Budsjettering av samhandlingsreformen

Transkript

1 Sammen for en levende by Budsjettering av samhandlingsreformen Strategisamling for kommunane i Helse Stavanger-området i samband med samhandlingsreformen, Forum Jæren, 23. august 2011 Felles presentasjon frå Stavanger og Randaberg Per Blikra, økonomisjef Randaberg kommune

2 Samhandlingsreformen, finansieringsordningar frå 2012 Kommunane får 5,1 mrd kr for å betala for utskrivingsklare pasientar og pasientar med medisinske DRG-ar. 4,5 mrd kr er knytta til medisinske DRG-ar. I utgangspunktet vil pengane kommunesektoren får gå tilbake til sjukehussektoren dersom kommunesektoren ikkje gjer noko annsleis i 2012 enn i 2011 (2010?). NB! Midla skal og dekka etablering av øyeblikkeleg hjelp, forebygging, og etablering av kostnadseffektive tjenester i kommunane som skal erstatta tjenester i spesialisthelsetjenesten, og som er like gode eller betre. Kommunane får pengar etter objektive kriterier (alderssamansetting) og skal betala etter faktisk bruk.

3 Samhandlingsreformen, finansieringsordningar frå 2012 Finansieringsordningane er ikkje målet med reformen, men middel som skal støtta opp om å betra samhandlinga mellom sjukehusa og kommunane å bidra til at oppgåver som kommunane kan gjera betre/billegare enn sjukehusa blir overført til kommunane å bidra til fokus på førebygging/folkehelse.

4 Samhandlingsreformen, omfordelingsverknadar av finansieringsordningane Mange kommunar er ikkje gjennomsnittskommunar, desse vil få meir eller mindre i rammetilskott enn dei skal betala til sjukehusa. 150 kommunar taper tilsaman 270 mill. kr på omlegginga. Desse får i utgangspunktet 2,1 mrd kr, så tapet utgjer 13% av det dei får. Oslo aleine har eit tap på 100 mill. kr, noko som er 18 % av den drøye halve milliarden dei får. Nokre (små) kommunar vinn opp mot 50% av det dei får, dvs kostnaden ved forbruket i 2009/2010 tilsvarer bare halvparten av det dei får etter objektive kriterier. realistisk mål er at kommunane overtar 10% av dei medisinske DRGane (og dei fleste ferdigbehandla) Reformen vil for mange kommunar ha større omfordelingsverknad enn effekt for forholdet mellom sjukehusa og kommunane (mål=10%)!

5 Samhandlingsreformen, omfordelingsverknadar av finansieringsordningane Helseforetaka og sjukehusa får i prinsippet ingen omfordelingsverknad. Dei får den same (ISF)-inntekta som før med uendra aktivitet, men dei får delar av ISF-inntekta knytta til medisinske DRG-ar frå kommunane i staden for frå staten. Sjukehusa får betalt for ferdigbehandla pasientar frå Når sjukehusa blir kvitt desse pasientane, vil dei få inntekt frå ISFsystemet i staden for frå kommunane, eller dei kan redusera utgifter tilsvarande dei sengene som blir ledige. Kommunar som taper på omlegginga er kommunar som overforbruker sjukehustjenester i forhold til aldersjustert innbyggartal. For mindre kommunar kan dette vera tilfeldige utslag, mens det for store kommunar vil vera resultat av omfang av tjenestetilbod i kommunen og primærsjukehuset!?

