Hva er personlighetsforstyrrelse?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva er personlighetsforstyrrelse?"

Transkript

1 Hva er personlighetsforstyrrelse? Øyvind Urnes Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus

2 April 2010 Gyldendal akademisk Sigmund Karterud Theresa Wilberg Øyvind Urnes Personlighetspsykiatri som eget fagfelt. 2012: Nasjonal kompetansesetjeneste for personlighetspsykiatri Avdelin g for personli ghetsps ykiatri

3 Pasientforløp p for personlighetsforstyrrelse Helhetlig beskrivelse av utredning og behandling fra hjem til hjem Fastlege Spesialisthelsetjenste Helsetjeneste i kommunen universitetssykehus.no/fagfolk_/samhandling_/ pasientforlop_/personlighetsforstyrrelser_/side r/default.aspx

4 Pasientforløp for personlighetsforstyrrelser ved OUS Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling, informasjon og opplæring bygd på kunnskapsbasert medisin og beste praksis. Har du spørsmål eller kommentarer til behandlingslinjen, send en epost til.eller ring Behandlingsforløp/pasientforløp Symptomer og problemer Henvisning og vurdering Utredning og Diagnostikk Behandling Oppfølging og kontroll Behandlingslinjeansvarlig lege: Overlege Øyvind Urnes. Avdeling for personlighetspsykiatri, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus Kontaktperson: Godkjent dato:

5 Innholdet i pasientforløpet Skal være gjeldende for OUS, og bør være nyttig for hele landet, for fagfolk, pasienter og pårørende Laget for åkunne ligge tilgjengelig ogsåpå internett Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri

6 1.1 En rask klinisk sjekk Listen kan brukes som en rask klinisk sjekk på om pasienten har personlighetsproblemer. Vær oppmerksom på at alle symptomene ikke trenger å være tilstede samtidig. Personer med personlighetsforstyrrelser har ofte en problemfylt atferd med selvskading konfliktfylte relasjoner til andre en tendens til sosial unnvikelse og sosial isolasjon en lav og/eller ustabil selvfølelse en problemfylt atferd med selvmordsforsøk vansker med å mestre og å kontrollere følelser og impulser varierende følelse av å føle seg sammenhengende og hel vansker med å vurdere seg selv som person vansker med å finne mening med livet og følge opp kortsiktige og langsiktige mål vansker med å kjenne egne normer for hvordan en skal oppføre seg og følge samfunnets normer for akseptabel atferd vansker med å forstå andres opplevelse, perspektiver og motiver vansker med å ha flere perspektiver på sosiale hendelser vansker med å forstå hvordan ens egen adferd virker på andre problemer med å etablere og beholde nære relasjoner konflikter i nære forhold som kjæreste-, venne- og familierelasjoner

7 1.1 En rask klinisk sjekk forts Langvarige depresjoner eller angstlidelser, og langvarige symptomlidelser som ikke bedres av seg selv, eller ved hjelp av psykofarmaka eller kortvarig psykologisk behandling (under seks måneder), tyder ofte på en underliggende personlighetsforstyrrelse. Rusavhengighet, og spesielt stoffavhengighet er i ca. halvparten av tilfellene forbundet med en personlighetsforstyrrelse. Mange med personlighetsforstyrrelser har erfart traumatiske relasjoner til foreldre og andre tilknytningspersoner. Dette har medvirket til problemer med mistillit og skepsis i relasjoner generelt, og bidrar også til at relasjonene til behandlere i helsevesenet ofte blir vanskelige. Det er flere alvorlighetsgrader av personlighetsforstyrrelser. Mange kan leve godt selv om de har en personlighetsforstyrrelse, mens for noen blir det vanskelig å leve et vanlig liv. Konsekvensene av personlighetsforstyrrelsen kan bli svært plagsomme, både for personen selv og for omgivelsene. En god og løpende oppdatering på engelsk om personlighetsforstyrrelser finner man i UpToDate

8 Hva er en personlighetsforstyrrelse etter DSM-IV? Et vedvarende mønster m av indre opplevelse og adferd som avviker betydelig fra forventningene i individets kultur. Dette mønsteret m manifesteres påp minst 2 av de følgende f områdene: 1. tenkning (måter å oppfatte og forstå seg selv, andre og hendelser på) p 2. emosjoner og følelserf (omfang, intensitet, labilitet og avstemthet av følelsesmessig f respons) 3. interpersonlig fungering 4. impuls-kontroll

9 Hva er en personlighetsforstyrrelse etter DSM-IV? B. Det vedvarende mønstret m er rigid og gjennomgripende i en rekke personlige og sosiale situasjoner. C. Det vedvarende mønsteret m fører f til klinisk betydningsfull lidelse eller nedsatt funksjon sosialt, yrkesmessig eller påp andre viktige områder. D. Mønsteret M er stabilt og har vedvart lenge og har begynt senest i ungdomstiden eller tidlig voksen alder. E. Mønsteret kan ikke forklares bedre av en annen psykisk lidelse. F. Mønsteret M er ikke direkte forårsaket rsaket av fysiologiske effekter av et kjemisk stoff (f.eks. medikament-misbruk, misbruk, medikasjon) eller en generell medisinsk tilstand (f.eks. hodeskade).

