Skolen trenger penger

Transkript

1 24. ÅRGANG NR. 8 UKE 33 TORSDAG 22. SEPTEMBER 2011 BYDELSAVIS FOR MADLA BYDEL Skolen trenger penger Siri Aarthun Hodnesdal er en av korpsmusikantene Åpner skolen Hafrsfjord Skolekorps skal spille på åpningen av det nye bygget til skolen som åpner 30. september. SIDE 20 OG 21 Legestrid Rådmannen ønsker legekontor i bygget til Kiwi Sunde, men bydelsutvalget er uenige. SIDE 4 OG 5 MISFORNØYDE: Desirèe Maloney (F.v.), Nisfa Azila Bahri, Benedikte Røv, Miriam Sørensen og Silje Elin Gundersen skulle ønske skolen fikk mer penger slik at elevene kunne få reise på leirskole. (Foto: Trine Selvikvåg) Smiodden skole har gamle lærebøker og gamle datamaskiner. Elevene mangler ordbøker og får ikke reise på leirskole. Urettferdig, mener FAU. SIDE 4 OG 5 Ung kunstner Katrine Dankertsen har tegnet 20 fargerike tegneseriebilder på data og stiller nå ut på Galleri Mollerin. SIDE 8 OG 9 Amfi Madla Tlf Kampanjepris september PK 22 lenestol i Classic lær før kr ,- Nå ,- PK 61 glassbord før kr ,- Nå ,- Etablert i Salma loin 1/1 side 179 pr kg tilbudet gjelder torsdag-lørdag Tlf: Amfi Madla 9-22 (20)

2 2 Hafrsfjord Budstikke Torsdag 22. september 2011 Vil ha gangfelt til Møllebukta FOLK Kolbein Haakon Lunde (venstre) ønsker gangfelt ved Møllebukta. Det er satt opp fartsdumper som trafikksikringstiltak ved Møllebukta. Dette er med på å redusere farten, men mange mennesker krysser denne sterkt trafikkerte veien for å komme til og fra Møllebukta. Det vil være et bra trafikksikringstiltak å få anlagt et gangfelt her, mener han og sender spørsmålet til Statens Vegvesen. Henter hageavfall De neste seks ukene arrangerer Stavanger kommune mottak av hageavfall i bydelene. Beboere i Madla bydel kan levere hageavfallet sitt i Kvernevik ved Buseneset. Hageavfallet må ikke leveres i plastsekker. Tilbudet gjelder kun for private husholdninger i Stavanger, skriver kommunen på sine nettsider. NYHETER Legene kan flytte til Kiwi Sunde PÅBYGG: Kiwi vil bygge en andre etasje, og tilbyr plass til et legesenter (Foto: Trine Selvikvåg) Saksbehandler Øyvind Bergsaker mener at Kiwibygget er det beste stedet for legene i Kvernevik. Bydelsutvalget er uenig. Trine Selvikvåg trine@hafrsfjordbudstikke.no Eieren av Kiwi Sunde har bestemt seg for å bygge på en etasje og tilbyr utleie av lokaler til to leger. Lokalet kan leveres i mars Den raskeste og beste løsningen er å etablere et legesenter i kiwibygget for deretter å legge føringer for legesenter i bydelssenteret. Legesenteret kan på denne måten etableres uten kommunal økonomisk støtte. Utviklingen av senterområdet vil heller ikke lide av dette, skriver Bergsaker i Rådmannens vurdering av saken. Han mener at plasseringen kan forsvares selv om legene plasseres utenfor lokalsenteret. Eiendommen er allerede etablert som lokal nærings- og servicevirksomhet med butikker, treningssenter og bensinstasjon, argumenterer han. Kvernhuset krever vedlikehold Madla bydelsutvalg holder fast ved sitt vedtak om at legekontorene skal reetableres i Kvernhuset på kort sikt. Kvernhuset er kommunens eie. Bydelsutvalget ønsker en permanent etablering av legekontoret i det kommende bydelssenteret, og setter rekkefølgekrav til at utbyggingen starter i nord slik at legekontoret kan flytte inn i nye lokaler før Kvernhuset rives. Det er ikke ønskelig med etablering av legesenter i Kvernhuset på grunn av at ungdom og fritid bruker første etasje midlertidig. Bygget er tomt på dagtid og legekontoret ligger i andre etasje. Etablering i Kvernhuset kan komme i konflikt med utvikling av området og behov for å rive huset i den sammenheng. Å leie ut lokaler til et legesenter i andre etasje i et fraflyttet bygg som står i påvente av riving og egentlig krever en oppgradering og vedlikehold for å brukes er uheldig, skriver saksbehandler Bergsaker. Brakker blir for dyrt Kommunalstyret for levekår ønsker å etablere et brakkekontor med akseptabel leiepris på kort sikt og at legekontoret skal planlegges inn i bygget til den nye svømmehallen. Rådmannens saksbehandler vurderer det annerledes. Brakker er en offentlig anskaffelse som må ut på anbud. Kostnaden avhenger av om vi kan bruke eksisterende brakker, eller om vi må skaffe nye. Eksisterende brakker tilfredsstiller ikke dagens krav, og krever en dispensasjon fra gjeldende krav og retningslinjer, skriver Bergsaker. Han forklarer videre at brakkealternativet blir vurdert som en dyr løsning og anslår at det vil koste kommunen i overkant av en million kroner for hvert år brakkeløsningen skal vare. Svømmehallen er en dårlig løsning Kommunalstyret for miljø og utbygging, og Eldrerådet er enige med Kommunalstyret for levekår i at legene kan holde til i den kommende svømmehallen, men dette synes ikke saksbehandler Øyvind Bergsaker noe om. Bygging av legekontor i svømmehallen er foreløpig ikke lagt inn i prosjektet. Etablering av legesenter i svømmehallen vurderes som en dårlig løsning av hensyn til sammenblanding av funksjoner samt prosjektadministrative og økonomiske årsaker. Legesenter i en svømmehall med klorlukt skaper behov for egen inngang og egne tekniske anlegg. Legesenteret må eventuelt plasseres oppå svømmehallbygget med behov for heis og adkomst. Stavanger eiendom må dermed ha et oppdrag og en tilleggsbevilgning på cirka 5 milioner kroner for å iverksette bygging av legesenter, skriver Bergsaker.

