9. september veljarar spår. side > skolemekler fordi det funker > medisin mot praksissjokk > foreldrelederen >

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "9. september 2011 www.utdanningsnytt.no. 10 veljarar spår. side 12 17. > skolemekler fordi det funker > medisin mot praksissjokk > foreldrelederen >"

Transkript

1 14 9. september veljarar spår side > skolemekler fordi det funker > medisin mot praksissjokk > foreldrelederen >

2 Utdanning > nr. 14/9. september 2011 leder. Skolebyråden som alltid vet best > I forbindelse med skolestarten i august kom Magnus Marsdal med sin bok «Kunnskapsbløffen» hvor han blant annet trekker fram at lærere i Oslo-skolen presses til juks for å få best mulig resultater på de nasjonale prøvene. Enkelte skoler endrer timeplanen i forkant av prøvene og fokuserer spesielt på det elevene skal testes i. Det fortelles også om at det blir gitt ekstra tid i forbindelse med prøvene, og at det blir gitt hjelp til å peke ut rett svar. Noen elever får psykiske problemer av alt resultatjaget, mens andre elever har fortalt at de er blitt fritatt fra å delta selv om de selv ønsket å være med. NRK var i kontakt med rundt 20 lærere i Oslo i forbindelse med et nyhetsoppslag de laget om boken, bare en av lærerne ville stå åpent fram. De andre bekreftet likevel det Marsdal trekker fram, men var redde for negative konsekvenser dersom deres navn ble kjent. Lederen i Utdanningsforbundet Oslo, Terje Vilno, sa i en kommentar at han ikke har noen grunn til å tvile på sannhetsgehalten i det som kommer fram i «Kunnskapsbløffen». Vilno representerer flere tusen lærere i grunnskolen og i videregående opplæring og kjenner godt til det som skjer i Oslo-skolen, etter lang fartstid som tillitsvalgt. Mye av det som kommer fram, har vi allerede hørt fra våre medlemmer og meldt videre. Vi har støttet de nasjonale prøvene siden de kom, men nå er tiden kommet for å revurdere om vi skal fortsette å gjøre det, sier Vilno til Dagsavisen. Lederen for Oslo-lærerne mener det som skjer, bidrar til å gi et uriktig bilde av nivået til elevene. For Høyre og for skolebyråden i Oslo, Torger Ødegaard, er det som kommer fram lite hyggelig for å si det mildt. Partiet som liker å framstille seg som skolepartiet framfor alle andre, har landets hovedstad som utstillingsvindu for sin skolepolitikk og har ikke latt være å peke på resultatene i de nasjonale prøvene. I tillegg har Oslo også sine egne prøver. Da passer det dårlig med negativ fokusering i media og beskyldninger om juks, men skolebyråd Ødegaard vet råd: Han nekter å innrømme at dette er noe problem og karakteriserer det som kommer fram i boken, som «det rene vrøvl». Det lederen for Oslo-lærerne sier, avfeier han som løse påstander. At lederen i Utdanningsforbundet sentralt, Mimi Bjerkestrand, også har uttalt seg kritisk om det som foregår, gjør heller ikke nevneverdig inntrykk på byråden. Hvilket signal dette gir til lærere både i Oslo og i landet for øvrig, er det ikke vanskelig å gjette seg til. Nesten samtlige partier ikke minst Høyre har i løpet av valgkampen kommet med klare hyllesterklæringer til lærerne, men det er tydeligvis ikke så viktig å høre på det de har å si. I alle fall ikke når de peker på noe som er kritisk eller negativt. For at norsk skole skal utvikle seg i riktig retning, må lærerne tas med på råd og de må tas på alvor. Det bør også skolebyråden i Oslo snart lære. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Sonja Holterman, Jørgen Jelstad, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid, Marianne Ruud Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, Randi Skaugrud, Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse: Godkjent opplagstall: Per 1. halvår 2010: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Det er ikkje sikkert at dei sakene som blir profilert i valkampen, vinn fram i budsjettdebatten. Ill.foto: Inger Stenvoll Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 innhold. Utdanning > nr. 14/9. september 2011 Tema: Kommuneval «Det blir berre valflesk!» Vinn valet, taper budsjettet Skolenedlegging utan kamp Drøymer i valkampen Ikkje feig SIDE 17 SIDE Aktuelt: 4... Går i nedlagt klasse åringar til urnene 6... Nekter å svare TV Gransker høyt frafall i nord 8... Inviterer til etikkdebatt 9... Ventet 21 måneder på spesialundervisning Virke og viten: Hotelldirektør på gjestejakt Tolv vekers medisin mot «praksissjokk» Sommarøy-elever først i landet med Marmelpasset Halvparten fritatt for prøver Forsker vil nyansere om alkohol Pensjonen kraftig redusert i Finland SIDE 34 SIDE 40 SIDE 28 Rett fram: Aktuell profil: Dag Thomas Gisholt Innspill: Verste skulestart på 40 år Innspill: Bør avvises kort og kontant? Innspill: Forebygging i «fredstid» Debatt Rett på sak: Elisabeth Aspaker Kronikk: «Basis» tilrettelagt grunnskole for voksne innvandrere Faste spalter: Litt av hvert Mitt tips: Skolemekler fordi det fungerer Portrettet: Loveleen Brenna Fotoreportasje: Skolehverdagen som teater Kort om bøker Aktuell bok Lett Gylne øyeblikk Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 63 67

