Delårsrapport. pr. 3. kvartal bkk.no

Transkript

1 Delårsrapport pr. 3. kvartal 2008 bkk.no

2 Hovedpunkter 2 Virksomheten 4 Økonomiske resultater 4 Forretningsområder 7 Regnskap 9 Hovedpunkter Resultat pr. 3. kvartal 2008 ble vesentlig svakere enn tilsvarende periode året før. Dette skyldes i første rekke urealiserte negative verdi endringer på rente- og valutakontrakter. I tillegg var kraftproduksjonen GWh lavere enn på samme tid i fjor. Prisene er høyere enn i fjor, mens områdeprisen var lavere enn systemprisen på Nord Pool som følge av begrenset overføringskapasitet ut av Sør-Norge. I forhold til samme periode i 2007 er endringene som følger: Energiinntekter mill. kroner, øker med 14 prosent Overføringsinntekter 824 mill. kroner, tilnærmet uendret Telekominntekter 202 mill. kroner, øker med 15 prosent Andre inntekter 203 mill. kroner, uendret *) Driftsresultat mill. kroner, øker med 14 prosent *) se omtale regnskapsprinsipper Bildet på forsiden viser traineer i BKK: Therese Moe og Ingvill Stenseth (foran), og Arne Andreas Riisnes og John Arild Hustvedt (bak). Thomas Trøtscher var ikke til stede under fotografering. Det andre bildet viser ni elkraft-studenter fra Høyskolen i Bergen som har vært på informasjonsmøte på Kokstad, der BKKerene Trude Kremner, Rolf Andersen, Ole-Kristian Jacobsen og Sverre Hellesen fortalte om BKK og BKKs traineeordning. Fotograf: Kjell Harald Lunde Les hele saken om Trainee-boom i BKK på 2

3 Hovedtall Fra resultatregnskapet Brutto driftsinntekter mill. kr Brutto driftsresultat (EBITDA) mill. kr Driftsresultat (EBIT) mill. kr Inntekt på investering i tilkn. selskap mill. kr Netto finansposter mill. kr Resultat før skattekostnad mill. kr Konsernresultat mill. kr Resultat pr aksje (Earnings Per Share) kroner Fra balansen Eiendeler mill. kr Egenkapital mill. kr Netto rentebærende gjeld mill. kr Sysselsatt kapital mill. kr Anvendt kapital mill. kr Fra kontantstrøm Kontantstrøm fra årets virksomhet mill. kr Utbetalt utbytte mill. kr Utbytte pr aksje kroner Av-/nedskriving på varige driftsmidler/immaterielle eiendeler mill. kr Vedlikeholdsinvesteringer mill. kr Investeringer i ny kapasitet mill. kr Likvide midler mill. kr Finansieringsstørrelser FFO interest coverage 4,1 3,9 4,6 Rentebærende gjeldsgrad prosent 41,8 40,4 39,3 Egenkapitalandel prosent 43,7 50,2 46,7 Nøkkeltall regnskap EBITDA-margin prosent 57,1 54,8 54,1 ROACE før skatt prosent 14,5 12,2 18,0 ROACE etter skatt prosent 5,6 9,7 11,8 Avkastning på anvendt kapital prosent 5,0 8,3 9,7 Totalrentabilitet prosent 4,0 6,9 7,8 Egenkapitalrentabilitet prosent 5,5 11,4 13,0 Skatteprosent prosent 52,0 33,2 38,1 3

