Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: AVGIFTER FOR PARKERING I STAVANGER SENTRUM

Transkript

1 Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO IMO-08/ Q / Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 221/ Annet forslag vedtatt Kommunalstyret for byutvikling 276/ Annet forslag vedtatt Kommunalstyret for byutvikling / AVGIFTER FOR PARKERING I STAVANGER SENTRUM Forslag til vedtak: Forslag til endring av parkeringsregulering og avgiftsatser sendes på høring. For parkeringsregulering på gategrunn legges det ut to alternative forslag. 1. Saken gjelder Kultur og byutvikling har mottatt forslag til endringer av avgiftstider og -satser for parkering i Stavanger sentrum fra Stavanger Parkering KF. I forslaget blir det sett på tiltak for å bedre tilgjengeligheten til Stavanger sentrum ved hjelp av endringer i parkeringsreguleringene, med hensyn til korttids vs langtidsparkering, gateparkering vs parkeringshus, tiltak for å fremme sirkulasjon på parkeringsplassene, samt en forenkling av takst- og tidsreguleringen. Endelig munner saken ut i konkrete forslag til endring av avgifter og tider for gateparkering og avgifter i parkeringsanlegg og avgiftstider. I følge forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr, er det kommunen som fastsetter avgiftssatsene for parkering på steder som har offentlig avgiftsparkering. Ifølge vedtektene til Stavanger Parkering KF skal nye parkeringstiltak undergis byplanmessig behandling. Slike tiltak skal fremmes via Kultur og byutvikling, og/eller andre berørte avdelinger i henhold til gjeldende regler. Forslaget fra Stavanger Parkering KF legges frem for behandling i kommunalstyret for byutvikling. Saken skal i første omgang sendes på høring til bydelsutvalgene og de ulike organisasjonene i sentrum. Etter høringsrunden vil den bli fremmet for vedtak i bystyret. Saken ble behandlet av kommunalstyret for byutvikling , sak 276/09 med følgende flertallsvedtak: Saken tilbakesendes. Før saken sendes på høring, lages det i tillegg et alternativt høringsforslag. Det blir da 2 alternative forslag som sendes på høring. Alternativet skal være i samsvar med innspillet fra parkeringsselskapet hvor gateparkeringen er dyr, men hvor avgiftene i anleggene er rimeligere. Der vurderes en begrensning for handicap parkering på korttidsplassene. 1

2 Saken inneholder nå to alternative forslag til avgifter i tråd med kommunalstyrets vedtak. Når det gjelder parkeringsrettigheter for handikappede er den regulert i egen forskrift. Kommunen har ikke anledning til å begrense disse rettighetene. Handikappede kan stå så lenge de ønsker på kortidsplasser og avgiftsplasser uten å betale. 2. Bakgrunn for saken Bystyret har i sitt vedtak i melding om kommunedelplan for parkering lagt følgende føringer for parkering i Stavanger sentrum: - Tiltak skal stimulere til handel, trivsel og bosetning i sentrum, og bygge på overordnede mål om å redusere transportbehovet i byområdet. - Korttidsparkering skal prioriteres på bekostning av langtidsparkering. - Man skal øke parkeringskapasiteten for å beholde sentrum som et sterkt handelssentrum. Det er et uttalt mål at Stavanger sentrum skal være tilgjengelig, også for besøkende som har behov for å komme dit med bil. De parkeringspolitiske målene er knyttet til framkommelighet, tilgjengelighet, trafikksikkerhet/miljø og kundevennlighet. Parkering er ikke et mål i seg selv, men et viktig virkemiddel for å nå andre mål kommunen har satt seg for byutviklingen. Tilgjengelighet til sentrum et parkeringsperspektiv Skal parkeringsordning og tilbud bidra til vitalisering av handel, service og kulturtilbud, samt å stimulere til bosetning og trivsel i sentrum, kreves det at parkeringstilbudet innrettes slik at det skapes tilgjengelighet til eksisterende parkeringsplasser. Dette må gjøres ved tiltak som stimulerer til sirkulasjon på parkeringsplassene, og prioriterer korttidsparkering framfor langtidsparkering. I parkeringssammenheng defineres ofte god tilgjengelighet etter hvor lett det er å finne en ledig parkeringsplass ved behov. En måte å definere tilgjengelighet på er å si at man har god tilgjengelighet når det i gjennomsnitt, for en firetimers periode på hverdager, ikke er belegg over 85%. Stavanger Parkering KF har sett på utvikling av antall tilgjengelige parkeringsplasser i sentrum, og ut fra dette konkludert med at det er nødvendig å foreta en gjennomgang av både avgiftstider og -satser for Stavanger sentrum. Dette for å møte vedtatte retningslinjer om å øke korttidsparkeringen på bekostning av langtidsparkering, samt øke sirkulasjonen på plassene, for på den måten øke tilgjengeligheten til sentrum. I tillegg er det en målsetning å forenkle parkeringsreguleringene, slik at vi får et helhetlig og lett forståelig system for parkering i sentrum. Behandling i styre Stavanger Parkering Styret for Stavanger Parkering KF behandlet en sak om å øke avgiftsnivået for parkering. Det ble fattet følgende vedtak: 1. Saken Parkering i sentrum tas til orientering 2. Det iverksettes informasjonstiltak som en videre forberedelse av saken Saken ble behandlet på ny i styret for Stavanger Parkeringsselskap KF som orienteringssak. 3. Overordnede planer Parkeringsregulering er et lokalt virkemiddel og et viktig element i en lokal transport-, areal- og miljøpolitikk. Bruk av bil krever parkering både der reisen starter og der den ender. Bevisst bruk av parkering som virkemiddel kan dermed påvirke folks reisevaner, både valg av transportmiddel, antall turer og hvor turen går. 2

