Rådmannens kommentarer

Transkript

1

2 1

3 Innhold: Rådmannens kommentarer... 4 Økonomi... 6 Økonomisk oversikt drift Balansen Investeringer Fondsavsetninger Kostra Etiske retningslinjer Internkontroll

4 3

5 Rådmannens kommentarer På vegne av den administrative ledelsen i Farsund kommune er jeg stolt av å presentere denne årsberetningen som viser resultatet av bevisst målrettet satsning og medarbeidere som sammen med ledelsen har vist at det å trekke samme vei gir resultater. Årsberetningen for 2013 bærer preg av at kommunen har oppnådd resultater i forhold til målsettingene i budsjettet som det er gledelig å kunne melde om. Det leveres gode kommunale tjenester og det legges ned stor innsats fra ansatte for å gi borgerne best mulig tjenester for pengene. For at dette skal være mulig må man stadig tilpasse virksomheten og endre denne i tråd med borgernes behov og tilgjengelige ressurser. Befolkningsutviklingen viser en liten, men jevn økning de siste årene, og 2013 er et av de beste! En av våre viktigste utfordringer består i å tilrettelegge for befolkningsvekst gjennom å skaffe flere arbeidsplasser i kommunen og sørge for en positiv utvikling innenfor de tradisjonelle kommunale velferdstjenestene. Regnskapet for 2013 er gjort opp i balanse. Tidligere års underskudd er dekket inn med 5,5 mill kr. Det er ingen enheter som har over store overskridelser på sine netto driftsbudsjetter. Havnevesenets underskudd er dekket inn ved tiltak og bevilgning på 2013 budsjettet. Budsjettbehandlingen for 2014 gir kommuneorganisasjonen nye utfordringer ved at budsjettet generelt er kuttet med 4 %, og i tillegg er det foretatt konkrete nedskjæringer på tilbud, Ore skole og sykehjemsplasser for å nevne de største tiltakene. I møte med kommunens innbyggere skaper våre medarbeidere tjenester av høy kvalitet, og tilbakemeldinger fra brukere bekrefter medarbeidernes evne til å se den enkeltes behov. Årsaken til dette ligger blant annet i kompetente velkvalifiserte og motiverte medarbeidere på alle nivå. Det er gledelig å nok et år kunne konstatere at sykefraværet går ned og at vi nå er på et så lavt nivå som 6,9% for hele kommunen. Dette er bra i norsk sammenheng! Arbeidet med reduksjon av deltidsstillinger har hatt høy prioritet, med spesielt fokus på såkalt ufrivillig deltid. Trenden med økende andel heltidsstillinger fortsatte også i Året har vært preget av stor byggeaktivitet arbeidet med renovering av Farsund barne- og ungdomsskole fortsatte og med denne skolen ferdig renovert, gjenstår bare en del utbedring av Vanse skole før vi kan si at alle kommunens skolebygninger fremstår på en moderne og fremtidsretta måte som vi kan være stolte av. Det er foretatt betydelige oppgraderinger på VA-tjenestene generelt, og vann spesielt ved rehabilitering av drikkevannskilder og renovering av ledningsnett. Til tross for tosifrede millioninvesteringer de siste årene ble gebyrnivået for vann og avløp ikke 4

6 økt for De aller fleste abonnentene har nå god vannkvalitet. Kommunen har fokus på energisparetiltak ved planlegging av flisfyringsanlegg i tilknytning til kommunale tjenester i Farsund. De interkommunale prosjektene Skjærgårdsparken og Sørnorsk kystnatur har sine siste formelle prosjektår i 2013, og begge har vært givende for Farsund og de samarbeidende kommunene. Her har vært god prosjektledelse og kommunene har fått mye nyttig infrastruktur for pengene som hovedsakelig kommer fra staten, men hvor fylket og kommunene også har bidratt. Farsund kommune som vertskommune for prosjektene er stolte av vel gjennomførte prosjekter! En kommunal planstrategi for perioden er vedtatt. Denne prioriterer kommunale planoppgaver i inneværende kommunestyreperiode. En utfordring i utviklingsarbeid er at resultatene ofte lar vente på seg, og at det er nødvendig å ha et langsiktig perspektiv på arbeidet. Dette krever litt tålmodighet og utfordrer politikernes perspektiv, som ofte kan være begrenset til 4 års perioder. Kommunen satser mye på ungdomsarbeid og har nå to nyrenoverte fritidsklubber som er populære og mye brukte tilbud. På idrettsområdet er det byggingen av idrettsanlegget i Alcoa miljøpark som er årets største satsning og som skal stå ferdig sommeren Dette blir et praktanlegg for idretten og vil gi nye muligheter for denne, men også nye muligheter i andre næringssammenhenger og til kulturelle aktiviteter som konserter og lignende. For helsesektoren har hardt og målrettet arbeid gitt gode resultater på å holde budsjettrammene. Tjenestene er i konstant krysspress mellom borgere, ansatte og politiske mål. I tillegg har samhandlingsreformen gitt kommunene utfordringer som stiller krav til omstilling og økt kompetanse. Dette har sektoren grepet på en forbilledlig måte. Sykehuset har ikke måtte ta noen utskrivningsklare pasienter i hele 2013, KØH (kommunal øyeblikkelig hjelp) er etablert som en av de første kommunene i landet. Kommunen har for første gang «overskudd» på oppgjøret med medfinansiering. Jeg vil tro at kommunens tiltak med økt innsats på forebygging og folkehelse har vært medvirkende til dette resultatet. Innenfor kommunens eiendomsforvaltning er det i løpet av året, etter en omfattende innsats fra ulike aktører og gjennom KS nettverket sammen med andre kommuner, utarbeidet en rapport som viser at vi har mer å hente på å samle ressursene som jobber med eiendommene fra bygging til drift og vedlikehold. Eiendomsmassen til kommunen er betydelig, og forvaltning, drift og vedlikehold en stor og viktig oppgave. Vi gleder oss over positive resultater og gode tjenester. Likevel vil det alltid være nok av utfordringer, og dette gjør det spennende å jobbe i kommunesektoren. Utviklingsarbeid pågår kontinuerlig, på stadig jakt etter bedre løsninger. Jeg vil benytte anledningen til å berømme alle medarbeidere i Farsund kommune for samarbeidet og innsatsen i Farsund August Salvesen rådmann 5

