Personlighetsforstyrrelser og psykose. Kristoffer Lygren Walther Psykologspesialist Seksjon for personlighetspsykiatri
|
|
- Søren Økland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Personlighetsforstyrrelser og psykose Kristoffer Lygren Walther Psykologspesialist Seksjon for personlighetspsykiatri
2 Vi tegner et kart over mentale lidelser og trekker opp grenser og kategorier som i beste fall må vurderes som tentative. - Allen Frances
3 Om personlighetskategoriene Kategoriene overlapper, ikke gjensidig utelukkende. Mye hetrogenitet innad i kategoriene. Uklare grenser mot normalitet, andre akse I lidelser. Vitenskapelig belegg for kategoriene? Mangelfulle. Ofte kliniske fenomener som ikke lar seg beskrive av diagnosene. Prototyper, hevder ikke å være sykdomskategorier.
4 Bakgrunn for den alternative modellen Bred enighet om at personlighetsproblematikk er et dimensjonalt fenomen Hopwood et al. (2011): Generalized severity is the most important single predictor of concurrent and prospective dysfunction. Tyrer (2005): Personlighetsforstyrrelser bør vurderes i henhold til alvorlighetsgrad.
5 Bender, Morey & Skodol (2011); Toward a Model for Assessing Level of Personality Functioning in DSM-5, Part I: A Review of Theory and Methods, Maladaptive mønstre av mentale representasjoner av selv og andre, er substansielt i en rekke teoretiske forståelsesmodeller for PF (psykodynamisk, kognitiv-atferdsmessig, interpersonlig og trekkorientert teori) Mye empiri som viser at PF er assosiert med forstyrrelse av tenkning i forhold til seg selv og andre. Bowlby (1969): Utvikler internaliserte arbeidsmodeller som former måter man ser på seg og andre.
6 Personlighetsforstyrrelsens to søyler Demaggio et al. (2006): Personer med PF har problemer knyttet til selvforståelse, selvregulering og selvrefleksjon Hvordan en person typisk ser på seg selv og andre formes i tidlig samspill med omsorgspersoner, Fonagy og Bateman (2009) Tar utgangspunkt i en representativ gruppe av mål som bruker selv-andre dimensjonen Selv (identitet og målrettethet) Andre (empati og nærhet)
7 DSM-5: Den alternative modellen Konseptualiserer personlighetspatologi i a) Personlighetsfunksjon (kjerneproblemer i intra- og interpersonlig fungering (identitet, målrettethet, empati og intimitet) b) patologiske personlighetstrekk (5 domener, med undergrupper) C) personlighetstyper (bpf, apf, upf, schizotyp, npf og tpf, i tillegg til trekk spesifikk) Personlighetsdomener i DSM-5 er ment å beskrive personlighetskarakteristika hos alle pasienter enten de har PF eller ikke
8 DSM 5 og det sunne selv Identitet Opplevelse av seg selv som unik Klare grenser mellom selv og andre Stabil selvfølelse og evne til realistisk å vurdere seg selv Evne til å regulere stor variasjon av emosjoner
9 Målrettethet (self-direction) Evne til å forfølge sammenhengende og meningsfulle kortsiktige- og langsiktige mål Anvende konstruktive og prososiale indre standarder for atferd Evne til å reflektere over seg selv på en produktiv måte.
10 DSM 5 God interpersonlig funksjon Empati Forstå og anerkjenne andres opplevelser og motiver Ha toleranse for forskjelling perspektiver Ha forståelse for virkningen av egen atferd på andre
11 Intimitet Varighet og dybde av positive relasjoner Ønske og kapasitet for nærhet Relasjoner preget av gjensidighet
12 Nivåer (0-4) av personlighetsfunksjon (identitet) 0: sunt selv og god mellommenneskelig fungering 1: Noe reduksjon av klarhet i selv-andre grenser ved sterk emosjonell aktivering eller stress. Av og til redusert selvfølelse med for mye selvkritikk og noe forvrengt selv-vurdering. Sterke emosjoner kan være stressende og føre til begrensinger i emosjonelle opplevelser.