4 Virksomheten Kraftselskapet BKK har sine røtter og sin virksomhet på Vestlandet. Konsernets hovedaktiviteter er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft. I tilknytning til hovedaktivitetene selges også rådgivings- og entreprenørtjenester. BKK tilbyr dessuten bredbånd, boligalarm, varmepumper, kabel-tv, bredbåndstelefoni, fjernvarme og fellesmåling av energi. Vår visjon er å være Vestlandets eget kraftselskap, og vi skal sammen med våre samarbeidspartnere se til at forsyningssikkerheten for Vestlandet har den nødvendige oppmerksomheten. Konsernet drives med basis i vårt verdigrunnlag: Verdiskapende, samfunnsansvarlig, offensiv og pålitelig. Hovedkontoret ligger i Bergen. Økonomiske resultater Regnskapsprinsipper Delårsrapporteringen er utarbeidet i henhold til IAS 34. Regnskapsprinsipper har ikke vært endret pr med unntak av prinsipp for regnskapsmessig håndtering av fellesmålte tjenester (BKK Energimåling AS) som er endret fra brutto- til nettoføring. Effekten av prinsippendringen er at andre driftsinntekter er redusert med 27 mill. kroner og varekostnad er redusert med 30 mill. kroner. Resultat for 3. kvartal Inntektene gikk opp med 313 mill. kroner til mill. kroner hvorav energisalg gikk opp med 347 mill. kroner som følge av høyere kraftpriser. Urealiserte verdiendringer på kraftkontrakter økte med 240 mill. kroner i forhold til samme periode året før. Netto driftsinntekter ble mill. kroner som er en økning på 536 mill. kroner. Driftsresultatet ble 742 mill. kroner som er en forbedring på 517 mill. kroner. Netto finansposter ble -197 mill. kroner hvorav urealiserte verdiendringer utgjør -197 mill. kroner. Resultat før skatt ble 545 mill. kroner, mens resultat etter skatt ble 278 mill. kroner. Resultat pr Driftsinntekter BKK-konsernet hadde i årets ni første måneder en omsetning på mill. kroner. Dette er en økning på 180 mill. kroner fra tilsvarende periode i Energiinntektene går opp med 201 mill. kroner. Økningen skyldes høyere priser motvirket av lavere produksjon. Områdepris Bergen pr. september var 28,8 øre/mwh i 2008 mot 16,2 øre/ MWh i Vannkraftproduksjonen var GWh lavere enn på samme tid i fjor. Salg av fjernvarme øker med 14 mill. kroner som følge av økt volum. Inntekter fra kraftoverføring går opp med 1 mill. kroner. Salg av telekom tjenester økte med 27 mill. kroner, en økning på 15 prosent. Andre driftsinntekter korrigert for endring av regnskapsprinsipp reduseres med 24 mill. kroner. Netto driftsinntekter ble mill. kroner som er en økning på 227 mill. kroner fra året før. Økningen skyldes i tillegg til endringene omtalt over, i hovedsak en positiv verdiendring av urealiserte kraftkontrakter på 86 mill. kroner. Driftskostnader Driftskostnadene ble mill. kroner pr. tredje kvartal. Dette er en økning på 74 mill. kroner fra året før hvorav 42 mill. kroner skyldes økte lønns- og pensjonskostnader. Avskrivninger og andre driftskostnader er økt med henholdsvis 11 mill. kroner og 18 mill. kroner. Driftsresultat Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) ble mill. kroner, mens driftsresultatet ble mill. kroner. Driftsresultatet er 152 mill. kroner høyere enn tilsvarende periode året før. Av økningen utgjør urealiserte verdiendringer i kraftkontrakter 86 mill. kroner. Driftsresultatet gikk opp med 183 mill. kroner for kraftproduksjonen og ned med 39 mill. kroner for nettvirksomheten. Telekom og fjernvarme viser bedret driftsresultat, mens fellesmåling er tilnærmet uendret. 4

