Steinkjer kommune STEINKJER. åpen, lys og glad. PAkEL5MHSP LNJ M[IH. Hørffigsforslag

Transkript

1 STEINKJER åpen, lys og glad PAkEL5MHSP LNJ M[IH Hørffigsforslag

2 2 Februar 2010 Innhold 1. Generelt, bakgrunn og begrensninger Bakgrunn for arbeid med parkeringsplan / mandat / bestilling Kommunestyrets bestilling i sak PS 08/ Formannskapets bestilling i sak 09/ Kommunestyrets bestilling i sak 09/ Andre forhold som nødvendiggjør en gjennomgang Organisering av arbeidet og saksgang Prosjektgruppe Avgrensing geografisk og tematisk 5 2. Definisjoner og hjemmel for håndhevingingen Definisjoner Hjemmel for parkeringsordningen 7 3. Parkeringspolitikk Tilgjengelighet: Soneparkering på Sørsileiret Å bygge nye parkeringsplasser Å utnytte eksisterende plasser maksimalt Dagens ordning og bidrag til beslutningsgrunnlag Grunnlag for valg av løsninger Årskort Presentasjon og endringsforslag Fremkommelighet Miljø Trafikksikkerhet: Kundevennlighet og kundeorientering: Grupper som har behov for parkering i Steinkjer De som bor i sentrum Alle typer besøkende Vareleverandører Ambulerende tjenester og håndverkere Studenter og andre som har arbeidsdagen i sentrum Forhold som påvirker bruken av transportmidler og kollektivtrafikk Hvilke forhold påvirker valg av transportmiddel Kollektivtilbud og prissetting Parkeringstilbud og pris på dette Tilgang til privat kjøretøy og privat økonomi Avstand til arbeidsplass, butikker bruk av kollektiv transport Sykkelsatsing Påvirkning av valg for brukere av Steinkjer Andre tilslektede tema Generelt og om framtidsvyer Dampsaga P-hus Frikjøp fra dekning av areal til parkeringsplasser Leiepris oppdragsøyemed og over noen tid 38 åpen. lys og glad

3 Informasjonsbrosjyre Videre arbeid / framtidsvyer Konklusjon Prinsipper for den videre driften av parkeringsordningen. 39 or. r4; aidfil" apan. lyr ag glad

4 4 1. Generelt, bakgrunn og begrensninger Kommuneplanen er det overordna dokumentet i arbeidet med å bestemme kommunens parkeringspolitikk. I gjeldende kommuneplan for Steinkjer heter det "Parkeringsordningen videreføres. Arbeid med å revidere parkeringsplanen er påbegynt. I planen vil det bli reist prinsippielle spørsmål i forhold til bl.a. tilgjenglighet, miljø, kollektivtransport og parkeringsavgift". Retningslinjene til Kommuneplanens arealdel, vedtatt , fastslår at det skal være tilstrekkelig manøvrerings- og parkeringsareal for biler. For virksomheter med publikumsbesøk er det videre krav om minimum 5% av plassene dimensjonert for forflytningshemmede. Retningslinjene fastslår også at det skal legges vekt på en restriktiv holdning til bruk av areal på bakkeplan innen bykjernen kun til parkering. Løsning med parkering i underetasje eller parkeringshus skal tilstrebes. Samtidig med parkeringsplanen fremmes en sak om s vedtekt vedrørende frikjøp. Vedtaket innarbeides som vedlegg til parkeringsplanen. 1.1 Bakgrunn for arbeid med parkeringsplan / mandat / bestilling Kommunestyrets bestilling i sak PS 08/207 Nåværende parkeringsordning og trafikale forhold gir næringsdrivende i sentrum utfordringer. Reguleringen av trafikken i sentrum kan også oppleves som lite hensiktsmessig for alle som beveger seg i sentrum det være seg beboere, handlende eller tilreisende. Parkeringsordningen, antall parkeringsplasser og trafikkmønster bør i størst mulig grad fremme aktivitet og støtte opp under næringsvirksomhet i gamle sentrum, samt tilstrebe mest mulig like konkurranseforhold mellom bydelene. Kommunestyret ber på bakgrunn av ovennevnte rådmannen foreta en gjennomgang av parkeringsordningen inklusive en vurdering av avgiftsnivå, parkerings- og trafikkmønsteret i gamle sentrum. En sak om parkeringsordningen og trafikkmønsteret i gamle sentrum legges frem til politisk behandling sammen med gjennomgangen av gebyrsituasjonen i kommunen. Krav til universell utforming, jf Antidiskrimineringsloven, skal ivaretas Formannskapets bestilling i sak 09/36 Det er for formannskapet viktig å bidra til aktivitet i sentrum. Av samme grunn er det også riktig å ha et reglement som styrer bruken av arealer. Denne saken var på høring i 2005 og de næringsdrivende i sentrum har etter den tid organisert seg i ny form. Det ønskes nå gode medvikningsprosesser ved forestående revisjon av kommunedelplan for sentrum. Formannskapet ber om at det i dialogen med de næringsdrivende om sentrumsplan og framtidig sentrumsutvikling også ses på trafikkmønster og parkeringsordningen, jf. kommunestyrets sak 08/207, og også reglement for bruk av arealer i sentrum, jf. denne saken. Saken sendes med andre ord tilbake og formannskapet ber om at denne saken, samt sak om trafikkmønstret og parkeringsordningen, fremmes når ovennevnte prosess er gått med de næringsdrivende i sentrum. V åpenlys og glad

5 Kommunestyrets bestilling i sak 09/131 Både i hovedutvalg for teknisk, miljø- og naturforvaltning og i formannskapet ble foreliggende sak sett på som en prisregulering som er tilpasset dagens prisnivå. Både hovedutvalget og formannskapet drøftet ulike sammenhenger og bad om at en sak om krav til antall parkeringsplasser knyttet til ulike arealformål fremmes. På bakgrunn av dette samt nye innspill fra næringsaktører i Steinkjer ber kommunestyret om at disse sakene ses i sammenheng, og at sakene vedr. parkering/parkeringsordningen fremmes samlet for politisk behandling. Kommunestyret forutsetter at dette arbeidet skjer i god dialog med næringslivet i Steinkjer. Saken sendes på denne bakgrunn tilbake til rådmannen Andre forhold som nødvendiggjør en gjennomgang Med jevne mellomrom fremmes det krav og ønsker om flere parkeringsplasser. Henvendelser fra næringsliv og publikum blir således et område som må gjennomgås og drøftes på fritt grunnlag med jevne mellomrom. Trafikksikkerhetsmelding: årskort bevirker søketrafikk og trafikkfarlige situasjoner. Skal lukkes gjennom parkeringsplan. Arskortordningen er et system som undergraver formålet med parkeringsordningen tilgjengelighet og kundefokus 1.2 Organisering av arbeidet og saksgang Prosjektgruppe Det er lagt stor vekt på samarbeid mellom aktørene i Steinkjer sentrum. Prosjektgruppa har bestått av Ida Vesterhus fra Sentrumsforeningen, Olav Hougen fra Gårdeierforeningen, Leif Hjulstad fra Næringsforum og Lars-Eirik Havdal, Per Stølan og prosjektleder Kristin Undersaker fra. Kommunens representanter i prosjektgruppa har fungert som arbeidsgruppe. Fotografering og telling er gjennomført av trafikkbetjentene. Parkeringsplanen legges fram for politisk behandling til Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning, og sluttbehandles i Kommunestyret. 1.3 Avgrensing geografisk og tematisk Planen omhandler det offentlige parkeringstilbudet i Steinkjer sentrum. Foruten eksisterende parkeringssone i sentrum, omhandler parkeringsplanen også Sørsileiret. Gjennom planen blir det foreslått å utvide parkeringssonen til også å omfatte Sørsileiret, noe som innebærer et generelt parkeringsforbud også her. På Guldbergaunet er det også sone med parkeringsforbud. Dette omhandles ikke i planen. Det skal imidlertid legges vekt på at Guldbergaunetområdet presenteres i brosjyre. Nordsileiret utenom parkeringssonen, og andre tilstøtende områder, for eksempel sentrumsnære boligområder, er ikke tatt inn i planen. Det er uttrykt ønske om at "de fire økonomigatene" innlemmes i parkeringsplanen. Disse gatestubbene i Steinkjer sentrum er ikke regulert til offentlig trafikkformål. Det er ønskelig at dette vurderes på nytt ved kommende ny reguleringsplan for Sørsia bydel. Hoøya, Paradisbukta og Steinkjer skistadion har parkeringsordning. Disse omhandles ikke i planen.

