Spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser. Høna eller egget?
|
|
- Inger-Lise Amundsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser. Høna eller egget? Kropp og selvfølelse 26. April 07 Overlege Øyvind Rø PhD Modum Bad
2 Hva er personlighet: Allerede i 1937 beskrev Allport, G. W. over 50 ulike definisjoner av personlighet Personligheten er vår typiske måte å tenke, føle og handle på i ulike situasjoner over en lengre tidsperiode.
3 Personlighetsmodeller: Innen normalpsykologien prøvd å identifisere noen få dimensjoner som kan forklare personlighetsvariasjon Statistiske modeller, faktoranalyser
4 Hierarkisk organisering av personligheten Dimensjoner Trekk Trekk Trekk
5 Ulike modeller: Trefaktor-modell (Eysenck & Eysenck 1985) Fem-faktormodell ( Big Five ) (Costa & McCrae 1988) Circumplex modell (Leary 1957) Cloningers psykobiologiske modell
6 Tre faktor modell (Eysenck & Eysenck 1985) Fem faktor modell (Costa & McCrae 1988) I II III IV V Nevrotisisme (nervøsitet) Ekstroversjon (utadvendthet) Psykotisme Nevrotisisme Ekstroversjon Samvittighetsfull Sympatisk Åpenhet for opplevelser Dimensjonene og begrepene er forskjellig i de ulike modellene og kan ikke sammenlignes
7 Arv eller miljø? Omtrent 50% av en persons personlighetstrekk kan forklares ut fra arv. (Bouchard & Loehlin, 2001)
8 Er personligheten stabil? Avhengig av hvilke sider ved personlighet som undersøkes Personligheten vanligvis relativt stabil fra 20 årene Patologiske personlighetstrekk kan endres over tid
9 Stabilitet ved personlighetstester: Personlighetstester gjentatt hos samme person ved ulike tidspunkter: (Fraley & Roberts 2004, Roberts & Delvecchio, 2000) øker med alder 0,41 barndommen 0,55 i 30 års alderen 0,70 mellom år
10 Personlighetsforstyrrelser beskrives ut fra ulike teorier : Intrapsykiske/psykodynamiske teorier Interpersonlige teorier Kognitive teorier Nevrobiologiske teorier
11 Personlighetsforstyrrelser: Vedvarende mønster av indre opplevelser og atferd som representerer markerte avvik fra det som forventes i personens kultur. Manglende fleksibilitet og mønstret opptrer i et bredt spekter av personlige og sosiale sammenhenger. Mønstret fører til klinisk betydningsfulle ubehag eller funksjonssvikt. Debuten kan spores tilbake til ungdomsårene eller tidlig voksen alder
12 Kategorielle diagnosesystemer International Classification of Diseases (ICD) ICD-10 er nåværende utgave Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM) DSM-IV er nåværende utgave
13 DSM-III 1980 Akse inndeling Egen akse for personlighetsforstyrrelser This separation ensures that consideration is given to the possible presence of disorders that are frequently overlooked when attention is directed to the usually more florid Axis I disorders p. 23 Definert antall kriterier som må oppfylles for en diagnose Personlighetsforstyrrelsene inndelt i tre Cluster: A,B og C
14 DSM-I (1952) til DSM-IV(1994) 21 ulike personlighetsforstyrrelser vært foreslått i denne tidsperioden 4 personlighetsforstyrrelser har vært relativt uendret (paranoid, schizoid, antisosial og tvangspreget) DSM-III-R (1987) til DSM-IV (1994) Kun 10 av 93 kriterier er helt identiske
15 Påfallende ustabilitet i de diagnostiske kriteriene på personlighetsforstyrrelser. I kontrast til enighet om at personlighetsforstyrrelser i seg selv er stabile over tid.