5 Tilknyttede selskaper Det er innarbeidet resultatandeler i tilknyttede selskaper der BKK eier mellom 20 og 50 prosent, med til sammen 127 mill. kroner. Det er da foretatt regnskapsmessige avskrivninger og nedskrivninger av merverdier med 52 mill. kroner. Endringen i resultatandeler fra samme periode året før er negativ med 54 mill. kroner og skyldes urealiserte verdiendringer på kraft-, rente- og valutakontrakter (75 mill. kroner). Finansposter Andre netto finanskostnader økte med 45 mill. kroner, mens urealiserte verdiendringer på rente og valutakontrakter var negativ med 234 mill. kroner mot positiv 279 mill. kroner i samme periode året før. Resultat Resultat før skatt ble 844 mill. kroner, som er en nedgang på 458 mill. kroner. Av nedgangen representerer urealiserte verdiendringer i kraft, rente og valutakontrakter 427 mill. kroner. Skattekostnaden gikk opp med 7 mill. kroner, mens resultat etter skatt gikk ned med 464 mill. kroner til 405 mill. kroner. IFRS effektene i år er -179 mill. kroner mot positiv 221 mill. kroner i samme periode året før. Avkastning Avkastning på anvendt kapital var 5 prosent i 3. kvartal Tilsvarende tall var 8,3 prosent pr. 3. kvartal Avkastning på totalkapitalen etter skatt var 4 prosent mot 6,9 prosent i tilsvarende periode i Avkastning på egenkapitalen var 5,5 prosent mot 11,4 prosent året før. Kontantstrøm Samlet netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i konsernet var på mill. kroner, som er en økning på 162 mill. kroner fra tilsvarende periode i fjor. Konsernets investeringsaktiviteter var på 620 mill. kroner, mens finansieringsaktiviteter ga en netto kontantstrøm på 477 mill. kroner. Netto økning i likvidbeholdning ble dermed 215 mill. kroner. Konsernets evne til å egenfinansiere investeringer er god. Balanse og kapitalstruktur Konsernets totalkapital utgjorde mill. kroner og egenkapitalen (majoritet) mill. kroner. Dette gir en egenkapitalandel på 43,7 prosent. Markedsverdien av produksjonsanleggene er vesentlig høyere enn de bokførte verdiene. Netto rentebærende gjeld (gjeld fratrukket mest likvide omløpsmidler) var mill. kroner, som er en økning på 206 mill. kroner fra siste årsskifte. Kortsiktig ikke rentebærende gjeld var mill. kroner, hvorav betalbar skatt utgjør 510 mill. kroner. I de tre første kvartalene har BKK brukt det norske sertifikatmarkedet som finansieringskilde. Syv nye sertifikatlån er tatt opp, mens ingen nye obligasjonslån er kommet til. På grunn av store låneforfall i 2009 har BKK i tredje kvartal arbeidet med å forlenge forfallstrukturen. Som et resultat av dette tok BKK opp to nye obligasjonslån med 5 års løpetid på til sammen 600 millioner i begynnelsen av oktober. På grunn av at BKK stiller priser i lånene sine, endrer forfallstrukturen på lånegjelden seg, selv om ikke nye obligasjonslån blir tatt opp. Kredittmarginer har økt gjennom hele perioden på grunn av den globale finansuroen. Egenaktiviteten i BKKs papirer har i tredje kvartal vært forholdsvis lav. Kontantbeholdningen ved utgangen av tredje kvartal var ca 1,7 mrd. kroner. Forfallsstruktur lånegjeld (i mill. kr)

6 Som en sikkerhet mot urolige finansmarkeder har BKK en langsiktig trekkfasilitet som likviditetsbuffer. Dette er et femårig lån på 800 mill. kroner tatt opp i Trekkfasiliteten har til nå ikke vært brukt. BKK har også en kortsiktig trekkrettighet i selskapets hovedbank på 500 mill. kroner. Konsernets investeringer i varige driftsmidler m.v. pr var (i mill. kroner): Kraftverksanlegg 58 Nettanlegg 208 Fjernvarmeanlegg 26 Tele-/bredbåndsanlegg 68 Andre investeringer 38 Sum investeringer 398 Av investeringsbeløpet omfatter 100 mill. kroner reinvesteringer, mens resten gjelder investeringer i økt kapasitet og/eller økt lønnsomhet. Til sammenligning ble det investert totalt 299 mill. kroner i varige driftsmidler i samme periode i fjor. Organisasjon BKK er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Virksomheten er organisert i tre forretningsområder: Energi, Nett og Kunde. Pr. 30. september hadde konsernet medarbeidere, inkludert 39 lærlinger. Nøkkeltall Årsverk eks. lærlinger antall ,4 986 Lærlinger antall Kvinneandel prosent Helse, miljø og sikkerhet BKK-konsernet hadde et sykefravær per 3. kvartal på 5,0 prosent, som er 0,4 prosentpoeng lavere enn i samme periode i Skadefraværsfrekvensen (H1) har gått ned i forhold til 3. kvartal Det har vært 9 skader som har medført fravær. Det har også vært nedgang i H2-verdien i forhold til i Det har vært en positiv utvikling når det gjelder å få avdekket farlige forhold og uønskede hendelser. BKK har stor oppmerksomhet rettet mot rapportering av farlige forhold for på den måten å kunne forebygge eventuelle uhell. Det har vært 8 miljøuhell pr. 3. kvartal Der ett er av kategorien alvorlig, relatert til utslipp av SF-6 gass. Styret er opptatt av at konsernet fortsatt ligger noe over fastsatte mål og vil følge utviklingen nøye. HMS -nøkkeltall Sykefravær prosent 5,0 5,4 5,4 Skadefraværsfrekvens (H1) Skadefrekvens (H2) Omdømme Bildet av BKK er generelt positivt dette kvartalet, mens omdømmemålingen for bransjen på landsbasis viser en nedgang. BKK har høy kjennskap hos målgruppene og oppfattes som en kompetent og pålitelig aktør. Målinger viser også at opinionen har økt vektlegging av BKKs lokale eierskap og generering av arbeidsplasser i regionen. I media er andelen oppslag i hovedsak nøytral og positiv omtale. Også målinger om tilfredsheten med informasjon fra BKK viser fremgang. 6

