BUDSJETT 2009 ØKONOMIPLAN For FROSTA KOMMUNE

Transkript

1 BUDSJETT 29 og ØKONOMIPLAN For FROSTA KOMMUNE November 29 Rådmannens forslag

2 FORORD Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til årsbudsjett for år 29, og økonomiplan Rådmannen har tatt utgangspunkt i den sist vedtatte økonomiplan; for perioden og de føringer som har kommet fra politisk nivå i kraft av gjennomførte budsjettendringer i løpet av 28 Årsbudsjettet er både en bevilgning av midler til enhetene og en samla arbeidsplan for kommunens politiske og administrative ledelse. Gjennom politiske vedtak legges føringer for rådmannens prioriteringer og satsinger. Slik sett kan årsbudsjettet betraktes som et delegeringsvedtak; at bevilgede midler skal brukes slik kommunestyret har bestemt. Også dette året vil budsjettet bli fulgt opp med en konkretisering gjennom forslag til handlingsplan som legges fram for kommunestyret. Årsbudsjettet er satt opp i samsvar med langsiktige strategier og handlingsregler i økonomiplanen. BEHANDLING Følgende prosess for utarbeidelse av Budsjett 29 og Økonomiplan er lagt til grunn: Dato: Forum Agenda Ledermøte Budsjettprossessen, utarbeidelse av grunnlagstall lønn, innspill KS/FMiNT Statsbudsjettet 29 legges fram av regjeringen KSkonferanse Steinkjer samme dag Ledermøte Oversikt over realistiske hovedinntektsrammer Ledermøte Rådmannens første skisse, rammene Rådmannen Frist for budsjettforslag fra enhetene til rådmannen Formannskap Orientering om økonomiske rammer, Innspill til aktuelle grep og politiske føringer. 7. el Ledermøte Rådmannens forslag til budsjett 29 legges fram til drøfting i ledergruppa Rådmannen Rådmannens endelige forslag sendes ut til Formannskapet Formannskap Rådmannens budsjettforslag 29 behandles legges ut til høring Kommunestyret Kommunestyret behandler budsjett 29 Frosta Arne Ketil Auran Rådmann 2 Rådmannens forslag til årsbudsjett 29 og økonomiplan

3 INNHOLD 1 PRIORITERINGER OG HOVEDTALL Kommunens økonomiske status gjennom Basis for budsjettforslaget for 29 hovedinnhold og prioriteringer De prioriteringer som er gjort KOMMUNENS INNTEKTER Inntektsgrunnlaget Inntekter på resultatansvarsområdene Inntekter fra staten og skatteinntektene Usikkerhetsmomenter knyttet til inntektsberegningen KOMMUNENS UTGIFTER Fordeling mellom de ulike resultatområdene Grep i budsjett 29 risikovurderinger og alternative prioriteringer Investeringsutgiftene Investeringer i Konklusjon ØKONOMIPLAN Hovedoversikter kommunens økonomi Konsekvensanalyse av økonomiplan PREMISSER FOR HOVEDANSVARENE HOVEDOVERSIKTER OG BUDSJETTSKJEMA DETALJERT TALLBUDSJETT LÅNEOVERSIKT OVERSIKT OVER NYE BETALINGSSATSER OG GEBYRER VEDLEGG 1 OVERSIKT DRIFTSTILTAK VEDLEGG 2 OVERSIKT INVESTERINGSTILTAK Rådmannens forslag til årsbudsjett 29 og økonomiplan