6 Forslag kr.10,- pr. time og betaling med kr. 20,- ir hel da 500 m Forslag makstid 3timer og kr.10,- pr. time `.\\ 500 m Forsla makstid 1 time o kr.10,- r time Forsla ratis lan tids arkerin Kartet illustrerer parkeringsplasser i Steinkjer sentrum med planens forslag til avgift og parkeringstid. km Parkeringsplanen omhandler ikke leiepriser for trafikkareal og grøntareal utover parkeringsareal.

7 7 2. Definisjoner og hjemmel for håndhevingingen 2.1 Definisjoner Parkeringssone er område fra der skilt 376 Parkeringssone er satt opp, til skilt 378 Slutt på parkeringssone. Reguleringen gjelder uavhengig av kjøreretning eller vegside. Eksem el å soneskilt: Eksempel på utforming av skilt 376. I sonen gjelder et generelt parkeringsforbud. Sone Eksempel på utforming av skilt 376. I sonen er det i tiden forbudt å parkere for lengre tidsrom enn 1 time Sone over 1 time Eksempel på utforming av skilt 378 Slutt på parkeringssone Eksempel på utforming av skilt 378 Slutt på parkehngssone Parkering er enhver hensetting av kjøretøyet selv om føreren ikke forlater det. Kortest mulig stans for av- eller pålessing og kortest mulig stans for av- eller påstigning er ikke parkering. Parkeringsavgift er det beløpet som betales for å parkere bilen lovlig på avgiftsbelagt parkeringsplass. Størrelsen på parkeringsavgiften fastsettes av kommunestyret, og skal være trafikkalt begrunnet. Gebyr er sanksjonen som gis ved stans eller parkering i strid Vegtrafikklovens bestemmelser om stans og parkering, og der det ikke er avgiftsparkeringsplass. Tilleggsavgift er sanksjonen for å ha stått utover den tiden det betales for på en avgiftsplass, eller om det ikke er betalt i det hele tatt. Tilleggsavgift blir også ilagt dersom billetten ikke er kontrollerbar eller dersom bilen står utenfor oppmerket avgiftsplass. Tilfredsstillende trafikale forhold: Måloppnåelse med hensyn til fremkommelighet, tilgjengelighet, trafikksikkerhet, miljø og kundevennlighet. 2.2 Hjemmel for parkeringsordningen forvalter en statlig myndighet som kommunen, etter søknad, har fått 71,1,[111.9 Jpen. gg gl.ed

8 8 delegert fra Vegdirektoratet. skal utøve politiets myndighet etter Vegtrafikklovens 31a om gebyr for parkeringsovertredelser og 37 om fjerning og forvaring av kjøretøy, samt forestå klagebehandling og innkreving. Politimyndigheten ble tildelt fra 1. april 1983, og i 1984 ble det innført permanent parkeringsordning i, men følgende begrunnelse: Handelsnæringa i sentrum var dårlig tilgjengelig fordi nærliggende parkeringsplasser ble opptatt før butikkåpning av folk som hadde arbeidet i sentrum. Det var kaotiske og farlige trafikkforhold i sentrum. Revisjoner av ordningen har etter hvert medført avgiftsfri lørdag og progressiv takst med kostbar parkeringstid etter 3 timer på sentrale plasser. I 2001 ble tjenesten parkering momsbelagt. Utøvelsen av myndighet skal sikre en reell oppdagelsesrisiko hvis du parkerer feil, innenfor hele kommunen som har fått tildelt myndigheten, og gjennom hele døgnet.

9 9 3. Parkeringspolitikk ha en parkeringsordning er ikke noe mål i seg selv. Parkeringsordningen med håndheving av forskrifter og trafikkregler skal være et virkemiddel for å nå de mål som næringslivet og i fellesskap setter for framkommelighet, trafikksikkerhet, miljø, tilgjengelighet og kundevennlighet. 3.1 Tilgjengelighet: Avgiftssystemet skal sikre tilgjengelighet og maksimal utnyttelse av parkeringsplassene. bygge nye parkeringsplasser kan være ett virkemiddel for tilgjengelighet, å utnytte eksisterende plasser maksimalt er et annet Soneparkering på Sørsileiret På reguleringskartet er rene grå flater regulert til offentlig trafikkområde, for eksempel kjøreveg, gangog sykkelveg eller parkeringsplass. På Sørsileiret er store areal regulert til forretningsdrift. REGULERINGSBESTEMMELSER: Parkeringsdekning. Innen de ulike områder må det opparbeides tilstrekkelig manøvrerings- og parkeringsareal for den virksomhet som arealene nyttes til. For ulike arealformål settes følgende minimumskrav til parkeringsdekning: Forretning, kontor, service: 1 plass pr 50 m2 bruksareal. Industri, verksted: 1 plass pr. 100 m2 bruksareal. Lager: 1 plass pr 200 m2 bruksareal. For annen virksomhet vises til kommunens vedtekt til Pbl Parkeringsdekning kan frikjøpes i hht. kommunens vedtekt til Pbl Innen områder som nyttes til virksomheter med publikumsbesøk skal minimum 5% av parkeringsplassene skal dimensjoneres for bevegelseshemmete. Disse plassene bør ligge nærmest mulig inngang. Når parkeringsplanen foreslår å innføre parkeringsforbud i sone på Sørsileiret er det fordi det har vært en betydelig endring i trafikkmønsteret, spesielt i Fyrgata ved legesenter og apotek, og i Molovegen ved Jæktbyen. Det er stor trafikk på Sørsileiret, og personbiler som "villparkerer" forringer områdets trafikksikkerhet, fremkommelighet og tilgjengelighet. Havneansvarlige ønsker en oppstramming og sterkere regulering av Hamnegata og Fyrgata for å sikre tilgjengelighet og trafikksikkerhet. Fordelen av sonereguleringen er fremtredende for disse to områdene. dpen. Iy g ghrd

