Ruslidelser og personlighetsvansker, utredning og behandling
|
|
- Hermod Hoff
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Psykologspesialist Nina Arefjord KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene Ruslidelser og personlighetsvansker, utredning og behandling KoRus Bergen arbeider på oppdrag fra 1 Personlighetslidelser Utviklingspsykologi Tilknytning Mentalisering Behandling 2 Ruslidelser og personlighetsvansker Alvorlig forløp og langsom bedring Mer psykologisk stress Større affektive forstyrrelser Større terapeutiske utfordringer Etisk bevissthet hos hjelper, viktig selvrefleksjon og selvinnsikt Det nytter ny kunnskap og kompetanse De generelle kriteriene for personlighetsforstyrrelser innbefatter Maladaptive tankemønstre, emosjonell dysregulering og interpersonlige problemer Det vil si en tendens til fordreid og rigid fortolkning av andre og seg selv og hva som foregår mellom mennesker, samt problemer med å håndtere egne følelser og relasjoner til andre mentalisering utvikles i samhandling med andre Det å tolke sine emosjonelle reaksjoner på en måte som samsvarer med den kultur man vokser inn i, er en viktig oppgave i personens utviklingshistorie. Håndtering av emosjoner og følelser har en sentral plass i definisjoner og forståelse av personlighetspatologi. 3 4
2 Tankemønstre dvs andre måter å oppfatte og forstå seg selv, andre mennesker og begivenheter Følelseslivet dvs. variasjonsbredden, intensiteten, ustabiliteten, det passende i følelsesmessige reaksjoner Mellommenneskelig fungering Impulskontroll Det varige mønsteret er ikke fleksibelt og går igjen i et bredt område av personlige og sosiale situasjoner. Det varige mønsteret fører til ubehag eller nedsatt funksjon i sosiale, yrkesmessige eller andre viktige funksjonsområder av et omfang som er av klinisk betydning. Mønsteret er stabilt og av lang varighet og starten på det kan spores tilbake senest til ungdommen eller tidlig voksen alder Et varig mønster av indre opplevelser og adferd som avviker markert fra forventninger i den kultur hvor vedkommende lever. Dette mønster manifesterer seg i to (eller flere) av de følgende områder : 5 6 Konsekvenser Økt risiko for angst, depresjon, spiseforstyrrelser og psykosomatiske plager Bruk av medikamenter eller rusmidler for å bøte på lav selvfølelse og hemninger i forhold til andre menneske Får ikke dekket viktige menneskelige behov som nærhet, omsorg, kontakt, bekreftelse Er personlighetsforstyrrelser sykdommer? Nei, ikke om man med det mener noe man enten har eller ikke har. Alle mennesker har «uhensiktsmessige» personlighetstrekk. Det er gradsforskjeller mennesker imellom. (Karterud, 2005) Nina Arefjord 7 8
3 Forkortelser DSM: Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders ICD: The International Classification of Diseases, Injuries and Causes of Death SCID-II: Structured Clinical Interview for DSM-IV Axis II Personality Disorders APA: American Psychiatric Association Psykiske lidelser inndelt i akse I & II diagnosemanualene DSM - 4 og ICD -10 Med alvorlig psykisk lidelse menes lidelser som har en vedvarende negativ effekt på personens psykososiale fungering: Jobb, skolegang og mellommenneskelige relasjoner. Dette er typiske lidelser som schizofreni, bipolare lidelser (mani og depresjon), alvorlig depresjon med psykotiske symptomer - akse I og alvorlige personlighetsforstyrrelser (PF) akse II Kjønnsforskjeller vedrørende PF & innen behandling 9 Nina Arefjord 10 Akse II lidelser DSM: Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders ICD: The International Classification of Diseases, Injuries and Causes of Death CLUSTER A CLUSTER B CLUSTER C De eksentriske De dramatiske De engstelige Schizotyp (0.6%) Borderline (1.2%) Unnvikende (5%) Schizoid (1.6%) Narsissistisk (0.8%) Tvangspreget (1.9%) Paranoid (1.9%) PF Dyssosial (0.6%) Avhengig (1.5%) Karakteriseres med innadvendthet, ofte med en litt rar, mistenksom atferd. Histrionisk (1.9%) PF Karakteriseres ofte som utadvendte og emosjonelle, ofte dramatiske preg Har til felles at de virker usikre og engstelige 11 12