7 Økonomi I 2013 har vi for første gang på mange år hatt en drift som i alle programområder er tilpasset budsjettrammene. Oppvekst og kultur holder seg samlet sett innenfor budsjettrammen sin uten store sprik mellom budsjett og regnskap. Farsund Barne- og ungdomsskole har en budsjettoverskridelse som skyldes innkjøp av inventar og utstyr i forbindelse med nybyggingen. Kommunen har i flere år hatt budsjettutfordringer på Helse- og omsorgssektoren. Det er gledelig å konstatere at flere års innsats for å utføre tjenestene innenfor gitte budsjettrammer, i år har ført til at sektoren har et lite overskudd på driften. Dette arbeidet har lykkes ved hjelp av engasjerte ledere og ansatte som står på for å gi best mulig hjelp til brukerne samtidig som kommunens økonomiske rammer søkes holdt. Hjelp på lavest mulig omsorgsnivå, vekt på aktivitetstilbud for mennesker som bor hjemme, fokus på å unngå fallulykker, kommunal øyeblikkelig hjelp, fleksibel bruk av ressursene, osv. er tiltak som fører til resultatet. Snuoperasjonen i Farsund havnevesen ser så langt ut til å ha lykkes, men det er først og fremst småbåteiere som betaler for dette. Kraftfondet ble i mai vedtatt satt i bank i stedet for forvaltning iht finansreglementet. Dette viste seg å innbringe kommunen 7 mill kr mindre enn om en hadde valgt å ha samme forvaltningsstrategi som før dette vedtaket. Kommunen måtte i 2013 bestemme seg for hva man skulle gjøre med pensjonsleverandøren etter at DNB Liv varslet at de ville slutte med leveranse av pensjonsprodukt etter Fellesordningen. Kommunestyret besluttet å flytte til KLP, noe som ble gjennomført Dette vedtaket gjorde at jeg valgte ikke å bruke premiefondet til pensjonsinnbetaling i 2013, for å finansiere et egenkapitalinnskudd i KLP med premiefondsmidler. Jeg antar at det er dette som har gitt seg utslag på premieavviket som ble nær 0 i forhold til budsjettert inntekt på 6 mill kr. Regnskapet for 2013 er gjort opp i balanse, etter dekning av negativt driftsresultat 2011 kr Netto driftsresultat er 3%, mens korrigert netto driftsresultat (når det tas hensyn til mva-refusjon på 20% fra investeringsbudsjettet) er 0,3%. Oversikt over programområdenes rammer for 2013 og regnskapstallene for de siste 5 årene: PROGRAMOMRÅDE/ÅR: Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Revidert budsjett Regnskap Formannskap Oppvekst og kultur Helse og omsorg Teknisk sektor (og landbruk) Sum netto driftsutgifter Alle tall i hele tusen. 6

8 Tabellen på foregående side viser at det er mindreforbruk i programområdene Formannskap 0,9 mill, Oppvekst og kultur 0,7 mill kr og Helse og omsorg 1,3 mill kr. Teknisk sektor har et lite merforbruk 0,1 mill kr. Tabellen over viser at skatt og rammetilskudd samlet er inngått med budsjettert beløp. Pga høyere skatteinngang enn budsjettert har andelen av netto inntektsutjevning blitt mindre enn budsjettert. Eiendomsskatten er mindre enn budsjettert fordi kommunestyrets reduksjon av skatteøre ikke ble reflektert i det tilhørende budsjetterte skatteinntektsforslaget i det politiske forslaget som ble vedtatt. Nettogevinsten på netto finansinntekter på 3,3 mill kr skriver seg i hovedsak på lavere renteutgifter som følge av at vi ikke tok opp budsjettert låneopptak i løpet av året, men brukte ubrukte lånemidler fra foregående år. Økonomisk resultat pr enhet vises i Regnskapsskjema 1B driftsregnskap på neste side. En budsjettenhet fraviker på noen områder fra de administrative driftsenhetene (med egne enhetsledere) spesielt på programområdene 1 Formannskap og 5 Finans. 7

9 8

10 Kommentarer til vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap på enkelte enheter. Enhet 20 Oppvekst felles Mindreforbruk er hovedsakelig knyttet til gjesteelever (fosterhjemsplasserte barn) i andre kommuner pga elever som har flyttet, og til mindreforbruk kurs/møter og skoleskyss. Enhet 80 Premieavvik Pensjon Farsund kommune fører premieavviket med årlig oppgjør. Dette gjør at kommunen skiller seg vesentlig ut fra andre kommuner ved å skylde lite til seg selv for manglende føringer av betalt premie. Se for øvrig kommentar over og note 3 til regnskapet. Enhet 81 Eiendomsskatt Eiendomsskatt annen fast eiendom (bolig- og fritidseiendommer) er 2,6 mill lavere enn budsjettert. Budsjett 2013 ble foreslått økt 3,0 mill kr ved økning i takseringsgrunnlag. Kommunestyret vedtok økt takseringsgrunnlag, men reduserte samtidig eiendomsskattesatsen fra 3,0 til 2,75 promille. Budsjettforslaget som ble fremmet politisk ble ikke justert tilsvarende. Enhet 82 Skatter Skatt på inntekt og formue er ca. 5,7 mill høyere enn budsjettert for Farsund kommunes skatt pr innbygger ligger på 87,9% av landsgjennomsnitt. Som minsteinntektskommune får Farsund kommune derfor kompensasjon for skatt under landsgjennomsnittet. Kompensasjon for lav skatteinngang inntektsutjevning bokføres etter regelverket sammen med rammetilskudd i budsjettenhet 83. Enhet 83 Rammetilskudd Netto inntekstutjevning, inkludert skatteutjevning, er mottatt med 6,3 mill lavere enn budsjettert beløp. Ordinært rammetilskudd er mottatt som budsjettert. Enhet 84 Statlige tilskudd Samlet avvik +2,0 mill. Flyktninger ble 3,5mill kr større enn budsjettert, mens andre statlige overføringer ble 1,5 mill kr mindre. Enhet 85 Renter og avdrag Renteutgifter ble 6,0 mill kr lavere enn budsjettert (inkl swap). Renteinntekter 2,7 mill høyere enn budsjettert som følge av at hele Kraftfondet ble satt i banken i mai. Av samme grunn ble gevinst ved salg av verdipapirer 2,3 mill kr lavere enn budsjettert. 9

11 Økonomisk oversikt drift I tabellen på neste side følger en økonomisk oversikt over driften etter art. Avvik mellom budsjett og regnskap i økonomisk oversikt: Driftsinntekter: For posten Overføringer med krav til motytelse er følgende overføringene vesentlig større enn budsjettert: - Refusjon sykelønn og fødselspenger + 10,9 mill kr (det budsjetteres ikke tilstrekkelig med slik refusjon, og motposten finnes som økt bruk av vikarer i forhold til budsjett). - Merverdiavgiftskompensasjon, drift + 6,3 mill kr og investering - 3,1 mill kr (mvakompensasjon inntekts- og utgiftsføres iht reglene om dette) - Refusjon fra deltakerkommuner Lister barnevern + 4,4 mill kr. På den andre siden er inntektsføringen av premieavvik pensjon - 6,2 mill kr i forhold til budsjett på denne posten. Posten Andre statlige overføringer gjelder øremerkede statstilskudd, det største avviket i forhold til budsjett er tilskudd til ressurskrevende brukere ca. 7 mill kr i tillegg har helsesektoren mottatt ca. 3,5 mill kr i prosjektmidler. Generelt er det å bemerke at ulikheter mellom budsjettbeløp og regnskapstall i den økonomiske oversikten på drift, har sammenheng med at kommunestyret budsjetterer netto driftsutgifter for hver budsjettenhet (B/R 1B). Driftsutgifter: Det største avviket for posten Overføringer er økt merverdiavgift, 6,3 mill kr i forhold til budsjett. Tilsvarende beløp er også økt i overføringer til investeringsbudsjettet i hht forskriftene for mva-refusjon. Fom 2014 vil all mva-refusjon overføres investeringsbudsjettet og ordningen med at noe tilfaller driftsbudsjettet dermed være slutt. Økonomisk er dette sunt for kommunene fordi det betyr at man ikke styrker driftsbudsjettet med å investere. 10

