Hva er personlighetsforstyrrelse?
|
|
- Marie Larsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva er personlighetsforstyrrelse? Øyvind Urnes Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus
2 April 2010 Gyldendal akademisk Sigmund Karterud Theresa Wilberg Øyvind Urnes Personlighetspsykiatri som eget fagfelt. 2012: Nasjonal kompetansesetjeneste for personlighetspsykiatri Avdelin g for personli ghetsps ykiatri
3 Pasientforløp p for personlighetsforstyrrelse Helhetlig beskrivelse av utredning og behandling fra hjem til hjem Fastlege Spesialisthelsetjenste Helsetjeneste i kommunen universitetssykehus.no/fagfolk_/samhandling_/ pasientforlop_/personlighetsforstyrrelser_/side r/default.aspx
4 Pasientforløp for personlighetsforstyrrelser ved OUS Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling, informasjon og opplæring bygd på kunnskapsbasert medisin og beste praksis. Har du spørsmål eller kommentarer til behandlingslinjen, send en epost til.eller ring Behandlingsforløp/pasientforløp Symptomer og problemer Henvisning og vurdering Utredning og Diagnostikk Behandling Oppfølging og kontroll Behandlingslinjeansvarlig lege: Overlege Øyvind Urnes. Avdeling for personlighetspsykiatri, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus Kontaktperson: Godkjent dato:
5 Innholdet i pasientforløpet Skal være gjeldende for OUS, og bør være nyttig for hele landet, for fagfolk, pasienter og pårørende Laget for åkunne ligge tilgjengelig ogsåpå internett Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri
6 1.1 En rask klinisk sjekk Listen kan brukes som en rask klinisk sjekk på om pasienten har personlighetsproblemer. Vær oppmerksom på at alle symptomene ikke trenger å være tilstede samtidig. Personer med personlighetsforstyrrelser har ofte en problemfylt atferd med selvskading konfliktfylte relasjoner til andre en tendens til sosial unnvikelse og sosial isolasjon en lav og/eller ustabil selvfølelse en problemfylt atferd med selvmordsforsøk vansker med å mestre og å kontrollere følelser og impulser varierende følelse av å føle seg sammenhengende og hel vansker med å vurdere seg selv som person vansker med å finne mening med livet og følge opp kortsiktige og langsiktige mål vansker med å kjenne egne normer for hvordan en skal oppføre seg og følge samfunnets normer for akseptabel atferd vansker med å forstå andres opplevelse, perspektiver og motiver vansker med å ha flere perspektiver på sosiale hendelser vansker med å forstå hvordan ens egen adferd virker på andre problemer med å etablere og beholde nære relasjoner konflikter i nære forhold som kjæreste-, venne- og familierelasjoner
7 1.1 En rask klinisk sjekk forts Langvarige depresjoner eller angstlidelser, og langvarige symptomlidelser som ikke bedres av seg selv, eller ved hjelp av psykofarmaka eller kortvarig psykologisk behandling (under seks måneder), tyder ofte på en underliggende personlighetsforstyrrelse. Rusavhengighet, og spesielt stoffavhengighet er i ca. halvparten av tilfellene forbundet med en personlighetsforstyrrelse. Mange med personlighetsforstyrrelser har erfart traumatiske relasjoner til foreldre og andre tilknytningspersoner. Dette har medvirket til problemer med mistillit og skepsis i relasjoner generelt, og bidrar også til at relasjonene til behandlere i helsevesenet ofte blir vanskelige. Det er flere alvorlighetsgrader av personlighetsforstyrrelser. Mange kan leve godt selv om de har en personlighetsforstyrrelse, mens for noen blir det vanskelig å leve et vanlig liv. Konsekvensene av personlighetsforstyrrelsen kan bli svært plagsomme, både for personen selv og for omgivelsene. En god og løpende oppdatering på engelsk om personlighetsforstyrrelser finner man i UpToDate
8 Hva er en personlighetsforstyrrelse etter DSM-IV? Et vedvarende mønster m av indre opplevelse og adferd som avviker betydelig fra forventningene i individets kultur. Dette mønsteret m manifesteres påp minst 2 av de følgende f områdene: 1. tenkning (måter å oppfatte og forstå seg selv, andre og hendelser på) p 2. emosjoner og følelserf (omfang, intensitet, labilitet og avstemthet av følelsesmessig f respons) 3. interpersonlig fungering 4. impuls-kontroll
9 Hva er en personlighetsforstyrrelse etter DSM-IV? B. Det vedvarende mønstret m er rigid og gjennomgripende i en rekke personlige og sosiale situasjoner. C. Det vedvarende mønsteret m fører f til klinisk betydningsfull lidelse eller nedsatt funksjon sosialt, yrkesmessig eller påp andre viktige områder. D. Mønsteret M er stabilt og har vedvart lenge og har begynt senest i ungdomstiden eller tidlig voksen alder. E. Mønsteret kan ikke forklares bedre av en annen psykisk lidelse. F. Mønsteret M er ikke direkte forårsaket rsaket av fysiologiske effekter av et kjemisk stoff (f.eks. medikament-misbruk, misbruk, medikasjon) eller en generell medisinsk tilstand (f.eks. hodeskade).