16 De ulike personlighetsforstyrrelsene i DSM-IV Cluster A: de eksentriske Paraniod, schizoid, schizotyp Cluster B: de dramatiske Antisosial, borderline, histrionisk, narsissistisk Cluster C: de engstelige Unnvikende, tvangsmessig, avhengig
17 Hvordan diagnostisere? Klinisk vurdering Selvrapporteringsskjema Strukturerte intervjuer SCID-II intervju
18 Forekomst av personlighetsforstyrrelser (Torgersen et al., 2001) 13 % i den voksne norske befolkningen Ingen kjønnsforskjeller Høyere forekomst i byene og blant lavere sosiale lag
19 Problemer med personlighetsforstyrrelses diagnosene: Mange har både en symptomlidelse og personlighetsforstyrrelse Mange har flere personlighetsforstyrrelsesdiagnoser Dimensjonelle versus kategorielle mål
20 Samsykelighet: Hvis en person har en personlighetsforstyrrelse, 66% - 97% har også en symptomlidelse (Dahl, 1987, Alnæs & Torgersen, 1988) Hvis en person har en symptomlidelse, 13% - 81% har også en personlighetsforstyrrelse (Faberga et al. 1990, Alnæs & Torgersen, 1988)
21 Hvor mange har flere personlighetsforstyrrelser? Ca ¾ av borderlinepas. hadde også andre personlighetsforstyrrelser (Zanarini et al. 1998) Over 50% med personlighetsforstyrrelse hadde flere enn en personlighetsforstyrrelse (Rø et al., 2005)
22 Stabilitet av personlighetsforstyrrelser: Etterundersøkelser viser stor variasjon (25-78 %) i andel personer som fortsatt har personlighetsforstyrrelser (McDavid & Pilkonis, 1996)
23 Spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser Metodeproblemer: Hva er det som måles? Symptomer eller personlighet ( State trait ) Ved spiseforstyrrelser: Underernæring Depresjon Bulimisk adferd
24 Spiseforstyrrelser og personlighet: Debut av spiseforstyrrelsen i tenårene Tenårene viktig for utvikling av personlighet : Identitet Mellommenneskelige og sosiale relasjoner Seksualitet Alvorlige spiseforstyrrelser kan påvirke den normale personlighetsutviklingen i tenårene
25 Forekomst (%) av personlighetsforstyrrelser (PF) ved spiseforstyrrelser Rosenvinge et al. (2000) Metaanalyse 28 studier Anoreksi 50 (22-87) Bulimi 59 (21-84) Polikliniske pasienter 49 (27-84) Pasienter i sykehus 75 (38-93)
26 Forekomst og forløp av PF hos voksne pasienter innlagt Modum Bad for behandling av spiseforstyrrelser Rø et al. (2005) Alder år 29,7 (19-49) Debutalder år 16,0 (8-31) Varighet psyk. behandling år 2,9 (0-10) Tidligere innlagt i sykehus 57% AN n=12 16% BN n=40 54% EDNOS n=22 30%
27 Forekomst av PF hos voksne pasienter med langvarige spiseforstyrrelser Alle pasienter n=74 77 % Anoreksi n=12 75 % Bulimi n=40 75 % Ednos n=22 82 %
28 Cluster A Cluster B -Paranoid -Schizotypal -Schizoid -Histrionisk -Narsissistisk -Borderline 23 % 20 % 0 % 4 % 27 % 5 % 0 % 23 % Cluster C -Unnvikende -Avhengig -Tvangsmessig 66 % 51 % 10 % 24 %
29 Hovedfunn spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser (PF): Lik frekvens av PF hos pasienter med anoreksi og bulimi Unnvikende PF hyppigst forekommende dernest borderline og tvangsmessig PF Borderline PF hyppigere hos pasienter med bulimi Tvangsmessig PF hyppigere hos pasienter med anoreksi
30 Forekomst av over tid av personlighetsforstyrrelser: Inn Ett år To år Fem år Ingen PF 22 % 41 % 42 % 57 % En PF 38 % 26 % 45 % 29 % To eller flere PF 40 % 33 % 13 % 15 %
31 Reduksjon på 53% av antall personlighetsforstyrrelser over to år: Start 101 Ett år 75 To år 54 inkludert 10 med nye pf.