6 Samhandlingsreformen, fri lunsj? (ein liten digresjon) Kommunar som taper på reformen skal få dette kompensert Regjeringa seier at dette skal komma som tilleggsløyving til kommunesektoren Men når alt kjem til alt så vil nok dette bli rekna med i totalbildet for kommunesektoren (??) og føra til ei omfordeling mellom kommunane slik at kommunane som vinn på reforma vil vera med å betala for dei som taper på den. Derfor vil vinsten til kvar kommune bli mindre enn det som kjem fram i offisielle oversiktar. Og dei kommunane som får kompensert tapet vil ha eit tap likevel (fordi dei og er med på å finansiera tapskompensasjonen)

7 Budsjettering av reformen i kommunane I vår rammesak (mai/juni) har Randaberg kommune lagt opp til at utgifter = inntekter. På det tidspunktet hadde me ingen data om vår bruk av sjukehuset (medisinske DRG-ar og ferdigbehandla) dei siste åra. I slutten av mai fekk me oversikt over ferdigbehandla i 2009 og For utvalgte kommunar ga det dette resultatet : Utskrivingsklare, effekt av finansieringsordning med data per slutten av mai Vinst/tap per 1000 innb V/T i tusen kr 1101 Eigersund Gjesdal Hå Klepp Randaberg Strand Time Sandnes Stavanger Dei fleste kommunane i SUSområdet taper, dvs har fleire ferdigbehandla enn gjennomsnittet

8 I sommar fekk me oversikt over forbruket av medisinske DRG-ar og omfanget av ferdigbehandla pasientar per kommune i 2009 og Dette ga for mange kommunar i Rogaland eit anna (og betre) utslag enn bare ferdigbehandla viste. Karmøy er den einaste kommunen i Rogaland som taper på omlegginga. Stavanger (7 mill kr), Sandnes (4) og Sola (3) er dei styrste vinnarane i Rogaland. Finnøy er likevel den kommunen i Rogaland som vinn mest i forhold til storleiken, 1,1 mill. kr eller 378 kr/1000 innbyggar.

9 1 2 11= = Sum ut fra historisk Illustrasjon fra KRD for "Avvik" i forhold "tyngde" Befolkning til historiske tall for DRGpoeng Forventa forbruk kostnad gitt med kompensasjon gjennom Knr Kommune ramme 2012 rammefinansiering og liggedøgn /2010 i forhold til 1000 kr 1000 kr 1000 kr kr per innb landsgjennomsnitt 1101 Eigersund , Gjesdal , Hå , Klepp , Randaberg , Strand , Time , , Dei 7 valgte kommunane kan i utgangspunktet budsjettera med tilsaman 10 mill. kr meir i inntekter enn utgifter, eller kan gratis gjera tiltak i forhold til samhandlingsreformen som koster 10 mill. kr. NB! Bare dersom 2012 er lik 2009/2010!!!! Om Randaberg vil gjera dette og evt korleis skal me diskutera når me lager budsjettet i haust.

10 1 2 11= = Sum ut fra historisk Illustrasjon fra KRD for "Avvik" i forhold "tyngde" Befolkning kostnad gitt med kompensasjon gjennomtil historiske tall for DRG-poeng Forventa forbruk Knr Kommune ramme 2012 rammefinansiering og liggedøgn /2010 i forhold til 1000 kr 1000 kr 1000 kr kr per innb landsgjennomsnitt 1102 Sandnes , Stavanger , Haugesund , Karmøy , Stavanger har 5,7 mill til disposisjon til etablering av øyeblikkeleg hjelp, forebygging, og utvikling av betre og meir kostnadseffektive tjenester. + det desse tiltaka reduserer ferdigbehandla og medisinske DRG-ar i 2012! For Stavanger gir dette store utfordringar. Stavanger (og andre kommunar) vil ha utgifter til medfinansiering samtidig som kommunane har utgifter til å etablera tilbod som skal erstatte tilbod i spesialisthelsetjenesten. Det er framleis uklart korleis bla nødvendige investeringar skal fullfinansierast. For Stavanger (og Sandnes?) vil det vera ei utfordring å dimensjonera tilbodet som skal ivareta utskrivningsklare pasientar.