10 Personlighetsforstyrrelser er hyppigst i tidlig ungdomsalder* Avtar med 1 % per år r fra 9?-27 års alder Utviklingsbasert reduksjon av impulsivitet, oppmerksomhetsbehov og avhengighet Narsissistiske, schizoide og unnvikende trekk avtok mest 21% av utvalget hadde en økning av PF symptomer *Children in the Community, CIC. Cohen et al 2005
11 Krise i personlighetsdiagnostikk DSM-5 s s forslag om ny klassifikasjon ble trukket tilbake i siste liten og DSM-IV IV-TR gjelder fremdeles DSM-5 5 forslaget 2013 (Alternative DSM-5 model for Personality Disorders) ble lagt til seksjon III i manualen for videre utforskning
12 DSM-5 5 (seksjon III): Generelle kriterier for PF Betydelige problemer med selv-(identitet eller målrettethet) og interpersonlig (empati eller nære relasjoner) fungering (minst 2 områder) som graderes etter funksjon/alvorlighet fra 0-4 (minst grad 2 for å få diagnosen) og Et eller fler patologiske personlighetstrekk
13 Identitet: DSM-5 5 det sunne selv Opplevelse av en selv som unik klare grenser mellom selv og andre stabil selvfølelse lelse og evne til realistisk å vurdere seg selv Evne til å regulere emosjonelle reaksjoner Målrettethet (self-direction) direction): Evne til å forfølge sammenhengende og meningsfulle kortsiktige- og langsiktige målm Anvende konstruktive og prososiale indre standarder for atferd Evne til å reflektere over seg selv påp en produktiv måtem
14 Empati DSM-5 5 god interpersonlig funksjon Forstå og anerkjenne andres opplevelser og motiver Ha toleranse for forskjellige perspektiver Ha forståelse for virkningen av ens egen atferd påp andre Nærhet i relasjoner Varighet og dybde av positive relasjoner Ønske og kapasitet for nærhetn Gjensidighet (mutuality of regard) i relasjoner
15 Nivåer (0-4) av personlighetsfunksjon (identitet) 0: sunt selv og god mellommenneskelig fungering 1: Noe reduksjon av klarhet i selv-andre grenser ved sterk emosjonell aktivering eller stress. Av og til redusert selvfølelse med for mye selvkritikk og noe forvrengt selv-vurdering. Sterke emosjoner kan være stressende og føre til begrensinger i emosjonelle opplevelser
16 Nivåer (0-4) av personlighetsfunksjon (identitet) 2: For avhengig av andre for egen definisjon og avgrensning av identitet. Sårbar selvfølelse som i for stor grad blir kontrollert av ytre evaluering og behov for bekreftelse. Følelse av underlegenhet eller ufullstendighet. Kompensert i form av oppblåst eller deflatert selvfølelse. Emosjonsregulering er avhengig av ytre, positiv bekreftelse. Trusler mot selvfølelsen vekker sterke følelser som raseri eller skam.
17 Nivåer (0-4) av personlighetsfunksjon (identitet) 3: Svak autonomifølelse og egen kontroll. Opplevelse av mangel påidentitet eller tomhet. Avgrensning mot andre er svak (overidentifikasjon med andre) eller rigid (overdreven uavhengighet fra andre) eller veksling mellom disse posisjonene. Den skjøre selvfølelsen blir lett påvirket av hendelser og selvbildet mangler sammenheng. Vurdering av en selv er unyansert, selvnedvurderende eller selv overvurderende eller en urealistisk kombinasjon av disse. Emosjonene skifter svært fort eller man har en følelse av en gjennomgripende desperasjon.
18 Nivåer (0-4) av personlighetsfunksjon (identitet) 4. Opplevelse av åha et unikt selv eller egen autonomi er nærmest fraværende eller organiseres rundt ytre forfølgelse. Avgrensning mot andre er forvirrende eller manglende. Svakt eller forvrengt selvbilde blir lett truet av interaksjon med andre. Betydelige forvirring og forvrengning av vurdering av en selv. Emosjoner er ikke kongruente med kontekst eller indre opplevelse. Hat og aggresjon kan dominerere, skjønt disse emosjonene ikke erkjennes eller kan tillegges andre.