4 Utdanning > nr. 14/9. september 2011 aktuelt. > Tilrettelagt opplæring Går i nedlagt klasse Etter sommerferien møtte Anders (17) opp på en videregående skole som egentlig var lagt ned. Og nå går han i en klasse som egentlig ikke finnes. Tekst: Sonja Holterman og Jørgen Jelstad > En av de få fylkeskommunene som har en egen skole for barn og unge som ikke håndterer normal skolehverdag, er Rogaland. Anders bor ikke på barnevernsinstitusjon, men får tilrettelagt opplæring på Møllehagen skolesenter i Stavanger. Da Utdanning møtte ham før ferien, var han optimist på egne vegne: Det er kjempefint her. Nå kommer jeg til å klare videregående, sa Anders siste skoledag. Han er en av de 30 elevene som tar videregående ved skolesenteret. Mange av elevene sliter med angst eller andre psykiske problemer som gjør at de har droppet ut av vanlig skole. I løpet av ferien vedtok imidlertid inntaksnemnda i Rogaland fylkeskommune at Møllehagen ikke lenger skal ha et videregående tilbud. Avdelingsleder Solveig Eidsaunet fikk nyheten om nedleggelsen i sommer. Vi er nå her, og elevene er her, men rent praktisk er legitimiteten til undervisningstilbudet Bakgrunn: > Flere hundre barn og unge i barnevernsinstitusjoner får ikke den skolegangen de har rett til og behov for. I en fersk brukerundersøkelse fra Bufdir svarer én av fire ungdommer i barnevernsinstitusjoner at de ikke går på skole. Rapporter fra fylkesmennene i 2008 bekrefter inntrykket om manglende skolegang for disse ungdommene. > Flere forskere er bekymret for det manglende tilbudet. Ifølge Mari Trommald, direktør i Bufdir, ser de «svært alvorlig» på problemene rundt skolegang. Les hele saken i Utdanning 13/2011. blitt borte, sier Eidsaunet. Heller ikke rektor Svein Nossum har fått noen forklaring på hvordan vedtaket skal etterfølges. Det er en vanskelig situasjon. Så lenge det ikke er kuttet i personalressursene, fortsetter vi å gi elevene våre et tilbud, sier han. Bare elever som er innlagt Møllehagens klasseressurs er nå tatt bort. Alle elever skal søke vanlig videregående skole. Kun elever som er innlagt i medisinsk eller sosial institusjon, skal få undervisning på videregående nivå ved Møllehagen, sier Ståle Wold, seksjonssjef for inntak og yrkesveiledning i Rogaland fylkeskommune. Møllehagen har de siste to årene hatt et system der elever som ønsker å gå på Møllehagen, må søke en annen videregående skole, takke ja til plassen, og så be om å bli overført. Nå som klassen «tilrettelagt opplæring med utvidet praksis ved Møllehagen skolesenter» er lagt ned, er det usikkert om dette vil være mulig lenger. Møllehagen er ingen videregående skole og kan ikke tilby programfagene. Hvis du for eksempel går kokkelinja, får du ikke matfagene der. De kan ikke tilby annet enn fellesfagene, sier Ståle Wold. Men Møllehagen skal fortsatt ha en videregående klasse? Det blir feil å kalle det en klasse. Dette er elever i forskjellig alder og på ulikt nivå, sier Wold. Men hvis de har søkt videregående og kommet inn, kan de overføres til Møllehagen? Det er en sak mellom rektor på den videregående skolen de egentlig går på, og Møllehagen. Få fylkeskommunale skoler Få fylkeskommuner har egen skole for barn og unge som faller utenfor den vanlige skolen. > Som Rogaland er Østfold et av få fylker hvor fylkeskommunen selv driver en egen fylkeskommunal skole som følger opp ungdommene i barneverninstitusjoner. Er det noen som helst mulighet til å få dem inn i nærskolen, skal det prøves først, sier rektor Erik Lind ved Østfold fylkeskommunale grunnskole i Fredrikstad. Skolen har 193 elever. 102 av elevene kommer fra barnevernsinstitusjoner, og rundt halvparten av disse går på den lokale nærskolen. Resten får opplæring på Østfold fylkeskommunale grunnskole. Hvor viktig er skolegang for at disse ungdommene skal kunne lykkes i voksenlivet? Det er alfa og omega, sier Lind. Store forskjeller Rektoren og de andre ansatte Utdanning snakker med, mener at Østfold fylkeskommune har skapt et system hvor ungdommene på barnevernsinstitusjon får skikkelig oppfølging med skolegang. Lind synes de kommunale grunnskolene i fylket er flinke til å inkludere og tilrettelegge for elevene som bor på barnevernsinstitusjoner. Dette til tross for at de på de vanlige grunnskolene, i tillegg til å få ansvaret for en elev fra institusjon, også har ansvaret for alle de andre elevene og alt annet på skolen. Her hos oss er vi jo privilegerte som kan ha fokus på én ting, sier han. Fylkesmennenes rapporter viser at flere kommuner og skoler delvis har satt bort ansvaret for opplæring til institusjonene, slik at enkelte elever har fått langt mindre skolegang enn de har rett til. Det er et tankekors at de mest sårbare ungdommene kan bli satt ut til private aktører. Det er underlig at ikke det offentlige har tatt et Erik Lind Foto: Jørgen Jelstad mer overordnet ansvar for disse ungdommene, sier Lind. 4

5 > Kommunevalet 16-åringar til urnene Eg har full tillit til at 16-åringane gjer like reflekterte val som eldre veljarar, seier undervisningsinspektør Knut Konstali ved Gjesdal ungdomsskole. Anders (17) går i en nedlagt klasse. Ståle Wold, seksjonssjef for inntak og yrkesveiledning i Rogaland fylkeskommune, har ikke villet svare på Utdannings spørsmål om hva som skal skje med ham og hans medelever ved Møllehagen skolesenter i Stavanger. Foto: Tommy Ellingsen Dersom den skolen ikke klarer å gi dem et tilbud, kan de bli overflyttet. Hva med de elevene som ikke er innlagt, og som i dag går på Møllehagen? Loven er klar. De skal være innlagt eller under behandling, i en eller annen form, sier Wold. I intervjuet Utdanning gjorde med Wold, lyktes det ikke, trass i gjentatte spørsmål, å få svar på hva som nå vil skje med elevene etter at ovennevnte vedtak er gjort. Avdelingsleder på Møllehagen, Solveig Eidsaunet, sier imidlertid at ingen av videregåendeelevene ved Møllehagen er langtidsinnlagte, fordi disse stort sett ikke er i stand til å gå på skole. Ved tung psykisk sykdom er faglig og sosial funksjon som kreves i en studiesituasjon, som regel ikke tilgjengelig for den syke, sier Eidsaunet. Usikker framtid Anders går andre året på Møllehagen nå. Planen er å gå der i tre år til. Da Anders gikk i niende klasse, fryktet han at det ikke kom til å bli mer skole på ham. Jeg var hjemme i store deler av niende. Etter hvert fikk jeg et opplegg med en lærer, sier han. Etter å ha fått undervisning stort sett alene skulle han begynne på vanlig videregående skole. Det gikk ikke. Møllehagen skolesenter med færre fag og elever ble løsningen. Det har gått veldig bra. Dette er livredderen, sier Anders. Han er bekymret for framtida, for seg selv og de andre i klassen. Hva gjør du dersom linja blir lagt ned? Det vet jeg ikke. Dårlig løsning > Terje Ogden, professor i psykologi og forskningsdirektør ved Senter for studier av problematferd og innovativ praksis, er kritisk til at alle de vanskeligstilte elevene samles på ett sted. De bør inn i vanlig skole. Der er de omgitt av normalitet. Da slipper man uheldige gruppedannelser og gjengproblematikk. Egne skoler for disse ungdommene er en veldig dårlig løsning, sier Ogden. Han sier at mange av disse elevene har et tidlig metningspunkt for vanlig teoretisk undervisning, noe som gjør det vanskelig å følge skoledagen som alle de andre elevene. Det problemet blir ofte løst med å la dem holde på med alternative aktiviteter som for eksempel turer, jobbing i verksted eller lignende tiltak. Og det fører til at de lærer mindre. Samtidig er det ikke bare å pøse på med undervisning for disse elevene. Det vet alle lærere som jobber tett med dem. Når disse elevene bestemmer seg for at nok er nok, er det slutt for den dagen, sier Ogden. > Gjesdal i Rogaland er ein av dei 20 kommunane der 16- og 17-åringane skal få stemme som ei prøveordning ved dette valet. Gjesdal ungdomsskole arrangerte difor prøveval for tiandeklassingane i vår. Før valet var lokalpolitikarar på skolen og hadde debatt. Konstali kallar det heile svært vellykka. Både elevane og politikarane syntest det var spennande, seier han. Du bur sjølv i Gjesdal. Syns du det er skremmande at så unge menneske skal vere med og påverke politikken i kommunen dei neste fire åra? På ingen måte. Eg kjenner jo desse ungdommane frå skolen og er overtydd om at dei er like seriøse og reflekterte som eldre veljarar, seier Knut Konstali til Utdanning. Osen i Sør-Trøndelag er den minste kommunen som er med i forsøket. Der aukar veljarmassen med 25 personar når to nye årskull slepp til ved urnene. Åfjord vidaregåande skole tar imot elevar frå Osen, men rektor Astrid Witsø seier dei ikkje har planlagt noko spesielt opplegg for å motivere og kvalifisere ungdommane til å stemme. I Norge blei stemmerettsalderen sett ned til 18 år i I år stemmer nokre 16- og 17-åringar i ei prøveordning i 20 kommunar. Ill.-/arkivfoto: Anne L. Flavik Rettelse > I forrige nummer av Utdanning stod det dessverre feil fornavn på lederen i Elevorganisasjonen. Det riktige navnet er Andreas Borud. 5