7 Eierforhold BKKs eiere er Statkraft og 17 kommuner mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden. BKK har aksjer i en rekke av de større kraftselskapene i landsdelen og er største eier i landets nest største strømleverandør, Fjordkraft. Forretningsområder Forretningsområdet Energi består av selskapene BKK Produksjon AS og BKK Varme AS, og ivaretar konsernets eierinteresser i Vestavind Kraft, Småkraft AS, Himal Power og annen kraftproduksjon. Vannkraftproduksjon disponert av BKK pr. 3. kvartal var 5,3 TWh, som er ca. 20 prosent mindre enn i samme periode i fjor. Akkumulerte tilsig i 3. kvartal var 98 prosent av det normale. Magasinbeholdning ved utgangen av september var noe lavere enn på samme tid i fjor. Det ventes noe over middels produksjon totalt for året. Ved årsskiftet ventes det middels magasinfylling. Det er så langt i 2008 omsatt 102,4 GWh fjernvarme og 21,3 GWh elektrisk kraft fra Fana kraftvarmeverk. Årsomsetningen av fjernvarme ventes å bli ca. 1 GWh over resultat for 2007, og økningen kommer i hovedsak fra nye kunder som er og vil bli tilknyttet til fjernvarmenettet i Bergen sentrum. Kollsnes kogenereringsverk har produsert 32,9 GWh kraft og 8,6 GWh varme i 3. kvartal i år. Dette er en del mer enn på samme tid i fjor, og skyldes blant annet ferdigstillelse av ny Kogen maskin. Ved inngangen til tredje kvartal var magasinfyllingen for de norske kraftmagasinene på 82,7 prosent. Dette er 4,9 prosenpoeng under mediannivået, tilsvarende en energimengde på 5,1 TWh og 11,3 prosent under fjorårets nivå. Pr Pr Vannkraftproduksjon årsmiddel GWh Vannkraftproduksjon faktisk GWh Installert ytelse (BKKs andel) MW Magasinbeholdning GWh Hel- og deleide vannkraftverk antall Andel av kraftproduksjon i Norge prosent 5 6,5 6,1 Systempris - Nord Pool euro/mwh 42,7 23,0 27,9 Områdepris Bergen Nord Pool euro/mwh 35,7 20,1 25,7 Varmeproduksjon GWh Varmekraftproduksjon GWh Forretningsområdet Netts resultat er avhengig av myndighetenes reguleringsregime for nettinntektene, inntjening på forretningsområder utenfor monopolvirksomheten og utviklingen i selskapets kostnader. Inntjeningen i nettvirksomheten er samlet sett omtrent som forventet pr Kraftleveringen i BKKs nettområde (regionalnettet) utgjorde GWh i årets første 9 måneder. Dette er en reduksjon på 3,4 prosent i forhold til samme periode i fjor. Det totale forbruket i perioden fordeler seg på alminnelig forsyning med 60 prosent, leveranse til industri med 33 prosent og leveranse til tilgrensende energiverk med 7 prosent. 7