3 Framtidens byer Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene, og gjøre byene bedre å bo i. Programmet går fra 2008 til De 13 byene er Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Det er enighet om å satse på fire hovedområder: - Vegtransport tiltak for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk. - Energi redusere energibruk i nye og eksisterende bygg. - Avfall tiltak mht produksjon, transport og mengder. - Klimatilpasning økt kompetanse for å forebygge skader og nyttiggjøre endringer. Felles handlingsprogram for Stavanger og Sandnes tilknyttet til deltakelse i det nasjonale programmet Framtidens byer byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø ble behandlet av bystyret Hovedformålet med programmet er å få ned, samt forebygge negative virkninger som følge av klimaendringer. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren Gjeldende fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren er retningsgivende for den kommunale planleggingen. Det er 5 delmål i planen: godt leve- og oppvekstmiljø vern av ikke fornybare arealressurser samordnet areal og transportplanlegging effektiv arealbruk styrke byens og tettstedenes sentra Fylkesdelplanen er under revisjon. Hovedutfordringer i planarbeidet er: Godt leve- og oppvekstmiljø og effektiv arealbruk Vern av ikke fornybare ressurser Samordnet areal og transportplanlegging Styrkning av byens tettesteder og sentre Regional samordning av parkeringspolitikk er et av utredningstemaene. Statlig belønningsordning for kollektivtrafikk Med bakgrunn i St. meld. nr 26 ( ) Bedre kollektivtransport og St. prp. nr 1 ( ) er det etablert en belønningsordning for kollektivtransporten i større byer. Ordningen tredde i kraft f.o.m budsjettåret Formålet med ordningen er å stimulere til bedre framkommelighet, miljø og helse i storbyområdene, ved å dempe veksten i transportbehovet og øke antallet kollektivreiser på bekostning av reiser med personbil. Midlene fra ordningen forutsettes anvendt til å styrke kollektivtilbudets konkurransekraft. Det er en forutsetning for tildeling av midler at det er satt inn tiltak som er begrensende for personbiltrafikken. Parkeringsrestriksjoner og avgifter er nevnt som begrensende tiltak som kan utløse belønningsmidler. Retningslinjene for belønningsordningen ble strammet inn fra og med 2008 for å få en bedre effekt av ordninga. De byene som lykkes best med å dempe bruken av personbil, skal premieres. Nord-Jæren har i liten grad innført restriksjoner på biltrafikken og har derfor fått relativt sett lite midler fra belønningsordningen i Strategiplan for kollektivtrafikk i Rogaland Restriktive tiltak: Veksten i biltrafikken kan til en viss grad dempes ved å satse på kollektivtrafikken. Bedre og billigere kollektivtilbud eller holdningskampanjer er imidlertid ikke tilstrekkelig for å endre adferd og overføre trafikk fra bil til kollektive transportmidler. Dersom målet om økt kollektivandel skal nås, må utviklingen av kollektivtilbudet kombineres med restriksjoner på bilbruken i form v begrensninger på antall parkeringsplasser, redusert fremkommelighet eller økte kostnader ( ). Tilgang på parkeringsplasser, offentlige og private, parkeringsreguleringer og pris 3