32 Inn Ett år To år Cluster A Paraniod 20% 15% 3% Schizotypal 0 1% 0 Schizoid 4% 3% 0 Cluster B Histrionisk 5% 0 0 Narsissistisk Borderline 22% 15% 17% Cluster C Unnvikende 51% 44% 42% Avhengig 10% 8% 3% Tvangsmessig 16% 16% 9%
33 SCID-II 3, på topp ved start! 1. Engster du deg ofte for å bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner? (unnvikende) 2. Føler du deg ofte tom innvendig? (borderline) 3. Tror du at du er mindre god, dyktig eller likendes enn folk flest? (unnvikende)
34 SCID-II, 3 på topp ved 2 år! 1. Engster du deg ofte for å bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner? (unnvikende) 2. Tror du at du er mindre god, dyktig eller likendes enn folk flest? (unnvikende) 3. Har du ofte gjort ting impulsivt? (borderline)
35 Effektstørrelser for endring av Pf over to år AN N=12 BN N=40 EDNOS N=22 Mean 1,15 0,84 0,73 Paranoid 1,36 0,50 0,57 Borderline 0,55 0,45 0,65 Unnvikende 0,49 0,29 0,31 Tvangspreget 1,05 0,61 0,44
36 Stabilitet av personlighetsforstyrrelser ved to års etterundersøkelse: Borderline PF. 71% Unnvikende PF. 68% Tvangspreget PF. 22% Paranoid PF. 13% Spiseforstyrrelser 74%
37 Endring av personlighetsmål og symptommål over to år Effekt størrelse Pers. index SCID-II 0,83 EDE 0,91 EDI 1,00 Sym. index EDI 0,85 Pers. index EDI 0,94 GSI 0,84 ES > 0.8 stor, moderat, liten
38 Structural Eqaution Modelling SEM Simultaneous panel models Personlighet T1 Personlighet T2 Symptomer T1 Symptomer T2 Personlighet = pers. index SCID-II, pers. index EDI Symptomer = EDE, symp. index EDI, GSI
39 Resultater: *p<0.05, **p<0.01, ***p<0.001 EDE - Pers. index SCID Pers. index SCID - EDE Start - ett år Start - to år ** Sym. EDI - Pers. index SCID Pers. index SCID - Sym. EDI ** ** GSI - Pers. index SCID Pers. index SCID - GSI *** ***
40 Hovedfunn: Betydelig reduksjon av forekomst av PF over tid Samtidig reduksjon av symptommål og personlighetsmål Symptomendringen kom før personlighetsendringen Personlighetspatologi delvis en komplikasjon til spiseforstyrrelsen
41 Stability and change in personality pathology: Revelations of three longitudinal studies Lee (2005) DSM diagnosed personality disorders is not as DSM diagnosed personality disorders is not as stable as the charteristic trait that underlie personality pathology. DSM PD are hybrids of more acute Axis I-like symptoms that resolve more quickly and longer lasting affective, cognitive and behavioral personality dysfunctons.
42 Påvirker PF forløpet av SF? Noen studier viser negativ påvirkning av behandlingsforløp: Anoreksi Tvangsmessig pf., engstelig pf., borderline pf. Bulimi En eller flere pf, borderline pf. BED, tvangsspisingslidelse En eller flere pf, borderline pf
43 Grilo (2003): PF henger sterkere sammen med langtidsforløpet av generelle psykiatriske symptomer enn forløpet av symptomer på SF
44 Forløpsstudien Modum Bad: Hvordan påvirket personlighetsforstyrrelser forløpet? 16 Symptomnivå Uten PF Med PF 0 Innleggelse Utskrivelse 1 år 2 år PF-nivå sterkere korrelert med generelle psykiatriske symptomer enn SF-symptomer
45 Modeller for sammenhengen mellom personlighet/personlighetsforstyrrelser (PF) og spiseforstyrrelser (SF) Sårbarhetsmodellen: PF SF Komplikasjonsmodellen: SF PF Interaksjonsmodellen: SF PF Felles årsak modellen: X PF SF
46 Sårbarhetsmodellen: Perfeksjonisme AN (Stice, 2002) En nedsatt evne til å oppnå glede over prestasjoner fordi utføringen ikke var god nok Lav selvfølese (Button et al., 1996) Knyttes til kroppsopplevelse Negative affekter (Stice et al. 2000) Impulsivitet (Stice, 2002)
47 Komplikasjonsmodellen: Under- eller feilernæring medfører bl.a. depresjon og tvangsmessig tenkning (Keys et al. 1950) Bulimisymptomer fremmer en negativ selvopplevelse og kan øke impulsatferd (Vitousek & Manke, 1994) Symptomreduksjon inntrer før personlighetsreduksjon (Rø et al. 2005)
48 Interaksjonsmodellen Høyere nivå av PF og personlighetsproblemer i sykdomsfase (Garner et al. 1990)
49 Felles årsak modellen Genetikk (Bulik et al. 2000) Traumatiske hendelser før debut av SF (Welch et al. 1997)
50 Behandlingsstrategi ved SF og PF: SF-symptomer forsterker PD Fokuser på reduksjon av SF symptomer PD influerer på relasjoner også terapirelasjonen Fokuser på hvordan personlighets patologien påvirker terapeutalliansen og hindrer endringsprosessen Personlighetstrekk påvirker den generelle tilpassingen Hjelp pasienten å endre/håndtere personlighetstrekk
51 Symptomer PF Relasjon Personlighetsstruktur Tidligere erfaringer
52 Oppsummering Flere ulike modeller for å forstå forholdet mellom symptomlidelser, personlighet og personlighetsforstyrrelser For den enkelte pasient kan ulike kombinasjoner av disse modellene medvirke til de psykiske vanskene
53 Oppsummering: Enkelte personlighetstrekk gjør en mer sårbar for å utvikle spiseforstyrrelser Personer med spiseforstyrrelser har økt forekomst av patologiske personlighetstrekk Patologiske personlighetstrekk er delvis en komplikasjon til spiseforstyrrelsen
Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5
Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Psykiatriveka 2017 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskergruppe personlighetspsykiatri
DetaljerDimensjonale diagnoser. Endelig!
