Samhandlingsreformen, (lokale) styringsdata

Transkript

1 Samhandlingsreformen, (lokale) styringsdata KOSTRASEMINAR Per Blikra, økonomisjef Randaberg kommune Med bidrag frå Øyvind Nordbø, SUS, Knut Vassbø, Bjerkreim kommune, og Ole Kjell Bråtveit, Stavanger kommune (miniseminar om styringsdata på SUS 12. mars) Og Geir Halstensen, KS (styringsseminar samhandlingsdata)

2 Mandat for felles analysegruppa mellom SUS og dei 18 opptakskommunane. Arbeidsgruppen skal bli enige om lokale styringsdata for å følge opp samhandlingsreformen. Arbeidsgruppen skal også arbeide med hvordan en i felleskap skal kunne bruke de sentrale styringsdataene Arbeidsgruppen skal analysere styringsdata for kommunene samlet for å få erfaringer med bruk av valgte styringsdata.

3 Økonomien i samhandlingsreformen Medfinansiering står for 5 % av kommunale helse- og sosialbudsjett, og mesteparten av utgiftene er stabile og vanskelege å påvirka. For sjukehusa medfører medfinansiering inga endring i måten dei er finansiert på (bortsett frå evt krav til redusert aktivitet). Overgangen til medfinansiering betydde mykje meir økonomisk enn utviklinga vidare (og overgangen er me ferdig med for denne gong) Dei økonomiske insentivene knytta til utskrivingsklare har nytta! (utgjer 0,5% av kommunale helse- og sosialbudsjett) Øhjelptilbodet kan få litt økonomiske effektar Det vanskelege økonomisk vil vera å få til eventulle insentivordningar knytta til rus, psykiatri m.m Samhandlingsreformen handler derfor mest om betre samhandling mellom sjukehusa og kommunane om enkeltpasientar og pasientgrupper.

4 Samhandlingsreformen handlar og om forebygging.. Ein morgon drog vi. Skråsikre på at dei ikkje tok tran i Texas. Frå Sigmund Falch : Dei tek ikkje tran i Texas (Schibsted forlag)

5 Medfinansiering 2012 Kroner Kroner/innbyggar Antatt kostnad Rammetilskott Differanse Kostnad Differanse 1101 Eigersund Sandnes Stavanger Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Finnøy Rennesøy Kvitsøy Totalt SUS-kommunane Rammetilskott = aldersjustert gjennomsnitts-«behov»

6 Antatt kostnad Rammetilskott Differanse Kompensasjon 1134 Suldal Sauda Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord Haugesund Totalt Fonna-kommunar i Rogaland Kroner/innbyggar Kostnad Differanse SUS

7

8 DRG Diagnoserelaterte Grupper Klassifisering av pasientar i medisinsk og kostnadsmessig homogene grupper basert på : Diagnose Tyngde/komplikasjonar (bidiagnose) Kirurgiske/medisinske/terapeutiske prosedyrar (mest for kirurgiske DRG-ar) Alder Kjønn Utskrivingsmåte (død) Innført i Norge på 1990-talet som grunnlag for stykkprisfinansiering av somatisk del av sjukehusa og som hjelpemiddel i pasientdata-analysar diagnosar og eit utal prosedyrekodar blir til ca. 800 DRG-grupper Sjukehusa får 40% av DRG-kostnaden som stykkprisinntekt (ISF=Innsatsstyrt finansiering) frå staten. Frå 2012 skal dei få 20% frå kommunane for medisinske DRG-ar (i tillegg til 20% frå staten). Resten av inntekta (60%) får sjukehusa som rammefinansiering basert på objektive kriterier. DRG-pris (DRG=1=gjennomsnittspasient (inneliggande)) = kr i 2011, dvs 20% er ca kr. 3

9 Utskrivingsklare Liggedøgn som Endring Utskrivingsklare Totalsum

10 I 2012 ble antall liggedøgn for utskrivningsklare i norske sykehus mer enn halvert samtidig som tallet på utskrivningsklare pasienter steg med rundt 50 prosent. Dette avdekkes i en ny rapport Rambøll har laget for KS (NB! T.d Haukeland registrerte knapt utskrivingsklare før 2012!) Utskrivingsklare, pasientar Utskrivingsklare, dagar Gjennomsnitt liggetid for utskrivingsklare etter dei er meldt utskrivingsklare Året totalt 9 5

11 Utskrivingsklare Tabellen viser kva DRGar dei utskrivingsklare er utskrivne med. Her er det både kommunale DRG-ar og andre DRG involvert.

