BARNEHAGEVANDRING - LEDERVERKTØY FOR OPPFØLGING AV KJERNEVIRKSOMHETEN -

Transkript

1 BARNEHAGEVANDRING - LEDERVERKTØY FOR OPPFØLGING AV KJERNEVIRKSOMHETEN - LEDERSAMLING BARNEHAGE Bergen kommune 25. september og 3. oktober 2013 Hva legger du i begrepet kjernevirksomhet? Foreleser: Torill Scharning Lund tsl 1

2 BARNEHAGEVANDRING - OPPFØLGING OG UTVIKLING AV MEDARBEIDERE - Bakgrunn, begrunnelse og hensikt - hvorfor barnehagevandring Barnehagens oppdrag Lærende organisasjoner Den gode styrer og den gode medarbeider Å vite hva som skjer kjenne praksisvirkeligheten Praktisk opplegg - hvordan gjør vi det Struktur og rammer Observasjonsområder og kjennetegn Hva er viktig, hva skal vi se etter - og hvem skal "bestemme" Oppfølgingssamtalen Leders refleksjon: Hva så jeg, hva hørte jeg hva tenker jeg om det Kommunikasjonsform: LØFT og coachingtilnærming Veien videre Hva sier leder esom har brukt barnehagevandring - og hva vil dere.. Planlegging for egen barnehage tsl 2

3 BARNEHAGENS OPPDRAG? SKOLENS OPPDRAG? Barnehagen.. Skolens kjernevirksomhet: Elevers dannelse og utdannelse Skolens kjernekompetanse: Kunnskap om undervisning og læring Læreropprdraget? Krav til lærerkompetansen? Lederoppdraget? tsl 3

4 HER- OG NÅ PERSPEKTIVET: HVA KAN GI STOR GEVINST FOR ELEVENES LÆRING? HVOR HAR SKOLELEDER STØRST ANSVAR / INNFLYTELSE? SKOLEEIER? Lærerkvalitet Fag-didaktikk -relasjon Krav og Støttesystem Skoleeier/ rektor Antall lærere/ timer Skolens ledelse Faglig./adm. Lov og læreplan Læringstrykk Tidlig Innsats Tpo Elevresultater Læremidler utstyr Læringsmiljø Klasseledelse Elevatferd Faglig mestring Bygg og anlegg Skolestruktur Oppfølging av læring Elevvurdering Resultatoppfølging NP Eksamen Elevgrunnlag Foreldrestøtte Samfunnsholdninger -normer -verdier tsl 4

5 HER- OG NÅ PERSPEKTIVET: HVA KAN GI STOR GEVINST FOR BARNAS UTVIKLING? HVA HAR BARNEHAGELEDERE MEST INNFLYTELSE PÅ I DET DAGLIGE KVALITETSARBEIDET? BARNEHAGEEIER Hva er vesentlige kvalitetsfaktorer for barnehagen? Hvor bruker vi energien vår i det daglige? Den gode barnehage tsl 5

6 HOW THE WORLD S BEST PERFORMING SCHOOL SYSTEMS CAME OUT ON THE TOP Studie fra 10 høytscorende land hva er felles..hva gjør de? McKinseystudien ( Benjamin Golding) Prinsipp 1 Kvaliteten av et utdanningssystem kan ikke bli bedre enn kvaliteten på dets lærere Prinsipp 2 Den eneste måten å forbedre resultatene på er å forbedre det som faktisk skjer i klasserommene Prinsipp 3 Et godt skolesystem krever at hvert enkelt barn er viktig/må lykkes Prinsipp 4 God skoleledelse er en avgjørende, tilretteleggende faktor for gode skoleresultater tsl 6

7 LEDELSE OG RESULTAT Ikke ledelse i seg selv men hva du prioriterer som leder og hvordan du utøver din ledelse Bearbeidet etter Viviane Robinson FEM SENTRALE LEDELSESDIMENSJONER Etablere mål og forventninger Strategisk bruk av ressurser ( people - money - time ) TRE NØDVENDIGE LEDERKOMPETANSER Ha og anvende relevant kunnskap - om undervisning og læring Løse komplekse problemer -analytisk blikk Bygge tillitsrelasjoner - kommunikasjon, verdier Sikre god undervisning Lede og delta i lærernes egen læring og utvikling Sikre et effektivt, trygt og støttende skolemiljø Det hjelper ikke med innsats, du må gjøre de riktige tingene tsl 7