13 2: For avhengig av andre for egen definisjon og avgrensning av identitet. Sårbar selvfølelse som i for stor grad blir kontrollert av ytre evaluering og behov for bekreftelse. Følelse av underlegenhet eller ufullstendighet. Kompensert i form av oppblåst eller deflatert selvfølelse. Emosjonsregulering er avhengig av ytre, positiv bekreftelse. Trusler mot selvfølelsen vekker sterke følelser som raseri eller skam.
14 3: Svak autonomifølelse og egen kontroll. Opplevelse av mangel på identitet eller tomhet. Avgrensning mot andre er svak (overidentifikasjon med andre) eller rigid (overdreven uavhengighet fra andre) eller veksling mellom disse posisjonene. Den skjøre selvfølelsen blir lett påvirket av hendelser og selvbildet mangler sammenheng. Vurdering av en selv er unyansert, selvnedvurderende eller selv overvurderende eller en urealistisk kombinasjon av disse. Emosjonene skifter svært fort eller man har en følelse av en gjennomgripende desperasjon.
15 Nivå 4, Identitet 4: Opplevelse av å ha et unikt selv eller egen autonomier nærmest fraværende eller organiseres rundt ytre forfølgelse. Avgrensning mot andre er forvirrende eller manglende. Svakt eller forvrengt selvbilde blir lett truet av interaksjon med andre. Betydelige forvirring og forvrengning av vurdering av en selv. Emosjoner er ikke kongruente med kontekst eller indre opplevelse. Hat og aggresjon kan dominere, skjønt disse emosjonene ikke erkjennes eller kan tillegges andre.
16 Nivå 4, Målrettethet Dette innebærer dårlig evne til å skille tanker fra handlinger, slik at evnen til å sette seg mål er alvorlig svekket, med urealistiske eller usammenhengende mål. Indre normer for atferd er omtrent fraværende. Sann realisering er nærmest utenkelig. Er fullstendig ute av stand til å reflektere konstruktivt over egne erfaringer. Kan være blind for personlig motivasjon, og/eller den erfares som utenfor en selv.
17 Nivå 4, Empati Dette innebærer å være ute av stand til å vurdere og forstå andres opplevelser og motivasjoner. Har tilnærmet ingen bevissthet rundt andres perspektiver (oppmerksomheten er overdrevent på vakt, fokusert på behovstilfredsstillelse og å unngå å komme til skade). Sosiale interaksjoner er forvirrende og desorienterende.
18 Nivå 4, Nærhet (intimacy) Dette innebærer at ønsket om å knytte seg til andre er begrenset fordi man er dypt uinteressert, eller man forventer å komme til skade. Relasjoner til andre er avsondrede, desorganiserte eller gjennomgående negative. Forhold ses nærmest utelukkende i lys av deres evne til å bidra med støtte og hjelp, eller å påføre smerte og lidelse. Sosial/interpersonlig atferd er ikke gjensidig, men søker snarere å dekke grunnleggende behov eller å flykte fra smerte
19 Personlighet mot psykose Psykose kan forstås som uttrykk for psykologisk sammenbrudd Psykose er ikke et trekk ved pf, likevel er det velkjent at personer med skjør personlighetsstruktur er mer sårbar for sammenbrudd av forsvar og psykose. Angst for å gå i stykker, miste seg selv. Frykt for egne impulser og følelser. Destruktiv atferd kan gjerne sees som et forsøk på håndtere dette. I forkant av psykotisk gjennombrudd er det ofte en markert stressreaksjon der krenkelse eller såret selvfølelse er et sentralt element.