12 12,60 Gjennomsnitt behandlingstid før meldt utskrivningsklar 12,50 12,40 12,30 12,20 Totalt 12,10 12,00 11,

13 Aldersfordeling av liggedagar etter utskrivingsklare Aldersfordeling av utskrivingsklare pasientar Geografisk fordeling av liggedagar etter utskrivingsklarstatus KommStor Dalane Jæren Ryfylke Sandnes Stavanger Totalsum

14 Sjølv langt utpå sommaren var Ingvald prega av at han ikkje hadde fått mandel i grauten denne jula heller.

15 Medfinansiering

16 KS-rapport (Deloitte). NB! Omfatter 25% av pasientane

17 Kva pasientgrupper er det fornuftig å følga opp i samhandlingsreformen? Gruppene bør vera lette å identifisera/avgrensa og forbruket bør kunna påvirkast av kommuanane Helsedirektoratet presenterer omtrent tilsvarande tal som forrige bilde på sine heimesider, men med litt andre pasientgrupper og litt andre definisjonar (og for nokre pasientgrupper heilt andre tal) Desse pasientgruppene er ikkje DRG-grupper eller HDGgrupper, men «nye» definisjonar som skal vera meiningsfulle for kommunane og samhandlingsreformen (laga i samarbeid mellom Hdir, KS m.m) Analysegruppa kan laga data for SUS basert på den eine eller den andre definisjonen eller laga vår eigen definisjon for det me ønsker å følga opp. Dei som evt bruker desse dataene må vita kva definisjon som er lagt til grunn!!!

18 Hovuddiagnosar som med ein definisjon gir gruppa lungebetennelse

19 Medfinansiering vs resten av aktiviteten ved SUS DRG-poeng Gjsn. Liggetid DRG-poeng Gjsn. Liggetid DRG-poeng Gjsn. Liggetid Ikkjemedfinansiering , , ,9 Medfinansiering , , ,2 Totalt , , ,1 Andel medfinansiering 54,4 % 55,1 % 54,9 %

20 Endring i koding??

21 Styringsdata frå Helsedirektoratet, kor kjem innleggelsane frå? Pasienter per gruppe Innleggelser Innl % inneliggende instans 2012 A: Norge ,0 % Fastlege ,7 % Henvist fra andre ,8 % Legevakt ,0 % Privatpraktiserende spesialist ,2 % Somatisk Spesialisthelsetjeneste ,3 % B: Helse Vest ,0 % Fastlege ,4 % Henvist fra andre ,6 % Legevakt ,1 % Privatpraktiserende spesialist ,5 % Somatisk Spesialisthelsetjeneste ,4 % D: 1103 Stavanger ,0 % Fastlege ,6 % Henvist fra andre ,1 % Legevakt 0 0 0,0 % Privatpraktiserende spesialist ,1 % Somatisk Spesialisthelsetjeneste ,2 % D: 1106 Haugesund ,0 % Fastlege ,6 % Henvist fra andre ,3 % Legevakt ,2 % Privatpraktiserende spesialist ,5 % Somatisk Spesialisthelsetjeneste ,4 %

22 Oppdaterte medfinansieringstal: Samhandlingsdata frå Hdir: KS-rapport (Deloitte)

23 Reinnleggelsar (KS-rapport)

24 Re-inneggelser Definisjoner - omfang 1) Ø-hjelp innleggelse i løpet av 30 dager etter siste utskrivning alle opphold 2) Ø-hjelp innleggelse i løpet av 30 dager etter siste utskrivning medisinsk opphold Tallene inneholder også våre gjestepasienter

25 Re-innleggelser etter medisinske opphold Etter «stor-kommune» Re-innleggelser (etter med opphold) %-andel år KommStor Antall av total 2010 Dalane 224 8,5 % Jæren 716 6,9 % Ryfylke 278 6,8 % Sandnes 507 6,5 % Stavanger ,7 % Totalt ,3 % 2011 Dalane 226 8,8 % Jæren 723 6,7 % Ryfylke 286 6,9 % Sandnes 610 7,4 % Stavanger ,5 % Totalt ,3 % 2012 Dalane 198 7,4 % Jæren 836 7,2 % Ryfylke 275 6,2 % Sandnes 584 6,8 % Stavanger ,6 % Totalt ,2 %

26 Hvilke pasientgrupper re-innlegges Perioden Andre pasientgrupper omfatter alle andre pasienter enn de som er inkludert i egne spesifikke pasientgrupper, samt at pasientgrupper med for lite volum for en kommune i ett tertial (og som derfor må anonymiseres) også inkluderes i "Andre pasientgrupper".