12 Økonomisk oversikt - Drift 2013 Regulert budsjett 2013 Opprinnelig budsjett 2013 Regnskap 2012 Tall i 1000 kroner Regnskap 2013 DRIFTSINNTEKTER NOTE Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. som inngår i kommunens tj.prod Kjøp av tj. som erstatter kommunens tjensteprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte Gevinst Finansielle instrumentyer (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap av finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk

13 Regnskapsårets interne finansieringstransaksjoner: Posten Overført til investeringsregnskapet gjelder 80% av andelen refunderte mvakompensasjon som er bestemt skal tilbakeføres her. Fom 2014 skal all mvakompensasjon som gjelder investeringer overføres. Fond 2013 Bruk og avsetning de største postene. Bruk av bundne driftsfond: Barnehage tilskudd private barnehager Bruk av disposisjonsfond drift, skjema 1A: Iht k.styrets vedtak, sak 12/112, 12/116 og 13/9 Inndekning av merforbruk Avsatt til bundne driftsfond: Husbanken - boligtilskudd Helse og omsorg - prosjektmidler VAR Kommunalt vann VAR Kommunalt avløp Skjærgårdsparken Listahallen reklamefond, korreksjon tidl. års feil flyttet fra disposisjonsfond Avsatt til disposisjonsfond drift: Oppvekst felles prosjekt Plan og utvikling Helse og omsorg ressurskrevende brukere Psykiatri resurskrevende brukere Hjemmetjeneste Farsund Livdekrona ress.kr br Listahallen reklamefond, korreksjon tidl. års feil flyttet til bundne fond Avsatt til disposisjonsfond drift, skjema 1A: Iht kommunestyrets vedtak, sak 13/105 Regulering av minimumsavdrag

14 Balansen Utviklingen av balansetallene fra 2010 er slik: Balanseregnskapet Tall i 1000 kroner Regnskap 2010 Regnskap 2011 Regnskap 2012 Regnskap 2013 EIENDELER A. ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler B. OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD C. EGENKAPITAL Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet Kapitalkonto Endring av regnskapsprinsipp som påvirker AK(drift) Sum egenkapital D. GJELD LANGSIKTIG GJELD Ihendehaverobligasjonslån Pensjonsforpliktelser Sertifikatlån Andre lån Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Premieavvik (ikke definert) Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Sum memoriakonti

15 Vi ser av balansen en fortsatt betydelig økning i pensjonsforpliktelsene se for øvrig note 3 til tallregnskapet for nærmere detaljer vedrørende pensjonskostnadsføringer og premieavvik. Den kommunale pensjonsordningen er en meget stor utgiftspost på de kommunale budsjettene. Aksjer under anleggsmidler er hovedsaklig bokført verdi av Agder Energi (se note til tallregnskapet). Verdien er den samme som ved salget av andelene fra Alle balanseposter er gjennomgått og ført opp med anskaffelsesverdi. De er deretter avskrevet iht regnskapsforskriftenes 8. Avskrivningene motposteres aktuelt ansvar/tjenesteområde slik at dette i samsvar med forskriftene ikke påvirker regnskapsresultatet, unntatt for VAR-området. Man får likevel fram et uttrykk for investeringskostnadene dersom man ønsker å ta dette med i økonomisk vurderinger. Investeringer Investeringsregnskapet for 2013 viser at det ble utført investeringer, utlån, avdrag og avsetninger for brutto 153,2 mill kr fordelt slik: Ansvar Regnskap 2013 Revidert budsjett 2013 Opprinnelig budsjett 2013 RÅDMANNEN - INVESTERINGER OPPVEKST OG KULTUR - INVESTERINGER ALCOAPARKEN HELSE OG OMSORG - INVESTERINGER TEKNISK - INVESTERINGER FARSUND HAVNEVESEN VIDEREUTLÅN OG AVDRAG MV INVESTERINGER - SUM Farsund kommunes investeringsbudsjett er fom 2012 ettårig slik veilederen fra KRD presiserer. Dette innebærer at vedtak om midler til investering det ene året ikke kan videreføres til senere år. Ubrukte lånemidler og frie fond er ikke lengre knyttet til spesifikke prosjekt. Ubrukte lånemidler føres opp i neste års budsjett som en del av felles finansiering. Denne endringen får betydning for kommunens likviditet fra 2013 idet likviditeten som lå i ubrukte lånemidler nå forsvinner. Dette stiller krav til en økonomi som tar hensyn til at driften gir tilstrekkelig likviditetsoverskudd. Dette er en stor omveltning og gir direkte konsekvenser på driften i årene fom Kommunestyret vedtok 2002 en prosjekthåndbok med rutiner for kommunale investeringsprosjekter. Det er forventet at prosjektansvarlige rapporterer iht denne, heri inngår løpende rapportering pr tertial og sluttrapport når det gjelder ferdigstillelse av de enkelte prosjekter, og økonomien i hvert prosjekt. Som man ser av tabellen over kan det fortsatt jobbes med samsvar mellom budsjett og regnskap på investeringsprosjektene. Særlig er Alcoaparken langt unna samsvar med ca 18 mill kr 14

16 forskjell. Utfylling på Nordkapp kom ikke i gang, ellers fremgår alle prosjektene på regnskapsskjema 2B i regnskapet. Under er en finansiell oppstilling av investeringsregnskapet. 15

17 Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet Regnskap 2013 Regulert budsjett 2013 Opprinnelig Budsjett 2013 Regnskap 2012 Tall i 1000 kroner FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning av tidligere års underdekning Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert Fondsavsetninger Vi skiller mellom 4 ulike fondstyper: Bundne driftsfond som er fondsavsetninger av spesielle statstilskudd o.l. til særskilte formål, hvor pengene ikke kan benyttes til andre tiltak. Ubundne investeringsfond som er kommunale midler som i prinsippet er vedtatt brukt til et formål i investeringsregnskapet, men hvor kommunestyret kan omdisponere midlene til andre investeringsformål. Bundne investeringsfond som er statstilskudd e.l. til investeringsformål som ikke kan benyttes til andre investeringsformål enn det er gitt til. Disposisjonsfond som er midler fra driftsbudsjettet som gjenstår fra vedtatte prosjekter eller formål eller midler som er overført til bruk i senere år. Nedenstående tabell viser kommunens fondsreserver pr , inklusive Havnevesenet. Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Disposisjonsfond