8 KVALITET I BARNEHAGEN - LÆRENDE ORGANISASJON Hvilke utfordringer står vi overfor når hele barnehagen skal lære? Hargreaves/Fullan 2012: Det mest misbrukte forskningsresultatet for tiden er: Kvaliteten på læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevens læring. (s.15) Hent ut den kunnskapen som allerede er hos medarbeiderne Intensjoner: Hva er det vi ønsker å oppnå? Praksis: Hva er det vi gjør? Vurdering: Er det samsvar mellom det vi vil oppnå og det vi gjør? tsl 8

9 TETT PÅ HAR LEDERNE FOKUS PÅ ANSVARLIGGJØRING OG PROFESJONELL UTVIKLING? Påstand: Barnehagens utfordring er oppfølging /støtte/krav på det som er viktig for barnets utvikling! Fra nasjonalt nivå til barnehageeier Fra barnehageeier til styrer Fra styrer til medarbeider Ledelsesnivåer Overordnet ledelse Tilretteleggende ledelse Operativ ledelse Lojalitet til det som er bestemt? tsl 9

10 NÅR DU ER LEDER LOJALITETSDILEMMAER? Lojalitet til medarbeider versus lojalitet til barnet? Egne erfaringer rundt dette? Lojalitet til medarbeider versus lojalitet til rammeplan/regelverk tsl 10

11 LEDELSE OG BARNEHAGEVANDRING FOKUS PÅ OPPFØLGING OG UTVIKLING AV MEDARBEIDERE Lærerkompetanse: Faglig didaktisk relasjonell Tyngdepunkter: 1. Faglig og didaktisk dyktighet 2. Evne og engasjement til å lede elevens læring 3. Kunne reflektere over og begrunne arbeidsmåter og resultat Hva tror du de ansatte savner mest fra lederne sine? I barnehagen hva er viktig? Ledelse - er alt like viktig? Dersom Den gode lærer er skolens viktigste kvalitetsfaktor, må Den gode skoleleder se oppfølging og utvikling av den enkelte medarbeider som sin viktigste lederoppgave. Hva tenker du om denne påstanden? Er dette relevant for barnehagen også? Fra Boken Riktig Rektor? Alle ansatte vet hvilke lærere som er dårlige Dårlig arbeid tolereres ved norske skoler Sviktende skoleeiere: tillater A og B skoler Mangelfull ledelse på skolen og i klasserommet Gode rektorer skaper gode skoler Kunne dette vært sagt om barnehage også? tsl 11

12 Å KJENNE PRAKSISVIRKELIGHETEN UTVIKLINGSPROGRAMMER OG KVALITETSARBEID HAR KUN VERDI NÅR DE FÅR VIRKNING FOR PRAKSIS - OG DERMED NÅR FRAM TIL BARNA Hvordan kan du som leder sjekke ut om dette skjer? Hva får du vite gjennom andre (sekundærkilder) Hva ser du selv? Hva skjer egentlig på avdelingen og ute? Hva ser du at den enkelte medarbeider gjør og får til? tsl 12

13 SUKSESSKRITERIUM FOR KVALITET: Å VITE HVA SOM SKJER Barnehagevandring/Walk-Through: et lederverktøy for oppfølging og utvikling av medarbeidere avtalte, men uanmeldte besøk/observasjoner av ca 5 min. varighet hos medarbeideren Ser kun etter avtalte kjennetegn for hva som er god praksis Observasjonsperiode 2-3 uker? 2. Deretter oppfølgingssamtale med medarbeideren (når alle observasjoner er gjennomført.) 3. Alle medarbeidere omfattes (men start med pedagogene.) Barnehagevandring har tre hovedfaser 1. Bli enige om hva vi kan forvente å se, hva er viktig 2. Hva man ser og hører under vandringene (bare på avtalte observasjonsområder/kjennetegn) 3. Hvordan dette følges opp i samtale med medarbeideren.. tsl 13

14 HVA SLAGS OBSERVASJON? 1. Observasjon i barnehagevandring Oppmerksom deltakelse - konsentrert om det som har betydning Hyppige observasjoner av kort varighet 2. Følges opp med en reflekterende samtale (etter 5-7 observasjoner) - Observasjonene gir bakgrunn og grunnlag for samtalen ikke diagnose Hva så jeg - hva hørte jeg hva tenker jeg om det - hva må jeg vite mer om Hvorfor faste kjennetegn? Kan vi ikke bare se? - tsl 14