10 10 Innenfor den sonen som defineres av soneskiltene 376 og 378 gjelder soneskiltets regulering alle offentlige veger og plasser, og private veger og plasser som er åpne for alminnelig ferdsel. Av hensyn til trafikantene må det gå fram, ved skilting, og gjerne visuelt gjennom utforming av arealet og merking, hvor hen kjøretøyet kan parkeres. En endring av parkeringssonen vil være et forhold som innebærer markedsføring og informasjon Å bygge nye parkeringsplasser Skråparkering i Kongens gate er et virkemiddel som er foreslått for å øke tilgjengeligheten her. Det har vært utredet to forskjellige alternativ. Disse bør utredes og vurderes ved kommende ny reguleringsplan for Sørsia bydel. Ved kommende ny reguleringsplan bør det også utredes og vurderes bygging av parkeringsplasser nedenfor kapellet. Reguleringsplanen for stasjonsområdet er under arbeid. Har blir det foreslått å fortsatt legge godt til rette for NSB, god og trafikksikker plass for bussene, å legge til rette for næring gjennom å bygge bro over jernbanen, og en stor økning i sentrumsnære parkeringsplasser ved skysstasjonen. Forslag om parkeringsplasser i mer enn ett plan i sørenden av Terminalplassen legges fram gjennom reguleringsplanen. Ved Hamnegata er det regulert ca. 10 offentlige parkeringsplasser. Disse vil måtte opparbeides hvis det blir utbygging på tilstøtende tomteareal. For å motvirke feilparkering utenfor "post i butikk" vil bygging av lastelomme / parkeringslomme utenfor Lothar Larsen være et mulig tiltak. Bygging av nye parkeringsplasser utenfor Rådhuset, vis a vis Lothar Larsen og Sportshytta bør vurderes. Dette, samt bygging av plassper utenfor Malmo, bør utredes og vurderes ved kommende ny reguleringsplan for Sørsia bydel. E6 er lagt utenfor gamle sentrum, fartsgrensa er satt ned, og Ogndalsvegen er blitt fylkesveg Å utnytte eksisterende plasser maksimalt En regulering av avgiften på parkeringsplassene skal gjøres ut ifra trafikale hensyn, gjerne for i størst mulig grad å nå vedtatte tilgjengelighetsmål. Avgiftsparkering er med andre ord et trafikkreguleringsmiddel og skal være trafikalt begrunnet. Det er ikke en "skatt". Rene økonomiske hensyn ligger utenfor formålet med loven. Hele området som omfattes av parkeringsplanen skal være maksimalt tilgjengelig for kunder og besøkende ved at de finner ledig parkeringsplass nært bestemmelsesstedet. Tilgjengelighetsmål kan formuleres som følgende: i makstimen ikke over 95% fullt. Gjennomsnittlig (regnet over en periode på 4timer) ikke over 85% fullt. Hvis parkeringsplassene har for lavt belegg over tid så bør tiltak settes inn for å stimulere til bruk.

11 Dagens ordning og bidrag til beslutningsgrunnlag For presentasjon av parkeringsplassene med bilde og regulering, se punkt Parkeringsplassen som den er trafikkregulert i dag presenteres sammen med et eventuelt endringsforslag. Avgiftsplassene i sentrum benevnes i dag som rød sone, brun sone og grønn sone. I RØD SONE der det gjelder en maksimal parkeringstid på 1 time. Den først halvtimen er i gebyrregulativ for 2010 vedtatt å skulle koste kr. 5, og det skal koste kr. 13 for å stå parkert én time. BRUN SONE med progressiv takst, kr. 13,- for første time og kr. 15,- for andre og tredje time, med andre ord billig parkering for de første 3 timene slik at besøkende i alle kategorier, hos frisør eller i møte, skal finne parkering i rimelig nærhet til bestemmelsessteder. I GRØNN SONE koster parkering kr.13,- pr. time, og kr.18,- pr. døgn. Parkeringsplanen kommer med innpill, og eventuelle endringsforslag i forhold til nåsituasjon, på bakgrunn drøftinger i prosjektgruppen og arbeidsgruppen, på bakgrunn av telling som trafikkbetjentene har gjort, på bakgrunn av erfaringer som kundebehandler har gjort, samt på bakgrunn av drøfting i møter med trafikkbetjentene. Endringsforslag er arbeidet fram på bakgrunn av ønsker fra næringslivet, opparbeidet erfaring og kunnskapsutveksling, og forventning og krav om kontinuerlig forbedring. Kommunestyret har vedtatt hva det skal koste for parkering mot avgift for 2010, kr.5,- for første halvtime og kr.13,- pr. time. Leverandøren av de fleste billettautomatene vi har i Steinkjer avkrefter at det er mulig å programmere maskinen til å ha forskjellige satser på 1. og 2. halvtime. Derfor vil det bli tatt utgangspunkt i kostnad pr. time i parkeringsplanen Grunnlag for valg av løsninger Ordningen i dag knytter avgift til tiden på hverdager, og gratis lørdag og søndag. Det er reist spørsmål om avgift på lørdag. For å sikre tilgjengelighet bør kontroll på lørdager intensiveres utover dagens nivå. Det foreslås ikke å innføre avgift på lørdag på nytt. Ved å sette tilgjengelighetsmål og kreve en god drifting for å nå disse målene, kan det bli stilt krav om hyppigere endringer i avgift og regulert maksimal parkeringstid. Dette innebærer også at maksimal parkeringstid og avgift kan tilpasses åpningstider. En ordning som medfører hyppigere endringer enn i dag stiller krav til at kunden leser underskilt. Systemet med rød, grønn og brun sone kan synes enkelt, men bevisstheten om sonene er størst for de som jobber innenfor fagområdet. For publikum er det gjerne snakk om "hvor lenge kan vi stå", "hva koster det", "er det lett tilgjengelig" og "er det sikkert at jeg ikke får bot". Utfordringen er å utnytte de muligheter for tilgjengelighet som reguleringsmulighetene gir. Fargesonesystemet, kombinert med årskort gir ikke god nok fleksibilitet og utskiftning av biler, og med det for liten tilgjengelighet. Både og næringslivet bør bli flinkere til å markedsføre og informere om de nærliggende plassene der kunden kan stå parkert hele dagen og nyte sentrum uten begrensning av noe slag. Med strenge begrensninger i Kongens gate, Skolegata, Kirkegata og Ogndalsvegen, vil Angels plass, Rismelen og Sørsileiret sør ved undergangen være typiske slike plasser. V