11 Samhandlingsreformen, felles problemstillingar Spesialisthelsetjenesten må redusera tilbodet sitt etter kvart som kommunane bygger opp eigne tilbod. Dette for å unngå at kommunane både betaler for det nye kommunale tilbodet samtidig som frigjorte plassar blir fylt opp med nye pasientar som kommunen har medfinansieringsansvar for. Er det medisinske eller kirurgiske pasientar som står i kø / er ordrereserven til SUS? Har me lite medisisinsk aktivitet fordi me okkuperer dei medisinske sengene på SUS med ferdigbehandla? Hvis Stavanger blir normalkommune i forhold til utskrivingsklare, har dei ytterlegare mill. kr til reformen. (Sandnes 5-6). Hvis dei får bort alle utskrivingsklare, så får Stavanger 22 mill. kr mindre i utgift. (Sandnes 11). SUS må/kan/bør då fylla opp desse sengene med pasientar (frå alle kommunane) som ellers står i kø for å få behandling. Dersom dette er medisinske DRG ar må kommunane betala for dei likevel. Slik sett kan Stavanger påføra andre kommunar utgifter gjenom å ta over sine ferdigbehandla. SUS har færre senger og legar i forhold til aldersjustert innbyggartal enn dei andre helseforetaka. Spesielt på medisinsk aktivitet? Er potensiell effekt av samhandlingsreformen alt tatt ut?

12 Pasientdata, kan me bruka det til å hjelpa oss i budsjetteringa? (og i korleis me skal gripa fatt i samhandlingsreformen) Utgangspunkt : anonymiserte data for Randaberg (og Rogaland) frå SUS, dvs utan gjestepasientdata => 10-15% av totalen (mest kirurgiske DRG-ar) mangler. ( SUS-kommunane har bedt om konkrete pasientdata frå SUS som eg rekner med er på veg, desse nye dataene vil gi oss mykje meir enn det eg viser her, spesielt når fagfolk begynner å analysera) Korleis ser dei ferdigbehandla frå Randaberg ut? Kva DRG-ar veg tyngst når Randaberg kommune skal betala til SUS? Er dette pasientar/sjukdomsforløp som me kan påvirka (på kort/lang sikt)? Kan me forebygga eller vera eit billegare og betre alternativ til sjukehusopphold? (Korleis slår dei reelle DRG-ane ut i forhold til alderskriteria som er nytta ved utrekning av rammetilskottet? )

13 Ferdigbehandla, kor lenge ligg dei? Opphold fordelt på lengde av opphold per år Totalt 1-dag dagar dagar dagar og lengre Kor mange dagar totalt utgjer dei ulike oppholdsgruppene Totalt 1-dag dagar dagar dagar og lengre

14 Ferdigbehandla, kva tid på året har me dei? Liggedagar ferdigbehandla fordelt på månader Månad Totalt Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August 5 5 September Oktober November Desember 5 5 Totalt

15 DRG Diagnoserelaterte Grupper Klassifisering av pasientar i medisinsk og kostnadsmessig homogene grupper basert på : Diagnose Tyngde/komplikasjonar (bidiagnose) Kirurgiske/medisinske/terapeutiske prosedyrar (mest for kirurgiske DRG-ar) Alder Kjønn Utskrivingsmåte (død) Innført i Norge på 1990-talet som grunnlag for stykkprisfinansiering av somatisk del av sjukehusa og som hjelpemiddel i pasientdata-analysar diagnosar og eit utal prosedyrekodar blir til ca. 800 DRG-grupper Sjukehusa får 40% av DRG-kostnaden som stykkprisinntekt (ISF=Innsatsstyrt finansiering) frå staten. Frå 2012 skal dei få 20% frå kommunane for medisinske DRG-ar (i tillegg til 20% frå staten). Resten av inntekta (60%) får sjukehusa som rammefinansiering basert på objektive kriterier. DRG-pris (DRG=1=gjennomsnittspasient (inneliggande)) = kr i 2011, dvs 20% er ca kr.