15 UTPRØVING OG TRENING FLERE SAMMEN A Helst: Veiledet utprøving ledet av person med erfaring i observasjon/veiledning. Inntil 10 ledere i gruppe vandrer hos 4-6 medarbeidere med påfølgende gjennomgang, refleksjon og oppsummering Tidsramme: Ca 2.5 timer B Alternativt: Flere ledere sammen - gjerne fra flere barnehager For begge alternativer følg punktene under 1 Besøk en avdeling, observer to medarbeidere, ca 5 min fokus på hver. Noter så mye som mulig, men kun på obsevasjonsområdene. 2 Deretter grundig gjennomgang av observasjonene med kommentarer En og en: Hva noterte jeg av observasjoner? Hva så jeg ( hva så jeg ikke? ) Hva hørte jeg? Hva sa/gjorde barna? Observasjon eller tolkning klarte vi å skille? Hva ser og hører vi forskjellig? Refleksjon 3 Besøk en eller to nye avdelinger, observer tre-fire nye medarbeidere 4 Deretter gjennomgang av observasjonene Felles refleksjon - samme som over Hva tenker jeg om det jeg så/hørte? Hva må jeg spørre om i samtalen, vite mer om Kjenn etter, kan jeg sette i gang, trenger vi mer trening, veiledning? Må jobbe mer med kjennetegnene? Tidsramme: Ca 2,5 timer tsl 15

16 Å KOMME I GANG NOEN RÅD Avklar hva barnehagevandring er og hensikten med den! (Husk organisasjonene) Få frem fokusområder som oppleves som viktige for god praksis Si fra til medarbeiderne at du/dere vil notere det du ser/hører for å huske vis fram clip-board og skjema Tidsplan Observasjoner Skriv ned det du ser/hører: beskrivende utsagn, hva du så, hva som faktisk skjedde.. Når kan du gi tilbakemelding Lurt å gjennomføre besøk og oppfølgingssamtale hos én (frivillig) medarbeider før du starter for alvor, og lurt å gå to ledere sammen helt i starten.. Viktigst: gjennomføringskraft Utsagn: Dette var bra, men det varer nok ikke så lenge.. tsl 16

17 KOMME FRAM TIL OG BLI ENIGE OM OMRÅDER FOR OBSERVASJON Kjernevirksomheten : Rammeplanen - hva satser barnehagen på dette året - hva skal vi oppnå? Konkrete kjennetegn: Det du ønsker å se spor av på avdelingen og ute når du er innom flere ganger Forankring hos personalet vesentlig Hvem skal bestemme hva? Kommunenivå? Styrer? Hele personalet? tsl 17

18 TIL REFLEKSJON. Hva er styrkene i din barnehage? Hva er utfordringene? Hva mener du er vesentlig å ta fatt i? tsl 18

19 OBSERVASJONSARK FOR SKOLEVANDRING SKOLEÅRET 2013 / 14? Lærer: Fag: Trinn: Dato: Situasjon: OBSERVASJONSOMRÅDER OG KJENNETEGN KONKRETE OBSERVASJONER LÆRINGSMILJØ/KLASSELEDELSE UNDERVISNINGEN ELEVENS LÆRINGSARBEID OG INNSATS - - Ikke for mye. Annet? Fysisk læringsmiljø? tsl 19

20 OBSERVASJONSARK FOR BARNEHAGEVANDRING 2013/2014 Navn: Situasjon: Dato: Observasjonsområder og kjennetegn Konkrete observasjoner tsl 20

21 KOMME FRAM TIL OG BLI ENIGE OM OMRÅDER FOR OBSERVASJON Fokus på kjernevirksomheten -Hva er så viktig for barnas utvikling at du vil se tydelige spor av det i medarbeidernes arbeid på avdelingen? Barnehagens satsingsområder? Observasjonsområder og kjennetegn 1 Velg ut og skriv ned ett - to områder, prøv å lage konkrete kjennetegn til disse 2 Presenter for hverandre diskuter tsl 21

22 Etisk dimensjon OPPFØLGINGSSAMTALEN - LØSNINGSFOKUS - Vi har en moralsk plikt til å forholde oss til mennesker på en måte som styrker dem Mennesket forandrer seg ikke i et negativt felt må beholde respekt og verdighet Gro Johnsrud Langslet: Seminar i Skien august 2001 tsl 22

