9. september veljarar spår. side > skolemekler fordi det funker > medisin mot praksissjokk > foreldrelederen >

Transkript

1 14 9. september veljarar spår side > skolemekler fordi det funker > medisin mot praksissjokk > foreldrelederen >

2 Utdanning > nr. 14/9. september 2011 leder. Skolebyråden som alltid vet best > I forbindelse med skolestarten i august kom Magnus Marsdal med sin bok «Kunnskapsbløffen» hvor han blant annet trekker fram at lærere i Oslo-skolen presses til juks for å få best mulig resultater på de nasjonale prøvene. Enkelte skoler endrer timeplanen i forkant av prøvene og fokuserer spesielt på det elevene skal testes i. Det fortelles også om at det blir gitt ekstra tid i forbindelse med prøvene, og at det blir gitt hjelp til å peke ut rett svar. Noen elever får psykiske problemer av alt resultatjaget, mens andre elever har fortalt at de er blitt fritatt fra å delta selv om de selv ønsket å være med. NRK var i kontakt med rundt 20 lærere i Oslo i forbindelse med et nyhetsoppslag de laget om boken, bare en av lærerne ville stå åpent fram. De andre bekreftet likevel det Marsdal trekker fram, men var redde for negative konsekvenser dersom deres navn ble kjent. Lederen i Utdanningsforbundet Oslo, Terje Vilno, sa i en kommentar at han ikke har noen grunn til å tvile på sannhetsgehalten i det som kommer fram i «Kunnskapsbløffen». Vilno representerer flere tusen lærere i grunnskolen og i videregående opplæring og kjenner godt til det som skjer i Oslo-skolen, etter lang fartstid som tillitsvalgt. Mye av det som kommer fram, har vi allerede hørt fra våre medlemmer og meldt videre. Vi har støttet de nasjonale prøvene siden de kom, men nå er tiden kommet for å revurdere om vi skal fortsette å gjøre det, sier Vilno til Dagsavisen. Lederen for Oslo-lærerne mener det som skjer, bidrar til å gi et uriktig bilde av nivået til elevene. For Høyre og for skolebyråden i Oslo, Torger Ødegaard, er det som kommer fram lite hyggelig for å si det mildt. Partiet som liker å framstille seg som skolepartiet framfor alle andre, har landets hovedstad som utstillingsvindu for sin skolepolitikk og har ikke latt være å peke på resultatene i de nasjonale prøvene. I tillegg har Oslo også sine egne prøver. Da passer det dårlig med negativ fokusering i media og beskyldninger om juks, men skolebyråd Ødegaard vet råd: Han nekter å innrømme at dette er noe problem og karakteriserer det som kommer fram i boken, som «det rene vrøvl». Det lederen for Oslo-lærerne sier, avfeier han som løse påstander. At lederen i Utdanningsforbundet sentralt, Mimi Bjerkestrand, også har uttalt seg kritisk om det som foregår, gjør heller ikke nevneverdig inntrykk på byråden. Hvilket signal dette gir til lærere både i Oslo og i landet for øvrig, er det ikke vanskelig å gjette seg til. Nesten samtlige partier ikke minst Høyre har i løpet av valgkampen kommet med klare hyllesterklæringer til lærerne, men det er tydeligvis ikke så viktig å høre på det de har å si. I alle fall ikke når de peker på noe som er kritisk eller negativt. For at norsk skole skal utvikle seg i riktig retning, må lærerne tas med på råd og de må tas på alvor. Det bør også skolebyråden i Oslo snart lære. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Sonja Holterman, Jørgen Jelstad, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid, Marianne Ruud Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, bk@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse: redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall: Per 1. halvår 2010: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Det er ikkje sikkert at dei sakene som blir profilert i valkampen, vinn fram i budsjettdebatten. Ill.foto: Inger Stenvoll Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 innhold. Utdanning > nr. 14/9. september 2011 Tema: Kommuneval «Det blir berre valflesk!» Vinn valet, taper budsjettet Skolenedlegging utan kamp Drøymer i valkampen Ikkje feig SIDE 17 SIDE Aktuelt: 4... Går i nedlagt klasse åringar til urnene 6... Nekter å svare TV Gransker høyt frafall i nord 8... Inviterer til etikkdebatt 9... Ventet 21 måneder på spesialundervisning Virke og viten: Hotelldirektør på gjestejakt Tolv vekers medisin mot «praksissjokk» Sommarøy-elever først i landet med Marmelpasset Halvparten fritatt for prøver Forsker vil nyansere om alkohol Pensjonen kraftig redusert i Finland SIDE 34 SIDE 40 SIDE 28 Rett fram: Aktuell profil: Dag Thomas Gisholt Innspill: Verste skulestart på 40 år Innspill: Bør avvises kort og kontant? Innspill: Forebygging i «fredstid» Debatt Rett på sak: Elisabeth Aspaker Kronikk: «Basis» tilrettelagt grunnskole for voksne innvandrere Faste spalter: Litt av hvert Mitt tips: Skolemekler fordi det fungerer Portrettet: Loveleen Brenna Fotoreportasje: Skolehverdagen som teater Kort om bøker Aktuell bok Lett Gylne øyeblikk Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 63 67

4 Utdanning > nr. 14/9. september 2011 aktuelt. > Tilrettelagt opplæring Går i nedlagt klasse Etter sommerferien møtte Anders (17) opp på en videregående skole som egentlig var lagt ned. Og nå går han i en klasse som egentlig ikke finnes. Tekst: Sonja Holterman og Jørgen Jelstad > En av de få fylkeskommunene som har en egen skole for barn og unge som ikke håndterer normal skolehverdag, er Rogaland. Anders bor ikke på barnevernsinstitusjon, men får tilrettelagt opplæring på Møllehagen skolesenter i Stavanger. Da Utdanning møtte ham før ferien, var han optimist på egne vegne: Det er kjempefint her. Nå kommer jeg til å klare videregående, sa Anders siste skoledag. Han er en av de 30 elevene som tar videregående ved skolesenteret. Mange av elevene sliter med angst eller andre psykiske problemer som gjør at de har droppet ut av vanlig skole. I løpet av ferien vedtok imidlertid inntaksnemnda i Rogaland fylkeskommune at Møllehagen ikke lenger skal ha et videregående tilbud. Avdelingsleder Solveig Eidsaunet fikk nyheten om nedleggelsen i sommer. Vi er nå her, og elevene er her, men rent praktisk er legitimiteten til undervisningstilbudet Bakgrunn: > Flere hundre barn og unge i barnevernsinstitusjoner får ikke den skolegangen de har rett til og behov for. I en fersk brukerundersøkelse fra Bufdir svarer én av fire ungdommer i barnevernsinstitusjoner at de ikke går på skole. Rapporter fra fylkesmennene i 2008 bekrefter inntrykket om manglende skolegang for disse ungdommene. > Flere forskere er bekymret for det manglende tilbudet. Ifølge Mari Trommald, direktør i Bufdir, ser de «svært alvorlig» på problemene rundt skolegang. Les hele saken i Utdanning 13/2011. blitt borte, sier Eidsaunet. Heller ikke rektor Svein Nossum har fått noen forklaring på hvordan vedtaket skal etterfølges. Det er en vanskelig situasjon. Så lenge det ikke er kuttet i personalressursene, fortsetter vi å gi elevene våre et tilbud, sier han. Bare elever som er innlagt Møllehagens klasseressurs er nå tatt bort. Alle elever skal søke vanlig videregående skole. Kun elever som er innlagt i medisinsk eller sosial institusjon, skal få undervisning på videregående nivå ved Møllehagen, sier Ståle Wold, seksjonssjef for inntak og yrkesveiledning i Rogaland fylkeskommune. Møllehagen har de siste to årene hatt et system der elever som ønsker å gå på Møllehagen, må søke en annen videregående skole, takke ja til plassen, og så be om å bli overført. Nå som klassen «tilrettelagt opplæring med utvidet praksis ved Møllehagen skolesenter» er lagt ned, er det usikkert om dette vil være mulig lenger. Møllehagen er ingen videregående skole og kan ikke tilby programfagene. Hvis du for eksempel går kokkelinja, får du ikke matfagene der. De kan ikke tilby annet enn fellesfagene, sier Ståle Wold. Men Møllehagen skal fortsatt ha en videregående klasse? Det blir feil å kalle det en klasse. Dette er elever i forskjellig alder og på ulikt nivå, sier Wold. Men hvis de har søkt videregående og kommet inn, kan de overføres til Møllehagen? Det er en sak mellom rektor på den videregående skolen de egentlig går på, og Møllehagen. Få fylkeskommunale skoler Få fylkeskommuner har egen skole for barn og unge som faller utenfor den vanlige skolen. > Som Rogaland er Østfold et av få fylker hvor fylkeskommunen selv driver en egen fylkeskommunal skole som følger opp ungdommene i barneverninstitusjoner. Er det noen som helst mulighet til å få dem inn i nærskolen, skal det prøves først, sier rektor Erik Lind ved Østfold fylkeskommunale grunnskole i Fredrikstad. Skolen har 193 elever. 102 av elevene kommer fra barnevernsinstitusjoner, og rundt halvparten av disse går på den lokale nærskolen. Resten får opplæring på Østfold fylkeskommunale grunnskole. Hvor viktig er skolegang for at disse ungdommene skal kunne lykkes i voksenlivet? Det er alfa og omega, sier Lind. Store forskjeller Rektoren og de andre ansatte Utdanning snakker med, mener at Østfold fylkeskommune har skapt et system hvor ungdommene på barnevernsinstitusjon får skikkelig oppfølging med skolegang. Lind synes de kommunale grunnskolene i fylket er flinke til å inkludere og tilrettelegge for elevene som bor på barnevernsinstitusjoner. Dette til tross for at de på de vanlige grunnskolene, i tillegg til å få ansvaret for en elev fra institusjon, også har ansvaret for alle de andre elevene og alt annet på skolen. Her hos oss er vi jo privilegerte som kan ha fokus på én ting, sier han. Fylkesmennenes rapporter viser at flere kommuner og skoler delvis har satt bort ansvaret for opplæring til institusjonene, slik at enkelte elever har fått langt mindre skolegang enn de har rett til. Det er et tankekors at de mest sårbare ungdommene kan bli satt ut til private aktører. Det er underlig at ikke det offentlige har tatt et Erik Lind Foto: Jørgen Jelstad mer overordnet ansvar for disse ungdommene, sier Lind. 4