4 1 PRIORITERINGER OG HOVEDTALL 1.1 Kommunens økonomiske status gjennom 28 Nedenfor gis ei kort oppsummering av kommunens økonomiske status. Det vises forøvrig til Årsrapport 27. Kommunen hadde Kr i regnskapsmessig overskudd i 27, men avsatte Kr ,84 til disposisjonsfond. I. Ved utgangen av 28 vil vi ha ei langsiktig gjeld på ca. kr Den er betydelig over landsgjennomsnittet og tilsvarer 85 % av driftsinntektene. Ved utgangen av økonomiplanperioden bør gjeldsnivå være ned på 8 % av driftsinntektene, som er tilrådelig for en vekstkommune som Frosta. II. I 28 har vi hatt god likviditet som følge av betydelig disposisjonsfond (kr 1,3 mill) og ubrukte lånemidler. Opprinnelig Budsjett 28 ble vedtatt med forutsetning om bruk av Kr i disposisjonsfond for å opprettholde driftsnivået fra 27, med videreføring av styrkinger bl.a. på skole gjort som budsjettendring i løpet av 27. Dette ble en endring ift tidligere år hvor vi har operert med en buffer, en budsjettert avsetning til fond. Kommunen har etter budsjettreguleringer gjennom 28 måtte bruke ytterligere Kr av disposisjonsfondet, samlet kr Årsaken til dette er Styrkingsbehov på enkelte enheter i tillegg til et svært kostbart lønnsoppgjør med totalkostnad på 3,8 mill i 28 og årsvirkning på 5,8 mill i 29. III.I økonomiplanen og budsjett legges det opp til videreføring av MVA satt inn i drifta fra investeringstiltak. Dette for å kunne jevne ut virkningene av investeringene i driftsbudsjettet, og fase inn omstillingsbehov gradvis. Investeringene vil svinge fra år til år, og fondet er egentlig ment for å jevne ut slike svingninger og ikke likviditetsmessige behov for å opprettholde drift. KRD innfører en forskriftsendring som medfører at MVAkompensasjon fra investeringer skal føres i driftsregnskapet ut budsjett og regnskapsåret 213, med en overgangsordning hvor minimum 2% føres i investeringsregnskapet i 21, min 4 % i 211, min 6 % i 212 og min 8 % i 213, og 1% i 214. Rådmannen har forholdt seg til dette i budsjettforslaget. IV.Oversikt over aktuelle investeringstiltak og budsjettversjoner er lagt ut på Arena, og er tatt inn i budsjettforslaget og dokumentet i den grad det er funnet hensiktsmessig. Rådmannen har i kap 4.3 simulert konsekvenser av skoleutbygging. 1.2 Basis for budsjettforslaget for 29 hovedinnhold og prioriteringer Kommunens handlingsrom for 29 er begrenset som følge av bl.a. store kostnader ift lønnsoppgjøret 3,8 mill i 28, som framskrives med en årsvirkning på over 5,8 mill i 28. Inntektsveksten i 29 9,355 i frie inntekter er for lav til å videreføre driftsnivået 4 Rådmannens forslag til årsbudsjett 29 og økonomiplan

5 ihht. det siste justerte budsjett 28 Det legges opp til bruk av disposisjonsfond for å opprettholde driften på 28 nivå. Vi har med oss en ubalanse i økonomiplanperioden som skriver seg fra videreføring av 28nivå inn i 29. Investeringstiltak og MVAbruk i drifta i 29. I 29 og 21 legges det opp til bruk av MVA fra investeringsbudsjettet disse årene, resten settes av på fond for å tas inn i 21212, for å redusere omstillingsbehovet. Budsjett Buds(end) Budsjett Regnskap Endring Endring (end)_9 8_9 1 Lønn og sosiale utgifter Kjøp varer/tjenester Inventar/maskiner/vedlikehold Kjøp av tjenester Overføringsutgifter Finansutgift/finanstranser Salgsinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansinntekter/finanstranser T O T A L T Tabell 1) Budsjettforslag på hovedarter. I første kolonnen for avvik fremkommer differansen mellom Budsjett 29 og Justert budsjett (Buds(end)) 28. I den andre avvikskolonnen differansen mellom Budsjettforslag 29 og opprinnelig budsjett 28. Forskjellen mellom denne oversikten og inntektstallene i Budsjettskjema 1A er at her fremkommer også alle kommunens egne inntekter som brutto kommer inn på enhetene. 1 % Hovedutgiftsarter, relativ fordeling 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Finansutgift/finanstranser 14 Overføringsutgifter 13 Kjøp av tjenester 12 Inventar/maskiner/vedlikehold 11 Kjøp varer/tjenester 1 Lønn og sosiale utgifter Budsjett Buds(end) Budsjett Regnskap Fig.1) Utgiftsfordeling budsjett 29 og 28 fordelt på hovedutgiftsarter Rådmannens forslag til årsbudsjett 29 og økonomiplan

