Diagnosesystemet DSM og ICD 10 for PF Intervjuteknikk for SCID 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Diagnosesystemet DSM og ICD 10 for PF Intervjuteknikk for SCID 2"

Transkript

1 Diagnosesystemet DSM og ICD 10 for PF Intervjuteknikk for SCID 2

2 DSM 4 SCID 2 er et intervju som er en operasjonalisering av DSM 4-diagnosene for PF. SCID 2 er laget av APA og oversatt av en gruppe norske forskere og klinikere på 80 tallet. Det finne en Users guide (APA) APA har også laget et spørreskjema (119 spm.) Ja/Nei (www.affectphobia.org). Tidsbesparende? Lite brukt. Screening for PF: IOWA (over 4)

3 DSM- historie 2 verdenskrig 1952: DSM 1, 1968: DSM 2, 1980: DSM 3. Multiaksialt system, deskriptivt. Blanding av nødvendige og tilstrekkelige kriterier 1987: DSM 3 R. Polytetiske kriterier, eks 5 av : DSM 4. Omfattende gjennomgang av litt., dataanalyser og felforsøk. Endring av noen kriterier 2013: DSM 5. Ingen akse 2 lenger. Konflikt om dimensjoner vs. kategorier. Ingen løsning, beholdt DSM 4. Det nye forslaget havnet i Seksjon 3. LPF

4 DSM 4 og ICD 10 Det meste av forskning foregår på DSM 4 systemet DSM har en mer presis definisjon og har et intervju knyttet til seg DSM har med Schizotyp og Narsissistisk ICD 10 har delt ustabil PF inn i 2 en impulsiv og en borderline I praksis: Oversett dirkete fra DSM 4 til ICD 10, selv om kriteriene ikke er helt identistiske

5 ICD 11 Leder for PF-gruppen: Peter Tyrer 2015: Generelle kriterier for PF: Interpersonlige problemer, som graderes etter alvorlighet Deretter et Dimensjonalt system med 5 trekkdomener: Anankastisk (tvangspreget), Distansert, Uhemmet, Dissosial og Emosjonell

6 Formålet med DSM Klinisk: Guide for klinisk praksis? Neppe Eksplisitt definisjon av diagnosen Korte og konsise kriterier, klart språk Forskning. Omfattende empiri. Utdanning. På tvers av teori - ateoretisk

7 Hva er en PF-kategori? Sykdom, prototyp eller normalvariasjon? Sykdomskategori nei, ikke klar etiologi, ikke tilstrekkelige og nødvendige kriterier, ikke homogen, ikke klart avgrenset, for mye komorbiditet. Disorder? Prototyp beskriver ingen sykdom der ute, men kriteriene har referanse til faktisk forekommende fenomener ( Harmfull dysfunction ). Likner mer eller mindre. Er prototypene valide og gode? Dimensjonalitet - PF som ekstremvarianter av trekkvariasjon (eks. Big 5).

8 Dimensjoner? John Livsley The assumption that PD are distinct from each other, and from normal personality, is wrong. Implication: Classification should show continuity with normal personality The DSM 4 assumption that the features of PD are organized into 10 diagnostic enteties are wrong Implication: We need a scientific classification that reflects the empirical structure of personality pathology

9 Prototyp eller dimensjon? Om du velger en dimensjonal modell, er ikke alt løst. For hvor skal du plassere noe på en dimensjon fra høyt-lavt. Noen er både høye og lave Eks. Paranoide kan være patologisk lojale, Hysteriforme kan også være inhiberte, Narsissister er både høyt og lavt på selvfølelse En kommer ikke unna terskelverdi med en dimensjonal modell heller Du er interessert i vedkommendes personlighetsprofil

10 Problematiske forhold i DSM De generelle kriteriene for å ha en PF er dårlig definert Tid: PF har ingen klar begynnelse, slik andre sykdommer kan ha (ustabilitet over tid). Ingen definisjon av varighet utover mesteparten av ditt voksne liv. Pragmatisk. Være tilstede siste året (omstridt). Fordeler og ulempe med teoriløst: Intet (teoretisk) system (eks. tenkning, følelser, impulskontroll, interpersonlig relasjoner).