5 > Kommunevalet 16-åringar til urnene Eg har full tillit til at 16-åringane gjer like reflekterte val som eldre veljarar, seier undervisningsinspektør Knut Konstali ved Gjesdal ungdomsskole. Anders (17) går i en nedlagt klasse. Ståle Wold, seksjonssjef for inntak og yrkesveiledning i Rogaland fylkeskommune, har ikke villet svare på Utdannings spørsmål om hva som skal skje med ham og hans medelever ved Møllehagen skolesenter i Stavanger. Foto: Tommy Ellingsen Dersom den skolen ikke klarer å gi dem et tilbud, kan de bli overflyttet. Hva med de elevene som ikke er innlagt, og som i dag går på Møllehagen? Loven er klar. De skal være innlagt eller under behandling, i en eller annen form, sier Wold. I intervjuet Utdanning gjorde med Wold, lyktes det ikke, trass i gjentatte spørsmål, å få svar på hva som nå vil skje med elevene etter at ovennevnte vedtak er gjort. Avdelingsleder på Møllehagen, Solveig Eidsaunet, sier imidlertid at ingen av videregåendeelevene ved Møllehagen er langtidsinnlagte, fordi disse stort sett ikke er i stand til å gå på skole. Ved tung psykisk sykdom er faglig og sosial funksjon som kreves i en studiesituasjon, som regel ikke tilgjengelig for den syke, sier Eidsaunet. Usikker framtid Anders går andre året på Møllehagen nå. Planen er å gå der i tre år til. Da Anders gikk i niende klasse, fryktet han at det ikke kom til å bli mer skole på ham. Jeg var hjemme i store deler av niende. Etter hvert fikk jeg et opplegg med en lærer, sier han. Etter å ha fått undervisning stort sett alene skulle han begynne på vanlig videregående skole. Det gikk ikke. Møllehagen skolesenter med færre fag og elever ble løsningen. Det har gått veldig bra. Dette er livredderen, sier Anders. Han er bekymret for framtida, for seg selv og de andre i klassen. Hva gjør du dersom linja blir lagt ned? Det vet jeg ikke. Dårlig løsning > Terje Ogden, professor i psykologi og forskningsdirektør ved Senter for studier av problematferd og innovativ praksis, er kritisk til at alle de vanskeligstilte elevene samles på ett sted. De bør inn i vanlig skole. Der er de omgitt av normalitet. Da slipper man uheldige gruppedannelser og gjengproblematikk. Egne skoler for disse ungdommene er en veldig dårlig løsning, sier Ogden. Han sier at mange av disse elevene har et tidlig metningspunkt for vanlig teoretisk undervisning, noe som gjør det vanskelig å følge skoledagen som alle de andre elevene. Det problemet blir ofte løst med å la dem holde på med alternative aktiviteter som for eksempel turer, jobbing i verksted eller lignende tiltak. Og det fører til at de lærer mindre. Samtidig er det ikke bare å pøse på med undervisning for disse elevene. Det vet alle lærere som jobber tett med dem. Når disse elevene bestemmer seg for at nok er nok, er det slutt for den dagen, sier Ogden. > Gjesdal i Rogaland er ein av dei 20 kommunane der 16- og 17-åringane skal få stemme som ei prøveordning ved dette valet. Gjesdal ungdomsskole arrangerte difor prøveval for tiandeklassingane i vår. Før valet var lokalpolitikarar på skolen og hadde debatt. Konstali kallar det heile svært vellykka. Både elevane og politikarane syntest det var spennande, seier han. Du bur sjølv i Gjesdal. Syns du det er skremmande at så unge menneske skal vere med og påverke politikken i kommunen dei neste fire åra? På ingen måte. Eg kjenner jo desse ungdommane frå skolen og er overtydd om at dei er like seriøse og reflekterte som eldre veljarar, seier Knut Konstali til Utdanning. Osen i Sør-Trøndelag er den minste kommunen som er med i forsøket. Der aukar veljarmassen med 25 personar når to nye årskull slepp til ved urnene. Åfjord vidaregåande skole tar imot elevar frå Osen, men rektor Astrid Witsø seier dei ikkje har planlagt noko spesielt opplegg for å motivere og kvalifisere ungdommane til å stemme. I Norge blei stemmerettsalderen sett ned til 18 år i I år stemmer nokre 16- og 17-åringar i ei prøveordning i 20 kommunar. Ill.-/arkivfoto: Anne L. Flavik Rettelse > I forrige nummer av Utdanning stod det dessverre feil fornavn på lederen i Elevorganisasjonen. Det riktige navnet er Andreas Borud. 5

6 Utdanning > nr. 14/9. september 2011 aktuelt. > Media Nekter å svare TV2 Rektor Øyvind Sørreime i Stavanger mener at TV2 har forsøkt å presse ham til å svare på en spørreundersøkelse. Tekst og foto: Elisabeth Rongved > Rektoren ved Skeie skole mener TV2 har brukt en trussel om innsynsbegjæring som pressmiddel for å få ham til å delta i en landsomfattende spørreundersøkelse om skoleforhold. Etter å ha takket nei tre ganger til å delta i undersøkelsen, som ble sendt ut i juni, mottok Sørreime nylig en e-post fra TV2-journalist Steinar Figved, der han for fjerde gang blir bedt om å svare. Figved antyder i e-posten at det kan bli aktuelt å be om en innsynsbegjæring og på den måten få informasjon om forhold ved skolen dersom Sørreime fortsatt er uvillig til å delta. Jeg finner det utidig og ufint av TV2 å trekke frem offentlighetsloven på denne måten og nærmest true meg med at de vil vurdere en innsynsbegjæring, for å presse meg til å svare, sier rektoren. Uenige om veiledningsplikt Norge har lovverk som skal sikre en mest mulig åpen forvaltning. Jeg har bare påpekt at loven gir offentlige forvaltningsorganer plikt til å gi parter og andre interesserte veiledning innen sitt saksområde, sier Steinar Figved i TV2. Nestleder hos skolesjefen i Stavanger, Bjarne R. Birkeland, sier imidlertid at en spørreundersøkelse av denne typen neppe faller inn under veiledningsplikten til kommunen. Selv om veiledningsplikten skal tas alvorlig, så kan ikke TV2 «pålegge» kommunens ledere å svare på en konkret spørreundersøkelse. Slike undersøkelser kan være problematiske, blant annet fordi de tenderer mot å be om meninger heller enn fakta. Det kan diskuteres om rektors meninger vil være å Spørsmålene fra TV2 var ikke relevante for elevenes læringsutbytte, mente rektor Øyvind Sørreime. Derfor ville han ikke svare. forstå som veiledning, altså om de omfattes av forvaltningslovens veiledningsplikt. Birkeland sier at rektorer som ikke vil delta i spørreundersøkelse, i stedet bør vurdere å svare på spørsmål direkte fra journalister. Steinar Figved sier TV2 er villig til å innhente opplysninger på andre måter enn via spørreundersøkelser. Vi har stor forståelse for at rektorer har mye annet å gjøre enn å svare på spørsmål fra media. Vi har heller ingen rett til å kreve at Sørreime eller andre bruker en tilsendt lenke og registrerer opplysninger slik vi ber om. Men vi mener det er mest praktisk, da det sparer alle parter for dyrebar tid, sier Figved. Ingenting om læring For Sørreime er det imidlertid tematikken snarere enn selve undersøkelsen som veier tyngst når han av prinsipp er uvillig til å delta. Delta i debatten: utdanningsnytt.no Undersøkelsen dreide seg i stor grad om praktiske forhold som lærertetthet, materielle forhold, økonomi og så videre. Min bestemte oppfatning er at dette ikke er avgjørende for elevenes læringsutbytte. Det viser også forskning. Jeg har sett meg trett på holdningen om at det som kan telles, organiseres og vedtas, er de viktigste forutsetningene for læring. Denne undersøkelsen ville være med på å sementere den oppfatningen, og det vil jeg ikke være med på. Figved er uenig i at undersøkelsen ikke omhandler det som er viktig i norsk skole. Sørreime sendte meg en e-post der han skrev at han lot undersøkelsen ligge fordi han mente spørsmålene ikke i stor nok grad handlet om elevenes læring. Jeg påpekte at spørsmålene vi gjerne ville ha svar på, nettopp handlet om forhold knyttet til elevenes læring. Men skulle journalistikk kun basere seg på svar fra dem som likte spørsmålene vi stilte, ville det blitt mye dårlig journalistikk. Har TV2 valgt en enkel løsning i denne undersøkelsen fordi det blir for komplisert å sette seg inn i mer skolefaglige spørsmål? Jeg er enig med Sørreime i at denne type undersøkelse har svakheter. Derfor har jeg også tatt i bruk andre metoder som jeg håper skal kunne belyse problemstillingene i kommende reportasjer. I TV-journalistikk er vi likevel dessverre nødt til å kunne telle, veie, måle eller i det miste kunne se det vi dokumenterer, sier Figved. Om undersøkelsen: > TV2 har sendt den nevnte undersøkelsen til samtlige norske grunnskolerektorer rektorer har svart. Opplysningene fra spørreundersøkelsen skal brukes i fremtidige reportasjer om norsk skole. 6