6 Utdanning > nr. 14/9. september 2011 aktuelt. > Media Nekter å svare TV2 Rektor Øyvind Sørreime i Stavanger mener at TV2 har forsøkt å presse ham til å svare på en spørreundersøkelse. Tekst og foto: Elisabeth Rongved > Rektoren ved Skeie skole mener TV2 har brukt en trussel om innsynsbegjæring som pressmiddel for å få ham til å delta i en landsomfattende spørreundersøkelse om skoleforhold. Etter å ha takket nei tre ganger til å delta i undersøkelsen, som ble sendt ut i juni, mottok Sørreime nylig en e-post fra TV2-journalist Steinar Figved, der han for fjerde gang blir bedt om å svare. Figved antyder i e-posten at det kan bli aktuelt å be om en innsynsbegjæring og på den måten få informasjon om forhold ved skolen dersom Sørreime fortsatt er uvillig til å delta. Jeg finner det utidig og ufint av TV2 å trekke frem offentlighetsloven på denne måten og nærmest true meg med at de vil vurdere en innsynsbegjæring, for å presse meg til å svare, sier rektoren. Uenige om veiledningsplikt Norge har lovverk som skal sikre en mest mulig åpen forvaltning. Jeg har bare påpekt at loven gir offentlige forvaltningsorganer plikt til å gi parter og andre interesserte veiledning innen sitt saksområde, sier Steinar Figved i TV2. Nestleder hos skolesjefen i Stavanger, Bjarne R. Birkeland, sier imidlertid at en spørreundersøkelse av denne typen neppe faller inn under veiledningsplikten til kommunen. Selv om veiledningsplikten skal tas alvorlig, så kan ikke TV2 «pålegge» kommunens ledere å svare på en konkret spørreundersøkelse. Slike undersøkelser kan være problematiske, blant annet fordi de tenderer mot å be om meninger heller enn fakta. Det kan diskuteres om rektors meninger vil være å Spørsmålene fra TV2 var ikke relevante for elevenes læringsutbytte, mente rektor Øyvind Sørreime. Derfor ville han ikke svare. forstå som veiledning, altså om de omfattes av forvaltningslovens veiledningsplikt. Birkeland sier at rektorer som ikke vil delta i spørreundersøkelse, i stedet bør vurdere å svare på spørsmål direkte fra journalister. Steinar Figved sier TV2 er villig til å innhente opplysninger på andre måter enn via spørreundersøkelser. Vi har stor forståelse for at rektorer har mye annet å gjøre enn å svare på spørsmål fra media. Vi har heller ingen rett til å kreve at Sørreime eller andre bruker en tilsendt lenke og registrerer opplysninger slik vi ber om. Men vi mener det er mest praktisk, da det sparer alle parter for dyrebar tid, sier Figved. Ingenting om læring For Sørreime er det imidlertid tematikken snarere enn selve undersøkelsen som veier tyngst når han av prinsipp er uvillig til å delta. Delta i debatten: utdanningsnytt.no Undersøkelsen dreide seg i stor grad om praktiske forhold som lærertetthet, materielle forhold, økonomi og så videre. Min bestemte oppfatning er at dette ikke er avgjørende for elevenes læringsutbytte. Det viser også forskning. Jeg har sett meg trett på holdningen om at det som kan telles, organiseres og vedtas, er de viktigste forutsetningene for læring. Denne undersøkelsen ville være med på å sementere den oppfatningen, og det vil jeg ikke være med på. Figved er uenig i at undersøkelsen ikke omhandler det som er viktig i norsk skole. Sørreime sendte meg en e-post der han skrev at han lot undersøkelsen ligge fordi han mente spørsmålene ikke i stor nok grad handlet om elevenes læring. Jeg påpekte at spørsmålene vi gjerne ville ha svar på, nettopp handlet om forhold knyttet til elevenes læring. Men skulle journalistikk kun basere seg på svar fra dem som likte spørsmålene vi stilte, ville det blitt mye dårlig journalistikk. Har TV2 valgt en enkel løsning i denne undersøkelsen fordi det blir for komplisert å sette seg inn i mer skolefaglige spørsmål? Jeg er enig med Sørreime i at denne type undersøkelse har svakheter. Derfor har jeg også tatt i bruk andre metoder som jeg håper skal kunne belyse problemstillingene i kommende reportasjer. I TV-journalistikk er vi likevel dessverre nødt til å kunne telle, veie, måle eller i det miste kunne se det vi dokumenterer, sier Figved. Om undersøkelsen: > TV2 har sendt den nevnte undersøkelsen til samtlige norske grunnskolerektorer rektorer har svart. Opplysningene fra spørreundersøkelsen skal brukes i fremtidige reportasjer om norsk skole. 6

7 > Videregående Forskere vil se på regionale forskjeller for å finne ut hvorfor frafallet fra videregående skole er spesielt høyt i Troms. Her Nordkjosbotn videregående skole i Balsfjord. Foto: Kirsten Ropeid Gransker høyt frafall i nord Elever i Troms dropper ut av videregående skole mye oftere enn elever andre steder i landet. Nå skal forskerne Gry Paulgaard og Unn-Doris Bæck finne ut hvorfor. Tekst: Birgit Røe Mathisen > Vi skal blant annet lete etter regionale forklaringer på at frafallet er høyere i nord enn andre steder i landet, forteller forsker Unn-Doris Bæck til Utdanning. Sammen med prosjektleder Gry Paulgaard ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Tromsø jobber hun med Prosjekt frafall. Det ble satt i gang i januar og skal gå over tre år. Prosjektet har fått regionale forskningsmidler fra Troms. Tredelt mål Målet er tredelt. Det ene er å få forskningsbasert kunnskap om hvorfor frafallet er spesielt høyt i Troms. Et annet mål er å opprette et felles nettverk for praksisfeltet og forskere. Ofte er det lang avstand fra oss som forsker, og ut til praksisfeltet. Vi ønsker å få et fast møtepunkt, der man kan få gjensidig informasjon og utveksling av erfaringer, sier Bæck. Første anledning blir et felles fagseminar senere i høst. Siden skal praksis og forskning møtes en gang hvert semester. Det tredje målet er å få oversikt over hvilke tiltak som virker, og lage en ressursbank der skolene kan hente ideer til hvordan de skal arbeide med å forebygge frafall. Det er prøvd ut mange enkeltstående prosjekt for å forebygge frafall. Men det er i liten grad gjort systematiske analyser av hva som virker, sier Bæck. Det er forsket mye på frafall i videregående tidligere. Hva er det nye dette prosjektet skal bidra med? Mye av den tidligere forskningen har vært mer opptatt av individuelle faktorer. Det er viktig for oss også, men vi vil ha mest oppmerksomhet på det regionale aspektet og hvorfor frafallet er høyt i Troms. Et viktig moment kan være næringstilknytningen. Mange unge kommer fra lokalsamfunn der det finnes arbeid til dem selv om de ikke har utdanning. Mange av dem som dropper ut av skolen, går rett ut i jobb på hjemstedet. Det gjelder særlig gutter på yrkesfag, som er ei gruppe spesielt utsatt for frafall. I sentrale strøk er tilgangen på denne typen jobber mindre, sier Unn-Doris Bæck. Andre regionale forklaringer kan ligge i spredt Viktig for ressursbruk Kunnskapen fra prosjektet kan bli viktig for politikernes beslutninger om ressurser til skolen, ifølge Kent Gudmundsen (H), fylkesråd for Utdanning i Troms. > Nå er vi ferdige med å behandle skolestrukturen i Troms fylke, det er bare skolene i Tromsø som gjenstår. Men kunnskapen vil være viktig når vi skal prioritere ressurser, og når vi skal avgjøre hvilke tiltak vi skal sette inn, og med hensyn, klassestørrelse, svarer han på spørsmålet om hva denne type forskning betyr for de politiske beslutningene, for eksempel om skolestruktur. bosetting og lange avstander. Vi vet at risikoen for frafall er høyere blant elever som bor på hybel, enn blant hjemmeboende, sier Bæck. Tidligere erfaringer Dataene skal hentes inn i Troms fylke og vil bestå av både tallmateriale og dybdeintervjuer med elever og ansatte. Frafall er ikke noe som plutselig oppstår i videregående. Vi skal også se på hvilke erfaringer elever som dropper ut, har fra barneskole og ungdomsskole, sier Bæck. Selv om datamaterialet samles inn i Troms, mener hun forskningen vil ha overføringsverdi til andre deler av landet. Vestlandet har for eksempel mye av den samme problematikken som Troms, sier Bæck. Rektor Ingebrigt Myrvoll ved Breivik videregående skole i Tromsø mener mangelen på lærlingplasser i nord er ei stor utfordring. Overgangen fra skole til lærlingplass er et kritisk punkt, der mange elever faller fra. Fylkeskommunen har plikt til å skaffe lærlingplasser, men det private næringsliv har ingen plikt til å opprette disse plassene. Det er vanskeligere å få lærlingplasser i nord enn i resten av landet. Næringslivet består av mindre enheter, og det blir mer sårbart. Vi merket godt at antallet lærlingplasser ble redusert etter finanskrisen, sier han. 7