27 Alders-fordeling Re-innleggelser

28 Henta frå styringskurs, samhandlingsreformen arrangert av KS Vest-Norge (Stavanger, Time, Randaberg, Etne + 6 andre kommunar)

29

30 Truar skilnadene i tilvisingsratar målet om likeverdige helsetenester? H Førde H J Breidablik P Øgar Tidsskr Nor Legeforen nr. 19, 2011; 131:

31 Sogn og Fjordane Det var store skilnader i forbruk mellom kommunane både i kontaktratar og DRG-poeng. Skilnaden mellom kommunen med høgaste og lågaste forbruk var om lag 90 DRG-poeng per innbyggjarar. Tolking. Det høge og sprikande kommunale forbruket av spesialisthelsetenester i Sogn og Fjordane ser ut til å ha samanheng med tilsvarande høge og enno meir sprikande tilvisingsratar frå primærlegar i dei same kommunane.

32 Kostnader ved høgt DRG-forbruk 1 DRG = kroner 90 DRG / 1000 innbyggarar = 90* / 1000 innbyggarar = 3,6 mill / 1000 innbyggarar Med 20 % medfinansieringsandel utgjer denne differansen kr / 1000 innbyggarar

33 Årsak? Det er difor truleg at det dannar seg lokale «tilvisingskulturar» knytte til kommunane, men også hjå den einskilde legen.

34 Kva kan medføra unødvendig innlegging? Pasientens fastlege er utilgjengeleg Innleggande lege er generelt usikker / vegrar seg for å ta ansvar Innleggande lege har generelt lite informasjon om pasienten (legevakt) Innleggande lege har ingen gode alternativ til innlegging Kort veg til sjukehus, enklaste løysing pasient og pårørande ønsker sjukehus for å få kommunale heildøgns omsorgstenester i neste omgang

35 Doktor Solberg kom inn, etter å ha forsove seg i to timar. Det vart ein røff start på dagen.

36 Statistikk på kommunenivå Statistikk på kommune/bydelsnivå kan seia noko om alternativ til innlegging - dvs kommunal pleie/omsorg Statistikk på legevaktnivå kan seia noko om bruken av vikarar / usikre legar og evt om samarbeid mellom legevakt og øvrige tenester Legekulturen i kommunen

37 Statistikk på enkeltlegenivå Statistikk på enkeltlegenivå må uansett skilla mellom rollar, men er i tillegg sårbar for tilgjengelighetsproblematikken. Ein fastlege som har hyppig legevakt vil heilt automatisk innlegga fleire pasientar. Ein fastlege som ikkje er tilgjengeleg for øyeblikkelig hjelp, vil sannsynlegvis sjeldan legga inn pasientar, fordi pasientar som har behov for øyeblikkelig hjelp, kontaktar legevakta og blir innlagt derifrå. Statistikk på fastlegelistenivå kan seia noko om fastlegen er tilgjengeleg og/eller på andre måtar bidrar til at pasienten ikkje vert innlagt unødvendig

38 Viktigste enkeltstatistikk Kor mange innleggingar pr 1000 listepasientar for den einskilde fastlege pr år (uavhengig av KVEN som legg inn pasienten) = MÅLA PORTVAKTERFUNKSJONEN MEN: Så langt er det heller ikkje lansert framlegg om truverdige styringsreiskapar for kommunane i høve til fagleg primærlegepraksis.