7 > Videregående Forskere vil se på regionale forskjeller for å finne ut hvorfor frafallet fra videregående skole er spesielt høyt i Troms. Her Nordkjosbotn videregående skole i Balsfjord. Foto: Kirsten Ropeid Gransker høyt frafall i nord Elever i Troms dropper ut av videregående skole mye oftere enn elever andre steder i landet. Nå skal forskerne Gry Paulgaard og Unn-Doris Bæck finne ut hvorfor. Tekst: Birgit Røe Mathisen > Vi skal blant annet lete etter regionale forklaringer på at frafallet er høyere i nord enn andre steder i landet, forteller forsker Unn-Doris Bæck til Utdanning. Sammen med prosjektleder Gry Paulgaard ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Tromsø jobber hun med Prosjekt frafall. Det ble satt i gang i januar og skal gå over tre år. Prosjektet har fått regionale forskningsmidler fra Troms. Tredelt mål Målet er tredelt. Det ene er å få forskningsbasert kunnskap om hvorfor frafallet er spesielt høyt i Troms. Et annet mål er å opprette et felles nettverk for praksisfeltet og forskere. Ofte er det lang avstand fra oss som forsker, og ut til praksisfeltet. Vi ønsker å få et fast møtepunkt, der man kan få gjensidig informasjon og utveksling av erfaringer, sier Bæck. Første anledning blir et felles fagseminar senere i høst. Siden skal praksis og forskning møtes en gang hvert semester. Det tredje målet er å få oversikt over hvilke tiltak som virker, og lage en ressursbank der skolene kan hente ideer til hvordan de skal arbeide med å forebygge frafall. Det er prøvd ut mange enkeltstående prosjekt for å forebygge frafall. Men det er i liten grad gjort systematiske analyser av hva som virker, sier Bæck. Det er forsket mye på frafall i videregående tidligere. Hva er det nye dette prosjektet skal bidra med? Mye av den tidligere forskningen har vært mer opptatt av individuelle faktorer. Det er viktig for oss også, men vi vil ha mest oppmerksomhet på det regionale aspektet og hvorfor frafallet er høyt i Troms. Et viktig moment kan være næringstilknytningen. Mange unge kommer fra lokalsamfunn der det finnes arbeid til dem selv om de ikke har utdanning. Mange av dem som dropper ut av skolen, går rett ut i jobb på hjemstedet. Det gjelder særlig gutter på yrkesfag, som er ei gruppe spesielt utsatt for frafall. I sentrale strøk er tilgangen på denne typen jobber mindre, sier Unn-Doris Bæck. Andre regionale forklaringer kan ligge i spredt Viktig for ressursbruk Kunnskapen fra prosjektet kan bli viktig for politikernes beslutninger om ressurser til skolen, ifølge Kent Gudmundsen (H), fylkesråd for Utdanning i Troms. > Nå er vi ferdige med å behandle skolestrukturen i Troms fylke, det er bare skolene i Tromsø som gjenstår. Men kunnskapen vil være viktig når vi skal prioritere ressurser, og når vi skal avgjøre hvilke tiltak vi skal sette inn, og med hensyn, klassestørrelse, svarer han på spørsmålet om hva denne type forskning betyr for de politiske beslutningene, for eksempel om skolestruktur. bosetting og lange avstander. Vi vet at risikoen for frafall er høyere blant elever som bor på hybel, enn blant hjemmeboende, sier Bæck. Tidligere erfaringer Dataene skal hentes inn i Troms fylke og vil bestå av både tallmateriale og dybdeintervjuer med elever og ansatte. Frafall er ikke noe som plutselig oppstår i videregående. Vi skal også se på hvilke erfaringer elever som dropper ut, har fra barneskole og ungdomsskole, sier Bæck. Selv om datamaterialet samles inn i Troms, mener hun forskningen vil ha overføringsverdi til andre deler av landet. Vestlandet har for eksempel mye av den samme problematikken som Troms, sier Bæck. Rektor Ingebrigt Myrvoll ved Breivik videregående skole i Tromsø mener mangelen på lærlingplasser i nord er ei stor utfordring. Overgangen fra skole til lærlingplass er et kritisk punkt, der mange elever faller fra. Fylkeskommunen har plikt til å skaffe lærlingplasser, men det private næringsliv har ingen plikt til å opprette disse plassene. Det er vanskeligere å få lærlingplasser i nord enn i resten av landet. Næringslivet består av mindre enheter, og det blir mer sårbart. Vi merket godt at antallet lærlingplasser ble redusert etter finanskrisen, sier han. 7