3 Torsdag 22. september 2011 Hafrsfjord Budstikke 3 Fant stjålne sykler Politiet fikk tips om at stjålne sykler ble oppbevart på en adresse på Revheim og rykket ut. Da politiet kom til stedet, fant patruljen tre nyere sykler, som de mente kunne være stjålet. En av syklene er identifisert og eier er varslet. Hogstavfall blir til biovarme Grunnen til at hogstavtallet i Kvernevik har blitt liggende er fordi det skal benyttes til pellets for biovarme. Det har har blitt liggende slik at det får riktig fuktighetsverdi før oppflising. På grunn av mye nedbør og dårlig tørke har hogstavfallet blitt liggende på stedet lengre enn antatt. Nå ser det imidlertid ut til at det snart kan fjernes skriver Kommunalstyret for miljø og utbygging. Et hån mot bydelsutvalget Jeg blir helt matt. Legene skal tilbake til Kvernhuset. Hilde Garlid hilde@solabladet.no Det sier Henning Bredal (ap) leder av bydelsutvalget i utvalgsmøtet 23. august. Debatten der gikk høylytt om saksbehandlerens neglisjering av bydelsutvalgets vedtaket fra juni. Der vedtok et enstemmig utvalg at det skal legges til rette for et legekontor i Kvernhuset. Må snu kommunalstyrene Saksbehandler har ikke brydd seg om vårt vedtak i det hele tatt. Det eneste som er nytt i dette saksframlegget kontra det forrige, er at Kiwi har dukket opp med et tilbud om lokaler til legekontor i en ny andreetasje, sier Bredal i debatten. Han får full støtte fra andre medlemmer i utvalget. Jeg leser at politikerne i de andre kommunalstyrene vurderer svømmehallen som det beste alternativet, fordi det blir for trangt i Kvernhuset. Men det virker ikke som disse politikerne er gjort kjent med vårt syn og vårt vedtak. Saksbehandler har visst vårt syn, men alt vi har sagt er lagt vekk, sier Erna Eriksen (ap). Jeg tror politikerne i kommunalstyrene som har vedtatt legekontor i svømmehallen har trodd at det var til det beste for Kvernevik og Madla. Jeg tror de vil endre mening når vi gjør dem oppmerksomme på dette, sier Kristen Høyer Mathiassen (h). Arbeiderpartiet støtter i alle fall vårt syn. Det går an å snu denne saken ved at vi snakker med våre partifeller i kommunalstyret, sier Bredal. En null-løsning Det er en null-løsning for bydelen om legekontoret etableres i Kiwibygget. Om etableringen skjer i brakker ved Kvernhuset eller i Kvernhuset, er ikke så viktig. Det er lokasjonen som er poenget, sier Leif Inge Skimmeland (krf). Ja, vi må holde oss i Kverntorgområdet med dette tilbudet. Forslaget om å legge legekontor i svømmehallen er dårligere enn å ha det i Kiwibygget. Kommer det der, får vi det ikke ut igjen, sier Kate Elin Norland (sp). Skape bydelssenter Jeg er imot forslaget om Kiwibygget fordi dette svikter ønsket om å lage et bydelssenter i kverntorgområdet. Jeg er irritert over saksbehandleren. Han driver politikk i sin saksframstilling når han lovpriser lokalene i Kiwibygget. Han konstruerer også ting om forholdene i Kvernhuset. Jeg vil heller ha legene inn i brakker dersom Kvernhuset ikke kan brukes, slik han framstiller det, sier Kolbein Haakon Lunde (v). Kvernhuset som gjelder Henning Bredal presiserte at det er en nyetablering av et legekontor det er snakk om; ikke å få legene som måtte flytte tilbake. Det er ingen annen plass i Kvernevik hvor dette skal etableres enn i eller ved Kvernhuset. Vi må ta saken tilbake til politikerne i gruppene våre, og stå på vårt syn i saken. Det er i Kvernevik vi ønsker dette, sier Bredal. Jeg er 100 prosent enig. Det er Kvernhuset som gjelder. Punktum. Finale, sa Kristen Høyer Mathiassen (h) Vedtak om legekontor i Kvernevik Ordlyden fra bydelsutvalgets vedtak i saken fra møte i juni, ble vedtatt igjen 23. august. Det er som følger: 1) Nytt legekontor i Kvernevik søkes etablert omgående. 2) På kort sikt reetableres kontorene i Kvernhuset, som er i kommunens eie. 3) Permanent legekontor etableres i kommende bygdelssenter. Det settes som rekkefølgekrav at utbyggingen starter i nord, og at legekontoret kan flytte inn i nye lokaler før Kvernhuset rives. Vitusapotek Madla, Madlamarkveien 2 - samme bygg som Madlakrossen Legesenter og Bike Brothers Åpningstider: ( ) Telefon: vitus.madla@apotek.no Trenger du inspirasjon? Få gratis interiørkonsulent hjem til deg. Treskeveien 1, 4043 Hafrsfjord Tlf Alex sofa Høstens nyheter fra finner du hos oss. FOGIA.

4 4 Hafrsfjord Budstikke Torsdag 22. september 2011 Alle skoler må få sa Kommunen må sikre at det ikke blir a- og b-skoler, mener FAU ved Smiodden skole. Trine Selvikvåg Tenk om det hadde vært slik at du ble spurt om adressen din om du ble syk om kom på sykehus, og så fikk du behandling ut i fra hvor du bodde, sier Hanne Etterlid, avtroppende leder i FAU ved Smiodden skole. Hun mener at det er nettopp det som skjer i skolen når økonomien og tilbudene til den enkelte skole varierer etter bosted. Flere skoler i Stavanger sliter med trange budsjetter og Smiodden skole er definitivt en av disse. Rektoren vår, Martha Rødde, gjør en fantastisk innsats for skolen. Hun har brukt mye tid på å få orden på økonomien, og har et svært godt forhold til både elever og lærere. Vi har stor tillit til rektor sin evne til å fordele midler, men det er rett og slett ikke nok å fordele, sier Etterlid. Bakgrunn for saken Tre år tilbake i tid var det veldig stramme budsjettrammer. Daværende leder i FAU ved Smiodden skole demonstrerte i driftsstyret da budsjettet skulle vedtas, og ønsket ikke å stille seg bak vedtaket. I etterkant av dette har det vært holdt møter med kommunen og det ble laget en oppfølgingsplan. Midlene til skolene fordeles i hovedsak ut fra elevantall, men kommunen vektla også at levekårsundersøkelsen brukes i forbindelse med ressursfordeling til skolene. FAU på sin side kunne vanskelig se at resultatene av disse undersøkelsene faktisk hadde ført til en bedret økonomisk situasjon. For å få svar på dette startet FAU en brevveksling med kommunen. Behov for å styrke «Levekårsundersøkelsen og resultatene av de nasjonale prøvene som er gjennomført nylig viser igjen at både Kvernevik skole og Smiodden skole har resultater som underbygger at det er behov for å styrke undervisningen og oppfølgingen av elevene. Resultatene viser som før at vi har en relativ fordeling som gir mange elever i de sterkeste og svakeste gruppene, og relativt få i mellomsjiktet. Dette gir spesielle læremessige utfordringer, og vi ser også at det medfører at de av våre elever som er sterke i større grad enn normalt blir skadelidende», skriver FAU i brevet til kommunen. Stor trivsel Kvernevik er på mange måter et FAU: Avtroppende leder i FAU ved Smiodden skole, Hanne Etterlid og påtroppende leder Torunn Sørensen trives svært godt i Kvernevik, men skulle ønske at kom (Foto: Trine Selvikvåg) vellykket prosjekt. Da det på 70- tallet ble bygget mange kommunale boliger, var det problemer, men det har gått seg til på en god måte. Nå har vi et miljø her med relativt lite problemer, nesten fravær av mobbing og med god integrering. Det er en bydel i vekst med blant annet spennende leilighetskompleks på gang og nå ser det til og med ut til at svømmehallen snart er på plass. Idretten står sterkt, og vi har barneteater og kor som går bra blant annet, sier påtroppende leder i FAU Torunn Sørensen. Hun flyttet fra Kvernevik for noen år siden, men har flyttet tilbake på grunn av stor trivsel. Flere sliter Smiodden skole er liten med 240 elever. Det er fint med klasser som ikke er overfylte, men vi skulle gjerne hatt et par elever ekstra i klassene likevel. Pengestøtten til skolene kommer nemlig per elev, og vi ser at fordelingen av elever mellom ungdomsskolene i nærheten ikke er ideell. I starten følte vi at vi drev en solokamp, men nå ser vi at det FAU ved Smiodden skole sendte e-post om økonomisituasjonen på skolen til en rekke politikere i Stavanger, men bare to svarte. Jeg har fått mange innspill fra bekymrede foreldre og lærere. Jeg deler den frustrasjonen som kommer frem i brevet, skriver Bjarne Kvadsheim(bildet) i Senterpartiet og fortsetter: Jeg har flere ganger tidligere hevdet at satsingen på nytt kuttes i flere skoler og at det ikke bare er i Kvernevik kommunen sliter med økonomien. Vi er enige i de målene Stavanger konserthus i Stavanger ville gå ut over barn og unge i byen vår. Nå når konserthuset snart er ferdig, ser det dessverre ut til at det jeg sa for fire år siden går i oppfyllelse. Men dette er til liten trøst for dere som har barn i skolen nå. Som politiker og lærer vet jeg at kutt i skolen, fører til dårligere læring. Noe som vi vil merke i årene som kommer. Jeg deler også FAU sitt ønske om at en må skjerme bydeler som kommer dårlig ut på levekårsundersøkelsene. Erlend Jordal (bilde) i Høyre kommune har satt for undervisning og læring i skolen, men det må følge tilpassede økonomiske midler med de Positive e-poster fra politikerne svarte også på brevet fra FAU. Tusen takk for at dere tar dere tid til å nøkternt og saklig opplyse om hvordan situasjonen er ved Smiodden skole. Jeg setter pris på at dere har sendt henvendelsen til oss, og vi vil ta den med i vurderingen når vi skal lage et nytt budsjett for Her var det mange eksempler på hvor stramme rammene nå er blitt. Og at det vil være viktig for oss å bruke nye friske penger som vi får til å styrke driftsbudsjettene i stavangerskolen.