18 Kostra Vi har også i 2013 arbeidet med forbedring av Kostrarapporteringen. Dette gir seg bedre tall fra vår kommune i forhold til tidligere år. Årets foreløpige Kostra-tall ( ) avdekker følgende hovedpunkter for Farsund kommune: Utgiftene til Oppvekst (netto driftsutgifter til grunnskolesektoren per innbygger) er høyere i Farsund enn gjennomsnitt for fylket og landet. Netto utgifter til pleie- og omsorg pr innbygger er høyere enn gjennomsnittet for fylket og landet. Andelen av innbyggere over 80 år som bor på institusjon er høyere enn fylket, men lavere enn landet uten Oslo. Administrasjonsutgiftene våre er lave uansett relevante sammenligninger. Utvikling i lånegjeld viser at vi ligger på topp i lånegjeld pr innbygger. Utvalgte nøkkeltall fra Kostra Farsund kommune har høyest lånegjeld pr innbygger av alle vi sammenligner oss med i denne tabellen. Høy lånegjeld binder kommunens økonomiske handlefrihet. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. 17

19 Våre netto driftsutgifter til grunnskolen per innbygger er nå, sammen med Flekkefjord, høyere enn de andre vi sammenligner oss med her. Når det gjelder netto driftsutgifter pr innbygger til pleie- og omsorgssektoren ligger Flekkefjord markert over, med Farsund på den etterfølgende plassen. 18

20 Dersom vi ser på antall beboere som er over 80 år på institusjon og sammenligner oss med de samme kommuner/kommunegrupper, får vi figuren som vist nedenfor: Tabellen under viser at Farsund kommune har lavere netto driftsutgifter til administrasjon og styring enn alle de vi sammenligner oss med. 19

21 Produksjonsindeksen På produksjonsindeksen som utgis av KRD (Kommunal og regionaldepartementet og som OBS gjelder 2012, dvs at de er ett år eldre enn tall i Kostra) scorer Farsund kommune 101,2 % på de samlede produksjonsindeksmålene. Dvs at vi er 1,2 % bedre i målingene enn gjennomsnittet for landet. Det er særlig innenfor Pleie- og omsorg vi scorer bra slik at gjennomsnittet trekkes over 100. Her viser indeksen et snitt på 8,7% bedre enn landet. For barnevern er snittet 2,6% bedre enn landet, og en stor økning fra året får hvor vi lå vel 5% under landet. For barnehage og grunnskole ligger vi nesten på landsgjennomsnittet, mens vi på primærhelsetjenester ligger 11% under, og kulturtjenester 13% under landsgjennomsnittet. Både barnehage og grunnskole ligger på snittet med landet. Slik sett kommer de tyngste sektorene våre godt ut av denne målingen. SSB kommenterer tallene for Farsund kommune slik : Kommunens produksjonsindeks er høyere enn gjennomsnittet i landet. Kommunens korrigerte inntekter er lavere enn gjennomsnittet i landet. Ved å se nivået for velferdstjenestene i sammenheng med inntektsnivået, vil en kunne få en indikasjon på hvor mye tjenester kommunen yter i forhold til sine inntektsrammer. I denne kommunen er nivået på tjenestene høyere enn inntektsnivået. Kommunens produksjonsindeks er et samlemål på det kommunale tjenestetilbudet basert på produksjonsindikatorer for de ulike sektorer. Indeksen omfatter barnehager, grunnskole, primærhelsetjeneste, pleie og omsorg, barnevern, sosialtjenester og kultur. Indeksverdiene er oppgitt i prosent av landsgjennomsnittet, slik at en verdi på 100 tilsvarer snittet for alle kommunene. Indeksen for tjenestene er ment å vise hvor godt tjenestetilbud som bil gitt innbyggerne i de ulike målgruppene for de enkelte tjenestene. Korrigerte frie inntekter omfatter rammetilskuddet og skatteinntektene til kommunen, inklusiv eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Kommuner med ulik befolkningssammensetning eller geografisk struktur, vil ha ulikt nivå på kostnadene ved produksjon av samme tjeneste, og rammetilskuddet som kommunen mottar fra staten vil ta hensyn til dette. I beregningen av inntektsnivået er det derfor korrigert (ved hjelp av den såkalte kostnadsnøkkelen i inntektssystemet) for at kommunene har ulik befolkningssammensetning, bosettingsmønster og lignende. Slik blir tallene sammenlignbare mellom kommunene. En verdi på 100 på grafen, tilsvarer gjennomsnittet for alle kommunene. 20

22 Personal og organisasjon Organisasjonsjusteringer I 2013 ble det ikke foretatt noen større organisasjonsmessige endringer i Farsund kommune. Antall ansatte og vikarbruk Antall ansatte (målt i årsverk) økte svært moderat i 2013 sammenliknet med 2012 (Figur 1). Tallene gir imidlertid ingen nøyaktig oversikt over kommunens totale antall stillingshjemler, men angir summen av årsverk utgjort av faste og midlertidig ansatte per 31. desember hvert år. Oversikten viser at vikarbruken (variable timer) er redusert, og at faste og midlertidige er noe økt. 3 årsverk er økt på LUS som følge av tilskudd fra staten til styrking av pedagogisk personale. Figur 1. Antall årsverk Antall årsverk Ansatte (faste og midlertidige) Vikartimer Total Figur 2 viser utviklingen i antall ansatte innenfor de ulike «sektorene» i kommunen per siste 3 år. Figur Antall ansatte per sektor Helse og omsorg Oppvekst teknisk administrasjon Figur 3 viser en oversikt over andel FAST ansatte i ulike stillingsstørrelser pr , og Figuren viser at om lag 87 % av kommunens fast ansatte innehar en stilling på 50 % eller høyere og at andelen ansatte med 100 % stilling nå har passert 40 %. 21