8 Utdanning > nr. 14/9. september 2011 aktuelt. > Profesjonsetikk Vi vil vite kva folk opplever som aktuelle og relevante etiske problemstillingar i yrkeskvardagen, seier Mimi Bjerkestrand. Inviterer til etikkdebatt Ei etisk plattform for alle lærarar er målet for debatten som Utdanningsforbundet no dreg i gang. Tekst og foto: Harald F. Wollebæk > Grip sjansen og gje ditt bidrag, oppmodar leiaren i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand. Kva er kjernen i oppdraget ein pedagog har fått frå styresmaktene? Korleis skal ein opptre overfor elevane? Kva skal ein gjere dersom ein kollega gjer noko som er uetisk? Dette er døme på problemstillingar Bjerkestrand og Utdanningsforbundet ser fram til å få diskutert. Debatten vil mellom anna skje på ein eigen nettportal på forbundet sine nettsider. Mimi Bjerkestrand understrekar at den etiske plattforma skal gjelde heile utdanningsprofesjonen: lærargruppene, barnehagestyrarar, skuleleiarar og lærarutdannarar. Difor går invitasjonen med å bidra vidare ut enn berre til forbundet sine eigne medlemmer. Alle som på ulike vis arbeider med utdanning, er inviterte til å bidra. Planen er at sentralstyret i Utdanningsforbundet skal vedta ei profesjonsetisk plattform i siste halvdel av Bjerkestrand er oppteken av at plattforma ikkje må verte for snever. Vi kan ikkje berre vedta retningsliner som viser kva som er rett og gale i alle moglege situasjonar. I staden må det vere ei dynamisk plattform som skal gje grunnlag for etiske refleksjonar. I den første fasen er det særleg viktig å få fram døme på kva folk opplever som aktuelle og relevante problemstillingar frå kvardagen sin, seier Mimi Bjerkestrand, som vonar yrkesetikk vil bli tema på mellom anna planleggingsdagar. Ho meiner tida er mogen for at lærargruppene no samlar seg om ei sams yrkesetisk plattform. Vi er utsette for ei stadig sterkare styring, både nasjonalt og lokalt. Mange lokalpolitikarar erklærer mellom anna at «vi skal verte best». Då er det viktig at vi vert tydelegare og sterkare i våre faglege vurderingar av kva det å vere god inneber. Politikarane skal ha ambisjonar på vegner av barnehagar og skular, men vårt oppdrag er å tolke heile oppdraget styresmaktene gjev oss, og setje barnet og eleven i sentrum, seier Bjerkestrand. Den profesjonsetiske debatten vil òg skje i spaltene til bladet Utdanning. Frå og med neste utgåve skal bladet ha eit fast innlegg om etikk for lærarar og førskulelærarar under den nye vignetten «Dilemma». Her vil ulike bidragsytarar innan utdanningsfeltet rette søkjelyset mot yrkesetiske problemstillingar som dei er opptekne av. Arbeidet med den etiske plattforma er ei oppfølging av debatten og vedtak på Utdanningsforbundet sitt landsmøte på Lillehammer i november Leiar Gro Elisabeth Paulsen i Norsk Lektorlag meiner ei sams etisk plattform kan bringe både profesjonen og utdanningssystemet vidare. Lærarar står ofte overfor etiske dilemma som ein vanskeleg kan løyse med skulepolitiske slagord, slik vi no ser fleire døme på i valkampen. Ein debatt om profesjonsetikk kan gå i djupna på dei grunnleggjande problemstillingane som vi møter i skulen, seier Paulsen til Utdanning. hw@utdanningsnytt.no «Nytt» Utdanning på papir og brett > Fra og med neste utgave av Utdanning kommer bladet i en fornya form. Layouten blir endra, og nye spalter blir lansert, blant andre «Frisone» om hva lærere og førskolelærere finner glede i å gjøre på fritida. Først ut i denne spalten blir læreren Pål U. Rønningen fra Stange i Hedmark som deler med leserne sin pasjon for fuglekikking. Samtidig blir det gjensyn med velkjente vignetter fra noen år tilbake i en ny form, som «Min favorittlærer», der kjente personer forteller om eller møter en lærer som de satte ekstra stor pris på. Dessuten vil Utdanning fortsette å følge utdanningsfeltet tett gjennom nyhetssaker og andre reportasjer og satse på å fortsatt være en viktig arena for debatt. Helt nytt er imidlertid at Utdanning skal kunne leses i en egen versjon for lesebrett og mobiltelefon. Med de nye mulighetene og funksjonene dette formatet gir, håper redaksjonen å gi leserne en ekstra spennende og utvida opplevelse av Utdanning. Følg med på Utdanningsnytt.no for oppdatert informasjon om lansering av lesebrettversjonen. 8

9 > juss Ventet 21 måneder på spesialundervisning I Rælingen kan det ta urimelig lang tid før elever blir utredet hos pedagogisk-psykologisk tjeneste, ifølge Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fire elever venta i over ett år. Tekst: Fred Harald Nilssen > Disse fire venta i henholdsvis 13, 16, 17 og 21 måneder fra de ble henvist til PP-tjenesten til sakkyndig vurdering forelå. Det går fram av ei liste med sju eksempler på lang ventetid. I de øvrige tre tilfellene var ventetida ni og ti måneder. Fylkesmannen slår nå fast at Akershus-kommunen ikke har et forsvarlig system for å sikre at elever får oppfylt rettighetene sine etter opplæringslovas bestemmelser om spesialundervisning. Fylkesmannens tilsynsrapport viser til tilsyn ved tre skoler. Formålet var å se etter at kravet om å ha et forsvarlig system for å oppfylle kravene i opplæringslova om spesialundervisning blir fulgt. Ved en av skolene har ingen elever med spesialundervisning vedtak i samsvar med regelverket. Ifølge kommunens handlingsprogram for opererer kommunen med en kvantitativ måleindikator over blant annet antall elever som er på venteliste hos PP-tjenesten. Men Fylkesmannen har ikke funnet planer eller rutiner for hvordan kommunen skal håndtere disse ventelistene. I tilsynsrapporten er det en rekke kritiske merknader som viser en rekke mangler. Disse må rettes opp før system for spesialundervisning kan erklæres forsvarlig. Fylkesmannen mener også at Rælingen kommune ikke har et system som sikrer at organisasjonen som helhet har tilstrekkelig kjennskap til gjeldende bestemmelser om spesialundervisning. Ikke samsvar I Fylkesmannens gjennomgang ble det funnet eksempler på at det ikke er samsvar mellom praksis og skriftlig dokumentasjon, og at det er forhold ved skolene som kommunen ikke kjenner til. Fylkesmannen har også funnet at Rælingen i liten grad vurderer informasjon om praksis fra skolene. Kommunen er heller ikke aktiv med å skaffe seg kunnskap om praksis for å kunne vurdere og gjenopprette lovlig tilstand. Rælingen kommune har ikke et forsvarlig system for å sikre rettigheter om spesialundervisning, fastslår Fylkesmannen etter tilsyn. Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt Kommunalsjef John Kristoffersen beklager at Rælingen har fått påtale for ikke å ha et forsvarlig system. Det er flere grunner til problemene. Antall søknader og henvisninger har vært økende. Rutinene for behandling av dem har ikke vært gode nok. Bemanninga har vært lav, og stillinger har stått ledige. I tillegg har vi hatt en del permisjoner og sjukefravær, sier Kristoffersen. Tilsynet omfatter ikke kvaliteten på spesialundervisninga. Hvordan mener du den er? Den mener jeg er god, sier kommunalsjef Kristoffersen. Flere nyheter: utdanningsnytt.no kort fra kloden > Tyskland Krangel om framandspråk > Skal utgifter til framandspråkundervisning i barnehagen bli trekt frå skatten? Diskusjonen går i Tyskland, der fleire barnehagar nå tilbyr leiktilnærma framandspråkstimulering. Skattestyresmaktene meinte at denne delen av barnehagerekninga ikkje skulle vere til fråtrekk. Men den saksiske finansretten såg det annleis. Dei meinte at foreldra kunne trekkje frå maksimalbeløpet for barnehagekostnader uansett kva beløpet inneheld, melder Frankfurter Rundschau. > usa Lærartest stoppa > Ein domstol slo nyleg fast at styresmaktene i staten New York i USA har tolka ein ny lov om testing av lærarar feil. Lova opnar ikkje for så omfattande bruk av testing som styresmaktene legg opp til, heiter det i dommen. Lærarorganisasjonen New York State United Teachers er svært nøgde med dommen, men styresmaktene vil anke, melder The New York Times. > sør-korea Forståing > Unesco og Sør-Korea er blitt einige om å gjenåpne Asia-sentret for utdanning for internasjonal forståing. Senteret vart starta i år Hovudformålet er å utdanne lærarar som kan undervise i internasjonal forståing. > Uganda God hjelp > Tyske forskarar skriv i det medisinske tidsskriftet JAMA om gode resultat av terapi for barn og unge som har vore kidnappa av den ugandiske geriljahæren Lord s Resistance Army. Terapien dei unge får, er ikkje leia av ein ekspert utanfrå, men av ein person frå nærmiljøet. 9