4 Personlighetsvansker & rusmiddellidelser Interpersonlige problemer kommer til uttrykk gjennom frykt for avvisning og intense reaksjoner = rus Negativ selvoppfatning kommer til uttrykk gjennom selvbebreidelser, skamfølelse og følelse av tomhet =rus Manglende styring av egen atferd kommer til uttrykk gjennom impulsivitet, selvskading og selvmordsatferd =rus Manglende mentalisering fører til svart / hvit tenkning og feiltolkninger =rus 13 Begrepenes utvikling Persona - maske versus den ekte personen Karakter- charratein inngravere moralsk betydning Veket plass for personlighetsbegrepet Personlighet - autopilot, det typiske, grunnfestet Gjentakelse - en tendens til å reagere på spesielle måter i gitte situasjoner Nina Arefjord 14 Personlighet er den komplekse organiseringen av tenkning, affekter og atferd som gir retning og mønster (sammenheng) til en persons liv. På samme måte som kroppen, består personligheten av både strukturer og prosesser og reflekterer både natur (gener) og kultur (erfaring). Personligheten er vår måte å tenke, føle og handle på i en rekke ulike situasjoner over en lengre periode (Torgersen, 1995) Sunn personlighetsorganisering Et integrert, sammenhengende og nyansert oppfatning av seg selv og andre å kunne kombinere positive og negative sider uten å sette følelsene i motsetning til hverandre og en atferd som reflekterer denne sammenhengen I tillegg inkluderer personligheten virkninger av fortiden, inkludert minner om fortiden, så vel som oppfatninger om nåtiden og fremtiden. (Pervin, 1996) Nina Arefjord 15 Viktig for selvfølelsen og for å kunne føle glede i samvær med andre, både vennskap og intime forhold 16
5 Personligheten har to hovedkomponenter 1) temperament og 2) selvorganisering 2a. Selvet innebærer frihet og endring 2b. Vi driver med selvfortolkning i form av det selvrefleksive selvet - jeg & meg som forholder meg til meg selv Selvfortolkning = terapiens fokus Temperament - Medfødte individuelle forskjeller i reaktivitet og selvregulering innenfor områdene emosjoner, aktivitet og oppmerksomhet Evolusjon av hjerneområder, spesielt prefrontal hjernelapp - spesielt betydningsfull for stabil selvfølelse Personlighetstrekk Konsistente, grunnfestede responsmønstre. Det vil si mønstre av handlinger, tanker og følelser som er stabile hos en person på tvers av situasjoner og tid Det er mulig å overskride slik man er gjennom nye erfaringer - dikterer oss ikke Dimensjonale fenomener, et trekk er tilstede i ulik grad hos forskjellige individer Anbefalt litteratur Karterud, Wilberg & Urnes, 2010 Nina Arefjord 18 Barn er ulike mht 1. Hvor raskt, intenst og hvor lenge de reagerer emosjonelt 2. Hvilket sosialt og motorisk aktivitetsnivå de har 3. Hvor sensitive de er med å registrere hva som foregår 4. Deres evne til å regulere egen aktivering, aktivitet og oppmerksomhet Nina Arefjord Sårbart selv Skadelige dysfunksjoner mht tilknytningsevne Selvreguleringsevne Selvsammenheng & identitet Utviklet et forstyrret forhold til sine egne følelser, ønsker og behov Store vansker med å mestre et ansvarlighetskrevende voksenliv, og de opplever ofte vonde og vanskelige følelser Preges av langvarige, sammensatte og mangfoldige psykiske lidelser Mentalisering - evnen til å fokusere på og reflektere over mentale tilstander hos seg selv og andre Nina Arefjord 20
6 Emosjonell selvorganisering, evne til mentalisering og egen tilknytning som viktigste resultat av tilknytningsprosessen PF som forstyrrelse i disse funksjonene: A: Affektiv dysregulering, B: Mentaliseringssvikt, C: Tilknytningsproblemer John Bowlby Tilknytningsteori evolusjonsmessig knyttet til både overlevelse og relasjonelle behov Genetisk disponert for å søke gode relasjoner Indre arbeidsmodeller blir knyttet til belønningssystemet (dopamin) og får en positiv emosjonell ladning Tilknytningsrelasjonene og miljøet utvikler evnen til å mentalisere gjennom å tenke på barnets sinn og verbalisere dette til barnet og derigjennom utvikle affektregulering og selvregulering Tilknytningsrelasjonen er en av de viktigste organisatorer av hjernens