11 Problematiske forhold i DSM Kriteriene er en blanding av symptomer, atferd, subjektiv erfaring og affekt- tilstander, som alle er vektet likt. PF er ingen sykdom i klassisk forstand, og det er ustabile/flytende diagnoser. Stor heterogenitet innad i den samme kategorien/prototypen. De som har samme PFdiagnose kan være svært forskjellig og kan f eks bare dele ett eller ingen kriterier. Utbredt komorbiditet. Samme person kan få flere PF diagnoser og en lang rekke ulike symptomlidelser

12 Problematiske forhold i DSM Uklare grenser til normalitet. Glidende overganger: fra trekk, stil, type til forstyrrelse. Uklare grenser til symptomlidelsene Uspesifisert PF blir ofte en sekkebetegnelse Liten klinisk nytteverdi. Dårlig samsvar med personlighetsproblemene og behandlingen av disse i klinisk praksis Flytende grenser mht alvorlighetsgrad. Absolutt dys funksjon finnes ikke Uklar etiologi sier intet om årsak

13 Hva skjedde med DSM 5? Nye Generelle kriterier for PF: Betydelige problemer med Selv (identitet og målrettethet) og interpersonlig (intimitet og empati). Disse vurderes ut i fra alvorlighetsgrad (o-4) Ett eller fler patologiske personlighetstrekk-domener 1. Negativ emosjonalitet, 2. tilbaketrukkenhet, 3. antagonisme, 4. Uhemmet vs. Overkontrollert, 5. Psykotisisme) eller Trekkfasetter (5 under hvert domene).

14 Hva skjedde med DSM 5? Bevarte 6 av kategoriene 1. Borderline, 2. Antisosial, 3. Unnvikende, 4. Schizotyp, 5. Narsissistisk, 6. Tvangspreget Personlighetsproblemer er relativt stabile over tid og konsistent uavhengig av situasjoner Personlighetsproblemer blir ikke bedre forstått som normative for personens utviklingsnivå eller sosiokulturell tilhørighet. Ikke forårsaket av stoff (rus eller medisiner) eller alvorlig hodetraume

15 Validitet av SCID 2 Validitet av SCID 2 er strengt tatt validitet i fht DSM 4. Validiteten av kategoriene er tvilsom og noen svært tvilsom. Finnes de i verden?

16 Validiteten av SCID 2 I hvilken grad fremmer spørsmålene i SCID 2 gode nok svar til å kunne avgjøre om kriteriet stemmer eller ikke stemmer? De fleste spørsmålene fungerer brukbart, noen er problematiske : Tomhetskriteriet på ustabil Misunnelseskriteriet på narsissisme Litt dårlig norsk : Tenker du mye på den makt eller anerkjennelse som en dag vil bli deg til del (dagdrømming, fantasier)

17 Er alle kriteriene like gode? Hvordan avgjør vi det? Faktoranalyse ( ladning på faktor) Reliabilitetsanalyser (eks effekt på Chrombach s alfa) Korrelasjon med diagnosen Spesifisitet, sensitivitet, prediktiv verdi etc. Overall accuracy, diagnostic efficency Innholdsnalyse ( Face validity og grad av operasjonalisering). Samsvar med klinikers oppfatning (Westen et.al)

18 Andre semistrukturerte intervjuer for DSM 4 DIPD-IV ( Diagnostisk Interview for DSM 4 Personality Disorders ). Zanarini, 1996 IPDE ( The International Personalityd Disorders Examination ). Loranger, PDI-IV ( The Personality Disorders Interview-IV). Widiger, 1995 SIDP-IV ( The Structured Interview for DSM-IV Personality Disorders ). Pfohl, 1997.