4 på parkering har stor betydning for muligheten til å regulere biltrafikken, spesielt i byene. Tilgang til parkeringsplass ved arbeidsplassen og prisen på denne er en avgjørende faktor for bruk av bil på arbeidsreiser. For å oppnå styring av parkeringstilbudet som et ledd i en samordnet areal- og transportplanlegging vil det være behov for å kombinere flere former for parkeringsregulering, som parkeringsregulering på gategrunn (reservering av plasser for spesielle brukere, tidsbegrensninger), endre langtidsparkering til korttidsparkering, parkeringsavgifter (avgiftssystem og nivå), innfartsparkering og boligsoneparkering. Kommuneplan for Stavanger Ved forrige rullering av kommuneplanen var parkering et hovedemne og dette ble redegjort for i et separat bilag: Parkering i Stavanger. I dette presiserte bystyret mellom annet at det i videre arbeid skulle utredes opplegg for finansiering, drift og organisering av parkeringstilbudet, med tanke på effektive løsninger og lave anleggs- og driftskostnader. Bystyret ba også om at det ble utredet tiltak som kunne stimulere til redusert bilhold. Bystyret har definert følgende intensjon for byutvikling: Transport Transporttilbudet skal være trafikksikkert og fungere for alle brukergrupper Prinsippet for universell utforming skal legges til grunn Anlegg for myke trafikanter skal ha høy prioritet Ordningen med sykkelutleie og flere oppstillingsplassser for sykler utredes Hovedutfordringen er å få kontroll over veksten i biltrafikken: - satsing på kollektivtrafikk må styrkes vesentlig om konkurranseevnen i forhold til privatbiltransport skal sikres - det må praktiseres en bevisst og restriktiv parkeringspolitikk Parkeringspolitisk målsetning Kommuneplanens arealdel Det skal utvikles en regional parkeringspolitikk med formål å effektivisere arealbruken ved å redusere tilgjengeligheten for bil i områder hvor kollektivtransporttilbudet er godt. For å balansere konkurransen mellom sentrene og andre regionale målpunkt er det viktig å utvikle en harmonisering av virkemiddelbruken for parkering. Det gjelder prinsipper for planlegging, dimensjonering og avgiftssystemer. Det pågår revisjon av kommuneplanen. Hovedmålene for planperioden er: Mangfold og deltakelse Handlekraftig organisasjon En god by å bo i Regionalt senter med internasjonalt fokus Nyskapende og robust næringsliv Endringene i sentrum må bygge på mål og intensjoner i kommuneplanen. 4. Dagens situasjon Parkeringsplasser på sentrale steder i sentrum er nødvendige for å dekke behovet for parkering for varehandel, service- og tjenesteparkering og andre reiseformål med kortere varighet og der bilen er den mest rasjonelle og effektive transportform. Det er i Stavanger sentrum drøye parkeringsplasser under offentlig drift. Disse ligger spredd rundt sentrumskjernen Noen av disse er langs offentlige gater/plasser, men majoriteten er i parkeringsanlegg. 4

