( Structured Clinical Interview for Diagnoses of DSM-IV Axis II )

Transkript

1 PERSONLIGHETSVURDERING I HENHOLD TIL SCID-II ( Structured Clinical Interview for Diagnoses of DSM-IV Axis II ) Øyvind Urnes Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP Seksjon for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål sykehus

2 DSM - DIAGNOSTIC AND STATISTICAL MANUAL OF MENTAL DISORDERS

3 DSM s formål Klinisk: Guide for klinisk praksis. Eksplisitt definisjon av diagnosen, korte og konsise kriterier, klart språk. Forskning Utdannelse Til bruk på tvers av teori og kontekst Basert på omfattende empiri

4 DSM-systemets utvikling 1 Andre verdenskrig utløste usikkerhet i USA om hvordan en skulle forholde seg til krigsrelaterte mentale lidelser og forsvarsdepartementet ba om en klargjøring DSM-I i 1952 DSM-II i 1968

5 DSM-systemets utvikling 2 DSM-III i Eksplisitte diagnostiske kriterier, multiaksialt system, deskriptivt. Blanding av nødvendige og tilstrekkelige kriterier. DSM-III-R i Gjennomført konsekvent polytetiske kriteriesett, eks 5 av 9. DSM-IV i Omfattende gjennomgang av litteratur, dataanalyser og feltforsøk. Endring av noen kriterier. DSM-5 i mai Ingen akse-ii lenger. Konflikt om dimensjoner versus kategorier, ingen løsning: Seksjon III.

6 DSM-IV og ICD-10 All forskning foregår med DSM-IV, dvs mye empiri på kriterienivå og mht psykometri Definisjonene i DSM-IV er mer presise og har knyttet til seg semistrukturerte intervjuer som eks. SCID-II Får med schizotyp og narsissistisk PF I praksis: Oversett direkte fra DSM-IV til ICD-10, selv om kriteriene ikke er identiske

7 ICD 11 kommer i 2017 Leder for PF-gruppen: Peter Tyrer Kategoriene er tatt bort Generelle kriterier for PF: Forstyrrelse i kognisjon (selv og andre), emosjonell erfaring og utrykkesevne og interpersonlige problemer. Graderes etter alvorlighet: Ingen PF, personlighetsvansker, mild PF, moderat PF, alvorlig PF Dimensjonalt system med 4 eller 5 trekk-domener: Anankastisk, distansert, uhemmet, dissosial og negativ emosjonell

8 Hva er en personlighetsforstyrrelse etter DSM- IV? Et vedvarende mønster av indre opplevelse og adferd som avviker betydelig fra forventningene i individets kultur. Dette mønsteret manifesteres på minst 2 av de følgende områdene: 1. tenkning (måter å oppfatte og forstå seg selv, andre og hendelser på) 2. emosjoner og følelser (omfang, intensitet, labilitet og avstemthet av følelsesmessig respons) 3. interpersonlig fungering 4. impuls-kontroll

9 Hva er en personlighetsforstyrrelse etter DSM-IV? B. Det vedvarende mønstret er rigid og gjennomgripende i en rekke personlige og sosiale situasjoner. C. Det vedvarende mønsteret fører til klinisk betydningsfull lidelse eller nedsatt funksjon sosialt, yrkesmessig eller på andre viktige områder. D. Mønsteret er stabilt og har vedvart lenge og har begynt senest i ungdomstiden eller tidlig voksen alder. E. Mønsteret kan ikke forklares bedre av en annen psykisk lidelse. F. Mønsteret er ikke direkte forårsaket av fysiologiske effekter av et kjemisk stoff (f.eks. medikament-misbruk, medikasjon) eller en generell medisinsk tilstand (f.eks. hodeskade).