5 Torsdag 22. september 2011 Hafrsfjord Budstikke 5 me tilbud Smiodden skoles budsjett for 2011/2012 innebærer: At det i flere fag vil bli brukt lærebøker som ikke er i tråd med læreplanen. Lærebøker i naturfag og matematikk er fra rundt 1995 for eksempel. Dette medfører at undervisningen bare med ekstraordinær og ressurskrevende innsats fra lærerens side vil kunne følge læreplanen. At det ikke blir noen leirskoleopphold i skolens regi. FAU oppfatter dette som spesielt sårt, på grunn av at levekårsforholdene indikerer at det er en relativt høy sannsynlighet for at det er mange barn og unge som heller ikke i privat regi blir tatt med på den typen opplevelser. Det har ikke vært leirskoleopphold på Smiodden skole siden 2006 fordi rektor ogdriftstyret ikke har funnet rom for det i budsjettet. At forholdstallet mellom PC er og elever er lavt, og maskinene er i svært mangelfull stand. Skolen har bestilt nye PC er, og har fått noe støtte til dette, men vil likevel ha omkostninger som følge av nødvendig oppgradering av programvare. At totale innkjøp til gjennomføring av eksperimenter og forsøk i naturfag er budsjettert til kroner for hele skolen. Med referanse til læreplanen for faget og ikke minst til et nasjonalt mål om å styrke og øke interessen for nettopp dette faget kan vi vanskelig se at det vil være mulig å møte læreplanens krav. At skolen mangler klassesett med ordbøker på alle trinn og i mange fremmedfag. Ønsker du å annonsere her? Kontakt markedskonsulent Ingrid Sandvik på tlf Løs opp dine blokkeringer blokkeringer på områdene: Foredrag i Alternativ Messe september. For mer info se: Jærbaker n Jærens største håndtverksbakeri, med ca 80 medarbeidere. Vi satser stort på nisje-produkter, kvalitet, mangfold og trender. Jærbaker n har hatt stor vekst de siste år, og har 9 butikker fordelt på Nord Jæren; Randaberg,Torget i Stavanger, Bryne, Sola, Tananger, Ganddal, Hinna, Kverneland og hovedbakeriet med butikk på Klepp. På jakt etter nye muligheter? Jærbaker n søker ildsjeler som ønsker å drive egen butikk. Vi fortsetter suksessen med å få egne drivere til våre utsalg og søker i den anledning etter «den rette» personen til følgende avdelinger: Jærbaker n på Sola Jærbaker'n Tananger Jærbaker n Bryne Ønskede personlige egenskaper: Kremmerinstinkt Strukturert og ryddig Resultatorientert Litt økonomiforståelse Evne til å lede egne ansatte Stort ønske om å lykkes Jærbaker n har tilrettelagt alt i forhold til personell, regnskap, revisjon, butikkdata, Ik Mat / HACCP, personalhåndbok, ansettelseskontrakter og mye mer. Forutsetning for å bli vurdert er at den som søker skal jobbe i avdelingen. Det er satt en kjøpesum for hver avdeling i forhold til omsetning og investeringer for den aktuelle avdelingen. Er dette av interesse for deg? Ta kontakt med May-Lise på tlf: for mer informasjon, og send en søknad på mail til: heidi@jaerbakeren.no munen bevilget mer penger til skolen. forventningene kommunen har til en god skole, sier Sørensen. ELEVER: Celine Skeie Schuhmacher, Helene Nilsen, Linn Hagen, Morten Jacobsen Bårdsen, Tone Lise Iversen, Silje Helene Dahle og Johan Patursson Høgnesen i 10. klasse synes de har for gamle skolebøker og datamaskiner. (Foto: Trine Selvikvåg)...ditt komplette fothelsesenter NYHET! DETOX FOTBAD Fotbad som avgifter og renser kroppen Hjelper for: - Bedre søvnkvalitet - Senket blodtrykk - Stabilisert blodsukker - Reduserte smerter - Reduserte betennelser - Økt energi - Styrket immunforsvar - Bedre hudkvalitet - Mindre rynker - Mindre pigmentflekker - Økt næringsopptak Timebestilling Madlakrossen 10, Stavanger Klinikken feirer 30 år i år! Demo på Amfi Madla under Madladagene sept.

6 6 Hafrsfjord Budstikke Torsdag 22. september 2011 DRAKAMP: Speiderne gleder seg til åpning av den nye hytten i Sirdal. (Alle foto: Jeanette Larsen). Snart ferdig frikvarter i Sirdal FAKTA Sommeraktiviteter ved Frikvarteret: Sykkelturer Cross sykling i skitrekk Sommerskihopp Kanopadling Klatring Du er hjertelig velkommen! Naprapati er en manuell behandlingsform som fokuserer på muskel -og skjelettplager.behandlingen gir bedre funksjon og bevegelighet i kroppen. Denne helhetstanken gjør at du får behandlet både muskler og skjelett i én behandling - hos én terapeut. De fleste pasienter kommer til oss med smerter i ryggen, men vi behandler også: Hodeverk Svimmelhet Stive skuldre/nakke Nakkekink Musearm/tennisalbue Utstråling/prikking i armene Lumbago Løperkne Lyskeproblematikk Muskelstrekk Krampetilstander Akillesproblemer Isjiassmerter/falsk isjias Ta kontakt på mob: Fisking Orientering Toppturer Vanlige fotturer i terreng Bading (for den tøffe) Tur til Kjerrag Tur til Hilleknut Tur til Lysebotn Eline Lunde I november åpner Madla-speiderne sin nye hytte på Ådneram i Sirdal. Ådneram beredskapsgård har vært «arbeidstittel» på bygget. Nå er det døpt om til Frikvarteret. Hytten skal være et kompetansesenter for friluftsliv og beredskap. Det er en hytte som skal brukes som base for undervisning og kursing av barn, ungdom og friluftsledere samt et frikvarter for bedrifter. Speidere på dugnad I disse dager legges de siste flisene på badet. Dører og parkett er på vei. Rørleggere og elektrikere arbeider på dugnad hver helg for å ferdigstille bygget. Speiderne bidrar med rydding, maling og alt annet som trengs. Det blir dugnad hver helg fra august til november. Speiderfamilier, roverspeidere og mange andre hjelper til. Klassetur og leirskoler Byggingen av Frikvarteret er et stort løft for speiderbevegelsen, og er realisert ved hjelp av mange bidragsytere. Madlaspeiderne, Rovernes beredskapsgruppe og Madla Sanitetsforening står bak byggingen. Frikvarteret er en topp moderne hytte. Det blir 36 sengeplasser fordelt på ni soverom med dusj og toalett. Frikvarteret har tre fullt utstyrte møterom og skal leies ut i prioritert rekkefølge ut til beredskap, speidere, skoleklasser, bedrifter og privatpersoner. Skoleklasser som ønsker klassetur eller leirskole med aktiviteter kan få opphold i hytten. Helgene er reservert speiderne og beredskap, mens ukedager er for skoleklasser og bedrifter. Ivar Nøttestad