utvikling & oppmerksomhetssystemer Markert speiling Traumepsykologi Akutte traumer; et resultat av enkeltstående overveldende hendelser Relasjons- og utviklingstraumer; et resultat av langvarig utsettelse for traumatiske situasjoner som kan forstyrre barnets selvutvikling Rusavhengighet henger sammen med forsøk påp å kompensere for 1. Emosjonell dysregulering - intense følelser som svekker kapasiteten til å tenke klart 2. Tilknytningsvansker - vansker med å stole på andre og forestille seg at andre kan være til hjelp 3. Traumatisert - konsentrasjonsproblemer, tankeforstyrrelser, invalidiserende flash back 4. Mentaliseringssvikt Den tydeligste konsekvensen av tidlige traumer er tapet av evnen til å regulere følelser (Shore) 23 Mentalisering er evnen til å fokusere på og reflektere over mentale tilstander hos seg selv og andre Forstå misforståelser - sosial kompetanse Tenke og føle klart samtidig Evne til å se forstillinger om virkeligheten som forestillinger og fortolkninger om virkeligheten, og ikke som virkeligheten selv 24 24
7 Sterk sammenheng Sterkest sammenheng mellom dyssosial og emosjonell ustabil PF & ruslidelser Alkohol 25% Narkotika 44% Rus og PF påvirker hverandre gjensidig. Rus har negativ innvirkning på forløpet av emosjonell ustabil PF PF er en negativ prognostisk faktor for utfallet av behandling av ruslidelser, særlig etter endt behandling Litteratur: Grant et al, 2004; Landheim, Bakken & Vaglum, 2002; Vaglum, 2005; van den Bosch & Verheul, 2007; Verheul & Herbrink, 2007, Karterud, Wilberg & Urnes, 2010, Fenton et al, 2012 Samsykelighet ruslidelser & personlighetsvansker Når en avhengighet & atferd har som funksjon å regulere følelser f lelser, er den vanskelig å endre Noen symptomlidelser byttes ut Rus ofte erstattes av spiseforstyrrelse symptomer Fysisk selvskading fremtrer når rusmiddelinntak reduseres Symptomlidelsene må adresseres og håndteres Få program spesialsydd for denne utfordrende interavhengigheten Tidlige traumer, redd og alene Høyaktivert nervesystem Nåværende belastninger Traumetriggere, risiko livsstil Overveldende smertefulle emosjonelle tilstander som fører mentaliseringssvikt En reflekslignende vei fra intens følelsesaktivering til skadelig rusmiddelbruk Teleologisk modus: Else tolket avlysningen av terapitimen som en avvisning fra terapeuten, eneste måte å håndtere det på var å drikke Psykisk ekvivalens: Maria ser en skygge av en mann i rommet sitt om kveldene. Hun blir kvalm, får hjertebank, kvelningsfornemmelser og forlater sengen i et byks. Hun må røyke hasj for å få sove TILBAKE- TREKKING Isolasjon Dissosiasjon Depresjon SELV-DESTRUKTIVE HANDLINGER Rusmiddelbruk spiseforstyrrelser Fysisk selv - skading Suicidale handlinger (Bateman, A. 2004) DESTRUKTIVE HANDLINGER Aggresjon Vold Sinneutbrudd Pretend modus: Pseudomentalisering er en tenkningsform som er preget av manglende integrasjon av tanker og følelser eller ytre og indre følelser. En mister kontakten med en del av den indre eller ytre virkeligheten, for eksempel legge lokk på sine følelser. Det fører til at man blir enten kaotisk i sin tenkning, eller at man forstår alt, men ikke er i stand til å omsette forståelsen til handling. Man kan virke forvirret eller gi uttrykk av overflatiskhet at ordene er uten følelsesmessig kraft
8 Variasjon i hvor lenge og sterkt PF trekk vedvarer (Johnson,J.G) Alvorlig PF i ungdomsårene vedvarer inn i voksen alder Mild PF i ungdomsårene forsvinner i midten av voksenlivet og at PF symptomer synker i takt med aldring Imidlertid stor variasjon i hvor lenge visse PF trekk vedvarer, særlig for trekk som avhengighet, narsissisme, impuls kontroll. PF trekk kan øke i alvorlighetsgrad i voksen alder, episodisk, særlig dersom personen opplever store vansker og lidelser/ sykdommer NB Rusmiddelbruk Nina Arefjord 29 Sterk sammenheng Sterkest sammenheng mellom dyssosial og ustabil emosjonell (PF) & rus Rus og PF påvirker hverandre gjensidig. Rus har negativ innvirkning på forløpet av ustabil PF PF er en negativ prognostisk faktor for utfallet av behandling av ruslidelser, særlig etter endt