12 12 I løpet av 2009 er det avklart at det kreves online-system for betaling med kredittkort. har, pr. januar 2010, 10 betalingsautomater med kortterminal. Noen ganger kan det være ønskelig å utnytte tomteareal til avgiftsparkering, og med det bruke eiendom til nytte for allmennheten. Avgiftsnivået bør speile standarden på plassen, og det vil være opp til den enkelte kunden å bestemme om plassen og prisen tilfredsstiller de krav vedkommende stiller Årskort I de senere årene er det kommet et godt system som kan erstatte årskortene Easypark. Med Easypark bestiller du parkering via mobiltelefonen, og du får melding i god tid før parkeringstiden går ut. Du betaler for faktisk medgått parkeringstid fordi du avslutter parkeringen når du kommer til bilen. Hvis det er tvil om bilen skal brukes i løpet av dagen, må den parkeres på gratis eller billig langtidsparkering, ellers blir ordningen kostbar. Betalingssystem like enkelt som dagens årskort er ønskelig. Easypark gir ikke de fordelaktige prisene som kan se ut til å medføre at brukeren okkuperer attraktive kundeparkeringsplasser og står der hele dagen. Det legges opp til en fleksibel overgang slik at brukerne har tid til lå sette seg inn i hva det nye systemet vil bety for dem. For å gjøre Steinkjer sentrum maksimalt tilgjengelig for besøkende og kunder, er det viktig med utskifting på parkeringsplassene, noe årskortordningen motvirker. De som oppholder seg på samme arbeidsplass størstedelen av arbeidstida forventes å skulle gå fra mer perifer parkeringsplass. Det er et poeng at det tar 10 minutter å gå fra Mellomvegen på Nordsia til Statoil på sørsia, så det er ikke snakk om tid og avstander i Steinkjer. Ved å sikre tilgjengelighet finner kundene alltid en parkeringsplass. Kirkegata, 02, Svein Jarls gate og Skolegata er attraktive besøksmål og handelsgater, på samme vis som Kongens gate. Tidsbegrensning og avgift, noe som vil medføre begrensning i bruk av årskort og Easypark, skal sikre maksimal tilgjengelighet Presentasjon og endringsforslag En summering gir ca offentlige parkeringsplasser i Steinkjer sentrum. Dette er inkludert regulerte plasser i Hamnegata og ved Jæktbyn. I det følgende presenteres plasser innenfor dagens RØD SONE med rød ramme, BRUN SONE med brun ramme osv. Blå ramme representerer gratisplasser. Kongens gate Sørsia nåsituasjon V..j1161~ dpen. ivi og gl.od

13 13 Kongen gate er rød sone der det er anledning til å parkere maksimalt 1 time. I Kongens gate på Sørsia er det 37 parkeringsplasser, 2 av disse er FIC-plasser. Telling og beleggsprosent: 19-51% 20-54% 23-62% 14-38% I Kongens gate er regulert med offentlige parkeringsplasser på offentlig trafikkareal , 0 10,- pr. time og maksimal parkeringstid 1 time. Økt tilgjengelighet gjennom maksimalt antall utskiftinger søkes å oppnås ved å unnlate å dispensere fra maksimaltid i Kongens gate. Intensiv informasjon gir kunden gode forutsetninger for valg. Det er viktig med dokumentasjon i form av tellinger. Oppfatningen om at Kongens gate er full det meste av tiden, dokumenteres ikke ved den tellingen som er gjennomført i forbindelse med parkeringsplanen. åpen. lv g glad

14 14 Ogndalsvegen nåsituasjon I Ogndalsvegen mellom fra Grandkrysset til Skolegata er det 9 parkeringsplasser med maksimaltid 1 time, og mot avgift. Telling og beleggsprosent: Ikke registrert på grunn av anlegg m c oe' Det er regulert inn offentlige parkeringsplasser i Ogndalsvegen mellom Kongens gate og Skolegata. 10,- pr. time og maksimal parkeringstid 3 timer. Kongens gate Nordsia nåsituasjon I Kongens gate på Nordsia er det 12 parkeringsplasser. Telling og beleggsprosent: 3-25% 3-25% 9-75% 6-50% " igg B B: m Kongens gate Nordsia, regulert til offentlig trafikkareal, herunder arealer til arkerin 10,- pr. time og maksimal parkeringstid 1 time....<11w6l åpen. Iv g gled

15 15 02 nåsituasjon 02 har 14 parkeringsplasser i brun sone. Telling og beleggsprosent: 12-86% 13-93% 12-86% % 02-plassen utenfor Ogndalsvegen 2 er ikke regulert til offentlig parkering. 10,- pr. time og maksimal parkeringstid 3 timer. 02 er en parkeringsplass der det bør være ledige plasser for besøkende til 02-huset. Møtedeltakere som antar å ha behov for mer tid enn 3 timer, må velge annen parkering. Grand nåsituasjon Utenfor Grand er det 13 parkeringsplasser. Telling og beleggsprosent: % 12-92% 11-85% 9-69% 6 g t otin I Ogndalsvegen utenfor Grand er det regulert inn offentlige parkeringsplasser. 50 m Endringsforslag: progressiv takst som i dag, men kr. 13,- for første time slik Kommunestyret har bestemt. Grand hotell har en regulering på offentlige plasser utenfor hotellet som de syns fungerer godt for dem. Det er viktig å fokusere på å beholde gode ordninger, gjerne å "skreddersy" reguleringen, men det krever større fleksibilitet enn fargesonesystemet gir.

16 16 Rådhuset nåsituasjon "Rådhuset" har 33 parkeringsplasser med maksimaltid 3 timer, og med avgift. I tillegg er det 7 HC-plasser, to av disse med maksimaltid 2 timer. Telling og beleggsprosent: Ikke registrert på grunn av anle i telle erioden Offentlig trafikkareal 1 mellom o ia Rådhuset og Meierigården har innregulert offentlig 50 m parkering Endringsforslag: parkering forbudt over 3 timer og takst kr. 10,- pr. time. Parkeringsplassen skifter navn til HiNT-aksen. "Rådhuset" er nettopp endret med maksimaltid 3 timer, og med avgift Kirkegata nåsituasjon Kirkegata har 8 parkeringsplasser. Telling og beleggsprosent: 8-100% 8-100% 8-100% 8-100% do. Kirkegata har innregulerte offentlige parkeringsplasser 10,- pr. time og maksimal parkeringstid 3 timer...jjkållha dpen. Iv glad

17 17 Parkgata nåsituasjon Parkgata har 7 parkeringsplasser Telling og beleggsprosent: 5-63% 3-38% 4-50% 4-50% ';o7,-;._., ',,..- Det offentlige I, 'sz.\ orenf... trafikkarealet i Parkgata er E x ^ g '. blant annet regulert til....' offentlig parkering -,o,,i 50 rn, 10,- pr. time og maksimal parkeringstid 3 timer. Angels plass nåsituasjon Angels plass har 48 parkeringsplasser. Telling og beleggsprosent: 9-19% 13-27% 22-46% 25-52% Angels plass er regulert til offentlig parkering og benyttes til formålet.50 m- re(if`'' 10,- for første time og kr.10,- for andre time. Betaling med kr.20,- utløser en parkeringstid på inntil ett døgn. Rismelen nåsituasjon V åpen. ly or gidd

18 18 Rismelen har 28 parkeringsplasser. Telling og beleggsprosent: 10-36% 9-32% 10-36% 10-36% E - Rismelen er 0 it) regulert til offentlig 100 m--1 parkering 10,- for første time og kr.10,- for andre time. Betaling med kr.20,- utløser en parkeringstid på inntil ett døgn. Skolegata nord nåsituasjon Skolegata nord har 10 parkeringsplasser Telling og beleggsprosent: 8-80% 7-70% 7-70% 6-60%. 4 e. \ rn 3.t1317* aneir Areal i Skolegata nord er regulert til o ffentl ige langsgående gateparkeringsplasser. r ,- pr. time og maksimal parkeringstid 3 timer.