23 Fraværsprosent Andel ansatte Figur 3 45,00% 40,00% 35,00% 30,00% 25,00% 20,00% 15,00% 10,00% 5,00% 0,00% Andel ansatte etter stillingsstørrelse 40,30% 41,70% 29,70% 0-25 % % % % 100 % Stillingsstørrelser - gruppert For å sikre fremtidig rekruttering av nødvendig kompetanse tar Farsund kommune hvert år inn et antall lærlinger innenfor ulike lærefag. Per hadde kommunen 16 lærlinger. Fordelingen på ulike lærefag fremgår av figur 4. Figur 4. Løpende lærekontrakter per Farsund kommune Barne- og ungdom Kokk Helsefag Aktivitør IKT Kontor Sum Arbeidsmiljø og sykefravær Det totale sykefraværet på årsbasis i Farsund kommune gikk ned i 2013 sammenliknet med 2011 og 2012 (Figur 5). Korttidsfraværet imidlertid økt noe, mens langtidsfraværet er redusert. Fraværsprosenten varierer en del mellom de ulike sektorene. Figur Sykefravær - Farsund kommune ADMINISTRASJ ON TEKNISK HELSE OG OMSORG OPPVEKST OG KULTUR 8,3 7,1 6,9 FARSUND KOMMUNE ,8 7 11,4 5,4 8, ,2 3,1 10 5,2 7, ,1 2,7 9,8 4,6 6,9 22

24 Arbeidsmiljøutvalget hadde 4 møter i Utvalget behandlet bl.a. saker om sykefravær, HMS handlingsplan, internrevisjoner, og rapporter fra kommunens HMS / kvalitetssystem (Kvalitetslosen). Lister bedriftshelsetjeneste deltok i arbeidsmiljøutvalgets møter. Bedriftshelsetjenesten bistår kommunen i arbeidet med å optimalisere arbeidsevnen til de ansatte gjennom å tilpasse arbeidsplassen i forhold til den enkelte ansattes trivsel og helsetilstand, og ved å minske risikoen for yrkesskade og yrkessykdom. Bedriftshelsetjenesten arbeider også for å stimulere samarbeidet innen bedriften, mellom enkeltindivider og mellom grupper av arbeidstakere. Bedriftshelsetjenesten deltar også i forsøk på konfliktløsning. Det utarbeides årlig en handlingsplan for samarbeidet med kommunen. Planen vedtas av arbeidsmiljøutvalget. Farsund kommune startet i september 2013 et nærværstiltak kalt «Raskere frisk» og inngikk samtidig et samarbeid med Quick Care AS. Tiltaket innebærer et individuelt tilpasset aktivitetsopplegg for ansatte som enten har blitt, eller står i fare for å bli, sykemeldt. 4. Likestilling, etnisitet og funksjonshemmede Det er en stor overvekt av kvinner blant ansatte i Farsund kommune målt både i antall ansatte og i årsverk. 83 % av alle fast ansatte i kommunen er kvinner. Kvinner har en gjennomsnittlig stillingsstørrelse som er lavere enn for menn, noe som fremgår av figur 6. Figur 6. Antall ansatte / årsverk Farsund kommune (fast ansatte). Kvinner og menn med gjennomsnittlig stillingsstørrelse (pr ) Antall Årsverk Stillingsstørrelse Antall Andel Antall Andel gjennomsnitt Kvinner % ,3 % 74,2 % Menn % ,7 % 89,1 % Farsund kommune % % 76,7 % Fordelingen av fast ansatte i ulike stillingsstørrelser fremgår av figur 7. Figuren skiller mellom kvinner og menn. Figur 7. Andel ansatte i ulike stillingsstørrelser (fast ansatte). Kvinner og menn (pr ) Stillingsstørrelse Kvinner Menn % 5,5 5,3 5,7 4,1 4,1 3, % 9,3 9,0 8,1 3,3 5,8 5, % 29,3 31,0 30,6 9,1 8,3 7, % 24,6 21,6 21,2 5,0 3,3 6,2 100 % 31,3 33,0 34,4 78,5 78,5 77,5 58,5 % av alle ansatte i Farsund kommune arbeider i deltidsstilling. Fordelingen av hel- og deltidsansatte kvinner og menn fremgår av figur 8. Figur 8. Andel ansatte i deltidsstillinger og full stilling (fast ansatte) Kvinner og menn. Farsund kommune Menn Kvinner totalt Tall i % Deltidsstilling 60,4 59,8 58,3 68,7 67,3 65,6 21,5 22,2 22,5 Full stilling 39,6 40,3 41,7 31,3 33,0 34,4 78,5 77,8 77,5 23

25 Kjønnsfordelingen på ledernivå i virksomheten fremgår av figur 9. Figur 9. Kvinneandel i ledende stillinger 2011 (pr ) Totalt Kvinner Menn Område antall Antall Andel Antall Andel Rådmannens ledergruppe % 4 57 % Enhetsledere % % Farsund kommune har gjennomført en kartlegging av kompetanse blant ansatte i virksomheten. Ett av spørsmålene er knyttet til språkkompetanse. 15 ulike språk (i tillegg til norsk) er oppgitt som morsmål. 32 arbeidstakere oppgir annet morsmål enn norsk. Oversikten gir et bilde av etnisitet blant de ansatte i virksomheten. I november ble det for fjerde året på rad arrangert en likestillingsuke i alle barnehager og skoler i Farsund kommune. I forbindelse med uken ble utgitt et hefte med informasjon om likestilling og forslag til konkrete oppgaver i barnehage og for ulike trinn i grunnskolen. Alle barn brukte minst én time hver dag på dette temaet denne uken. Hovedfokus var likestilling mellom kjønnene, men det var også mulighet for et videre perspektiv. I forbindelse med behandlingen av kommunal planstrategi vedtok kommunestyret i 2012 at det skal utarbeides en Folkehelseplan for Farsund. I kommunestyrets møte , sak 13/16, ble det videre vedtatt at likestilling skal innlemmes som en del av folkehelseplanen. Dette arbeidet pågår. Farsund kommune deltar sammen med 19 andre kommuner i Norge i et prosjekt kalt «Likestilte kommuner». Farsund kommune har valgt å kalle vårt prosjekt for «Flere på heltid, bedret rekruttering og økt brukertilfredshet, gjennom alternative turnuser». Kommunens målsetting med arbeidet er å: Få flere heltidsstillinger i turnusstillinger innen helse og omsorg Øke den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen innen helse og omsorg Øke rekrutteringsgrunnlaget av personer med etterspurt kompetanse innen helse og omsorg Redusere antall omsorgspersoner rundt den enkelte tjenestemottaker Politisk samordningsgruppe for Agder 2020 har fattet vedtak om å etablere «Agdermodellen for likestilling». Modellen skal sikre politisk forankring, systematisk og kunnskapsbasert arbeide og samhandling mellom kommuner og regionråd på likestillingsfeltet. PSG har fattet følgende vedtak: Politisk samordningsgruppe anbefaler regionrådene og kommunene å bidra til etablering av likestillingsutvalg på kommune- og regionrådsnivå i samarbeid med kommunene. Likestilling kan inngå som ansvarsområde for eksisterende utvalg. PSG vil be kommunene prioritere tiltak for økt likestilling i forbindelse med valg av nye kommunestyrer og politiske lederverv i 2015 PSG vil følge opp fylkestingets vedtak om å etablere en likestillingsallianse for Agder. Arbeidsutvalget i Listerrådet har vedtatt at Listerrådet skal fungere som likestillingsutvalg for regionen. Kommunen arbeider på hovedsakelig to områder for å integrere innvandrere. Ved Voksenopplæringen hvor det er særlig vekt på språkopplæring, men også samfunnsforståelse, og på NAV med integrering og bosetting av flyktninger. Kommunen har vedtak om bosetting av 20 flyktninger i året med tillegg av familiegjenforeninger. I tillegg er det eget flyktningemottak i kommunen som får kommunale tjenester. 24

