Samhandlingsreformen: Hva var den, hva er den og hva blir den? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo
|
|
- Else Holm
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Samhandlingsreformen: Hva var den, hva er den og hva blir den? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo
2 1) Er det grunn til å frykte eldrebølga? år og over 75 år og over år
3 Globalt: Rekordlevealderen øker Siste 165 år: Høyeste forventede levealder ( best practice ) har utviklet seg lineært: Kvinner: 0,24/år (R 2 =0,99) Menn: 0,22/år (R 2 =0,98) Ref: *Christensen K, Doblhammer G et al. Ageing populations: the challenges ahead. Lancet Oct; 374(9696):
4 Hva skjer med helsa når levealderen øker? Compression of morbidity (Fries 1980), Dynamic equilibrium (Manton 1983) Failures of Success (Gruenberg 1977) Kilde: Fries JF. Frailty, heart disease, and stroke - The compression of morbidity paradigm. American Journal of Preventive Medicine Dec;29(5):164-8.
5 Eldre blir sprekere 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20, år Over 80 Samlet 10,00 0, Kilde: Hagen m.fl. 2003, Moe og Hagen 2011 Eur j of Aging
6 Kompresjon eller ekspansjon av funksjonssvikt før døden? Forventet antall leveår uten mobilitetssvikt og uten funksjonssvikt har økt mer enn forventet antall gjenstående leveår Med andre ord svært gledelig: Kompresjon av tid med mobilitets- og funksjonssvikt før døden både relativt (andel) og absolutt (antall år)! Økningen i levealder de siste 20 årene i Norge kan se ut til å ha vært ledsaget av enda større forbedring i helse, slik at perioden med svikt i helsemålene vi har undersøkt er er mindre nå enn før, både relativt og absolutt. Moe og Hagen, 2011, Eur J of Aging 6
7 Likevel utgiftene øker Melberg, HO: Tar utgangspunkt i forbruk av spesialisthelsetjenester i 2009 (DRG-basert aktivitet) Forutsetter: Ingen kvalitetsforbedringer Ingen volumendringer Kun effekter av demografiske endringer Økning i fra 2008 til 2050 vil da innebære en økning i utgiftene til DRG-basert aktivitet på 70%
8 2) Samhandlingsreformen (1. fase) Mange elementer Sterkere vekst i kommunehelsetjenesta enn i spesialisthelsetjenesta Distriktsmedisinske sentra Flere fastleger.
9 Kommunal medfinansiering: Kommunene belastes for en andel av behandlingskostnadene i spesialisthelsetjenesten Begrunnelse gi kommunene insentiv til å utvikle alternative tilbud til sykehusbehandling Forebygging Tidlig intervensjon Bedre koordinering av tjenester
10 Tre modeller 20% generell kommunal medfinansiering Medfinansiering av utvalgte pasientgrupper (diagnoser) Medfinansiering av utvalgte aldersgrupper (80+)
11 Er 20% generell kommunal medfinansiering en god ide? Er det substitusjon mellom kommunale tjenester og sykehustjenester? Klarer kommunene å håndtere risikoen forbundet med kommunal medfinansiering? Er insentivene sterke nok? Blir kostnadseffektiviteten høyere?