19 19 Svein Jarlsgate nåsituasjon Svein Jarlsgate har 15 parkeringsplasser ved Gjensidigebygget, og vis a vis Steinkjer eldresenter. Telling og beleggsprosent: 4-27% 6-40% 4-27% 2-13% BE7 \ Svein Jarlsgate der det er regulert langsgående, offentlige gateparkeringsplasser 10,- pr. time og maksimal parkeringstid 3 timer. Gjelder i handelsgata ved Gjensidigebygget. 10,- for første time og kr.10,- for andre time. Betaling med kr.20,- utløser en parkeringstid på inntil ett døgn. Gjelder vis a vis Steinkjer eldresenter. Byingenior Gregussons gate nåsituasjon Byingeniør Gregussons gate har 22 parkeringsplasser. Telling og beleggsprosent: 13-59% 17-77% 14-64% 13-59% 6, 50 m Bying. Gregussons gate har regulert B 8 offentlige A= 2 parkeringsplasser. 10,- pr. time og maksimal parkeringstid 3 timer. V

20 20 Brannstasjon nåsituasjon Brannstasjon har 30 parkeringsplasser. Telling og beleggsprosen: 3-10% 2-7% 6-20% 2-7% Li Regulert offentlig tvreafikkareal d brannstasjonen 100 in 10,- pr. time og maksimal parkeringstid 3 timer. Skippergata nåsituasjon Skippergata har 9 parkeringsplasser. Telling og beleggsprosent: 2-22% 3-33% 3-33% 2-22% ,- pr. time og maksimal parkeringstid 3 timer.

21 21 Ølvegata nåsituasjon Ølvegata har 14 parkeringsplasser. Telling og beleggsprosent: 3-21% 2-14% 2-14% 2-14% 10,- pr. time og maksimal parkeringstid 3 timer. Rosenvinges plass nåsituasjon Rosenvinges plass har 22 parkeringsplasser. Telling og beleggsprosent: 4-18% 2-9% 4-18% 3 14% o u, T 6. i-25 m Rosenvinges plass har 22 parkeringsplasser som er regulert som offentlig tilbud. 10,- for første time og kr.10,- for andre time. Betaling med kr.20,- utløser en parkeringstid på inntil ett døgn.

22 22 Kristoffer U dal Kristoffer Updal har 25 parkeringsplasser. Telling og beleggsprosent: 8-32% 8-32% 5-20% 4-16% "ti. k9at eal 50 m 10,- for første time og kr.10,- for andre time. Betaling med kr.20,- utløser en parkeringstid på inntil ett døgn. Kapellet nåsituasjon Ikke med i reguleringsplan eller bebyggelsesplan 10,- for første time og kr.10,- for andre time. Betaling med kr.20,- utløser en parkeringstid på inntil ett døgn. Amfi - nåsituasjon dprn. 1, g glad

23 23 ) ar -111r 6 - = Amfi er tatt i bruk, men parkeringsautomat er enda ikke montert. Forslag: gratis parkering hvis du skal stå inntil 15 minutter, ellers avgift kr. 10,- for første time og kr.10,- for andre time. Betaling med kr.20,- utløser en parkeringstid på inntil ett døgn. STEINIC/1.1 dprn, lv g glad

24 24 Skolegata sor: nåsituasjon Skolegata Sør har 32 plasser. Telling og beleggsprosent: 16-50% 25-78% 25-78% "50 m Skolegata ved HiNT er regulert til offentlig parkering. Tidligere brun sone, med få parkerte bilder. Omskilting til grønn sone har gitt godt belegg. 10,- for første time og kr.10,- for andre time. Betaling med kr.20,- utløser en parkeringstid på inntil ett døgn. Teleplassen nåsituasjon Teleplassen har 62 parkeringsplasser. Telling og beleggsprosent: 9-15% 16-26% 13-21% 20-32% Teleplassen er regulert til offentlig parkering og benyttes til formålet. Endringsforslag: Gratis langtidsparkering åprn. lv g glad

25 25 Strandvegen nord Strandvegen nord har 19 parkeringsplasser. Telling og beleggsprosent: 17-89% 20-mer enn fullt 11-58% 10-53% 10,- for første time og kr.10,- for andre time. Betaling med kr.20,- utløser en parkeringstid på inntil ett døgn. Lønnseth lass Lønseth plass benyttes i dag til 50 offentlige parkeringsplasser. Telling og beleggsprosent: 38-76% 36-72% % 39-78% i yi:;,aieui Lønseth plass er ikke regulert til offentlig parkering. Utbygging vil utløse krav om ca. 40 offentlige parkeringsplasser,, r50. m 10,- for første time og kr.10,- for andre time. Betaling med kr.20,- utløser en parkeringstid på inntil ett døgn.

26 26 Strandvegen sør med Terminalplassen Strandvegen Sør ved Terminalplassen og Terminalplassen har 54 plasser Tellinger og beleggsprosent: 31-57% 30-56% 31-57% 29-54% \41 Ç Terminalplassen er regulert til offentlig trafikkformål, men ikke til, ; \ ", 1. \ fir \ parkering. Deler av plassen benyttes til parkering i dag. 10,- for første time og kr.10,- for andre time. Betaling med kr.20,- utløser en parkeringstid på inntil ett døgn. Sørsileieret sør ved undergangen nåsituasjon Sørsileiret nord for undergangen har 63 P- plasser. Tellinger og beleggsprosent: 4-6% 5-8% 4-6% 4-6% N Sørsileiret nord ved undergangen er regulert til offentlig parkering. 11 PATM Endringsforslag: gratis langtidsparkering dpen. og glad

27 27 Kalv Arnesson nåsituasjon Kalv Arnessons gate har 12 parkeringsplasser. Telling og beleggsprosent: 3-25% 2-17% 2-17% 2-17% 0 m 10,- for første time og kr.10,- for andre time. Betaling med kr.20,- utløser en parkeringstid på inntil ett døgn. V dprn. lys og gled

28 28 GRATISPLASSER REGULERINGER TIL OFFENTLIG PARKERING Bogavegen vest v/biblioteket har 16 parkeringsplasser. Dampsaga P-hus har til sammen 231 P- plasser Ingen forslag om endringer ved biblioteket. Ingen forslag om endringer i og ved Dampsaga P-hus så lenge prosessen for eventuell bygging av hotell pågår. StQ- E 0 \ \.1> - ic -4r"ERIW3 m Ca. 45 plasser Mellom Meierigården og bensinstasjonen Statoil på Sørsia er det regulert et område til offentlig parkering. Dette vil kunne realiseres når leiekontrakt med DH eiendom utlø er. '...f' )ikkr1(!,-..w1116,- ". \ i,f1`4tlic., \\''.., \ `FELLE-. t:ifli. \ ' l gq..-. \ :.,-b,,, pl. FA IK- s\ \ ERI,Kit \ '` 1, ",_1,. mw :, \,.. r,. Ca. 75 plasser regulert til offentlig parkering leies ut til Jernbaneverket til bruk som pendlerparkering. Ca. 70 parkeringsplasser ved Sannanblokkene er gratis langtidsplasser som er opptatt fra ca om morgenen N H. f- l 00 m Endringsforslag: ingen mens behandling av reguleringssak pågår