6 Hovedinntektsarter,relativ fordeling 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Budsjett Buds(end) Budsjett Regnskap 19 Finansinntekter/finanstra nser 18 Overføringsinntekter 17 Refusjoner 16 Salgsinntekter Fig 2) Hovedinntektsarter forholdsvis fordeling Budsjett 2829 Rådmannen har lagt følgende rammeforutsetninger til grunn: Rammetilskudd og skatteinntekter er beregnet ut fra KS s prognosemodell. Det er foretatt en erfaringsbasert justering av forholdet mellom skatteinntekter og inntektsutjevning. Skatteanslaget i 28 i regulert budsjett ligger 5 % over regnskap 27. Budsjettert skatteinngang 29 er et resultat av 6 % økning av budsjettert skatteinngang 28 (reg. budsjett). Nasjonalt anslag på vekst fra 28 til 29 er 7,9 %. På inntektsida er prisene på kommunale avgifter og tjenester økt der det er mulig, Jfr. Kap. 9. Økning framkommer som merinntekter på de ulike ansvarsområdene, selv om budsjettene selvsagt er aktivitetsavhengig det enkelte år. 1.3 De prioriteringer som er gjort Hovedføringene på endringene fra 28 til 29 er lagt i kommunestyrets budsjettreguleringer i løpet av året. Driften i 28 er videreført i 29. Ved inngangen til 29 hadde vi med oss en styrking av oppvekst og kulturområdet, skoleskyss, vikarer. Gjennom 28 er det gjort følgende budsjettreguleringer: Netto rammer Budsjett KO Nto rammer Rammer pr KO Nto rammer 28 B.endr 1_8 e. B.endr 1_ endring 2_8 e. B.endr 2_8 H.ansvar Ansvar Ansvarstekst B 1 Rådmann Stab (inkl.f.utg./pol.tj.) Enhet skole Kulturskole og div. kulturformål Bibliotek Enhet for pleie og omsorg Enhet for teknisk område og landbruk Kirkeformål Enhet for barnehage Enhet for helse sosial og barnevern Skatter på formue og inntekt Rammetilskudd Inntektsutjevning Inv. komp. grunnskole Inv. komp. boliger/sykehjem Momskompensasjon Ressurskrevende brukere Infrastruktur bredbånd NTE Avsetning/bruk av disposisjonsfond Premieavvik pensjon Reserverte bevilgninger lønn og sosiale utgifter Reserverte bevilgninger formannskapet Reserverte bevilgninger kurs og opplæring Renter lån Andre renter/aksjeutbytte Avdrag ekst.utlån TOTALT 6 Rådmannens forslag til årsbudsjett 29 og økonomiplan

7 Vi viderefører den sterke satsingen på næringsutvikling gjennom satsing på Frosta Utvikling AS Revidert strategidel for Frosta kommune, som kommer som resultat av Frosta 22, vil legge føringer for rullering av Ledergruppens handlingsplan, som vil konkretisere tiltak gjennom følgende tre strategier: Utvikling av tjenestene for innbyggerne Utvikling av Frosta Utvikle gode arbeidsplasser 2 KOMMUNENS INNTEKTER 2.1 Inntektsgrunnlaget Inntektsgrunnlaget i kommunene inneholder tre hovedposter; 1. Inntekter på resultatansvarsområdene 2. Rammetilskudd og overføringer fra staten 3. Skatteinntekter 2.2 Inntekter på resultatansvarsområdene Inntekter på resultatansvarene er bl.a. kommunale avgifter, husleieinntekter, egenandeler, internkjøp, saksbehandlingsgebyrer, sykelønnsrefusjoner og salgsinntekter. Disse framkommer som inntekter innenfor hvert av resultatområdene. I de netto rammene som kommunestyret fordeler til enhetene ligger differansen mellom brutto utgifter, egne inntekter og øremerkede statstilskudd I oppsettet nedenfor er det foretatt en sammenligning over inntektsutviklinga fra 27 til budsjett 29 på driftsområdene. Det er veldig interessant å se på brutto driftsinntekter som gir et bedre inntrykk av størrelsen av drifta, bl.a. for barnehageområdet, teknisk og landbruk. Budsjett Buds(end) Budsjett Regnskap Endring Endring (end)_9 8_9 1 Rådmann Stab (inkl. f.utg./pol.tj.) Enhet skole Kulturskole og div. kulturformål Bibliotek Enhet for pleie og omsorg Enhet for teknisk område og landbruk Kirkeformål 6 Enhet for barnehage Enhet for helse sosial og barnevern Skatter og rammetilskudd Inv.kompensasjon skole/sykehjem Momskompensasjon Ressurskrevende brukere Infrastruktur bredbånd NTE Avsetninger Generelle statstilskudd Andre renter Renter utlån Interne finansieringstransaksjoner Avdrag lån 1 T O T A L T Rådmannens forslag til årsbudsjett 29 og økonomiplan