10 Personlighetsforstyrrelser er hyppigst i tidlig ungdomsalder* Avtar med 1 % per år r fra 9?-27 års alder Utviklingsbasert reduksjon av impulsivitet, oppmerksomhetsbehov og avhengighet Narsissistiske, schizoide og unnvikende trekk avtok mest 21% av utvalget hadde en økning av PF symptomer *Children in the Community, CIC. Cohen et al 2005

11 Krise i personlighetsdiagnostikk DSM-5 s s forslag om ny klassifikasjon ble trukket tilbake i siste liten og DSM-IV IV-TR gjelder fremdeles DSM-5 5 forslaget 2013 (Alternative DSM-5 model for Personality Disorders) ble lagt til seksjon III i manualen for videre utforskning

12 DSM-5 5 (seksjon III): Generelle kriterier for PF Betydelige problemer med selv-(identitet eller målrettethet) og interpersonlig (empati eller nære relasjoner) fungering (minst 2 områder) som graderes etter funksjon/alvorlighet fra 0-4 (minst grad 2 for å få diagnosen) og Et eller fler patologiske personlighetstrekk

13 Identitet: DSM-5 5 det sunne selv Opplevelse av en selv som unik klare grenser mellom selv og andre stabil selvfølelse lelse og evne til realistisk å vurdere seg selv Evne til å regulere emosjonelle reaksjoner Målrettethet (self-direction) direction): Evne til å forfølge sammenhengende og meningsfulle kortsiktige- og langsiktige målm Anvende konstruktive og prososiale indre standarder for atferd Evne til å reflektere over seg selv påp en produktiv måtem

14 Empati DSM-5 5 god interpersonlig funksjon Forstå og anerkjenne andres opplevelser og motiver Ha toleranse for forskjellige perspektiver Ha forståelse for virkningen av ens egen atferd påp andre Nærhet i relasjoner Varighet og dybde av positive relasjoner Ønske og kapasitet for nærhetn Gjensidighet (mutuality of regard) i relasjoner

15 Nivåer (0-4) av personlighetsfunksjon (identitet) 0: sunt selv og god mellommenneskelig fungering 1: Noe reduksjon av klarhet i selv-andre grenser ved sterk emosjonell aktivering eller stress. Av og til redusert selvfølelse med for mye selvkritikk og noe forvrengt selv-vurdering. Sterke emosjoner kan være stressende og føre til begrensinger i emosjonelle opplevelser

16 Nivåer (0-4) av personlighetsfunksjon (identitet) 2: For avhengig av andre for egen definisjon og avgrensning av identitet. Sårbar selvfølelse som i for stor grad blir kontrollert av ytre evaluering og behov for bekreftelse. Følelse av underlegenhet eller ufullstendighet. Kompensert i form av oppblåst eller deflatert selvfølelse. Emosjonsregulering er avhengig av ytre, positiv bekreftelse. Trusler mot selvfølelsen vekker sterke følelser som raseri eller skam.

17 Nivåer (0-4) av personlighetsfunksjon (identitet) 3: Svak autonomifølelse og egen kontroll. Opplevelse av mangel påidentitet eller tomhet. Avgrensning mot andre er svak (overidentifikasjon med andre) eller rigid (overdreven uavhengighet fra andre) eller veksling mellom disse posisjonene. Den skjøre selvfølelsen blir lett påvirket av hendelser og selvbildet mangler sammenheng. Vurdering av en selv er unyansert, selvnedvurderende eller selv overvurderende eller en urealistisk kombinasjon av disse. Emosjonene skifter svært fort eller man har en følelse av en gjennomgripende desperasjon.

18 Nivåer (0-4) av personlighetsfunksjon (identitet) 4. Opplevelse av åha et unikt selv eller egen autonomi er nærmest fraværende eller organiseres rundt ytre forfølgelse. Avgrensning mot andre er forvirrende eller manglende. Svakt eller forvrengt selvbilde blir lett truet av interaksjon med andre. Betydelige forvirring og forvrengning av vurdering av en selv. Emosjoner er ikke kongruente med kontekst eller indre opplevelse. Hat og aggresjon kan dominerere, skjønt disse emosjonene ikke erkjennes eller kan tillegges andre.

19 ..og et eller fler patologiske personlighetstrekk Et eller fler personlighetstrekkdomener eller spesifikke trekk (trait facets) innenfor domener, ved å ta i betraktning alle de følgende domenene: 1. Negativ emosjonalitet Negative Affectivity 2. Tilbaketrukkethet Detachment 3. Antagonisme Antagonism 4. Uhemmethet versus overkontrollert Disinhibition vs. Compulsivity 5. Psykotisisme Psychoticism

20 Forekomst av personlighetsforstyrrelser Ca 10% i befolkningen, 2%?alvorlig 1% ustabil PF 1% antisosial PF 2-3% engstelig/unnvikende PF Ca 50% av pasientene påp DPS Ca 70% av pasientene påp ruspoliklinikker 20