29 29 E13,,x 1.0 acf.' FuLts "Ca 110, / / Mellom Namdalsvegen og Sannanblokkene i Strandvegen. Ca. 100 plasser 00 m Ikke forsla om endrin. 0 Steinkjer barneskole, besøkendeparkering parkering forbudt over 2 timer m Ingen forslag om endring Jæktbyen offentlige parkeringsplasser er etablert B1 LIG 5 etg 4 etg ^: BOLIG Endringsforslag: plassen skiltes med offentlige parkeringsskilt 11:j ' lpen. (is og glad

30 30 Hamnegata T I er område regulert til offentlige parkeringsplasser.realisering blir aktuelt hvis tilstøtende private tomteareal bygges ut. Mølletomta Gratis langtidsparkering. Endringsforslag: ingen. Følges opp med telling Sirkustomta, regulert til bensinstasjon og offentlig trafikkareal / parkering parkeringsplasser realiseres ved utbygging. Ikke realisert Generelt for alle parkeringsplasser:det foreslås å avvikle årskortordningen. En eventuell videreføring av årskortordning skal innebære at det betales så tilnærmet den reelle prisen for parkeringen som det er mulig å beregne. Det gis med andre ord ikke rabatt. Det skal jobbes for en fleksibel overgang fra dagens ordning med årskort. 15 minutter gratis parkering krever at det innføres parkeringsskive, og at det skiltes med påbud om å bruke denne for å angi det tidspunkt kjøretøyet parkeres. Parkeringsskiven skal plasseres godt synlig bak frontruten i kjøretøyet. :;:;

31 Fremkommelighet Å ha godt gjennomtenkte planer for skilt og trafikkregulering, samt håndheving av disse skal sikre fremkommelighet for myke trafikkanter, for vareleveranse og ikke minst for utrykningskjøretøy. 3.4 Miljø Et miljømål vil være å begrense søketrafikk og utslipp, og prisen for å parkere vil influere på adferd, og valg av transportmiddel, for eksempelt sykkel eller kollektivt. Søketrafikk for å finne gratis parkeringsplass utgjør en sjenanse, ikke minst på morgenen utgjør støv og støy en forurensning som publikum har anmodet om å finne løsning for. Steinkjer har et stort omland, og det er rimelig å tro at bilen vil være førstevalg for transport til arbeid, skole og handel i mange år framover. Klima og energiplanen tar opp forhold som bedret innfartsparkering og overgang til el-bil og med bygging av ladepunkt. 3.5 Trafikksikkerhet: Det påligger bilfører et ansvar, ikke bare for at kjøretøyet står lovlig, men enda viktigere at bilens plassering ikke bidrar til fare for annen biltrafikk, eller myke trafikkanter. Steinkjer kommune planlegger parkeringsplasser som tilfredsstiller de normer som ansees gunstig for å ivareta areal til rygging og snuing, og for myke trafikkanter. Det er et mål å spre arbeidsparkeringen. De som kommer nordfra må finne plass i nord, de som kommer sørfra må finne plass i sør. Mindre trafikk medfører lavere risiko. 3.6 Kundevennlighet og kundeorientering: Å venne kundene til å lese skilt må gjøres gjennom aktiv og mye bedre tilgjengelig informasjon. Det legges opp til utvidet bruk av media, brosjyrer, å bevisstgjøre trafikkbetjentene og næringsdrivende, internett, aviser, kampanjer, refleksmateriale, Butikkansatte, trafikkbetjentene og administrasjon innen parkering må sies å representere 1.- linje når det gjelder kundekontakt og kommunikasjon med publikum. Å presentere et budskap på en serviceinnstilt måte innebærer at vi er imøtekommende, at vi har glimt i øyet, er positive, høflige og at vi gir det lille ekstra. For å yte god service er det viktig at vi er engasjerte, viser respekt, lytter og at vi trives. Å omtale hverandre positivt bør være en selvfølge for offentlige ansatte og næringsliv. Videre vil servicen måtte bestå i tilrettelegging av tilbudet, trafikkregulering og håndheving. Det legges opp til å innføre moderne hjelpemidler, som kortautomater og Easypark, for å gjøre det enkelt og funksjonelt å bruke parkeringsplassene. En prosess som vektlegger forbedring, og brukernes evne til å lese og forstå reguleringer, skal gå kontinuerlig. V Parkenngsplan sak HTS xx/2010

32 32 I forhold til regelverket vil det være vanskelig å tilgodese grupper og personer uten at det går ut over andre. Regelverket skal holdes, skjønnsutøvelsen kan ikke være vilkårlig. For best mulig informasjon skal det være kart ved turistinfo og parkeringstavler ved innkjøringer. Parkeringsbrosjyre på hotell, turistinfo, servicetorg og butikker, samt trafikkbetjenter med fokus på aktiv informasjon bør være på plass før sommeren 2010.

33 33 4. Grupper som har behov for parkering i Steinkjer De som bor i sentrum Besøkende til butikker Besøkende til kontorer Studenter Vareleverandører De som jobber i butikk De som jobber på kontor De som ambulerer tjenester i sentrum (hjemmehjelp, NTE, andre håndtvereker) 4.1 De som bor i sentrum De som bor i sentrum har gjerne parkeringsplass i tilknytning til boligen. Det er noen få som benytter årskort, og det hender også at utleier kjøper årskort for sine leietakere. 4.2 Alle typer besøkende Et overordnet mål med parkeringsordningen er å sikre tilgjengelighet for besøkende i sentrum. Å legge til rette for at det skal være enkelt å finne parkeringsplass, parkere og betale, og med stor trygghet for å slippe en tilleggsavgift er en overordnet utfordring for næringsliv og myndighet. Tilgjengelighet, miljø og kundevennlighet er stikkord for fokus på besøkende. Parkeringsordningen er et av virkemidlene for å oppnå en vitalisering av handel, service, kultur og bosetting i sentrum. 4.3 Vareleverandører Leverandør av varer trenger fremkommelighet, noe som betinger gode reguleringer og trafikkbetjenter som er til stede og sikrer at bestemmelsene etterleves. Det er en utfordring at varedistributører har stadig større biler som sentrum ikke er bygd for. Vareleveranse er mulig å styre med hensyn til tidspunkt og til sted. Men det er vanskelig å se for seg at sentrum vil kunne bygges om for å møte utfordringen med stadig større biler. 4.4 Ambulerende tjenester og håndverkere En rammebetingelse for ambulerende tjenester og håndverkere vil være at de skal utføre jobben innenfor sentrumssonen der det gjelder regler for trafikk, det må tas hensyn til andre aktører som er like viktige, for eksempel myke trafikanter, handelsdrivende og utrykningskjøretøy. Kommunikasjon i forkant av oppdrag, samt å utarbeide gode planer og løsninger i samarbeid med næringslivet, vil kunne medføre forutsigbarhet for denne gruppen. 4.5 Studenter og andre som har arbeidsdagen i sentrum Pr i dag har prosjektgruppen ikke klart å finne en oversikt over antall personer som jobber i de ulike bydelene i Steinkjer, og hvor hen de vanligvis parkerer. Å skaffe seg denne oversikten vil være et verdifullt arbeid fram mot neste revisjon av parkeringsplanen. Gratis langtidsplasser i sentrum er fullparkert fra tidlig morgen, og de fleste plassene er opptatt hele dagen. Det betyr at disse plassene først og fremst er et tilbud for arbeids- og / eller studentparkering.

