Figur 9 Det er to parkeringssoner i Bryne sentrum. Figur 10 Skilting av tillatt parkering i parkeringssonen.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Figur 9 Det er to parkeringssoner i Bryne sentrum. Figur 10 Skilting av tillatt parkering i parkeringssonen."

Transkript

1 12 Figur 9 Det er to parkeringssoner i Bryne sentrum Soneskiltet forteller at innen for sonegrensen er all parkering på offentlig gategrunn forbudt, hele døgnet. Det betyr at alle steder der det er tillatt å parkere må dette skiltes med offentlig skilt. Dette gjelder også parkometer. For eksempel slik eller slik Figur 10 Skilting av tillatt parkering i parkeringssonen.

2 Typer parkering Tabell 1 viser parkeringsplassene er sortert på type bruk, allment tilgjenglige og reserverte Tabell 1 Oversikt over typer parkering Type parkering Samlet Samlet % Allment tilgjengelig (Se Figur 11) Reservert parkering (Se Figur 8) Bil allment tilgjengelig ,5 % MC-parkering 28 0,7 % Sykkelparkering 266 7,0 % Uklar parkering 16 0,4 % Delsum ,7 % av totalt ant. plasser Bil reservert kunde ,9 % Bil reservert bolig 35 1,0 % Bil reservert ansatt 316 9,2 % Bil reservert ansatt og kunde 109 3,2 % Bil reservert varelevering 12 0,3 % Bil reservert annet 112 3,3 % Delsum ,6 % av totalt ant. bilplasser Annen parkering Handikapparkering 39 1,0 % Taxi 6 0,2 % (Se Figur 14) BUSS 8 0,3 % Delsum: 53 1,5 % av totalt ant. bilplasser Total sum % Figur parkeringsplasser er allment tilgjengelig

3 Kort- og langtid. Det er 981 allment tilgjengelige langtidsparkeringsplasser (4 timer eller mer) for bil og 327 korttidsparkeringsplasser (under 4 timer). (Se Figur 12) Alle korttidsplasser må være skiltet og håndhevet for å kunne oppfattes som sådan. Av disse korttidplassene er 275 avgiftsbelagt og 52 gratis, men skiltet. Alle korttidsplassene er skiltet med offentlige skilt og håndhevet at kommunens trafikkbetjent, evt. politiet. Alle andre plasser er pr. definisjon langtidsplasser. 14 Figur 12 Kort tids-(< 4 timer) og langtids parkering. Avgift. Det er 275 allment tilgjenglige parkeringsplasser som er avgiftsbelagt mellom kl og 1700 (1400). Ingen private plasser er avgiftsbelagt. (Se Figur 13) Avgiftens størrelse er fast kr. 10,- pr. time, vedtatt av kommunestyret De fleste plassene er tidsbegrenset. 8 plasser (i Hognestadveien v/ Bryne Torgsenter) har maks 30 min,

4 har maks 2 timer (12 områder/steder) og ett sted er det maks 3 timer (i Parkveien, bak Eiden ) Figur parkeringsplasser er avgiftsbelagt

5 16 Figur 14 Det er 53 plasser som er reservert HC, taxi eller buss 2.3 Belegg Det er ikke foretatt registreringer av belegg ved de forskjellige parkeringsplassene. Men det er likevel stor variasjon. En del av de mest sentrale og i øynefallende stedene har godt belegg og publikum opplever stadig at man må lete etter ledig plass. Andre plasser har dårlig belegg, selv om noen av disse områdene kan være svært sentralt plassert. Dette tyder på at områdene er lite fremme i folks bevissthet, og/eller oppfattes å ligge perifert.

6 Observasjoner og konklusjoner Ved å studere registreringene og temakartene får man et godt bilde av situasjonen. En gjør seg følgende observasjoner og konklusjoner (i ikke prioritert rekkefølge): - Parkeringstilbudet er meget fragmentert. Svært mange små anlegg som det er umulig å forvente at publikum skal kunne holde rede på og forholde seg til. Vi vil drøfte aktuelle tiltak i senere kapittel. - Avgiftssatsene er faste og ikke progressive der det er avgiftsbelagt. Det er avgift på ca 8% av det totale parkeringstilbudet (bilplasser) og alle disse er korttidsplasser. Dette er relativt lite og vi vil i senere kapitler se nærmere på en mer aktiv bruk av avgift. - I tillegg til det store antallet områder, domineres inntrykket av mye tilfeldig parkering med hjemmelaget skilting med tvilsom hjemmel. En del av disse skiltene er på klart privat grunn og kan kun oppfattes som en henstilling fra grunneieren om å respektere dette. Andre er satt opp langs offentlige gater. Sannsynligvis på privat grunn, men som etter vegtrafikklovens forstand kan oppfattes som offentlig gategrunn. En del av disse parkeringsplassene er også utformet uheldig i forhold til trafikksikkerhet ved inn- og utkjøring. - Veldig mange plasser er reservert for ansatte og kunder. Kunder i denne sammenheng er kunder spesifisert for den bedriften, / forretningen / kontoret. Dette er lite fleksibelt og lite kundevennlig for andre. I senere kapitler vil vi drøfte en alternativ parkeringspolitikk.

7 18 3 FREMTIDIG PARKERING Nedenfor har vi gitt noen betraktninger som bakgrunn og beslutningsgrunnlag for hvordan fremtidens parkeringspolitikk bør legges opp. I denne sammenhengen er det også nyttig å skjele til problemstillingene som er beskrevet i gjeldende kommuneplan. 3.1 Behov Det finnes ingen normtall for hvor mange parkeringsplasser et bysentrum bør ha. Behovet avhenger blant annet av senterets størrelse og tetthet, hvor stort omland byen betjener, tilbud med kollektive reisemidler, avstand og tilrettelegging for gang- sykkeltrafikk og lokalisering av større offentlige og private virksomheter som genererer trafikk. Videre vil antall plasser som området bør ha, være en vurdering basert på transportpolitiske og trafikkregulerende prioriteringer. Her vil også regulering av bruken av plassene være en minst like viktig faktor som selve antallet. Nedenstående tabell viser oversikt over antall allment tilgjengelige parkeringsplasser for noen større og mindre byer i Sør-Norge. Disse er alle større enn Bryne, men tabellen viser at det er ganske stort spenn i parkeringstilbudet, og i denne sammenligningen kommer Bryne høyt ut. Antall innbyggere er hentet fra Kommunekalender 2003, og antall plasser er mottatt fra kommunene og private parkeringsoperatører. Antall plasser er oppgitt både totalt og som antall innbyggere pr. parkeringsplass (i parentes). By Ant. innb. Ant. P-plass. By Ant. innb. Ant. P-plass. Drammen (12,8) Gjøvik (9,0) Porsgrunn (9,8) Lillehammer (21,8) Skien (27,8) Haugesund (9,7) Arendal (19,6) Molde (16,4) Kongsberg (5,7) Bryne (3,8) Som man ser så varierer tilbudet i forhold til byenes størrelse sterkt. Her er flere feilmarginer og tallene må ikke tolkes lengre enn som indikasjoner. (For de andre byene foreligger bare delvis nøyaktige oversikter / registreringer.) Oversikten viser imidlertid tydelig at i Bryne er det et godt tilbud på antall parkeringsplasser (lavt antall personer pr parkeringsplass). Det er også naturlig at en mindre by som Bryne har en relativt bedre dekning av parkeringsplasser. Kollektivtilbudet er dårlig og hele området er i stor grad bilbasert. Som man ser av Figur 5 med flere, så er imidlertid tilbudet svært fragmentert og fordelt på mange områder med stor variasjon i regulering og tilgjengelighet. Tabell 1 viser at 57,3 % av plassene er reservert for en eller annen brukergruppe og 42,3% er tilgjengelig for alle. Dette er i og for seg en god fordeling. Imidlertid er mange av disse på små områder som er vanskelig å oppfatte og mange av de nok også slik plassert på eiendommene at mange vil oppfatte de som reservert. I realiteten er det altså en vesentlig mindre andel som fungerer som alminnelig tilgjengelig. Dette gir dårlig fleksibilitet i bruken og er årsak til at flere