8 Utdanning > nr. 14/9. september 2011 aktuelt. > Profesjonsetikk Vi vil vite kva folk opplever som aktuelle og relevante etiske problemstillingar i yrkeskvardagen, seier Mimi Bjerkestrand. Inviterer til etikkdebatt Ei etisk plattform for alle lærarar er målet for debatten som Utdanningsforbundet no dreg i gang. Tekst og foto: Harald F. Wollebæk > Grip sjansen og gje ditt bidrag, oppmodar leiaren i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand. Kva er kjernen i oppdraget ein pedagog har fått frå styresmaktene? Korleis skal ein opptre overfor elevane? Kva skal ein gjere dersom ein kollega gjer noko som er uetisk? Dette er døme på problemstillingar Bjerkestrand og Utdanningsforbundet ser fram til å få diskutert. Debatten vil mellom anna skje på ein eigen nettportal på forbundet sine nettsider. Mimi Bjerkestrand understrekar at den etiske plattforma skal gjelde heile utdanningsprofesjonen: lærargruppene, barnehagestyrarar, skuleleiarar og lærarutdannarar. Difor går invitasjonen med å bidra vidare ut enn berre til forbundet sine eigne medlemmer. Alle som på ulike vis arbeider med utdanning, er inviterte til å bidra. Planen er at sentralstyret i Utdanningsforbundet skal vedta ei profesjonsetisk plattform i siste halvdel av Bjerkestrand er oppteken av at plattforma ikkje må verte for snever. Vi kan ikkje berre vedta retningsliner som viser kva som er rett og gale i alle moglege situasjonar. I staden må det vere ei dynamisk plattform som skal gje grunnlag for etiske refleksjonar. I den første fasen er det særleg viktig å få fram døme på kva folk opplever som aktuelle og relevante problemstillingar frå kvardagen sin, seier Mimi Bjerkestrand, som vonar yrkesetikk vil bli tema på mellom anna planleggingsdagar. Ho meiner tida er mogen for at lærargruppene no samlar seg om ei sams yrkesetisk plattform. Vi er utsette for ei stadig sterkare styring, både nasjonalt og lokalt. Mange lokalpolitikarar erklærer mellom anna at «vi skal verte best». Då er det viktig at vi vert tydelegare og sterkare i våre faglege vurderingar av kva det å vere god inneber. Politikarane skal ha ambisjonar på vegner av barnehagar og skular, men vårt oppdrag er å tolke heile oppdraget styresmaktene gjev oss, og setje barnet og eleven i sentrum, seier Bjerkestrand. Den profesjonsetiske debatten vil òg skje i spaltene til bladet Utdanning. Frå og med neste utgåve skal bladet ha eit fast innlegg om etikk for lærarar og førskulelærarar under den nye vignetten «Dilemma». Her vil ulike bidragsytarar innan utdanningsfeltet rette søkjelyset mot yrkesetiske problemstillingar som dei er opptekne av. Arbeidet med den etiske plattforma er ei oppfølging av debatten og vedtak på Utdanningsforbundet sitt landsmøte på Lillehammer i november Leiar Gro Elisabeth Paulsen i Norsk Lektorlag meiner ei sams etisk plattform kan bringe både profesjonen og utdanningssystemet vidare. Lærarar står ofte overfor etiske dilemma som ein vanskeleg kan løyse med skulepolitiske slagord, slik vi no ser fleire døme på i valkampen. Ein debatt om profesjonsetikk kan gå i djupna på dei grunnleggjande problemstillingane som vi møter i skulen, seier Paulsen til Utdanning. «Nytt» Utdanning på papir og brett > Fra og med neste utgave av Utdanning kommer bladet i en fornya form. Layouten blir endra, og nye spalter blir lansert, blant andre «Frisone» om hva lærere og førskolelærere finner glede i å gjøre på fritida. Først ut i denne spalten blir læreren Pål U. Rønningen fra Stange i Hedmark som deler med leserne sin pasjon for fuglekikking. Samtidig blir det gjensyn med velkjente vignetter fra noen år tilbake i en ny form, som «Min favorittlærer», der kjente personer forteller om eller møter en lærer som de satte ekstra stor pris på. Dessuten vil Utdanning fortsette å følge utdanningsfeltet tett gjennom nyhetssaker og andre reportasjer og satse på å fortsatt være en viktig arena for debatt. Helt nytt er imidlertid at Utdanning skal kunne leses i en egen versjon for lesebrett og mobiltelefon. Med de nye mulighetene og funksjonene dette formatet gir, håper redaksjonen å gi leserne en ekstra spennende og utvida opplevelse av Utdanning. Følg med på Utdanningsnytt.no for oppdatert informasjon om lansering av lesebrettversjonen. 8