behandling (Anbefalt litteratur: (Grant, Stinson, Dawson et al, 2004; Landheim, Bakken & Vaglum, 2002;Vaglum, 2005; van den Bosch & Verheul, 2007; Verheul & Herbrink, 2007, Karterud, Wilberg & Urnes, 2010; Arefjord, 2011) 30 Skadelig rusmiddelbruk Lystfølelse/velbehag, sug blir ensidig knyttet til rusmidler og svekket velbehag fra andre stimuli med påfølgende svekket kontroll svekket responshemning og ansvarlig affektiv selvregulering Selvbevissthet om lyst, forventning, sug, kontroll er knyttet til prefrontal cortex Rusmiddelbruk & belønning Kraftfull forsterker Utfordring å finne et belønnende liv uten rusmiddelet Orke belønning på lang sikt, ikke den umiddelbare Typisk for ungdom og derfor sårbare for rusmidlers virkning Voksne med slike trekk der rusmidlene lager en negativ sirkel og øker behovet for umiddelbar virkning Ingen funnet en definisjon som dekker alle typer avhengighet Påvirkes av arv, miljø, biologi og sosiologi Belønning er en god følelse, eller en rus som fører til at du gjentar atferden for å få enda mer belønning Dysfunksjonelt mønster av selvskading, sug etter rus for å lette indre spenninger Pga maladaptive mestringsstrategier kan reduksjon av selvskading øke tilbakefall til rusmidler - særlig i stressede situasjoner Til tross for denne kunnskapen, få program spesialsydd for denne utfordrende interavhengigheten 31 Nina Arefjord 32
9 Evolusjon av hjerneområder, spesielt prefrontal hjernelapp er betydningsfull for stabil selvfølelse Den limbiske hjernehalvdel - den emosjonelle hjernen Risiko i rusbehandling T overvurderer pasienten og tror at pasienten har mentaliserte følelser og kontroll på sin følelsesregulering fordi pasienten snakker om følelser Under den felles merkelappen rusavhengighet er pasientene høyst h forskjellige. Denne ulikheten bør komme tydeligere til uttrykk i fagfolks utredninger pseudomentalisering som foregår reaktiverer traumer, men ikke kontrollert nok pasienten agerer ut følelsene i etterkant 35 Individuell profil viktig mht til symptomlidelser & personlighet Betydningen av tilknytningsstil, mentaliseringssvikt, svekket selvfølelse, interpersonlig sårbarhet, impulsivitet, frustrasjonstoleranse, identitet og følelsesregulering 36
10 Behandlingsfeltet personlighetsforstyrrelser & ruslidelser Særlig sammenheng mellom BPF og SUD Rusfeltet mer opptatt av sosiale faktorer enn personlighet Abstinens & rus kan vanskeliggjøre diagnostisering Fare for å overdiagnostisere dyssosial PF Manglende kunnskap om det er samme genetiske påvirkning mellom de to lidelsene Mens det er kjent at de ofte deler de samme familierisikoene Biologiske, psykologiske og sosiale risikofaktorer (Seivewright, N. & Daly, C.1997) Foreldres rusmisbruk er en risiko for BPF og rusmisbruk hos ungdom Nina Arefjord 37 Nina Arefjord 38 Arv & miljø Oppveksttraumer større negativ effekt hos personer som har en konstitusjonell sårbarhet for psykopatologi individuell sårbarhet Gener som bidrar til en svekkelse av nevrotransmittor reguleringen ser ut til å gjøre individet mer sårbar for negative tilknytningsopplevelser Tap, neglisjering, omsorgssvikt, fysisk og psykisk mishandling, mangel på følelsesmessig varme- traumenes alvorlighetsgrad Mentalt friske underrapporterer ACE studiene Majoriteten av dem som har opplevd traumer utvikler ikke psykopatologi Mål i mentaliseringsbasert terapi (MBT) oppøve en generell mental kontroll bedre følelsesreguleringen øke selvforståelsen øke evnen til å forstå andre bedre ens interpersonlige kompetanse. Hjelpe pasienten med å forstå sammenhengen mellom subjektive opplevelser, indre mentale tilstander og atferd i i konkrete situasjoner i og utenfor terapien Vanskeligheter på disse områdene har stor betydning som bidragene årsak til rusavhengighet og til opprettholde rusavhengighet for mange pasienter Nina Arefjord 39 Nina Arefjord 40