19 ..og et eller fler patologiske personlighetstrekk Et eller fler personlighetstrekkdomener eller spesifikke trekk (trait facets) innenfor domener, ved å ta i betraktning alle de følgende domenene: 1. Negativ emosjonalitet Negative Affectivity 2. Tilbaketrukkethet Detachment 3. Antagonisme Antagonism 4. Uhemmethet versus overkontrollert Disinhibition vs. Compulsivity 5. Psykotisisme Psychoticism
20 Forekomst av personlighetsforstyrrelser Ca 10% i befolkningen, 2%?alvorlig 1% ustabil PF 1% antisosial PF 2-3% engstelig/unnvikende PF Ca 50% av pasientene påp DPS Ca 70% av pasientene påp ruspoliklinikker 20
21 Forekomst av PF: 13,4% i Oslo (Torgersen et al Archives Gen Psychiat) PF diagnose Oslo % Ullevål % Schizotyp 0,6 4 Schizoid 1,7 1 Paranoid 2,4 9 Antisosial 0,7 4 Ustabil, (borderline) 0,7 38 Narsissistisk 0,8 3 Histrionisk 2,0 1 Engstelig/Unnvikende 5,0 38 Avhengig 1,5 16 Tvangspreget 2,0 6 NOS? 21 Avdeling for personlighetspsykiatri
22 Kjønn og personlighetsforstyrrelser Antisosial, schizoid (ensom og følelseskald) f og narsissistisk PF er overrepresentert hos menn Avhengig og histrionisk (dramatiserende) PF er overrepresentert hos kvinner Liten forskjell mht schizotyp, paranoid, borderline, unnvikende og tvangspreget PF
23 Kjønnsforskjeller i psykisk helsevern Kvinnelige borderline (emosjonelt ustabil) PF med avhengige og dramatiserende trekk er sterkt overrepresentert i psykisk helsevern der de får f r en god del personlighetsutredning og psykoterapi Mannlige borderline PF med narsissistiske og antisosiale trekk er sterkt overrepresentert i rusfeltet og i fengsler. Her legges det mindre vekt på personlighetsutredning og de får mer symptomrientert behandling.
24 Forholdet mellom alvorlighetsgrad (livskvalitet, GAF) og antall PF kriterier (Torgersen et al 2002) Alvorlighetsgrad Antall PF kriterier
25 Borderline/emosjonell ustabil PF Et vedvarende mønster m av ustabilitet i mellommenneskelige forhold, selvbilde og affekter, og markert impulsivitet
26 Et vedvarende mønster av ustabilitet i mellommenneskelige forhold, selvbilde og affekter, og markert impulsivitet som starter i tidlig voksen alder og manifesterer seg i en rekke sammenhenger, karakterisert ved minst fem av følgende kriterier: (Obs! Alvorlig depresjon) 1. Desperate anstrengelser for å unngå en reell eller innbilt fare for å bli forlatt 3 = flere eks 2. Et mønster med ustabile og intense mellommenneskelige forhold (kjennetegnet ved veksling mellom ekstremer av overidealisering og devaluering). 3 = ett el. flere forhold 3. Markert og vedvarende ustabilt selvbilde eller følelse av eget selv. 3 = Erk trekket 4. Impulsivitet på minst to områder som er potensielt selvødeleggende (f. eks sløsing med penger, seksualitet, alkohol- eller stoffmisbruk, vill bilkjøring, overspising) 3 = Atskillige eksempler 5. Gjentatte selvmordsforsøk, demonstrasjoner, trusler, eller selvbeskadigende atferd 3 = To eller flere hendelser (ikke alv depresjon ) 6. Affektiv ustabilitet på grunn av markert tendens til følelsesmessige reaksjoner (f. eks intens episodisk dysfori, irritabilitet, eller angst som vanligvis varer noen få timer og bare sjelden mer enn noen få dager). 3 = Erk trekket 7. Kronisk følelse av tomhet 3 = Erk trekket 8.Upassende, intenst sinne eller vansker med å kontrollere sinne (F.eks. hyppige raserianfall, konstant sint, gjentatte slåsskamper). 3 = Erk trekket + 1 eks 9. Forbigående stressutløste paranoide tanker eller alvorlige disossiative symptomer. 3= Mange eks (ikke psykose)
27 Emosjonelt ustabil PF i ungdomsalder* Forekomsten er ca 5% En subgruppe av ungdom med ustabile trekk har vedvarende symptomer påp emosjonell ustabil PF Aggresjon, frykt for å bli forlatt, identitetsproblemer, suicidalitet, selvskading og impulsivitet *Miller AL et al Clinical Psychology Review Goodman M et al J Pers Dis,