8 brukere fra tid til annen kan oppleve at det er vanskelig å finne plass i den situasjonen (ærend) vedkommende er i. Det synes derfor å være et behov for å systematisere tilbudet, forenkle reguleringen og gjøre det mer synlig i større enheter. Vi tror ikke at det er behov for å øke det totale antallet vesentlig på kort sikt, men i enkelte områder kan behovet være til stede Påvirkes varehandelen av tilgjengelighet på parkering? Selvsagt påvirkes varehandelen av tilgjengelighet av parkering. Men det er i liten grad foretatt systematiske undersøkelser av dette forholdet. Det ble imidlertid foretatt noen registreringer av omsetning i forhold til parkeringsplasser i Trondheim. (Dessverre ble alt skriftlig materiale ødelagt i den siste bybrannen, men nedenstående betraktninger er basert på muntlig overlevering fra Odd Midtskog. Midtskog er nå privat konsulent, men var tidligere daglig leder for næringslivets sentrumsforening i Trondheim og han organiserte og gjennomførte undersøkelsene ca. midt på 1990-tallet.) Det er en utvedydig konklusjon at varehandelen øker når parkeringstiden reduseres. De mest attraktive plassene bør ikke ha lengre parkeringstid enn 30 min, og i noen tilfeller vil kortere tid være enda bedre. For en liten gruppe parkeringsplasser som hadde meget god tilgjengelighet, registrerte man en omsetning på 2,8 mill. kroner pr. år. pr. plass. Av utenforliggende årsaker ble det bestemt at inn- og utkjøringsforholdene måtte endret noe. Dette ble oppfattet negativt og omsetningen pr. plass sank med 40%. For de beste plassene registrerte man at samme parkeringsplass var benyttet av 16 biler i løpet av forretningenes åpningstid. Dette gir ca kr i omsetning pr. parkert bil pr. år eller kr. 580 pr. bil pr. dag. Undersøkelsene bygget også opp under en antakelse om at de som parkerer kortest faktisk bruker mest penger. Avgiftens størrelse syntes ikke å ha særlig betydning i denne sammenhengen. Tvert om, med en høy avgift på disse attraktive korttidsplassene så øker også sjansene for å finne ledig plass for de som har et konkret ærend og liten tid. Det er vanskelig å gi sikre tall på varehandelomsetning i forhold til tilgjengelige parkeringsplasser uten at det foretas reelle registreringer. En indikasjon kan en imidlertid få gjennom statistikk for totale omsetningstall. SSB registrerer omsetning fordelt på varegrupper for kommuner. Totalt ble det i omsatt for kr. 792 mill. kroner i 2004 (opp 6,8% fra 2003) innen detaljvarehandel, eksklusive motorkjøretøy og eksklusive kjøp på postordre / internett. Dersom en antar at 75% av dette omsettes på Bryne og deler dette på 1306 allment tilgjengelige parkeringsplasser for bil, gir dette en omsetning på ca kr pr. parkeringsplass. Vi vil understreke at her er flere feilkilder ved at bl. a. M44- senteret ikke hadde full omsetning i 2004, men at deres parkeringsplasser er tatt med. 3.3 Parkering som virkemiddel i trafikkplanleggingen Når vi snakker om fremtiden må vi skille mellom:

9 - etablering av nye parkeringsplasser (bruk av parkeringsnorm, minimum, maksimum eller fast normtall) - bruk av eksisterende parkeringsplasser (dialog mellom kommune og næringsliv) Etablering av nye parkeringsplasser henger tett sammen med parkeringsnormen og frikjøpsordninger. Normen vil på sikt kunne styre plassering av fremtidig parkering og derved trafikkmønster. Parkeringsnorm og frikjøpsordning er imidlertid ikke tema for denne utredningen, ut over at frikjøpsordningen kan generere midler til fondsavsetning som kan gjøre det mulig å realisere bygging av parkeringshus / parkeringsanlegg. Eksisterende parkeringsplasser kan deles i de som er offentlig eid og de som er privat eid. De som er offentlig eid kan kommunen selv i stor grad bestemme bruken av. De som er privat eid kan ikke kommunen bestemme bruken av. For disse plassene kreves det dialog mellom grunneiere og kommunen for å få til en samordning i en ønsket retning for byen som helhet. Parkering må reguleres etter hvor det er ønskelig at ulike typer brukere skal parkere. Kunder, besøkende, ansatte, beboere og andre typer spesialparkering har ulike behov for plassering, regulering og utforming som bør ivaretas. Generelt reguleres etterspørselen med å endre antall plasser, avgifter, tidsregulering og mulighet for å reservere plasser. Det er viktig at det er en logisk sammenheng mellom områder for korttids- og langtidsparkering og tilhørende avgifts- og tidsregulering for sentrum som helhet.ved å benytte denne verktøykassen kan en til en viss graf styre trafikkstrømmene i gatenettet og man kan gjøre kollektivtrafikken relativt mer attraktiv. For situasjonen på Bryne bør en ta slike virkemidler i bruk for å styre trafikken til gatenett som har kapasitet og er egnet til det. En bør også ha som mål å øke kollektivandelen spesielt for arbeidsreiser til Bryne. Det er imidlertid ikke realistisk å kunne oppnå særlig høye andeler Bør parkeringen koste noe på Bryne? Det er i dag en viss andel av parkeringsplassene som er avgiftsbelagt. På sikt bør det være naturlig at flere parkeringsplassene i byens sentrum er avgiftsbelagt. I dag er det bestemt én fast timesats for alle plassene. Det vil være fornuftig å variere satsene noe i forhold til beliggenhet og hvordan man ønsker plassen skal benyttes etter hvert som det blir mer akseptert at parkeringen avgiftsbelegges. Denne utviklingen må skje i nært samarbeid med de næringsdrivende i sentrum og grunneierne for de private parkeringsarealene. Det er imidlertid ikke realistisk å tenke seg at alle plasser som er omtalt i denne utredningen får avgifter i nær fremtid.