23 KJERNEELEMENTER I VEILEDNING/COACHING Problemfokus: 1. Opptatt av problemet 2. Forklare/analysere problem 3. Hva er blitt verre 4. Forklare tilbakegang/feil 5. Påpeke svakheter Løsningsfokusert tilnærming 1. Hva ønsker du - og hvordan skal du vite at du er nådd dit? 2. Hva gjør du allerede av det du ønsker? 3. Hvordan har du klart det? 4. Hva skal til for at du skal gjøre mer av det som virker? 6. Fordele skyld/ansvar Løsningsfokus: 1. Opptatt av målet 2. Lete etter kloke grep, løsningsfremmende handlinger 3. Finne framskritt 4. Analysere framskritt 5. Identifisere fortrinn og styrke 6. Dele ære, takke Coaching/veiledning 1. Coaching bygger på grunntanken at vi har svarene selv 2. Oppgaven for den som coacher/veileder er å stille gode spørsmål som setter i gang prosesser hos den andre 3. Må også utfordre for å komme frem til konkrete mål og forpliktelser tsl 23

24 OPPFØLGINGSSAMTALEN TETT PÅ I etterkant av flere ( minst 4) korte observasjoner hos medarbeideren Som egen samtale eller ledd i medarbeidersamtale Positiv innfallsvinkel Åpne spørsmål Den andre har svaret du har spørsmålene Konkluder med avtale om utviklingsområder/tiltak ( to-tre uker nok..) Planlegg ut fra om din medarbeider er: erfaren, uerfaren, høytpresterende lavtpresterende osv Du ønsker utvikling framover! KUNNSKAP SVARENE DU KAN GI KLOKSSKAP SPØRSMÅLENE DU KAN STILLE DU ER HELDIG DE ALLER, ALLER FLESTE AV DINE MEDARBEIDERE ER RESSURSSTERKE, POSITIVE OG KUNNSKAPSRIKE! tsl 24

25 NOEN EKSEMPLER PÅ IGANGSETTERE, ÅPNE SPØRSMÅL NB DU SKAL IKKE BRUKE ALLE! TETT PÅ Nå har jeg vært på avdelingen din flere ganger, og jeg har notert meg noen områder jeg gjerne vil høre hva du tenker om: Hva var noe av det du synes gikk fint Kan du fortell mer om dette opplegget ditt - hva var det viktig at barna fikk med seg Hva gjorde du mer for å Hva legger du vekt på når du planlegger..? Hva legger du vekt på når du velger lærestoff og læringsmål Hvilke faktorer er viktige for deg når du velger arbeidsmåter.. Hva pleier du å gjøre mer for å Hva er du fornøyd med når det gjelder miljøet i denne gruppen? Hva er du fornøyd med når det gjelder arbeidsinnsats og konsentrasjon hos barna? Planlegg ut fra om din medarbeider er : erfaren, uerfaren, høytpresterende lavtpresterende osv Du ønsker utvikling framover! Vær mest mulig i presens Hvordan lykkes barna med..? De barna som strever med???? hvordan veileder du for å? Hva slags dokumentasjon bruker du? Pedagogisk refleksjon.. Kan du fortelle meg litt om hvordan du skal arbeide videre med dette? Hvilke vurderingsformer pleier du å bruke for å se om hvert barn når målene du har satt? Hva synes du er gode måter å komme i gang med en læringsøkt på Hva synes du er gode måter å avslutt læringsøkta på tsl 25

26 ORGANISASJONER SOM LÆRER Erfaringsdeling og felles refleksjon sentralt, men overgangen fra erfaringsdeling til kunnskap, innsikt og ny handling er utfordrende Knut Roald Ledere som snakker sammen Utviklingskrysset Hva er bra? Hvorfor? Observasjonsområder - kjennetegn Praktisk gjennomføring Medarbeidernes reaksjoner Utviklingssamtalen Egen opplevelse og refleksjon Læringssløyfen - hva gjør vi nå Hva kan bli bedre? Hvordan? tsl 26

27 OPPFØLGINGSSAMTALEN ØVELSE ( MED OBSERVATØR?) Situasjon: lærer leder i planlagt utviklingssamtale 1. Bli raskt enige om hva samtalen skal dreie seg om. ( Oppfølging ut fra en observert situasjon / hendelse noe du vil vite mer om, hvordan din medarbeider tenker, prioriterer, velger, planlegger.) 2. Gjennomfør en avkortet samtale bruk mest mulig av det vi har snakket om nå ( åpne spørsmål, la den andre finne svarene mm ) 3 Bytt roller 4 Reflekter hva skjedde 5 Hva skal med til plenum? NB Time-out? Tilbakemelding, oppfølging, krav og støtte? tsl 27