19 Reliabilitet på SCID 2 Inter-rater og test-retest. Konklusjon: Alle nevnte intervjuene har adekvat reliabilitet og ingen utmerker seg i forhold til hverandre (Zimmerman, 2005)

20 Så hvorfor SCID 2? Litt andre typer spørsmål for å belyse kriteriene Ikke så mange spørsmål (eks. IPDE med 537 spørsmål) Annen organisering, eks tematisk (SIDP-IV) for å unngå haloeffekt Hvorfor SCID-II Offisielt APA-intervju med tilhørende læringspakker Klinisk overkommelig Kriterier som følger kategorier letter innlæring

21 SCID 2 Intervjuteknikk Fremgangsmåten er kontekstavhengig (forskning vs. klinikk). Først en generell vurdering. Hypoteser. All tilgjengelig info. Les all spørsmålene (eks. ASPF) også kalt LEADprinsippet (Longitudinal Expert All data). Kan trekke inn annen info (selvrapport). Du må gi info til pasienten om formålet. Les instruksjonen. God?

22 SCID 2 intervjuteknikk Langt intervju. Vær pragmatisk. Sett av 2 timer. Pause Bruk tid på det som er relevant. Hopp frem og tilbake Det er kriteriene en skal belyse, ikke hjelpespørsmålene, som er mer eller mindre gode Hva er en 3 er? De tre P er: Pervasive (omfattende), Persistent (vedvarende) pathological (alvorlig). Du kan revidere hele tiden. Tentativt. Den intervjuende diskurs er annerledes enn den terapeutiske som ofte er mer omsorgsfull

23 SCID 2 Intervjuteknikk Folk har en tendens til overskåre seg. Problematiser. Eksempler Halo-effekt: scorer du 3 trekk på rad, er sjansen stor for at du gir det neste trekket en 3 er.

24 SCID 2 intervjuteknikk Intervjuet skal ta stilling til: 1. Stemmer ikke for personen/feil 2. Stemmer delvis/usikkert 3. Stemmer godt/sant Legg vekt på umiddelbar respons. Akkurat sånn er jeg! Ved Ja belegg med ett eller to eksempler. Hvor relevante er eksemplene? Gjenta: Er du mye slik? Mesteparten av ditt voksne liv? Fortsatt slik. Problemer?

25 Problemer under intervjuet Hvordan påvirker PF patologien selve utredningen? Pasienten mangler selvinnsikt: Det forstyrrede er en større eller mindre (erkjent) del av ens personlighet gir tvilsom selvrapport Pasienten skammer seg eller forsvarer sin selvfølelse. Holder informasjon tilbake. Pasienten mangler tillit, lite åpen. Det kan være nødvendig å konfrontere

26 Problemer under intervjuet Pasienten synes det er vanskelig å svare på. Hva er et gjennomsnittsmenneske? Dobbeltsjekk Mer enn folk flest.. Folk glemmer kontekst det kan også intervjuer gjøre.. Noen er ikke slik i alle situasjoner Hvordan er det å spørre personer med identitetsvansker kompliserte spørsmål om hvem de er? Pasienten har ingen eksempler. En skal be om mange situasjoner og eksempler. Bruk gjerne fler enn det som står i protokollen.

27 Problemer under intervjuet Pasienten har opportune årsaker. Pasienten har ingen interesse i å snakke sant (motivasjon - behandling? Barnefordeling?) Bedømmer påvirker situasjonen: Objektivisering. En-persons-psykologi? Bedømmer gir opp. For komplekst og gåtefullt? Sunn personlighet? Bedømmer sliter med kultur. Kulturrelativt.

28 Tolkning av SCID 2 -profil Totalt antall kriterier. Over 90. NOS ca 10, en spesifikk PF ca 15, to ca 20, tre ca 25 Deretter antall kriterier for diagnostisk kategori(er). Alvorlighetsgrad (livskvalitet og psykososial funksjon) og antallet uhensiktsmessige personlighetstrekk. Jo flere, jo mer alvorlig (lineært). Se på sammenhengen mellom kriteriene.