34 34 Skal de som studerer og / eller arbeider i Steinkjer tilbys gratis parkeringsplasser innenfor det offentlige parkeringstilbudet. Det har vært et ønske at det offentlige parkeringstilbudet i større grad skal bidra til likhet og rettferdighet enn til noens konkurransefortrinn, når det gjelder parkeringstilbud i de 4 bydelene Sørsia, Sørsileiret, Nordsia og Nordsileiret. Studenter som parkerer på oblat ved HiNT betaler kr. 200,- pr. skoleår for dette. Oblatet gir adgang til HiNTs parkeringsplass, men det gir ingen plassgaranti. Knappheten på offentlig areal medfører at de som kommer tidligst finner gratis parkering, de som kommer litt senere representerer søketrafikk for å finne gratis parkering. Å komme sent på jobb innebærer gjerne å måtte parkere på avgiftsplass. I dag er følgende parkeringsareal først og fremst et tilbud til de som jobber i Steinkjer sentrum: Mølletomta, Dampsaga, Sannan sør og Sannan nord. Stor søketrafikk på Sannan nord er problematisert av beboere i Sannanblokkene da dette medfører dårligere trafikksikkerhet, forurensning i form av støy og støv for beboerne og liten tilgjengelighet for besøkende til Sannanblokkene og frisørsalong. Andre langtidsparkerende til pendlerne som parkerer gratis i Måsøra. Et spørsmål er om det skal være gratis å parkere for pendlere. Det offentlige har ingen plikt til å stille gratis parkeringsplass. Det er heller ingen grunn til å avgiftsbelegge parkeringsplasser hvis de trafikale forhold fungerer tilfredsstillende. A skaffe oversikt over arbeidsplassene, og hvor de som jobber parkerer, vil være viktig for å planlegge riktig antall parkeringsplasser til arbeidsparkering der bilene kjører inn til sentrum. Hvorvidt gratis parkeringsplasser er et knapphetsgode som bare kan tilbys de få, eller om vi har nok gratis parkeringsplasser å tilby alle de som er villig til å gå inntil 5 minutter hver morgen, vil gjøres tydelig etter en kartlegging. dptn. og glad

35 35 5. Forhold som påvirker bruken av transportmidler og kollektivtrafikk Gjennom kommuneplanen er det slått fast at parkeringsplanen skal ha kollektivtrafikk som tema. 5.1 Hvilke forhold påvirker valg av transportmiddel I nasjonal transportplan kan en lese om hva transportetatene mener skal til for å øke kollektivtransportens markedsandeler. Aktuelle tiltak er: Bomring med rushtidstakst Parkeringsrestriksjoner i områder med kollektivdekning økes, også på private parkeringsplasser Ny nettstruktur for kollektivtransporten med samordning av driftsartene Framkommelighet for kollektivtransporten på veg og bane økes Offentlige tilskudd til kollektivtransport økes Arealbruken støtter opp om kollektivtransporten Satsing på gang- og sykkelvegnettet Kollektivtilbud og prissetting Det er behov for å begrense biltrafikk inn mot bysentra og å tilby et godt kollektivtilbud til befolkningen. Det er fylkeskommunene som har ansvaret for den lokale kollektivtransporten i fylket, herunder rutetilbudet, tilskudd og takster (billetter). Ordningene med skole- og studentrabatt, ungdomskort, de landsomfattende sosiale rabattordningene og TT- kjøringen (tilrettelagt transport for funksjonshemmede) er også en del av den lokale kollektivtransporten og dermed også fylkeskommunens ansvar Parkeringstilbud og pris på dette Gjennom utvikling og drift av parkeringstilbudet (etablering av parkeringsplasser, forbud mot parkering og stans, håndheving) har kommunen sterke virkemidler til å påvirke bruken av ulike transportmidler i offentlige veger og gater lokalt i kommunen. På privat grunn er denne muligheten svært begrenset. Slik regulering kan imidlertid skje gjennom vedtak etter plan- og bygningsloven (adkomst, bruken av den ubebygde del av tomta mv). Reisevaneundersøkelser viser en klar sammenheng mellom tilgang på parkering og trafikantenes valg av transportmiddel. Parkeringsmuligheter påvirker også valg av reisemål, for eksempel for handlereiser. Parkeringsregulering kan være en effektiv og miljøvennlig løsning i byer. I dag har mange arbeidstakere, også i de store byene, et relativt godt V...jj161+ dpen. lys ag glad

36 36 parkeringstilbud. For eksempel kan ni av ti arbeidstakere i Norge parkere gratis på arbeidsstedet, jf. Tøl-rapport 615/2002. Blant yrkesaktive med god tilgang til parkering kjører 74 pst bil til arbeid, mens 25 pst bruker bil blant dem med dårlig tilgang til parkering. Det er viktig at kommunale parkeringsnormer, det vil si hvor mange parkeringsplasser som må eller kan etableres i forbindelse med nybygging, vurderes i lys av overordnede mål i areal- og transportpolitikken. Mange byer kan innenfor dagens regelverk utnytte parkering som virkemiddel for å begrense biltrafikk mer aktivt enn de gjør, for eksempel ved parkeringsvedtekter med maksimumsnormerfor antall plasser. For kommuner som ønsker å utvikle sentra gjennom en aktiv parkeringspolitikk, er det en utfordring at mange av parkeringsplassene er private og utenfor kommunenes kontroll. Stram økonomi i kommunene betyr at de i liten grad ser seg i stand til å ta ansvar for utbygging av parkeringskapasitet i takt med økt aktivitet i ulike områder. Det er viktig å ta vare på de offentlige områdene som kan brukes til parkering for å beholde disse som potensielt virkemiddel i den lokale areal- og transportpolitikken. Såkalt tvunget frikjøp kan bidra til at kommunen kan bevare, og etter hvert øke, sin kontroll over parkeringstilbudet. Tvunget frikjøp betyr at det gjennom kommunale vedtekter kan fastsettes at utbygger ikke kan bygge parkering på egen eiendom, men må bidra økonomisk til utbygging av kommunale plasser i det aktuelle området. En slik ordning vil utvide kommunenes myndighet og mulighetsområde i areal- og transportpolitikken. På denne bakgrunn bør det etter Samferdselsdepartementets syn vurderes om det bør åpnes for tvunget frikjøp. Innfartsparkering ved kollektivknutepunkt vil være et viktig kompenserende tiltak for parkeringsregulering. Erfaring viser at det er vanskelig for en kommune å regulere det samlede transportarbeidet (kjøretøy-km) med motorkjøretøyer. Nedbygging av parkeringstilbudet i sentrum fører gjerne til at biltrafikken finner andre reisemål, eksempelvis handels- og servicetilbud i periferi/utkant av byen. Det er ikke uvanlig at nedbygging av parkeringstilbudet i sentrum fører til økt transportarbeid. Med sterke restriksjoner på parkering og stans i og nær sentrum, kan omfanget av ulovlig parkering og stans øke Tilgang til privat kjøretøy og privat økonomi Dette styrer kommunen i liten grad Avstand til arbeidsplass, butikker bruk av kollektiv transport Et mer konsentrert utbyggingsmønster for sentra og knutepunkter vil bidra til mindre transport og til at flere kan gå, sykle eller reise kollektivt. I tillegg vil mer konsentrert byutvikling bidra til mindre press på friluftsområder, landbruksarealer og natur- og kulturmiljøer rundt byen. Kvaliteten på kollektivtilbudet er imidlertid ikke tilstrekkelig til at reisende vil velge kollektivtransport framfor personbil. Faglige analyser viser at ulike former for reguleringer er avgjørende for å begrense veksten i bilbruken. En ensidig forbedring av kollektivtransporten vil først og fremst gi en omfordeling mellom ulike deler av kollektivtransport og færre som sykler og går. Valget mellom bil og bruk av kollektive transportmidler vil i liten grad påvirkes. Ved siden av tiltak direkte rettet mot å åpen. og glad