5 Det finnes i dag ca 40 reservert p-plasser for bevegelseshemmede på sentrale steder i Stavanger sentrum. I tillegg til dette kan personer med hk-parkeringstillatelse parkere gratis og uten tidsbegrensning på alle andre offentlige parkeringsplasser. Parkeringsplasser i p-hus Parkeringshus Totalt antall plasser Antall årskort i (langtid) Domkirkehallen 50 Jernbanen Jorenholmen ii St. Olav iii Posten 178 Valberget 175 Strandhallen Sum I Stavanger sentrum har man noen få korttidsplasser på utvalgte plasser med 15 minutter parkering uten avgift. Dette er serviceparkering for korte stopp. Det er automatiske tellinger ved inn- og utkjørsler til p-anleggene i sentrum Stavanger Parkering KF registrerer et stadig høyere belegg i parkeringsanleggene. Statistikken viser at både Jernbanelokket,. St. Olav, P-Posten og Jorenholmen er tilnærmet fulle på hverdager i tidsrommet mellom kl og Det er ikke foretatt telling av belegg på p-plassene på gategrunn i sentrum, men Stavanger Parkering KF rapporterer at disse er full bruk hele dagen også ut over kvelden. Det gjelder i særdeleshet Kjerringholmen, Holmenalmenningen og omkringliggende gater, samt Nytorget og en del tilliggende gater. Her er det svært vanskelig å finne ledige plasser, også på kveldstid. Det er flere årsaker til dette økt belegg, blant annet: Reduksjon av antall parkeringsplasser i sentrum, som følge av boligutbygging, opparbeidelse av Blå promenade m.m. Utvidede åpningstider for butikker. Økt antall besøkende til sentrum på kveldstid. Gratis parkering på gategrunn etter kl (kl torsdag, kl på lørdag). I sum fører dette til at belegget på parkeringsplassene i sentrum på kritiske tidspunkt er over 85 %, noe som gir besøkende inntrykk av et dårlig parkeringstilbud, som igjen gir mindre tilgjengelighet til sentrum. Avgiftstider Avgiftstiden på gateparkering i Stavanger sentrum oppheves i dag kl Parkering på havneområder i sentrum er imidlertid avgiftsbelagt hele døgnet. Under gis en oversikt over avgiftstidene i byer vi kan sammenlikne oss med. Gateparkering, sammenlikning: Sted Hverdager Langdag Lørdag Trondheim Bergen iv Kristiansand i Per desember ii Jorenholmen - her er alle årskortavtaler sagt opp, med effekt fra åpningsdato for P-Kyrre. iii Europark har også utleie av langtidsplasser, rundt 100 stk, i St. Olav. iv Bergen satte nettopp opp avgiftstidene fra kl på hverdager og fra kl på lørdager. 5

6 Tromsø Sandnes Oslo Stavanger Oversikten viser at både Trondheim, Bergen, Kristiansand og Oslo har lengre avgiftstider enn Stavanger på hverdager, og at samtlige byer har lengre tider enn Stavanger på lørdager. Avgiftstidene i Stavanger sentrum er basert på andre åpningstider enn de vi har. Disse ble tilpasset tiden hvor butikkene hadde åpent til 17 på hverdager og til 19 på torsdager. I dag har flertallet av butikkene åpent til kl. 19 eller 20 og til 16 på lørdager. Det er derfor naturlig at avgiftstidene tilpasses dagens åpningstider. Vedlegget innholder en sammenlikning av avgiftssatser i kommunale parkeringshus og avgiftssatser på gategrunn med andre byer i Norge Avgiftstakster Det en rekke avgiftsplasser, med ulik tidsregulering mellom en og tre timer. Plassene har sterkt varierende avgiftssatser, mellom 10 og 30 kr timen, alt etter hvor i sentrum de er. Fullstendig oversikt over automater, plassering og pris per time finnes i vedlegg. Det er i dag stor variasjon mht hvor man kan parkere, hvor lenge man kan stå, og hva man må betale på ulike steder i sentrum. Parkeringshus Pris per time (kr) Progressiv Domkirkehallen 14 14, 14, 17 Jernbanen 9 5 på kveldstid Jorenholmen fra 4. time St. Olav 9 5 på kveldstid Posten 10, 12 5 på kveldstid Valberget 10, 12 5 på kveldstid Prisen for gateparkering varierer mellom 7 og 12 kr/time. Kollektivtilbud og parkeringsanlegg i sentrum 6

7 Kartet viser er at Stavanger sentrum et knutepunkt for kollektivtrafikken, både med hensyn til høyfrekvente ruter og ruter med færre avganger. Det er også flere parkeringsanlegg i sentrumsom er tilknyttet hovedvegnettet. Tilgjengeligheten anses som god, både mht kollektiv og bil. 5. Forslag til endringer Målet med endringene er å gjøre parkering i p-hus mer attraktiv enn gateparkering, for lengre besøk, samtidig som man reduserer faren for parkeringsbøter, ved overskridelse av planlagt parkeringstid, slik faren er på gratis korttidsplasser og på plasser med forhåndsbetaling. Det foreslås tiltak i form av endrede takster og utvidede avgiftstider, for å bedre tilgjengeligheten og optimalisere bruken av parkeringsplassene i Stavanger sentrum. Videre er det foreslått en endring av tidsreguleringen, for å sikre et mest mulig oversiktelig og lettfattelig system for besøkende til Stavanger sentrum. Det legges opp til et progressivt takstsystem. Parkeringsavgiftene, både på gategrunn og i parkeringshus er justert i forhold til markedspris og nivå i andre byer det er naturlig at Stavanger sammenlikner seg med. 5.1 Forslag til nye avgiftstider for parkering fastsettes til: Hverdager Lørdag Steder der det er blitt innført avgift hele døgnet pr i dag opprettholdes. 7