8 Tabell 2) Oversikt over inntekstutviklingen I første kolonnen for avvik fremkommer differansen mellom Budsjett 29 og Justert budsjett (Buds(end)) 28. I den andre avvikskolonnen differansen mellom Budsjettforslag 29 og opprinnelig budsjett Inntekter fra staten og skatteinntektene FROSTA (år 29prisnivå i perioden 29212) PROGNOSE 1 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger/INGAR (fra 29) Utenfor overgangsord (inkl oppgavediff) NordNorgetilskudd/nytt distriktspolitisk tilskudd Tilskudd Namdalskommunene/Hovedstadstilskudd Oslo Småkommunetilskudd Distriktstilskudd SørNorge Inndelingstilskudd (før 24 også storby) Veksttilskudd Ekstra skjønn 24 og 25 Illustrasjon av å fjerne oppdatert folketall 29 tap eller gevinst Ordinært skjønn herav gradvis bortfall av dif.arbeidsgiveravgift Justering overgangsord med mer momskomp 5 94 Engangskompensasjon etteroppgjør for 24 momskomp 172 Kompensasjon manglende bagatellmessig støtte Flere timer småskolen 4)/ekstraord skjønn 7 og Strømskjønn 23 feil uttrekk lærerpensj 24 Komp skattesvikt/lønn 24 / rammetilsk uten selskapsskatt Selskapsskatt rammetilsk. ekskl inntektsutj "Bykletrekket" (anslag) Netto inntektsutjevning rammetilskudd Rammetilskudd endring i % 6,5 1,1 5,2 5,5 12,8 1,1,3 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter endring i % 1,7 8, 4, 3,6 6, Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) skatt og rammetilskudd (avrundet) Tabell 3) Frie inntekter (Skatt, inntektsutjevning, rammetilskudd)i Budsjett 29, sammenlignet med tidligere år. Tallene er hentet fra Ks s prognosrmodell Inntektene øker, men det gjør også utgiftene. For 29 har vi en realvekst i inntektenen på 2,9 % etter korrigering for deflator på 4,5 %. Men utgiftene vokser mer enn deflator, konsekvensjustert budsjett viser omstillingsbehov. Det betyr strammere rammer. 2.4 Usikkerhetsmomenter knyttet til inntektsberegningen I hovedsak er det følgende usikkerhetsmoment. Det første dreier seg om skatteanslaget og hvordan skatteinngangen i landet for øvrig er. Vi har økt skatteinntektene 6 % opp ift. estimat for regnskap 28, i budsjettet for 29. Dette er lavere enn ihht. prognosene (+ 7,9 %) brukt i statsbudsjettet for 29. Inntektsutjevning og rammetilskudd er beregnet i inntektsmodellen. Hvor stor del av inntekstutjevninga vi får vil avhenge av den totale skatteinngangen i Norge, og om statens forutsetninger slår til. I tillegg er det grunn til å tro at rammetilskuddet blir noe redusert når nye folketall pr oppdateres inn i rammetilskuddet for 29. Dette har sammenheng med at rammetilskuddet for 29 må fordeles etter et større antall innbyggere i Norge enn i den foreløpige beregningen av rammetilskudd lagt til grunn i statsbudsjett og siste KSprognose. Dette blir det mer sikkerhet omkring når RNB 29 legges fram, med oppdaterte befolkningstall pr Rådmannens forslag til årsbudsjett 29 og økonomiplan

9 Pr 3 kvartal 28, har Frosta en positiv befolkningsvekst så langt i 28 med 19 personer, fra 2466 til Dette forventes å slå positivt ut, men kan ikke med sikkerhet estimeres før man også tar hensyn til befolkningsveksten i landet ellers. 3 KOMMUNENS UTGIFTER Utgiftssida er todelt; en driftsutgiftsdel og en investeringsdel. Driftsutgiftsdelen er de kostnader som er forbundet med den daglige drift, eller kostnader knyttet til det samla tjenestetilbudet som gis, og kommunens kostnader knyttet til dekning av renter og avdrag på lån. Det meste av investeringene er finansiert med låneopptak. Vi har de siste årene hatt fokus på 2 hovedutfordringer: 1. Å bremse veksten i andelen som lønnskostnader utgjør i forhold til innkjøp og andre driftskostnader i total nettoramme. 2. Gjøre bevisste politiske valg basert på nivå på tjenesteyting og ønsket prioritering innen de ulike tjenesteområdene. 3.1 Fordeling mellom de ulike resultatområdene. Gjennom 28 er det foretatt en dreiing av rammen i budsjettreguleringer jfr pkt 1.3. I budsjettet for 29 er det ikke økonomisk grunnlag i de frie inntektene alene til å fullfinansiere merkostnaden av dagens drift(endra budsjett 28) i 29, men dette sikres ved bruk av disposisjonsfond/mvarefusjon fra investeringer. En vil da kunne avvente til overgangen 29_21 før det evt. blir nødvendig med omstilling og reduksjoner på enhetene igjen. Generelt har vi sagt at risikovurderingene i budsjettet skal legges på buffer/budsjettert avsetning. Bufferen nå i 29 innebærer et forbruk av MVArefusjon fra investeringene. EN avsetning fases inn i 211 og 212, med en 1 mill. Kr pr år. Det betyr at vi kan planlegge å hente midler dersom det blir svikt i forutsetningene for enhetene, eller at det blir endringer i drifta på de ulike enhetene. Det er et problem dersom bruk av buffer til ekstraordinære formål fører til at en enhet får varig økning i sin andel av budsjettet. Bruk av buffer bør derfor alltid sees på som en engangstilførsel av midler. De overordna grep ift. prioritering mellom ulike enheter skal i prinsippet skje i budsjett og økonomiplanprosessen. De politiske føringer gjennom 28 er en videreføring av styrkinger gjort i løpet av er i stor grad en videreføring av 28 nivå, for så å ta nødvendig omstilling/effektivisering i perioden Rådmannens forslag til årsbudsjett 29 og økonomiplan