7 Torsdag 22. september 2011 Hafrsfjord Budstikke 7 Gjør et godt gammeldags KUPP! velkommen til Vi tar vare på gode handletradisjoner torsdag, fredag og lørdag

8 8 Hafrsfjord Budstikke Torsdag 22. september 2011 Møt en av jentene bak smykkemerket Celine Engelstad hos Gullsmed Ole P. Thingbøe. Velkommen til visning av kolleksjonen fredag 23. September fra kl

9 Torsdag 22. september 2011 Hafrsfjord Budstikke 9 Amfi -Norges største senterfamilie AMFI Madla blir enda mer Senterleder Hilde presenterer her noen av de nye ansiktene til bedriftene. Greenbay Bridge Jayne Via Tours Isabell C. Meland Dianas Nail Art Diana Michaela Feies Claire.dk Hilde Iren Torgersen Pastapasta Ståle Johansen Stormberg Cecilie Torheim Fysioterapeuten Kristine Vi er så glad for at vi denne høsten kan presentere mange nye konsepter til våre kunder. Det er utrolig viktig at vi har et dynamisk kjøpesenter som følger med i tiden. Vi skal begeistre våre kunder med ny kunnskap, profesjonalitet og vi skal gjøre det med glimt i øyet. Folk reiser verden rundt i dag og lar seg inspirere av internasjonale moter og trender, og vi skal reflektere vår tid og være opplyst om trendene som kommer. Vi tenker globalt, men sørger for at publikum skal få handle lokalt. Veldig mange synes det er hyggelig, trygt og godt å handle hos den lokale «kjøpmannen». Tredje etasje er nå proppet med godbiter, og dette er etasjen for «Fritid og velvære». Her er det trim for hjernen og trim for kroppen, og for de med reiselyst og en aktiv fritid så er utvalget snart komplett. Stormberg åpner en 800m2 stor konseptbutikk i dag, og Via Tours er klar for å få opp reiselysten hos Madlafolket. Madlamark legesenter har også flyttet inn i 4 etg, og her er også Bjørkedal Fysioterapi kommet inn som ny aktør. PastaPasta leverer fersk pasta og Italiensk pizza, Greenbay Bridge gir oss en internasjonal smak av fransk kvalitetssjokolade, kaffe, te og andre spesialiteter. Her snakker vi nisjebutikk og det er viktig å krydre dette senteret med for å få opp den internasjonale følelsen hos folket. Jeg vet at publikum savner et vinmonopol, og det gjør vi også. Dette står fortsatt høyt på ønskelisten, og vi ønsker vinmonopolet velkommen når de er klar. Vi skal jobbe for å være BEST, ikke størst. Jeg håper våre kunder får en kjekk høst her på senteret med mindre stress, nye opplevelser og personlig service, sier senterleder Hilde Sommerfeldt.

10 10 Hafrsfjord Budstikke Torsdag 22. september 2011 Leser du dette? Det gjør også ca andre personer i madlaområdet. Bruk Hafrsfjord Budstikke til å profilere bedriften din. Velkommen innom til vårt parfymeri på Amfi Madla for en gratis prøve på en Jean Paul Gaultier-duft! PARKAS KUN 300,- Assortert 750 ml KMS California NÅ 249,- KOM OG SE HØSTENS NYHETER......TIL DAME, BARN OG VORDRENDE MØDRE IMAGE - DAME OG BARNEKLÆR - TLF Telefon HUNKYDORY

11 Torsdag 22. september 2011 Hafrsfjord Budstikke 11 Amfi -Norges største senterfamilie Fotokort til alle anledninger! Madla Tlf Et lite stykke Hollywood på ELIXIA Madla foredrag med Lillian Müller Om å utsette aldringsprosessen Om å få livsgnist og vitalitet Om å ville og tørre Lillians historie er annerledes, hennes foredrag er annerledes! Gå ikke glipp av et virkelig lærerikt og spennende foredrag, fra en førsteklasses inspiratør! hemmeligheten unge vitale utseende livsgnisten energien det gode humøret Åpent til kl. 24 NATTÅPENT KUN 22. SEPTEMBER Få din alder i rabatt på trening ut 2011! EKS: Er du 37 år får du 37% rabatt! ELIXIA Madla Madla AMFI Torsdag 22.9 kl Gratis for medlemmer. Kr 300,- for ikke-medlemmer. Påmelding på ELIXIA Madla. * Foruts. 12 mnd. privatavtale. 15 års aldersgr. Kr 299,- i adm. gebyr tilkommer. Totalpris 12 mnd. avhenger av din alder.

12 12 Hafrsfjord Budstikke Torsdag 22. september 2011 Fantasie DRAGER: En gutt flyr drager. Bokstavelig talt. KUNSTNER: Katrine Dankertsen er veldig glad for at hun har fått mulighet til å stille ut bildene sine på Galleri Mollerin. (A SØLEPYTT: Katrine Dankertsen laget dette bildet etter å ha sett ned i en sølepytt og fantasert om et liv der nede. HOVEDBILDE: Enkelheten og det tekniske i dette bildet er årsaken til at Katrine Dankertsen valgte det som hovedbilde i