8 Leveringssikkerheten i nettet er anslått til 99,99 prosent pr Verdien av ikke-levert energi (KILE) som følge av avbrudd i leveringen utgjorde 11,8 mill. kroner, mot 17,2 mill. kroner i samme periode i Pr Pr Mindreinntekt, saldo mill. kr Levert energi regionalnett GWh Levert energi distribusjonsnett GWh Forretningsområdet Kunde består av BKK Marked AS, Kundetjenester AS og BKK Energimåling AS. I tillegg ivaretar forretningsområdet konsernets eierinteresser i Fjordkraft og Enivest. BKK Marked AS selger bredbånd, bredbåndstelefoni, kabel-tv, varmepumper og alarmtjenester. Selskapet har hatt en omsetningsøkning i år på 30,7 mill. kroner som er vel 15 prosent opp i forhold til året før. Hovedmarkedene for selskapets produkter er preget av hard konkurranse. BKK har likevel god respons og salg knyttet til selskapets nye fibersatsing Altiboks. BKK Energimåling AS sin hovedaktivitet fremover er fellesmåling og fordelingsmåling for større boligsamvirke med sikte på å effektivisere bruk av energi og bidra med løsninger for å holde kundenes energikostnader nede. Driftsinntekter per 3. kvartal er 16,5 mill. kroner, noe som er vesentlig lavere enn tidligere år. Dette skyldes endret prinsipp for inntektsføring og påvirker ikke selskapets resultat. Pr Pr Omsetning mill. kr Varekostprosent prosent Utsikter fremover Styret venter et resultat etter skatt for 2008 som er lavere enn det som ble oppnådd året før. Styret peker på risikoen for svingninger i resultatet som følge av at selskapets hoved-inntjening er basert på vannkraftproduksjon. Styret vil også peke på at konsernresultatet, som følge av rapportering etter IFRS, vil svinge mer enn det har gjort etter tidligere benyttet regelverk. Bergen, 30. oktober 2008 Styret i BKK AS 8

9 Resultatregnskap (Beløp i mill. kr) Q Q Energisalg Inntekter fra kraftoverføring Telekom Andre inntekter Brutto driftsinntekter Energikjøp Overføringskostnader Varekostnad Verdiendringer kraftkontrakter Netto driftsinntekter Lønn og andre personalkostnader Av-/nedskriving på varige driftsmidler/immaterielle eiendeler Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader Driftskostnader Driftsresultat Inntekt på investering i datterselskap Inntekt på investering i tilknyttet selskap Finansinntekter Finanskostnader Verdiendringer rente- og valutakontrakter Netto finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad på grunnrente Øvrig skattekostnad på ordinært resultat Sum skattekostnad Resultat Herav minoritetsandel Herav BKK-konsernets andel Resultat pr. aksje for den delen av resultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer, beløp i kr

10 Balanse (Beløp i mill. kr.) EIENDELER Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Investeringer i tilknyttet selskap Øvrige finansielle anleggsmidler Anleggsmidler Varer Fordringer Finansielle Investeringer Derivater Bankinnskudd, kontanter og lignende Omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL OG GJELD Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Minoritetsinteresser Egenkapital Avsetninger for forpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld Langsiktig gjeld Rentebærende kortsiktig gjeld Betalbar skatt Annen rentefri gjeld Derivater Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Kontantstrømanalyse BKK Konsern (Beløp i mill. kr) Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende Likviditetsbeholdning ved periodens start Likviditetsbeholdning ved periodens slutt Egenkapital BKK konsern (Beløp i mill. kr) Egenkapital ved periodens begynnelse Resultat for perioden Utbetalt utbytte Endringer ført direkte mot egenkapitalen Egenkapital ved periodens slutt

11 Noter Rammeverk og vesentlige regnskapsprinsipper Konsernregnskapet pr 3. kvartal er utarbeidet etter regnskapsprinsippene i IFRS og består av BKK AS med datterselskaper. Delårsregnskapene avlegges i henhold til IAS 34 Interim Financial Reporting. Delårsregnskapene gir ikke informasjon i samme omfang som årsregnskap og må derfor sees i sammenheng med konsernets årsregnskap for Anvendte regnskapsprinsipper i delårsrapporteringen er de samme som beskrevet i Note 1 i konsernets årsregnskap for 2007 hvis ikke annet fremkommer. Tallene for verdiendringer av kraftkontrakter pr Q er korrigert i forhold til hva som ble rapportert i delårsrapporten for I delårsrapporten for 2007 var realiserte verdiendringer som knyttet seg til fremtidige perioder ikke innregnet. Note 1 Segmentregnskap (Beløp i mill. kr.) Q Q Brutto driftsinntekter Produksjon, handel og trading Nett Sluttbruker Bredbånd Fjernvarme Annet Konsernfunksjoner Elimineringer Sum i alt Driftsresultat Produksjon, handel og trading Nett Sluttbruker Bredbånd Fjernvarme Annet Konsernfunksjoner Elimineringer Sum i alt Resultat etter skatt Produksjon, handel og trading Nett Sluttbruker Bredbånd Fjernvarme Annet Konsernfunksjoner Elimineringer Sum i alt