21 Forekomst av PF: 13,4% i Oslo (Torgersen et al Archives Gen Psychiat) PF diagnose Oslo % Ullevål % Schizotyp 0,6 4 Schizoid 1,7 1 Paranoid 2,4 9 Antisosial 0,7 4 Ustabil, (borderline) 0,7 38 Narsissistisk 0,8 3 Histrionisk 2,0 1 Engstelig/Unnvikende 5,0 38 Avhengig 1,5 16 Tvangspreget 2,0 6 NOS? 21 Avdeling for personlighetspsykiatri

22 Kjønn og personlighetsforstyrrelser Antisosial, schizoid (ensom og følelseskald) f og narsissistisk PF er overrepresentert hos menn Avhengig og histrionisk (dramatiserende) PF er overrepresentert hos kvinner Liten forskjell mht schizotyp, paranoid, borderline, unnvikende og tvangspreget PF

23 Kjønnsforskjeller i psykisk helsevern Kvinnelige borderline (emosjonelt ustabil) PF med avhengige og dramatiserende trekk er sterkt overrepresentert i psykisk helsevern der de får f r en god del personlighetsutredning og psykoterapi Mannlige borderline PF med narsissistiske og antisosiale trekk er sterkt overrepresentert i rusfeltet og i fengsler. Her legges det mindre vekt på personlighetsutredning og de får mer symptomrientert behandling.

24 Forholdet mellom alvorlighetsgrad (livskvalitet, GAF) og antall PF kriterier (Torgersen et al 2002) Alvorlighetsgrad Antall PF kriterier

25 Borderline/emosjonell ustabil PF Et vedvarende mønster m av ustabilitet i mellommenneskelige forhold, selvbilde og affekter, og markert impulsivitet

26 Et vedvarende mønster av ustabilitet i mellommenneskelige forhold, selvbilde og affekter, og markert impulsivitet som starter i tidlig voksen alder og manifesterer seg i en rekke sammenhenger, karakterisert ved minst fem av følgende kriterier: (Obs! Alvorlig depresjon) 1. Desperate anstrengelser for å unngå en reell eller innbilt fare for å bli forlatt 3 = flere eks 2. Et mønster med ustabile og intense mellommenneskelige forhold (kjennetegnet ved veksling mellom ekstremer av overidealisering og devaluering). 3 = ett el. flere forhold 3. Markert og vedvarende ustabilt selvbilde eller følelse av eget selv. 3 = Erk trekket 4. Impulsivitet på minst to områder som er potensielt selvødeleggende (f. eks sløsing med penger, seksualitet, alkohol- eller stoffmisbruk, vill bilkjøring, overspising) 3 = Atskillige eksempler 5. Gjentatte selvmordsforsøk, demonstrasjoner, trusler, eller selvbeskadigende atferd 3 = To eller flere hendelser (ikke alv depresjon ) 6. Affektiv ustabilitet på grunn av markert tendens til følelsesmessige reaksjoner (f. eks intens episodisk dysfori, irritabilitet, eller angst som vanligvis varer noen få timer og bare sjelden mer enn noen få dager). 3 = Erk trekket 7. Kronisk følelse av tomhet 3 = Erk trekket 8.Upassende, intenst sinne eller vansker med å kontrollere sinne (F.eks. hyppige raserianfall, konstant sint, gjentatte slåsskamper). 3 = Erk trekket + 1 eks 9. Forbigående stressutløste paranoide tanker eller alvorlige disossiative symptomer. 3= Mange eks (ikke psykose)

27 Emosjonelt ustabil PF i ungdomsalder* Forekomsten er ca 5% En subgruppe av ungdom med ustabile trekk har vedvarende symptomer påp emosjonell ustabil PF Aggresjon, frykt for å bli forlatt, identitetsproblemer, suicidalitet, selvskading og impulsivitet *Miller AL et al Clinical Psychology Review Goodman M et al J Pers Dis,

28 Antisosial PF DSM-IV Et vedvarende mønster m fra 15 års alderen som er kjennetegnet av tilsidesettelse og krenkelse av andres rettigheter: : følger f ikke sosiale normer, ansvarsløshet, shet, impulsivitet, svikefullhet, ringeakt for andres trygghet, mangel påp anger samt aggressivitet

29 Forekomst av personlighetsforstyrrelser Ca 10% i befolkningen, 2% alvorlig? 1% emosjonelt ustabil PF 1% antisosial PF (i USA 2-4% 2 av menn, 0,5-1% av kvinner) 2-3% engstelig/unnvikende PF Ca 50% av pasientene påp DPS 29

30 Kjønn og alder. Antisosial PF Forekommer ganger sås hyppig hos menn (pga evolusjonært mindre empati hos menn, mer aggressivitet og promiskuitet?) Aldersavhengig: Primært rt hos unge voksne menn. Avtar sterkt etter 45 år r (aktiv kriminalitet avtar) Ca 30 % av ungdommer med adferdsforstyrrelse utvikler antisosial PF. Flertallet vokser det av seg Påtreffes oftest i fengsler og i rusfeltet I fengsler har % av innsatte DSM-IV antisosial PF. Et mindre antall (15-25 %) har psykopatisk PF