Dimensjonale diagnoser. Endelig! ISPS Norges fagkonferanse Hamar 2018 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskningsruppe personlighetspsykiatri Klinikk
DetaljerPersonlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
DetaljerDiagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS
Diagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS Ferskvare? Den tidsmessig «holdbarheten» av PF-diagnosene 1. PF diagnoser som begrep Våre begreper og
DetaljerPersonlighetsforstyrrelser hos eldre
Personlighetsforstyrrelser hos eldre PsykIT 04.06.2013 Ved: Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Enhet for affektive lidelser Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus 1 Innhold Spesifikke personlighetsforstyrrelser
Detaljer30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering
Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Psykiatrisk samsykelighet Høna eller egget? Sett fra egget side er høna bare et mellomstadium mellom to egg. Samsykelighet Diagnostisk utfordring må evt
DetaljerHva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring?
Når pasienten ikke blir bedre hva da? Øyvind Rø Forskningsleder / Professor Regional Seksjon Spiseforstyrrelser / Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Hva er bedring?
DetaljerPersonlighetsforstyrrelser
Personlighetsforstyrrelser Dersom du, eller noen du er nær, sliter med depresjon, angst, rus, spiseforstyrrelser eller selvskading, kan disse symptomene ha sitt opphav i en uoppdaget personlighetsforstyrrelse.
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerDiagnosesystemet DSM og ICD 10 for PF Intervjuteknikk for SCID 2
Diagnosesystemet DSM og ICD 10 for PF Intervjuteknikk for SCID 2 DSM 4 SCID 2 er et intervju som er en operasjonalisering av DSM 4-diagnosene for PF. SCID 2 er laget av APA og oversatt av en gruppe norske
DetaljerNarsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse
Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, Sigmund Karterud, Theresa Wilberg Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Avdeling for personlighetspsykiatri, Oslo
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerTverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting
Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting v/psykologspesialist Nils E. Haugen PASIENT DEG PASIENT DEG ROLLE SITUASJON PASIENT DEG ROLLE SITUASJON Hva menes med vanskelig
DetaljerKlinikken: -127 sengeplasser. Angstavdelingen Traumeavdelingen Korttidsavdelingen Vitaavdelingen Spiseavdelingen
Behandling og behandlingsresultater ved spiseforstyrrelser. Erfaringer fra Modum Bad. Klinikken: -127 sengeplasser Familieavdelingen Angstavdelingen Traumeavdelingen Korttidsavdelingen Vitaavdelingen Spiseavdelingen
DetaljerDSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.
Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.
DetaljerDiagnoser hjelp eller hinder i psykisk helsevern
Diagnoser hjelp eller hinder i psykisk helsevern Schizofrenidagene 2015 Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Institutt for mentalisering Vi trenger diagnostiske kategorier
DetaljerSpiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling
Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling Øyvind Rø, PhD Forskningsleder Oslo Universitetssykehus Stavanger 2. oktober -13 Kan man forstå spiseforstyrrelser? Spiseforstyrrelser har en funksjon!
DetaljerHilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, Personlighetsforstyrrelser hos eldre
Personlighetsforstyrrelser hos eldre Innhold: Hva er personlighet? Litt om psykologiske prosesser Hva er personlighetsforstyrrelser? Forekomst? Årsaker? Ulike typer Hvordan er det å ha en personlighetsforstyrrelse?
DetaljerForekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes
Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional
DetaljerSpiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018
Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II Regional Seksjon Spiseforstyrrelser/ Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Kosthold for kropp og sjel Matens
DetaljerMindfulness og tenåringer -triks for å få dem med
Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Hva er mindfulness? Mindfulness skills: emphasizing
DetaljerAutismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser
Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser Nasjonal autismekonferanse, Tønsberg 02.06.16 psykologspesialist Arvid N. Kildahl Bakgrunn Klinikk
DetaljerEldre med personlighetsforstyrrelse - hva vet vi om denne pasientgruppen? Ved Carmen Janvin, psykologspesialist, PhD, SESAM
Eldre med personlighetsforstyrrelse - hva vet vi om denne pasientgruppen? Ved Carmen Janvin, psykologspesialist, PhD, SESAM OVERSIKT Personlighetsforstyrrelser (PF) definisjon, typologi og forekomst PF
DetaljerAVHENGIG PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE
AVHENGIG PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE Øyvind Urnes NAPP Avhengig personlighetsforstyrrelse 1 Avhengig PF i DSM-IV Hovedkarakteristikken i DSM-IV er et gjennomgående og overdrevent behov for å bli tatt vare
DetaljerHvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?
Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? -en oversikt over de ulike verktøyene brukt ved Haugaland A-senter Outcome Rating Scale (ORS) Gi ved starten av hver time
DetaljerForekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes
Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional
DetaljerPsykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016
Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet
DetaljerPasientforløp personlighetsforstyrrelser
Pasientforløp personlighetsforstyrrelser http://www.oslo-universitetssykehus.no/fagfolk_/samhandling_/pasientforlop_/personlighetsforstyrrelser _ Øyvind Urnes, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for
DetaljerDAGENS TIMEPLAN : Etiologi og komorbiditet Graviditet og mødre
DAGENS TIMEPLAN 12.45 14.15: Etiologi og komorbiditet Graviditet og mødre 14.30 16.00: Den langvarig alvorlig syke. TPH når er det indikasjon for tvang. Filmsnutt: Emma wants to live. Kasuistikk/veiledning
DetaljerUtredning av personlighetsforstyrrelser
Utredning av personlighetsforstyrrelser Lilian Stokkeland, overlege, Gruppepoliklinikken Stavanger DPS 24.03.15 1 Generelle diagnostiske kriterier for personlighetsforstyrrelse etter ICD-10 I Karakteristiske
DetaljerPersonlighetsforstyrrelse i et livsløpsperspektiv. Theresa Wilberg Professor, overlege, UiO og Avd FoU, Oslo universitetssykehus
Personlighetsforstyrrelse i et livsløpsperspektiv Theresa Wilberg Professor, overlege, UiO og Avd FoU, Oslo universitetssykehus Voksne Diagnostisk stabilitet De eldre Ungdom Endring Arv og miljø Oppsummering
DetaljerPersonlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud
Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud - med vekt på Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (BPD) Vegard Krabberød Larssen, psykologspesialist Hvorfor fokus på personlighetsforstyrrelser?
Detaljer3. Uvanlige sanseopplevelser som inkluderer kroppslige sansebedrag (utelukke rus)
Et gjennomgående mønster av sosiale og mellommenneskelige mangler, kjennetegnet ved sterkt ubehag ved, og redusert evne til nære forhold. Dessuten forekommer tankemessige (kognitive) og sansemessige (perseptuelle)
DetaljerUtredning av personer med ROP-lidelser. Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst
Utredning av personer med ROP-lidelser Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst Utredning Utredning er å belyse, synliggjøre og avklare ressurser og problemer på en systematisk
DetaljerForløp Pasienters erfaring. Sigrid Bjørnelv, overlege RKSF
Forløp Pasienters erfaring } Bruk av tvang ved spiseforstyrrelser har vært og er fortsatt kontroversielt } Få behandlingsstudier } Nødvendig for å unngå fatale utfall ved AN } Lite fokus på pasienterfaringer
DetaljerDepresjonsmestringsgruppe
Depresjonsmestringsgruppe Gruppeledere: psykolog Trude Økland og spesialergoterapeut Inger Espelund Målgruppe: Personer med moderat depresjon. Eksklusjonkriterier: fersk sorg, aktiv suicidal, alvorlig
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
DetaljerUtfordringer for allmennpraktikeren
Utfordringer for allmennpraktikeren Kompetanseheving og kunnskapsutvikling innenfor feltet spiseforstyrrelser Å ha en spiseforstyrrelse Pasientene er våre viktigste læremestre Mye er likt Mye er ulikt
DetaljerSide 1 av 34 MED4500-1_H17_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H17_ORD
Side 1 av 34 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-1_H17_ORD Side 2 av 34 Oppgave: MED4500-1_PSYKIATRI1_H17_ORD Del 1: Kvinne 24 år blir brakt til legevakten kl 02.00 om natten av politiet. Hun er kliss
DetaljerUTREDNING MED SCID 2
UTREDNING MED SCID 2 Beskrivelsen har røtter tilbake til første halvdel av 1900-tallet, blant annet i Kretchmers (1925) trekkene ekstrem skyhet og forsøk på å unngå ytre stimulering som en av polaritetene
Detaljerdiagnostikk og behandlingdiagnostikkogbeha
diagnostikk og behandlingdiagnostikkogbeha Modeller for forståelse av personlighetspatologi Personlighetsforstyrrelser er vanlige lidelser og representerer en behandlingsmessig utfordring. Utviklingen
DetaljerOpplevelser av akuttinnleggelser ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse
Opplevelser av akuttinnleggelser ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP og Andrea Holst, medlem av Ekspertrådet
DetaljerNavn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?
Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel
DetaljerPsykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold
Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................
DetaljerThe International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study
The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study Samarbeid med: ICASA (Nederland, Frankrike, Sveits, Spania, Ungarn, Norge, Sverige, Belgia, Australia og USA) Norsk bidrag finansiert
Detaljerv. Ruth-Kari Ramleth, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, overlege OUS og stipendiat NSSF,
Depressive symptomer hos selvskadende ungdommer med og uten ustabil personlighetsforstyrrelse (EUPF) - En studie av selv-rapportert og kliniker-vurdert depresjon før og etter behandling v. Ruth-Kari Ramleth,
DetaljerSubklinisk aktivitet og AD/HD
Subklinisk aktivitet og AD/HD Fagkonferanse NEF, Oslo 10.11.10 Ebba Wannag overlege 1 AD/HD DSM -IV: Attention Deficit Hyperactivity Disorder ICD-10: Hyperkinetisk forstyrrelse 2 Kjernesymptomer - AD/HD
DetaljerØyvind Rø, PhD. Forskningsleder, overlege. Regional Avdeling for Spiseforstyrrelser. Oslo Universitetssykehus
Hvordan kan man som avtalespesialist arbeide med spiseforstyrrelser -hvordan fange opp og behandle og når bør pasienten henvises videre til lokalt helseforetak Øyvind Rø, PhD Forskningsleder, overlege
DetaljerPersonlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet
Personlighetforstyrrelse Kronisk suicidalitet Psykisk helse i fengsel (Cramer, 2014) Et landsdekkende og representativt utvalg av innsatte i fengsler ble undersøkt i perioden 2011 2013. Personer i varetekt,
DetaljerDiagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken
Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har
DetaljerForståelse av unnvikende PF i lys av nyere forskningsfunn
Forståelse av unnvikende PF i lys av nyere forskningsfunn Parallellsymposium 14.3. kl.14-17 Psykiatriveka 2013, Oslo Ingeborg Eikenæs, overlege/forsker Nordre Vestfold DPS, Tønsberg Klinikk psykisk helse
DetaljerNivå av personlighetsfungering i Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser: vurdering ved SCID-AMPD modul 1
Nivå av personlighetsfungering i Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser: vurdering ved SCID-AMPD modul 1 Marianne Arnesen og Karoline Koritzinsky Hovedoppgave ved Psykologisk Institutt
DetaljerSpiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL
Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen
DetaljerOm delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy
Om delirium og assosiasjoner med kognitiv svikt, og 4AT som kartleggingsverktøy Psykiater, PhD Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SI Forsker Aldring og helse Gjesteforsker
DetaljerRuslidelser og personlighetsvansker, utredning og behandling
Psykologspesialist Nina Arefjord KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene Ruslidelser og personlighetsvansker, utredning og behandling KoRus Bergen arbeider på oppdrag fra 1 Personlighetslidelser Utviklingspsykologi
DetaljerFASTLEGENS OPPGAVE. Nasjonal Faglig retningslinje
FASTLEGENS OPPGAVE Nasjonal Faglig retningslinje FOREBYGGING Kan spiseforstyrrelser forebygges? Primærprofylakse? Sekundærprofylakse Tidlig oppdagelse og intervensjon ved mistanke om spiseproblem Barn/unge
DetaljerFrykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?
Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? «Etter kreft» - konferansen 9. mai 2019, Gardemoen Seksjonsleder / psykiater Tone Skaali Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS
DetaljerMedforfattere på forskningsartikler. Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning
Spiseforstyrrelser Kroppsbilde og trening Klinisk erfaring og forskning Fysioterapikongressen 2018 Marit Danielsen, PhD. Spesialist i psykomotorisk fysioterapi / forsker Regionalt kompetansesenter for
DetaljerIntensiv DYNAMISK Korttidsterapeutisk døgnbehandling for behandlingsresistente Tilstander
Intensiv DYNAMISK Korttidsterapeutisk døgnbehandling for behandlingsresistente Tilstander Ole André Solbakken Førsteamanuensis, Universitetet i Oslo, Norge & Spesialist i klinisk psykologi/prosjektleder,
DetaljerUtviklingshemming og psykisk helse
Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &
DetaljerSCID-II. Protokoll. Strukturert Klinisk Intervju for Personlighetsforstyrrelser - DSM-IV. Dato for intervju:
SCID-II Protokoll Strukturert Klinisk Intervju for Personlighetsforstyrrelser - DSM-IV Pasient: Intervjuer: Dato for intervju: / - Norsk oversettelse (Mai 1995): Svein Friis, Odd E. Havik, Jon Monsen,
DetaljerJæren Distriktspsykiatriske Senter. Diagnoser til nytte eller ulempe? M Stig Heskestad
Diagnoser til nytte eller ulempe? M44 01.02.2018 Stig Heskestad Semantikk diagnosis = dia-gnosis = gjennom kunnskap Diagnoseteori For å skape orden og oversikt For å sette navn på og dermed kontroll over
DetaljerEr det ett fett? - Psykologiske perspektiv knyttet til overvektskirurgi
Er det ett fett? - Psykologiske perspektiv knyttet til overvektskirurgi Rica Rock City Hotell Namsos 180914 Eivind Olav Kj Evensen, Psykologspesialist Overvekt/fedme - perspektiv - Mange perspektiv (blant
DetaljerBehandling av bulimia nervosa resultater fra Modum Bads Nervesanatorium
Behandling av bulimia nervosa resultater fra Modum Bads Nervesanatorium Medisin og vitenskap Forløps- og behandlingsstudier ved bulimia nervosa viser at 50 80 % av pasientene blir mer eller mindre symptomfrie.
DetaljerPsykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim
Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017
Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Lansert 26. april 2017 En lang dags ferd ørkenvandring? Litt tilbakeblikk 2000: Alvorlige Spiseforstyrrelser.
DetaljerHelt generelt: Psykiatriske diagnoser:
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerMultiaksial diagnostikkhva brukes det til?
Multiaksial diagnostikkhva brukes det til? Om diagnostikk og forståelse i BUP Om psykisk lidelse hos barn og ungdom Om diagnostikk av psykisk lidelse i BUP Dagens tekst Hvorfor multiaksialt diagnosesystem?
DetaljerUtredning med Scid 2
Utredning med Scid 2 Var ment å beskrive en personlighetstype som var påfallende og rar, tilbaketrukket og svært ubekvemme i sosial relasjoner, men der det ikke forelå psykotiske symptomer (vedvarende
DetaljerBipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode
Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.
DetaljerHvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd
Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Workshop, 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Line I. Stänicke, Anita J. Tørmoen, Ruth-Kari Ramleth Nasjonalt Senter
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse
Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre
DetaljerAlkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig
DetaljerPsykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn
Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer
DetaljerFedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv?
Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv? Om prevurdering og oppfølging. Haldis Økland Lier Mine oppgaver Hva er en lett vei? Og hvem er den lett for? Krav til endring i livsstil. Hva er et lykkelig
DetaljerInnhold. Inndelt i akse I & II i diagnosemanualene DSM -4 og ICD -10 SAMSYKELIGHET & BEHANDLING
r Innhold Psykologspesialist Nina Arefjord KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene Sammenhengen mellom ruslidelser og personlighetsvansker Sammenheng mellom personlighetsforstyrrelser og ruslidelser
DetaljerBehandling. Pårørende
Behandling Fra: Høringsutkast Nasjonale faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Pårørende Informasjon om sykdom Informasjon om behandling Hvordan bli
DetaljerJæren Distriktspsykiatriske Senter. Kva er så viktig med ein diagnose? M44 17.09.2015. Stig Heskestad sjeflege Jæren DPS
Kva er så viktig med ein diagnose? M44 17.09.2015 Stig Heskestad sjeflege Jæren DPS Semantikk diagnosis = dia-gnosis = gjennom kunnskap (di-agnosi = dobbel uvitenhet) Diagnoseteori For å skape orden og
DetaljerSpiseforstyrrelse og depresjon.
Spiseforstyrrelse og depresjon. Overlege Haldis Økland Lier, Geilo 30.03.2006 Spiseforstyrrelser og psykiatrisk komorbiditet Lav vekt, under-/feil ernæring, dårlig somatisk allmenntilstand- gjør det vanskelig
DetaljerAsperger syndrom fremtid som diagnose?