12 Note 2 Aktiverte egne investeringsarbeider Posten lønn og andre personalkostnader inkluderer aktiverte egne investeringsarbeider, som i hovedsak består av aktivert lønn knyttet til prosjekter i nettvirksomheten. (beløp i mill. kr) Lønn og andre personalkostnader Herav: Aktiverte egne investeringsarbeider Lønn og andre personalkostnader Note 3 Endringer i egenkapitalen Egenkapital BKK konsern (beløp i mill. kr) Egenkapital ved periodens begynnelse Resultat for perioden Utbetalt utbytte Estimatavvik pensjoner Minoritetens andel av kapitalutvidelse DS Direkteføringer mot egenkapital TS Feil tidligere år ført mot egenkapital Korrigering kursdifferanse direkte mot EK Egenkapital ved periodens slutt Note 4 Spesifikasjon av urealiserte verdiendringer (beløp i mill. kr) Inntekt på investering i tilknyttet selskap herav: Urealiserte verdiendringer kraft-, valuta- og rentekontrakter Annen inntekt på investering i tilknyttet selskap Urealiserte verdiendringer rente- og valutakontrakter herav endring i urealisert verdi av: Rentekontrakter (Swap/FRA) Valutakontrakter

13 Note 5 Aktivitet i BKK-papirer i 3. kvartal 2008 Nye sertifikatlån som er utstedt i perioden Børsticker ISIN Utstedt Forfall Pålydende (mill. kr) BKK 79 NO BKK 80 NO Innfridde sertifikatlån i perioden Børsticker ISIN Utstedt Forfall Pålydende (mill. kr) BKK 54 NO BKK 55 NO BKK 70 NO Endringer i egenbeholdning/utvidelse av BKK-lån i perioden Børsticker ISIN Kjøp (+) / salg/utvidelse (-) (mill. kr) BKK 55 NO BKK 70 NO BKK 72 NO BKK 73 NO BKK 74 NO BKK 75 NO BKK 76 NO BKK 77 NO Note 6 Utbetalt utbytte Det er utbetalt utbytte på ordinære aksjer for 2007 med kr