12 a) Substitusjon Kommunene får tilført ressurser og ekspanderer sine tjenester Er det sammenhenger mellom kommunalt tilbud av tjenester og forbruk av sykehustjenester Analysert med utgangspunkt i data fra 2007 Forbruk av somatiske sykehustjenester Generelt For utvalgte aldersgrupper For utvalgte pasientgrupper (kirurgi/indremedisin) For utvalgte tjenester (poliklinikk, innleggelser, langliggere) Kommunalt tilbud: Pleie- og omsorgstjenester (institusjonsdekning, hjemmetjenester) Fastleger Korrigert for etterspørselsvariabler
13 Ingen generelle sammenhenger mellom kommunalt tilbud og bruk av sykehustjenester Sammenhenger for visse grupper Tilbudet av pleie- og omsorgstjenester for pas over 80 år påvirker sannsynligheten for akuttinnleggelser ved indremedisinske avdelinger (negativ sammenheng) Tilbudet av pleie- og omsorgstjenester påvirker omfanget av langtidsliggedager (negativ sammenheng) Visse effekter på forbruket av rehabiliteringstjenester Kommunene kan påvirke 5-8% av sykehusforbruket
14 To forbehold Er det kommunale tilbudet modellert for lite spesifikt? Analysen forholder seg til dagens institusjonelle forhold (variasjoner rundt gjennomsnittet, ikke betaling) Likevel: En hovedkonklusjon er at det er lite substitusjon
15 b) Risikohåndtering Kommunene får tilført ressurser og må betale 20% av kostnadene ved alle innleggelser Kommunene er små Behovet for spesialisthelsetjenester er ikke fullt ut predikerbart
16 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00-0,10-0,20-0,30-0,40-0,50
17 c) Styrken på insentivene Anta at kommunepolitikerne innser Lite substitusjon Kan bidra med noe når det gjelder rehabilitering
18 La oss videre anta 20% medfinansiering av rehabilitering Utgifter 2007: 780 kr per innb, 20% tilsvarer 156 kr per innbygger Gjennomsnittskommunen får ca 1,7 mill kroner mer Kommune A: Reduserer bruken av spesialisthelsetjenester med 5% etter to år, ytterligere 5% to neste år Kommune B: Reduserer bruken av spesialisthelsetjenester med 10% etter to år, ytterligere 10% to neste år
19 Effekter av 20% kommunal medfinansiering Kommune A Kommune B Effekter etter 2 år - Utgifter til spesialisthelsetjenester kr kr - Frigjort til økt kommunal innsats kr kr Effekter etter 4 år - Utgifter til spesialisthelsetjenester kr kr - Frigjort til økt kommunal innsats kr kr
20 Kommune B vil da kunne finansiere ca ¾ sykepleierstilling etter fire år, kommune A halvparten Er det rimelig å anta at ¾ sykepleierstilling i tillegg til de ca 300 ansatte i PLO skal redusere bruken av rehabilitering med 20%? Eller: Er det rimelig å anta at kommunal rehabilitering kan drives 5 ganger mer effektivt enn i spesialisthelsetjenestene?
21 3) Sykestuer og distriktsmedisinske sentra Flere modeller Hallingdal sjukestugu Nord-norske sykestuemodellen Vi tester ut effektene innefor en generell modell som diskutert over (kun personer over 80 år)
22 Nærmere om Hallingdal sjukestugu Hvordan sykestuene påvirker forbruket av spesialisthelsetjenester, vil avhenge av flere forhold, for eksempel: Kompetanse Avstander/tilgjengelighet
23 Område Behov Forbruk Avvik Gudbrandsdal 1,096 Valdres 1,099 Numedal 1,043 Hallingdal 1,004
24 Område Behov Forbruk Avvik Gudbrandsdal 1,096 1,023-0,073 Valdres 1,099 1,087-0,013 Numedal 1,043 1,015-0,028 Hallingdal 1,004 1,086 +0,082
25 4) Samhandlingsreformen (2. fase) Forslagene om kommunal medfinansiering endres - 80 år og over - Medisinske DRG-er Omfang ca 3,6 mrd
26 Hvor gode er insentivene? Antall innleggelse Kostnader (1000 kr) Alle medisinske Akutte medisinske
27 Ekspertvuderinger Antall Kostnader Antall justert Kostnader justert HDG 5 Sykd. i sirkulasjonsorganene Kommune: DRG
28 Antall Kostnader Antall justert Kostnader justert HDG 14 Fødsler, sykdommer under svangerskap Kommune: Ingen
29 Kommunene kan primært bidra i f t Hjertesvikt Lungebetennelser KOLS Rehabilitering Eller ca 5% av innleggelsene
30 5) Alternativer til generell kommunal medfinansiering Tiltak for å ekspandere og bedre kvaliteten i kommunale PLO-tjenester Sykehjemsplasser: Investeringstilskudd Kvalitet i sykehjemmene: Lønnstilskudd for sykehjemsleger, pleiepersonell Målrettede betalingsordninger Kommunene får fullt ansvar for utskrivningsklare pasienter (betaling fra første dag etter varslet utskrivningsklar)
31 Eksperimenter/pilotprosjekter Betalingsordninger i f t Rehabilitering og opptrening Russektoren Psykiatri
Finansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen
Finansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo Disposisjon Klassifikasjon av finansieringsmodeller
DetaljerAnalyser av samhandling mellom pleie- og omsorgstjenestene og sykehusene i Oslo. Terje P. Hagen Avd. for helseledelse og helseøkonomi
Analyser av samhandling mellom pleie- og omsorgstjenestene og sykehusene i Oslo Terje P. Hagen Avd. for helseledelse og helseøkonomi Utgangspunktet: Kommunal medfinansiering To typer: 20% medfinansiering
DetaljerSamhandlingsreformen: Treffer finansieringsordningene? Terje P. Hagen, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi
Samhandlingsreformen: Treffer finansieringsordningene? Terje P. Hagen, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Finansieringsløsningene i Samhandlingsreformen Kommunal medfinansiering Kommunene betaler
DetaljerKommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til?
Kommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Introduksjon
DetaljerProsessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner
Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:
DetaljerProssessevalueringen av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner
Prossessevalueringen av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Detaljer4. Samhandlingsreformen og dens effekter
4. Samhandlingsreformen og dens effekter Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Introduksjon Samhandlingsreformen hadde flere finansielle
DetaljerSamhandlingsreformen etter fire år: Hva kan vi lære og hvem kan vi lære av?
Samhandlingsreformen etter fire år: Hva kan vi lære og hvem kan vi lære av? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo A. Samhandlingsreformen
DetaljerEvaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater
Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen: Statlige
DetaljerAnalyser og trender. Toppleiarforum i Helse Fonna 30. januar 2014. Jostein.aksdal@haugesund.kommune.no 1
Analyser og trender Toppleiarforum i Helse Fonna 30. januar 2014 Jostein.aksdal@haugesund.kommune.no 1 Agenda 1) Utskrivningsklare pasienter - erfaringer fra første året 2) Medfinansiering av sykehustjenester
DetaljerHva har vi lært og hvordan gå videre? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Hva har vi lært og hvordan gå videre? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Hvem skal vi tro på? Lokale tilbud er stor suksess Frode
DetaljerPerspektiver på morgendagens omsorgstjenester. Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn
Perspektiver på morgendagens omsorgstjenester Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn 1) Etterspørsel etter pleie- og omsorgstjenester Antall personer 80-år
DetaljerSamhandlingsreformen refleksjoner om mulige økonomiske effekter. Ørjan Sandvik Økonomidirektør Sykehuset Innlandet HF
Samhandlingsreformen refleksjoner om mulige økonomiske effekter Ørjan Sandvik Økonomidirektør Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet HF 6 somatiske sykehus 2 psykiatriske sykehus 41 geografiske enheter
DetaljerProsessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner
Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn Prosessevalueringen: Statlige
DetaljerSamhandlingsstatistikk
Samhandlingsstatistikk Topplederforum i Helse Fonna 5. desember 2012 Jostein.aksdal@haugesund.kommune.no 1 Analysegrupper Samhandlingsutvalget i Helse Fonna har opprettet to analysegrupper: Ei analysegruppe
DetaljerHERO. UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2009: 6. Modeller for kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenestene
Modeller for kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenestene Terje P. Hagen Institutt for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM
DetaljerNotatet belyser disse problemstillingene og gir avslutningsvis en samlet vurdering av kommunal medfinansiering.
Lars-Erik Borge 30.04.09 KOMMUNAL MEDFINANSIERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN 1. Innledning Formålet med dette notatet er å drøfte kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Kommunal medfinansiering
DetaljerMarkedsprinsipper og/eller New Public Management i helsesektoren - hva ønsket man å oppnå?
Markedsprinsipper og/eller New Public Management i helsesektoren - hva ønsket man å oppnå? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo 1) Obamas utfordring Ca 50 millioner
DetaljerSamhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet
Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert
DetaljerSamhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN
Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak
DetaljerDatagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby?
Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby? Seniorrådgiver Lars Rønningen 08.03.2012 Tema for presentasjonen 1 Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen
DetaljerFelles styringsindikatorer for helsetjenesten i kommuner og sykehus Utdrag av statistikkmateriale
Felles styringsindikatorer for helsetjenesten i kommuner og sykehus Utdrag av statistikkmateriale Administrativt samarbeidsutvalg 26.april 2012 Sveinung Aune Data- og analyseavdelingen HNT Agenda Tidligere
DetaljerSamhandlingsreformen og kommunene - to år ut i reformen
Samhandlingsreformen og kommunene - to år ut i reformen Liv Overaae Seniorrådgiver, KS Fornebu 8.mai 2014 Jeg får den hjelp jeg trenger, når jeg trenger det Strategisk interessepolitikk Kunnskaps- grunnlag
DetaljerHelseøkonomi (finansieringsmodeller) Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo
Helseøkonomi (finansieringsmodeller) Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo Disposisjon Klassifikasjon av finansieringsmodeller (hvordan får sykehusene og kommunene
DetaljerHERO UNIVERSITY OF OSLO HEALTH ECONOMICS RESEARCH NETWORK. Effekter av kommunal medfinansiering på etterspørsel etter spesialisthelsetjenester
Effekter av kommunal medfinansiering på etterspørsel etter spesialisthelsetjenester Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo UNIVERSITY OF OSLO HEALTH ECONOMICS RESEARCH
DetaljerSamhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer
Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver
DetaljerBedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn
Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen
DetaljerInnleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.
Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen
DetaljerSamhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:
DetaljerUtsyn over helsetjenesten... 11. Utgifter til helseformål... 23. Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33
Helse- og omsorgstjenester Innhold Innhold Utsyn over helsetjenesten... 11 Utgifter til helseformål... 23 Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33 Bestemmer behovene bruken av legespesialistene?...
DetaljerSamhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????
Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet
DetaljerBergen kommune og Samhandlingsreformen. Komite for helse og sosial 14.03.2012
Bergen kommune og Samhandlingsreformen Komite for helse og sosial 14.03.2012 Reform? Samhandlingsreformen er et langsiktig utviklingsprogram Ikke en reform i tradisjonell forstand En retningsreform Samhandling
DetaljerSamhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer
Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 2. februar 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver
DetaljerSamhandlingsreformern i kortversjon
Samhandlingsreformern i kortversjon http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/kam panjer/samhandling/omsamhandlingsreformen/samhandlingsref ormen-i-kortversjon.html?id=650137 Bakgrunn Helse- og omsorgsminister
DetaljerOppdatert: 25.04.2012 Sveinung Aune Data- og analyseavdelinge
Felles styringsindikatorer for helsetjenestene i kommuner og sykehus Oppdatert: 25.04.2012 Sveinung Aune Data- og analyseavdelinge REINNLEGGELSER- ØHJELP INNEN 30 DAGER Ekstra analyse: 25.04.2012 HELSE
DetaljerEr samhandlingsreformen god helseøkonomi? Jon Magnussen Nasjonale dekanmøtet 6 juni 2011
Er samhandlingsreformen god helseøkonomi? Jon Magnussen Nasjonale dekanmøtet 6 juni 2011 Innhold Bakgrunn og motivasjon Kommunal medfinansiering Forslagene mulige konsekvenser Bakgrunn/motivasjon Samhandling
DetaljerHvordan påvirker finansieringssystemet samhandligen?
Hvordan påvirker finansieringssystemet samhandligen? Oddvar Kaarbøe UiB og Heb HEALTH ECONOMICS BERGEN Disposisjon Dagens finansieringsordninger Finansieringsordninger i spesialisthelsetjenesten Innsatsstyrt
DetaljerFramtidens omsorgsutfordringer - en nye eller videreutviklet kommunerolle. Seniorrådgiver Kristin Løkke
Framtidens omsorgsutfordringer - en nye eller videreutviklet kommunerolle Seniorrådgiver Kristin Løkke 28.10.2011 Agenda Historiske utviklingstrekk Framtidens hovedutfordringer Omsorgsplan 2015 og dens
DetaljerSamhandlingsreformen økonomiske rammer. Formannskapet, 10.sept 2013
Samhandlingsreformen økonomiske rammer Formannskapet, 10.sept 2013 11.09.2013 Etterspørsel helse- og omsorgstjenester Etterspørsel 1.halvår (1.jan-30.juni) 2011 2012 2013 Endring 2011-12 Endring 2012-13
DetaljerHvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann
Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann 3 faser i møte med utfordringene i Midtre Namdal Fase 1. Utredning kunnskapsgrunnlag Fase 2. Dialog om mulige
DetaljerAskim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens
DetaljerSamhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer
Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Der livet leves 428 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter 444 000 ansatte 11 500 politikere
DetaljerEvaluering av samhandlingsreformen: Effekter på forbruk av spesialisthelsetjenester og kommunal forebygging og pasientforløp
Evaluering av samhandlingsreformen: Effekter på forbruk av spesialisthelsetjenester og kommunal forebygging og pasientforløp Innledning Samhandlingsreformen er en av de største reformene i den norske helsesektoren
DetaljerIntegrerte behandlingsprogrammer - hvor går veien videre? Terje P. Hagen Institutt for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo
Integrerte behandlingsprogrammer - hvor går veien videre? Terje P. Hagen Institutt for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo Disposisjon Alternative modeller for samarbeid mellom sykehus og
DetaljerMøte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010
Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle
DetaljerFinansieringsmodell Helse Vest Oddvar Kaarbøe Helseøkonomi Bergen HEB
Finansieringsmodell Helse Vest 2005 Oddvar Kaarbøe Helseøkonomi Bergen HEB Disposisjon Litt om prosessen Avgrensninger Hvilke tilskudd fordeles i modellen? Hvilke tilskudd fordeles utenfor modellen? Prosjekt
DetaljerSamhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær
Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt
DetaljerSamhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell?
Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon Hvorfor en samhandlingsreform
DetaljerSamhandlingsreformen Hovedinnhold:
Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging
DetaljerNye styringsformer i norsk primærhelsetjeneste. Jon Magnussen Stockholm 20/9 2011
Nye styringsformer i norsk primærhelsetjeneste Jon Magnussen Stockholm 20/9 2011 Kort om Norge Ikke direkte adgang til spesialist allmennlegen er gate-keeper Fastlege ( familielege ) med mulighet til å
DetaljerRehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Rehabilitering først Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Lokale forhold Helsehuset Virtuell avdeling Rehabiliteringsprosjektet
DetaljerKommunale akutte døgnenheter, legeberedskap og avstander*
Kommunale akutte døgnenheter, legeberedskap og avstander* Jayson Swanson, Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo e-mail: t.p.hagen@medisin.uio.no
DetaljerSamhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011
Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall
DetaljerSkrøpelige syke eldre
Skrøpelige syke eldre Akuttmedisin eller terminal omsorg? Etiske og faglige aspekter Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Annen relevant erfaring:
DetaljerSamhandlingsreformen hva planlegger kommunene, og hvordan vil dette påvirke sykehusenes aktivitetsnivå
Samhandlingsreformen hva planlegger kommunene, og hvordan vil dette påvirke sykehusenes aktivitetsnivå Trude Fagerli Deloitte AS. Oslo, 03, 2012 Agenda Innledning hva er Samhandlingsreformen Hvilke aktiviteter
DetaljerKvalitetsbasert finansiering. Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi
Kvalitetsbasert finansiering Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi 1) Bakgrunn Evalueringene av «kvalitetsbasert finansiering» (KBF) viser ikke entydige effekter på kvalitet Nordvest-England:
DetaljerEffekt av nye finansieringsordninger og styringsinformasjon til kommunene. Cathrine Meland Avdelingsdirektør Spesialisthelsetjenesteavdelingen
s Effekt av nye finansieringsordninger og styringsinformasjon til kommunene Cathrine Meland Avdelingsdirektør Spesialisthelsetjenesteavdelingen Samhandlingsreformen Fremme helse og forebygge sykdom Helhetlige
DetaljerMulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter?
Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør og professor Uni Rokkansenteret NSH 7. desember 2009 Innhold Betydning
DetaljerFremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet
prehospitale tjenestene Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet Befolkningsøkning Økt levealder Levealderen er ventet å øke fra dagens 80 år til rundt 87 år i 2060 for menn, og for kvinner fra 84 til 89 år. Frem
DetaljerSamhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell
Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen
DetaljerForslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.
Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer
DetaljerHelsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet
Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker
DetaljerSamhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?
Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring? SAMHANDLINGSREFORMEN Hva skal man oppnå? Økt satsning på
DetaljerDøgnopphold øyeblikkelig hjelp
Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Prosjektets hovedmål: Kommunene etablerer et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Forslag til vedtak: Kommunene
DetaljerPå sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell
DetaljerSamhandlingsreformen i Follo
Samhandlingsreformen i Follo Øyeblikkelig hjelp døgntilbud utredningsfasen Fylkesmannens helsekonferanse 2012 Prosjektleder Ingvild Belck-Olsen Ansvarsforhold Prosjekteier: Follorådet Styringsgruppe Rådmannskollegiet
DetaljerARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN
KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege
DetaljerDeres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato /KJJ 2009/ /2011 G
Skjervøy kommune Helse og sosialsjefen Det kgl Helse- og omsorgsdep. Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato 201101755-/KJJ 2009/7248-19 32839/2011 G10 06.09.2011 Høringsuttalelse
DetaljerKAD en pasientfelle?
KAD en pasientfelle? Torgeir Bruun Wyller 88 år gammel kvinne Kjent moderat demens, går bra hjemme til daglig takket være hj.spl. x4 + generasjonsbolig Diabetes, hjertesvikt. Moderat diabetisk nefropati,
DetaljerSAMDATA kommune. Prioriteringsrådet. Julie Kjelvik/Beate Huseby 6. april 2017
SAMDATA kommune Julie Kjelvik/Beate Huseby 6. april 2017 Innhold Formål og funn Anvendelsen av SAMDATA kommune Relevansen til s mandat KPR vs SAMDATA kommune Veien videre www.samdata-kommune.helsestatistikk.no/
DetaljerHelse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2013
Helse Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2013 Pensum Holmøy & Oestreich Nielsen (2008). Velferdsstatens langsiktige finansieringsbehov, Økonomiske analyser, 4/2008, s.44-52 Langset (2006).
DetaljerBruk av lokale data i kommunal styring og planlegging
Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler
DetaljerDMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge
DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder
DetaljerSENTER FOR ELDREMEDISIN
SENTER FOR ELDREMEDISIN OPPTAKSOMRÅDE 20 kommuner på Øvre - og Nedre Romerike og Follo 3 bydeler i Oslo Befolkningsgrunnlag 515 000 Befolkningsvekst per år ca. 8000 Kilde: Årlig melding 2017 NØKKELTALL
DetaljerHelse. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011
Helse Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum Holmøy & Oestreich Nielsen (2008). Velferdsstatens langsiktige finansieringsbehov, Økonomiske analyser, 4/2008, s.44-52 Langset (2006).
DetaljerUtfordringer Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF
Utfordringer Helse Nord Lars H. Vorland Helse Nord RHF Nøkkeltall 2011-Helse Nord Nord-Norges største virksomhet svært desentralisert Omsetning ca 13,3 mrd NOK Investeringer 1.4 mrd NOK Ca 12500 ansatte
DetaljerSamhandling - helsetjenestens største felles utfordring?
Samhandling - helsetjenestens største felles utfordring? Magne Nicolaisen Samhandlingsavdelingen UNN Salangen, 26. oktober 2018 Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Litt om raketter Demografi Tema for innlegget
DetaljerVirtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Virtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Gode og helhetlige pasientforløp Spesialisthelsetjenesten undersøkelser, diagnose og
DetaljerEldrebølgen eller er det en bølge?
1 Eldrebølgen eller er det en bølge? Ipsos MMI Fagdag Oslo 30. august 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen Statstisk sentralbyrå Hva preger befolkningsutviklingen i
DetaljerFolkehelseinstituttet
Folkehelseinstituttet TEKNOLOGIRÅDET OG OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS STORE DATA MØTER MEDISINEN VERDIEN AV HELSEVESENETS DATA Oslo, Litteraturhuset 1. september 2015 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet
DetaljerSamhandlingsreformen Hva gjør kommunene ved oppstart av reformen?
Samhandlingsreformen Hva gjør kommunene ved oppstart av reformen? Prioriterte oppgaver Prosjekter som er startet opp Hvordan vil reformen virke for personer med psykiske lidelser og rusavhengighet? Programkonferanse,
DetaljerKonsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget
Konsekvenser av samhandlingsreform og andre helsereformer for eldres helsetilbud. Tanker etter stortingsvalget TBW2017 Torgeir Bruun Wyller Professor Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus 700 000
DetaljerKurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein
Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Korfor samhandlingsreform? Sterk kostnadsvekst i spesialisthelsetenesta Demografiske utfordringar Endra forhold yrkesaktive/behandlings
DetaljerSpesiallege Peter O Horndalsveen Hukommelsesklinikken, Sykehuset Innlandet HF
Spesiallege Peter O Horndalsveen Hukommelsesklinikken, Sykehuset Innlandet HF Disposisjon : Samhandlingsreformen i psykiatrien Kulturforskjeller 1.og 2.linje-tjeneste Kort presentasjon av Sanderud-modellen
DetaljerSamhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm
Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;
DetaljerDMS Inn-Trøndelag hva er det?