Asperger syndrom fremtid som diagnose? v/psykologspesialist Niels Petter Thorkildsen Innlegg på årsmøte i Autismeforeningen / Akershus lokallag Februar 2013 Utgangspunkt Diagnosemanualer og kriterier er
DetaljerFjernundervisning i Alderspsykiatri. 27. August 2013 Siv Grav
Fjernundervisning i Alderspsykiatri 27. August 2013 Siv Grav DISPOSISJON Bakgrunn Hovedmål Spesifikke mål Datamateriale Målinger/variabler Resultater Resultatenes betydning BAKGRUNN Forventede økningen
Detaljer«ERFARINGER FRA BEHANDLING AV PERSONER MED OVERSPISINGSLIDELSE VED SEKSJON FOR SPISEFORSTYRRELSER HUS» MARIT ALBERTSEN OG SIGNE HAUGEN
«ERFARINGER FRA BEHANDLING AV PERSONER MED OVERSPISINGSLIDELSE VED SEKSJON FOR SPISEFORSTYRRELSER HUS» MARIT ALBERTSEN OG SIGNE HAUGEN FØR 2011 Gruppe med dialektisk atferdsterapi og basal kroppskjennskap
DetaljerRusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver
Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering
DetaljerSCID-II. Protokoll. Strukturert Klinisk Intervju for Personlighetsforstyrrelser - DSM-IV. Fylles ut av terapeutene: Dagbehandling påbegynt: / -
SCID-II Protokoll Strukturert Klinisk Intervju for Personlighetsforstyrrelser - DSM-IV Fylles ut av terapeutene: Id-nummer (fra edb-systemet): Dagbehandling påbegynt: / - Dato for intervju: Protokollen
DetaljerFakta om. personlighetsforstyrrelse
Fakta om personlighetsforstyrrelse Hva er personlighetsforstyrrelse? Alle har en personlighet med ulike trekk. Hvis trekkene avviker mye fra det som forventes i kulturen man lever i, og skaper store utfordringer
DetaljerPsykisk helse hos mennesker med utviklingshemming
hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt
DetaljerRelasjonskompetanse kunnskap om innsattes atferdsvansker og hinder for læring
Relasjonskompetanse kunnskap om innsattes atferdsvansker og hinder for læring Thon Hotel Arena, Lillestrøm 9. februar 2017 V/psykologspesialist Jarle V. Lauvålien Innledning Historien om Per Drepte nesten
DetaljerPPT for Ytre Nordmøre
Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume
DetaljerPERSONLIGHETSFORSTYRRELSER. Arsaker Lenker. Hva er en personlighetsforstyrrelse?
Nettpsykologen.c - Personlighetsrorstyrrelser 19-06-05 0 :57 "' PERSONLGHETSFORSTYRRELSER Hva er..? Pan.?Jrende Symptomer Prognose Utbredelse Ulike tvper Arsaker Lenker Behandlinq Forsiden Hva gj0r jeg?
DetaljerPTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus
PTSD TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus plan for foredraget definere PTSD-begrepet differensialdiagnoser svikt - skade - årsakskjede oppsummering
DetaljerTilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009
Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 8 Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia present-life version For
DetaljerDavid M Garner, Ph.D. Eating Disorder Inventory ved innleggelse EDI 2. Pasientkodenummer.
David M Garner, Ph.D Eating Disorder Inventory ved innleggelse EDI 2 Pasientkodenummer. Adapted and reproduced by speciel permission of the Publisher, Psychological Assesment Resources, Inc., 16204 North
DetaljerMens vi venter på ICD 11
Mens vi venter på ICD 11 Personlighetsforstyrrelser er prototyper, ikke sykdomskategorier, argumenterer. I løpet av 2018 kommer ICD 11, og diskusjonen om diagnostisering av personlighetsforstyrrelser fortsetter.
DetaljerImpulskontrollforstyrrelser ved Parkinson Sykdom
Impulskontrollforstyrrelser ved Parkinson Sykdom Psykolog Aleksander H. Erga Stipendiat, Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser, Stavanger Universitetssykehus Aleksander.hagen.erga@sus.no
DetaljerUtredning med Scid 2
Utredning med Scid 2 Avhengighet av andre mennesker er en naturlig del av det å være et menneske. Motpolen er ikke uavhengighet, men autonomi Innenfor tilknytningsteori er et følelsesmessig bånd til omsorgspersonen
DetaljerADHD og rusmiddelavhengighet -dilemmaer og muligheter. Kristine Fiksdal Abel Psykologspesialist og stipendiat
ADHD og rusmiddelavhengighet -dilemmaer og muligheter Kristine Fiksdal Abel Psykologspesialist og stipendiat Disposisjon Forekomst og kjennetegn; hva sier internasjonale studier. Resultater fra NorComt
DetaljerForskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien
Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Hva vektlegges? og hvilke funn har man gjort? NHS-konferanse Psykisk helse Oslo 14.10.04 Forskningssjef Sonja Heyerdahl Regionsentre for barn og unges psykiske
DetaljerSelvskading og spiseforstyrrelser
Studier viser at det er en sterk sammenheng mellom selvskading og spiseforstyrrelser. Både selvskadere og personer med spiseforstyrrelser har vansker med å beherske vonde følelser som angst, sinne, fortvilelse
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerBehandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes
Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,
Detaljer