20 Psykosens funksjon Den både gjør en indre trussel til noe ytre, og gjør noe vagt og ubehagelig til noe konkret og fokusert ubehagelig. Subjektivt lettende. En psykologi som ikke rommer kapasitet til følelser av skam, tap, sorg, frykt. Utvikler en kompensatorisk personlighetsstruktur. Fra fantasier virkelighet F.eks ved alvorlige former for narsissisme vil personen ikke være i stand til å bære (kjenne på) depresjon, skam, sårbarhet, etc., fordi dette blir totalt uforenlig med oppfattelsen av seg selv Andre tillegges all skyld. Raseriet kan bli så massivt at projeksjonen antar psykotiske dimensjoner
21 Psykosens funksjon Deler ved en selv som en ikke vedkjenner seg blir projisert som om de tilhører en annen. Lav toleranse for negativ affekt eller behov for andre. (svakhet, skam, avhengighet m.m.) Følelsen av mindreverdighet, manglende selvsammenheng blir redusert gjennom projektiv identifikasjon. Alternativet er selvfragmentering. Forhold til andre blir rigide og fikserte fordi den andre blir kontrollert til å bære projeksjonen.
22 Psykose eller løgn (PF)? Avhengig av beundring fra andre for å regulere selvfølelsen. Tendensen til skifte mening om virkeligheten når virkeligheten truer selvfølelsen.
23 Paranoid PF vs.psykose PF generelt trofast mot virkeligheten, men vrir betydningen av den. Preges av en ekstrem rigiditet, fokusert på deler av virkeligheten, og realitetssvekkelse i form av at kun det som bekrefter det han vet, tas med i betraktning. For å utelukke paranoid psykose bør man være spesielt nøye med å utforske mulige organiserte vrangforestillinger. Det paranoide spennet går fra det uskyldig nevrotiske til det psykotiske, men samtidig preget av en viss indre logikk. Det er sjelden bisart. Shapiro. Paranoid personlighetsforstyrrelse 23
24 Etiologi Flere har undersøkt en evnt. genetisk forbindelse mellom Paranoid PF, schizofreni og paranoid psykose. Det er sprikende funn. Kendler et al (1985) fant en høyere frekvens av PPF hos 1. ledds slektninger av pas med paranoid psykose sammenlignet med slektninger hos schizofrene (4,8 % versus 0,8 %). Det er funnet høyere forekomst av PPF hos slektninger av schizofrene sammenlignet med normale kontroller (Kendler, 1982, 1993). Tienari et al (2003) (finske adopsjonsmateriale) fant ikke høyere forekomst av PPF hos bortadopterte barn av mødre med schizofreni sammenlignet med bortadopterte barn av ikkeschizofrene mødre. Den siste undersøkelsen er nok metodologisk sett sterkest. Data tyder på en svak genetisk sammenheng mellom PPF og schizofreni, og en noe sterkere genetisk sammenheng med paranoide psykoser. Muligens har de forskjellige faktorene i konstruktet PPF (mistenksomhet, fiendtlighet og grandiositet) ulik genetisk forankring Paranoid personlighetsforstyrrelse 24
25 Borderline og psykose På grensen mellom nevrose og psykose. Det er sparsomt med forskning på komorbiditet mellom BPD og psykose, men det som finnes av litteratur viser en prevalens på 10-20% med BPD også har psykoselidelse, og motsatt. Therien et al., (2012) 20-50% av personer med BPD opplever psykotiske symptomer (Schroeder et al., 2012)
26 Psykotiske symptomer hos BPD kan deles inn i Perseptuelle abnormaliteter Paranoide tanker Konseptuelle vanskeligheter Trekk ni: Forbigående stressutløste paranoide tanker eller alvorlige disossiative symptomer Tar ikke høyde for andre kjente symptomer som hallusinasjoner og lengre paranoide episoder. Forslaget i DSM 5 har fjernet paranoiditet
27 Borderline PF funksjon Identitet: Fattig, dårlig utviklet eller ustabilt selvbilde, ofte assosiert med mye selv-kritikk; kronisk tomhetsfølelse; dissosiative tilstander under stress Målrettethet: Ustabilitet når det gjelder mål, aspirations, verdier, eller karriereplaner Empati: Nedsatt evne til å anerkjenne andres følelser og behov, assosiert med interpersonlig overfølsomhet; opplevelser av andre selektiv bias mot negative attributter eller sårbarhet Intimitet: Intense, ustabile, og konfliktfylte nære relasjoner, markert av mistillit, behovtilfredsstillelse (neediness), og engstelse for å bli forlatt (reelt eller innbilt); nære relasjoner blir ofte sett på i ekstremer av idealisering og devaluering, og avveksling mellom overinvolvering og tilbaketrekning
28 Borderline, personlighetstrekk Fire av syv patologiske personlighetstrekk. Minst ett av dem skal være (5) impulsvitet, (6) risk taking, eller (7) fiendtlighet. 1. Emosjonell labilitet 2. Engstelighet 3. Separasjonsangst 4. Depressivitet 5. Impulsivitet 6. Risk taking 7. Fiendtlighet
29 Pseudo vs. ekte hallusinasjoner Pseudo hallusinasjoner er anerkjent av personen som dette og skiller seg fra ekte hallusinasjoner gjennom kvalitet, varighet og lokalisering (komme fra en selv vs. fra utsiden). Problematisk distinksjon 1/3 av personer med Schizofreni opplevde AVH som interne (Copolov et al., 2004). Ingen assosiasjon mellom det å høre indre stemmer og det å ha sykdomsinnsikt.