13 Torsdag 22. september 2011 Hafrsfjord Budstikke 13 n flyter fritt lle foto: Trine Selvikvåg) Katrine Dankertsen trodde aldri at hun skulle ha en egen utstilling, men nå stiller hun ut 20 manga-tegninger i Galleri Mollerin. Trine Selvikvåg trine@solabladet.no Katrine Dankertsen viser oss rundt i Galleri Mollerin. Øynene stopper ved et bilde av ei jente som står på en åpen plass med en bandasjert kropp. Ut fra hjertet hennes kommer det et lys. Hva betyr dette bildet? Dette er faktisk et selvportrett. Jeg har slitt med en del skader i det siste, og bildet skal vise at uansett hvor galt du har det, kan du alltid komme på beina igjen. Lyset ut fra hjertet skal være en hjelp for å ikke gi opp, sier Dankertsen. Tegner Manga Nå er Katrine Dankertsen 19 år, men alle bildene ble tegnet mens hun var mellom 16 og 17 år. Jeg kopierer ikke andres figurer, men henter inspirasjon fra nettet blant annet. Jeg får et bilde i hodet mitt med både farger og figurer og tegner detaljerte skisser på papir før jeg scanner dem inn på datamaskin og tegner videre i Photoshop, forteller den unge kunstneren som tegner Manga-figurer. Manga er det japanske ordet for tegneserie. Det produseres en mengde tegneserier i Japan og er det landet i verden hvor det leses flest tegneserier. Manga treffer veldig mange folk fordi det finnes så mange typer serier. Typisk Manga er store øyne og knæsje og unaturlige farger. Anatomien skal ikke være ekte. Personene har veldig feminine trekk så det er mange som ikke ser forskjell på gutte- og jentefigurene, men jentene har tydeligere kinnben og mykere linjer enn guttene. Guttene har dessuten lenger fjes, forklarer Katrine Dankertsen. Fantasifullt Vi stopper ved et annet bilde. Dankertsen forteller at ideen til dette bildet kom en dag det regnet og hun stod og så ned i en sølepytt. Jeg tenkte at det hadde vært kult om det var liv nede i pytten, forteller hun og viser fram et bilde med en ny verden nede i den lille dammen, forklarer hun. Noen av bildene hennes er mørke og litt dystre, mens andre er veldig muntre. Jeg har prøvd å få til en variasjon, sier Dankertsen. Hun bruker en måned på å lage to bilder, så det er omfattende arbeid. Er selvlært Katrine Dankertsen er fra Egersund, men bor i Stavanger. Hun går på studiespesialiserende med formgiving på Bergeland videregående skole, men har ikke lært å tegne påskolen. Hun er selvlært. Vi gjør ingenting lignende på skolen. Vi får bare beskjeder om hva vi skal tegne. Jeg har alltid likt å tegne, men jeg har alltid bare tegnet det kunstlæreren har sagt. Det var ikke før jeg så en Manga-tegneserie og fant ut av omfanget av disse seriene, jeg begynte å tegne skikkelig. Grunnen til at jeg liker Manga så godt er nok fordi ingen kan si at anatomien er feil. For anatomien skal være feil, sier hun. Solgte 16 Vi er veldig fornøyde med å ha bildene hennes her. Det er kjekt med unge, flinke kunstnere. Vi har ikke krav til utdannelse og bakgrunn. Det betyr at vi kan hjelpe talent fram, sier Børe Noer Borrevik fra Galleri Mollerin. Katrine Dankertsen solgte 16 bilder på åpningsdagen den 2. september der både kjente og ukjente kom for å kikke på kunsten hennes. Utstillingen skal henge til ut måneden. Drømmer om spilldesign I tillegg til å tegne Manga-bilder har Dankertsen designet tatoveringer og kostymer. Jeg driver med cosplay som vil si å kle seg ut som en figur fra enten en anime, videospill og lignende. Jeg har designet kostymer både til meg selv og til andre, forteller hun. Katrine Dankertsen ønsker å fortsette å tegne. Jeg vil bli animasjons- og 3Ddesigner. Drømmen er å designe figurer i dataspill, sier hun. tstillingen sin. SELVPORTRETT: Dette er et selvportrett som skal vise at uansett hvor galt du har det, kan du alltid komme på beina igjen. ENDRING: Da Katrine Dankertsen hadde laget førsteutkast til dette bildet, fikk hu høre at det lignet på en kjent Manga-figur. Derfor gjorde hun totalt om på bildet, og dette ble resultatet. (Utsnitt)

14 14 Hafrsfjord Budstikke Torsdag 22. september 2011 Mega skal ha søndagsåpent Vi har vurdert det lenge og sjekket markedet, så nå åpner vi en ekspressbutikk der kiosken er i dag, sier Lars Arvid Hegelstad. Andre butikker som har søndagåpent har gjerne en ekspressbutikk åpent bare søndager, men Madla Handelslag skal holde ekspressbutikken åpen hver dag. Det er mange som ønsker seg en tur rett inn for å handle, og da kan det bli stort på Mega. Ekspressbutikken er klar til bruk, men den skal ikke være søndagsåpen før 2. oktober, sier han. Ivaretar gammel handelstradisjon I dag starter Madladagene på Amfi Madla. Det betyr at butikkene flytter varer ut i fellesarealene og lager boder i helgen. Vi oppfordrer butikkene til å lage gode kupp. Dessuten kommer Madla Historielag på besøk. Vi ønsker å ivareta gammel handelstradisjon. I tillegg blir det opp til lag og foreninger å stelle i stand ting. Vi har fått tak i noen kunstnere og fotpleiere som kommer til å være på plass, sier senterleder Hilde Sommerfeldt. Syv parkeringsplasser til 16 boliger er for lite PARKERINGSPROBLEMER: På denne tomten til venstre skal det bygges 16 omsorgsboliger. Bydelsutvalget mener det da er for lite med syv parkeringsplasser, hvorav to skal være handicapparkering. (Illustrasjon: Google maps og Stavanger kommune) Madla bydelsutvalg synes at syv parkeringsplasser til 16 omsorgboliger med 10 ansatte er for lite. Hilde Garlid hilde@hafrsfjordbudstikke.no Men hvor mange parkeringsplasser vil være tilfredsstillende? Det ble det en større debatt på i bydelsutvalgsmøte 23. august. Et bofellesskap På Søra Bråde, nær Revheim skole og den nye flerbrukshallen, skal kommunen bygge omsorgsboliger med 16 boenheter. Dette er omtalt i planene som et bofellesskap for psykisk utviklingshemmede. Kommunen har i sitt forslag beskrevet at adkomsten til bofellesskapet vil være fra rundkjøringen på Søra Bråde via Storåkervegen og gjennom et boligområde. Planområdet ligger i enden av en blindvei, og med opparbeidet snuplass. Trafikken i nærheten vi i hovedsak være til og fra boligene, og til flerbrukshallen på nabotomten mot øst. Denne trafikken regnes for å være minimal, skriver kommunen. Det legges til rette for totalt syv parkeringsplasser, hvorav to er handicapparkering. Det skal også være to ladestasjoner for elbiler, og sykkelparkering til minst 10 sykler. Annen parkering skal skje ved Revheim skole eller Revheim kirke, skriver kommunens planleggere. Plass til besøkende? Dette synes ikke politikerne i bydelsutvalget er godt nok. Det skal bo 16 personer her. Nå kjører kanskje ikke disse bil selv, men 10 ansatte skal jobbe her hver dag. Hva når beboerne får besøk? Det er ca 200 meter til Revheim kirke. Det bør absolutt være mulig å komme til boligene med bil, sier Kaia Bull-Gjertsen (frp) i utvalgsmøtet. Hun får støtte fra utvalgsleder Henning Bredal (ap): Det står i saken at parkeringsplassen til flerbrukshallen kan brukes, men slik jeg har forstått saken om hallutbyggingen, så er også den i knappeste laget. Parkeringsplassen til Revheim skole er smikkfull til enhver tid. Så jeg skjønner ikke at denne er tiltenkt gjesteparkering for omsorgsboligene, sier Bredal. Det er greit med en 200 meters tur fra parkering til boligene på en sommerdag, men hva når det er snø og glatt? Det kan godt planlegges felles parkering med flerbrukshallen, men da må det være plasser nok, sier Kate Elin Norland (sp). Annen manns grunn Med 16 beboere og 10 ansatte på jobb samtidig, så ser det ikke ut for meg som kommunen oppfyller sin egen parkeringsnorm. Med syv parkeringsplasser totalt, hvorav to er handicapparkering, er det fem ordinære parkeringsplasser for beboere, gjester og ansatte. I denne saken legger kommunen til grunn at det er parkeringsmuligheter nok utenfor reguleringsplanområdet; altså hos andre utbyggere. Den type argumentasjon hadde blitt avvist i kommunen dersom en privat utbygger hadde foreslått noe slikt. Både skoleparkeringen og parkeringsplassen til kirken er fullt opp både på dagtid, kirketid og kveldstid. Det er fotball og speidere, begravelser og samlinger i menighetshuset. Etter min mening er det gjort to store feil; det er ikke parkeringsplasser nok innenfor egen reguleringsplan, og de som er utenfor er opptatt allerede, sier Bredal. Han er heller ikke sikker på om parkeringsplassen til menighetssenteret er offentlig areal. Det blir enda verre dersom vi legger kommunal parkering på pivat eiendom, sier Bredal. Mye mer trafikk Bredal er heller ikke enig i beskrivelsen til kommunen, om at trafikken til og fra omsorgsboligene og til flerbrukshallen vil være minimal. Det er planlagt 50 parkeringsplasser til flerbrukshallen. Trafikken til hallen blir sikkert ikke minimal. Denne saksframstillingen står i kontrast til den som gjelder flerbrukshallen, sier Bredal, noe som også står i vedtaket som bydelsutvalget enstemmig gjorde i saken. Vedtaket sier ikke hvor mange parkeringsplasser det bør anlegges ved omsorgsboligene, men at syv plasser er for lite. En plass per enhet? Jeg mener det bør legges til rette for en parkeringsplass per enhet, sier Leif Inge Skimmeland (krf). Det mener flere i utvalget kanskje er i meste laget, og at det også kan føre til at omsorgsboligene ikke bygges eller at det blir færre boenheter. Tomten eies i dag av Stavanger kommune, og er på 2660 kvadratmeter. Det er boliger for psykisk utviklingshemmede vi snakker om. De kjører vel sjelden bil selv, men det er viktig å legge til rette for at de kan få besøk, sier Kate Elin Norland (sp). Det viktigste er at vi stiller spørsmål om parkeringsnormen følges. Omsorgsboligene trengs, men jeg tror ikke kommunen følger sitt eget regelverk her, sier Henning Bredal. Det bør jobbes ytterligere med en samlokalisering med flerbrukshallen med parkering under bygget. Det kan tilfredsstille alles behov for parkering i området, sier Kristen Høyer Mathiassen (h). Han fremmet dette som et oversendelsesforslag fra bygdelsutvalget, og fikk flertall for det.