9 > juss Ventet 21 måneder på spesialundervisning I Rælingen kan det ta urimelig lang tid før elever blir utredet hos pedagogisk-psykologisk tjeneste, ifølge Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fire elever venta i over ett år. Tekst: Fred Harald Nilssen > Disse fire venta i henholdsvis 13, 16, 17 og 21 måneder fra de ble henvist til PP-tjenesten til sakkyndig vurdering forelå. Det går fram av ei liste med sju eksempler på lang ventetid. I de øvrige tre tilfellene var ventetida ni og ti måneder. Fylkesmannen slår nå fast at Akershus-kommunen ikke har et forsvarlig system for å sikre at elever får oppfylt rettighetene sine etter opplæringslovas bestemmelser om spesialundervisning. Fylkesmannens tilsynsrapport viser til tilsyn ved tre skoler. Formålet var å se etter at kravet om å ha et forsvarlig system for å oppfylle kravene i opplæringslova om spesialundervisning blir fulgt. Ved en av skolene har ingen elever med spesialundervisning vedtak i samsvar med regelverket. Ifølge kommunens handlingsprogram for opererer kommunen med en kvantitativ måleindikator over blant annet antall elever som er på venteliste hos PP-tjenesten. Men Fylkesmannen har ikke funnet planer eller rutiner for hvordan kommunen skal håndtere disse ventelistene. I tilsynsrapporten er det en rekke kritiske merknader som viser en rekke mangler. Disse må rettes opp før system for spesialundervisning kan erklæres forsvarlig. Fylkesmannen mener også at Rælingen kommune ikke har et system som sikrer at organisasjonen som helhet har tilstrekkelig kjennskap til gjeldende bestemmelser om spesialundervisning. Ikke samsvar I Fylkesmannens gjennomgang ble det funnet eksempler på at det ikke er samsvar mellom praksis og skriftlig dokumentasjon, og at det er forhold ved skolene som kommunen ikke kjenner til. Fylkesmannen har også funnet at Rælingen i liten grad vurderer informasjon om praksis fra skolene. Kommunen er heller ikke aktiv med å skaffe seg kunnskap om praksis for å kunne vurdere og gjenopprette lovlig tilstand. Rælingen kommune har ikke et forsvarlig system for å sikre rettigheter om spesialundervisning, fastslår Fylkesmannen etter tilsyn. Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt Kommunalsjef John Kristoffersen beklager at Rælingen har fått påtale for ikke å ha et forsvarlig system. Det er flere grunner til problemene. Antall søknader og henvisninger har vært økende. Rutinene for behandling av dem har ikke vært gode nok. Bemanninga har vært lav, og stillinger har stått ledige. I tillegg har vi hatt en del permisjoner og sjukefravær, sier Kristoffersen. Tilsynet omfatter ikke kvaliteten på spesialundervisninga. Hvordan mener du den er? Den mener jeg er god, sier kommunalsjef Kristoffersen. Flere nyheter: utdanningsnytt.no kort fra kloden > Tyskland Krangel om framandspråk > Skal utgifter til framandspråkundervisning i barnehagen bli trekt frå skatten? Diskusjonen går i Tyskland, der fleire barnehagar nå tilbyr leiktilnærma framandspråkstimulering. Skattestyresmaktene meinte at denne delen av barnehagerekninga ikkje skulle vere til fråtrekk. Men den saksiske finansretten såg det annleis. Dei meinte at foreldra kunne trekkje frå maksimalbeløpet for barnehagekostnader uansett kva beløpet inneheld, melder Frankfurter Rundschau. > usa Lærartest stoppa > Ein domstol slo nyleg fast at styresmaktene i staten New York i USA har tolka ein ny lov om testing av lærarar feil. Lova opnar ikkje for så omfattande bruk av testing som styresmaktene legg opp til, heiter det i dommen. Lærarorganisasjonen New York State United Teachers er svært nøgde med dommen, men styresmaktene vil anke, melder The New York Times. > sør-korea Forståing > Unesco og Sør-Korea er blitt einige om å gjenåpne Asia-sentret for utdanning for internasjonal forståing. Senteret vart starta i år Hovudformålet er å utdanne lærarar som kan undervise i internasjonal forståing. > Uganda God hjelp > Tyske forskarar skriv i det medisinske tidsskriftet JAMA om gode resultat av terapi for barn og unge som har vore kidnappa av den ugandiske geriljahæren Lord s Resistance Army. Terapien dei unge får, er ikkje leia av ein ekspert utanfrå, men av ein person frå nærmiljøet. 9

10 Utdanning > nr. 14/9. september 2011 aktuell profil!! Hvem: Dag Thomas Gisholt (42) > Ny direktør i Utdanningsdirektoratet Aktuell med: Ny jobb etter fire år som ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet. Fra barnehage til skole Gisholt går fra 1. september inn i et vikariat for nåværende direktør i Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim, som nå skal fungere som ambassaderåd ved den norske delegasjonen i OECD i Paris. Gisholt har inntil nå hatt barnehagesektoren som hovedarbeidsområde. Tekst: William Gunnesdal foto: Utdanningsdirektoratet > Gisholt er utdannet statsviter. Han kom til departementet for 14 år siden, og der har han arbeidet innenfor ulike områder, blant annet høgskole og universitet og i opplæringsavdelingen. Han har også stelt med budsjett og økonomistyring. De siste fire årene har han hatt sitt virke i barnehageavdelingen. Han beskrives som svært interessert i det han arbeider med, og han utviser stor faglig bredde. Han er allsidig orientert og har en analytisk tilnærming til oppgavene sine. Og utfordringer er han ikke redd for å ta. Stortinget vedtok 12. juni 2008 endringer i barnehageloven som innebar at «Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen». Denne plikten har ikke alle kommunene oppfylt. I Førde kommune sto femti barn uten plass 1. september 2009, samtidig med at det fra staten ikke var øremerkede midler til barnehageutbygging. Da forsøkte ekspedisjonssjef Gisholt å hugge over den gordiske knuten ved å uttale: «Kommunene vil stå friere til å prioritere sin ressursbruk. Vi håper at kommunene fortsetter å bygge barnehageplasser slik at de som ikke har plass, får det.» Lakonisk føyer NRK Nyheter til i en nyhetsmelding om dette på nettet: «Les: Klarer ikke å innfri løftet.» En strid har stått mellom Private Barnehagers Landsforbund (PBL) og en del kommuner som prøvde å påvirke hvilke prioriteringer de private barnehagene skulle legge til grunn for inntak. Her sendte Gisholt ut brev der det ble slått fast at kommunene ikke hadde noen adgang til å bestemme innholdet i kriteriene for de private barnehagenes opptak. Vedtaket var hjemlet i barnehageloven. Gisholt har også vært en pådriver for rekruttering av førskolelærere og øking av kompetansen til de som allerede arbeider i barnehagen. Under en konferanse om et prosjekt som nettopp hadde dette som tema, uttalte Gisholt: «Målet er å styrke de ansattes kompetanse, og å gi alle barn et likeverdig barnehagetilbud, og å heve status for arbeid i barnehager, og å øke rekruttering av ansatte med nødvendig kompetanse.» Og om veiledning sa ekspedisjonssjefen: «Nyutdannede skal gjennom veiledning sikre en best mulig overgang mellom utdanning og yrke. Det er inngått en avtale mellom KD og KS om å arbeide for at alle nytilsatte skal få tilbud om veiledning i løpet av 2011/2012.» Nå er jo snart tidspunktet kommet for å se om denne avtalen er oppfylt. Etter at det ble innført rammefinansiering av barnehagene, ble det tidligere i år klart at noen kommuner kuttet i tilskuddene til de private barnehagene, opptil 15 prosent kutt noen steder. Da skrev Gisholt til fylkesmennene at de måtte rapportere til departementet hvordan overgangen til rammefinansiering hadde blitt håndtert av kommunene. På arbeidsplassen i departementet er Gisholt høyt ansett, både som leder og som person. Han er omgjengelig, allsidig, og han er godt orientert. Derfor skal man være godt skodd for å matche ham i quiz. Privat er Gisholt aktiv i foreningsarbeid hjemme på Sofiemyr utenfor Oslo. Her oppleves han som ryddig og løsningsorientert, med gode og konstruktive formuleringer når det skal utarbeides skriftlige vedtak. «Gisholt har måttet påpeke de private barnehagenes rettigheter til offentlige tilskudd for kommunene.» 10