30 Glaser et al. (2010); Undersøkte betydningen av stress for forekomst av psykotiske symptomer hos personer med BPD, Cluster C, psykotisk lidelse. Alle grupper fikk økt forekomst av psykotiske symptomer under stress. BPD sterkest reaktivitet. Psykosesymptomene er forbigåene i den forstand at de kommer og går, men like fullt vanlig at pasienter med BPD har AVH over flere år. Distinksjonen er problematisk også fordi det kan føre til trivialisering av problemene. BPD pasienter rapporterte større ubehag og mer negativt innhold ved stemmehøring enn Schizofrene pasienter (Kingdon et al., 2010)
31 Flere studier har etablert en sterk sammenheng mellom tidlig traumatisering og senere utvikling av psykotiske symptomer (Schafer &Fisher, 2011) Rundt halvparten av personer med BPD har vært utsatt for seksuelt misbruk i barndom (Zanarini, 2011) PTSD som en sentral mediator for utvikling av psykosesymptomer hos BPD?
32 BPD og psykose oppsummert Psykotiske symptomer, spesielt hallusinasjoner, er vanlig forkommende hos personer med BPD. Nyere studier antyder a hallusinasjoner in BPD er lignende dem vi ser hos personer med psykotiske forstyrrelser, men den emosjonelle påvirkningen er sterkere hos BPD. Tidlig traumatisering, sammen med høy sensitivitet for stress, antas å spille en sentral rolle
33 Behandling av BPD og psykose Svært få har forsket på behandling av personer med komorbid BPD og psykose, og da først og fremst på effekt av medisiner. Varierende og motstridende funn Therien et al.,(2012) intervjuet en liten gruppe personer med BPD og psykoselidelse Relasjon til behandler, det å føle tillitt og bli forstått, blir trukket frem som de viktigste ingrediensen, ikke metode. Tross flere overføringer mellom ulike avdelinger, ble ikke dette følt som spesielt negativt.
34 Oppsummert Overgangen fra normalitet PF og PF psykose er glidende. Feilslått patologisk antakelse/konflikt som i ytterste konsekvens mister all forankring i virkeligheten. Vanskelig å kategorisere. Hvilken PF en har, handler i stor grad om hvor en har plassert psykologien sin. Når vrangforestillingen er bisarr og hengivenheten til tanken er total har vi to føtter i psykosen. Personer med psykoselidelser har også personlighet!
Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5
Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Psykiatriveka 2017 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskergruppe personlighetspsykiatri
DetaljerDimensjonale diagnoser. Endelig!
Dimensjonale diagnoser. Endelig! ISPS Norges fagkonferanse Hamar 2018 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskningsruppe personlighetspsykiatri Klinikk
DetaljerPERSONLIGHETSPROBLEMATIKK OG PSYKOSER KLINISKE OG TEORETISKE BETRAKTNINGER
PERSONLIGHETSPROBLEMATIKK OG PSYKOSER KLINISKE OG TEORETISKE BETRAKTNINGER ISPS-konferanse, Hamar 1 februar, 2018. Christian Schlüter Nasjonal Kompetansetjeneste for Personlighetspsykiatri (NAPP) HVA ER
DetaljerDSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.
Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.
DetaljerEmosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster
Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema
DetaljerNarsissismens psykologi
Narsissismens psykologi Sigmund Freud (1856 1939) On narcissism: an introduction (1914) Primær r narsissisme - en normal utviklingsfase Fra primær r narsissisme til objektkjærlighet Ga narsissisme- begrepet
DetaljerNAPP. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) Øyvind Urnes Leder for NAPP
NAPP Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) Øyvind Urnes Leder for NAPP NAPP Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Emosjonelt ustabil PF (EUPF) Betegner i dag en personlighetsforstyrrelse
DetaljerNavn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?
Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel
DetaljerNarsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse
Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, Sigmund Karterud, Theresa Wilberg Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Avdeling for personlighetspsykiatri, Oslo
DetaljerUtredning med Scid 2
Utredning med Scid 2 Var ment å beskrive en personlighetstype som var påfallende og rar, tilbaketrukket og svært ubekvemme i sosial relasjoner, men der det ikke forelå psykotiske symptomer (vedvarende
DetaljerAVHENGIG PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE
AVHENGIG PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE Øyvind Urnes NAPP Avhengig personlighetsforstyrrelse 1 Avhengig PF i DSM-IV Hovedkarakteristikken i DSM-IV er et gjennomgående og overdrevent behov for å bli tatt vare
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerPersonlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
DetaljerPersonlighetsforstyrrelser
Personlighetsforstyrrelser Dersom du, eller noen du er nær, sliter med depresjon, angst, rus, spiseforstyrrelser eller selvskading, kan disse symptomene ha sitt opphav i en uoppdaget personlighetsforstyrrelse.
DetaljerMøte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser
Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerTverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting
Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting v/psykologspesialist Nils E. Haugen PASIENT DEG PASIENT DEG ROLLE SITUASJON PASIENT DEG ROLLE SITUASJON Hva menes med vanskelig
DetaljerTerapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
DetaljerUtredning med Scid 2
Utredning med Scid 2 Avhengighet av andre mennesker er en naturlig del av det å være et menneske. Motpolen er ikke uavhengighet, men autonomi Innenfor tilknytningsteori er et følelsesmessig bånd til omsorgspersonen
DetaljerNarsissisme og vrangforestillinger
Rune Fardal, studerer psykologi Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no Narsissisme og vrangforestillinger
Detaljer3. Uvanlige sanseopplevelser som inkluderer kroppslige sansebedrag (utelukke rus)
Et gjennomgående mønster av sosiale og mellommenneskelige mangler, kjennetegnet ved sterkt ubehag ved, og redusert evne til nære forhold. Dessuten forekommer tankemessige (kognitive) og sansemessige (perseptuelle)
DetaljerPSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS
PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot
DetaljerPsykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016
Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet
DetaljerØyvind Urnes Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus
Øyvind Urnes Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Personlighetsforstyrrelser er belastende for pasienten selv, familie, samfunn og helsevesen Personer
DetaljerDiagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS
Diagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS Ferskvare? Den tidsmessig «holdbarheten» av PF-diagnosene 1. PF diagnoser som begrep Våre begreper og
DetaljerDET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016
DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken
DetaljerDiagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken
Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har
DetaljerPSYKOSE. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB. onsdag 9. mai 12
PSYKOSE Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan psykosebegrepet psykose i rettspsykiatrisk forstand biologisk vs psykologisk prinsipp realistisk forståelse
DetaljerSelvskading. Forståelse og behandling Solveig Arne Psykologspesialist
Selvskading Forståelse og behandling Solveig Arne Psykologspesialist Diagnostikk og forekomst Ingen egen diagnose, men et symptom på linje med angst, depressivitet, vold, rus og lignende. Problemer mht
DetaljerMentalisering og tilknytning
Mentalisering og tilknytning HIL & Sykehuset Innlandet 24.05.07 Finn Skårderud og Kerstin Söderström Et dyadisk reguleringssystem (Tronic) Barnets signaler forstås og besvares av omsorgsgiver, og gjennom