10 Om forskjellige typer parkeringsregulering Langtidsparkering bil Langtidsparkering er rettet mot ansatte og beboere, men også besøkende og kunder som skal oppholde seg i sentrum ut over noen få timer. Disse kan generelt tåle noe gangavstand. Ansattparkering i sentrale sentrumsområder genererer ikke økt aktivitet og handel. Tvert imot vil denne typen parkering i de sentrale delene av sentrum bidra til redusert aktivitet og handel pga redusert tilgjenglighet for besøkende og kunder. Langtidsparkering bør legges tett på hovedveinettet og fortrinnsvis samles i større enheter eller parkeringshus, helst med størrelsesorden parkeringsplasser eller mer. Det innebærer imidlertid investeringer i størrelsesorden kr pr plass for et åpent, enkelt anlegg. Samarbeid med private investorer kan derfor være formålstjenlig. Slike parkeringshus bør knyttes opp mot en aktiv bruk av kommunens frikjøpsordning i sentrum. Det foreslås konkret å bygge anlegg for langtidsparkering i området ved jernbanestasjonen. En slik plassering vil også være gunstig som Park-and-Ride plasser for pendlere mot Sandnes-Stavanger. Videre bør eksisterende reserverte plasser i randsonen åpnes opp for alminnelig tilgjengelighet og fortrinnsvis tillate langtidsparkering. Dette er vist som prinsipp på Figur 15. Lokalt behov for kottidsparkering kan selvsagt også dekkes selv om plassene prioriteres for langtidsparkering. Plasser beregnet for langtidsparkering bør ha tilbud om etterskuddsbetaling, slik at man slipper tilleggsavgift dersom man feilberegner tiden i forkant. Etterskuddsbetaling innebærer at man må ha et system for registrering når man kommer og at man ikke kan kjøre bort uten å ha betalt. Dette løses ved bomsystemer ved inn- og utkjøring. Dette medfører imidlertid også at det må være en organisert driftsoppfølging i hele åpningstiden, for å kunne assistere kunder når det oppstår driftsproblemer med bommer og betalingsenheter. På den annen side slipper man kontroll av betaling og parkeringstid. Systemet oppfattes som mer kundevennlig enn forskuddsbetaling. Korttidsparkering bil Korttidsparkering er rettet inn mot kortere og målrettede ærend i sentrum. I begrepet korttidsparkering regner man ofte parkering under 4 timer. Det er imidlertid hensiktsmessig å dele dette ytterligere. På den ene siden er de korte ærend som omfatter å hente / levere en vare, korte kjøp som ikke innebærer lengre vurderinger og prøver, etc. I den andre enden ligger litt lengre handleturer, kafébesøk og andre ærend som er noe mindre planlagt. Førstnevnte kategori har i dag ofte svært dårlig tilgjengelighet i sentrumsområder. Tiden det tar å finne egnet parkering er uforholdsmessig i forhold til den totale tiden for ærendet. De mest sentrale og lettest tilgjengelige plassene er derfor meget viktige for hvordan man oppfatter tilgjengeligheten til sentrum generelt. (Ref også undersøkelsene fra Trondheim.) Dette forutsetter imidlertid hyppig utskifting på de enkelte plassene, noe som kun kan oppnås ved å regulere tillatt parkeringstid ned til et minimum. I praksis blir tilbudet mellom 3 og 4

11 ganger større dersom tiden begrenses til 15 min. i forhold til 1 time! I tråd med dette anbefales at et utvalg av de mest attraktive plassene i sentrum, f.eks. kantsteinsparkering, reserveres til 15. min. Disse lokaliseres strategisk i forhold til aktuelle butikker / kontorer / verksteder. (Typisk eksempel er posthus) Korttidsparkeringen kan ytterligere differensieres, enten ved tidsbegrensning, eller ved graderte takster. Kortidsparkering på sentrale sentrumsområder utenfor gategrunn bør søkes samlet til størst mulige enheter for økt fleksibilitet og redusert søketrafikk. 22 Langtidsparkering / P-hus Korttidsparkering Figur 15 Prinsipper for fremtidig parkering

12 23 Metoder for regulering av parkeringstid Parkeringstiden kan reguleres enten ved hjelp av skilting som fastsetter maksimumstiden, eller ved progressive avgiftssatser. Skiltet maksimumstid forutsetter forholdsvis god kontroll, men er ellers enkel å forstå. Parkeringen kan i prinsippet være gratis eller ha en fast avgift pr. tidsenhet. Ved å sette avgiften pr. time relativt høyt etter en viss starttid, blir det relativt lite attraktivt å bli stående lenge på plassen, men det er ikke ulovlig. På plasser utenfor gategrunn, i parkeringskjellere eller større parkeringsanlegg, er dette en relativt vanlig form i sentrumsområdene. Denne metoden krever enklere overvåking. Tidsbegrensning og progressive satser kan også kombineres. Man kan således se for seg en 3-deling av parkeringstilbudet i de mest sentrale områdene mellom Reevegen, Damvegen, Jernbanegata og Sveinsvollvegen: - Et relativt lite antall plasser (størrelsesorden 10) begrenses til 15. min. Disse egner seg også godt for varelevering. - Ca, halvparten av de resterende, dvs all kantsteinsparkering og andre lett tilgjengelige plasser, begrenses til 30 minutter. - Resterende plasser kan ha progressive satser etter f.eks. 2 timer. På disse plassene kan man således stå så lenge man vil, men det blir relativt dyrere. 3.6 Annen parkering Dette kapitlet tar for seg parkeringsplasser for annen type parkering enn generell kort- og langtidsparkering med bil. Handikapparkering. Handikapplasser må plasseres jevnt utover i sentrum og fornuftig i forhold til viktige målpunkt. Romslig og horisontal parkering, lett og kort atkomst er stikkord. Behovet må løpende vurderes ettersom funksjoner flytter og nye parkeringsplasser opprettes. I dag er det gratis for handikappede å parkere på kommunale plasser. Tilsvarende ordning kan ikke påtvinges private plasser, men det anbefales at spørsmålet tas opp. Alle parkeringsområder nær målpunkter bør ha som utgangspunkt et tilbud om ca 5 % handikapplasser. Denne andelen kan reduseres i store parkeringsanlegg. Viktigst er at disse plasseres tett opp til inngangspartier, heis el.l. Det er ikke registrert et spesielt udekket behov på Bryne. Varelevering. Varebiler har begrenset behov for parkering, da disse som oftest foretar av- og pålessing. Vareleveringen kan foregå ved bruk av vanlige parkeringsplasser, eller andre områder reservert spesielt for dette. Tilrettelegging med noen 15. min. parkering vil avhjelpe behovet noe. Sykkel. I Bryne er det lagt til rette for noen sykkelparkeringsplasser, men ingen i hus eller under tak. De fleste er lokalisert i forbindelse med skolene. Det bør i større grad legges til

13 rette for sykkelparkering på attraktive steder også i sentrum. Avstanden til et sykkelstativ fra målpunkt i sentrum bør være maksimalt 200 m. Motorsykler. Motorsykler må generelt benytte vanlige bilparkeringsplasser. Buss og taxi. Behovet for parkering av busser er både knyttet til besøkende tur-/ turistbusser og til ruteregulering for rutebuss. I tillegg til terminalen ved jernbanestasjonen er det et område på baksiden av Shell sin bensinstasjon ved Rv 44 som benyttes av Nettbuss for oppstilling og renhold. Det er ikke plasser som er skiltet reservert for taxi. På bussterminalen ved jernbanestasjonen er det tillatt for både for buss og taxi, og i følge en muntlig avtale blir en av busslamellene brukt av taxibilene. Lastebiler. Det er ikke ønskelig å belaste viktige gatearealer i sentrum med parkeringsplass til lastebil. Slike parkeringsbehov er knyttet til terminalområder og andre store bedrifter som dekker behovet på egen grunn. Det er registrert at det foregår en del parkering av lastebiler i ytterområdene og uten at dette medfører spesielle problemer. El-biler parkerer normalt på ordinære plasser. De er få i antall, men de har begrensning i aksjonsradien. Noen kommuner / kraftselskap har etablert ordninger der el-biler kan parkere gratis ved spesielle parkeringsplasser som er utstyrt med ladestrøm. I Bryne er det ikke etablert slike offentlige tilbud, og behovet er heller ikke registrert. Boligsoneparkering. Rene boligområder ligger nær opp til sentrumsområdene både nord, øst og sør for sentrumsområdet. I den grad beboerne er belastet med fremmedparkering og unødig kjøring, kan det være aktuelt å innføre boligsoneparkering. Det gjør at de som skal parkere innenfor sonen i gitte tidsrom må ha gyldig parkeringsbevis eller betale ved evt parkometer. Imidlertid er det i nåværende situasjon ikke registrert slikt behov i Bryne, og det legges derfor ikke frem forslag om å etablere slik ordning på nåværende tidspunkt. 24