31 Adferdsforstyrrelse DSM-IV For å få diagnosen antisosial PF skal det foreligge adferdsforstyrrelse som startet før f r 15-års alderen, karakterisert ved et vedvarende adferdsmønster hvor andres grunnleggende rettigheter eller sentrale aldersadekvate samfunnsmessige normer eller regler brytes Minst 3 av følgende f kriterier:

32 Atferdsforstyrrelse-2 Aggresjon mot mennesker og dyr: 1. Plaget, truet eller satte ofte andre i forlegenhet 2. Startet ofte slåsskamper sskamper 3. Brukte våpen v som kunne skade andre alvorlig fysisk (f.eks balltre, murstein, knust flaske, skytevåpen) 4. Var fysisk grusom mot andre mennesker 5. Var fysisk grusom mot dyr 6. Stjal i kontakt med offer (f.eks væpnet v overfall, pengeutpressing, ran, lommetyveri, veskenapping) 7. Tvang noen til seksuelle handlinger

33 Adferdsforstyrrelse-3 Ødeleggelse av eiendom 1. Anstiftet branner med det forsett å skape alvorlig skade 2. Ødelagt med forsett noe som tilhørte andre (på annen måte enn ved brannstifting) Svikefullhet eller tyveri 1. Innbrudd i andres hus, bygning eller bil 2. Løy y ofte for å oppnå goder eller fordeler, eller for å unngå forpliktelser 3. Stjal ting av en viss verdi uten kontakt med offer, enten hjemme eller borte (f.eks butikknasking, innbrudd, forfalskning)

34 Atferdsforstyrrelse-4 Alvorlige brudd på regler 1. Var før f r 13-års alder ofte ute hele natten til tross for foreldres forbud 2. Stakk av hjemmefra og var borte over natten minst to ganger mens vedkommende bodde sammen med foreldre eller andre omsorgspersoner (eller én n gang uten å vende tilbake før f r etter lengre tid) 3. Skulket ofte skolen før f r 13-års alder

35 DSM-5 «specifier» Atferdsforstyrrelse med begrensede prososiale emosjoner (callous and unemotional traits) Minst to av følgende f i løpet l av siste 12 mnd: 1.Mangel påp anger eller skyldfølelse lelse 2.Mangel påp empati, kald 3.Likegyldighet i forhold til ytelse påp viktige områder (skole, arbeid etc) 4.Grunne eller manglende emosjoner (få,, svake, overflatiske)

36 DSM-IV Antisosial PF Et vedvarende mønster m fra 15 års alderen som er kjennetegnet av tilsidesettelse og krenkelse av andres rettigheter og som viser seg ved 3 eller flere av følgende 7 kriterier: P1. Følger F ikke sosiale normer for lovlydig adferd ved gjentatte handlinger som gir grunnlag for arrestasjon P2. Irritabilitet og aggressivitet som viser seg ved gjentatte slagsmål l eller overfall P3. Uansvarlig ringeakt for egen eller andres personlige sikkerhet (eks la barnet sitt gåg ut påp hovedveien uten å gripe inn) P4. Mangel påp anger som viser seg ved likegyldighet for eller bortforklaring av å ha såret, s mishandlet eller stjålet fra andre. (Ofte legger skylden påp ofre som at de var dumme, hjelpeløse eller fortjener det de har blitt utsatt for. Bagatelliserer konsekvensene av hva de har gjort mot andre).

37 DSM-IV Antisosial PF forts D1. Svikefullhet, som viser seg ved gjentatt løgnaktighet, l bruk av falsk navn, eller ved å lure andre for egen vinnings eller fornøyelses skyld D3. Vedvarende ansvarsløshet shet som viser seg ved gjentatt svikt i stabilt arbeid eller i økonomiske forpliktelser. D2. Impulsivitet eller sviktende evne til å planlegge fremover. (Ta viktige beslutninger uten å tenke over hvilke implikasjoner det får f r for seg selv eller andre.) Individet er minst 18 år. Det er holdepunkter for adferdslidelse med debut før f r 15 års alder. Den antisosiale adferden forekommer ikke bare i forløpet av schizofreni eller under manisk episode

38 Psykopatisjekkliste PCL-R Robert Hare 01. Glatthet / overflatisk sjarm 02. Egosentrisk / storhets ideer om egen verdi. NPF 03. Behov for nye impulser / lett for å kjede seg. 04. Patologisk løgnaktighet, l bedrageri APF 05. Bløffmakeri / manipulering APF 06. Manglende anger eller skyldfølelse lelse APF 07. Manglende dybde av følelser f 08. Ufølsomhet, manglende empati. NPF 09. Parasittær r livs stil 10. Oppfarende / dårlig d kontroll over sinnet APF 11. Promiskuøs s seksuell adferd

39 PCL-R R forts 12. Tidlige adferdsproblemer. APF 13. Manglende realistisk langtidsplanlegging. APF 14. Impulsivitet. APF 15. Uansvarlig (foreldre)adferd. APF 16. Hyppige ekteskap / samboerforhold. 17. Ungdomskriminalitet før f r fylte 15 år. 18. Svikt under prøvetid eller løslatelse. l 19. Manglende ansvar for egne handlinger. APF 20. Flere typer lovbrudd blant følgende f 10 : (innbrudd, ran, narkotoka, frihetsberøvelse, mord(forsøk), ulovlig våpenbesittelse, seksuelle, grov uaktsomhet, bedrageri, flukt fra fengsel)