28 Antisosial PF DSM-IV Et vedvarende mønster m fra 15 års alderen som er kjennetegnet av tilsidesettelse og krenkelse av andres rettigheter: : følger f ikke sosiale normer, ansvarsløshet, shet, impulsivitet, svikefullhet, ringeakt for andres trygghet, mangel påp anger samt aggressivitet
29 Forekomst av personlighetsforstyrrelser Ca 10% i befolkningen, 2% alvorlig? 1% emosjonelt ustabil PF 1% antisosial PF (i USA 2-4% 2 av menn, 0,5-1% av kvinner) 2-3% engstelig/unnvikende PF Ca 50% av pasientene påp DPS 29
30 Kjønn og alder. Antisosial PF Forekommer ganger sås hyppig hos menn (pga evolusjonært mindre empati hos menn, mer aggressivitet og promiskuitet?) Aldersavhengig: Primært rt hos unge voksne menn. Avtar sterkt etter 45 år r (aktiv kriminalitet avtar) Ca 30 % av ungdommer med adferdsforstyrrelse utvikler antisosial PF. Flertallet vokser det av seg Påtreffes oftest i fengsler og i rusfeltet I fengsler har % av innsatte DSM-IV antisosial PF. Et mindre antall (15-25 %) har psykopatisk PF
31 Adferdsforstyrrelse DSM-IV For å få diagnosen antisosial PF skal det foreligge adferdsforstyrrelse som startet før f r 15-års alderen, karakterisert ved et vedvarende adferdsmønster hvor andres grunnleggende rettigheter eller sentrale aldersadekvate samfunnsmessige normer eller regler brytes Minst 3 av følgende f kriterier:
32 Atferdsforstyrrelse-2 Aggresjon mot mennesker og dyr: 1. Plaget, truet eller satte ofte andre i forlegenhet 2. Startet ofte slåsskamper sskamper 3. Brukte våpen v som kunne skade andre alvorlig fysisk (f.eks balltre, murstein, knust flaske, skytevåpen) 4. Var fysisk grusom mot andre mennesker 5. Var fysisk grusom mot dyr 6. Stjal i kontakt med offer (f.eks væpnet v overfall, pengeutpressing, ran, lommetyveri, veskenapping) 7. Tvang noen til seksuelle handlinger
33 Adferdsforstyrrelse-3 Ødeleggelse av eiendom 1. Anstiftet branner med det forsett å skape alvorlig skade 2. Ødelagt med forsett noe som tilhørte andre (på annen måte enn ved brannstifting) Svikefullhet eller tyveri 1. Innbrudd i andres hus, bygning eller bil 2. Løy y ofte for å oppnå goder eller fordeler, eller for å unngå forpliktelser 3. Stjal ting av en viss verdi uten kontakt med offer, enten hjemme eller borte (f.eks butikknasking, innbrudd, forfalskning)
34 Atferdsforstyrrelse-4 Alvorlige brudd på regler 1. Var før f r 13-års alder ofte ute hele natten til tross for foreldres forbud 2. Stakk av hjemmefra og var borte over natten minst to ganger mens vedkommende bodde sammen med foreldre eller andre omsorgspersoner (eller én n gang uten å vende tilbake før f r etter lengre tid) 3. Skulket ofte skolen før f r 13-års alder
35 DSM-5 «specifier» Atferdsforstyrrelse med begrensede prososiale emosjoner (callous and unemotional traits) Minst to av følgende f i løpet l av siste 12 mnd: 1.Mangel påp anger eller skyldfølelse lelse 2.Mangel påp empati, kald 3.Likegyldighet i forhold til ytelse påp viktige områder (skole, arbeid etc) 4.Grunne eller manglende emosjoner (få,, svake, overflatiske)
36 DSM-IV Antisosial PF Et vedvarende mønster m fra 15 års alderen som er kjennetegnet av tilsidesettelse og krenkelse av andres rettigheter og som viser seg ved 3 eller flere av følgende 7 kriterier: P1. Følger F ikke sosiale normer for lovlydig adferd ved gjentatte handlinger som gir grunnlag for arrestasjon P2. Irritabilitet og aggressivitet som viser seg ved gjentatte slagsmål l eller overfall P3. Uansvarlig ringeakt for egen eller andres personlige sikkerhet (eks la barnet sitt gåg ut påp hovedveien uten å gripe inn) P4. Mangel påp anger som viser seg ved likegyldighet for eller bortforklaring av å ha såret, s mishandlet eller stjålet fra andre. (Ofte legger skylden påp ofre som at de var dumme, hjelpeløse eller fortjener det de har blitt utsatt for. Bagatelliserer konsekvensene av hva de har gjort mot andre).