14 25 4 OPPSUMMERING OG ANBEFALING Gjennomgang av registreringene gir bl.a. følgende observasjoner: - Samlet er det mange parkeringsplasser i og rundt Bryne sentrum, og det er ikke i første omgang behov for å øke antallet. - Det er et stort antall steder / områder, og mange av disse er små. Ca 16% av områdene har mer enn 20 plasser og disse dekker ca 70% av totalt antall plasser. - Ca 8% av plassene er avgiftsbelagt. Avgiftssatsene er faste, p.t. kr. 10 pr. time. - ca 62% av bilparkeringsplassene i sentrum er reservert for kunder, ansatte, beboere eller kombinasjoner av disse. Disse er alle skiltet med private skilt uten hjemmel for håndheving. På bakgrunn av en analyse av situasjonen, anbefales det å arbeide videre med følgende: - Hovedprinsippene som er vist i Figur 15 legges til grunn for fremtidig utvikling av parkeringspolitikken for Bryne sentrum. - I området ved jernbanestasjonen bør det etableres et offentlig parkeringshus. Parkeringen avgiftsbelegges, evt. med progressive satser. Anlegget finansieres delvis med innbetalte frikjøpsbeløp. - Et utvalg av gateparkeringen i de sentrale sentrumsgatene får maks 15 minutters parkering og lommer for kun av- og pålessing. - Andre sentrale plasser på og utenfor gategrunn får maks 30 minutters parkering. - Det inngås dialog mellom private grunneiere og kommunen om samordning av bruken av parkeringsplassene for gjøre de mest mulig sammenhengende og tilgjengelig. Disse bør i størst mulig grad forbeholdes allmenn tilgjengelig korttidsparkering. Reserverte plasser for ansatte og boliger henlegges i størst mulig grad til de minst attraktive plassene og til randsonene; for eksempel ved M44, på kommunale plasser ved Jæren Hotell og ved Parkveien bak Eiden. - Det foretas en systematisk gjennomgang av parkeringsområdene i sentrum for i størst mulig grad å formalisere skilting og rydde opp i uklare hjemmelsforhold slik at man får en klarere og mer forutsigbar håndheving. Videre bør man i størst mulig grad få til en samordnet håndheving av parkeringstilbudet. - Parkeringstilbudet som faktisk er i Bryne sentrum må markedsføres bedre. Det bør utarbeides informasjonsmateriell som viser parkeringstilbudet på en enkel og lettfattelig måte. Plasser som ikke er åpenbart i folks bevissthet skiltes spesielt etter behov.

FELLES PARKERINGSPOLITIKK PORSGRUNN OG SKIEN, DEL 3, AVGIFTSPOLITIKK

FELLES PARKERINGSPOLITIKK PORSGRUNN OG SKIEN, DEL 3, AVGIFTSPOLITIKK Oppdragsgiver: Porsgrunn Kommune Oppdrag: 518054 Parkeringsordning i Porsgrunn Del: 3 Felles avgiftspolitikk Dato: 2009-11-02 Skrevet av: Gorm Carlsen Kvalitetskontroll: Ivar Fett FELLES PARKERINGSPOLITIKK

Detaljer

Parkeringsrestriksjoner Plassmyra

Parkeringsrestriksjoner Plassmyra Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.04.2011 14619/2011 2011/2376 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/26 Komite for plan, næring og miljø 26.05.2011 11/110 Bystyret 16.06.2011 Parkeringsrestriksjoner

Detaljer

Ny parkeringspolitikk hvordan forene klimagassreduksjon med behov for bil? Klimagassreduserende parkeringspolitikk

Ny parkeringspolitikk hvordan forene klimagassreduksjon med behov for bil? Klimagassreduserende parkeringspolitikk Ny parkeringspolitikk hvordan forene klimagassreduksjon med behov for bil? Klimagassreduserende parkeringspolitikk Professor Tor Medalen Institutt for byforming og planlegging NTNU Transnovaseminar 09.05.2012

Detaljer

TIME KOMMUNE PARKERINGSUTREDNING BRYNE SENTRUM. Sluttrapport

TIME KOMMUNE PARKERINGSUTREDNING BRYNE SENTRUM. Sluttrapport TIME KOMMUNE PARKERINGSUTREDNING BRYNE SENTRUM Sluttrapport 1 PARKERINGSUTREDNING BRYNE SENTRUM TIME KOMMUNE SLUTTRAPPORT Emne: Parkeringsutredning Kommentar: Forfatter Nøkkelord Ivar Fett Utredning, parkering,

Detaljer

SKILTPLAN PARKERING STOKKE SENTRUM

SKILTPLAN PARKERING STOKKE SENTRUM Beregnet til Stokke kommune Dokument type Skiltplan Parkering Stokke sentrum bakgrunn og beskrivelse Dato November 2015 SKILTPLAN PARKERING STOKKE SENTRUM SKILTPLAN PARKERING STOKKE SENTRUM NNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680 Fremming av høringsforslag - endringer i parkeringsordning og parkeringspolitikk for Kongsberg kommune ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Parkering! Er det noe å satse på?

Parkering! Er det noe å satse på? Parkering! Er det noe å satse på? - selv om det er et komplisert og kontroversielt virkemiddel? Jan Usterud Hanssen Trafikdage i Aalborg 25. august 2010 06.09.2010 Side 1 Parkeringspolitikken i dag I hvilken

Detaljer

Parkeringsveileder for Alstahaug kommune

Parkeringsveileder for Alstahaug kommune Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Parkeringsveileder for Alstahaug kommune Bestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Alstahaug kommunestyre. Forord Parkeringsveilederen inneholder bestemmelser og retningslinjer,

Detaljer

Oversikt over parkeringspolitiske virkemidler. Petter Christiansen Fagseminar Akershus fylkeskommune

Oversikt over parkeringspolitiske virkemidler. Petter Christiansen Fagseminar Akershus fylkeskommune Oversikt over parkeringspolitiske virkemidler Petter Christiansen pch@toi.no Fagseminar Akershus fylkeskommune 28.02.2017 Hva parkeringspolitikken kan påvirke Side 2 Side 3 - Parkeringsnormer - Krav til

Detaljer

Parkeringspolitikken i fem norske byer - mål, normer og erfaringer

Parkeringspolitikken i fem norske byer - mål, normer og erfaringer Sammendrag: Parkeringspolitikken i fem norske byer - mål, normer og erfaringer TØI rapport 1266/2013 Jan Usterud Hanssen og Petter Christiansen Oslo 2013, 59 sider Parkeringspolitikken dreier seg både

Detaljer

Handlingsplan for parkering 2014-2017

Handlingsplan for parkering 2014-2017 Handlingsplan for parkering 2014-2017 Trenger byen en P-politikk? Planprosessen Oppdrag fra formannskapet 2012 Bygge på kommuneplanens mål for parkering Egen handlingsplan utarbeidet for2013 Nesten alle

Detaljer

Ny tilnærming til trafikantbetaling i by. En ideskisse.

Ny tilnærming til trafikantbetaling i by. En ideskisse. Ny tilnærming til trafikantbetaling i by. En ideskisse. Eirik Skjetne ITS-seksjonen, TMT Bompengekonferansen Teknologidagene 2010 Innhold Dagens betalingssystemer i by Holdninger til brukerbetaling Etablering

Detaljer

Parkeringskravene har hjemmel i plan- og bygningslovens 69 og erstatter tidligere kommunal vedtekter til denne lovparagrafen.