10 Personlighetsforstyrrelser er hyppigst i tidlig ungdomsalder* Avtar med 1 % per år fra 9?-27 års alder Utviklingsbasert reduksjon av impulsivitet, oppmerksomhetsbehov og avhengighet Narsissistiske, schizoide og unnvikende trekk avtok mest 21% av utvalget hadde en økning av PF symptomer *Children in the Community, CIC. Cohen et al 2005

11 Borderline PF, BPD hos unge mennesker (10-24 år)* Forekomsten (3% ved 20 års alder), reliabilitet og validitet av BPD er som hos voksne En subgruppe av ungdom med borderlinetrekk har vedvarende borderlinesymptomer Vurderes best dimensjonalt (mer eller mindre) Aggresjon, frykt for å bli forlatt, identitetsproblemer, suicidalitet, selvskading, impulsivitet *Miller AL et al Clinical Psychology Review Goodman M et al J Pers Dis, , Chanen og Sharp ISSPD, 2013

12 Personlighetspsykiatri.no

13 Forekomst av PF: 13,4% i Oslo (Torgersen et al Archives Gen Psychiat) PF diagnose Oslo % Ullevål % Schizotyp 0,6 4 Schizoid 1,7 1 Paranoid 2,4 9 Antisosial 0,7 4 Ustabil, (borderline) 0,7 38 Narsissistisk 0,8 3 Histrionisk 2,0 1 Engstelig/Unnvikende 5,0 38 Avhengig 1,5 16 Tvangspreget 2,0 6 NOS? 21 Avdeling for personlighetspsykiatri

14 Hva er en PF-kategori? Sykdom, prototyp eller normalvariasjon? Klassisk sykdomskategori (eks. tuberkulose) oppfattelse som er sterkt kritisert: Ikke klar etiologi, ikke tilstrekkelige og nødvendige kriterier, ikke homogen, ikke klart avgrenset, for mye komorbiditet Prototyp kategori implisitt siden DSM-III-R. Prototypen beskriver ingen sykdom som finnes der ute, men kriteriene har referanse til faktisk forekommende fenomener ( harmful dysfunctions ). Aktuelle personer kan ligne mer eller mindre på den helhetlige prototypen som man antar forekommer sjelden i virkeligheten. Vitenskapelig og klinisk spørsmål: Er prototypen valid og kvalitativt god? PF som ekstremvarianter av trekkvariasjon (eks. femfaktormodellen). Dimensjonalitet.

15 Er dette en stol?

16 Stol eller kjøretøy?

17 John Livesley 2012

18 John Livesley 2011

19 Personlighetsforstyrrelser i seksjon III, DSM-5

20 DSM-5: Generelle kriterier for PF Betydelige problemer med selv-(identitet eller selvets retning) og interpersonlig (empati eller nære relasjoner) fungering og Et eller fler patologiske personlighetstrekk-domener eller trekkfasetter Personlighetsproblemene er relativt stabile over tid og konsistent uavhengig av situasjoner Personlighetsproblemene blir ikke bedre forstått som normative for personens utviklingsnivå eller sosiokulturell tilhørighet Ikke forårsaket av et stoff (rusmidler eller medisiner) eller alvorlig hodetraume

21 DSM-5 det sunne selv Identitet: Opplevelse av en selv som unik klare grenser mellom selv og andre stabil selvfølelse og evne til realistisk å vurdere seg selv Evne til å regulere en stor variasjon av emosjonelle reaksjoner Selvets retning (self-direction): Evne til å forfølge sammenhengende og meningsfulle kortsiktige- og langsiktige mål Anvende konstruktive og prososiale indre standarder for adferd Evne til å reflektere over seg selv på en produktiv måte

22 DSM-5 god interpersonlig funksjon Empati Forstå og anerkjenne andres opplevelser og motiver Ha toleranse for forskjellige perspektiver Ha forståelse for virkningen av egen atferd på andre Nærhet Varighet og dybde av positive relasjoner Ønske og kapasitet for nærhet Gjensidighet (mutuality of regard) i relasjoner