11 Spesialisert behandling psykososiale mål Styre og regulere egen atferd Finne konstruktive måter å håndtere stress i relasjoner og ulike livssituasjoner Utvikle kommunikasjonsferdigheter Bedret selvfølelse Alvorlig PF vedvarer inn i voksen alder Mild PF i ungdomsårene forsvinner i midten av voksenlivet PF trekk kan øke i voksen alder, episodisk, særlig dersom personen opplever store vansker og lidelser/ sykdommer NB Rusmiddelbruk (Johnson,J.G) 41 Behandling av rusavhengige med PF Foregår mye utprøving av spesifikke metoder Viktig med en dual track -tilnærming terapeutisk fokus både på rusatferden og personlighetsmønsteret Klinisk håndtering over tid Samarbeid mellom forskjellige instanser med motivering for endring og behandling konsistente og langvarige, helst polikliniske behandlingsprogrammer der en tar hensyn til personlighetspatologien Klare rammer, klar struktur, klar teori, team som jobber med samme forståelse, individual- og gruppeterapi i tett samarbeid 42 MBT primært utviklet for Utagerende, selvskadende pasienter med borderlineproblematikk Spesielt rettet mot disse pasientenes problemer med affektregulering Utrygg tilknytning Nevrobiologiske sårbarhet Redsel for avvisning SCID-II II som et klinisk intervju Intervjueren på forhånd skal ha satt seg inn i all tilgjengelig informasjon. Dette inkluderer henvisningsskriv, epikriser, tidligere journal, miljøobservasjoner, psykologiske tester, m.m. LEAD prosedyre: Longitudinal, Expert, All Data (Spitzer et al., 1983,). Dannet seg hypoteser på forhånd og at disse skal utforskes spesielt i intervjuet. Aggresjonsproblemer. 43 Anbefalt litteratur: Karterud, Wilberg & Urnes, 2010;Karterud & Arefjord,
12 Behandling av rusavhengige med PF Behov for tilrettelegging for terapeuter og tilpasning av terapimetodene Dual track -tilnærming - både rusadferden og personlighetsmønsteret vies spesiell oppmerksomhet. Samarbeid mellom forskjellige instanser & kontinuerlig motivering Bruk av motiverende samtale (MI) Konsistente og langvarige, polikliniske behandlingsprogrammer der en tar hensyn til personlighetspatologien Foregår mye utprøving av spesifikke metoder eksempelvis Skjemafokusert terapi, Dialektisk atferdsterapi (DBT), Mentaliseringsbasert terapi (MBT) Klare rammer, klar struktur, klar teori & psykoedukasjon Team med åpenhet mellom individual - og gruppeterapeuter Adressere impulskontrollspekteret, inkludert suicidal og selvskadende atferd, bulimisymptomer & skadelig rusmiddelbruk Øke terapeutens faktiske ferdigheter og kompetansen mht symptomlidelsene Opprettholde håp & optimisme for endring Styrke eksisterende evner og hjelpe frem nye ressurser gjennom utforskning og ikke - vitende holdning, stimulere mentalisering gjennom prosessen, fokus på følelser & interpersonlige hendelser Mål l i mentaliseringsbasert terapi (MBT) Hjelpe pasienten med å forstå sammenhengen mellom subjektive opplevelser, indre mentale tilstander og atferd i i konkrete situasjoner i og utenfor terapien Oppøve en generell mental kontroll Bedre følelsesreguleringen Øke selvforståelsen Øke evnen til å forstå andre Bedre ens interpersonlige kompetanse. Vanskeligheter på disse områdene har stor betydning som bidragene årsak til rusavhengighet og til opprettholde rusavhengighet for mange pasienter 47
Innhold. Inndelt i akse I & II i diagnosemanualene DSM -4 og ICD -10 SAMSYKELIGHET & BEHANDLING
r Innhold Psykologspesialist Nina Arefjord KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene Sammenhengen mellom ruslidelser og personlighetsvansker Sammenheng mellom personlighetsforstyrrelser og ruslidelser
DetaljerTerapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten
DetaljerDen alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5
Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Psykiatriveka 2017 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskergruppe personlighetspsykiatri
DetaljerMBT København 22.mai 2014
Resultater og kliniske erfaringer etter 3 års pilotprosjekt med mentaliseringsbasert terapi (MBT)- rus. MBT København 22.mai 2014 KoRus Bergen arbeider på oppdrag fra Da Stiftelsen Bergensklinikkene startet
DetaljerPsychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling
Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser
DetaljerEnkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.
Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading
DetaljerPersonlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
DetaljerIntervensjoner: Prinsipper
Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk
DetaljerRusen lindret ikke bare smerten og de vonde tankene, den fikk meg også til å føle meg helt normal i et kort øyeblikk.
Rusen lindret ikke bare smerten og de vonde tankene, den fikk meg også til å føle meg helt normal i et kort øyeblikk. Om å forstå rusmiddelavhengighet i et traumeperspektiv kari.lossius@bergensklinikkene.no
DetaljerTverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting
Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting v/psykologspesialist Nils E. Haugen PASIENT DEG PASIENT DEG ROLLE SITUASJON PASIENT DEG ROLLE SITUASJON Hva menes med vanskelig
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerNarsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse
Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, Sigmund Karterud, Theresa Wilberg Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Avdeling for personlighetspsykiatri, Oslo
DetaljerDimensjonale diagnoser. Endelig!
Dimensjonale diagnoser. Endelig! ISPS Norges fagkonferanse Hamar 2018 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskningsruppe personlighetspsykiatri Klinikk
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerPersonlighetsforstyrrelser hos eldre
Personlighetsforstyrrelser hos eldre PsykIT 04.06.2013 Ved: Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Enhet for affektive lidelser Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus 1 Innhold Spesifikke personlighetsforstyrrelser
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
DetaljerEmosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster
Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema
DetaljerDiagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS
Diagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS Ferskvare? Den tidsmessig «holdbarheten» av PF-diagnosene 1. PF diagnoser som begrep Våre begreper og
DetaljerKombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie. Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt
Kombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt line.stanicke@gmail.com Mentalisering Hvordan utvikler vi en forståelse av oss selv
DetaljerListerLøftet Superbrukere. 26. april 2016 Lyngdal Tone Weire Jørgensen og Ruben Gausdal
ListerLøftet Superbrukere 26. april 2016 Lyngdal Tone Weire Jørgensen og Ruben Gausdal Oppvarming Program for dagen Oppstart Profesjonell kjærlighet Bente Samhandling og kommunikasjon Solfrid Hjemmeleksa/Permen
DetaljerHva trenger barnet mitt?
Hva trenger barnet mitt? Mentaliseringsbasert miljøterapi og bruk av funksjonssirkelen som arbeidsverktøy i behandling av familier med kompleks problematikk Miljø -og familieterapeut Tora Fyksen Sommernes
DetaljerErfaringer og tiltak fra OT/PPT
Hvordan kan vi forstå mestring av skolehverdagen i lys av psykisk helse? Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Ved Laila Caradoon og Hanne Kvam Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Erfaringer fra videregående
DetaljerDSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.
Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.
DetaljerUngdomshjernen På godt og vondt. Vårseminar, barnesykepleie NSF Scandic Parken, Ålesund,17. April 2018 Barne og ungd.psykiater Knut Asbjørn Ulstein
Ungdomshjernen På godt og vondt Vårseminar, barnesykepleie NSF Scandic Parken, Ålesund,17. April 2018 Barne og ungd.psykiater Knut Asbjørn Ulstein Litteratur Brainstorm, Daniel Siegel 2014 Mentaliseringsbasert
DetaljerPersonlighetsforstyrrelser
Personlighetsforstyrrelser Dersom du, eller noen du er nær, sliter med depresjon, angst, rus, spiseforstyrrelser eller selvskading, kan disse symptomene ha sitt opphav i en uoppdaget personlighetsforstyrrelse.
DetaljerDiagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken
Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har
DetaljerMentaliseringsbasert terapi i døgnenhet
Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi
DetaljerMBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0
MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer
DetaljerSelvskading og spiseforstyrrelser
Studier viser at det er en sterk sammenheng mellom selvskading og spiseforstyrrelser. Både selvskadere og personer med spiseforstyrrelser har vansker med å beherske vonde følelser som angst, sinne, fortvilelse
DetaljerNAPP. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) Øyvind Urnes Leder for NAPP
NAPP Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) Øyvind Urnes Leder for NAPP NAPP Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Emosjonelt ustabil PF (EUPF) Betegner i dag en personlighetsforstyrrelse
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerPsykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim
Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former
DetaljerPPT for Ytre Nordmøre
Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume
DetaljerFakta om. personlighetsforstyrrelse
Fakta om personlighetsforstyrrelse Hva er personlighetsforstyrrelse? Alle har en personlighet med ulike trekk. Hvis trekkene avviker mye fra det som forventes i kulturen man lever i, og skaper store utfordringer
DetaljerVold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
DetaljerMentaliseringsbasert terapi i spesialisert rusbehandling
Mentaliseringsbasert terapi i spesialisert rusbehandling 13 Rusfag nr. 1 2011 Av: Nina Arefjord, KoRus-Bergen /Stiftelsen Bergensklinikkene Mentaliseringsbasert terapi (MBT) i rusbehandling hjelper pasienten
DetaljerAutismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser
Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser Nasjonal autismekonferanse, Tønsberg 02.06.16 psykologspesialist Arvid N. Kildahl Bakgrunn Klinikk
DetaljerUtredning med Scid 2
Utredning med Scid 2 Avhengighet av andre mennesker er en naturlig del av det å være et menneske. Motpolen er ikke uavhengighet, men autonomi Innenfor tilknytningsteori er et følelsesmessig bånd til omsorgspersonen
DetaljerHilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, Personlighetsforstyrrelser hos eldre
Personlighetsforstyrrelser hos eldre Innhold: Hva er personlighet? Litt om psykologiske prosesser Hva er personlighetsforstyrrelser? Forekomst? Årsaker? Ulike typer Hvordan er det å ha en personlighetsforstyrrelse?
DetaljerMentaliseringsbasert terapi (MBT) Personlighetspsykiatri- konferansen 2015
Mentaliseringsbasert terapi (MBT) Personlighetspsykiatri- konferansen 2015 Sigmund Karterud Oslo universitetssykehus Seksjon for personlighetspsykiatri Institutt for mentalisering Først: At MBT er effektiv
DetaljerTerje Simonsen, Finnmarksklinikken
Terje Simonsen, Finnmarksklinikken Biologisk perspektiv Hvordan sykdomsutvikling fører til biologiske og funksjonelle endringer i organer. Psykologisk perspektiv Hvorfor vi velger slik vi gjør. Sosiokulturelt
DetaljerPasientforløp personlighetsforstyrrelser
Pasientforløp personlighetsforstyrrelser http://www.oslo-universitetssykehus.no/fagfolk_/samhandling_/pasientforlop_/personlighetsforstyrrelser _ Øyvind Urnes, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for
DetaljerPsykoedukasjon og dynamisk gruppeterapi. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Ullevål universitetssykehus Universitetet i Oslo
Psykoedukasjon og dynamisk gruppeterapi Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Ullevål universitetssykehus Universitetet i Oslo Psykoedukasjon Står sterkt evidensmessig i somatisk medisin (eks.
DetaljerSide 1 av 34 MED4500-1_H17_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H17_ORD
Side 1 av 34 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-1_H17_ORD Side 2 av 34 Oppgave: MED4500-1_PSYKIATRI1_H17_ORD Del 1: Kvinne 24 år blir brakt til legevakten kl 02.00 om natten av politiet. Hun er kliss
DetaljerPersonlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet
Personlighetforstyrrelse Kronisk suicidalitet Psykisk helse i fengsel (Cramer, 2014) Et landsdekkende og representativt utvalg av innsatte i fengsler ble undersøkt i perioden 2011 2013. Personer i varetekt,
DetaljerSelvskading. Forståelse og behandling Solveig Arne Psykologspesialist
Selvskading Forståelse og behandling Solveig Arne Psykologspesialist Diagnostikk og forekomst Ingen egen diagnose, men et symptom på linje med angst, depressivitet, vold, rus og lignende. Problemer mht
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerNavn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?
Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
Detaljerselvskading svein øverland
selvskading svein øverland arkimedes.svein@gmail.com Hva er selvskading? Selvskadingens ulike arenaer Selvskading i fengsel og svelging Selvskading ved psykose Selvskading hos psykisk utviklingshemming
DetaljerTraumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog
Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet
DetaljerSiri Johns ergoterapispesialist, gruppeanalytiker, MBT terapeut/veileder
Om MBT psykoedukativ gruppe. Perspektiv fra erfaren MBT gruppeterapeut. Fjerde nordiske konferanse om mentalisering. 31.mai 1.juni Siri Johns ergoterapispesialist, gruppeanalytiker, MBT terapeut/veileder
DetaljerOpplevelser av akuttinnleggelser ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse
Opplevelser av akuttinnleggelser ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP og Andrea Holst, medlem av Ekspertrådet
DetaljerLevd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.
Levd liv Lånt styrke En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region
DetaljerArbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling
Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende
DetaljerToleransevinduet En helhetlig tilnærming til arbeid med rus og psykisk helse
Toleransevinduet En helhetlig tilnærming til arbeid med rus og psykisk helse Siv Tonje Luneng Hva er toleransevinduet? Toleransevinduet (https://www.korus-sor.no/utviklingshuset/) er en modell som brukes
DetaljerHvordan tror du jeg har hatt det?
Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis
DetaljerFarmakoterapi Behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelse Hva virker for hvem?
Farmakoterapi Behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelse Hva virker for hvem? Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS NICE (2009) og APA (2001) retningslinjer: PF som sådan kan ikke behandles
DetaljerPersonlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud
Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud - med vekt på Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (BPD) Vegard Krabberød Larssen, psykologspesialist Hvorfor fokus på personlighetsforstyrrelser?
DetaljerUtfordrende atferd og traume PUA-seminaret Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl Hva er et traume? Skremmende/overveldende hendelse/serie
DetaljerNettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU
Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg
DetaljerHva kjennetegner depresjon hos eldre?
Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er
DetaljerRegional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,
DetaljerMentalisering, metakognisjon og selvbevissthet. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo
Mentalisering, metakognisjon og selvbevissthet Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Vignett fra gruppeterapi Symptomene/ubevisst mekanisme uttrykkes
DetaljerA unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture
A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerAVHENGIG PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE
AVHENGIG PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE Øyvind Urnes NAPP Avhengig personlighetsforstyrrelse 1 Avhengig PF i DSM-IV Hovedkarakteristikken i DSM-IV er et gjennomgående og overdrevent behov for å bli tatt vare
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerEksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode
Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid
DetaljerKrisereaksjoner hos barn. Heine Steinkopf
Krisereaksjoner hos barn Heine Steinkopf Eksempel Per kommer hjem fra skolen. Det er ingen hjemme. Han går ut i garasjen for å hente ved. Der henger pappa fra en takbjelke. Han har hengt seg. Hva er et
DetaljerV E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G
Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerDiagnoser kan overlappe med syndromer
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerHvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd
Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Workshop, 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Line I. Stänicke, Anita J. Tørmoen, Ruth-Kari Ramleth Nasjonalt Senter
DetaljerFysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess
Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Åse B. Skåra Psykolog v/ Stiftelsen Bergensklinikkene Avdeling Klinisk Virksomhet aase.bae.skaara@bergensklinikkene.no Rehabilitering - grunnholdning
DetaljerTromsø. Oktober 2014
Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There
DetaljerABUP Arendal - en traumebevisst enhet. Psykolog Inge Bergdal Barnepsykolog Anette Andersen
ABUP Arendal - en traumebevisst enhet Psykolog Inge Bergdal Barnepsykolog Anette Andersen Masken Hjemmeoppgave Refleksjon 1. Med bakgrunn i 4T, reflekter over mulighetene for «dialog» og «diskusjon» i
DetaljerFra bekymring til handling
Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten
DetaljerEn integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1
En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver
DetaljerKognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut
Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:
DetaljerMentalisering i rusklinikk
Mentalisering i rusklinikk Mentaliseringsbasert terapi er en potensielt fruktbar behandlingsmetode også i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. TEKST Nina Are ord Sigmund Karterud Kari Lossius PUBLISERT
DetaljerUrolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse
Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre
DetaljerInnhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16
5 Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva er psykisk lidelse?... 26 1.1.2 Kompleksitet...
DetaljerHvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.
Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om
DetaljerMentalisering og mentaliseringsbasert
Mentalisering og mentaliseringsbasert behandling (MBT) Arbeidsark for psykoedukativ gruppe for pårørende Sigmund Karterud. Oslo universitetssykehus, 2011 Formålet med gruppen er at deltakerne skal lære
DetaljerNår uro er tegn på trygghet
Når uro er tegn på trygghet Når en ungdom viser følelser som skaper uro hos den voksne, kan det være et tegn på at ungdommen begynner å bli trygg. Da må voksne BLI, understreker fagleder Heine Steinkopf.
Detaljer- fosterforeldres verktøy for å forstå fosterbarnet
entalisering - fosterforeldres verktøy for å forstå fosterbarnet Det er viktig å ha gode mentaliserende evner når vi skal forstå oss selv og andre mennesker. Ekstra viktig er det at fosterforeldre har
DetaljerBarn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008
Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan
DetaljerHvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.
Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerTerapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)
Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Annika Hagerman, psykologspesialist Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Klinikk psykisk helsevern voksne Stavanger Universitetssykehus
DetaljerSamregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS
Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
DetaljerMestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til
DetaljerInnhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN
Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse
Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre
DetaljerBehandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold
Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD
Detaljer