14 Note 7 - Sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer BKK opererer i en virksomhet som innebærer risiko på mange områder. Risikostyring handler ikke om å fjerne risiko, men å ta riktig risiko ut fra konsernets risikovilje og -evne, kompetanse, soliditet og utviklingsplaner. Hensikten med risikostyringen er å identifisere trusler og muligheter for selskapet, og å styre risiko mot et akseptabelt nivå slik at det gis rimelig sikkerhet for at selskapets målsetninger oppnås. BKK har en helhetlig tilnærming til konsernets finansielle risikoer. Målsetningen er å styre svingningene i resultatet etter skatt for BKK AS (morselskapet) innenfor en overordnet ramme fastsatt av BKKs styre. Den overordnede risikorammen danner i neste omgang grunnlaget for rammene knyttet til konsernets styring av risiko i forhold til bl.a. kraftomsetning, valuta og rentebinding. 1. Risiko i kraftomsetningen (kraftpris- og valutarisiko) Variasjoner i nedbør og tilsig til kraftanleggene og variasjoner i kraftetterspørselen, gjør at det er usikkerhet (markedsrisiko) rundt fremtidige kraftpriser og produksjonsvolum. Resultatrisiko i BKK AS er vesentlig påvirket av resultatutviklingen i datterselskapet BKK Produksjon AS, som følge av svingningene i kraftpriser og produksjonsvolum. Risikoen kan reduseres ved å forhåndsselge kraft til en fastsatt pris, og BKK forhåndselger fortløpende deler av forventet produksjon for de neste fire årene. Innenfor den fastsatte risikorammen er målsetningen å skape høyest mulig verdi av nedbøren som faller i kraftverkenes nedbørsfelt. Simulering av ulike utfall for tilsig og kraftpriser sikrer at forhåndssalgene gjøres innenfor risikorammen. Kraftprisene på Nord Pool stilles i Euro, og salg av kraft er dermed utsatt for valutarisiko (markedsrisiko). Valutarisikoen reduseres ved å benytte valutaterminkontrakter til å forhåndsselge deler av forventet euroinntekt for de kommende fire årene. Simulering av resultateffekten for BKK AS ved ulike utslag i valutakursen danner grunnlaget for risikorammen for terminsalg av valuta. 2. Renterisiko Rentesvingninger påvirker BKKs kontantstrøm og resultat på flere måter. I tillegg til å påvirke finanskostnadene, påvirker rentesvingninger bl.a. inntektsrammen for nettvirksomheten, grunnrenteskatten for produksjonsvirksomheten og pensjonskostnadene. Renterisikoen kan reguleres gjennom inngåelse av rentebytteavtaler hvor BKK avtaler å betale en fast/flytende rente og motta en flytende/fast rente for en avtalt hovedstol. Konsernets finansstrategi er innrettet mot en helhetlig styring av renterisiko. Det betyr at rentesvingningenes samlede effekt på BKK AS resultat legges til grunn før rentebytteavtaler inngås. Simulering av ulike utfall for renteutviklingen sikrer at inngåelse av rentebindingsavtaler gjøres innenfor risikorammene. 3. Kredittrisiko Det er knyttet motpartsrisiko (kredittrisiko) til finansielle kraftkontrakter og til rente- og valutaavtaler. For finansielle kraftkontrakter reduseres risikoen gjennom oppgjør via Nord Pool. Motpartsrisiko for rentebytteavtaler og valutaterminkontrakter reduseres gjennom valg av motparter/banker med høy kredittrating. Det er også heftet kredittrisiko til kundefordringer og utlån til tilknyttede selskaper og andre. 4. Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen, dvs risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etterhvert som de forfaller, begrenses gjennom en balansert kapitalstruktur, begrenses gjennom en balansert kapitalstruktur. Likviditetstyringen er innrettet mot at konsernet til enhver tid skal ha en likviditetsreserve som minst dekker låneforfall de neste tre månedene. Ubrukte beredskapsfasiliteter er med på å sikre den finansielle fleksibiliteten. 5. KILE-risiko Nettvirksomheten er et naturlig monopol med en offentlig regulert inntektsramme. En del av reguleringsregime er KILE-ordningen. Innenfor en ramme kan nettselskapet kreve betaling fra nettets brukere for å sikre høy leveringssikkerhet i nettet. Nettselskapet bærer risikoen for at kostnadene som følge av linjebrudd kan overgå inntektene som kan kreves inn for å dekke disse kostnadene. KILE-risikoen styres gjennom investeringer i nettet, vedlikeholdsrutiner, beredskapsrutiner og planlegging av nødvendige avbrudd. 6. Operasjonelle risikoer BKK har en betydelig risikoeksponering i den operative driften. Det er etablert forsikringsordninger som dekker skader på eiendeler (primært kraftverk), tapt produksjon og skader på liv og eiendom ved for eksempel brann, flom eller oversvømmelser etter dambrudd. 7. Strukturelle risikoer Produksjon og distribusjon av kraft er virksomhet som er underlagt omfattende regulering fra norske myndigheter. Samtidig er virksomheten mer og mer en del av et europeisk kraftmarked. Endringer i lover og regler kan vesentlig påvirke konkurransevilkårene i det norske, nordiske og europeiske kraftmarkedet. SENTRALE MARKEDSRISIKOER Finansielt instrument (derivat) Netto- eksponering ( ) Kraft netto solgt på termin (TWh) neste 4 år 4,8 (5,2) Euro netto solgt på termin (mill. EUR) neste 4 år 648 (547) Durasjon innlån og netto renteavtaler 0,2 (1,5) For en mer utførlig beskrivelse av risikoer i BKK, henvises det til note 24 i årsregnskapet for