23 Nivåer (0-4) av personlighetsfunksjon (identitet) 0: sunt selv og god mellommenneskelig fungering 1: Noe reduksjon av klarhet i selv-andre grenser ved sterk emosjonell aktivering eller stress. Av og til redusert selvfølelse med for mye selvkritikk og noe forvrengt selv-vurdering. Sterke emosjoner kan være stressende og føre til begrensinger i emosjonelle opplevelser

24 Nivåer (0-4) av personlighetsfunksjon (identitet) 2: For avhengig av andre for egen definisjon og avgrensning av identitet. Sårbar selvfølelse som i for stor grad blir kontrollert av ytre evaluering og behov for bekreftelse. Følelse av underlegenhet eller ufullstendighet. Kompensert i form av oppblåst eller deflatert selvfølelse. Emosjonsregulering er avhengig av ytre, positiv bekreftelse. Trusler mot selvfølelsen vekker sterke følelser som raseri eller skam.

25 Nivåer (0-4) av personlighetsfunksjon (identitet) 3: Svak autonomifølelse og egen kontroll. Opplevelse av mangel på identitet eller tomhet. Avgrensning mot andre er svak (overidentifikasjon med andre) eller rigid (overdreven uavhengighet fra andre) eller veksling mellom disse posisjonene. Den skjøre selvfølelsen blir lett påvirket av hendelser og selvbildet mangler sammenheng. Vurdering av en selv er unyansert, selvnedvurderende eller selv overvurderende eller en urealistisk kombinasjon av disse. Emosjonene skifter svært fort eller man har en følelse av en gjennomgripende desperasjon.

26 Nivåer (0-4) av personlighetsfunksjon (identitet) 4. Opplevelse av å ha et unikt selv eller egen autonomi er nærmest fraværende eller organiseres rundt ytre forfølgelse. Avgrensning mot andre er forvirrende eller manglende. Svakt eller forvrengt selvbilde blir lett truet av interaksjon med andre. Betydelige forvirring og forvrengning av vurdering av en selv. Emosjoner er ikke kongruente med kontekst eller indre opplevelse. Hat og aggresjon kan dominerere, skjønt disse emosjonene ikke erkjennes eller kan tillegges andre.

27 ..og et eller fler patologiske personlighetstrekk Et eller fler personlighetstrekkdomener eller spesifikke trekk (trait facets) innenfor domener, ved å ta i betraktning alle de følgende domenene: 1. Negativ emosjonalitet Negative Affectivity 2. Tilbaketrukkethet Detachment 3. Antagonisme Antagonism 4. Uhemmethet versus overkontrollert Disinhibition vs. Compulsivity 5. Psykotisisme Psychoticism

28 Negativ emosjonalitet: Hyppige og intense opplevelser av negative emosjoner Emosjonell labilitet Engstelighet Separasjonsangst Perseverasjon Underkastelse Fiendtlighet Hemmet emosjonalitet

29 Negativ emosjonalitet-1 Emosjonell labilitet: Unstable emotional experiences and frequent mood changes; emotions that are easily aroused, intense, and/or out of proportion to events and circumstances. Engstelighet: Intense feelings of nervousness, tenseness, or panic in reaction to diverse situations; worry about the negative effects of past unpleasant experiences and future negative possibilities; feeling fearful, apprehensive, or threatened by uncertainty; fears of falling apart, losing control, or embarrassment. Separasjonsangst: Fears of rejection by and/or separation from significant others, associated with fears of excessive dependency and complete loss of autonomy.

30 Negativ emosjonalitet-2 Perseverasjon: Persistence at tasks long after the behavior has ceased to be functional or effective; continuance of the same behavior despite repeated failures. Underkastelse: Adaptation of one s behavior to the interests and desires of others. Mistenksomhet: Expectations of -- and heightened sensitivity to -- signs of interpersonal ill-intent or harm; doubts about loyalty and fidelity of others; feelings of persecution.