10 Rammefordeling 29 Opprinnelig budsjett 28 1 kr Fordeling s nøkkel Regulert budsjett e. lønnsoppgjør B reg 1 kr Fordeling s nøkkel Konsekvensj ustert budsjett i 1 kr 2_8 Alternativ 3 Fordeling s nøkkel Rådmannens Fordelings budsjettforsla nøkkel g 29 1 Rådmann ,6 % ,16 % ,39 % ,38 % 1112 Adm ,31 % ,62 % ,5 % ,97 % 2 Skole ,26 % ,97 % ,92 % ,75 % 22 Kulturskole ,86 % ,86 % ,8 % 25 2,17 % 23 Bibliotek 799,95 % 823,92 % 978 1,4 % 978 1,4 % 3 Pleie/omsorg ,16 % ,6 % ,43 % ,18 % 4 Teknikk/landbr ,2 % ,17 % ,18 % ,53 % 5 Kirke ,67 % ,58 % ,56 % 146 1,55 % 6 Barnehage 834,99 % ,44 % 1 1,7 % 1 1,6 % 7 Helse/sosial ,2 % ,23 % ,28 % ,38 % enhetene , % , % , % , % Rammene pr enhet er inklusiv bruk og avsetning til fond. Reserverte bevilgninger kommer i tillegg. Beløp til lønnsoppgjør 29, kompetanseheving, FO s konto m.v. Vi bør fortsatt vurdere å innarbeide og ta i bruk flere elementer ift. hva vi skal avsette reserverte bevilgninger til i året. Jfr. Økonomiplan 71, med bl.a. årlig reservert pott til bygningsvedlikehold. Rådmannen finner imidlertid ikke rom for slike reserverte bevilgninger i budsjettforslaget for 29, men dette må på linje med andre behov for engangstiltak i året, vurderes ift. bruken av disposisjonsfond Netto rammer pr enhet Budsjett 25 Budsjett 26 Budsjett 27 Budsjett 28 Buds(end) 28 Budsjett Figur 3) Utvikling av størrelsen på nettorammen i kroner, og fordeling av nettorammer mellom enhetene 1 Rådmannens forslag til årsbudsjett 29 og økonomiplan

11 29 Budsjett Buds(end) Budsjett Regnskap Endring Endring (end)_9 8_9 1 Rådmann Stab (inkl. f.utg./pol.tj.) Enhet skole Kulturskole og div. kulturformål Bibliotek Enhet for pleie og omsorg Enhet for teknisk område og landbruk Kirkeformål Enhet for barnehage Enhet for helse sosial og barnevern Skatter og rammetilskudd Inv.kompensasjon skole/sykehjem Momskompensasjon Ressurskrevende brukere Infrastruktur bredbånd NTE Avsetninger Premieavvik pensjon/sikringsordningen Reserverte bevilgninger Generelle statstilskudd 21 9 Renter lån. Finansieringstransaksjoner Andre renter Renter utlån Avdrag lån T O T A L T Tabell 4 Netto rammer pr hovedansvar27_ Grep i budsjett 29 risikovurderinger og alternative prioriteringer Konkrete prioriteringer Rådmannen har forsøkt å videreføre driften i justert budsjett 28, slik som det er lagt føringer for i gjeldende økonomiplan og kommunestyrets budsjettendringer i 28 jfr. Pkt 1.3 over. Dette fremgår av konsekvensjustert budsjett. I tillegg forslår rådmannen følgende driftstiltak for Over/underskudd KÅB/KØP Over/underskudd ÅB/ØP Valgte tiltak Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Forslag Rdm Usorterte tiltak Alternativ 3 Balansering av ØP Avsetning/bruk av disposisjonsfond (85) Økt bemanning og inntekt kulturskole Rådmannens forslag til årsbudsjett 29 og økonomiplan