11 Cuba - Karibias hjerte HAVANNA Viñales Pinar del Río Cienfuegos Trinidad CUBA Sancti Spíritus Camagüey El Cobre Santiago de Cuba ,- Enkeltrom + kr ,- Rundreise blant Cubas høydepunkter med norsk reiseleder. 11 dager, avreise 23/ Denne rundreisen gir deg Cubas høydepunkter fra øst til vest, fra vakker natur i Viñalesdalen til historie og karibisk stemning i Santiago de Cuba. Du får Cubas største severdigheter servert på sølvfat, i tillegg til et eksklusivt besøk på en barneskole i Havannas gamle bydel. Reisen starter i hovedstaden Havanna, som byr på original koloniarkitektur og sitrende stemning. Rytmisk musikk høres overalt, og amerikanske 50-tallsbiler preger gatebildet. Vi avlegger Havannas universitetet et besøk og får en innføring i det cubanske skolesystemet. Fra hovedstaden går turen vestover til Cubas vakreste naturområde, Viñales-dalen. I Pinar del Rio får vi lære kunsten å rulle sigarer vi er jo tross alt i sigarens hjemland. I Cubas østlige del besøker vi Santiago de Cuba, Cubas tidligere hovedstad. Byen spilte en viktig rolle i Fidel Castros revolusjon på 50-tallet. Vi besøker også småbyene Bayamo, Camagüey og Sancti Spiritus, hvor vi kommer tett på cubanerne og lar oss begeistre av deres enestående livsglede. Ingen rundreise i Cuba er fullbyrdet uten et besøk i Trinidad, som ligger som et levende museum ved det Karibiske hav. Her blir det tid til både kultur og strandliv. Rundreisen avsluttes med en dag i Havanna. Dagsprogram: Dag 1 Oslo Havanna. Dag 2 Byrundtur i Havanna, skolebesøk og cubansk dans. Dag 3 I Hemingways fotspor og Revolusjonsplassen. Dag 4 Fantastisk natur i Viñales og sigarer i Pinar del Rio. Dag 5 Fly til Santiago de Cuba. Byrundtur. Dag 6 Besøk i El Cobre-kirken i Bayamo. Dag 7 Byrundtur i Camagüey. Besøk i Sancti Spiritus gamle bydel. Dag 8 Vandretur i Trinidads vakre gamle bydel og tid på egen hånd. Dag 9 Cienfuegos. Byrundtur og lunsj. Dag 10 Havanna. Tid på egenhånd, hjemreise om kvelden. Dag 11 Ankomst Oslo. Booking og mer informasjon på eller telefon UTDANNING Prisen inkluderer: Norsk reiseleder. Fly Oslo Havanna Oslo. Fly Havanna - Santiago de Cuba. Utflukter i følge program. Innkvartering i delt dobbeltrom (tillegg for enkeltrom). Helpensjon fra middag dag 1 til frokost dag 10. Europeiske skatter og avgifter. Oppgi annonsekode UTD ved påmelding Albatros Travels åpningstider er mandag - fredag Du kan også gå inn på 11

12 Det blir berre valflesk! Knut Hageberg, ordførarkandidat for FrP i Nord-Odal, Hedmark

13 Utdanning > nr 14/9. sept tema. I kommunevalkampen skal dei politiske partia omsetje sin utdanningspolitiske ideologi til praktisk lokalpolitikk. Samstundes er kommunane sitt handlingsrom avgrensa av statlege reguleringar og løyvingar. Side > Illustrasjonsfoto: Kirsten Ropeid

14 Utdanning > nr. 14/9. september 2011 tema.kommuneval TEKST: Kirsten Ropeid, Vinn valet, taper budsjettet Dei som skrik høgast i valkampen, vinn. Men det er likevel ikkje sikkert dei vinn kommunebudsjettet, seier Nils Aarsæther. > Han er professor ved Universitetet i Tromsø og har lokalt demokrati som sitt forskingsområde. Samstundes sit han i sentralstyret i Senterpartiet. Frå fleire av Utdanningsforbundet sine fylkeskontor har Utdanning registrert ønske om at valkampen i kommunane konsentrerer seg om fleire kvalifiserte pedagogar og færre barn per pedagog i barnehage og skole. Krev dette ikkje i staden sentrale tiltak? Utdanning og eldreomsorg er dei to store oppgåvene for kommunane og bør dominere kommunevalkampen. Klarer dei som snakkar om utdanning, å rope høgare enn dei som snakkar om eldreomsorg, så vinn dei. Kva kan ein kommune gjere med lærartettleik og kvalifiserte pedagogar? Heile landet manglar fagfolk, kanskje med unntak av kunstkritikarar. Med godt samspel i kommunen kan ein finne ut kva som er problemet akkurat hos oss. Manglar ein kvalifiserte pedagogar, kan ein forme tiltak for å konkurrere ut nabokommunane i kampen om arbeidskrafta. Er det pedagogtettleik, kan ein lage tiltak for det. Da fungerer lokalpolitikken. Men så kjem budsjettdebatten og tvingar fram kompromiss mellom gode tiltak. Alle må fire, også dei som har fått eit fleirtal med grunnlag i utdanningspolitikk. Kanskje kan ein ikkje ta i bruk den nye sjukeheimen om ikkje personalutviding der blir prioritert. Slikt gjer at mange nyvalde kommunepolitikarar blir skuffa og ikkje tar attval, seier Aarseth og held fram: I utgangspunktet er det likevel ikkje grenser for kva ein kommune kan gjere i utdanningspolitikken. Og vi skal vere glade for at kommunane avgjer, for tilhøva er svært ulike landet rundt, seier Nils Aarsæther. VA LEKSEHJE SYMJE DRA KOMMUNE ØKONOMIE ER SKR ETTER KUTT FLEIRE FÆRR EIT VI HANDLING Lokalpolitikken viktigare for barnehagen Barnehageforeldre og tilsette vil i valkampen krevje oss for svar om barnehagepolitikken, seier Mette Gundersen, ordførarkandidat for Arbeidarpartiet i Kristiansand. > Kommunevalet i år er det første etter at barnehagane ikkje lenger får det meste av pengane direkte frå staten. No kjem pengane gjennom kommunane. I Kristiansand starta politikarane valkampen budde på at barnehagespørsmål vil prege valkampen sterkare enn før. Det ideologiske spørsmålet er balansen mellom private og kommunale barnehagar, seier Mette Gundersen, noverande varaordførar i byen. Ingen er imot private barnehagar. Men Kristeleg Folkeparti og venstrepartia meiner det er viktig å balansere dei mot kommunale barnehagar. Dei andre partia oppfattar eg ikkje er oppteken av dette, berre av nok plassar, seier ho til Utdanning. I vår meinte dei private barnehagane dei fekk altfor lite pengar, og det vart til slutt løyvt ei tilleggsløyving på 20 millionar. Men dei kutta dei private barnehagane hadde fått før tilleggsløyvinga, samsvarte med dei kutta dei kommunale fekk i fjor. Nå har fleire av dei private hatt ope i ferien, noe dei nale ikkje har hatt høve til. Det er eit døme på kommuspørsmål som kan problematisere om kommunale og private barnehagar i byen nå gir det same tilbodet. At vi ikkje kan gå inn i rekneskapane til mange av dei private barnehagane og sjå korleis pengane blir brukt, gjer det dessutan vanskeleg å samanlikne private og kommunale verksemder. Barnehagane dannar eit sært brokete bilete som gjer det vanskeleg å manøvrere politisk, seier ho. Også Espen Saga frå Høgre i oppvekstutvalet i kommunen ser på barnehagar som ein viktig valkampsak. 14