40 Psychopathy as a function of age Harpur & Hare. J Abnorm Psychol 1994;103:604 ;103:604-9 Antisocial behaviors Core psychopathic traits, e.g. callousness, egocentricity lack of empathy

41 Unnvikende PF et omfattende mønster m av 1.sosial hemning 2.følelse av utilstrekkelighet 3.hypersensitivitet for negativ vurdering fra andre. 41 Unnvikende personlighetsforstyrrelse

42 Et vedvarende mønster av sosial tilbakeholdenhet, en følelse av ikke åstrekke til, og overfølsomhet for negative vurderinger, som starter i tidlig voksen alder, og som manifesterer seg i en rekke sammenhenger, angitt ved minst fire av følgende kriterier: 1. Unngår sosiale og yrkesmessige aktiviteter som innebærer mye mellommenneskelig kontakt, av frykt for kritikk, misbilligelse eller avvisning 2. Er ikke villig til åinvolvere seg med andre mennesker såsant vedkommende ikke er sikker pååbli likt. 3.Er tilbakeholden i intime forhold av frykt for åbli beskjemmet eller latterliggjort. 3= Minst to eksempler 3= Tar nesten aldri initiativ til åbli involvert 3= Stemmer for nesten alle forhold 4. Er besatt av frykten for åbli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner. 3= Er bekymret svært mye av tiden. 5. Er hemmet i nye mellommenneskelige situasjoner pågrunn av følelse av utilstrekkelighet 6. Ser påseg selv som sosialt udyktig, som en som mangler personlig appell, eller er mindre verdt enn andre. 7. Er uvanlig nølende når det gjelder åta sjanser eller åinvolvere seg i enhver ny aktivitet, fordi vedkommende kan tenke at det kan føre en i forlegenhet. 3= Bekrefter trekk og mange eksempl. 3= Flere eksempler Unnvikende personlighetsforstyrrelse 42

Kan antisosial personlighetsforstyrrelse behandles? DN 2014

Kan antisosial personlighetsforstyrrelse behandles? DN 2014 Kan antisosial personlighetsforstyrrelse behandles? DN 2014 Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Seksjon for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål sykehus

Detaljer

Personlighetsforstyrrelser

Personlighetsforstyrrelser Personlighetsforstyrrelser Dersom du, eller noen du er nær, sliter med depresjon, angst, rus, spiseforstyrrelser eller selvskading, kan disse symptomene ha sitt opphav i en uoppdaget personlighetsforstyrrelse.

Detaljer

Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5

Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Psykiatriveka 2017 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskergruppe personlighetspsykiatri

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse

Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, Sigmund Karterud, Theresa Wilberg Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Avdeling for personlighetspsykiatri, Oslo

Detaljer

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

Dimensjonale diagnoser. Endelig!

Dimensjonale diagnoser. Endelig! Dimensjonale diagnoser. Endelig! ISPS Norges fagkonferanse Hamar 2018 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskningsruppe personlighetspsykiatri Klinikk

Detaljer

Pasientforløp personlighetsforstyrrelser

Pasientforløp personlighetsforstyrrelser Pasientforløp personlighetsforstyrrelser http://www.oslo-universitetssykehus.no/fagfolk_/samhandling_/pasientforlop_/personlighetsforstyrrelser _ Øyvind Urnes, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for

Detaljer

Diagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS

Diagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS Diagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS Ferskvare? Den tidsmessig «holdbarheten» av PF-diagnosene 1. PF diagnoser som begrep Våre begreper og

Detaljer

Utredning av antisosial personlighetsforstyrrelse 2013 Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Seksjon for

Utredning av antisosial personlighetsforstyrrelse 2013 Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Seksjon for Utredning av antisosial personlighetsforstyrrelse 2013 Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Seksjon for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål sykehus

Detaljer

Personlighet og aldring

Personlighet og aldring Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon

Detaljer

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting v/psykologspesialist Nils E. Haugen PASIENT DEG PASIENT DEG ROLLE SITUASJON PASIENT DEG ROLLE SITUASJON Hva menes med vanskelig

Detaljer

NAPP. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) Øyvind Urnes Leder for NAPP

NAPP. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) Øyvind Urnes Leder for NAPP NAPP Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) Øyvind Urnes Leder for NAPP NAPP Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Emosjonelt ustabil PF (EUPF) Betegner i dag en personlighetsforstyrrelse

Detaljer

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse. Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

Detaljer

Øyvind Urnes Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus

Øyvind Urnes Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Øyvind Urnes Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Personlighetsforstyrrelser er belastende for pasienten selv, familie, samfunn og helsevesen Personer

Detaljer

SCID-II. Protokoll. Strukturert Klinisk Intervju for Personlighetsforstyrrelser - DSM-IV. Dato for intervju:

SCID-II. Protokoll. Strukturert Klinisk Intervju for Personlighetsforstyrrelser - DSM-IV. Dato for intervju: SCID-II Protokoll Strukturert Klinisk Intervju for Personlighetsforstyrrelser - DSM-IV Pasient: Intervjuer: Dato for intervju: / - Norsk oversettelse (Mai 1995): Svein Friis, Odd E. Havik, Jon Monsen,