12 Frosta kulturskole (22) Leie av lokaler til Turistinformasjon Annen nær.virk./markedsf. (423) Økt ressursbruk lokal forvaltning/oppfølging verneområde Tautra Rydding verneomr. Tautra (433) Kompetanseheving brannvesen Brannvern (452) 682 Statstilskudd Villa Villekulla familiebarnehage Villa Villekulla familiebarnehage (682) 72 Innkjøp av utstyr til legestasjonen 18 Legetjeneste (72) 18 For nærmere detaljer om driftstiltakene i rådmannens forslag og andre utredete vises det til vedlegg i kapittel 1 Det er et mål å skjerme tjenesteproduksjon mot tilfeldige svingninger i inntekter og utgifter. Gjennom året er også tjenestenivået vurdert i forhold til KOSTRAtall og brukerundersøkelser. Vi har dokumentert bra standard på skole, barnehage pleie og omsorgstjenestene. Videre har vi høg standart på legetjenester og fysioterapi. Denne standarden er videreført. Profilen vi har lagt er utvikling av en lærende organisasjon der teamarbeid skal vektlegges. Det er også videreført midler til kompetanseutvikling på samme nivå som 28 for videre oppfølging av kompetansehevingsbehov kartlagt i regi av prosjektet lærende organisasjon m.v. Kompetansehevingstiltak ift. brannstyrken er som eneste tiltak foreslått tatt inn med finansiering med Kr 15. i bruk av disposisjonsfond. Et annet satsningsområde er interkommunalt samarbeid i Værnesregionen, hvor det er budsjettert samme beløp som i 28. Dette med bakgrunn i at det nå foreligger et helhetlig utkast til budsjett for regionsamarbeidet. Dette dekker sekretariatet. Ut over dette vil det komme utgifter til deltakelse innenfor de tjenesteområdene vi deltar i. I år er det tatt med Kr 35. i kostnad på felles innkjøpssamarbeid. Innenfor IKTsamarbeidet er kostnadene for Frosta s vedkommende tatt inn i budsjettforslaget på området Stab, og det vises til premissene for dette ansvaret. Ut fra utfordringene framover i økonomiplanperioden, er det ikke foreslått eller funnet rom for noen stillingsutvidelser. Dette må en se samlet på framover opp mot effektiviserings og omorganiseringsbehov. Økonomisk risikovurdering Rådmannen mener at bruken av disposisjonsfond er nødvendig for å stabilisere driften og unngå store svingninger i lønnsmassen knyttet til faste stillinger. Gjennom perioden 12 Rådmannens forslag til årsbudsjett 29 og økonomiplan

13 tas de nødvendige grep for stillingsreduksjoner gjennom naturlig avgang/vakanser for å tilpasse driften i forhold til de investeringer som vedtas og resultatet av de endringer som foreslås i budsjett og økonomiplan. Med denne prioriteringen mener rådmannen det gis mer tid til å vurdere omfanget og nødvendig innfasing av det som blir nødvendige reduksjoner i rammen i løpet av 2112 økonomiplanperioden. Rådmannen kjenner nå på at vi har et visst overforbruk ift tilgjengelige rammer, som må hentes inn i de 3 siste årene i økonomiplanperioden. Økt varig driftsnivå bør komme i takt med reell inntektsvekst og/eller utgiftsreduksjon og omprioritering. Med budsjettforslaget for 29 gis det nå handlingsrom for å følge opp dette dimensjoneringsbehovet i 2921 for innfasing i 211 og Investeringsutgiftene Utvikling i rentenivå medfører økte utgifter ift. anslagene i økonomiplanen, samtidig kommer avdrag på til nå avdragsfrie lån, sterkere inn i økonomiplanperioden. Rådmannen har gjennomført en fordeling mellom flytende og fast rente på lånemassen. Total lånemasse er vil vær 131 mill kr ved utgangen av 29. Totale finansutgifter i driftsbudsjettet er øker i økonomiplanperioden fra ca 12,2 mill. i 29 til ca. 15,5 million etter gjennomførte nye investeringer 29 og 21, og planlagt investeringsramme pr. år fram tom 211. Renteutgifter for 29 er budsjettert slik at kommunen har laget sin egen sikring mot økning i rentenivået. I utgangspunktet 1, % rentepåslag over dagens løpende rentenivå. 1 % rente på låneporteføljen før nye låneopptak i 29, utgjør Kr 6.. På det nye låneopptaket til framtidsretta skole alt 3 ut gjør 1 % renteendring på lån med 4 års løpetid/avskrivningstid følgende pr år i endra rente rentedifferanse 1 % Ved en endring i rentenivå på 1 % reduseres utgiftene eller øker utgiftene med disse beløpene. Dersom det ikke blir renteøkning i denne grad, er midlene til fri disposisjon for kommunen. Inntil videre vil de da bli en buffer i budsjettet. Rådmannen sørger for å ha rentebinding på lån ihht kommunens finansreglement om min 2 % av låneporteføljen på fast rente. 3.4 Investeringer i Det er lagt opp til et investeringsnivå i 29 som er mer offensivt enn i forrige økonomiplan. Gjeldsandelen vil øke betraktelig over anbefalt nivå på maks 8 % av driftsinntektene, nærmere 1 % som følge av investering i framtidsretta skole og storstue. Rådmannens forslag til årsbudsjett 29 og økonomiplan