37 DSM-IV Antisosial PF forts D1. Svikefullhet, som viser seg ved gjentatt løgnaktighet, l bruk av falsk navn, eller ved å lure andre for egen vinnings eller fornøyelses skyld D3. Vedvarende ansvarsløshet shet som viser seg ved gjentatt svikt i stabilt arbeid eller i økonomiske forpliktelser. D2. Impulsivitet eller sviktende evne til å planlegge fremover. (Ta viktige beslutninger uten å tenke over hvilke implikasjoner det får f r for seg selv eller andre.) Individet er minst 18 år. Det er holdepunkter for adferdslidelse med debut før f r 15 års alder. Den antisosiale adferden forekommer ikke bare i forløpet av schizofreni eller under manisk episode
38 Psykopatisjekkliste PCL-R Robert Hare 01. Glatthet / overflatisk sjarm 02. Egosentrisk / storhets ideer om egen verdi. NPF 03. Behov for nye impulser / lett for å kjede seg. 04. Patologisk løgnaktighet, l bedrageri APF 05. Bløffmakeri / manipulering APF 06. Manglende anger eller skyldfølelse lelse APF 07. Manglende dybde av følelser f 08. Ufølsomhet, manglende empati. NPF 09. Parasittær r livs stil 10. Oppfarende / dårlig d kontroll over sinnet APF 11. Promiskuøs s seksuell adferd
39 PCL-R R forts 12. Tidlige adferdsproblemer. APF 13. Manglende realistisk langtidsplanlegging. APF 14. Impulsivitet. APF 15. Uansvarlig (foreldre)adferd. APF 16. Hyppige ekteskap / samboerforhold. 17. Ungdomskriminalitet før f r fylte 15 år. 18. Svikt under prøvetid eller løslatelse. l 19. Manglende ansvar for egne handlinger. APF 20. Flere typer lovbrudd blant følgende f 10 : (innbrudd, ran, narkotoka, frihetsberøvelse, mord(forsøk), ulovlig våpenbesittelse, seksuelle, grov uaktsomhet, bedrageri, flukt fra fengsel)
40 Psychopathy as a function of age Harpur & Hare. J Abnorm Psychol 1994;103:604 ;103:604-9 Antisocial behaviors Core psychopathic traits, e.g. callousness, egocentricity lack of empathy
41 Unnvikende PF et omfattende mønster m av 1.sosial hemning 2.følelse av utilstrekkelighet 3.hypersensitivitet for negativ vurdering fra andre. 41 Unnvikende personlighetsforstyrrelse
42 Et vedvarende mønster av sosial tilbakeholdenhet, en følelse av ikke åstrekke til, og overfølsomhet for negative vurderinger, som starter i tidlig voksen alder, og som manifesterer seg i en rekke sammenhenger, angitt ved minst fire av følgende kriterier: 1. Unngår sosiale og yrkesmessige aktiviteter som innebærer mye mellommenneskelig kontakt, av frykt for kritikk, misbilligelse eller avvisning 2. Er ikke villig til åinvolvere seg med andre mennesker såsant vedkommende ikke er sikker pååbli likt. 3.Er tilbakeholden i intime forhold av frykt for åbli beskjemmet eller latterliggjort. 3= Minst to eksempler 3= Tar nesten aldri initiativ til åbli involvert 3= Stemmer for nesten alle forhold 4. Er besatt av frykten for åbli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner. 3= Er bekymret svært mye av tiden. 5. Er hemmet i nye mellommenneskelige situasjoner pågrunn av følelse av utilstrekkelighet 6. Ser påseg selv som sosialt udyktig, som en som mangler personlig appell, eller er mindre verdt enn andre. 7. Er uvanlig nølende når det gjelder åta sjanser eller åinvolvere seg i enhver ny aktivitet, fordi vedkommende kan tenke at det kan føre en i forlegenhet. 3= Bekrefter trekk og mange eksempl. 3= Flere eksempler Unnvikende personlighetsforstyrrelse 42
Kan antisosial personlighetsforstyrrelse behandles? DN 2014
Kan antisosial personlighetsforstyrrelse behandles? DN 2014 Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Seksjon for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål sykehus
DetaljerPersonlighetsforstyrrelser
Personlighetsforstyrrelser Dersom du, eller noen du er nær, sliter med depresjon, angst, rus, spiseforstyrrelser eller selvskading, kan disse symptomene ha sitt opphav i en uoppdaget personlighetsforstyrrelse.
DetaljerDen alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5
Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Psykiatriveka 2017 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskergruppe personlighetspsykiatri
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerNarsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse
Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, Sigmund Karterud, Theresa Wilberg Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Avdeling for personlighetspsykiatri, Oslo
DetaljerBehandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes
Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,
DetaljerNavn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?
Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel
DetaljerDimensjonale diagnoser. Endelig!
Dimensjonale diagnoser. Endelig! ISPS Norges fagkonferanse Hamar 2018 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskningsruppe personlighetspsykiatri Klinikk
DetaljerPasientforløp personlighetsforstyrrelser
Pasientforløp personlighetsforstyrrelser http://www.oslo-universitetssykehus.no/fagfolk_/samhandling_/pasientforlop_/personlighetsforstyrrelser _ Øyvind Urnes, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for
DetaljerDiagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS
Diagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS Ferskvare? Den tidsmessig «holdbarheten» av PF-diagnosene 1. PF diagnoser som begrep Våre begreper og
DetaljerUtredning av antisosial personlighetsforstyrrelse 2013 Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Seksjon for
Utredning av antisosial personlighetsforstyrrelse 2013 Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Seksjon for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål sykehus
DetaljerPersonlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
DetaljerTverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting
Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting v/psykologspesialist Nils E. Haugen PASIENT DEG PASIENT DEG ROLLE SITUASJON PASIENT DEG ROLLE SITUASJON Hva menes med vanskelig
DetaljerNAPP. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) Øyvind Urnes Leder for NAPP
NAPP Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) Øyvind Urnes Leder for NAPP NAPP Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Emosjonelt ustabil PF (EUPF) Betegner i dag en personlighetsforstyrrelse
DetaljerDSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.
Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.
DetaljerØyvind Urnes Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus
Øyvind Urnes Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Personlighetsforstyrrelser er belastende for pasienten selv, familie, samfunn og helsevesen Personer
DetaljerSCID-II. Protokoll. Strukturert Klinisk Intervju for Personlighetsforstyrrelser - DSM-IV. Dato for intervju:
SCID-II Protokoll Strukturert Klinisk Intervju for Personlighetsforstyrrelser - DSM-IV Pasient: Intervjuer: Dato for intervju: / - Norsk oversettelse (Mai 1995): Svein Friis, Odd E. Havik, Jon Monsen,
DetaljerFakta om. personlighetsforstyrrelse
Fakta om personlighetsforstyrrelse Hva er personlighetsforstyrrelse? Alle har en personlighet med ulike trekk. Hvis trekkene avviker mye fra det som forventes i kulturen man lever i, og skaper store utfordringer
DetaljerSCID-II. Protokoll. Strukturert Klinisk Intervju for Personlighetsforstyrrelser - DSM-IV. Fylles ut av terapeutene: Dagbehandling påbegynt: / -
SCID-II Protokoll Strukturert Klinisk Intervju for Personlighetsforstyrrelser - DSM-IV Fylles ut av terapeutene: Id-nummer (fra edb-systemet): Dagbehandling påbegynt: / - Dato for intervju: Protokollen
DetaljerBehandling av utfordrende atferd hos ung mann med lett utviklingshemning og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Marius Bakken.
Behandling av utfordrende atferd hos ung mann med lett utviklingshemning og dyssosial personlighetsforstyrrelse Marius Bakken Målperson Mann i 20 årene Henvist til habiliteringstjenesten som 9 åring Betydelig
DetaljerPersonlighetsforstyrrelser hos eldre
Personlighetsforstyrrelser hos eldre PsykIT 04.06.2013 Ved: Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Enhet for affektive lidelser Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus 1 Innhold Spesifikke personlighetsforstyrrelser
DetaljerAVHENGIG PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE
AVHENGIG PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE Øyvind Urnes NAPP Avhengig personlighetsforstyrrelse 1 Avhengig PF i DSM-IV Hovedkarakteristikken i DSM-IV er et gjennomgående og overdrevent behov for å bli tatt vare
DetaljerPersonlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud
Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud - med vekt på Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (BPD) Vegard Krabberød Larssen, psykologspesialist Hvorfor fokus på personlighetsforstyrrelser?
DetaljerOpplevelser av akuttinnleggelser ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse
Opplevelser av akuttinnleggelser ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP og Andrea Holst, medlem av Ekspertrådet
DetaljerSelvskading og spiseforstyrrelser
Studier viser at det er en sterk sammenheng mellom selvskading og spiseforstyrrelser. Både selvskadere og personer med spiseforstyrrelser har vansker med å beherske vonde følelser som angst, sinne, fortvilelse
DetaljerEmosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster
Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema
DetaljerPersonlighetsforstyrrelser og psykose. Kristoffer Lygren Walther Psykologspesialist Seksjon for personlighetspsykiatri
Personlighetsforstyrrelser og psykose Kristoffer Lygren Walther Psykologspesialist Seksjon for personlighetspsykiatri Vi tegner et kart over mentale lidelser og trekker opp grenser og kategorier som i
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerSAVRY. Structured Assessment of Violence Risk in Youth. Borum, Bartel & Forth, 2002
SAVRY Structured Assessment of Violence Risk in Youth Borum, Bartel & Forth, 2002 HISTORISKE RISIKOFAKTORER 1. Tidligere voldshandlinger 2. Tidligere ikke-voldelige lovbrudd 3. Tidlig debut av voldshandlinger
DetaljerPersonlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet
Personlighetforstyrrelse Kronisk suicidalitet Psykisk helse i fengsel (Cramer, 2014) Et landsdekkende og representativt utvalg av innsatte i fengsler ble undersøkt i perioden 2011 2013. Personer i varetekt,
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
DetaljerSide 1 av 34 MED4500-1_H17_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H17_ORD
Side 1 av 34 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-1_H17_ORD Side 2 av 34 Oppgave: MED4500-1_PSYKIATRI1_H17_ORD Del 1: Kvinne 24 år blir brakt til legevakten kl 02.00 om natten av politiet. Hun er kliss
DetaljerMindfulness og tenåringer -triks for å få dem med
Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Hva er mindfulness? Mindfulness skills: emphasizing
DetaljerEgen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)
Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:
DetaljerTromsø, Bente Ødegård
Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som
DetaljerDET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016
DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken
DetaljerSelvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt
Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger
DetaljerØyvind Urnes NAPP www.personlighetspsykiatri.no
Øyvind Urnes NAPP www.personlighetspsykiatri.no Identitetsutvikling foregår i ungdomstiden Dsm-5 alternativ modell for PF Karl Ove Knausgård 19.05.15 Centralt i böckerna är frågan om identitet. Vad är