15 Torsdag 22. september 2011 Hafrsfjord Budstikke 15 VALG 2011 Astrid Toppdahl (60) Bosted: Madlamark 1. Hvem stemmer du på? Ønsker ikke å opplyse hvilket parti hun har stemt på. 2. Hvorfor dette partiet? Jeg er overbevist om at det jeg stemmer jevnt over er det rette. 3. Hva betyr bydelsutvalget for deg? Madla bydelsutvalg betyr ikke så mye for meg. Jeg vet ikke helt hva det inneholder. Flest velgere fra Madlamark Reidun Irene Aspøy Pedersen (70) Bosted: Madlamark 1. Hvem stemmer du på? Høyre og Arbeiderpartiet. 2. Hvorfor stemmer du på disse partiene? I fylket stemmer jeg på Arbeiderpartiet på grunn av at de er i mot bybanen. Den synes jeg virker lite gjennomtenkt. I kommunevalget har jeg mest tro på Høyre og næringslivspolitikken deres. 3. Hva betyr bydelsutvalget for deg? Madla bydelsutvalg betyr lite for meg. Det er litt synd for jeg burde jo ha vært engasjert der jeg bor. Odd Kåre Arntzen (77) Bosted: Madlastokken 1. Hvem stemmer du på? Arbeiderpartiet 2. Hvorfor dette partiet? Det har litt med det som hendte og Statsministerens behandling av den tragiske hendelsen. 3. Hva betyr bydelsutvalget for deg? Det har betydd litt for jeg har hatt litt kontakt med dem i forbindelse med noen saker, men nå flytter jeg, så det betyr ikke så mye nå. Bydelen er blå...men Kvernevik stemte rødt Med en valgdeltakelse på 60,2 prosent er Madlamark den valgkretsen med høyest oppslutning i kommunen utenom Vassøy. Trine Selvikvåg trine@hafrsfjordbudstikke.no Jeg er fornøyd med valgdeltakelsen i kommunen om vi ser på utviklingen de siste 20 årene og sammenligner oss med andre kommuner. Men om dette hadde vært for 40 år siden ville vi sagt at valgdeltakelsen var veldig dårlig. Jeg hadde trodd at hendelsen den 22. juli ville gjøre litt mer med deltakelsen enn den faktisk har gjort, sier Jarl Harry Gjedrem, leder i valgsekretariatet. HAFRSFJORD Vellykket prosjekt Han er derimot veldig fornøyd med prøveprosjektet til Stavanger om stemmerett for 16- og 17-åringer. Hele 1933 av 3144 mindreårige stemte i Stavanger ved valget. Her er Stavanger den kommunen med høyest valgdeltakelse, sier han. Høyre med flest Madla bydel består av valgkretsene Madlamark, Hafrsfjord, Sunde og Kvernevik. Høyre høstet flest stemmer i alle kretsene utenom i Kvernevik. Der var det arbeiderpartiet som fikk flest stemmer. Arbeiderpartiet var det nest største partiet i de andre kretsene med Fremskrittspartiet på tredjeplass over alt. KVERNEVIK Lise Salte (38) Bosted: Madla 1. Hvem stemmer du på? Høyre 2. Hvorfor dette partiet? Det er Høyre som passer best for meg. Nå har jeg nettopp fått barnebarn, så jeg stemmer etter de jeg mener er best på barnefronten. 3. Hva betyr bydelsutvalget for deg? Det betyr ingen ting. Frode Karlsen (41) Bosted: Madla 1. Hvem stemmer du på? Rødt 2. Hvorfor dette partiet? Partiet står har noen fanesaker som jeg er enig i. Jeg har selv barn så jeg er enig i en lenger skoledag med mindre lekser. I tillegg er jeg for bybanen. 3. Hva betyr bydelsutvalget for deg? Jeg har ikke satt meg inn i det. H: 37, 7 %, 683 stemmer AP: 26,2 %, 475 stemmer FRP: 15, 7 %, 284 stemmer KRF: 6,9 %, 284 stemmer V: 4,1 %, 74 stemmer SP: 2,7 %, 49 stemmer SV: 2,5 %, 46 stemmer PP: 2,5 %, 45 stemmer RØDT: 0,7 %, 13 stemmer MDG: 0,7 %, 13 stemmer DEMN: 0,4% 7 stemmer Frammøte: 59,1 % Stemmer: 1814 MADLAMARK H: 40,1 %, 1313 stemmer AP: 26,2 %, 858 stemmer FRP: 10,5 %, 343 stemmer KRF: 6,8 %, 224 stemmer V: 6,8 %, 222 stemmer SV: 3 %, 99 stemmer PP: 2,2 % 71 stemmer SP: 2,1 %, 68 stemmer RØDT: 1,1 %, 35 stemmer MDG: 1%, 34 stemmer DEMN: 0,1 %, 4 stemmer Frammøte: 60,2 % Stemmer: 3271 AP: 30,8 %, 585 stemmer H: 25,5 %, 484 stemmer FRP: 21,9 %, 416 stemmer V: 6,5 %, 123 stemmer KRF: 5,5 %, 105 stemmer PP: 3,1 %, 59 stemmer SV: 2,4 %, 45 stemmer SP: 3,4 %, 45 stemmer RØDT: 1,1 % 20 stemmer MDG: 0,6 %, 12 stemmer DEMN: 0,2 %, 3 stemmer Frammøte: 51,7% Stemmer: 1897 SUNDE H: 35,4 %, 662 stemmer AP: 27,8 %, 519 stemmer FRP: 14,6 %, 273 stemmer KRF: 7,1 %, 132 stemmer V: 5,2 %, 98 stemmer SP: 4,4 %, 82 stemmer SV: 2,4 %, 45 stemmer PP: 1,5 %, 28 stemmer MDG: 0,9 %, 16 stemmer RØDT: 0,7 %, 13 stemmer DEMN: 0,1 %, 1 stemme Frammøte: 54 % Stemmer: 1869