14 Totale investeringer i perioden og finansiering: Rådmannen har analysert ulike investeringsnivå og alternativer som fremgår under i egen presentasjon og under økonomiplandelen og i Webverktøyet ARENA som har vært tilgjengelig for Formannskapets medlemmer og gruppeledere. I tillegg vises til forprosjekt framtidsretta skole rapport pr , samt notater fra srkitekt av og knyttet til alternativ 3 og 4. Nedenfor. Sentralt i analysen står følgende alternativer for utbygging av Framtidsretta skole : 1. Skole og storstue med salg av NTEbygget (Veiseth). Samla kostnad Kr Skole og storstue uten salg av NTEbygget (Veiseth) Samla kostnad Kr Omprogrammering av planer innenfor en kostnadsramme for skole og storstue på Kr , med salg av NTEbygget 4. Oppdeling av utbygging, med prioritering av bare ungdomsskole og brunfløy. Samla kostnad Inkl. MVA. med salg av NTEbygget (Veiseth). I tillegg tilbygg for kulturbygg og kantineareal. Oppsummering omstillingsbehov i Budsjett ift isolerte tiltakskonsekvenser Budsjettversjon Konsekvensjustert budsjett Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Det er her viktig å merke seg forskjellen mellom budsjettforslagene hvor differansen mellom ulike alternativ i stor grad er visket bort med bruk av MVA fra investeringene til å dekke merutgifter i drifta i hele økonomiplanperioden. I tabellen under kommer de isolerte driftsmessige konsekvenser av ulike investerings tiltak skole og storstue (14) fram. Her ser vi at i årene(211_212) uten MVArefusjon i inv. tiltakene er den reelle forskjellen synlig. Forskjellen mellom inv. Tiltak 1 og 4 er i overkant av 1,8 mill kr. Pr år De ulike driftsbudsjettene for alternativ 1 og 4 viser bare en merkostnad på 373. i 211 og kr 843. i 212 på grunn av MVA utjevning. MVA tilført disposisjonsfond er oppbruk i 212 Dette innebærer en reell differanse mellom alternativene som i tabellen nedenfor fra 213 (utenfor økonomiplanperioden). Selv om det betales vesentlig med avdrag i 211 og 212 hhv. 8,1 og 7,8 i alt 1. (7,9 og 7,6 i alt 3 ) er det sterkt tilrådelig med reduksjon av gjeldsbyrden før nye investeringer kan påstartes. Alternativene pr år ny fin plan med tippemidler Alternativ M/Tippemidler SUM 1 SUM NETTO TILTAK SUM NETTO TILTAK SUM NETTO TILTAK SUM NETTO TILTAK Merkostnad alternativ 3 ift alt Merkostnad alternativ 1 ift alt Merkostnad alternativ 1 ift alt Alternativ 3 ihht. utredninger i ARENA Arkitektens notat av og ligger til grunn for rådmannens forslag., med bl.a. finansiering med Kr 1.7. i tippemidler, rentekompensasjon tilsvarende rentekostnad på et lån på 7,6 mill m.v. og 3,3 mill for tidligere investeringer knyttet til 6åringene inn i grunnskolen. Salg av NTEbygget og bruk av disposisjonsfond Kr 5,8 mill ihht. tidligere økonomiplan. I tillegg til nye låneopptak. 14 Rådmannens forslag til årsbudsjett 29 og økonomiplan