10 Utdanning > nr. 14/9. september 2011 aktuell profil!! Hvem: Dag Thomas Gisholt (42) > Ny direktør i Utdanningsdirektoratet Aktuell med: Ny jobb etter fire år som ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet. Fra barnehage til skole Gisholt går fra 1. september inn i et vikariat for nåværende direktør i Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim, som nå skal fungere som ambassaderåd ved den norske delegasjonen i OECD i Paris. Gisholt har inntil nå hatt barnehagesektoren som hovedarbeidsområde. Tekst: William Gunnesdal foto: Utdanningsdirektoratet > Gisholt er utdannet statsviter. Han kom til departementet for 14 år siden, og der har han arbeidet innenfor ulike områder, blant annet høgskole og universitet og i opplæringsavdelingen. Han har også stelt med budsjett og økonomistyring. De siste fire årene har han hatt sitt virke i barnehageavdelingen. Han beskrives som svært interessert i det han arbeider med, og han utviser stor faglig bredde. Han er allsidig orientert og har en analytisk tilnærming til oppgavene sine. Og utfordringer er han ikke redd for å ta. Stortinget vedtok 12. juni 2008 endringer i barnehageloven som innebar at «Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen». Denne plikten har ikke alle kommunene oppfylt. I Førde kommune sto femti barn uten plass 1. september 2009, samtidig med at det fra staten ikke var øremerkede midler til barnehageutbygging. Da forsøkte ekspedisjonssjef Gisholt å hugge over den gordiske knuten ved å uttale: «Kommunene vil stå friere til å prioritere sin ressursbruk. Vi håper at kommunene fortsetter å bygge barnehageplasser slik at de som ikke har plass, får det.» Lakonisk føyer NRK Nyheter til i en nyhetsmelding om dette på nettet: «Les: Klarer ikke å innfri løftet.» En strid har stått mellom Private Barnehagers Landsforbund (PBL) og en del kommuner som prøvde å påvirke hvilke prioriteringer de private barnehagene skulle legge til grunn for inntak. Her sendte Gisholt ut brev der det ble slått fast at kommunene ikke hadde noen adgang til å bestemme innholdet i kriteriene for de private barnehagenes opptak. Vedtaket var hjemlet i barnehageloven. Gisholt har også vært en pådriver for rekruttering av førskolelærere og øking av kompetansen til de som allerede arbeider i barnehagen. Under en konferanse om et prosjekt som nettopp hadde dette som tema, uttalte Gisholt: «Målet er å styrke de ansattes kompetanse, og å gi alle barn et likeverdig barnehagetilbud, og å heve status for arbeid i barnehager, og å øke rekruttering av ansatte med nødvendig kompetanse.» Og om veiledning sa ekspedisjonssjefen: «Nyutdannede skal gjennom veiledning sikre en best mulig overgang mellom utdanning og yrke. Det er inngått en avtale mellom KD og KS om å arbeide for at alle nytilsatte skal få tilbud om veiledning i løpet av 2011/2012.» Nå er jo snart tidspunktet kommet for å se om denne avtalen er oppfylt. Etter at det ble innført rammefinansiering av barnehagene, ble det tidligere i år klart at noen kommuner kuttet i tilskuddene til de private barnehagene, opptil 15 prosent kutt noen steder. Da skrev Gisholt til fylkesmennene at de måtte rapportere til departementet hvordan overgangen til rammefinansiering hadde blitt håndtert av kommunene. På arbeidsplassen i departementet er Gisholt høyt ansett, både som leder og som person. Han er omgjengelig, allsidig, og han er godt orientert. Derfor skal man være godt skodd for å matche ham i quiz. Privat er Gisholt aktiv i foreningsarbeid hjemme på Sofiemyr utenfor Oslo. Her oppleves han som ryddig og løsningsorientert, med gode og konstruktive formuleringer når det skal utarbeides skriftlige vedtak. wg@utdanningsnytt.no «Gisholt har måttet påpeke de private barnehagenes rettigheter til offentlige tilskudd for kommunene.» 10

11 Cuba - Karibias hjerte HAVANNA Viñales Pinar del Río Cienfuegos Trinidad CUBA Sancti Spíritus Camagüey El Cobre Santiago de Cuba ,- Enkeltrom + kr ,- Rundreise blant Cubas høydepunkter med norsk reiseleder. 11 dager, avreise 23/ Denne rundreisen gir deg Cubas høydepunkter fra øst til vest, fra vakker natur i Viñalesdalen til historie og karibisk stemning i Santiago de Cuba. Du får Cubas største severdigheter servert på sølvfat, i tillegg til et eksklusivt besøk på en barneskole i Havannas gamle bydel. Reisen starter i hovedstaden Havanna, som byr på original koloniarkitektur og sitrende stemning. Rytmisk musikk høres overalt, og amerikanske 50-tallsbiler preger gatebildet. Vi avlegger Havannas universitetet et besøk og får en innføring i det cubanske skolesystemet. Fra hovedstaden går turen vestover til Cubas vakreste naturområde, Viñales-dalen. I Pinar del Rio får vi lære kunsten å rulle sigarer vi er jo tross alt i sigarens hjemland. I Cubas østlige del besøker vi Santiago de Cuba, Cubas tidligere hovedstad. Byen spilte en viktig rolle i Fidel Castros revolusjon på 50-tallet. Vi besøker også småbyene Bayamo, Camagüey og Sancti Spiritus, hvor vi kommer tett på cubanerne og lar oss begeistre av deres enestående livsglede. Ingen rundreise i Cuba er fullbyrdet uten et besøk i Trinidad, som ligger som et levende museum ved det Karibiske hav. Her blir det tid til både kultur og strandliv. Rundreisen avsluttes med en dag i Havanna. Dagsprogram: Dag 1 Oslo Havanna. Dag 2 Byrundtur i Havanna, skolebesøk og cubansk dans. Dag 3 I Hemingways fotspor og Revolusjonsplassen. Dag 4 Fantastisk natur i Viñales og sigarer i Pinar del Rio. Dag 5 Fly til Santiago de Cuba. Byrundtur. Dag 6 Besøk i El Cobre-kirken i Bayamo. Dag 7 Byrundtur i Camagüey. Besøk i Sancti Spiritus gamle bydel. Dag 8 Vandretur i Trinidads vakre gamle bydel og tid på egen hånd. Dag 9 Cienfuegos. Byrundtur og lunsj. Dag 10 Havanna. Tid på egenhånd, hjemreise om kvelden. Dag 11 Ankomst Oslo. Booking og mer informasjon på info@albatros-travel.no eller telefon UTDANNING Prisen inkluderer: Norsk reiseleder. Fly Oslo Havanna Oslo. Fly Havanna - Santiago de Cuba. Utflukter i følge program. Innkvartering i delt dobbeltrom (tillegg for enkeltrom). Helpensjon fra middag dag 1 til frokost dag 10. Europeiske skatter og avgifter. Oppgi annonsekode UTD ved påmelding Albatros Travels åpningstider er mandag - fredag Du kan også gå inn på 11

12 Det blir berre valflesk! Knut Hageberg, ordførarkandidat for FrP i Nord-Odal, Hedmark

13 Utdanning > nr 14/9. sept tema. I kommunevalkampen skal dei politiske partia omsetje sin utdanningspolitiske ideologi til praktisk lokalpolitikk. Samstundes er kommunane sitt handlingsrom avgrensa av statlege reguleringar og løyvingar. Side > Illustrasjonsfoto: Kirsten Ropeid

14 Utdanning > nr. 14/9. september 2011 tema.kommuneval TEKST: Kirsten Ropeid, Vinn valet, taper budsjettet Dei som skrik høgast i valkampen, vinn. Men det er likevel ikkje sikkert dei vinn kommunebudsjettet, seier Nils Aarsæther. > Han er professor ved Universitetet i Tromsø og har lokalt demokrati som sitt forskingsområde. Samstundes sit han i sentralstyret i Senterpartiet. Frå fleire av Utdanningsforbundet sine fylkeskontor har Utdanning registrert ønske om at valkampen i kommunane konsentrerer seg om fleire kvalifiserte pedagogar og færre barn per pedagog i barnehage og skole. Krev dette ikkje i staden sentrale tiltak? Utdanning og eldreomsorg er dei to store oppgåvene for kommunane og bør dominere kommunevalkampen. Klarer dei som snakkar om utdanning, å rope høgare enn dei som snakkar om eldreomsorg, så vinn dei. Kva kan ein kommune gjere med lærartettleik og kvalifiserte pedagogar? Heile landet manglar fagfolk, kanskje med unntak av kunstkritikarar. Med godt samspel i kommunen kan ein finne ut kva som er problemet akkurat hos oss. Manglar ein kvalifiserte pedagogar, kan ein forme tiltak for å konkurrere ut nabokommunane i kampen om arbeidskrafta. Er det pedagogtettleik, kan ein lage tiltak for det. Da fungerer lokalpolitikken. Men så kjem budsjettdebatten og tvingar fram kompromiss mellom gode tiltak. Alle må fire, også dei som har fått eit fleirtal med grunnlag i utdanningspolitikk. Kanskje kan ein ikkje ta i bruk den nye sjukeheimen om ikkje personalutviding der blir prioritert. Slikt gjer at mange nyvalde kommunepolitikarar blir skuffa og ikkje tar attval, seier Aarseth og held fram: I utgangspunktet er det likevel ikkje grenser for kva ein kommune kan gjere i utdanningspolitikken. Og vi skal vere glade for at kommunane avgjer, for tilhøva er svært ulike landet rundt, seier Nils Aarsæther. VA LEKSEHJE SYMJE DRA KOMMUNE ØKONOMIE ER SKR ETTER KUTT FLEIRE FÆRR EIT VI HANDLING Lokalpolitikken viktigare for barnehagen Barnehageforeldre og tilsette vil i valkampen krevje oss for svar om barnehagepolitikken, seier Mette Gundersen, ordførarkandidat for Arbeidarpartiet i Kristiansand. > Kommunevalet i år er det første etter at barnehagane ikkje lenger får det meste av pengane direkte frå staten. No kjem pengane gjennom kommunane. I Kristiansand starta politikarane valkampen budde på at barnehagespørsmål vil prege valkampen sterkare enn før. Det ideologiske spørsmålet er balansen mellom private og kommunale barnehagar, seier Mette Gundersen, noverande varaordførar i byen. Ingen er imot private barnehagar. Men Kristeleg Folkeparti og venstrepartia meiner det er viktig å balansere dei mot kommunale barnehagar. Dei andre partia oppfattar eg ikkje er oppteken av dette, berre av nok plassar, seier ho til Utdanning. I vår meinte dei private barnehagane dei fekk altfor lite pengar, og det vart til slutt løyvt ei tilleggsløyving på 20 millionar. Men dei kutta dei private barnehagane hadde fått før tilleggsløyvinga, samsvarte med dei kutta dei kommunale fekk i fjor. Nå har fleire av dei private hatt ope i ferien, noe dei nale ikkje har hatt høve til. Det er eit døme på kommuspørsmål som kan problematisere om kommunale og private barnehagar i byen nå gir det same tilbodet. At vi ikkje kan gå inn i rekneskapane til mange av dei private barnehagane og sjå korleis pengane blir brukt, gjer det dessutan vanskeleg å samanlikne private og kommunale verksemder. Barnehagane dannar eit sært brokete bilete som gjer det vanskeleg å manøvrere politisk, seier ho. Også Espen Saga frå Høgre i oppvekstutvalet i kommunen ser på barnehagar som ein viktig valkampsak. 14