Parkeringskravene har hjemmel i plan- og bygningslovens 69 og erstatter tidligere kommunal vedtekter til denne lovparagrafen. Forord Denne veilederen supplerer og utdyper bestemmelser og retningslinjer om parkeringskrav som ble vedtatt av Trondheim bystyre i kommuneplanens arealdel 2007-2018. Veilederen kan brukes ved utforming

Detaljer

Omsorgsbygg Oslo KF. Trafikkvurdering barnehage i Rosings gate. 14. oktober 2008 VISTA UTREDNING AS

Omsorgsbygg Oslo KF. Trafikkvurdering barnehage i Rosings gate. 14. oktober 2008 VISTA UTREDNING AS Omsorgsbygg Oslo KF Trafikkvurdering barnehage i Rosings gate 14. oktober 2008 VISTA UTREDNING AS Trafikkvurdering barnehage i Rosings gate Side 1 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Vista Utredning

Detaljer

Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo

Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo Sammendrag: Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo TØI rapport 1243/2012 Forfattere: Jan Usterud Hanssen og Petter Christiansen Oslo 2012, 97 sider Nasjonale føringer tilsier at bilbruken i

Detaljer

Endring av parkeringstakster, prøveordning

Endring av parkeringstakster, prøveordning Arkivsak-dok. 15/06650-1 Saksbehandler Emilie Cosson-Eide Saksgang Møtedato Sak nr. Plan- og økonomiutvalget 2015-2019 26.11.2015 Bystyret 2015-2019 10.12.2015 Endring av parkeringstakster, prøveordning

Detaljer

Saksbehandler: Kristina Frestad Jørgensen Arkiv: Q50 Arkivsaksnr.: 15/3468-2 Dato: 08.05.2015

Saksbehandler: Kristina Frestad Jørgensen Arkiv: Q50 Arkivsaksnr.: 15/3468-2 Dato: 08.05.2015 DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristina Frestad Jørgensen Arkiv: Q50 Arkivsaksnr.: 15/3468-2 Dato: 08.05.2015 GBNR. 114/1189, 6033,6035,6033, 6039, 6041. INNFØRING AV MAKSIMAL PARKERINGSTID

Detaljer

Trafikk- og parkeringsmuligheter i Lillehammer. Njål Arge, Civitas 8. juni 2015

Trafikk- og parkeringsmuligheter i Lillehammer. Njål Arge, Civitas 8. juni 2015 Trafikk- og parkeringsmuligheter i Lillehammer Njål Arge, Civitas 8. juni 2015 Framtidig vegnettet Fremkommelighet for bussen Gåbyen og sykkelbyen Hvor langt kommer du? www.sykledit.no Utviklet av Route

Detaljer

LOV OM KOMMUNALT PÅLEGG OM BETALINGSPARKERING (PARKERINGSLOVEN) - HORINGSUTTALELSE

LOV OM KOMMUNALT PÅLEGG OM BETALINGSPARKERING (PARKERINGSLOVEN) - HORINGSUTTALELSE TA0 SEPT1012 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef Byplansjef : 201203910 : E: 231 Q50 &13 : Håkon Auglend : Håkon Auglend : Mette Paavola Behandles av utvalg:

Detaljer

VELKOMMEN til seminar om parkering

VELKOMMEN til seminar om parkering VELKOMMEN til seminar om parkering -Presentasjon av deltakerne og forventninger til dagen -Kort om virkemidler -Runde : Slik gjør vi det i noen kommuner -Erfaringer fra Skaun: P-hus, pendlerparkering mm

Detaljer

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

ER PARKERINGSPOLITIKKEN I OSLO TILRETTELAGT I FORHOLD TIL VARELEVERANSENE?

ER PARKERINGSPOLITIKKEN I OSLO TILRETTELAGT I FORHOLD TIL VARELEVERANSENE? ER PARKERINGSPOLITIKKEN I OSLO TILRETTELAGT I FORHOLD TIL VARELEVERANSENE? TØI Forum for lokale godstransporter 6. mars 2007 Innhold i denne presentasjonen: Organisering av Kort om s ansvarsområde og arbeidsoppgaver

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Dyrere og lengre avstand til parkering: Hvordan nye parkeringsregimer kan påvirke bilbruk og bilhold. Petter Christiansen 26.05.

Dyrere og lengre avstand til parkering: Hvordan nye parkeringsregimer kan påvirke bilbruk og bilhold. Petter Christiansen 26.05. Dyrere og lengre avstand til parkering: Hvordan nye parkeringsregimer kan påvirke bilbruk og bilhold Petter Christiansen 26.05.2016 Hva parkeringspolitikken kan påvirke Side 2 Drammen på 80-tallet Side

Detaljer

Parkering virkemidler og effekter

Parkering virkemidler og effekter Tiltak Formål Effekter Behov for supplerende tiltak Minimumsnormer Maksimumsnormer Kombinasjon av min- og maksnormer Pålegger utbyggere å anlegge parkeringsplasser. Dette medfører økt byggekostnad Sikre

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2014/7511-1 Saksbehandler: Nils Hallvard Brørs Saksframlegg Parkeringsavgift 2015 og mindre endringer i eksisterende parkeringsordning Utvalg Utvalgssak Møtedato

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for eiendom og tekniske tjenester

RISØR KOMMUNE Enhet for eiendom og tekniske tjenester RISØR KOMMUNE Enhet for eiendom og tekniske tjenester Arkivsak: 2006/994-0 Arkiv: Q80 Saksbeh: Øyvind Solli Dato: 15.03.2012 Utredning av parkering i sentrum Utv.saksnr Utvalg Møtedato Miljø- og teknisk

Detaljer

PARKERINGSUTREDNING BESTEMMELSER OG SONER FOR LILLEHAMMER KOMMUNE. Vedlegg 1 Eksempler fra andre kommuner

PARKERINGSUTREDNING BESTEMMELSER OG SONER FOR LILLEHAMMER KOMMUNE. Vedlegg 1 Eksempler fra andre kommuner PARKERINGSUTREDNING BESTEMMELSER OG SONER FOR LILLEHAMMER KOMMUNE Vedlegg 1 Eksempler fra andre kommuner Mai 2017 VEDLEGG 1 EKSEMPLER FRA ANDRE KOMMUNER 1.1 Gjøvik kommune Kommuneplanens arealdel ble godkjent

Detaljer

Klimagassreduserende parkeringspolitikk - tiltak som bør vurderes i praktisk parkeringspolitikk (Resultater fra et Transnovaprosjekt)

Klimagassreduserende parkeringspolitikk - tiltak som bør vurderes i praktisk parkeringspolitikk (Resultater fra et Transnovaprosjekt) Klimagassreduserende parkeringspolitikk - tiltak som bør vurderes i praktisk parkeringspolitikk (Resultater fra et Transnovaprosjekt) Oslo 24.05.2013 Professor Tor Medalen, Institutt for byforming og planlegging

Detaljer

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: AVGIFTER FOR PARKERING I STAVANGER SENTRUM

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: AVGIFTER FOR PARKERING I STAVANGER SENTRUM Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO IMO-08/11489-5 Q51 65487/09 30.11.2009 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling 221/09

Detaljer

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt Statsråden Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Deres ref Vår ref Dato 2008/2456 14/5353-9 23.07.2015 Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Detaljer

Parkering som planpremiss og kostnadsdriver alternative hovedgrep

Parkering som planpremiss og kostnadsdriver alternative hovedgrep Parkering som planpremiss og kostnadsdriver alternative hovedgrep Bybolig 07 20.11.2007 Jan Usterud Hanssen 26.11.2007 Side 1 Litt om bilhold, parkering og parkeringspolitikk Boligparkering: situasjonsbeskrivelse

Detaljer

FORSKRIFT OM BOLIGSONEPARKERING I DRAMMEN KOMMUNE

FORSKRIFT OM BOLIGSONEPARKERING I DRAMMEN KOMMUNE FORSKRIFT OM BOLIGSONEPARKERING I DRAMMEN KOMMUNE Vedtatt av Drammen bystyre xx.xx.xxxx med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr 4 8 jfr forskrift 1. oktober 1993 nr 921 om offentlig parkeringsregulering

Detaljer

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Oslo 3. desember 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål for kollektivtransport Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi

Detaljer

Eiermøte Formannskapet 14. september 2010. Styreleder Svein V.-Thorgersen

Eiermøte Formannskapet 14. september 2010. Styreleder Svein V.-Thorgersen Eiermøte Formannskapet 14. september 2010 Styreleder Svein V.-Thorgersen Drammen Parkering KF - formål Ivareta det operative ansvaret for kommunens parkeringstjenester. Ivareta offentligrettslige myndighetsoppgaver

Detaljer

Osmund Kaldheim rådmann Arild Eek byutviklingsdirektør

Osmund Kaldheim rådmann Arild Eek byutviklingsdirektør SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: 110 Arkivsaksnr.: 10/16868-1 Dato: 23.11.2010 SAMORDNET PARKERINGSPOLITIKK I BUSKERUDBYEN INNSTILLING TIL: Formannskapet, Bystyret Administrasjonens

Detaljer

DRAMMEN PARKERING KF MØTEINNKALLING. DRAMMEN PARKERING KF Møtested: Drammen Parkerings lokaler, Wergelandsgate 13 Møtedato: 09.04.2014 Tid: 14.