26 Rådet for funksjonshemmede har avholdt 5 møter i Rådet mottar bl.a. dokumenter som gjelder offentlig ettersyn av reguleringsplaner og rullering av kommunedelplaner. Henvendelser som kommer til rådet i form av brev / e-post / telefoner, tas opp som referatsaker i møtet. Teknisk drift deltar i rådets møter om saker som berører universell utforming og hvor de har bedt rådet om innspill. Rådet er også opptatt av å ivareta parkeringsplasser for bevegelseshemmede, tilrettelegging av turstier og badeområder og har samarbeid med teknisk drift / kultur i slike saker. Etiske retningslinjer Etikk er systematisk tenkning i forhold til hva som er rett og galt, og handler om å bli enige om et sett verdier hvordan verdiene skal komme til syne i praktisk handling å forstå konsekvensene av egen handling Arbeid med etiske problemstillinger i kommunen handler om å klargjøre hva som er rett og galt i gitte situasjoner. Etiske retningslinjer gir et felles verdigrunnlag. Noen stikkord hvor etiske holdninger er sentrale: Habilitet og integritet Rollekonflikter bierverv, oppdrag, engasjement i frivillige organisasjoner Varsling av kritikkverdige forhold uten at det får konsekvenser for varsler Korrupsjon og bestikkelser Smøring leverandørers forventning om gjenytelser. Kameraderi (tilgodese «egne») i forhold til relasjonsbygging Ytringsfrihet i forhold til lojalitet og taushetsplikt De faktiske handlingene hos ansatte og folkevalgte danner grunnlaget for kommunens omdømme i befolkningen. Hvilke valg vi tar individuelt og kollektivt er avgjørende for tillit. Alle har selvstendig ansvar for å bidra til at tilliten til kommunen og dens omdømme ivaretas. Kommunestyre har i eget vedtak vurdert gjeldende Etiske retningslinjer for ansatte og politikere, og derigjennom bekreftet at vårt etiske verdigrunnlag er fundamentet for kommunens omdømme og tillitsforhold til våre innbyggere. Erfaringene fra 2013 er etter rådmannens skjønn at det her foreligger et stort potensiale til forbedring. Omdømmet er først og fremst en konsekvens av ord og handling. Ved å legge mer vekt på framsnakking, omtanke for hverandre, og oppnå resultater gjennom samhandling og trekke sammen, vil en kunne oppnå mer på dette området. Konstruktiv og velment kritikk er viktig for forbedringsarbeidet. Til dette har vi egnede kanaler. God informasjon mellom folkevalgte og administrasjon, samt ut mot borgerne er viktig. Det er ingen konkrete nye prosjekter på området for

27 Internkontroll Med hjemmel i kommunelovens 23 nr 2, er kommunene pålagt å utøve internkontroll i drifts- og forvaltningstjenester. Dette er i tillegg nedfelt i et betydelig antall lover og forskrifter. Internkontroll er et omfattende og nødvendig systemarbeid som krever at rutiner og prosedyrer til enhver tid er oppdatert og at implementering er ivaretatt. Internkontrollens kjerneområde er å etterspørre at lovpålagte krav og interne rutiner er fulgt, og samtidig kunne dokumentere kontroll av egen virksomhet. Dokumentflyt og etterprøvbarhet er her viktige faktorer. Ansvar for internkontroll er lagt på hver leder, og arbeidet støttes til en viss grad av stab- og støttefunksjoner. Verktøy I forbindelse med anskaffelse av kvalitetssystemet Kvalitetslosen har vi som mål å samle og implementere alle våre internkontrollrutiner i dette systemet. Arbeidet med kvalitetssystem startet med vedtak i AMU i 2010, først med fokus på HMS-området. Deretter med nytt vedtak i 2011 der det ble bestemt at kvalitetssystemet skulle anskaffes. Dette har blitt videreutviklet og utvidet til å gjelde alle drifts- og forvaltningsområder i kommunen. I perioden har dette arbeidet hatt stor fokus. Mange rutiner er på plass. De rutiner som fortsatt ikke er lagt inn i dette kvalitetsverktøyet, lever videre i sin tidligere form (rutiner som lagres på server eller i fagsystem). En oversikt over Farsund kommunes internkontrollrutiner: HMS - helse, miljø og sikkerhet Farsund kommune har i mange år hatt et eget internkontrollsystem knyttet til HMS (HMS håndbok). Håndboken er et sentralt redskap for enhetsledere, tillitsvalgte og vernetjeneste og inneholder blant annet et årshjul for prioriterte HMS aktiviteter. Håndboken inneholder i tillegg til retningslinjer / rutiner også en rekke skjema, prosedyrer og maler. Eksempelvis innenfor områder som: - Medarbeidersamtale, HMS / Medarbeiderundersøkelse, Vernerunde, HMS målsettinger / handlingsplaner (prioriterte aktiviteter) - Sykefraværsrutiner / oppfølgingsrutiner - Risikovurdering - Avvik (skade / ulykke, farlig hendelse) - Varsling av kritikkverdige forhold - AKAN HMS håndboken inneholder også et kapittel med samtlige sikkerhetsforskrifter innenfor teknisk drift og diverse retningslinjer og skjema til bruk i forbindelse med egen bygge- og anleggsvirksomhet. Farsund kommune har tatt i bruk Kvalitetslosen som elektronisk verktøy i HMS arbeidet blant annet for å sikre arbeidsflyt rundt innmeldte avvik og forbedringsforslag. Kvalitetslosen bidrar samtidig til større grad av dokument- og versjonskontroll ved at oppdaterte skjema, rutiner og retningslinjer finnes på ett sted. 26