15 LP LMENY? BASSENG M/VATN UMELÆRAR - N AL E ELEVAR PER LÆRAR SST SROM HANDLEKRAFT FØRSKOLELÆRARAR TESTAR GRENDESKOLAR UTDANNING FLEKSIBILITET Klart det, familiar har rett til geplass, men staten løyver for lite pengar til barnehabarnehagane. Da vil veljarane stille krav til lokalpolitikarane, seier han. Kan ein kommunevalkamp sikre meir pengar? Veljarane kan presse oss til å prioritere barnehagar. Men det seier seg sjølv at slike prioriteringar fort blir vanskelege, seier Saga. Men ei rundspørjing til Utdanningsforbundet sine fylkeskontor gir ikkje inntrykk av at det er eit generelt trekk at barnehagane blir meir sentrale i valkampen. Eg trur ikkje folk heilt har forstått at meir LÆRARTETTLEIK kommunalt ansvar for barnehagane er ein del av den nye finansieringsordninga. Difor ser dei heller ikkje at dei kunne tatt opp fleire barnehagespørsmål i kommunevalkampen, seier Jon A. Haugen i fylkesstyret i Troms. I Møre og Romsdal har fylkeslaget hatt utspel i pressa for å få barnehagepolitikken med i valkampen. Da Utdanning var i kontakt med fylkesstyret, var den sterkaste reaksjonen på utspelet kome frå barnehagestyrarar som var takksame for det. Skolenedlegging utan kamp Skolenedlegging er ikkje eit heitt tema i valkampen, trass i at 181 skolar er lagt ned sidan førre kommuneval. På Skjervøy har ordførarkandidaten frå SV tilrådd privatskole. > Varaordførar og barneskolelærar Ingrid Løn- haug (SV) i Troms-kommunen innrømmer at det gjorde vondt å tilrå innbyggjarane i Årviksand skolekrets å starte arbeidet for privatskole. Sidan tidleg på nittitalet har Årviksand skole vore trua av nedlegging. Vi har klart å halde han oppe dei siste fire åra. Men i rådmannen sitt budsjettframlegg er han ikkje med. Og korleis vi skal spare på andre område for å sikre skolen pengar, kan eg ikkje sjå. Difor tilrådde eg og ordføraren frå Kystpartiet privatskole under eit folkemøte i Årøysand, seier ho til Utdanning. Ifølgje NRK er 181 skolar lagt ned sidan siste kommuneval. Men kvar femte skole står opp att som privatskole. Jofrid Rye Hestenes har representert Stryn Senterparti i utdanningskomiteen i Stryn kommune i Sogn og Fjordane denne valperioden. Ho seier ho og Senterpartiet står på for dei små skolane. Så sant ikkje elevtalet blir uforsvarleg lågt, understrekar ho likevel sterkt og seier ikkje kva «uforsvarleg lågt» er. Elevtalet i vidaregåande skole i Sogn og Fjordane vil falle kraftig i framtida. Alle ser at det må få konsekvensar for skolestrukturen i fylket. Men Stryn vidaregåande skole er godt etablert i miljøet og samarbeider flott med det lokale næringslivet. Skolen må få halde fram under gode vilkår, seier Jofrid Rye Hestenes. I Møre og Romsdal konstaterer fylkesleiaren i Utdanningsforbundet at små skolar fell som fluger. Men det vekkjer omtrent ikkje diskusjon. Elevtalet i utkantane går ned, og kommuneøkonomien er skral. Da er det ikkje lett å argumentere for dei minste skolane. Også vi i Utdanningsforbundet prioriterer kvalitet i skolen framfor skolestrukturen, seier fylkesleiar Rolv Sæter. Frå fleire andre fylke melder fylkesleiarar at det er lagt ned fleire skolar dei siste åra, eller at skolar truleg vil bli lagt ned med det første, utan at dette fører til særleg debatt. > 15

16 Utdanning > nr. 14/9. september 2011 tema.kommuneval FrP i Nord-Odal hadde ikkje fått igjennom hjartesakene sine sjølv med reint fleirtal. Ill.foto: Inger Stenvoll For lite kommunalt handlingsrom Korleis ein driv valkamp i ein Robek-kommune? Det er det beste spørsmålet eg har fått på tjue år i lokalpolitikken, seier Knut Hageberg. > Hageberg er ordførarkandidat for Frp i Nord- Odal i Hedmark, ein av kommunane på Robeklista. Robek er eit register over kommunar og fylkeskommunar som må ha godkjenning frå Kommunal- og regionaldepartementet for å kunne ta opp lån eller langsiktige leigeavtaler. Kommunen hamnar på lista når økonomien er særleg svak. Etter siste oppdatering i juli er 52 kommunar nå på Robek-lista. Ifølgje Knut Hageberg har politikarane i ein Robek-kommune svært lite handlingsrom. Å stå på torget og love utbetra idrettsanlegg, til dømes, det blir berre valflesk. Vi har ikkje sjanse til å gjennomføre det, seier han. I dag er Framstegspartiet nest største parti i Nord-Odal. Sjølv med reint fleirtal meiner Hageberg at partiet hadde trengt heile valperioden på fire år på å få gjennomført si høgt prioriterte kampsak om å kutte eigedomsskatten. Å ta bort skatten med ein gong har dei som Robek-kommune ikkje handlingsrom til. Å kutte i kommuneadministrasjonen er sentralt i Nord-Odal Framstegsparti sin politikk for å kome ut av uføret. For utdanningspolitikken tyder det å ha ein rektor for både ungdomsskole og barneskole, og å kutte etatsleiarar for barnehage og skole. Ved å kutte sjefar og sameine ville vi ikkje berre spare. Samarbeidet mellom skole og barnehage ville òg bli betre, seier Knut Hageberg. Partiet vil òg ha driftsstyre med foreldrerepresentasjon i skolen. Drøymer i valkampen «Draumelæraren» er Høgre si skolepolitiske satsing i valkampen. Alle Høgre-ordførarane har spelt inn filmsnuttar der dei skildra sin kunnskapsrike og menneskekjære favorittlærar. > I tillegg har partileiar Erna Solberg hatt innlegg i mange aviser om den fagleg kompetente læraren med stor innlevingsevne og handlekraft. Høgre vil ha fram at det viktigaste for skolekvaliteten er kvaliteten på læraren. Dei lærarane de skildrar, treng korkje nasjonale eller kommunale testar for å vite om kva for ungar som treng spesiell støtte eller om undervisninga er på rett veg. Det ligg i deira kvalitetar å vite slikt. Kvifor er da testing så viktig for Høgre sin skolepolitikk? Vi treng testane for at vi politikarar skal få kunnskap om skolen, og for at ungane skal vete kor dei står, slik at dei kan løfte seg. I Høgre ønskjer vi lokal utvikling av arbeidsmåten i skolen, i tillit til skolen og lærarane sin profesjonalitet. Men måla med undervisninga må vere faste, svarar Erna Solberg frå Høgre sitt møterom i Stortinget, der ho møter Utdanning. Så held ho fram: Vi ser at dei kommunane som har tatt tak i skolen og løfta han, dei har gjort det etter at dei har fått resultata av testar. Dei ser at dei scorar dårleg, og gjer noe med det. Kunne ikkje kommunane tatt desse krafttaka utan testar først om ein hadde høyrt på lærarane sine skildringar av godt og dårleg? Jau då, men nettopp difor er testane viktige. Eit anna gode ved testane er at dei kan styrkje leiarrolla ved skolane og på det viset skolekvaliteten. Svært mye er ulikt i norske klasserom, og banal samanlikning er ein for enkel kvalitetsmåling. Men vi veit også at det underviser lærarar i kvar sitt klasserom på same skole der svært mye er likt. Likevel er læringstrykket vesentleg større i det eine klasserommet enn i det andre. Det må vi ta tak i. Og eg trur ikkje ein lærar går til sin rektor og seier «dette får eg ikkje særleg bra til». Kampanjen «Draumelæraren» ser fram mot år Kvifor er dette ein del av kommunevalkampen i år? Blant mye anna av di kommunevalet vil få konsekvensar for samansetjinga av KS, kommunane si interesseorganisasjon. Og KS er heilt sentral for denne satsinga på læraren. Alternative karrierevegar ei eit stikkord for det. Etter- og vidareutdanning er eit anna. Svært mange lærarar krev eit tak på kor mange elevar dei skal ha ansvar for. Det stør ikkje Høgre. Kvifor? Av di vi er redde rigide reglar vil gjere det vanskelegare å gi dei svakaste det ekstra dei treng. I ein kommune kan det vere ein skole som fungerer godt, og ein som slit. Da er det rett at dei som har det vanskeleg, får ein høgare lærartettleik. Strenge reglar kan øydeleggje slik fleksibilitet. Men Høgre vil ikkje ha liknande fleksibilitet i barnehagesektoren. Kommunar som vil bruke pengar på eit problem i dei kommunale barnehagane, må løyve tilsvarande sum til dei private utan at dei har meldt om same problemet der. Gjer det dei private barnehagane til lause kanonar i kommunebudsjettet? Nei. Er det problem i dei kommunale barnehagane som dei private løyser betre, burde jo kommunen først sjå om det er noe å lære der. Det viktige for Høgre er at barnet er sikra rett til barnehageplass uavhengig av eigarskap. Vi inviterte dei private til dugnad for full barnehagedekning. Mange pantsette husa for å vere med. Vi skuldar dei private barnehagane føreseielege økonomiske vilkår som går over år, seier Erna Solberg. Så dreg ho, med Utdanning på slep, til Ulsrud vidaregåande skole i Oslo for å vere hovudattraksjonen på Unge Høgre sin stand på valkamptorget. Der må ho svare på spørsmål om bruk av hijab og om lekser og karakterar. Men på vegen opp kjem ho på noe: Vi har ikkje snakka om eleven. Nå får eg vel kjeft frå Elevorganisasjonen for det. OK. Kvifor tar de ikkje omsyn til at elevane hatar testar? Krav kan føre til prestasjonsangst, men også til prestasjon. 16