DetaljerVrangforestillinger som et klinisk psykopatologisk fenomen
Vrangforestillinger som et klinisk psykopatologisk fenomen Stein Opjordsmoen Ilner Enhet for voksenpsykiatri Institutt for klinisk medisin Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Diagnostiske utfordringer
DetaljerBarn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008
Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan
DetaljerNettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU
Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg
DetaljerMøte med det krenkede mennesket. Heidi Hetland 2008
Møte med det krenkede mennesket Heidi Hetland 2008 Hvem er den psykiatriske pasienten Et tenkende mennesket med de samme behov og ønsker som andre Mer sårbar Opplever seg ofte stigmatisert og krenket Opplever
DetaljerKombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie. Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt
Kombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt line.stanicke@gmail.com Mentalisering Hvordan utvikler vi en forståelse av oss selv
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat
ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat i THE INTEGRATED TREATMENT MODEL (ITM) Integrert behandlings modell En overordnet modell Institusjon Nærmiljø Historien bak ITM Utviklet ved Washington
DetaljerHilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, Personlighetsforstyrrelser hos eldre
Personlighetsforstyrrelser hos eldre Innhold: Hva er personlighet? Litt om psykologiske prosesser Hva er personlighetsforstyrrelser? Forekomst? Årsaker? Ulike typer Hvordan er det å ha en personlighetsforstyrrelse?
DetaljerDiagnoser kan overlappe med syndromer
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerPersonlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet
Personlighetforstyrrelse Kronisk suicidalitet Psykisk helse i fengsel (Cramer, 2014) Et landsdekkende og representativt utvalg av innsatte i fengsler ble undersøkt i perioden 2011 2013. Personer i varetekt,
DetaljerSelvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD
Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Disposisjon Bakgrunn Hva er selv-medfølelse? Hvorfor er det viktig? Erfaringer fra en behandlingstilnærming BAKGRUNN
DetaljerSchizofreni og psykoselidelser. TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus
Schizofreni og psykoselidelser TK Larsen professor dr med / UiB Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus Tidlig Intervensjon ved PSykose plan for foredraget litt om meg selv..
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerNARSISSISTISK KRENKELSE må tas på alvor for barnas skyld!
NARSISSISTISKKRENKELSE måtaspåalvor forbarnasskyld! RuneFardal,Psykologistudent,September,2008 Ienrekkesakerdesisteårharenforeldereller nær voksentattlivetavsinebarni settinger der de frykter å miste kontakten
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerAutismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11
Autismespekterforstyrrelse eller tilknytningsforstyrrelse? Psykologspesialist Gunn Stokke Bodø, 23.05.11 Prosjekt: Kunnskapsstatus Bakgrunn og motivasjon Finansiering: Nasjonal kompetanseenhet for autisme
DetaljerUTREDNING MED SCID 2
UTREDNING MED SCID 2 Beskrivelsen har røtter tilbake til første halvdel av 1900-tallet, blant annet i Kretchmers (1925) trekkene ekstrem skyhet og forsøk på å unngå ytre stimulering som en av polaritetene
DetaljerEn integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1
En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver
DetaljerPersonlighetsforstyrrelser hos eldre
Personlighetsforstyrrelser hos eldre PsykIT 04.06.2013 Ved: Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Enhet for affektive lidelser Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus 1 Innhold Spesifikke personlighetsforstyrrelser
DetaljerBarn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012
Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:
DetaljerUtredning med Scid 2
Utredning med Scid 2 Problemer ved diagnostisering: Menn nekter da avhengighet blir sett på som svakt og umodent Folk som har akse 1 lidelser føler seg, naturlig nok, mer avhengige. Kulturrelativt mer
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerPTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus
PTSD TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus plan for foredraget definere PTSD-begrepet differensialdiagnoser svikt - skade - årsakskjede oppsummering
DetaljerMens vi venter på ICD 11
Mens vi venter på ICD 11 Personlighetsforstyrrelser er prototyper, ikke sykdomskategorier, argumenterer. I løpet av 2018 kommer ICD 11, og diskusjonen om diagnostisering av personlighetsforstyrrelser fortsetter.