DMS Inn-Trøndelag hva er det? Laila Steinmo Prosjektleder kommunehelsegruppa Interkommunalt strategisk helsesamarbeid mellom 5 kommuner og Helseforetaket. Helseforetaket ved Helse Midt-Norge og Helse Nord-Trøndelag
DetaljerSamhandlingsreformen Erfaringer etter første år med reformen. Inger Johanne Flingtorp Samhandlingskoordinator/ Rådgiver
Samhandlingsreformen Erfaringer etter første år med reformen Inger Johanne Flingtorp Samhandlingskoordinator/ Rådgiver Februar 2013 Nytt lov- og planverk 1. januar 2012 Grunnlaget for reformen Lov om folkehelsearbeid
DetaljerPasientforløp kols - presentasjon
Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?
DetaljerHva betyr Samhandlingsreformen for kommunene? Hva er viktigst nå?
Hva betyr Samhandlingsreformen for kommunene? Hva er viktigst nå? Marit Hovde Syltebø Husbankens fagdag i Ålesund 22.november 2011 Utfordringsbildet Uro for helse- og omsorgstjenestenes bærekraft Økte
DetaljerEtterspørres forskning som kunnskapsgrunnlag for reformer i helsevesenet?
Etterspørres forskning som kunnskapsgrunnlag for reformer i helsevesenet? Norsk arbeidslivsforum, 1.3.2010 Geir Godager 1 Det norske helseøkonomimiljøet 1998: To norske helseøkonomiprogrammer etableres:
DetaljerSamhandling til beste for brukeren. Gunn Marit Helgesen Styreleder KS
Samhandling til beste for brukeren Gunn Marit Helgesen Styreleder KS Samhandlingsreformen lever fortsatt i kommunene! Kommunene er opptatt av samhandling Gjennomfører tiltak i tråd med forventningene Øyeblikkelig
DetaljerForeslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger
Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger Erik Nord Seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Professor i
DetaljerBedre helsetjenester til de som trenger det mest
Bedre helsetjenester til de som trenger det mest Halvdan Skard KS 9. februar 2009 Mer komplekse tjenester i kommunene viktige drivere i utviklingen Teknologisk utvikling Demografisk utvikling Reformer
DetaljerFremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Fremtidens kommunehelsetjeneste Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Hva vi har gjort Hva vi planla, men ikke har fått gjort Hva vi planlegger nå Lokale forhold
DetaljerRehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune
Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Litt om Kristiansand og Agder Kristiansand: 85 000 innbyggere Vertskommune sykehus og universitet
DetaljerSamhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene
Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene Therese Sivertsen, KS Rogaland Møteplass for koordinerende enhet innen habilitering/rehabilitering, 28.oktober 2010 KS
DetaljerFunn fra undersøkelse i Telemark Utskrivningsklare pasienter. v/ Audun Thorstensen, Telemarksforsking
Funn fra undersøkelse i Telemark Utskrivningsklare pasienter v/ Audun Thorstensen, Telemarksforsking Formål med undersøkelsen Kartlegge kommunenes kostnader til etablering og drift av tilbud for utskrivningsklare
DetaljerIKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted
IKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted Kommuneoverlege Helge Garåsen, Trondheim kommune HelsIT 2009 Kostnadsveksten er voldsom både i stat og i kommune 2009-tall 2004-tall Sykehus 103 mrd
DetaljerInterkommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i Glåmdalsregionen (IKØ) Kommuneoverlegemøte 29. mai 2013 Hafjell
Interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i Glåmdalsregionen (IKØ) Kommuneoverlegemøte 29. mai 2013 Hafjell Bakgrunn: * Helse- og omsorgstjenestelovens 3-5 tredje ledd: Kommunen skal sørge for døgnopphold
DetaljerNord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter
Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter En plass mellom kommunehelsetjenesten og sykehuset Helsetjeneste på rett sted, til rett tid og med riktig innhold Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter (NGLMS)
Detaljer