8 5.2 Forslag til maks antall årskort i kommunale p-anlegg: St. Olav 100 kort Jernbanelokket 100 kort Strandhallen 125 kort Kun egnet til langtidsleie P-kyrre 60 kort P-arketten Ca 200 kort Vil bli vurdert særskilt etter konserthusets behov. Reduksjon av antall årskort på Jernbanelokket og i St. Olav vil måtte skje gradvis, og vil bli endelig ved åpning av P-arketten. Månedskort, som kan kjøpes i automat på Jernbanelokket, St. Olav og P- Kyrre må søkes begrenset oppad til for eksempel maks 60 kort til enhver tid, da disse også er langtidsparkerende. Dette vil bli fortløpende vurdert. 5.3 Forslag til priser for abonnement på årsparkering (årskort): Parkeringsanlegg Pris Begrensning i tid: St. Olav ,- Ingen Jernbanelokket ,- Ingen P-Kyrre ,- Ingen Strandhallen ,- Ingen (P-arketten 9.000, ) Et begrenset antall månedskort kan bli solgt i p-anleggene St.Olav, Jernbanelokket og P-Kyrre. I P- arketten vil det bli lagt opp til et større antall årskort, for bruk på dagtid. Avtaler om langtidsparkering på uke-, måneds- eller årsbasis ønskes ikke i Domkirkehallen, P- Jorenholmen, Valberghallen eller P-Posten. 5.4 Forslag til nye satser i p-husene: Følgende nye avgiftssatser foreslås i parkeringshusene: Anlegg dag Pr time natt Maks/døgn Pr. uke Pr. måned Pr. år Domkirkehallen 1.time 16,- deretter 24, ,- 230,- Xxxx xxxx xxxx P-Jorenholmen 1-4 time 12,- 5-9 time 20,- Valberghallen 1. time 12,- deretter 14,- P-Posten 1.time 12,- deretter 14, , , ,- 150,- Xxxx xxxx xxxx 120,- Xxxx xxxx xxxx 120,- xxxx xxxx xxxx St.Olav 12, ,- 400,- 1200, ,- 5,- Jernbanelokket 12, ,- 400,- 1200, ,- 5,- Strandhallen ,- 8

9 P-Kyrre 15, ,- 150,- 600,- 1800, ,- Forslag til avgiftssatser for parkering i gater og åpne plasser: Korttid 15 minutt Korttid 30 minutt Maks 2 timer Sentralt sentrum gratis (sone 1 + Nytorget) Lars Herterv.gt gratis Maks 3 timer Prog. takst 15,-/25,- /40,- Kjerringholmen gratis Prog takst. 15,-/20,-/40,- Øvrige soner gratis gratis 10,- m/avgift Bjergsted 16,- 5.5 Alternativ forslag til avgifter Saken ble behandlet av kommunalstyret for byutvikling der det ble vedtatt å lage et alternativt høringsforslag, for gateparkering basert på forslaget fra Stavanger Parkering. Sentralt sentrum (sone 1 + Nytorget) Maks ½ time Pr. ½ time Maks 1 time Maks 2 timer 15,- 16,- Prog takst 16,-/25,- Lars Herterv.gt 20,- Kjerringholmen Sone 4, 5, 8, 9 10,- 10,- Øvrige soner 8,- 8,- m/avgift Maks 3 timer Prog. takst 15,-/25,-/40,- Prog takst. 15,-/20,-/40,- Ubegrenset 6. Oppsummering og konklusjon Stavanger kommune har en parkeringspolitisk målsetning hvor en skal tilrettelegge for arealeffektive parkeringsløsninger, og hvor målet er å stimulere til redusert bruk av privatbil. Samtidig skal det tilrettelegges for en levende by med et aktivt og godt nærings- og kulturliv, og i tillegg skal det være attraktivt å bo i sentrum. For å få til dette må det legges opp til et parkeringssystem som ivaretar alle forhold, samt har en miljøgevinst. I dag overstiger beleggsprosenten på sentrale parkeringsplasser i Stavanger sentrum det prosenttallet som legges til grunn for å vurdere god tilgjengelighet til parkeringsplassene. Dagens bruk av disse parkeringsplassene, spesielt på kveldstid, skaper frustrasjon og økende letetrafikk. Ved rett bruk av virkemidler, vil Stavanger sentrum kunne fremstå attraktiv for dem som har behov for å bruke bilen ved ærend i sentrum. Av virkemidler man har for å bedre sirkulasjonen, og dermed tilgjengeligheten til parkeringsplassene, er endring av dagens tidsregulering og avgiftssatser. I tillegg til de endringene av tid og avgift foreslås det også endringer for å forenkle systemet for brukerne, i form av lik tidsregulering for det meste av gateparkeringen. Med unntak av korttidsparkeringsplassene, med gratis parkering i 15 minutt, innføres det tre timer parkering, med progressive takster. Dette vil bidra til mer sirkulasjon, og dermed bedre tilgjengelighet til plassene. 9