15 LP LMENY? BASSENG M/VATN UMELÆRAR - N AL E ELEVAR PER LÆRAR SST SROM HANDLEKRAFT FØRSKOLELÆRARAR TESTAR GRENDESKOLAR UTDANNING FLEKSIBILITET Klart det, familiar har rett til geplass, men staten løyver for lite pengar til barnehabarnehagane. Da vil veljarane stille krav til lokalpolitikarane, seier han. Kan ein kommunevalkamp sikre meir pengar? Veljarane kan presse oss til å prioritere barnehagar. Men det seier seg sjølv at slike prioriteringar fort blir vanskelege, seier Saga. Men ei rundspørjing til Utdanningsforbundet sine fylkeskontor gir ikkje inntrykk av at det er eit generelt trekk at barnehagane blir meir sentrale i valkampen. Eg trur ikkje folk heilt har forstått at meir LÆRARTETTLEIK kommunalt ansvar for barnehagane er ein del av den nye finansieringsordninga. Difor ser dei heller ikkje at dei kunne tatt opp fleire barnehagespørsmål i kommunevalkampen, seier Jon A. Haugen i fylkesstyret i Troms. I Møre og Romsdal har fylkeslaget hatt utspel i pressa for å få barnehagepolitikken med i valkampen. Da Utdanning var i kontakt med fylkesstyret, var den sterkaste reaksjonen på utspelet kome frå barnehagestyrarar som var takksame for det. Skolenedlegging utan kamp Skolenedlegging er ikkje eit heitt tema i valkampen, trass i at 181 skolar er lagt ned sidan førre kommuneval. På Skjervøy har ordførarkandidaten frå SV tilrådd privatskole. > Varaordførar og barneskolelærar Ingrid Løn- haug (SV) i Troms-kommunen innrømmer at det gjorde vondt å tilrå innbyggjarane i Årviksand skolekrets å starte arbeidet for privatskole. Sidan tidleg på nittitalet har Årviksand skole vore trua av nedlegging. Vi har klart å halde han oppe dei siste fire åra. Men i rådmannen sitt budsjettframlegg er han ikkje med. Og korleis vi skal spare på andre område for å sikre skolen pengar, kan eg ikkje sjå. Difor tilrådde eg og ordføraren frå Kystpartiet privatskole under eit folkemøte i Årøysand, seier ho til Utdanning. Ifølgje NRK er 181 skolar lagt ned sidan siste kommuneval. Men kvar femte skole står opp att som privatskole. Jofrid Rye Hestenes har representert Stryn Senterparti i utdanningskomiteen i Stryn kommune i Sogn og Fjordane denne valperioden. Ho seier ho og Senterpartiet står på for dei små skolane. Så sant ikkje elevtalet blir uforsvarleg lågt, understrekar ho likevel sterkt og seier ikkje kva «uforsvarleg lågt» er. Elevtalet i vidaregåande skole i Sogn og Fjordane vil falle kraftig i framtida. Alle ser at det må få konsekvensar for skolestrukturen i fylket. Men Stryn vidaregåande skole er godt etablert i miljøet og samarbeider flott med det lokale næringslivet. Skolen må få halde fram under gode vilkår, seier Jofrid Rye Hestenes. I Møre og Romsdal konstaterer fylkesleiaren i Utdanningsforbundet at små skolar fell som fluger. Men det vekkjer omtrent ikkje diskusjon. Elevtalet i utkantane går ned, og kommuneøkonomien er skral. Da er det ikkje lett å argumentere for dei minste skolane. Også vi i Utdanningsforbundet prioriterer kvalitet i skolen framfor skolestrukturen, seier fylkesleiar Rolv Sæter. Frå fleire andre fylke melder fylkesleiarar at det er lagt ned fleire skolar dei siste åra, eller at skolar truleg vil bli lagt ned med det første, utan at dette fører til særleg debatt. > 15

16 Utdanning > nr. 14/9. september 2011 tema.kommuneval FrP i Nord-Odal hadde ikkje fått igjennom hjartesakene sine sjølv med reint fleirtal. Ill.foto: Inger Stenvoll For lite kommunalt handlingsrom Korleis ein driv valkamp i ein Robek-kommune? Det er det beste spørsmålet eg har fått på tjue år i lokalpolitikken, seier Knut Hageberg. > Hageberg er ordførarkandidat for Frp i Nord- Odal i Hedmark, ein av kommunane på Robeklista. Robek er eit register over kommunar og fylkeskommunar som må ha godkjenning frå Kommunal- og regionaldepartementet for å kunne ta opp lån eller langsiktige leigeavtaler. Kommunen hamnar på lista når økonomien er særleg svak. Etter siste oppdatering i juli er 52 kommunar nå på Robek-lista. Ifølgje Knut Hageberg har politikarane i ein Robek-kommune svært lite handlingsrom. Å stå på torget og love utbetra idrettsanlegg, til dømes, det blir berre valflesk. Vi har ikkje sjanse til å gjennomføre det, seier han. I dag er Framstegspartiet nest største parti i Nord-Odal. Sjølv med reint fleirtal meiner Hageberg at partiet hadde trengt heile valperioden på fire år på å få gjennomført si høgt prioriterte kampsak om å kutte eigedomsskatten. Å ta bort skatten med ein gong har dei som Robek-kommune ikkje handlingsrom til. Å kutte i kommuneadministrasjonen er sentralt i Nord-Odal Framstegsparti sin politikk for å kome ut av uføret. For utdanningspolitikken tyder det å ha ein rektor for både ungdomsskole og barneskole, og å kutte etatsleiarar for barnehage og skole. Ved å kutte sjefar og sameine ville vi ikkje berre spare. Samarbeidet mellom skole og barnehage ville òg bli betre, seier Knut Hageberg. Partiet vil òg ha driftsstyre med foreldrerepresentasjon i skolen. Drøymer i valkampen «Draumelæraren» er Høgre si skolepolitiske satsing i valkampen. Alle Høgre-ordførarane har spelt inn filmsnuttar der dei skildra sin kunnskapsrike og menneskekjære favorittlærar. > I tillegg har partileiar Erna Solberg hatt innlegg i mange aviser om den fagleg kompetente læraren med stor innlevingsevne og handlekraft. Høgre vil ha fram at det viktigaste for skolekvaliteten er kvaliteten på læraren. Dei lærarane de skildrar, treng korkje nasjonale eller kommunale testar for å vite om kva for ungar som treng spesiell støtte eller om undervisninga er på rett veg. Det ligg i deira kvalitetar å vite slikt. Kvifor er da testing så viktig for Høgre sin skolepolitikk? Vi treng testane for at vi politikarar skal få kunnskap om skolen, og for at ungane skal vete kor dei står, slik at dei kan løfte seg. I Høgre ønskjer vi lokal utvikling av arbeidsmåten i skolen, i tillit til skolen og lærarane sin profesjonalitet. Men måla med undervisninga må vere faste, svarar Erna Solberg frå Høgre sitt møterom i Stortinget, der ho møter Utdanning. Så held ho fram: Vi ser at dei kommunane som har tatt tak i skolen og løfta han, dei har gjort det etter at dei har fått resultata av testar. Dei ser at dei scorar dårleg, og gjer noe med det. Kunne ikkje kommunane tatt desse krafttaka utan testar først om ein hadde høyrt på lærarane sine skildringar av godt og dårleg? Jau då, men nettopp difor er testane viktige. Eit anna gode ved testane er at dei kan styrkje leiarrolla ved skolane og på det viset skolekvaliteten. Svært mye er ulikt i norske klasserom, og banal samanlikning er ein for enkel kvalitetsmåling. Men vi veit også at det underviser lærarar i kvar sitt klasserom på same skole der svært mye er likt. Likevel er læringstrykket vesentleg større i det eine klasserommet enn i det andre. Det må vi ta tak i. Og eg trur ikkje ein lærar går til sin rektor og seier «dette får eg ikkje særleg bra til». Kampanjen «Draumelæraren» ser fram mot år Kvifor er dette ein del av kommunevalkampen i år? Blant mye anna av di kommunevalet vil få konsekvensar for samansetjinga av KS, kommunane si interesseorganisasjon. Og KS er heilt sentral for denne satsinga på læraren. Alternative karrierevegar ei eit stikkord for det. Etter- og vidareutdanning er eit anna. Svært mange lærarar krev eit tak på kor mange elevar dei skal ha ansvar for. Det stør ikkje Høgre. Kvifor? Av di vi er redde rigide reglar vil gjere det vanskelegare å gi dei svakaste det ekstra dei treng. I ein kommune kan det vere ein skole som fungerer godt, og ein som slit. Da er det rett at dei som har det vanskeleg, får ein høgare lærartettleik. Strenge reglar kan øydeleggje slik fleksibilitet. Men Høgre vil ikkje ha liknande fleksibilitet i barnehagesektoren. Kommunar som vil bruke pengar på eit problem i dei kommunale barnehagane, må løyve tilsvarande sum til dei private utan at dei har meldt om same problemet der. Gjer det dei private barnehagane til lause kanonar i kommunebudsjettet? Nei. Er det problem i dei kommunale barnehagane som dei private løyser betre, burde jo kommunen først sjå om det er noe å lære der. Det viktige for Høgre er at barnet er sikra rett til barnehageplass uavhengig av eigarskap. Vi inviterte dei private til dugnad for full barnehagedekning. Mange pantsette husa for å vere med. Vi skuldar dei private barnehagane føreseielege økonomiske vilkår som går over år, seier Erna Solberg. Så dreg ho, med Utdanning på slep, til Ulsrud vidaregåande skole i Oslo for å vere hovudattraksjonen på Unge Høgre sin stand på valkamptorget. Der må ho svare på spørsmål om bruk av hijab og om lekser og karakterar. Men på vegen opp kjem ho på noe: Vi har ikkje snakka om eleven. Nå får eg vel kjeft frå Elevorganisasjonen for det. OK. Kvifor tar de ikkje omsyn til at elevane hatar testar? Krav kan føre til prestasjonsangst, men også til prestasjon. 16