DetaljerHva kjennetegner depresjon hos eldre?
Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er
DetaljerAutismespekterlidelser og lovbrudd
Autismespekterlidelser og lovbrudd -Forekomst og særtrekk s ved personer som begår r alvorlige lovbrudd Siv Anita Aasnes Tsakem Sentral fagenhet for tvungen omsorg Kort om autisme Vanlige funksjonsutfall
DetaljerSelvskading og spiseforstyrrelser
Studier viser at det er en sterk sammenheng mellom selvskading og spiseforstyrrelser. Både selvskadere og personer med spiseforstyrrelser har vansker med å beherske vonde følelser som angst, sinne, fortvilelse
DetaljerHva er personlighetsforstyrrelse?
Hva er personlighetsforstyrrelse? Øyvind Urnes Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus www.personlighetspsykiatri.no April 2010 Gyldendal akademisk Sigmund
DetaljerRegional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,
DetaljerTIPS - oppdagelsesteamet
TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.
Detaljer3 = ett el. flere forhold 3. Markert og vedvarende ustabilt selvbilde eller følelse av eget selv. 3 = Erk trekket
Øyvind Urnes NAPP Ustabil PF Ordet borderline stammer fra en tid da man identifiserte pasienter som hverken var nevrotiske eller psykotiske. Betegner i dag en PF som innebærer ustabilitet på flere områder
DetaljerDiagnosesystemet DSM og ICD 10 for PF Intervjuteknikk for SCID 2
Diagnosesystemet DSM og ICD 10 for PF Intervjuteknikk for SCID 2 DSM 4 SCID 2 er et intervju som er en operasjonalisering av DSM 4-diagnosene for PF. SCID 2 er laget av APA og oversatt av en gruppe norske
DetaljerMindfulness og tenåringer -triks for å få dem med
Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Hva er mindfulness? Mindfulness skills: emphasizing
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
DetaljerEldre med personlighetsforstyrrelse - hva vet vi om denne pasientgruppen? Ved Carmen Janvin, psykologspesialist, PhD, SESAM
Eldre med personlighetsforstyrrelse - hva vet vi om denne pasientgruppen? Ved Carmen Janvin, psykologspesialist, PhD, SESAM OVERSIKT Personlighetsforstyrrelser (PF) definisjon, typologi og forekomst PF
DetaljerKan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse
Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Foredrag Bodø januar 2007 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter Helse Førde
DetaljerPersonlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud
Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud - med vekt på Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (BPD) Vegard Krabberød Larssen, psykologspesialist Hvorfor fokus på personlighetsforstyrrelser?
DetaljerIndividuell skriftlig eksamen. FAF 313- Fysisk aktivitet i psykisk helsevern. Mandag 4. mai 2015 kl. 10.00-12.00. Hjelpemidler: ingen
1- ÅRIG PÅBYGNINGSTUDIUM I FYSISK AKTIVITET OG FUNKSJONSHEMMING 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i FAF 313- Fysisk aktivitet i psykisk helsevern Mandag 4. mai 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler:
Detaljerom diagnoser TK Larsen professor dr med SuS, PK regionalt senter for klinisk psykose-forskning
om diagnoser TK Larsen professor dr med SuS, PK regionalt senter for klinisk psykose-forskning diagnoser stigma diagnoser diagnoser stigma forklaring diagnoser stigma forklaring rettighets-garanti diagnoser
DetaljerBarn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi
Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen
DetaljerForståelse av unnvikende PF i lys av nyere forskningsfunn
Forståelse av unnvikende PF i lys av nyere forskningsfunn Parallellsymposium 14.3. kl.14-17 Psykiatriveka 2013, Oslo Ingeborg Eikenæs, overlege/forsker Nordre Vestfold DPS, Tønsberg Klinikk psykisk helse
DetaljerOpplevelser av akuttinnleggelser ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse
Opplevelser av akuttinnleggelser ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP og Andrea Holst, medlem av Ekspertrådet
DetaljerSeksualitet som team i psykologisk behandling
Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over
DetaljerDen rusmiddelavhengig, taper eller fiende..