Detaljer

Fakta om. personlighetsforstyrrelse

Fakta om. personlighetsforstyrrelse Fakta om personlighetsforstyrrelse Hva er personlighetsforstyrrelse? Alle har en personlighet med ulike trekk. Hvis trekkene avviker mye fra det som forventes i kulturen man lever i, og skaper store utfordringer

Detaljer

SCID-II. Protokoll. Strukturert Klinisk Intervju for Personlighetsforstyrrelser - DSM-IV. Fylles ut av terapeutene: Dagbehandling påbegynt: / -

SCID-II. Protokoll. Strukturert Klinisk Intervju for Personlighetsforstyrrelser - DSM-IV. Fylles ut av terapeutene: Dagbehandling påbegynt: / - SCID-II Protokoll Strukturert Klinisk Intervju for Personlighetsforstyrrelser - DSM-IV Fylles ut av terapeutene: Id-nummer (fra edb-systemet): Dagbehandling påbegynt: / - Dato for intervju: Protokollen

Detaljer

Behandling av utfordrende atferd hos ung mann med lett utviklingshemning og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Marius Bakken.

Behandling av utfordrende atferd hos ung mann med lett utviklingshemning og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Marius Bakken. Behandling av utfordrende atferd hos ung mann med lett utviklingshemning og dyssosial personlighetsforstyrrelse Marius Bakken Målperson Mann i 20 årene Henvist til habiliteringstjenesten som 9 åring Betydelig

Detaljer

Personlighetsforstyrrelser hos eldre

Personlighetsforstyrrelser hos eldre Personlighetsforstyrrelser hos eldre PsykIT 04.06.2013 Ved: Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Enhet for affektive lidelser Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus 1 Innhold Spesifikke personlighetsforstyrrelser

Detaljer

AVHENGIG PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE

AVHENGIG PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE AVHENGIG PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE Øyvind Urnes NAPP Avhengig personlighetsforstyrrelse 1 Avhengig PF i DSM-IV Hovedkarakteristikken i DSM-IV er et gjennomgående og overdrevent behov for å bli tatt vare

Detaljer

Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud

Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud - med vekt på Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (BPD) Vegard Krabberød Larssen, psykologspesialist Hvorfor fokus på personlighetsforstyrrelser?

Detaljer

Opplevelser av akuttinnleggelser ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse

Opplevelser av akuttinnleggelser ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse Opplevelser av akuttinnleggelser ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP og Andrea Holst, medlem av Ekspertrådet

Detaljer

Selvskading og spiseforstyrrelser

Selvskading og spiseforstyrrelser Studier viser at det er en sterk sammenheng mellom selvskading og spiseforstyrrelser. Både selvskadere og personer med spiseforstyrrelser har vansker med å beherske vonde følelser som angst, sinne, fortvilelse

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Personlighetsforstyrrelser og psykose. Kristoffer Lygren Walther Psykologspesialist Seksjon for personlighetspsykiatri

Personlighetsforstyrrelser og psykose. Kristoffer Lygren Walther Psykologspesialist Seksjon for personlighetspsykiatri Personlighetsforstyrrelser og psykose Kristoffer Lygren Walther Psykologspesialist Seksjon for personlighetspsykiatri Vi tegner et kart over mentale lidelser og trekker opp grenser og kategorier som i

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

SAVRY. Structured Assessment of Violence Risk in Youth. Borum, Bartel & Forth, 2002

SAVRY. Structured Assessment of Violence Risk in Youth. Borum, Bartel & Forth, 2002 SAVRY Structured Assessment of Violence Risk in Youth Borum, Bartel & Forth, 2002 HISTORISKE RISIKOFAKTORER 1. Tidligere voldshandlinger 2. Tidligere ikke-voldelige lovbrudd 3. Tidlig debut av voldshandlinger

Detaljer

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet Personlighetforstyrrelse Kronisk suicidalitet Psykisk helse i fengsel (Cramer, 2014) Et landsdekkende og representativt utvalg av innsatte i fengsler ble undersøkt i perioden 2011 2013. Personer i varetekt,

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Side 1 av 34 MED4500-1_H17_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H17_ORD

Side 1 av 34 MED4500-1_H17_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H17_ORD Side 1 av 34 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-1_H17_ORD Side 2 av 34 Oppgave: MED4500-1_PSYKIATRI1_H17_ORD Del 1: Kvinne 24 år blir brakt til legevakten kl 02.00 om natten av politiet. Hun er kliss

Detaljer

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Hva er mindfulness? Mindfulness skills: emphasizing

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

Tromsø, Bente Ødegård

Tromsø, Bente Ødegård Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som

Detaljer

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken

Detaljer

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger

Detaljer

Øyvind Urnes NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Øyvind Urnes NAPP www.personlighetspsykiatri.no Øyvind Urnes NAPP www.personlighetspsykiatri.no Identitetsutvikling foregår i ungdomstiden Dsm-5 alternativ modell for PF Karl Ove Knausgård 19.05.15 Centralt i böckerna är frågan om identitet. Vad är