28 Økonomiområdet Månedlig lønnskontroll (alle ledere) Kommunen har innarbeidet rutiner for internkontroll av utbetalt lønn. Rutinene skal sikre at det er utbetalt rett lønn til rette personer og innebærer at ansvarlige ledere kontrollerer de månedlige lønnsutbetalingene. Gjennomført kontroll og eventuelle korrigeringer dokumenteres via oversending av kontrollskjema til lønningskontoret i etterkant av hver lønnskjøring. Eventuelle avvik følges opp av leder. Månedlig regnskapskontroll (alle ledere) Kommunen har innarbeidet rutiner for internkontroll av regnskap hver måned. Hver leder må kontrollere eget budsjettområde. Rutinene skal sikre at budsjettrammen for drift holdes, og at det er samsvar mellom forventede utgifter og inntekter. Skjemaet har også et felt for sykefravær. Gjennomført kontroll og eventuelle korrigeringer dokumenteres via oversending av kontrollskjema til den rådmannen har utpekt som koordinator for kontrollen. Eventuelle avvik følges opp av leder. Kommunens økonomireglement av Økonomireglementet beskriver blant annet økonomi og budsjettprosessen gjennom året, og hvordan eventuelle endringer underveis skal følges opp. Internkontroll med kommunens regnskap. Internkontrollen ved økonomikontoret består av prosesser for å gi rimelig sikkerhet for: Målrettet og kostnadseffektiv drift Pålitelig ekstern regnskapsrapportering Overholdelse av gjeldende lover og regler Innenfor regnskapsområdet foretas systematisk risikovurderinger for å kunne identifisere hendelser som kan påvirke overnevnte måloppnåelse. For å minske sannsynligheten for feil i regnskapet og brudd på lover og regler er det innført en rekke prosedyrer, interne rutiner, arbeidsdelinger og sjekklister. Internkontroll av fakturabehandling og utbetalinger. Økonomikontoret er etablert som sentralt fakturamottak. Alle inngående fakturaer blir skannet sentralt for å sikre enhetlig leverandør- og fakturakontroll. Denne kontrollen går på tvers av hele organisasjonen og er en viktig del av systemet som skal hindre feilutbetalinger, korrupsjon og misligheter i kommunen. Økonomikontoret sørger for arbeidsdeling for eksempel ved at lister over attestant og anviser alltid holdes à jour. Systemet er også lagt opp med sporbarhet i ettertid. I Selve utbetalingsfullmakten i bank innehas av ansatte på økonomikontoret. På bakgrunn av attestasjon og anvisning fra enhetene blir utbetalingen remittert og girert. 27

29 Oppfølging av politiske vedtak I henhold til kommunelovens 23 nr. 2 er det rådmannens plikt å sikre at politiske vedtak iverksettes. Kommunen har en årlig internkontroll på samtlige politiske vedtak. Dette gjennomføres ved at samtlige politiske møter gjennomgås sak for sak, ved at hver sak sendes til de respektive saksbehandlere med konkrete spørsmål om sakens status. Dette gjennomføres i første kvartal. Saker behandlet i kommunestyret 2013: Forklaring til tallkodene i siste kolonne: 1. Gjennomført/ekspedert 2. Videresendt til xxx for oppfølging/gjennomføring 3. Under arbeid. Forventes gjennomført xxx Saksnr: Tittel: Saksbehandler: Status 13/1 Reguleringsplan for Alcoaparken, Huseby 2. Kjersti Skiple Verdal 1 gangsbehandling 13/2 Borhaug gml. Skole (Sentralen) Alf Johnny Iddeland 1 13/3 Søknad om godkjenning av kommunalt driftstilskudd Karen Brox Tregde 1 til nye barnehageplasser Brøvigs Minde barnehage 13/4 Søknad om godkjenning av kommunalt driftstilskudd Karen Brox Tregde 1 til nye barnehageplasser Solstua barnehage 13/5 Lister Kompetanse søknad om sletting av lån August Salvesen 1 13/6 Forslag til ny modell for tildeling av støtte til drift, Britt-Mari Langerud 1 arrangementer og særskilte tiltak 13/7 Eiendommen Farsund sykehus klargjøring av tomt Just Quale 1 13/8 Søknad om midler til satsing på kommunalt Mette Madsen 1 barnevern /9 Presiseringer/avklaringer i forhold til budsjettvedtak August Salvesen /10 Innbyggerinitiativ vedrørende tomten ved Farsund Anja Pettersen 1 sykehus 13/11 Referater til møte Jorunn Syvertsen 1 13/12 Kommunalt innlån av Husbankmidler Kari Frestad 1 startlånsordningen 13/13 Reguleringsplan for Rutlelia, Åpta 2. Kjersti Skiple Verdal 1 gangsbehandling 13/14 Mandatsak Teknisk utviklingsplan for Farsund Kjersti Skiple Verdal 1 kommune 13/15 Garderober i Listahallen tilleggsbevilgning Tore K. Haus 2 13/16 Plan for likestilling Olaf Eikeland 1 13/17 Farsund kommune bytter sin kommuneblomst fra Jan Fredrik Sundt 1 gyvel til strandtorn 13/18 Eierskapsmelding 2013 Alf Johnny Iddeland 1 13/19 Plan for selskapskontroll Alf Johnny Iddeland 1 13/20 Observatørstatus i Listerrådet August Salvesen 1 13/21 Reguleringsplan for FV 43 Vassenden Farbrot, Kjersti Skiple Verdal 1 langs Viksvannet 2. gangsbehandling 13/22 Reguleringsplan for FV 43 Listerveien Brogata, Kjersti Skiple Verdal 1 Farsund sentrum 2. gangsbehandling 13/23 Bandasjemateriell og sårutstyr Anne-Margrethe Tjøtta 1 Johnsen 13/24 Betalingssatser for matombringing Anne-Margrethe Tjøtta 1 Johnsen 13/25 Deltakelse i Regionalt Samarbeidsutvalg Anne-Margrethe Tjøtta 1 Johnsen 13/26 Fordeling av reduksjon av driftsmidler 2013 for teknisk Just Quale 1 28