16 DRG Diagnoserelaterte Grupper For sjukehusa er finansieringa i praksis som før. Reformen vil ikkje (utilsikta) føra til at sjukehusa vrir aktiviteten mot medisinske pasientgrupper, eller koder pasientforløpa kreativt mot medisinske DRG-ar. Tvert imot : i den grad DRG-systemet har ført til omprioritering mellom pasientgrupper har det vore hevda at DRG-systemet favoriserer kirurgiske pasientar framfor medisinske pasientar (spesielt kronikargrupper). Hvis dette er tilfelle, så gjeld det og etter samhandlingsreformen!

17 Medisinske DRG-ar, kor mykje av samla sjukehusbehandling utgjer det? Og kva type behandling betaler me (Randaberg kommune) mest for? DRG-vekt Medisinske DRG-ar Alle DRG-ar Vanleg opphold Dagopphold Polikliniske konsultasjonar Totalt % medfinansiering Medisinske DRG-ar Antal DRG-vekt Kronebeløp (2010-prisar) Vanleg opphold Dagopphold Polikliniske konsultasjonar Totalt

18 Medisinske DRG-ar, kva slags pasientar er det? Alle pasientopphold frå Randaberg kommune ved SUS, 2010 Antal Sum DRG-vekt Medfinansiering 89 Lungebetennelse & pleuritt > 17 år m/bk 31 44, O Dialysebehandling, dagopphold , A Kjemoterapi u/akutt leukemi som bidiagnose, uspesifisert , A Spesifikke karsykdommer i hjernen ekskl TIA m/bk 12 20, O Pol kons vedr faktorer som har betydning for helsetilstand/kontakt med helsetjenesten , B Sykdommer i åndedrettsorganer med PEEP support 7 18, Infeksjon i nervesystemet ekskl viral meningitt 7 17, Diabetes < 36 år 14 16, Sepsis ved sydommer i HDG 18 > 17 år 8 15, Øsofagitt, gastroenteritt & diverse >17år m/bk 16 11, B Kjemoterapi u/akutt leukemi som bidiagnose, gruppe , S Fysiologisk hjerteundersøkelse 227 9, Nyresvikt 6 9, Øsofagitt, gastroenteritt & diverse >17år u/bk 27 9, Svulster i åndedrettssystemet 7 9, Hjertearytmier & ledningsforstyrrelser m/bk 11 8, Sykdommer i bukspyttkjertel ekskl ondartede svulster 6 8, R Annen lysbehandling 536 8, O Poliklinisk konsultasjon vedr andre sykdommer i bevegelsesapparatet 431 7, O Poliklinisk konsultasjon vedr andre sykdommer i nervesystemet 212 7, Dei mest vanlege medisinske DRG-ane sortert på kor mykje medfinansiering dei medfører Tvilling-DRGar er markerte med lik farge.

19 Medisinske DRG-ar, kva med dei eldre (>80 år)? 80 år og eldre Sum DRGvekfinansiering Med- Antal 89 Lungebetennelse & pleuritt > 17 år m/bk 14 20, Nyresvikt 3 4, N Komplisert magesår eller blødning i fordøyelseskanalen 4 3, Øsofagitt, gastroenteritt & diverse >17år m/bk 5 3, Hjertesvikt & ikke-traumatisk sjokk 3 3, A Spesifikke karsykdommer i hjernen ekskl TIA m/bk 2 3, Respirasjonssvikt & lungeødem ekskl ved hjertesvikt 2 3, Infeksjoner i nyrer & urinveier > 17 år m/bk 3 3, Kramper & hodepine > 17 år m/bk 4 2, U Poliklinisk behandling av AMD med lokal medikamentinjeksjon eller fotodynamisk metode 12 2, A Organisk betingede mentale forstyrrelser, m/bk 2 2, Hjertearytmier & ledningsforstyrrelser m/bk 3 2, O Pol kons vedr faktorer som har betydning for helsetilstand/kontakt med helsetjenesten 107 2, DRG-ar som er markerte er overrepresentert i den eldre befolkninga

20 Medisinske DRG-ar, kva aldersgrupper er representert? Aldersgruppa Antal opphold DRG-vekt Medfinansiering Totalt Aldersgruppa år er den som medfører mest medfinansiering. Er det der kommunane kan /bør bidra? 50 år + utgjer 87% av medfinansieringa (medisinske DRG-ar minus fødslar) og utgjer ca 30% av befolkninga.