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01

Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Inntak ORIENTERINGSMØTET 14.01 Noen aktuelle presiseringer i forhold til ny forskrift til opplæringslova kapittel 6 Jeg redigerte bort det som ikke er så aktuelt for dere.. Søknadsfrister unntak Søkjarar

Detaljer

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200801229-5 Arkivnr. 540 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.11.2010 24.11.2010-25.11.2010 FØRESPURNAD

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret Møtereferat samarbeidsutvalet (SU) ved Leirvik skule, 7.april 2015 Tilstades: Jan Reinemo (folkevalt), Elin Katrine Dale Andersen (FAU), Rannveig Gramstad (FAU), Hildegunn Eskeland (lærar), Marit S. Grimstad

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012 Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Ungdomsskolane i Møre og Romsdal Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 63838/2010/A49 Jane Anita Aspen,71 25 87 75 21.12.2010 - Informasjon

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Møteprotokoll SOGNDAL UNGDOMSRÅD Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 08.06.2010 Tid: 1500-1800

Møteprotokoll SOGNDAL UNGDOMSRÅD Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 08.06.2010 Tid: 1500-1800 Sogndal kommune Utval: Møteprotokoll SOGNDAL UNGDOMSRÅD Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 08.06.2010 Tid: 1500-1800 Pkt 1 OPNING A. Konstituering av møte Felles møte med Leikanger ungdomsråd kl. 1500-1630,

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Reflekterande team Oktoberseminaret 2011 Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Bakgrunn Reflekterande team vert nytta som arbeidsmetode i tverrfagleg gruppe ved Familiens Hus i Øygarden

Detaljer

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune rundskriv nr. 5/15 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dei private vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: Ref: 29.01.2015 6082/2015/062 - Retningsliner for lokalt

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Vedrørande val av utsendingar til KS sitt Fylkesmøte, KS Landsting og val av medlemmar til KS Sogn og Fjordane sitt fylkesstyre.

Vedrørande val av utsendingar til KS sitt Fylkesmøte, KS Landsting og val av medlemmar til KS Sogn og Fjordane sitt fylkesstyre. Til: Utsendingar til KS Sogn og Fjordane sitt konstituerande fylkesmøte 19. november 2015 Kommunane og Sogn og Fjordane fylkeskommune Dei politiske partia i Sogn og Fjordane Førde 29.09.2015 Vedrørande

Detaljer

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS 2006 SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS FAGOPPLÆRINGSKONTORET Ekspedisjonstider: 15. mai 14. september kl. 08.00 15.00 15. september 14. mai kl. 08.00 15.45 55 23 99 00 Faks: 55 23 99 09 Internett: http://fagbrev.invest.no

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sande barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eldrid@sandebarnehage.com Innsendt av: Eldrid Skudal Innsenders

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde

Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Rådmannsutvalet 26.3.13 Førde Sogn og Fjordane Prosjektleiarane Sissel Espe og Inger Marie Evjestad Frå Ny GIV til Gnist Auka gjennomføring i vidaregåande opplæring Prosjektkoordinator Ny GIV Sissel Espe

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Rådgjevarkonferanse 2009

Rådgjevarkonferanse 2009 Rådgjevarkonferanse 2009 Vidaregåande opplæring Sogn og Fjordane fylkeskommune Opplæringsavdelinga Inntak og formidling Askedalen 2 6863 Leikanger Telefon 57 65 62 99 etter Vg2 Design og duodji Gravørfaget

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Planen er administrativt godkjent og gjeld frå september 2013. Foto: Kari Aas Spor Du går inn i ditt landskap. Møter mennesker som går

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Frå tre små til ein stor.

Frå tre små til ein stor. Frå tre små til ein stor. TO PARALLELLE PROSESSAR: SKULESAMANSLÅING OG PALS. PALS - kon nferansen 2010 FRÅ FLEIRE PERSPEKTIV Skuleeigar Leiinga ved skulen Tilsette og PALS-teamet sine erfaringar Tilbakemeldingar

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

Status og utfordringar. Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen

Status og utfordringar. Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen Status og utfordringar Orientering til heradsstyret Tysdag 16. juni Rådmannen Tertialrapporten viser Eit forventa driftsunderskot på 7 millionar i 2009, om drifta held fram som i dag. Dette kjem på

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Program for. Sykkylven Venstre

Program for. Sykkylven Venstre Program for Sykkylven Venstre for perioden 2015-2019 Rett tilbod til der folk bur. Ein liten administrasjon, i konstant endring og i samsvar med behova. I dette programmet finn du Sykkylven Venstre sine

Detaljer