31 Negativ emosjonalitet-3 Fiendtlighet: Persistent or frequent angry feelings; anger or irritability in response to minor slights and insults; mean, nasty, or vengeful behavior. Depressivitet: Frequent feelings of being down, miserable, and/or hopeless; difficulty recovering from such moods; pessimism about the future; pervasive shame; feelings of inferior self worth; thoughts of suicide and suicidal behavior.

32 Tilbaketrukkethet: Tilbaketrekning fra andre mennesker og fra sosiale interaksjoner Anhedoni Depressivitet Mistenksomhet Tilbaketrekning Unngåelse av intimitet

33 Tilbaketrukkethet-1 Anhedoni: Lack of enjoyment from, engagement in, or energy for life s experiences; deficits in the capacity to feel pleasure or take interest in things Depressivitet: Frequent feelings of being down, miserable, and/or hopeless; difficulty recovering from such moods; pessimism about the future; pervasive shame; feelings of inferior self worth; thoughts of suicide and suicidal behavior. Mistenksomhet: Expectations of -- and heightened sensitivity to -- signs of interpersonal ill-intent or harm; doubts about loyalty and fidelity of others; feelings of persecution.

34 Tilbaketrukkethet-2 Tilbaketrekning: Preference for being alone to being with others; reticence in social situations; avoidance of social contacts and activity; lack of initiation of social contact. Unngåelse av intimitet: Avoidance of close or romantic relationships, interpersonal attachments, and intimate sexual relationships. Hemmet emosjonalitet: Little reaction to emotionally arousing situations; constricted emotional experience and expression; indifference or coldness

35 Antagonisme: atferd som setter personen i konflikter med andre Manipulering Falskhet Grandiositet Oppmerksomhetssøkende Ufølsomhet

36 Antagonisme-1 Manipulering: Frequent use of subterfuge to influence or control others; use of seduction, charm, glibness, or ingratiation to achieve one s ends. Falskhet: Dishonesty and fraudulence; misrepresentation of self; embellishment or fabrication when relating events. Grandiositet: Feelings of entitlement, either overt or covert; self-centeredness; firmly holding to the belief that one is better than others; condescending toward others.

37 Antagonisme-2 Oppmerksomhetssøkende: Excessive attempts to attract and be the focus of the attention of others; admiration seeking. Ufølsomhet: Lack of concern for feelings or problems of others; lack of guilt or remorse about the negative or harmful effects of one s actions on others; aggression; sadism.

38 Uhemmethet betyr impulsiv atferd uten å tenke over potensielle negative konsekvenser. Kompulsivitet er det motsatte Uansvarlighet Impulsivitet Avledbarhet Risikoatferd (mangel på) Rigid perfeksjonisme

39 Uhemmet-1 Uansvarlighet: Disregard for and failure to honor financial and other obligations or commitments; lack of respect for and lack of follow through on agreements and promises. Impulsivitet: Acting on the spur of the moment in response to immediate stimuli; acting on a momentary basis without a plan or consideration of outcomes; difficulty establishing and following plans; a sense of urgency and self-harming behavior under emotional distress. Avledbarhet: Difficulty concentrating and focusing on tasks; attention is easily diverted by extraneous stimuli; difficulty maintaining goal-focused behavior.

40 Uhemmet-2 Risikoatferd: Engagement in dangerous, risky, and potentially self-damaging activities, unnecessarily and without regard to consequences; boredom proneness and thoughtless initiation of activities to counter boredom; lack of concern for one s limitations and denial of the reality of personal danger. (mangel på) Rigid perfeksjonisme: Rigid insistence on everything being flawless, perfect, without errors or faults, including one s own and others performance; sacrificing of timeliness to ensure correctness in every detail; believing that there is only one right way to do things; difficulty changing ideas and/or viewpoint; preoccupation with details, organization, and order.