29 Problemer etter intervjuet Bedømmer tør ikke kommunisere hva som er galt Bedømmer tør ikke gi feedback redd for å såre/krenke pasienten. Skal man gi folk 3 PF-diagnoser? Ja, hvis du er forsker. Om du er kliniker gir du den ene du anser som mest alvorlig. Etikk, (definisjons) makt. PF utgjør et stigma?

Diagnoser hjelp eller hinder i psykisk helsevern

Diagnoser hjelp eller hinder i psykisk helsevern Diagnoser hjelp eller hinder i psykisk helsevern Schizofrenidagene 2015 Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Institutt for mentalisering Vi trenger diagnostiske kategorier

Detaljer

Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5

Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Psykiatriveka 2017 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskergruppe personlighetspsykiatri

Detaljer

Diagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS

Diagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS Diagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS Ferskvare? Den tidsmessig «holdbarheten» av PF-diagnosene 1. PF diagnoser som begrep Våre begreper og

Detaljer

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse. Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

Detaljer

Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse

Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, Sigmund Karterud, Theresa Wilberg Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Avdeling for personlighetspsykiatri, Oslo

Detaljer

Spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser. Høna eller egget?

Spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser. Høna eller egget? Spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser. Høna eller egget? Kropp og selvfølelse 26. April 07 Overlege Øyvind Rø PhD Modum Bad Hva er personlighet: Allerede i 1937 beskrev Allport, G. W. over 50

Detaljer

Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser

Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser Nasjonal autismekonferanse, Tønsberg 02.06.16 psykologspesialist Arvid N. Kildahl Bakgrunn Klinikk

Detaljer

Personlighetsforstyrrelser

Personlighetsforstyrrelser Personlighetsforstyrrelser Dersom du, eller noen du er nær, sliter med depresjon, angst, rus, spiseforstyrrelser eller selvskading, kan disse symptomene ha sitt opphav i en uoppdaget personlighetsforstyrrelse.

Detaljer

Pasientforløp personlighetsforstyrrelser

Pasientforløp personlighetsforstyrrelser Pasientforløp personlighetsforstyrrelser http://www.oslo-universitetssykehus.no/fagfolk_/samhandling_/pasientforlop_/personlighetsforstyrrelser _ Øyvind Urnes, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for

Detaljer

Utredning med Scid 2

Utredning med Scid 2 Utredning med Scid 2 Avhengighet av andre mennesker er en naturlig del av det å være et menneske. Motpolen er ikke uavhengighet, men autonomi Innenfor tilknytningsteori er et følelsesmessig bånd til omsorgspersonen

Detaljer

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting v/psykologspesialist Nils E. Haugen PASIENT DEG PASIENT DEG ROLLE SITUASJON PASIENT DEG ROLLE SITUASJON Hva menes med vanskelig

Detaljer

Utredning av personlighetsforstyrrelser

Utredning av personlighetsforstyrrelser Utredning av personlighetsforstyrrelser Lilian Stokkeland, overlege, Gruppepoliklinikken Stavanger DPS 24.03.15 1 Generelle diagnostiske kriterier for personlighetsforstyrrelse etter ICD-10 I Karakteristiske

Detaljer

Personlighet og aldring

Personlighet og aldring Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon

Detaljer

Utredning av personer med ROP-lidelser. Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst

Utredning av personer med ROP-lidelser. Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst Utredning av personer med ROP-lidelser Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst Utredning Utredning er å belyse, synliggjøre og avklare ressurser og problemer på en systematisk

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Nivå av personlighetsfungering i Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser: vurdering ved SCID-AMPD modul 1

Nivå av personlighetsfungering i Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser: vurdering ved SCID-AMPD modul 1 Nivå av personlighetsfungering i Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser: vurdering ved SCID-AMPD modul 1 Marianne Arnesen og Karoline Koritzinsky Hovedoppgave ved Psykologisk Institutt

Detaljer

Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud

Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud - med vekt på Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (BPD) Vegard Krabberød Larssen, psykologspesialist Hvorfor fokus på personlighetsforstyrrelser?