10 Det foreslås også å øke takstene for årskort (langtid) i p-hus, samt en endring i hvor mange langtidsplasser som skal leies ut, og hvor man skal leie dem ut. De endringene i parkeringstid og avgift som det legges opp til, er i første rekke et ledd i å skape økt tilgjengelighet til sentrum, og ikke bare gi økt inntjening til Stavanger Parkering KF. Det vil være nødvendig med omtale i media, herunder beskrivelse av parkeringsopplegg, visningssystem og fokus på målet forenkling av systemet samt økt tilgjengelighet for å markedsføre endringene som det positive tiltaket det er ment å være for sentrum. For mer om de økonomiske konsekvensene forslagene får for Stavanger Parkering henvises se vedlegg. Endring av avgiftsnivået i Stavanger sentrum er sammenholdt det med utviklingen av konsumprisindeksen. Den er i stor grad sammenfallende med utviklingen av konsumprisindeksen i den perioden det ikke er foretatt en generell endring av parkeringsavgiftene i Stavanger sentrum. Avgiftstider for gateparkering i dag er (19.00 tors) hverdager og lørdag. Disse er basert på andre åpningstider i butikkene enn hva det er i dag. En justering av avgiftstider bør stå i forhold til butikkenes åpningstider, for å unngå langtidsparkering i de helt sentrale områdene. Dette skal være plasser som er forbeholdt kunder/besøkende. Sammenholdt med beleggsprosent på all gateparkering i sentrum er en endring i avgiftstid nødvendig ift parkeringspolitikken. Det er også laget et alternativ forslag til avgifter der avgiftsnivået i p-hus er lik forslaget fra Stavanger parkering, mens avgift forgateparkering er høyere. Dette vil stimulere bruk av p-hus. Antall avtaler om langtidsleie i p-anlegg må begrenses. Dette er nødvendig for å skape tilgjengelige p-plasser for kunder og besøkende. Langtidsparkering utover det antall som blir avsatt i kommunale anlegg må skje utenom de sentralt beliggende anlegg. Det vil være nødvendig med en periode fra vedtak til iverksetting, da Stavanger Parkering har behov for å gjennomføre en omprogrammering og ny merking av alle parkometre, automater og informasjonsskilt. Den siste tiden har også kjøpesentrene Kilden og Amfi Madla valgt å innføre parkeringsrestriksjoner, i form av tidsbegrensninger og avgift på sine anlegg, for å hindre langtidsparkering og bedre sirkulasjonen. Kilden har innført tre timer gratis parkering i sitt p-hus. Parkering ut over det er avgiftsbelagt. I tillegg har de innført korttidsparkering mot avgift ved inngangspartiet. Amfi Madla har innført maks tre timer parkering i parkeringsanlegg og maks 30 minutter parkering på utendørs anlegg ved inngangen. 7. Videre behandling Saken sendes ut til bred høring blant berørte parter i sentrum. Aktuelle høringsinstanser er: Bydelsutvalg Sentrumsorganisasjoner Gårdeierforening Byen Stavanger sentrum AS (STAS) Stavanger Regionene næringsforening Etter høringsrunden vil saken blir fremlagt bystyret for vedtak. Endrede avgiftstider og skissert prispolitikk, inkl endring i parkeringsavgiftene kan tidligst gjøres gjeldende fra og med o1. januar Økonomiske konsekvenser av punktene overfor kan innarbeides i Stavanger Parkeringsselskap KFs budsjett for 2010 og Handlings- og økonomiplan for

11 8. Forslag til vedtak Forslag til endring av parkeringsregulering og avgiftsatser sendes på høring. For parkeringsregulering på gategrunn legges det ut to alternative forslag. Halvor S. Karlsen direktør Hildegunn Hausken transportplansjef Iqbal Mohammad saksbehandler Vedlegg: Forslag fra Stavanger Parkering KF 11