30 13/27 Revisjon av Finansreglementet August Salvesen 1 13/28 Rapport fra forvaltningsrevisjonen vedlikehold av Alf Johnny Iddeland 1 kommunale bygg 13/29 Plan for forvaltningskontroll August Salvesen 1 13/30 ekommunestrategiprosjekt DDV opprettelse av August Salvesen 1 IKS 13/31 Skjenkebevilling for MC-arrangement på Lista Anja Pettersen 1 Flypark 6-9.juni /32 Utredning om bruk av Farsund sykehus til kontorer August Salvesen 1 13/33 Referater til møte Jorunn Syvertsen 1 13/34 Bekjempelse av kriminelle MC-klubber Anita Abrahamsen 1 13/35 Plan for folkehelse mandat Mona Aspvik 3 F. gj.f /36 Omdisponering av midler til opprusting av pissoir og gatekunst ved Verven Hilde Synnes Drønen 3 F. gj.f. i løp.av vår-14 13/37 Valg av kommunale representanter som Jorunn Syvertsen 1 styremedlem til Amento AS 13/38 Referater til møte Nina Hansen 1 13/39 Samarbeidsavtale mellom Vest-Agder Tore K. Haus 1 fylkeskommune og Farsund kommune 13/40 Omreguleringsplan for Bjørnestad, Øyna 2. Kjersti Skiple Verdal 3 gangsbehandling 13/41 Reguleringsplan for Hønevika Buvika ny Kjersti Skiple Verdal 1 behandling 13/42 Alcoa miljøpark kunstnerisk utsmykking Just Quale 1 13/43 Konsesjon for erverv av gnr/bnr 2/32 Huseby og 6/1 Aud Irene Vatland 1 Lunde Alcoa Norway ANS 13/44 Valg av stemmestyrer for valgperioden Jorunn Syvertsen 1 13/45 Forskrift om åpningstider ved serveringssteder Anja Pettersen 1 13/46 Betalingssatser for matombringing Anne-Margrethe Tjøtta 1 Johnsen 13/47 Lovpålagte samarbeidsavtaler Anne-Margrethe Tjøtta 1 Johnsen 13/48 Finansrapport tertial August Salvesen 1 13/49 Søknad om fritak som meddommer i Lister tingrett Jorunn Syvertsen 1 Ove Ringdal 13/50 Rullering av næringsplanen Mandat Martin Mathiassen 3 F. gj.f /51 Søknad om ambulerende skjenkebevilling fra Twin Anja Pettersen 1 Eagles 13/52 Årsregnskap 2012 Anita Ore 1 13/53 Regnskapsrapport med finansrapport 1 tertial 2013 August Salvesen 1 13/54 Delegasjonsreglement for Farsund kommune Anja Pettersen 1 13/55 Implementering av underskuddskorrigerende tiltak Tom Egil Ravndal 3 F.gj.f for havneøkonomien, ver 7 13/56 Korrigering budsjett 2013 Anne-Margrethe Tjøtta 1 Johnsen 13/57 Reguleringsplan for Eikvåg gnr/bnr, 2/61 og Kjersti Skiple Verdal 1 gangsbehandling 13/58 Endringer i politisk styringsgruppe for Spindsplanen Marthin Mathiassen 1 13/59 Søknad om godkjenning av brakke Borhaug Karen Brox Tregde 1 barnehage 13/60 Søknad om alminnelig skjenkebevilling Lisas Anja Pettersen 1 restaurant og gatekjøkken 13/61 Søknad om fritak fra lagmannsretten Jorunn Syvertsen 1 13/62 Kommunal kjøkkenservice vurdering av Anne-Margrethe Tjøtta 1 reetablering Johnsen 13/63 Midlertidig skjenkebevilling på lekter. The Pub as Anja Pettersen 1 (Pakkhuset) 13/64 Fornyelse av skjenkebevilling for Jochums Strandbar Anja Pettersen 1 13/65 Søknad om utvidet skjenkeareal (utendørs) New Asia Anja Pettersen 1 as 13/66 Søknad om godkjenning av kommunalt driftstilskudd Karen Brox Tregde 1 til nye barnehageplasser Husebyparken barnehage 13/67 Budsjettskjema 1 A og 1 B for 2013 justert Anita Ore 1 13/68 Interkommunalt samarbeid om arbeidsgiverkontroll i Lister Lindesnes kommune ønsker å slutte seg til Alf Johnny Iddeland 1 29

31 13/69 Omhjemling av forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Bente B. Berg 1 Farsund kommune 13/70 Innlemmelse av nye kommuner i Agder sekretariat August Salvesen 1 13/71 Søndagsåpent i butikk. Søknad om godkjenning som Anja Pettersen 3 opp på nytt typisk turiststed 13/72 Klage over avslag på skjenkebevilling. Twin Eagles Anja Pettersen 3 opp på nytt HD MC 13/73 Søknad om fritak som meddommer i Lister Tingrett Jorunn Syvertsen 1 Rune Heimvoll 13/74 Oppvarming av innendørs idrettshall med Just Quale 1 garderobefasiliteter samt utendørs kunsgressbane 13/75 Referater til møte Jorunn Syvertsen 1 13/76 Anvendelse av ambulerende skjenkebevillinger og Anja Pettersen 1 bevillinger til enkeltanledninger 13/77 Skjenkebevilling ved åpent arrangement (konsert) Anja Pettersen 1 Nordberg Fort 13/78 Detaljreguleringsplan for Listerveien 38, 40 og 42 Kjersti Skiple Verdal 1 2.gangsbehandling 13/79 Leie av lokale til kommunal virksomhet ved nytt August Salvesen 1 senter Nordkapp 13/80 Regulering av investeringsbudsjettet for 2013 Anita Ore 1 13/81 Regnskapsrapport med finansrapport 2. tertial August Salvesen /82 Deltakelse i interkommunalt samarbeid om Olaf Eikeland 1 skatteoppkreverfunksjonen 13/83 Søknad om fritakelse fra kunstkomite Anja Pettersen 1 13/84 Referater til møte Jorunn Syvertsen 1 13/85 Vannområde Mandal-Audna Forslag til Anders Grimnes 1 tiltaksprogram for planperioden /86 Videreføring av reiselivsarbeidet i ny Ann Helen Ericsen 1 næringsorganisasjon 13/87 Reguleringsplan for Mosvold (Europris) Kjersti Skiple Verdal 1 2.gangsbehandling 13/88 Fremtidig disponering av sykehuseiendommen og Alf Johnny Iddeland 3 ubestemt tid tilhørende tomter 13/89 Finansiering småbåthavner Anita Ore 1 13/90 Bosetting av flykninger 2014, 2015 og 2016 Arne Tregde 3 F. gj.f /91 Bygge av Pensjonsleverandør Fellesordningen August Salvesen 1 13/92 Suppleringsvalg av meddommere til Lister tingrett Jorunn Syvertsen 1 13/93 Søknad om fritak fra politiske verv Anja Pettersen 1 13/94 Søknad om fritak fra politiske verv for en begrenset Anja Pettersen 1 periode 13/95 Referater til møte Jorunn Syvertsen 1 13/96 Rullering av kommunedelplan for idrett, friluftsliv og Britt-Mari Langerud 1 nærmiljøanlegg /97 Spillemiddelsøknader 2014 Britt-Mari Langerud 1 13/98 Tilstandsrapport Farsundskolen 2013 Tore K. Haus 1 13/99 Eierskifte og søknad om skjenkebevilling Enli Anja Pettersen 1 Vestheim as 13/100 Søknad om skjenkebevilling for enkelt anledning i Anja Pettersen 1 Listahallen Sangkoret Nordvesten 13/101 Budsjett 2014 og økonomiplan for perioden 2014 August Salvesen /102 Bytting og salg av eiendommer, Farsund Tom Egil Ravndal 1 havnevesen og Farsund kommune 13/103 Prisliste for 2014 Tom Egil Ravndal 1 13/104 Gebyrregulativ etter matrikkelloven 2014 Jan Hornung 1 13/105 Budsjettregulering 2013 avdrag på lån Anita Ore 1 13/106 Eiendomsutredning desember 2013 Alf Johnny Iddeland 3 F. gj.f. sommer-14 13/107 Oppstartsvedtak Nordkapp Just Quale 1 13/108 Pensjonsordning for folkevalgte Olaf Eikeland 1 30