Detaljer

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization

Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,

Detaljer

Vrangforestillinger som et klinisk psykopatologisk fenomen

Vrangforestillinger som et klinisk psykopatologisk fenomen Vrangforestillinger som et klinisk psykopatologisk fenomen Stein Opjordsmoen Ilner Enhet for voksenpsykiatri Institutt for klinisk medisin Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Diagnostiske utfordringer

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

AVHENGIG PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE

AVHENGIG PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE AVHENGIG PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE Øyvind Urnes NAPP Avhengig personlighetsforstyrrelse 1 Avhengig PF i DSM-IV Hovedkarakteristikken i DSM-IV er et gjennomgående og overdrevent behov for å bli tatt vare

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? -en oversikt over de ulike verktøyene brukt ved Haugaland A-senter Outcome Rating Scale (ORS) Gi ved starten av hver time

Detaljer

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study Samarbeid med: ICASA (Nederland, Frankrike, Sveits, Spania, Ungarn, Norge, Sverige, Belgia, Australia og USA) Norsk bidrag finansiert

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4416 Anvendt og klinisk personlighetspsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4416 Anvendt og klinisk personlighetspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4416 Anvendt og klinisk personlighetspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Truls Ryum Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: Utlevering 15.05.2015 kl. 14:00 Eksamenstid

Detaljer

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Hva er mindfulness? Mindfulness skills: emphasizing

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

CGAS Children s Global Assessment Scale

CGAS Children s Global Assessment Scale CGAS Children s Global Assessment Scale Barne- og ungdomspsykiater Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør Aktuelle instrumenter for å måle psykososialt funksjonsnivå GAS

Detaljer

DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI

DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI NASJONAL FAGKONFERANSE OM HELSETJENESTER TIL ASYLSØKERE DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI 16. desember 2015 Oslo Emine Kale, rådgiver/psykologspesialist NAKMI emine.kale@nakmi.no 1 Kultur, kontekst og psykopatologi

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Utredning med Scid 2

Utredning med Scid 2 Utredning med Scid 2 Var ment å beskrive en personlighetstype som var påfallende og rar, tilbaketrukket og svært ubekvemme i sosial relasjoner, men der det ikke forelå psykotiske symptomer (vedvarende

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

Utredning med Scid 2

Utredning med Scid 2 Utredning med Scid 2 Problemer ved diagnostisering: Menn nekter da avhengighet blir sett på som svakt og umodent Folk som har akse 1 lidelser føler seg, naturlig nok, mer avhengige. Kulturrelativt mer

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

Asperger syndrom fremtid som diagnose?

Asperger syndrom fremtid som diagnose? Asperger syndrom fremtid som diagnose? v/psykologspesialist Niels Petter Thorkildsen Innlegg på årsmøte i Autismeforeningen / Akershus lokallag Februar 2013 Utgangspunkt Diagnosemanualer og kriterier er

Detaljer

Depresjonsmestringsgruppe

Depresjonsmestringsgruppe Depresjonsmestringsgruppe Gruppeledere: psykolog Trude Økland og spesialergoterapeut Inger Espelund Målgruppe: Personer med moderat depresjon. Eksklusjonkriterier: fersk sorg, aktiv suicidal, alvorlig

Detaljer

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

Psykiske lidelser hos fosterbarn: U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Psykologisk fakultet Psykiske lidelser hos fosterbarn: -forekomst, belastninger og screening Stine Lehmann Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, PhD stipendiat

Detaljer

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva betyr ordet demens? Av latin: De (uten) Mens (sjel, sans, sinn, forstand) Direkte oversatt: uten sjel eller uten forstand Til

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 22.05.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

Personlighetsforstyrrelse i et livsløpsperspektiv. Theresa Wilberg Professor, overlege, UiO og Avd FoU, Oslo universitetssykehus

Personlighetsforstyrrelse i et livsløpsperspektiv. Theresa Wilberg Professor, overlege, UiO og Avd FoU, Oslo universitetssykehus Personlighetsforstyrrelse i et livsløpsperspektiv Theresa Wilberg Professor, overlege, UiO og Avd FoU, Oslo universitetssykehus Voksne Diagnostisk stabilitet De eldre Ungdom Endring Arv og miljø Oppsummering