41 Psykotisisme betyr uvanlige og bisarre opplevelser Uvanlige oppfatninger og erfaringer Eksentrisitet Kognitiv og perseptuell dysregulering

42 Psykotisisme Uvanlige oppfatninger og erfaringer: Thought content that is viewed by others as bizarre or idiosyncratic, unusual experiences of reality. Eksentrisk: Odd, unusual, or bizarre behavior or appearance; saying unusual or inappropriate things. Kognitiv og perseptuell dysregulering: Odd or unusual thought processes; vague, circumstantial, metaphorical, over-elaborate, or stereotyped thought or speech; odd experiences in various sensory modalities.

43 6 personlighetsforstyrrelser i seksjon III, DSM-5 1. Borderline 2. Antisosial 3. Unnvikende 4. Schizotyp 5. Narsissistisk 6. Tvangspreget Avdeling for personlighetspsykiatri

44 Ullevålgruppens artikkelserie om PFkategoriene med hovedvekt på kvaliteten av prototypene Schizotyp PF: Hummelen B, Pedersen G, Karterud S. Compr Psychiatry May;53(4): Paranoid PF: Falkum E, Pedersen G, Karterud S. Compr Psychiatry Nov-Dec;50(6): Antisosial PF: Hummelen et al. Under arbeid Borderline PF: Johansen et al. Acta Psych Scand, 2004 Narsissistisk PF: Karterud S, Øyen M & Pedersen G (2011). Compr Psychiatry, 52(5), Histrionisk PF: Bakkevig JF & Karterud S (2010). Compr Psychiatry, 51(5), Unnvikende PF: Hummelen B, Wilberg T, Pedersen G, Karterud S. Compr Psychiatry Sep-Oct;47 Avhengig PF: Gude et al. Compr Psych, 2006 Tvangspreget PF: Hummelen B, Wilberg T, Pedersen G, Karterud S. J Nerv Ment Dis Jun;196(6): NOS PF: Wilberg T, Hummelen B, Pedersen G, Karterud S. Compr Psychiatry Sep-Oct

45 Er alle kriteriene like gode? Hvordan avgjør vi det? Faktoranalyser ( ladning på faktoren) Reliabilitetsanalyser (eks effekt på Chronbach s alfa) Korrelasjon med diagnosen Spesifisitet, sensitivitet, prediktiv verdi, etc overall accuracy, diagnostic efficiency Innholdsanalyse ( face validity og grad av operasjonalisering) Samsvar med klinikeres oppfatning (Westen et al.)

46 Mangler og uklarheter ved DSM- IV akse-ii De generelle kriteriene for å ha en PF er dårlig definert Ingen definisjon av varighet utover mesteparten av voksent liv.. Pragmatisk: Være tilstede siste året (omstridt) Intet system (eks. tenkning, følelser, impulskontroll, interpersonlige relasjoner) i PF-kriteriene. RDoC? Validiteten av kategorier er tvilsom og noen svært tvilsom Schizoid Narsissistisk og histrionisk

47

48

49 Spørreskjema for PF?

50 SCID-II-Spørreskjema SCID-II personality questionnaire: Selvutfylling, 119 spørsmål, ja/nei Alle ja-spørsmål følges opp med vanlige SCID-II intervjuspørsmål. Intensjon om å være klinisk mer effektiv, tidsbesparende Har aldri slått gjennom?