17 Ikkje feig Robin nyttar høve til å spørje Erna Solberg om skolepolitikken da partileiaren deltok på valtorget på Ulsrud vidaregåande skole i Oslo. Foto: Kirsten Ropeid Vil ikkje møte lærarar Byråd Torger Ødegaard i Oslo vil ikkje at lærarar skal diskutere med partileiar Erna Solberg med Utdanning til stades. > Utdanning bad om å få lage ein reportasje der høgreleiar Erna Solberg besøkte ein skole og diskuterte skolepolitikk med eit lite knippe av lærarane. Erna Solberg sin stab avslo dette etter å ha konsultert Høgre sin utdanningsbyråd i byen. «Begrunnelsen er at vi (Høyre), som skoleeiere og arbeidsgivere, ikke ønsker å øve press (om så utilsiktet) ovenfor skolene om at deres lærere må vise sine politiske holdninger», skriv stabsleiar Håkon Dagestad i ein e-post. Den omsorga treng eg ikkje. Eg mistenkjer heller at byråden ikkje vil vi skal kome fram med kva vi meiner om skolepolitikken i byen, seier Ann-Berit Aa. Breder, lærar ved Hovseter skole. Ho har fleire sanningsord ho gjerne skulle sagt til den politiske leiaren til utdanningsbyråden. Og til kunnskapsminister Kristin Halvorsen, understrekar ho. I kveldsutgåva til Aftenposten 23. august skriv Breder blant anna i eit lesarinnlegg: «skolene får tildelt ressurser ut fra antallet elever, ikke lett da å si nei til én elev til i gruppen. Men for læreren betyr antallet svært mye, for arbeidsmengden, trivselen og utførelsen.» Ho peiker på at i skolen som i andre yrkesgrupper fører fleire «kundar» til meir arbeid. Det er kommunane som har lønna, ikkje eg, seier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Ho går ikkje med på at kommunevalkampen dreier seg om det rikspolitikarane ikkje har fått til. > SV, der kunnskapsministeren er partileiar, gjekk til stortingsvalet for to år sidan med krav om færre elevar per lærar i skolen, og hadde rekna ut at det vil koste 1,6 milliardar kroner. Utdanning møter ho i dei provisoriske lokala til Kunnskapsdepartementet rett før valkampen tar til for alvor. Nå lovar lokalpolitikarane fleire lærarar til kommunen. Men dei 1,6 milliardane har ingen sett noko til. Er ikkje det ganske feigt av rikspolitikarane? Nei. Vi tar sikte på å leggje fram eit lovforslag om dette til hausten. Det er ei viktig, men komplisert sak som krev god utgreiing. Vi må til dømes sikre oss at konsekvensen ikkje blir at vi trekk lærarar frå distrikta og inn til sentrum. Når det gjeld tiltak i barnehagane, ventar vi på at barnehagelovutvalet leverer innstilling 1. desember. Men kommunane treng ikkje vente om dei ønskjer å betre pedagogdekkinga. Det er dei som sit på lønnsmidlane, ikkje eg. Har dei råd til det? Ja. Alle kommunar har eit visst handlingsrom. Asker kommune i Akershus har sett seg som mål å ha to pedagogar på kvar barnehageavdeling og har blant anna starta eit samarbeid med Høgskolen i Sogn og Fjordane for å nå det. Kommunane kan også gjere mye for å støtte barnehagetilsette som ønskjer førskolelærarutdanning eller fagbrev. Halvparten av dei med førskolelærarutdanning arbeider ikkje i barnehagen, og viser kommunen fram ein barnehagesatsing med driv, er det von om å lokke fleire tilbake. Ein veljar i Oslo tar plankeveggen i bruk for å skildre sin tvil. Foto: Kirsten Ropeid På skolesida er etter- og vidareutdanning gode døme på tiltak som ikkje alle kommunar bruker i den grad dei kan og bør. Å gi tilsette høve til å utvikle seg i jobben er å satse på utdanning i kommunen. Barnehagane er ikkje lenger finansiert med øyremerking frå staten, så dette er første kommunevalet der skole og barnehage slåst om dei same pengane. Har det uheldige sider? Dei offensive tenkjer samanheng. Ein god barnehage støtter opp under ein god skole. Men kva med barnehagen om veljarane har brukt valkampen til å presse fram løfte om symjebasseng og symjeundervisning hos sine lokalpolitikarar? Jau då, ein har ikkje alltid råd til alt. Da gjeld det å ha ein langsiktig plan for det som ikkje kan prioriterast først. Høgre i Oslo har gitt opp karakterar i barneskolen som valkamptema av di du ikkje vil gi løyve til forsøk. Vil du punktere andre satsingar på å sanke røyster i lokalvalet ved å love karakterar for sjuandeklassingane? Ja. Lova er heilt klar, det skal ikkje vere karakterar i barneskolen. Vil Høgre ha munnlege karakterar på sjuande trinn, må dei gjere framlegg i Stortinget om lovendring. Kva ønskjer du deg av valkampen for utdanningspolitikken sin del? Det er viktig at vi på lokalplan diskuterer kva vi vil med skole og barnehage. Ikkje alt det er viktig å ta stilling til, krev pengar. Kor viktig testar skal vere, til dømes, er eit ideologisk, ikkje eit økonomisk spørsmål. Veljarane kan også utfordre politikarane på å underskrive manifestet mot mobbing. Ikkje alle ordførarar har gjort det, seier Kristin Halvorsen. 17