Detaljer

innen psykisk helsearbeid og rus i kommunene 2013 til

innen psykisk helsearbeid og rus i kommunene 2013 til Utvikling av nasjonale kvalitetsindikatorer t i t innen psykisk helsearbeid og rus i kommunene 2013 til Trond Hatling Leder Forbehold og oss Mine vurderinger Helsedirektoratet kan ha andre vurderinger

Detaljer

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet Personlighetforstyrrelse Kronisk suicidalitet Psykisk helse i fengsel (Cramer, 2014) Et landsdekkende og representativt utvalg av innsatte i fengsler ble undersøkt i perioden 2011 2013. Personer i varetekt,

Detaljer

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Diagnostiske tester Friskere Geiter Gardermoen, 21. november 20112 Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Temaer Hva er en diagnostisk test Variasjon - usikkerhet Egenskaper ved en test Sensitivitet Spesifisitet

Detaljer

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 15.09.2015

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 15.09.2015 Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 15.09.2015 Hva er screening? Screening er en test i forhold til om det er et problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem nei ja Kartlegging

Detaljer

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Seksualitet som team i psykologisk behandling Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over

Detaljer

3. Uvanlige sanseopplevelser som inkluderer kroppslige sansebedrag (utelukke rus)

3. Uvanlige sanseopplevelser som inkluderer kroppslige sansebedrag (utelukke rus) Et gjennomgående mønster av sosiale og mellommenneskelige mangler, kjennetegnet ved sterkt ubehag ved, og redusert evne til nære forhold. Dessuten forekommer tankemessige (kognitive) og sansemessige (perseptuelle)

Detaljer

Øyvind Urnes Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus

Øyvind Urnes Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Øyvind Urnes Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Personlighetsforstyrrelser er belastende for pasienten selv, familie, samfunn og helsevesen Personer

Detaljer

Utredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp

Utredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp Traumer Utredning Utredning http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp -PTSD har en komorbid tilstand knyttet til seg oftere enn den ikke har det,- utred derfor

Detaljer

( Structured Clinical Interview for Diagnoses of DSM-IV Axis II )

( Structured Clinical Interview for Diagnoses of DSM-IV Axis II ) PERSONLIGHETSVURDERING I HENHOLD TIL SCID-II ( Structured Clinical Interview for Diagnoses of DSM-IV Axis II ) Øyvind Urnes Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

Psykologspesialist Erling Inge Kvig, Overlege Steinar Nilssen. Kommentarer:

Psykologspesialist Erling Inge Kvig, Overlege Steinar Nilssen. Kommentarer: Navn Organisasj on, tiltak, instans Psykologspesialist Erling Inge Kvig, Overlege Steinar Nilssen Nordlandssykehuset psykisk helse og rusklinikken, Rehabiliteringsavdelingen, Enhet for Nysyke med Psykoseproblematikk

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Personlighetsforstyrrelser og psykose. Kristoffer Lygren Walther Psykologspesialist Seksjon for personlighetspsykiatri

Personlighetsforstyrrelser og psykose. Kristoffer Lygren Walther Psykologspesialist Seksjon for personlighetspsykiatri Personlighetsforstyrrelser og psykose Kristoffer Lygren Walther Psykologspesialist Seksjon for personlighetspsykiatri Vi tegner et kart over mentale lidelser og trekker opp grenser og kategorier som i

Detaljer

Narsissismens psykologi

Narsissismens psykologi Narsissismens psykologi Sigmund Freud (1856 1939) On narcissism: an introduction (1914) Primær r narsissisme - en normal utviklingsfase Fra primær r narsissisme til objektkjærlighet Ga narsissisme- begrepet

Detaljer

Intensiv DYNAMISK Korttidsterapeutisk døgnbehandling for behandlingsresistente Tilstander

Intensiv DYNAMISK Korttidsterapeutisk døgnbehandling for behandlingsresistente Tilstander Intensiv DYNAMISK Korttidsterapeutisk døgnbehandling for behandlingsresistente Tilstander Ole André Solbakken Førsteamanuensis, Universitetet i Oslo, Norge & Spesialist i klinisk psykologi/prosjektleder,