DetaljerPersonlighets forstyrrelsene du må se opp for
MENY UTBREDT: Omtrent én av ti lider av en personlighetsforstyrrelse. Mange er innlagt eller sitter i fengsel, mens andre stort sett skaper problemer for seg selv. Likevel møter vi alle typer personlighetsforstyrrelser
DetaljerRegional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,
DetaljerMøte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser
Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til
DetaljerUtredning med Scid 2
Utredning med Scid 2 Avhengighet av andre mennesker er en naturlig del av det å være et menneske. Motpolen er ikke uavhengighet, men autonomi Innenfor tilknytningsteori er et følelsesmessig bånd til omsorgspersonen
DetaljerUtredning av antisosial personlighetsforstyrrelse
Utredning av antisosial personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Seksjon for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål sykehus www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerMentalisering og mentaliseringsbasert
Mentalisering og mentaliseringsbasert behandling (MBT) Arbeidsark for psykoedukativ gruppe for pårørende Sigmund Karterud. Oslo universitetssykehus, 2011 Formålet med gruppen er at deltakerne skal lære
DetaljerDiagnoser hjelp eller hinder i psykisk helsevern
Diagnoser hjelp eller hinder i psykisk helsevern Schizofrenidagene 2015 Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Institutt for mentalisering Vi trenger diagnostiske kategorier
DetaljerVold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring
Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner
DetaljerDiagnoser kan overlappe med syndromer
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerPersonlighetsforstyrrelser
Personlighetsforstyrrelser Følelser er ikke alltid en del av fakta men alltid en hovedingrediens i et menneskes realitetsopplevelse Tilknytning en naturkraft og forutsetning for kognitiv utvikling SELVBILDE
DetaljerEgen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)
Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål
DetaljerRisikofaktorer for PF* Barnemishandling Dårlig tilpasning hos foreldre Antisosiale trekk Konfliktfylte parforhold Egne psykiske lidelser
Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus www.personlighetspsykiatri.no Hva er personlighetspsykiatri? Personlighetens betydning for helse og spesielt
DetaljerPTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus
PTSD TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus plan for foredraget definere PTSD-begrepet differensialdiagnoser svikt - skade - årsakskjede oppsummering
DetaljerKan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse
Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Foredrag Bodø januar 2007 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter Helse Førde
DetaljerHva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse
Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,
DetaljerMobbingens psykologi
Mobbingens psykologi «Mobbing er fysisk eller psykisk vold, mot et offer, utført av en enkeltperson eller en gruppe. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene
DetaljerMålperson Behandling av ung mann med lett utviklingshemning og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Videre oppfølging i en komplisert sak
Behandling av ung mann med lett utviklingshemning og dyssosial personlighetsforstyrrelse. Videre oppfølging i en komplisert sak Marius Bakken NAFO 2019 Målperson Mann i 20 årene Henvist til habiliteringstjenesten
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerEnkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.
Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading
DetaljerAntisosial personlighetsforstyrrelse
Antisosial personlighetsforstyrrelse Benjamin Hummelen Avdeling for forskning og undervisning Forskergruppe Personlighetspsykiatri Klinikk psykisk helse og avhengighet Oslo universitetssykehus MBT for
DetaljerBipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode
Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.
DetaljerBehandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold
Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD
DetaljerS I P P. Spørreskjema om Personlighet
S I P P Spørreskjema om Personlighet Navn Dato: / - Severity Indices of Personality Problems (SIPP-118): Copyright: Roel Verheul, Viersprong Institute for Studies on Personality Disorders, The Netherlands,
DetaljerHelt generelt: Psykiatriske diagnoser:
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerKronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund
Kronisk suicidalitet retningslinjer og realiteter Psykologspesialist Anette Berglund Stjernetegn skorpion Dette er en stor kommunikasjonsperiode. Her dreier det seg om alt fra reiser, kurs og undervisning
Detaljer3 = ett el. flere forhold 3. Markert og vedvarende ustabilt selvbilde eller følelse av eget selv. 3 = Erk trekket
Øyvind Urnes NAPP Ustabil PF Ordet borderline stammer fra en tid da man identifiserte pasienter som hverken var nevrotiske eller psykotiske. Betegner i dag en PF som innebærer ustabilitet på flere områder
DetaljerForekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?
Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som
DetaljerRelasjonskompetanse kunnskap om innsattes atferdsvansker og hinder for læring
Relasjonskompetanse kunnskap om innsattes atferdsvansker og hinder for læring Thon Hotel Arena, Lillestrøm 9. februar 2017 V/psykologspesialist Jarle V. Lauvålien Innledning Historien om Per Drepte nesten
DetaljerÆren sitter i de andres blikk om ære og sosial kontroll
Æren sitter i de andres blikk om ære og sosial kontroll Temadag 16. mars 2017 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Eva Torill Jacobsen Regionalkoordinator, IMDi Øst etj@imdi.no +47 957 70 656 Handlingsplanen
DetaljerPsykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn
Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerEldrerådskonferansen 2011. Vold i nære relasjoner. Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos
Eldrerådskonferansen 2011 Vold i nære relasjoner Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos Overskrifter i media Banket opp på sykehjemmet En 86
DetaljerMobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Mobbing som folkehelseutfordring Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Psykisk helse og befolkningshelse Psykisk helse og befolkningshelse
DetaljerNarsissismens psykologi
Narsissismens psykologi Sigmund Freud (1856 1939) On narcissism: an introduction (1914) Primær r narsissisme - en normal utviklingsfase Fra primær r narsissisme til objektkjærlighet Ga narsissisme- begrepet
DetaljerTverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring
Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring v/psykologspesialist Nils E. Haugen Hva bør du som behandler være oppmerksom
DetaljerSelvskading. Forståelse og behandling Solveig Arne Psykologspesialist
Selvskading Forståelse og behandling Solveig Arne Psykologspesialist Diagnostikk og forekomst Ingen egen diagnose, men et symptom på linje med angst, depressivitet, vold, rus og lignende. Problemer mht
Detaljer30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering
Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Psykiatrisk samsykelighet Høna eller egget? Sett fra egget side er høna bare et mellomstadium mellom to egg. Samsykelighet Diagnostisk utfordring må evt
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerDen skarpeste kniven i skuffen
Den skarpeste kniven i skuffen Møte med mennesker som skader seg selv Dagens tekst Hva er selvskading? Hvem skader seg selv? Hvorfor skader noen seg selv? Hvordan kan møtet med mennesker som selvskader
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
DetaljerIKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE
IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt
DetaljerPsykose BOKMÅL. Psychosis
Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.
DetaljerØyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Oslo universitetssykehus
Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Oslo universitetssykehus Vedvarende mønster bestående av oppmerksomhetsproblemer hyperaktivitet og impulsivitet som starter i barndommen,
DetaljerSpiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018
Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II Regional Seksjon Spiseforstyrrelser/ Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Kosthold for kropp og sjel Matens
DetaljerSpesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk
Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5
DetaljerImpulskontrollforstyrrelser ved Parkinson Sykdom
Impulskontrollforstyrrelser ved Parkinson Sykdom Psykolog Aleksander H. Erga Stipendiat, Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser, Stavanger Universitetssykehus Aleksander.hagen.erga@sus.no
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre
DetaljerUTREDNING MED SCID 2
UTREDNING MED SCID 2 Beskrivelsen har røtter tilbake til første halvdel av 1900-tallet, blant annet i Kretchmers (1925) trekkene ekstrem skyhet og forsøk på å unngå ytre stimulering som en av polaritetene
DetaljerKan det være psykose?
Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt
DetaljerUnge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak
Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til
DetaljerBruker-og pårørendeperspektivet. Jorunn Solli og Øyvind Urnes
Bruker-og pårørendeperspektivet Jorunn Solli og Øyvind Urnes Brukermedvirkning Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, og er dermed ikke noe tjenesteapparatet kan velge åforholde seg til eller ikke.
DetaljerBehandlingsforløp/pasientforløp
Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Helsedirektoratet om behandlingslinjer* Vurderer behandlingslinjer
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?
DetaljerManual for semistrukturert intervju for skåring av Psykodynamiske funksjonsskalaer (PFS) Gjennomføring av semistrukturert psykodynamiske intervju
Manual for semistrukturert intervju for skåring av Psykodynamiske funksjonsskalaer (PFS) Randi Ulberg, Svein Amlo, Hanne-Sofie Johnsen Dahl og Per Høglend Universitetet i Oslo, Norge og Sykehuset i Vestfold,
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerPsykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim
Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former
DetaljerMultiaksial diagnostikkhva brukes det til?
Multiaksial diagnostikkhva brukes det til? Om diagnostikk og forståelse i BUP Om psykisk lidelse hos barn og ungdom Om diagnostikk av psykisk lidelse i BUP Dagens tekst Hvorfor multiaksialt diagnosesystem?
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerHilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, Personlighetsforstyrrelser hos eldre
Personlighetsforstyrrelser hos eldre Innhold: Hva er personlighet? Litt om psykologiske prosesser Hva er personlighetsforstyrrelser? Forekomst? Årsaker? Ulike typer Hvordan er det å ha en personlighetsforstyrrelse?
Detaljer