Detaljer

Personlighets forstyrrelsene du må se opp for

Personlighets forstyrrelsene du må se opp for MENY UTBREDT: Omtrent én av ti lider av en personlighetsforstyrrelse. Mange er innlagt eller sitter i fengsel, mens andre stort sett skaper problemer for seg selv. Likevel møter vi alle typer personlighetsforstyrrelser

Detaljer

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

Utredning med Scid 2

Utredning med Scid 2 Utredning med Scid 2 Avhengighet av andre mennesker er en naturlig del av det å være et menneske. Motpolen er ikke uavhengighet, men autonomi Innenfor tilknytningsteori er et følelsesmessig bånd til omsorgspersonen

Detaljer

Utredning av antisosial personlighetsforstyrrelse

Utredning av antisosial personlighetsforstyrrelse Utredning av antisosial personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Seksjon for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål sykehus www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Mentalisering og mentaliseringsbasert

Mentalisering og mentaliseringsbasert Mentalisering og mentaliseringsbasert behandling (MBT) Arbeidsark for psykoedukativ gruppe for pårørende Sigmund Karterud. Oslo universitetssykehus, 2011 Formålet med gruppen er at deltakerne skal lære

Detaljer

Diagnoser hjelp eller hinder i psykisk helsevern

Diagnoser hjelp eller hinder i psykisk helsevern Diagnoser hjelp eller hinder i psykisk helsevern Schizofrenidagene 2015 Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Institutt for mentalisering Vi trenger diagnostiske kategorier

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner

Detaljer

Diagnoser kan overlappe med syndromer

Diagnoser kan overlappe med syndromer Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,

Detaljer

Personlighetsforstyrrelser

Personlighetsforstyrrelser Personlighetsforstyrrelser Følelser er ikke alltid en del av fakta men alltid en hovedingrediens i et menneskes realitetsopplevelse Tilknytning en naturkraft og forutsetning for kognitiv utvikling SELVBILDE

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

Risikofaktorer for PF* Barnemishandling Dårlig tilpasning hos foreldre Antisosiale trekk Konfliktfylte parforhold Egne psykiske lidelser

Risikofaktorer for PF* Barnemishandling Dårlig tilpasning hos foreldre Antisosiale trekk Konfliktfylte parforhold Egne psykiske lidelser Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus www.personlighetspsykiatri.no Hva er personlighetspsykiatri? Personlighetens betydning for helse og spesielt

Detaljer

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus PTSD TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus plan for foredraget definere PTSD-begrepet differensialdiagnoser svikt - skade - årsakskjede oppsummering

Detaljer

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Foredrag Bodø januar 2007 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter Helse Førde

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Mobbingens psykologi

Mobbingens psykologi Mobbingens psykologi «Mobbing er fysisk eller psykisk vold, mot et offer, utført av en enkeltperson eller en gruppe. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene

Detaljer

Målperson Behandling av ung mann med lett utviklingshemning og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Videre oppfølging i en komplisert sak

Målperson Behandling av ung mann med lett utviklingshemning og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Videre oppfølging i en komplisert sak Behandling av ung mann med lett utviklingshemning og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Videre oppfølging i en komplisert sak Marius Bakken NAFO 2019 Målperson Mann i 20 årene Henvist til habiliteringstjenesten

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet. Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading

Detaljer

Antisosial personlighetsforstyrrelse

Antisosial personlighetsforstyrrelse Antisosial personlighetsforstyrrelse Benjamin Hummelen Avdeling for forskning og undervisning Forskergruppe Personlighetspsykiatri Klinikk psykisk helse og avhengighet Oslo universitetssykehus MBT for

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

S I P P. Spørreskjema om Personlighet

S I P P. Spørreskjema om Personlighet S I P P Spørreskjema om Personlighet Navn Dato: / - Severity Indices of Personality Problems (SIPP-118): Copyright: Roel Verheul, Viersprong Institute for Studies on Personality Disorders, The Netherlands,

Detaljer

Helt generelt: Psykiatriske diagnoser:

Helt generelt: Psykiatriske diagnoser: Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,

Detaljer

Kronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund

Kronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund Kronisk suicidalitet retningslinjer og realiteter Psykologspesialist Anette Berglund Stjernetegn skorpion Dette er en stor kommunikasjonsperiode. Her dreier det seg om alt fra reiser, kurs og undervisning

Detaljer

3 = ett el. flere forhold 3. Markert og vedvarende ustabilt selvbilde eller følelse av eget selv. 3 = Erk trekket

3 = ett el. flere forhold 3. Markert og vedvarende ustabilt selvbilde eller følelse av eget selv. 3 = Erk trekket Øyvind Urnes NAPP Ustabil PF Ordet borderline stammer fra en tid da man identifiserte pasienter som hverken var nevrotiske eller psykotiske. Betegner i dag en PF som innebærer ustabilitet på flere områder

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Relasjonskompetanse kunnskap om innsattes atferdsvansker og hinder for læring