Detaljer

Klinikken: -127 sengeplasser. Angstavdelingen Traumeavdelingen Korttidsavdelingen Vitaavdelingen Spiseavdelingen

Klinikken: -127 sengeplasser. Angstavdelingen Traumeavdelingen Korttidsavdelingen Vitaavdelingen Spiseavdelingen Behandling og behandlingsresultater ved spiseforstyrrelser. Erfaringer fra Modum Bad. Klinikken: -127 sengeplasser Familieavdelingen Angstavdelingen Traumeavdelingen Korttidsavdelingen Vitaavdelingen Spiseavdelingen

Detaljer

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv - en deskriptiv studie av pasienter med rusutløst st psykose Tore Berge Hva handler studien om? Rusmiddelmisbruk før r rusutløst st psykose Rusbehandling før

Detaljer

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering

Detaljer

Fra idé til publikasjon

Fra idé til publikasjon Forskningsprosessen Fra idé til publikasjon Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 Forskningsprosessen 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 2 De skritt man tar for å sikre at påstander

Detaljer

Narsissistisk PF Vanligvis en beskrivelse på personer som, for å opprettholde sin selvfølelse, trenger å få bekreftelse fra utsiden. Noen er så opptatt av å få narsissistisk påfyll (og dermed droppe andre

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

Innagerende a)erd. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Innagerende a)erd. Ingrid Lund, Universitetet i Agder Innagerende a)erd Vik-ge spørsmål å s-lle: Hva er ønskelig a)erd? For hvem er a)erden vanskelig? Kontekstavhengige svaralterna-ver Person og kulturavhengige svaralterna-ver Fem kriterier (Kavales, 2005:46)

Detaljer

Forståelse av unnvikende PF i lys av nyere forskningsfunn

Forståelse av unnvikende PF i lys av nyere forskningsfunn Forståelse av unnvikende PF i lys av nyere forskningsfunn Parallellsymposium 14.3. kl.14-17 Psykiatriveka 2013, Oslo Ingeborg Eikenæs, overlege/forsker Nordre Vestfold DPS, Tønsberg Klinikk psykisk helse

Detaljer

Flerkulturell kommunikasjon. Nadia Ansar 27/

Flerkulturell kommunikasjon. Nadia Ansar 27/ Flerkulturell kommunikasjon Nadia Ansar 27/10-2011 Objektiv kultur: Sosiale, politiske, økonomiske og språklige systemer. Subjektiv kultur: De lærte og delte mønstre av holdninger, handlinger og verdier

Detaljer

Seminar 7: Måling og datainnsamling i samfunnsvitenskap. Forelesning om temaet, 2 timer Studentpresentasjoner, 1 time

Seminar 7: Måling og datainnsamling i samfunnsvitenskap. Forelesning om temaet, 2 timer Studentpresentasjoner, 1 time Måleprosessen Teoretisk definisjon Mål, skalaer TIØ11 Kvantitativ metode Seminar 7: Måling og datainnsamling i samfunnsvitenskap Operasjonell definisjon Måleinstrument Datamatrise 1 Virkligheten 4 Plan

Detaljer

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag

Detaljer

Personer med antisosial personlighetsforstyrrelse i norske fengsler

Personer med antisosial personlighetsforstyrrelse i norske fengsler Personer med antisosial personlighetsforstyrrelse i norske fengsler Randi Rosenqvist randi.rosenqvist@kriminalomorg.no Rosenqvist, 6.des 2013 1 Fengsel er ikke psykisk helsevern! Likevel: Ca 4000 senger

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl/Lars Wichstrøm Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 30.05.2014 Eksamenstid

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Kliniske feedbacksystem, bruk av sjølvrapporterte data og ny teknologi