51

52 IOWA: Spørreskjema for screening av PF. 11 spørsmål Følgende personlighetsforstyrrelser er representert: BPD, HST, PAR, AVPD, NAR Skåringer over over 4 gir sensitivitet 0.77 og spesifisitet 0.71

53 IOWA selvutfyllingsskjema Nedenfor finner du noen spørsmål om vanlige tanker og følelser folk kan ha. Hvis du har vært annerledes enn vanlig de siste ukene eller månedene, så tenkt tilbake på den tiden da du var ditt vanlige jeg når du svarer. 1. Noen mennesker opplever at humøret forandrer seg ofte som om de hver dag var på en følelsesmessig berg-og-dal-bane. For eksempel kan de svinge fra å føle seg sinte til deprimerte eller engstelige mange ganger om dagen. Passer dette på deg? 2. Noen folk foretrekker å være i sentrum for oppmerksomheten, mens andre liker å holde seg i bakgrunnen. Hvordan vil du beskrive deg selv, plager det deg hvis noen andre er i sentrum? 3. Insisterer du ofte på å få det som du vil ha det med en gang, selv om det å vente litt ville gi deg noe som var mye bedre? 4. Synes du at folk flest utnytter deg, hvis du lar dem få vite for mye om deg? 5. Føler du deg vanligvis nervøs eller engstelig sammen med andre? 6. Unngår du å bli kjent med folk fordi du er redd for at de ikke vil like deg? 7. Endrer du stadig måten å presentere deg på fordi du ikke vet hvem du virkelig er? 8. Blir du sint eller irritert over at andre ikke anerkjenner dine spesielle talenter og prestasjoner så mye som de burde? 9. Mistenker du ofte folk du kjenner for å ville narre deg eller utnytte deg? 10. Har du en tendens til å bære nag eller straffe folk med taushet hvis de har krenket deg? 11. Blir du irritert når venner eller familie klager over sine problemer?

54

55

56 Validitet av SCID-II DSM-IV systemet har sine egne validitetsproblemer som det er viktig å være klar over Validiteten av SCID-II er strengt tatt validitet ifht DSM-IV Dvs: I hvilken grad fremmer spørsmålene i SCID-II gode nok svar til å kunne avgjøre om kriteriet stemmer eller ikke stemmer? Og: influerer spørsmålenes rekkefølge på svarene og tolkningen?

57 Validitet av SCID-II forts De fleste spørsmålene fungerer godt Problematiske: Føler du deg ofte tom innvendig? Fortell meg om dette : Begrepet tom er ikke nærmere definert, vanskelig å ta stilling til, sml har du prøvd å skade deg selv? Får du det vondt når andre mennesker gjør det bra? Omskriving av misunnelse. Tenker du mye på den makt eller anerkjennelse som en dag vil bli deg til del? Stiv og kunstig uttrykksform

58 Andre semistrukturerte intervjuer for DSM-IV akse-ii DIPD-IV ( Diagnostic Interview for DSM-IV Personality Disorders ), Zanarini et al., 1996 IPDE ( The International Personality Disorders Examination ), Loranger, 1999 PDI-IV ( The Personality Disorder Interview-IV ), Widiger et al., 1995 SIDP-IV ( The Structured Interview for DSM-IV Personality Disorders ), Pfohl et al., 1997

59 Reliabilitet av semistrukturerte intervjuer for DSM-IV akse-ii Undersøkt mht interrater reliabilitet og testretest reliabilitet Konklusjon: Alle nevnte intervjuer har adekvat reliabilitet og ingen utmerker seg i forhold til noen andre (McDermut & Zimmerman, 2005)

60 SCID-II sml med andre intervju Andre typer spørsmål for å belyse kriteriene Flere spørsmål (eks. IPDE med 537 spørsmål) Annen organisering, eks. tematisk (SIDP-IV) for å unngå haloeffekt Hvorfor SCID-II Offisielt APA-intervju med tilhørende læringspakker Klinisk overkommelig Kriterier som følger kategorier letter innlæring

61 95

62 Tolkning av SCID-profil Først totalt antall kriterier (NOS ca 10, en spesifikk PF ca 15, to ca 20, tre ca 25) Deretter antall kriterier for diagnostisk kategori(er) Dess flere kriterier, dess lavere livskvalitet og sosial funksjon (lineært) Sammensetning av kriteriene: Eks hvor mange cluster A? Hvor mye antisosialitet eller narsissisme? Hovedsakelig eksternaliserende kriterier eller internaliserende?