28 NOEN TILBAKEMELDINGER PÅ BARNEHAGEVANDRING Ped.ledere Overrasket over hvor mye styrer har sett Veldig konkret ser hverdagssituasjoner Synes det er fint styrer ser hva som skjer på avdelingen Ønsker å bli sett som leder Godt å bli sett og å få veiledning At du har observert bare meg gir motivasjon til å utvikle meg videre Har blitt mer bevisst voksenrollen min Vi skjerper oss og det driver oss fremover Hadde sett mer enn jeg trodde Ledere: Gode samtaler i etterkant Ser mange gode situasjoner Godt verktøy Inspirerende og godt verktøy for tilbakemelding Medarbeiderne skjerper seg når vi kommer Vil bruke dette mer og mer De ansatte mer bevisst på egen rolle Må prøve å få oppfølgingssamtalen raskere ikke vente for lenge Metoden verd å satse på Moro å se hvor mye bra som skjer på avdelingene Utrolig nyttig verktøy før veiledningen i utviklings/medarbeidersamtalene Har fått mye nyttig informasjon jeg ellers ikke ville fått Barnehagevandring er MYE mer læring enn kontroll Viktig å formidle det positive du har sett Imponert over hvor godt personalet jobbet Skriver under på verdien av barnehagevandring Så mye bra samspill mellom de voksne tsl 28

29 HVORFOR BARNEHAGEVANDRING? Generelt: Enkelt og tidseffektivt. Bidrar til å øke kvaliteten på støtte- og veiledningsarbeid leder gjør overfor den enkelte medarbeider Tar på alvor forskning om hva som virker For leder: Gi nødvendig innsikt i reell praksis på egen barnehage Gi bakgrunn for relevant og konstruktiv dialog med medarbeideren om praksis Identifiserer behov for kompetanseutvikling i hele/deler av personalet For medarbeideren: Blir sett av leder på egen arena Får oppfølging fra leder basert på praksiskunnskap. - Øker profesjonaliteten For kommunenivå - Sikrer at lederne har fokus på kjernevirksomheten - Pedagogikk og faglig ledelse i fokus - God temperaturmåler på satsingsområder tsl 29

30 PLANLEGGING EGEN BARNEHAGE Hva kan være positive effekter av systematisk barnehagevandring? Hva må til for at du skal komme i gang med barnehagevandring? Hvordan vil dine ansatte ta i mot barnehagevandring? Hvordan komme frem til observsjonsområder og kjennetegn? Hvordan rekke alle ( Tidsbruk: beregn to klokketimer per medarbeider ) Vandring oktober/november og januar/februar/mars? Hvordan få til erfaringsdeling/samarbeid med andre som vandrer.. Hvordan kan kommunenivå støtte/følge opp? Nettverk, erfaringssamling? tsl 30

31 OPPFØLGING OG UTVIKLING AV MEDARBEIDERE BARNEHAGEVANDRING Refleksjonsnotat fra (navn og barnehage ÅRTS OBSERVASJONSOMRÅDER: Refleksjonsspørsmål - besvar elektronisk direkte på arket. 1.Hva har jeg fått av tilbakemeldinger om barnehagevandring fra medarbeiderne jeg har besøkt? 2.Observasjonsområder jeg så gode resultater på? 3.Observasjonsområder jeg ser må følges bedre opp? 4.Refleksjoner jeg gjør meg rundt forskjeller mellom medarbeidere? 5.Positive erfaringer jeg sitter igjen med etter årets barnehagevandring noe som har vært nyttig for meg å se/erfare? 6.Har jeg noen negative erfaringer fra selve besøkene i så fall hvilke? 7.Har jeg noen negative erfaringer fra oppfølgingssamtalene i så fall hvilke? 8.På hvilken måte fikk vi i ledelsen delt erfaringer med hverandre? 9.Tror jeg at barnehagevandring bidrar til bedre kvalitet i så fall hvorfor? 10.Hvor mange medarbeidere fikk jeg observert? Hvor mange hadde jeg oppfølgingssamtale med? 11.Har jeg forslag til observasjonsområder og kjennetegn å ha med neste år fortsette/justere/nye? tsl 31

32 EGEN REFLEKSJON - HVA TENKER JEG OM BARNEHAGEVANDRING? BAKGRUNN - BEGRUNNELSE - PRAKTISK OPPLEGG - OBSERVASJONSOMRÅDER OG KJENNETEGN - OPPFØLGINGSSAMTALEN - VEIEN VIDERE Dette foredraget Hva vil jeg trekke frem som vesentlig / viktig for meg? Hva kan være positive effekter av systematisk skole/barnehagevandring? Er det noe jeg kunne tenke meg å lære mer om Er det noe jeg er faglig uenig i? Hvordan begrunner jeg det? tsl 32