Kliniske feedbacksystem, bruk av sjølvrapporterte data og ny teknologi Kliniske feedbacksystem, bruk av sjølvrapporterte data og ny teknologi Christian Moltu Fagsjef, Psykiatrisk klinikk, Helse Førde Psykologspesialist, Ph.D Førsteamanuensis, UiB & HiSF Habilteringskonferanse,

Detaljer

nye PPT-mal barselkvinner

nye PPT-mal barselkvinner Seksjon for primærhelsetjenesten Screening Kunnskapsesenterets for depresjon barselkvinner nye PPT-mal Liv Merete Reinar, forskningsleder Spørsmålet Ulike screeningtester nøyaktighet for å identifisere

Detaljer

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt

Detaljer

Strevet med normalitet

Strevet med normalitet Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er

Detaljer

SCID-II. Protokoll. Strukturert Klinisk Intervju for Personlighetsforstyrrelser - DSM-IV. Dato for intervju:

SCID-II. Protokoll. Strukturert Klinisk Intervju for Personlighetsforstyrrelser - DSM-IV. Dato for intervju: SCID-II Protokoll Strukturert Klinisk Intervju for Personlighetsforstyrrelser - DSM-IV Pasient: Intervjuer: Dato for intervju: / - Norsk oversettelse (Mai 1995): Svein Friis, Odd E. Havik, Jon Monsen,

Detaljer

Hva er personlighetsforstyrrelse?

Hva er personlighetsforstyrrelse? Hva er personlighetsforstyrrelse? Øyvind Urnes Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus www.personlighetspsykiatri.no April 2010 Gyldendal akademisk Sigmund

Detaljer

ICF og EFFEKTMÅL. Håkon Erlend Dalen Beitostølen Helsesportsenter

ICF og EFFEKTMÅL. Håkon Erlend Dalen Beitostølen Helsesportsenter ICF og EFFEKTMÅL Håkon Erlend Dalen Beitostølen Helsesportsenter Kort repetisjon av effektmål GRUNNLEGGENDE BEGREP Effektmål = Outcome Measure Def.: An outcome measurement is an instrument that is used

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet?

Jobbe med stemmer i hodet? Jobbe med stemmer i hodet? Yrkesrettet attføring for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Institutt for klinisk medisin, UiO Avdeling for forskning og utvikling, Klinikk for psykisk helse

Detaljer

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten

Detaljer

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften

Detaljer

Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge

Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge Multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge Ketil Hanssen-Bauer Barne- og ungdomspsykiater Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør 14. nuar 2008 Ketil

Detaljer

Svar: Ved utredning av pasient for årsak til urinveisinfeksjon som er kurert og ikke lenger forårsaker symptomer brukes koden Z09.8 Etterundersøkelse

Svar: Ved utredning av pasient for årsak til urinveisinfeksjon som er kurert og ikke lenger forårsaker symptomer brukes koden Z09.8 Etterundersøkelse Kasus 1: Jeg har fått spørsmål fra leger angående riktig koding av undersøkelser som er gjort i etterkant av et problem. Tidligere ble det brukt en del Z01-koder ved slike undersøkelser, men jeg har forstått

Detaljer

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store

Detaljer

Forskningsmetoder. Måling, målefeil. Frode Svartdal. UiTø V-2011. Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1

Forskningsmetoder. Måling, målefeil. Frode Svartdal. UiTø V-2011. Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1 Forskningsmetoder Måling, målefeil Frode Svartdal UiTø V-2011 Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1 Variabler Variabel noe (av psykologisk interesse) som varierer Motsatt: Konstant Eksempler: Kjønn,

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær

Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål November 2012 Hans Olav Fekjær Avhengighet er et ord i dagligtalen Vi føler oss avhengige av mange ting På rusfeltet stammer begrepet avhengighet fra teorien

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: Mandag 26.05. 2014 KL: 09:00 Hva er læring, og hvordan har dette fenomenet blitt

Detaljer

Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling

Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling Jon Mordal, lege (jon.mordal@piv.no) Hvorfor være opptatt av rusmiddelbruk blant psykiatriske pasienter? 1) Vanlig 2) Implikasjoner 3)

Detaljer