Relasjonskompetanse kunnskap om innsattes atferdsvansker og hinder for læring Relasjonskompetanse kunnskap om innsattes atferdsvansker og hinder for læring Thon Hotel Arena, Lillestrøm 9. februar 2017 V/psykologspesialist Jarle V. Lauvålien Innledning Historien om Per Drepte nesten

Detaljer

Æren sitter i de andres blikk om ære og sosial kontroll

Æren sitter i de andres blikk om ære og sosial kontroll Æren sitter i de andres blikk om ære og sosial kontroll Temadag 16. mars 2017 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Eva Torill Jacobsen Regionalkoordinator, IMDi Øst etj@imdi.no +47 957 70 656 Handlingsplanen

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Eldrerådskonferansen 2011. Vold i nære relasjoner. Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos

Eldrerådskonferansen 2011. Vold i nære relasjoner. Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos Eldrerådskonferansen 2011 Vold i nære relasjoner Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos Overskrifter i media Banket opp på sykehjemmet En 86

Detaljer

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Mobbing som folkehelseutfordring Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Psykisk helse og befolkningshelse Psykisk helse og befolkningshelse

Detaljer

Narsissismens psykologi

Narsissismens psykologi Narsissismens psykologi Sigmund Freud (1856 1939) On narcissism: an introduction (1914) Primær r narsissisme - en normal utviklingsfase Fra primær r narsissisme til objektkjærlighet Ga narsissisme- begrepet

Detaljer

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring v/psykologspesialist Nils E. Haugen Hva bør du som behandler være oppmerksom

Detaljer

Selvskading. Forståelse og behandling Solveig Arne Psykologspesialist

Selvskading. Forståelse og behandling Solveig Arne Psykologspesialist Selvskading Forståelse og behandling Solveig Arne Psykologspesialist Diagnostikk og forekomst Ingen egen diagnose, men et symptom på linje med angst, depressivitet, vold, rus og lignende. Problemer mht

Detaljer

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Psykiatrisk samsykelighet Høna eller egget? Sett fra egget side er høna bare et mellomstadium mellom to egg. Samsykelighet Diagnostisk utfordring må evt

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Den skarpeste kniven i skuffen

Den skarpeste kniven i skuffen Den skarpeste kniven i skuffen Møte med mennesker som skader seg selv Dagens tekst Hva er selvskading? Hvem skader seg selv? Hvorfor skader noen seg selv? Hvordan kan møtet med mennesker som selvskader

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Oslo universitetssykehus

Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Oslo universitetssykehus Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Oslo universitetssykehus Vedvarende mønster bestående av oppmerksomhetsproblemer hyperaktivitet og impulsivitet som starter i barndommen,

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018

Spiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018 Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II Regional Seksjon Spiseforstyrrelser/ Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Kosthold for kropp og sjel Matens

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

Impulskontrollforstyrrelser ved Parkinson Sykdom

Impulskontrollforstyrrelser ved Parkinson Sykdom Impulskontrollforstyrrelser ved Parkinson Sykdom Psykolog Aleksander H. Erga Stipendiat, Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser, Stavanger Universitetssykehus Aleksander.hagen.erga@sus.no

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

UTREDNING MED SCID 2

UTREDNING MED SCID 2 UTREDNING MED SCID 2 Beskrivelsen har røtter tilbake til første halvdel av 1900-tallet, blant annet i Kretchmers (1925) trekkene ekstrem skyhet og forsøk på å unngå ytre stimulering som en av polaritetene

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Bruker-og pårørendeperspektivet. Jorunn Solli og Øyvind Urnes

Bruker-og pårørendeperspektivet. Jorunn Solli og Øyvind Urnes Bruker-og pårørendeperspektivet Jorunn Solli og Øyvind Urnes Brukermedvirkning Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, og er dermed ikke noe tjenesteapparatet kan velge åforholde seg til eller ikke.

Detaljer

Behandlingsforløp/pasientforløp

Behandlingsforløp/pasientforløp Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Helsedirektoratet om behandlingslinjer* Vurderer behandlingslinjer

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Manual for semistrukturert intervju for skåring av Psykodynamiske funksjonsskalaer (PFS) Gjennomføring av semistrukturert psykodynamiske intervju

Manual for semistrukturert intervju for skåring av Psykodynamiske funksjonsskalaer (PFS) Gjennomføring av semistrukturert psykodynamiske intervju Manual for semistrukturert intervju for skåring av Psykodynamiske funksjonsskalaer (PFS) Randi Ulberg, Svein Amlo, Hanne-Sofie Johnsen Dahl og Per Høglend Universitetet i Oslo, Norge og Sykehuset i Vestfold,

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til?

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til? Multiaksial diagnostikkhva brukes det til? Om diagnostikk og forståelse i BUP Om psykisk lidelse hos barn og ungdom Om diagnostikk av psykisk lidelse i BUP Dagens tekst Hvorfor multiaksialt diagnosesystem?

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, Personlighetsforstyrrelser hos eldre

Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, Personlighetsforstyrrelser hos eldre Personlighetsforstyrrelser hos eldre Innhold: Hva er personlighet? Litt om psykologiske prosesser Hva er personlighetsforstyrrelser? Forekomst? Årsaker? Ulike typer Hvordan er det å ha en personlighetsforstyrrelse?

Detaljer