37 37 påvirke bruken av bil, er det avgjørende at det føres en areal- og transportpolitikk som bidrar til at gange, sykling og kollektivtransport blir gode alternativer til bilen Sykkelsatsing Sammenhengende sykkelruter mellom målpunkter er svært viktig for å fremme bruken av sykkel. Erfaringsmessig bidrar også god og trygg sykkelparkering til at flere velger sykkel som transportmiddel, noe som medfører mindre behov for bil og dermed parkering. For Steinkjer jobbes det med å bygge ut sammenhengende sykkelruter og om avgreininger fra / til boligområdene. En målsetning må være å bedre parkeringsvilkårene for sykkel. Samarbeid mellom offentlige og private aktører om utleiesykler / bysykler kan søkes etablert Påvirkning av valg for brukere av Steinkjer I og med at Steinkjer har så stort omland, mener prosjektgruppa at det, inntil videre, ikke er aktuelt å bruke parkeringsbegrensninger og forhøyet avgift som et virkemiddel for å få flere til å kjøre kollektivt. Kollektivtilbudet er for dårlig for omlandet til at dette synes å være et realistisk valg for den enkelte. 14:,

38 38 6. Andre tilslektede tema 6.1 Generelt og om framtidsvyer Dampsaga P-hus Parkeringsplanen foreslår ingen endringer for Dampsaga P-hus akkurat nå. Vi vet for lite om realiseringen av hotellplaner i tilknytning til P-huset Frikjøp fra dekning av areal til parkeringsplasser Beløp som står på fond er ca. kr ,-. Det har ikke vært aktuelt å kreve frikjøp av parkeringsplasser i sentrum de senere år, siden utbyggingen har vært gjennomført i henhold til gjeldende reguleringsplan, og parkeringsplasser derfor allerede er realisert Leiepris i oppdragsøyemed og over noen tid Det offentlige disponerer attraktive arealer som skal forvaltes på en, for allmennheten, tilfredsstillende måte. Det er ofte forespørsler om å benytte parkeringsarealene både til arrangement, og til rigg og lagerplass ved anleggs- og vedlikeholdsarbeider, samt til servering i byen. Det bør jobbes med å finne gode alternative tilbud. Dette krever de ressurser som tilføres i form av en leie på plassen som tilsvarer tapt avgift på parkering. Det riktige leiebeløpet kan være kompensasjon for tapt avgift på parkeringsplassen, eller et fastsatt beløp pr. kvm, for leie. Kommunale areal som ikke er regulert til offentlig parkering, bør kunne leies ut til private for parkering hvis kommunen ikke ønsker å tilby arealet til allmennheten Informasjonsbrosjyre Steinkjer har ikke hatt informasjonsbrosjyre for parkering på mange år. En informasjonsbrosjyre vil kunne legges i butikkene, i turistinformasjonen og den er et godt utgangspunkt for trafikkbetjentene når de skal forklare og veilede Videre arbeid / framtidsvyer Innenfor tidsrammen for parkeringsplanen har det ikke vært mulig å fremskaffe opplysninger om arbeidsplasser i Steinkjer, antall arbeidsplasser, beliggenhet og parkeringsbehov. For å sikre gode beslutningsgrunnlag ved revidering av planen vil det være ønskelig å systematisere hvor hen arbeidsplassene er i sentrum, hvor mange jobber der i heltid og deltid, og hva er deres parkeringsbehov. Et spenstig forslag som er kommet opp i løpet av arbeidet med parkeringsplanen er å etablere parkeringsplasser ved innkjøringene til Steinkjer sentrum og derfra ha shuttle-buss som med korte intervall frakter passasjerer rundt i sentrum.

39 39 7. Konklusjon 7.1 Prinsipper for den videre driften av parkeringsordningen: Parkeringsordningen med tilhørende funksjoner skal drives innenfor rammen av kommuneplan. Parkeringsordningen med tilhørende funksjoner og tilbud er et av virkemidlene for å oppnå en vitalisering av handel, service, kultur og bosetting i sentrum. Reguleringen av eksisterende parkeringsplasser skal være lett å endre med hensyn til tid for avgift, maksimal parkeringstid og avgift, slik at de er maksimalt tilgjengelige. Tilgjengelighetsmål: så nært som mulig 95% belegg i makstimen Så nært som mulig 85% belegg over en 4 timers periode Plasser med et snittbelegg på under 50% over en 4 måneders periode skal prises på en måte som stimulerer til økt parkering Det betyr at avgift på parkeringsplassene skal reguleres opp eller ned i forsøk på å nå de trafikale målene. Det betyr at tellinger og dokumentasjon må settes i system slik at det kan gjøres objektive vurderinger. Det skal utvikles en metode for å gjøre denne typen registreringer, og trafikkbetjentene skal rutinemessig foreta slik telling. Hyppigere endringer skal medføre intensiv informasjon. I sentrum skal det være fokus på kontinuerlig forbedring og utvikling av parkeringstilbudet. En gang årlig, innen ugangen av september skal det avholdes et møte mellom parkeringsseksjonen og næringslivet for samarbeid om virkemiddel for å utvikle Steinkjer sentrum. Faste tema på møtet skal være: Felles forståelse av hva som fungerer godt, og hva som er de 3 største utfordringene for det kommende året Trafikkregulering av eksisterende parkeringsplasser og etablering av nye plasser / anlegg Drift og håndheving skal sikre fremkommelighet, tilgjengelighet, trafikksikkerhet, miljø og kundeorientering. Det offentlige parkeringstilbudet for bil og for sykkel bør tilstrebe reguleringer som stimulerer til overføring av reiser til arbeids- eller studiested fra privatbil til kollektiv transport og sykkel. Informasjon skal bedres, og servicenivået økes gjennom blant annet elektroniske systemer for betaling, samt aktive trafikkbetjenter. Når forholdene ligger til rette for det, skal det søkes utvikling av parkeringstilbud gjennom samarbeid mellom offentlige og private. Overskuddet av parkeringsdriften skal overføres til et bundet driftsfond som, sammen med ressursene som tilføres parkering gjennom frikjøp, skal brukes til etablering av nye 14:, dpror, lyo og glad