21 Medisinske DRG-ar, er kommunane like? Medfinansiering per kommune og DRG Eigersund Gjesdal Hå Klepp Randaberg Strand Time Totalt 89 Lungebetennelse & pleuritt > 17 år m/bk A Kjemoterapi u/akutt leukemi som bidiagnose, uspesifisert O Dialysebehandling, dagopphold O Pol kons vedr faktorer som har betydning for helsetilstand/kontakt med helsetjenesten A Spesifikke karsykdommer i hjernen ekskl TIA m/bk Sepsis ved sydommer i HDG 18 > 17 år S Fysiologisk hjerteundersøkelse B Kjemoterapi u/akutt leukemi som bidiagnose, gruppe Øsofagitt, gastroenteritt & diverse >17år u/bk Øsofagitt, gastroenteritt & diverse >17år m/bk Lymfom & ikke-akutt leukemi m/bk U Poliklinisk behandling av AMD med lokal medikamentinjeksjon eller fotodynamisk metode Infeksjoner i nyrer & urinveier > 17 år m/bk Svulster i åndedrettssystemet B Sykdommer i åndedrettsorganer med PEEP support Nyresvikt Hjertesvikt & ikke-traumatisk sjokk Nokre pasientgrupper er det kanskje lettare for kommunane å påvirka omfanget av enn andre? Dersom me ser på all behandling ved SUS (medisinske DRG-ar), så er rekkefylgja 99% lik slik som over

22 Medisinske DRG-ar, er kommunane like? Medfinansiering per kommune og DRG Sandnes Stavanger Totalt 89 Lungebetennelse & pleuritt > 17 år m/bk A Kjemoterapi u/akutt leukemi som bidiagnose, uspesifisert O Dialysebehandling, dagopphold O Pol kons vedr faktorer som har betydning for helsetilstand/kontakt med helsetjenesten A Spesifikke karsykdommer i hjernen ekskl TIA m/bk Sepsis ved sydommer i HDG 18 > 17 år U Poliklinisk behandling av AMD med lokal medikamentinjeksjon eller fotodynamisk metode Svulster i åndedrettssystemet Infeksjoner i nyrer & urinveier > 17 år m/bk Øsofagitt, gastroenteritt & diverse >17år m/bk Øsofagitt, gastroenteritt & diverse >17år u/bk Ondartede sykdommer i fordøyelsesorganene m/bk S Fysiologisk hjerteundersøkelse Hjertesvikt & ikke-traumatisk sjokk Lymfom & ikke-akutt leukemi m/bk B Kjemoterapi u/akutt leukemi som bidiagnose, gruppe Nyresvikt Er avvikande omfang resultat av ulik praksis i kommunane? (samhandlinga med SUS?)

23 Samhandlingsreformen Sjukehusa og kommunane har eit felles mål om å bruka og analysera pasientdata i samhandlinga. Vil tilgang til pasientdata få kommunane til å stilla spørsmål om praksisen ved sjukehusa? Finn me oss i å betala for pasientar som blir lagt inn på sjukehuset for å komma i ein annan prioriteringskø i forhold til CT? Eller vil me saman med innleggande legar og sjukehuset unngå slike (fordyrande) pasientforløp? Vil me godta at pasientar blir skrivne ut for fort slik at dei blir lagt inn igjen ((unødvendige)reinnleggelsar) når me må betala for det? (og me får tilgang til informasjon om det (gjennom pasientdata frå sjukehuset)) Korleis sikra at betalingsgrunnlaget for utskrivningsklare pasientar og medfinansiering er rett? Skal kommunane bruka ressursar på det?