16 16 Hafrsfjord Budstikke Torsdag 22. september 2011 Bruk bankkort solpasset fylles nå enkelt opp med bankkortet ditt! Du får 20% mer soletid når du bruker solpasset. Kortet kan fylles med soletid på alle våre solsentre Madladagene Gir vi alle våre kunder en GRATIS krem til bruk i solarium ved henvendelse til Clipz frisør i deres åpningstider SOL GIR ENERGI OG D-VITAMIN

17 Torsdag 22. september 2011 Hafrsfjord Budstikke 17 DU FINNER OSS I Stahlgården finner du mellom Revheim kirke og Amfi Madla Her har vi interiør og velvære -til deg eller noen du er glad i Treskeveien 1, 4043 Hafrsfjord 10% Familiefrisør på alle produkter under Madladagene. Eget avlukk for parykker Gode parkeringsmuligheter Manikyr/ Pedikyr Nytt spesialutviklet kosttilskudd på markedet, mm kollagen som gir deg naturlig fornyelse av huden i tillegg til at du får sundt og sterkt hår ÅPNINGSTIDER: Mandag - fredag 9-18 Lørdag 9-15 Mer enn bare frisør... TIMEBESTILLING: WM INTERIØR AS WM INTERIØR AS -10% på alle varer Uansett stil hus/hytte ved sjø eller fjell vi skaffer det meste av møbler og interiør materiell Nyheter hver måned! Tlf Lodge stol i heltre furu 10% Alt fra Skovby 20% gjelder september Treskeveien 1, 4043 Hafrsfjord Tlf

18 18 Hafrsfjord Budstikke Torsdag 22. september 2011 Bedre brød i barn Barna i Madlavoll barnehage spiser økologisk brød uten tilsetningsstoffer. Trine Selvikvåg trine@hafrsfjordbudstikke.no Vi får tilbakemeldinger fra foreldre om at de ønsker at barna skal ha et kosthold uten sukker. Mange foreldre kommer med innspill, og det var foreldrene selv som tipset oss om Godt Brød, sier Nina Jensen, pedagogisk leder i Madlavoll barnehage. Det er hun som har ansvar for å bestille inn maten i barnehagen. Brødene er økologiske uten e-stoffer. De er dessuten ekstra lange, noe som gjør de gunstige for oss i barnehagen. Det blir 67 skiver av et brød. Brødene er dyrere enn vanlige, men lenger og grovere, noe som gjør at de metter mer, sier Jensen. Økologisk uten tilsatt gluten Bakeverkstedet Godt Brød åpnet dørene i Bergen i Nå har Godt Brød bakerier flere steder i Norge blant annet på Eiganes. Vi baker økologisk, og det betyr at vi ikke putter kunstige varer i våre produkter, sier Stein Arve Bernes, regionsleder i Øst og Sør. Han mener at det er spesielt viktig å tenke på kostholdet i barnehagen fordi barns aktivitetsnivå lett påvirkes av det barna spiser. Vi tilsetter ikke gluten i brødene våre. På grunn av at vi ikke tilsetter gluten blir brødene mer kompakte. En person som blir eksponert for for mye gluten kan etter hvert utvikle cøliaki, og jeg tviler på at cøliakiforeningen ønsker flere medlemmer, påstår foreldre ønsker det beste for de små skattene sine, og tror at det er grunnen til at de er engasjerte i hva barna spiser i barnehagen. Det er slutt på tiden da vi var fornøyde med å kjøpe kneipbrød for fem kroner. Det er så mange som er opptatt av vi putter i munnen, sier Bernes. Han forteller videre at Godt Brød har doble råvarepriser, og at brødene av den grunn koster mer. Men våre brød metter mer, og på den måten spises færre skiver, noe som igjen betyr at det ikke trengs så store mengder pålegg, sier han. Matpenger Vi skulle gjerne hatt mer økologisk mat, men på grunn av barnehagens økonomi blir dette dessverre noe som ikke kan prioriteres. Foreldrene betaler selv matpenger, og så langt er det ikke kommet reaksjoner på summen, men vi synes ikke vi kan ta mer likevel, sier Jensen. Hun forteller videre at barne- KOSTHOLD: Hanne Dreyer (4), Ella Berge (3) Cecilie Pedersen Husdahl (4) og Sean Veselovsky spiser brød med pålegg og grønnsaker (Alle foto: Trine Selvikvåg)

19 Torsdag 22. september 2011 Hafrsfjord Budstikke 19 TEMA: HVA SATSER BARNEHAGENE PÅ? ehagen Bra mat for barnet Helsedirektoratet har gjennom satsingen «Bra mat i barnehagen» utviklet pedagogisk materiell som skal gjøre det enklere for de ansatte i barnehagen å legge til rette for gode mat- og måltidsvaner. Satsingen er et samarbeid med Kunnskapsdepartementet. Barnehagen skal ifølge rammeplanen bidra til at barna får gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kosthold, hygiene, aktivitet og hvile. Arbeidet med mat og måltider i barnehagen bør skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem, og det bør forankres i barnehagens årsplan. Måltider Barnehagen bør: Legge til rette for to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med medbrakt eller servert mat. Sette av god tid til hvert måltid, minimum 30 minutter til å spise, slik at barna får i seg tilstrekkelig med mat. Legge til rette for å kunne spise frokost for de barna som ikke har spist frokost hjemme. Ha maksimum 3 timer mellom hvert måltid. Noen barn, særlig de yngste, kan ha behov for å spise oftere. Legge til rette for at de voksne tar aktivt del i måltidet og spiser sammen med barna. Legge til rette for et godt fungerende og trivelig spisemiljø. Sørge for god hygiene før og under måltidene og ved oppbevaring og tilberedning av mat. Ivareta måltidenes pedagogiske funksjon. BRA MAT: Albertine E. Tharaldsen (1 og 1/2) har fått oppskåret brød uten tilsetningsstoffer i barnehagen. hagen har to varme måltider i måneden der avdelingen får et budsjett de kan handle for. Der har det gått mye i fisk. Vi har for eksempel laget fisk i folie på tur, forteller Jensen. Madlavoll barnehage har lenge vært opptatt av kosthold i barnehagen. For noen år siden kuttet vi ut kaker og is til barnebursdagene. Det ble så mye fokus på maten og barna har aldri savnet den søte maten. De har feiring når de kommer hjem. I barnehagen har vi nå barnet i fokus. Bursdagsbarnet blir gjort stas på med blant annet krone og stettglass. Det er populært, sier Jensen. Vil redusere sukkermengden Ikke alle barnehager har smøremåltid. Vi har gode erfaringer med smøring fordi alle da spiser det samme. Ingenting blir urettferdig, sier Jensen. Hun mener at barn får så mye sukker i hverdagen at barnehagen ønsker å være med på å redusere sukkerinntaket. Av og til lager vi havregrøt. Da får barna sukker på grøten. Det hender at vi baker boller og lager lapper og til påskemåltidet blir det servert Nugatti og syltetøy. På sommerfesten har vi is, men ellers er det minimalt med sukker. Vi har alltid noe grønt til lunsj i form av agurk eller tomat for eksempel og av pålegg tilbyr vi brunost, hvitost, skinke, kaviar, leverpostei og stekt fiskepudding, sier Jensen. Mat og drikke Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende grupper: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris eller pasta. Grønnsaker og frukt/bær. Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser og lignende. Plantemargarin og olje bør velges framfor smør og smørblandede margarintyper Drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til måltidene Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke Anne Harila avd. Sandnes Langgata 96 B, 4306 Sandnes Tlf Mob E-post: sandnes@laserklinikken.com Ønsker du å annonsere her? Kontakt markedskonsulent Ingrid Sandvik på tlf SMERTE OG REHABILITERING KOSMETISK LASERBEHANDLING HUDBEHANDLING TA KONTAKT FOR TIMEBESTILLING