DRAMMEN PARKERING KF MØTEINNKALLING. DRAMMEN PARKERING KF Møtested: Drammen Parkerings lokaler, Wergelandsgate 13 Møtedato: 09.04.2014 Tid: 14. DRAMMEN PARKERING KF MØTEINNKALLING DRAMMEN PARKERING KF Møtested: Drammen Parkerings lokaler, Wergelandsgate 13 Møtedato: 09.04.2014 Tid: 14.00 Saksliste følger vedlagt. Dato: 02.042.2014 Svein V. Thorgersen

Detaljer

PARKERING SANDNES RÅDHUS SAMT TILLIGGENDE OMRÅDER

PARKERING SANDNES RÅDHUS SAMT TILLIGGENDE OMRÅDER Arkivsak-dok. Sak 41 14 Saksbehandler: Saksbehandler: Odd arne Vagle Janne Andorsen Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 06.06.2014 Saken skal endelig avgjøres av / går videre til: Rådmannen

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 2. 2.1 Trafikkulykker siste 10 år... 3. 2.2 Trafikkanslag og telling... 4

1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 2. 2.1 Trafikkulykker siste 10 år... 3. 2.2 Trafikkanslag og telling... 4 Oppdragsgiver: Vestaksen Sentrum as Oppdrag: 537415 Bragernes kvartal revisjon av trafikknotat Dato: 2015-03-04 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Hans Ola Fritzen TRAFIKKUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Byplanmessige konsekvenser av ulike bomplasseringer

Byplanmessige konsekvenser av ulike bomplasseringer Byutviklingsenheten Byplanmessige konsekvenser av ulike bomplasseringer Til: Prosjektgruppen for Samferdselspakken for Kristiansandsregionen Fra: Hilde Gulbrandsen, Byutviklingsenheten Kopi: Teknisk direktør

Detaljer

Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013

Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013 Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013 MOBILITETSPLAN I forbindelse med detaljregulering for Høyland forsøksgård utarbeides mobilitetsplan for området. Planforslaget omfatter rivning av eksisterende midlertidig

Detaljer

Hva skjer når ansatte må betale for parkering?

Hva skjer når ansatte må betale for parkering? Hva skjer når ansatte må betale for parkering? Petter Christiansen pch@toi.no Framtidens byer, Fredrikstad 05.03.2013 Arbeidsgivere Arbeidsgivere har en rekke virkemidler som kan påvirke ansattes reisemåte

Detaljer

GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN

GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Penny Næringseiendom Rapporttype Mobilitetsplan 2015-06-30 GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN MOBILITETSPLAN 2 (13) GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Hvordan påvirkes trafikkarbeidet når vi tilrettelegger for parkering ved stasjoner, holdeplasser og fergekaier? Kollektivtransportforums

Detaljer

Oslo kommune Bystyret

Oslo kommune Bystyret Oslo kommune Bystyret [12/00826-2] Sak 191 Forskrift om beboerparkering i Oslo - Byrådssak 57 av 26.04.2012 Sendt til byrådet. Bystyret har behandlet saken i møtet 13.06.2012 sak 191 FORSLAG: Forslag fremsatt

Detaljer

Regional parkeringsstrategi for Buskerudbyen. Parkeringspolitikk som miljøpolitisk virkemiddel - differensiert strategi

Regional parkeringsstrategi for Buskerudbyen. Parkeringspolitikk som miljøpolitisk virkemiddel - differensiert strategi Regional parkeringsstrategi for Buskerudbyen Parkeringspolitikk som miljøpolitisk virkemiddel - differensiert strategi Jomar Lygre Langeland, byplansjef Drammen Kontaktutvalget for næringslivet, 10. mai

Detaljer

Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D. Mobilitetsplan. 0538_Mobilitetsplan_rev1402014.

Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D. Mobilitetsplan. 0538_Mobilitetsplan_rev1402014. Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D Mobilitetsplan Plan 0538 Forus felt D4 Side 1 av 6 Brandsberg-Dahls 1. Bakgrunn Hovedformålet med reguleringsplanen

Detaljer

Eiermøte, 21. april 2015 Drammen Parkering KF

Eiermøte, 21. april 2015 Drammen Parkering KF Eiermøte, 21. april 2015 Drammen Parkering KF Ved styreleder Jørn Kåre Reiersgård Agenda Drammen Parkering KF Kommunens ulike parkeringsroller Nøkkeltall økonomi Parkeringssituasjonen Rammebetingelser

Detaljer

004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015. 069/15 Kommunestyret 15.10.2015

004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015. 069/15 Kommunestyret 15.10.2015 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015 069/15 Kommunestyret 15.10.2015 Saksbehandlar: Kenneth Hagen Sak - journalpost: 15/1030-15/24050 Kommuneplan 2014-2028: Tilleggsbestemmelser

Detaljer

Parkeringspolitikk etter plan- og bygningsloven

Parkeringspolitikk etter plan- og bygningsloven 17.01.2018 Tove Hellem og Kari Elisabeth Paulsen, Trondheim kommune, Byplankontoret Parkeringspolitikk etter plan- og bygningsloven Foto: Carl Erik Eriksson Kommunal parkeringspolitikk Godkjenne parkering

Detaljer

P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT

P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT NOTAT DRAMMEN PARKERING KF/DRAMMEN EIENDOM KF 11.02.09 P-HUS STRØMSØ BESLUTNINGSGRUNNLAG FOR BYGGING OG DRIFT 1. Sammendrag og anbefalinger Det legges opp til raskest mulig framdrift slik at igangsettingsbeslutning

Detaljer

DRAMMEN PARKERING KF MØTEINNKALLING. DRAMMEN PARKERING KF Møtested: Drammen Parkerings lokaler, Wergelandsgate 13 Møtedato: 11.2.2015 Tid: 14.