18 Utdanning > nr 14/9. september 2011 litt av hvert. Kan spise seg til gode resultater Bananer og annen frukt inneholder mye folat, et vitamin som skal være gunstig for hjernen. Ill. foto: SXC Læreplan på høring > Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere skal revideres. Det skjer fordi Stortinget har vedtatt å innføre obligatoriske avsluttende prøver både i norsk og i samfunnskunnskap. Forslaget til revidert læreplan som Vox, nasjonalt organ for kompetansepolitikk, har sendt på høring, inneholder flere endringer. Høringsfristen er 20. september. Vox ber høringsinstansene kommentere og gi innspill til endringene som er gjort i forslaget til ny læreplan. Høringsinstansene blir bedt om å vurdere å sende høringsbrevet til underordnede instanser som ikke står på lista over høringsinstanser. Forslaget til revidert læreplan har følgende endringer: l Kompetansemål i samfunnskunnskap l Utvida omtale av den første lese- og skriveopplæringa l Digitale ferdigheter som en del av norskplanen l Språklige forenklinger og omformuleringer l Nye veiledende sluttmål på de tre ulike sporene l Endra oppsett Den reviderte læreplanen vil bli fastsatt som forskrift til introduksjonslova. Samtale om alkoholvanar > Det er i gråsona mellom arbeid og fritid at alkoholbruken i samband med jobben er størst, anten det er på sommaravslutningar, i baren etter konferansar eller andre uformelle møte mellom kollegaer. Men det er sjeldan at kolleger snakkar ut om korleis dei tykkjer alkoholkulturen der dei jobbar bør vere. Alkovettorganisasjonen Av-og-til har no laga eit digitalt program som er tenkt som eit utgangspunkt for ein slik diskusjon, til dømes: «Kvar går grensa for det som er morosamt for alle, for nokre og for berre deg sjølv?» Programmet er tilgjengeleg på nettstaden: > Ungdommer som spiser mat med mye folat, lykkes bedre i skolen. Det viser en svensk studie som er publisert i det ansette tidsskriftet Pediatrics. Forskninga er gjennomført ved Karolinska institutet og Örebro Universitet. Ifølge Torbjörn Nilsson, som har ledet forskninga, kan maten og måltidskulturen i skolen spille en like viktig rolle for skoleresultatene som ulike organisasjons- og driftsformer som det blir mest lagt vekt på i skoledebatten. Nilsson er professor i biomedisin ved Örebro universitet og overlege ved Universitetssjukhuset Örebro. I studien sammenlignet forskerne blant annet inntak av folat og skoleresultater blant 386 svenske 15-åringer. Forholdet mellom et høyt inntak av folat og gode karakterer var tydelig også når forskerne korrigerte for andre faktorer, som for eksempel elevenes sosioøkonomiske bakgrunn. Hjernen og de kognitive evnene blir utviklet i tenåra, men det er ikke tidligere undersøkt om inntak av folat påvirker studieevnene blant ungdommer, sier Nilsson i ei pressemelding fra Örebro universitet. Forskerne har imidlertid funnet ut hvilke ferdigheter som blir mest påvirket av folat. Det er faktorer som virker inn på elevenes resultater, som minne, oppmerksomhet og språkevne. Vi må ha en helt annen type studier for å kunne definere eksakt hvilke mekanismer det handler om, sier Anita Hurtig- Wennlöf, forsker i biomedisin ved Örebro universitet. Hun opplyser at det finnes mest folat i grønnsaker, frukt og bær, juice og fullkornbrød, lever og bønner. Folat finnes også i mindre mengder i andre matvarer. Folat er et B-vitamin som forekommer i en rekke forskjellige former i grønnsaker og ulike meieriprodukter. «Det å være småbarnsmor er det mest rocka jeg har vært med på.» Kari Bremnes (1956 ), artist 18

19 Utvida reglar om politiattest Lær om atomvåpen > Frå 1. august har Kunnskapsdepartementet justert reglane om politiattest i samsvar med ny politiregisterlov. Det vert innført føresegner om politiattest for skoleliknande aktivitetstilbod. Kravet om politiattest skal i samsvar med noverande rett gjelde både fast og mellombels tilsetjing. Ikkje berre seksuelle Ill. foto: SXC lovbrot, men òg grove valds-, rans- og narkotikalovbrot skal no takast med. Heimelen gjeld likt for musikk- og kulturskolar, skolefritidsordninga, leksehjelp og «skoleliknande aktivitetstilbod». Det er slike tilbod i regi av skoleregionen, med tilknyting til skolen og som har karakter av opplæring. Døme på det siste er sommarskole. Det gjeld òg assistentar, men ikkje foreldre/ pårørande. Etter framlegget er verkeområdet utvida til også å gjelde vidaregåande skole for andre som regelmessig oppheld seg der. Politiregisteret inneheld opplysningar om alle som har vedteke førelegg eller vert sikta, tiltala eller dømde. Reglane gjeld så vel opplæringslova som privatskolelova. > Fra Norske leger mot atomvåpen foreligger nå et norsk nettbasert læringsverktøy om atomvåpen: Norske leger mot atomvåpen har oversatt, bearbeidet og tilrettelagt til norsk sidene «Lær om atomvåpen» som opprinnelig ble laget av Svenske leger mot atomvåpen og Svensk freds- og voldgiftsdomsforening. Som læringsverktøy passer sidene godt for skoleungdom. Har du tariffavtale? > Utdanningsforbundet lanserte i vår en funksjon på sine nettsider der medlemmer kan sjekke om arbeidsplasser har tariffavtale med forbundet. Test funksjonen her. Levende bøker gir levende læring Gratis utprøving: Smartbok er den nye, levende læreboka på nettet. Den kombinerer bokas gode pedagogiske struktur med muligheten for interaktive oppgaver, lyd og video. Prøv den selv på

20 Utdanning > nr 14/9. september 2011 mitt tips. > I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kolleger. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om skolemekling. Skolemekler fordi d Vi ser at det virker! Det er Benjamin Sandbergs og Phanida Meesins svar på hvorfor de er skolemeklere ved Sogn videregående skole i Oslo. Tekst og foto: Lena Opseth > Det ligger i meg å forsøke å ordne opp i konflikter. Jeg liker å ha fred og ro rundt meg, forklarer Benjamin Sandberg. Han går i 2. videregående på linja Kjøretøy med bare gutter i klassen. Sandberg synes det er enkelt å mekle i gutters problemer. Gutter blir fort sinte. Da er det om å gjøre å få dem til å roe ned, slappe av, løse problemene, shake hands og gi en klem. Det er mye verre å mekle mellom jenter! Phanida Meesin, som går frisørlinja, er enig i det. Konfliktene er ikke like opp i dagen, med mye «blikking», skjult mobbing og elever som holdes «utafor». Jeg må ta opp ting, være direkte, hjelpe partene til å møtes for å snakke sammen og finne en løsning. Selv om ikke alle vil ordne opp, ser jeg at det virker. Jeg opplever også at elever kommer til meg med problemer de har, sier hun. Sandberg og Meesin er enige om at skolemekling bidrar til et godt klassemiljø og til å holde konfliktnivået ved skolen nede. I 2008 fikk Sogn videregående skole Benjamin-prisen for sitt mangeårige arbeid med konflikthåndtering og skolemekling. Sandberg og Meesin er meklere på andre året, fordi det er lærerikt og en god ballast å ha med seg videre i livet. De har fått solid opplæring og har mer kursing i vente. Avtaler som inngås ved mekling, holdes, slår meklingskoordinator Berit Follestad fast. Hun anbefaler skoler og lærere å sette i gang med skolemekling. Phanida Meesin på frisørlinja velger å være skolemekler på andre året fordi det virker selv om ikke alle elevene hele tiden vil ordne opp. 32 elever meldte seg til å være skolemeklere i fjor etter det obligatoriske innføringskurset. Å være skolemekler er frivillig, men populært, sier meklingskoordinator Berit Follestad. Hun har jobbet med skolemekling på Sogn siden Benjamin Sandberg på Kjøretøy fortsetter også som mekler. Det er interessant, lærerikt og bidrar til å roe gemyttene. Hun er glad Sandberg og Meesin fortsetter som meklere nok et skoleår. Rundt halvparten av elevmassen skiftes årlig ut ved Sogn, som har 1200 elever. En viss stabilitet gjør godt. Ved hver skolestart får alle elever og lærere ved Sogn et obligatorisk kurs i skolemeklingens tenkning og praksis. Elevene som velger å bli skolemeklere og lærere som ønsker det, får ytterligere opplæring. Målet er å heve elevenes sosiale ferdigheter og bidra til trygghet og trivsel på skolen. Et inkluderende, positivt læringsmiljø der krenkelser, mobbing, vold og rasisme har dårlige vilkår, kan være helt avgjørende for å hindre frafall, sier Follestad og tilføyer: Skolemekling er et systemtiltak som omfatter alle på skolen og brukes i mange klasserom. Alle får en grunninnføring i kommunikasjon, konfliktforståelse og konflikthåndtering. Det legges vekt på aktiv deltagelse, samarbeid, respekt, toleranse og ansvar for fellesskapet. Til syvende og sist handler skolemekling om å bidra til å utvikle gode samfunnsborgere og 20