20 20 Hafrsfjord Budstikke Torsdag 22. september 2011 Skriver fortellinge Kari Pape fortalte kursdeltakerne en fortelling om et kirsebærtre til inspirasjon for hvordan praksisfortellinger kan få de voksne i barnehagen til å reflektere over egen praksis. (Illustrasjon: Trine Selvikvåg) Det var en barnehage som plantet et kirsebærtre på uteområdet sitt for at barna skulle få være med på å plukke bær. Men etter hvert utviklet det seg en praksis for at når bærene ble modne ble det sendt hjem en lapp til foreldrene om at de kunne komme å plukke bær. Sju barnehager på Madla skal skrive fortellinger fra hverdagen og analysere egen praksis. Trine Selvikvåg trine@hafrsfjordbudstikke.no Barnehagene som er med i prosjektet er Molkeholen, Madlavoll, Ørnestein gårdsbarnehage, Mjughaugskogen, Kløvereng, Aubeberget og Solheim. Vi har søkt Stavanger kommune om støtte til dette prosjektet som fokuserer på praksisfortellinger. En praksisfortelling er å sette ord på noe som skjer i hverdagen. Ofte ser vi at når vi forteller noe fravirkeligheten ser vi at vi gjør ting motsatt av det som egentlig bør skje, forteller kursholder Kari Pape. Kirsebærtreet Kari Pape starter kurset med å fortelle et eksempel på en praksisfortelling fra en barnehage hun har vært kursholder i: Det var en barnehage som plantet et kirsebærtre på uteområdet sitt for at barna skulle få være med på å plukke bær. Men etter hvert utviklet det seg en praksis for at når bærene ble modne ble det sendt hjem en lapp til foreldrene om at de kunne komme å plukke bærbarna kunne jo bli skitne, så bærplukking passet ikke for dem. Styreren i barnehagen likte ikke dette, men gjorde ingenting med det, for det hadde jo alltid vært

21 Torsdag 22. september 2011 Hafrsfjord Budstikke 21 TEMA: HVA SATSER BARNEHAGENE PÅ? r fra barnehagen INVOLVERTE: Barnehagene som er med i prosjektet er Molkeholen, Madlavoll, Ørnestein gårdsbarnehage, Mjughaugskogen, Kløvereng, Aubeberget og Solheim. slik. Men en dag kom det en ung, nyutdanna pedagogisk leder til barnehagen. Hun tok med seg alle barna på sin avdeling ut for å plukke. Styreren så ut av vinduet og gledet seg over hvor kjekt barna hadde det. Barna plukket bare bærene som hang nederst på greinene, men de største og fineste bærene hang i toppen. Ei lita jente sa at hun var god til å klatre og spurte om hun kunne få klatre opp og plukke. Den unge pedagogiske lederen lot henne få klatre, men med det samme hun hadde kommet opp i treet, gikk to dører opp i barnehagen og to sinte damer kom ut fra hver sin kant og brølte at det ikke var lov til å klatre i trærne i barnehagen. Det var da styreren ringte til meg, forteller Kari Pape. Kritisk blikk Styreren i barnehagen med kirsebærtreet hadde alltid skrytt av at det var så mange erfarne voksne i barnehagen, men erkjente i telefonen til Kari Pape at barnehagen hadde et års erfaring mange ganger. Gammel dame er vond å vende, men har du noen gang prøvd å vende en gammel dame, sier Pape og forklarer at det var en krevende prosess å få alle de ansatte i barnehagen med kirsebæret til å se på sin egen praksis. Men etter hvert begynte alle de voksne å skrive ned fortellinger fra hverdagen sin, og nå ser de ansatte sammen på praksisen sin med et kritisk blikk, sier Pape og tar opp en svær bunke med fortellinger som de ansatte i barnehagen har skrevet. Nå er målet at dere også skal se på praksisen deres, sier Pape engasjert til de frammøtte pedagogiske lederne som har KURSHOLDER: Kari Papes humor og praktiske talemåte var inspirerende å høre på. (Begge foto: Trine Selvikvåg) kommet til Solheim barnehage på kurs. Flere samlinger med prosjektbarnehagene Kari Pape har jobbet som førskolelærer i mange år. Hun har drevet en barnehage i Oslo og har hovedfag i førskolepedagogikk. Nå holder hun kurs og foredrag med fokus på veiledning og oppfølging av kommuner. Hun har skrevet en mengde bøker og skal ha flere samlinger med de sju utvalgte Madla-barnehagene i løpet av året. Målet er at alle skal bli gode til å skrive praksisfortellinger. Men dette er bare en vei til det virkelige målet som er å være gode i praksis. Som leder må du vite hvor du er og hva du skal, men de du er leder må også få vite det samme. I tillegg må du vite at de vet, sier Pape. Tre milepæler Margareth Olsen er styrer i Molkeholen barnehage og har i sammen med andre styrere/- daglig ledere søkt om midler til prosjektet. Hun har vært på kurs med Kari Pape flere ganger, og har stor tro på dette med praksisfortellinger. Vi har fokus på tre milepæler i vårt felles prosjekt: Nummer en er å bli kjent med tankegangen rundt praksisfortellinger. Nummer to er å skrive egne praksisfortellinger. Og nummer tre er at hver barnehage velger sitt fokusområde de ønsker å skrive praksisfortellinger om, sier Olsen. Molkeholen barnehage skal fokusere på fortellinger om vennskap. Aubeberget ønsker å ha fokus på gode menneskemøter i lek for å kunne beskrive hente og bringe-situasjonen. Solheim vil til å begynne med ha generell fokus på relasjonen i samspillet mellom barna og mellom voksne og barn. I januar vil fokuset snevres inn mot et mindre tema. Alle de ansatte skal bli oppmerksomme på hvilke mål vi har, hvilke planer vi har, hva vi sier at vi gjør og hva faktisk gjør gjennom praksisfortellinger fra hverdagen i barnehagen, sier Olsen.