DRAMMEN PARKERING KF MØTEINNKALLING. DRAMMEN PARKERING KF Møtested: Drammen Parkerings lokaler, Wergelandsgate 13 Møtedato: 11.2.2015 Tid: 14. DRAMMEN PARKERING KF MØTEINNKALLING DRAMMEN PARKERING KF Møtested: Drammen Parkerings lokaler, Wergelandsgate 13 Møtedato: 11.2.2015 Tid: 14.00 Saksliste følger vedlagt. Dato: 4.2.2015 Jørn Kåre Reiersgård

Detaljer

Revidering av parkeringsnormer for bolig, næring og offentlig tjenesteyting for Oslo kommune

Revidering av parkeringsnormer for bolig, næring og offentlig tjenesteyting for Oslo kommune Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Høringsforslag Revidering av parkeringsnormer for bolig, næring og offentlig tjenesteyting for Oslo kommune Normene skal være veiledende for fastsettelse av parkeringsdekning

Detaljer

Byrådssak 1214 /15. Utvidelse av boligsoneparkering - iverksetting ESARK

Byrådssak 1214 /15. Utvidelse av boligsoneparkering - iverksetting ESARK Byrådssak 1214 /15 Utvidelse av boligsoneparkering - iverksetting OHST ESARK-6240-201511404-2 Hva saken gjelder: Som oppfølging av bystyrevedtak av 17.10. 2011 (sak 190/11), vedtok bystyret i sak 282/14

Detaljer

Rauma Kommune. Evaluering av parkeringsordningen i Åndalsnes sentrum

Rauma Kommune. Evaluering av parkeringsordningen i Åndalsnes sentrum Evaluering av parkeringsordningen i Åndalsnes sentrum Utgave: 01 Dato: 13.04.2016 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Evaluering av parkeringsordningen i Åndalsnes sentrum Utgave/dato:

Detaljer

Askim Mobilitetsstrategi for Askim sentrum

Askim Mobilitetsstrategi for Askim sentrum Mobilitetsstrategi for sentrum Fagnotat 2014-06-01 Oppdragsnr. 5122124 Oppdragsnr. 5122124 Mobilitetsstrategi for sentrum Fagnotat 0 01.06.2014 Fagnotat v1 beb ehn ahu Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet

Detaljer

Sentrumsutvikling i Hammerfest

Sentrumsutvikling i Hammerfest Sentrumsutvikling i Hammerfest - behovet for næringslivet Toto Hagen 1 2 Toto Hagen 51 år Siviløkonom fra NHH - 1985 Eier av G. Hagen AS Overtok bedriften som 4. generasjon i 1989. Styreleder i Nissen

Detaljer

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service KMDs nettverkssamling regional planlegging, 18. juni 2014 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal-

Detaljer

Hamar kommune - Handlingsplan for parkering

Hamar kommune - Handlingsplan for parkering Saknr. 14/8988-2 Saksbehandler: Per Olav Bakken Hamar kommune - Handlingsplan for parkering 2014-2017 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet viser til Regional samferdselsplan 2012-2021 som ble vedtatt av

Detaljer

Høringssvar - Bærum kommunes parkeringspolitikk

Høringssvar - Bærum kommunes parkeringspolitikk Bærum kommune Kommunegården 1304 SANDVIKA Deres ref: 13/112664/MESTE Oslo, 18.08.2013 Vår ref: Morten Sandberg/ 13-20180 Høringssvar - Bærum kommunes parkeringspolitikk Det vises til kommunens høringsbrev

Detaljer

Smarte reisevaner. OSU Bjørvika. Mobilitetsplanlegging - 02.03.2011. Sivilingeniør Paal Sørensen. VISTA Utredning AS

Smarte reisevaner. OSU Bjørvika. Mobilitetsplanlegging - 02.03.2011. Sivilingeniør Paal Sørensen. VISTA Utredning AS Smarte reisevaner OSU Bjørvika Sivilingeniør Paal Sørensen Mobilitetsplanlegging - 02.03.2011 Begreper Mobility Management handler særlig om myke tiltak for å begrense bilbruken. Hensikten er å påvirke

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

DRAMMEN PARKERING KF Org.nr. 990482624

DRAMMEN PARKERING KF Org.nr. 990482624 DRAMMEN KOMMUNE DRAMMEN PARKERING KF Org.nr. 990482624 Rapport 2. tertial 2013 Styrebehandlet i DPKF 18.09.2013 Drammen Parkering KF Engene 1, 3008 Drammen Besøksadresse: Wergelands gate 13 Tlf. 03008

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 10/3036-32 SAMLET SAKSFRAMSTILLING ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 26 OG 28 - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Johanne Aasnæs Sørum Arkiv: PLN 064001 Saksnr.: Utvalg Møtedato

Detaljer

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården, Tromsø sentrum. Deltema transport

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården, Tromsø sentrum. Deltema transport Samvirkegården AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården, Tromsø sentrum Deltema transport Tromsø 10.10.2008, rev 30.04.2009 DELTEMA TRANSPORT Tittel: Arkitekt(er): Forfatter(e): Reguleringsplan

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q50 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q50 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q50 Arkivsaksnr.: 12/3276-6 Dato: 10.05.2012 BEBOERPARKERING - INNFØRING OG FORSKRIFT INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for byutvikling og kultur 05.06.2012

Detaljer

FORSKRIFT OM BEBOERPARKERING I DRAMMEN KOMMUNE

FORSKRIFT OM BEBOERPARKERING I DRAMMEN KOMMUNE FORSKRIFT OM BEBOERPARKERING I DRAMMEN KOMMUNE Vedtatt av Drammen bystyre dato med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr 4 8 jf forskrift 1. oktober 1993 nr 921 om offentlig parkeringsregulering og

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

Hva kan kommunene oppnå med parkeringspolitikk som virkemiddel?

Hva kan kommunene oppnå med parkeringspolitikk som virkemiddel? Hva kan kommunene oppnå med parkeringspolitikk som virkemiddel? NKF fagkonferanse - plan og byggesak 28.august 2017 Jan Usterud Hanssen Parkeringspolitikken er et kommunalt ansvar! Hva er målet for denne

Detaljer

SAKSFREMLEGG SON SENTRUM -TRAFIKKAVVIKLING, PARKERING SAMT BRUK OG UTLEIE AV KOMMUNALT UTEAREAL

SAKSFREMLEGG SON SENTRUM -TRAFIKKAVVIKLING, PARKERING SAMT BRUK OG UTLEIE AV KOMMUNALT UTEAREAL Behandles i: Formannskapet F -4/14 24.02.2014 Kommunestyret K -8/14 10.03.2014 Kommunestyret K -25/14 19.05.2014 Formannskapet F -25/14 02.06.2014 SON SENTRUM -TRAFIKKAVVIKLING, PARKERING SAMT BRUK OG

Detaljer

Er Park & Ride et miljøtiltak?

Er Park & Ride et miljøtiltak? Er Park & Ride et miljøtiltak? Eller: Blir biltrafikkarbeidet redusert hvis vi øker antall parkeringsplasser? Trafikkdage Aalborg 2012 Jan Usterud Hanssen Overskrifter for presentasjonen Foreløpig: Få

Detaljer

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka April 2016 Hvorfor Bypakke Tønsberg-regionen? Bypakka ble etablert for å planlegge og anlegge et helhetlig

Detaljer

PARKERINGSSTRATEGI GJØVIK SENTRUM med handlingsplan

PARKERINGSSTRATEGI GJØVIK SENTRUM med handlingsplan PARKERINGSSTRATEGI GJØVIK SENTRUM med handlingsplan VISJON GJØVIK 2030 Juni 2013 Innhold Forord 3 Sammendrag 4 Handlingsplan 6 1 Bakgrunn og utgangspunkt 7 1.1 Formål med parkeringsstudien 7 1.2 Generelt

Detaljer

Parkeringspolitikk i Hamar kommune Handlingsplan 2015-2018. Vedtatt av kommunestyret 25.02.2015

Parkeringspolitikk i Hamar kommune Handlingsplan 2015-2018. Vedtatt av kommunestyret 25.02.2015 Parkeringspolitikk i Hamar kommune Vedtatt av kommunestyret 25.02.2015 Innhold Side Forord 4 Sammendrag 5 Del 1 Områder i og utenfor sentrum 7 1.0 Innledning 7 2.0 Status for parkering i byen noen utfordringer

Detaljer

04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer»

04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer» 04.09.1991 Miljø OL-94 - Transport og samferdsel. «Kollektivtransport Miljøprioritering i Lillehammer» 1 MILJØ OL-94 - TRANSPORT OG SAMFERDSEL Hamar 4. sept. 1991 Samferdselssjef Arild Bøhn Oppland fylkeskommune

Detaljer

Innfartsparkering for biler

Innfartsparkering for biler Innfartsparkering for biler Hvordan beskrives dette tiltaket i tiltakskatalogen? Ny giv for innfartsparkering? Statens vegvesen, seminar i Asker kulturhus 29.11.2013 Jan Usterud Hanssen Tiltakskatalogen?