39 KUHR igjen. Statistikk over forbruk av legetjenestar (ikkje sjukehus!). Forbruk per aldersgruppa for 4 utvalde kommunar (alle typar kontaktar) (Hdir sine heimesider) 0-17 år år år år 90 år og over A Norge 9,6 % 64,7 % 14,8 % 9,0 % 1,9 % B2 Helse Vest 10,9 % 64,0 % 14,3 % 8,8 % 2,1 % D 1106 Haugesund 9,8 % 66,4 % 14,0 % 8,2 % 1,6 % D 1504 Ålesund 10,2 % 64,8 % 13,6 % 9,4 % 2,1 % D 1122 Gjesdal 15,0 % 68,6 % 9,9 % 4,8 % 1,8 % D 1127 Randaberg 13,6 % 63,0 % 15,2 % 6,6 % 1,6 % KUHR står for Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon. Alle aktørerer som har rett på refusjoner for utførte helsetjenester rapporterer data til KUHR. (Både fastleger og legevakt)

40 Omfanget av legekontaktar for dei same 4 kommunane Kontakter Kontakter per innbygger A Norge ,8 B2 Helse Vest ,8 D 1106 Haugesund ,3 D 1504 Ålesund ,5 D 1122 Gjesdal ,3 D 1127 Randaberg ,2

41 Medfinansieringsaktivitet for dei same 4 kommunane Innl pr 1000 innb DRG-poeng pr 1000 innb 2012 A: Norge 179,5 134,4 B: Helse Vest 165,9 126,2 D: 1106 Haugesund 181,2 153,9 D: 1504 Ålesund 201,0 138,0 D: 1122 Gjesdal 145,8 97,0 D: 1127 Randaberg 104,3 87,1 Kjennetegn Hauge sund Ålesu nd Randa berg Time Andel innbyggere over år 8,2 8,3 8,1 7,3 Andel innbyggere over 80 år 4,5 4,5 2,5 3,0 DRG-poeng pr 1000 innb D: 1106 Haugesun d D: 1504 Ålesund D: 1122 Gjesdal D: 1127 Randaberg 0-17 år 55,7 50,5 49,4 30, år 72,8 68,8 65,8 59, år 218,2 174,7 140,8 119, år 420,8 386,5 285,5 221, år 678,5 577,7 640,5 465,6 90 år + 771,2 866,2 394,2 659,6

42 Slutt! Det vart ein tung dag. Etter to lengder hadde vi ikkje meir å prate om.

43 KOSTRA etter vel 10 år Før 2000: Visste at me ikkje kunne bruka rekneskapsdata for å samanlikna mellom kommunar og over tid (hvis omorganisering) Kan me det nå? (ja i stor, i alle fall veldig større grad) Enorm utvikling i fokus på og bruken av KOSTRA, ikkje minst hos «fagfolk» (andre enn økonomar) Veldig mykje betre kvalitet på data, både rekneskap og aktivitet, (kvalitet, målgrupper). Men er det verdt alle ressursane me bruker for å få dette til? KOSTRA skulle og redusera rapporteringa til staten. Me har vel oppnådd å få mindre parallell rapportering, men pga det generella presset på rapportering, er vel neppe den samla rapporteringa mindre nå enn i 1999 (forrige årtusen!)

44 KOSTRA etter vel 10 år

45 KOSTRA etter vel 10 år Var dei viktige (og litt ulogiske?) valga om å dela barnehage i to (vanleg og ekstra) og beholda skule samla rett? Har det gitt (eventuelle) ønska føringar for utviklinga av skulane? Barnehagane? Likeeins med samanslåinga av pleie- og omsorg for eldre og for funksjonshemma (som det då heitte) i (hovudsakeleg) to(4) funksjonar. Ga det ønska organisatoriske (og ideologiske?) endringar. Eller har me bare gjort det vanskelegare å samanlikna mellom kommunar (jmf ressurskrevande tjenenester)?

46 KOSTRA etter vel 10 år Har valga om å dela stadig fleire funskjonar opp i drift og bygg (og forvaltning!) ført til betre informasjon eller bare vanskelegare å samanlikna? Fører alle kommunar rett? Kor lenge tar det før nye funksjonar og artar blir rett for alle? (funksjonar for 170/171,180 for pensjon, artar for eigne IKS, funksjon 290 IS $$27-28). Husk kva som skjedde då AA-registeret vart tatt i bruk for ein del år sidan. Kvifor blir ikkje funksjonar/artar revidert av revisjonen? (at me fører rett på desse)

47 KOSTRA etter vel 10 år Kor mange krumspring har kommunar gjort for å bli best i klassen på administrasjon? (eller i alle fall ikkje bli hengt ut som overbykåkratisert) Kor mange angrer nå når dei derfor må betala meir til private barnehagar?