Rusfagligforum 2012 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer??? Den rusmiddelavhengig, taper eller fiende.. avmektighet
DetaljerMindfulness og medfølelse i møte med det smertefulle
Mindfulness og medfølelse i møte med det smertefulle Dr. Psychol. Per-Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Professor, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Mindfulness er en tilstand/holdning
DetaljerRelasjonskompetanse kunnskap om innsattes atferdsvansker og hinder for læring
Relasjonskompetanse kunnskap om innsattes atferdsvansker og hinder for læring Thon Hotel Arena, Lillestrøm 9. februar 2017 V/psykologspesialist Jarle V. Lauvålien Innledning Historien om Per Drepte nesten
DetaljerMyter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker
Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende
DetaljerPsykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn
Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer
DetaljerInnhold. Forord Referanser... 14
Innhold Forord... 13 Referanser... 14 1 To innledende kasuistikker... 15 Arnold Juklerød psykotisk eller ikke?... 15 Ernst Wagner vrangforestillinger og massemord... 18 Juklerød og Wagner likheter og forskjeller...
DetaljerPårørende som ressurs
Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige
DetaljerHva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse
Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,
Detaljerde Utilregnelige TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus/UiB
de Utilregnelige TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus/UiB plan for foredraget litt om meg selv utilregnelige det medisinske prinsipp rettspsykiatri
DetaljerJæren Distriktspsykiatriske Senter. Psykologisk Perspektiv På Psykose
Psykologisk Perspektiv På Psykose Paul Nordgreen, JDPS, 03.11.2016 Det jeg skal snakke om er grunnleggende et perspektiv på det å være menneske Et perspektiv vektlegger noe (på bekostning av noe annet)
DetaljerMedfølelse og selvmedfølelse i møtet med psykisk smerte
Medfølelse og selvmedfølelse i møtet med psykisk smerte Per-Einar Binder, professor og spesialist i klinisk psykologi Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Medfølelse En grunnleggende
DetaljerSpesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD?
Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD? ADHD er en nevrologisk utviklingsvariant. Den er karakterisert av gjennomgripende vansker med konsentrasjon, organisering, uro og impulsivitet, som
DetaljerTheraplay - Utvikling gjennom lek og glede
Theraplay - Utvikling gjennom lek og glede Klinisk sosionom Ellen Stenrud Klinisk barnevernspedagog Hege Wærner www. Theraplay.org www. Theraplay.no Mennesket har grunnleggende behov for å inngå i kontakt
DetaljerREHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013
REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,
DetaljerSkåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R
Skåringsnøkkel for SCL-90-R Kroppslige plager (Somatization) Gjenspeiler rapportering av symptomer som matthet, svimmelhet, kvalme, urolig mave, muskelsmerter, varme-/kuldetokter, nummenhet/prikking/svakhet
DetaljerPsychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling
Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerJobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse
Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo
DetaljerUtredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp
Traumer Utredning Utredning http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp -PTSD har en komorbid tilstand knyttet til seg oftere enn den ikke har det,- utred derfor
DetaljerLivshendelser, tap og sorg
Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme Livshendelser, tap og sorg Psykologspesialist Arvid N. Kildahl Storefjell - 11.11.15 Livshendelser og tap Alle opplever det. I et forebyggingsperspektiv
DetaljerHelt generelt: Psykiatriske diagnoser:
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerAugust 24.08.12 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer???
August 24.08.12 Kan vi drukne våre pasienter i empatiske refleksjon og juridiske rettigheter - og kan vi forsterke karrieren som profesjonell offer??? Den rusmiddelavhengig, taper eller fiende.. født sånn
DetaljerBehandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold
Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD
DetaljerPsykose eller traume? PUA-seminaret psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Psykose eller traume? PUA-seminaret 2017-27.03.17 psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl Psykose eller traume? Komplisert Felles: Identitetsforstyrrelser,
Detaljer