15 29 Økonomiplankonsekvenser og omstillingsbehov framgår oppsummert over, men mer spesifikt i kapittel investeringer fond bruk av driftsmidler lån tilskudd annet renter avdrag Netto finansiering Valgte tiltak Usorterte tiltak Alt 3. Framtidsretta skole storstue 462 redusert utb 1 % Renter og avdrag Andel investeringer IKT Værnesregionen Renter og avdrag 441 Fargeortofotografering Frosta 145 Renter og avdrag 4564 og 4566Trafikksikkerhetstiltak 29 KV 142 og Belysning 72 x Romma Renter og avdrag Omlegging vannledning og fiber dersom Full utbygging 2 skole og Storstue Renter og avdrag 462 Svømmebasseng Teknisk rom og kloringsaanlegg Renter og avdrag Gjerde rundt Borglia barnehage 18 Renter og avdrag For detaljert oversikt over valgte tiltak og investeringstiltak som ikke er prioritert vises det til kapittel 11 Rådmannens forslag til årsbudsjett 29 og økonomiplan

16 Drifts og investeringstiltak finansiert med disposisjonsfond: Drift: o Kompetanseheving brannmannskap 15. * 4 år = 6. Investering: o Andel av IKT investeringer i Værnesregionen o Fargeortofotografering Frosta 145. o Omlegging av vannledning og fiber ved Frosta skole Kr 2. Samlet Kr Dette er det gjort fradrag for ved bruk av disposisjonsfond ved balansering av økonomiplanen framgår av kapittel Konklusjon Med budsjett 29 mener rådmannen at vi har tatt de økonomiske styringsgrepene som er nødvendige i forhold til å ha kontroll på økonomien. Vi bør imidlertid ned på et driftsnivå som gjør det mulig for oss å ha en plattform som gir en økonomiplan i balanse uten de store kuttene framover. Den store investeringen i Framtidsretta skole utfordrer på dette. Nødvendig omstilling må fases inn i 21 til 212. Frosta er imidlertid i positiv utvikling mtp antall innbyggere, og dersom vi får en inntektsvekst vil vi kunne gjennomføre utbyggingen uten for store svingninger i tjenestene i slutten av økonomiplanperioden. I 211 og 212 er det lagt inn en avsetning til disposisjonsfond/buffer i budsjettet på 1 mill pr år. I 29 ligger bufferen, muligheten til å håndtere svingninger i eksisterende disp. fond, løpende MVAkomp på investeringer. Rådmannen finner det riktig å videreføre tjenestenivået i 28 inn i 29, for så å ta nødvendig omstilling i perioden Det er videre behov for å konsolidere et jevnt nivå på antall årsverk i forhold til de inntekter kommunen kan disponere. Det er også nødvendig å satse på god rekruttering og kompetanseutvikling på arbeidsstokken. I tillegg er det behov for å gjøre en prioritering av vedlikehold på bygningsmasse/eiendom som vi ønsker å beholde. For øvrig vises det til økonomiske vurderinger og handlingsregler i gjeldende økonomiplan (28211). 16 Rådmannens forslag til årsbudsjett 29 og økonomiplan

17 4 ØKONOMIPLAN Hovedoversikter kommunens økonomi Drift Beskrivelse Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Frosta Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter driftsinntekter (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tejenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter driftsutgifter (C) Brutto driftsresultat (D=BC) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på utlån eksterne finansinntekter (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån eksterne finansutgifter (F) Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditesreserve bruk av avsetninger (J) Overført til investeringsregnskapet 5 Dekning av tidligere års merforbruk Rådmannens forslag til årsbudsjett 29 og økonomiplan

18 Budsjettskjema 1 A (til fordeling drift): Beskrivelse Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Frosta Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter Dekning av tidl års regnskm merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet 5 Til fordeling drift fordelt drift Merforbruk/mindreforbruk 4 18 Rådmannens forslag til årsbudsjett 29 og økonomiplan

19 Beskrivelse Frosta Rådmann Stab Skole Kultur Bibliotek Pleie/omsorg Teknisk/landbruk Kirke Netto rammer pr enhet mv. i økonomiplanperioden: Regnskap Budsjett 28 Budsjett 29 Budsjett 21 Budsjett 211 Budsjett inntekt utgifter netto 4 inntekt utgifter netto inntekt utgifter netto inntekt utgifter netto inntekt utgifter netto inntekt utgifter netto inntekt utgifter netto inntekt utgifter netto inntekt utgifter netto Rådmannens forslag til årsbudsjett 29 og økonomiplan

20 Barnehage Helse/sos/barnevern Skatter Investeringskompensasjon Momskompensasjon Ressurskrevende Infrastruktur Avsetninger Premieavvik inntekt utgifter netto inntekt utgifter netto og rammetilskudd inntekt utgifter netto Skole og Sykehjem inntekt utgifter netto inntekt utgifter netto brukere inntekt utgifter netto bredbånd NTE inntekt utgifter netto inntekt utgifter netto pensjonsikringsordninger inntekt utgifter netto Rådmannens forslag til årsbudsjett 29 og økonomiplan