Detaljer

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad

MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014. Bård Norheim Katrine N Kjørstad MÅL OG STATUS Skien 2.-3.april 2014 Bård Norheim Katrine N Kjørstad Mål og utfordringer Mål Være et alternativ til bil (miljømålsetting) Gi effektiv trafikkavvikling (økonomi) Gi et tilbud de som ikke

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

Høringsutgave 28.10.2014

Høringsutgave 28.10.2014 Høringsutgave 28.10.2014 Kommuneplanens arealdel 2014 2036 PARKERINGSVEILEDER FOR DRAMMEN KOMMUNE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER 1 BYPLAN 2014 2 Forord Parkeringsveilederen inneholder bestemmelser og retningslinjer

Detaljer

Vedlegg høringsnotat beboerparkering

Vedlegg høringsnotat beboerparkering Vedlegg høringsnotat beboerparkering Beboerparkering er en løsning hvor beboere kan få tilgang til en fleksibel (ikke fast) parkeringsplass i gata mot betaling. Hensikten med beboerparkering er å sikre

Detaljer

NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark

NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark NVF Stipend Rapport Tittel: Sykkelstudietur til Danmark Danmark / 2.9. - 7.9.2006 Ingve Lygre Undheim Forord I forbindelse med prosjektoppgaven som inngår i 9. semester av mastergradstudiet på NTNU i Trondheim

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite plan Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite plan Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Q50 Arkivsaksnr: 2008/3233-8 Saksbehandler: Klas Kolden Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite plan Formannskapet Kommunestyret Parkering

Detaljer

ST-03 Stangeland, næringsområde

ST-03 Stangeland, næringsområde ST-03 Stangeland, næringsområde 15.02.12 MOBILITETSPLAN Plan 2007 128 stiller krav om mobilitetsplan for byggeområdet. I forbindelse med utarbeidelse av områdeplan har vi laget mobilitetsplan i samråd

Detaljer

Parkeringsnormer i Framtidens byer

Parkeringsnormer i Framtidens byer ARBEIDSNOTAT Parkeringsnormer i Framtidens byer Tanja Loftsgarden Alberte Ruud 29. mars 2013 Innhold Forord... 3 1 Bakgrunn... 4 2 Dagens regelverk og forslag til ny lov om betalingsparkering... 5 2.1

Detaljer

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas. Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14 Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.no Utfordringer fra Samling 1 Ny E6 og kopling mellom Strandtorget og

Detaljer

15.03.2016 MØTE BYDEL ULLERN BEBOERPARKERING ET BYMILJØTILTAK. Øystein Lundem Prosjektleder Beboerparkering Bymiljøetaten

15.03.2016 MØTE BYDEL ULLERN BEBOERPARKERING ET BYMILJØTILTAK. Øystein Lundem Prosjektleder Beboerparkering Bymiljøetaten 15.03.2016 MØTE BYDEL ULLERN Øystein Lundem Prosjektleder Beboerparkering Bymiljøetaten BEBOERPARKERING ET BYMILJØTILTAK LITT HISTORIKK 2009: Oppstart prøveordning (ment for ett år) i tre mindre soner

Detaljer

Krav til parkering - veileder. Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Vedlegg 15

Krav til parkering - veileder. Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Vedlegg 15 Krav til parkering - veileder Kommuneplanens arealdel 01-04 Vedlegg 15 Side Forord Denne veilederen supplerer og utdyper bestemmelser og retningslinjer om parkeringskrav gitt ved kommuneplanens arealdel

Detaljer

Informasjonsmøte Parkeringsplanen i Kragerø. Torsdag på «Stopp En Halv»

Informasjonsmøte Parkeringsplanen i Kragerø. Torsdag på «Stopp En Halv» Informasjonsmøte Parkeringsplanen i Kragerø Torsdag 04.01.18. på «Stopp En Halv» Hensikt med møtet: Informasjonsmøte Parkeringsplanen i Kragerø informere om den nye parkeringsplanen for Kragerø som skal

Detaljer

Varehandel og servicefunksjoner STATUS OG AKTUELLE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Svein Bjørnsen

Varehandel og servicefunksjoner STATUS OG AKTUELLE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Varehandel og servicefunksjoner STATUS OG AKTUELLE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

NAFs innspill og noen inntrykk fra Edinburgh/York. Ny giv for innfartsparkering 29.11.2013 Christer Tonheim

NAFs innspill og noen inntrykk fra Edinburgh/York. Ny giv for innfartsparkering 29.11.2013 Christer Tonheim NAFs innspill og noen inntrykk fra Edinburgh/York Ny giv for innfartsparkering 29.11.2013 Christer Tonheim Innhold Hvorfor jobber NAF med innfartsparkeringsløsninger Status Quo Hvordan opplever biltrafikanter

Detaljer

Indikatorer for arealbruk og parkering for oppfølging av bymiljøavtaler - høring

Indikatorer for arealbruk og parkering for oppfølging av bymiljøavtaler - høring Statens vegvesen Se adresseliste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato Alberte Ruud 2013/039158-77 24.02.2015 92850538 Indikatorer for arealbruk og parkering

Detaljer

Grunnlag for parkeringspolitikk i Akershus. Jan Usterud Hanssen Plantreff 2016, Akershus fk. Thon hotell, Ski, 20.01.2016

Grunnlag for parkeringspolitikk i Akershus. Jan Usterud Hanssen Plantreff 2016, Akershus fk. Thon hotell, Ski, 20.01.2016 Grunnlag for parkeringspolitikk i Akershus Jan Usterud Hanssen Plantreff 2016, Akershus fk. Thon hotell, Ski, 20.01.2016 McShane og Meyer (MIT): Parkeringspolitikk har tradisjonelt dreiet seg om å tilfredsstille

Detaljer

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Mål fremkommelighet Mål i Oslo og Akershus siden 2001: Øke reisehastigheten for buss og trikk med 20 %.

Detaljer

Parkeringstillatelse for forflytningshemmede Søknadspapirer

Parkeringstillatelse for forflytningshemmede Søknadspapirer ORIENTERING TIL DEG SOM SØKER OM SPESIELL PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE Samferdselsdepartementet har fastsatt særskilte bestemmelser om parkering for forflytningshemmede, se vedlagte kopi

Detaljer

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,

Detaljer

Parkeringspolitikken i fem norske byer - mål, normer og erfaringer

Parkeringspolitikken i fem norske byer - mål, normer og erfaringer TØI rapport 1266/2013 Jan Usterud Hanssen Petter Christiansen Parkeringspolitikken i fem norske byer - mål, normer og erfaringer TØI rapport 1266/2013 Parkeringspolitikken i fem norske byer - mål, normer

Detaljer

MELDING. Møts. oe d. presiseringer som fras a. de " arie ' ""'"""" '"''"^'^^ '" "''"'""'' "«-«l'<»-2009

MELDING. Møts. oe d. presiseringer som fras a. de  arie ' ' '''^'^^ ' ''''' «-«l'<»-2009 MELDING 1. Generelt Møts "" WS^Sl^^^^^^^ S Trondheimsregionen belønningstosd «^^^^^^ ^ Trondheim kommunf om ønnmgstilskudd til bedre kollektivtransport og mindre bilbruk 2009-2012 onno. 2009.... 60 mill.

Detaljer