63 Forholdet mellom alvorlighetsgrad (livskvalitet og psykososial funksjon) og antall uhensiktsmessige personlighetstrekk, eks. intense og ustabile relasjoner (Torgersen et al 2002) Alvorlighetsgrad Antall PF kriterier

64 SCID-II intervjuteknikk Fremgangsmåten er kontekstavhengig (eks. forskning vs klinikk) Klinisk anbefales varianter av LEAD-prinsippet ( Longitudinal Expert All Data ) Først generell vurdering (spesielt mht evne til arbeid og nære relasjoner) basert på all info hypotese: PF ja/nei, evt av type X Info til pasienten: Sammenlign med antatt gjennomsnittsmenneske. Gjentas flere ganger. Sml selvrapportering som fører til overrapportering Konfronter med annen kunnskap. Spesielt mht skambelagte tema, eks kriminalitet og vold

65 SCID-II intervjuteknikk Langt intervju. Vær pragmatisk. Ikke heft deg ved betydningsløse detaljer. Sett av to timer, men heller ikke mer. Helst i en seanse. Bruk klinisk skjønn ifht hva som er vesentlig versus uvesentlig. Husk at det er kriteriene man skal ta standpunkt til, ikke hjelpespørsmålene som er mer eller mindre gode Det er lov å gå tilbake i intervjuet og spørre på nytt Det er lov å revidere protokollen senere (LEADprinsippet) Mrk at den intervjuende diskurs er annerledes enn en terapeutisk diskurs som ofte er mer omsorgsfull.

66 SCID-II intervjuteknikk Intervjuer skal ta standpunkt til 1.Stemmer ikke for personen/er feil 2. Stemmer delvis/men er usikkert 3. Stemmer godt/er sant Legg vekt på umiddelbar respons: Nei! Eller: Ja, akkurat sånn er jeg/det er helt typisk for meg. Ved ja: Belegg med et eller flere eksempler. Intervjuer tar standpunkt til hvor relevante eksemplene er Gjenta flere ganger: Er du mye mer slik enn folk flest? Og: Har det/du vært slik mesteparten av ditt voksne liv? Og evt: Er det fortsatt slik (det siste året)?

67 Rus og PF 70% av pas ved ruspoliklinikker har PF? Gjensidig negativ effekt på hverandre PF, ikke symptomlidelser predikerer forløp av ruslidelser (NESARC-studien) Spesielt antisosial, borderline og schizotyp PF Tospors tilnærming ved behandling Kartlegging av PF hos rusavhengige er mulig* *S Karterud og N Arefjord. Personlighetsvurdering av rusavhengige pasienter. Tidsskr N Psykologfor 2009;46:367-71

68 Spesielle problemer ved diagnostikk hos rusavhengige Pasienter bør være ute av abstinens (påvirker kognitiv funksjon og selvrefleksjon) Fullt mulig å gjøre kompetent SCID-vurdering på personer som går på substitusjonsbehandling (LAR-pasienter). Obs riktig dosert? Obs sidemisbruk? Hva med kronisk misbruk/avhengighet siden tidlig ungdom? Dvs ingen rusfrie perioder? Personlighet slår gjennom likevel, men mulig mindre differensiert. Obs primær eller sekundær antisosialitet? Vurder ungdomskriteriene og antisosialitet utenom rus-sammenheng. Vurder nødvendig kriminalitet. Anger for dette? Vurder grad av psykopati.

69 Spesielle problemer hos andre pasientkategorier Deprimerte pasienter: Ikke SCID-II intervju i alvorlig depressiv fase. Dømmekraften er for påvirket. Bipolare pasienter: Heller ikke i manisk/hypoman fase. Psykotiske pasienter: For krevende og ureliabelt? Her: k0mparentopplysninger og mer antydninger enn sikre konklusjoner.