Integrerte behandlingsprogrammer - hvor går veien videre? Terje P. Hagen Institutt for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo

Transkript

1 Integrerte behandlingsprogrammer - hvor går veien videre? Terje P. Hagen Institutt for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo

2 Disposisjon Alternative modeller for samarbeid mellom sykehus og primærhelsetjenesten Hva er erfaringene? Alternativer for Norge Mulige modeller og finansieringsmåter

3 1. Modellene Hva varierer? Horisontal integrasjon - integrasjon mellom sykehus Vertikal integrasjon - integrasjon mellom spesialist- og primærhelsetjenester, evt pleie- og omsorgstj. Sykehusene og primærlegene inngår i strategiske allianser Sykehusene tilsetter primærleger Sykehusene og primærlegene inngår i felles organisasjon Primærhelseorganisasjoner (kommuner/eller statlig forvaltning/foretak) kjøper tjenester fra sykehusene

4 Sverige Landstingene: Sykehus og allmennleger Fri beskatningsrett/ per capita -finansiering DRG-basert finansiering av sykehusene Bruk av spesialisthelsetjenester krever ikke henvisning Kommunene: Pleie og omsorgtjenestene Fri beskatningsrett/ per capita - finansiering

5 Danmark Samme arbeidsdeling og finansiering som Sverige (mindre innslag av DRG-basert finansiering) Henvisning til spesialisthelsetjenesten kreves som hovedregel Debatt om oppgavefordelingen 5 sykehusregioner m/ folkevalgt ledelse Større kommuner

6 Finland Kommunene har ansvar for alle helse- og sosialtjenester, også spesialisthelsetjenestene Sykehusene eies og finansieres gjennom kommuneforbund Finansieringen av sykehusene basert på langsiktige, per capita -baserte kontrakter

7 England Primary Care Trusts har overtatt finansieringsansvar for alle helse- og sosialtjenestene Sykehusene finansieres gjennom langsiktige avtaler med PCT. DRG-basert finansiering (100%) fra 2007

8 USA Stor variasjon i organisasjons- og finansieringsmodeller Refusjonsbaserte, fastprismodeller både for sykehus og primærhelsetjeneste (80-årene) I noen grad erstattet med per capita - finansiering av organisasjoner som tilbyr integrated care (90-årene) Pendelen svinger tilbake til refusjonsmodeller ( )

9 2. Erfaringene Type studier Ingen kjente europeiske studier av ulike former for integrasjon Amerikanske studier av ulike modeller også metaanalyser Hva studeres? Kostnader Pris som oppnås Kvalitet (prosedyrer, komplikasjoner og mortalitet ved ulike prosedyrer)

10 Amerikanske studier av variasjon i integrasjon (varianter av integrated care ) oppsummert av Burns and Pauly, Health Affairs, 2002 Nothing works Kostnadseffektivitet påvirkes ikke Kvalitet påvirkes i hovedsak ikke Pris påvirkes: Økt grad av integrasjon gir høyere pris som følge av redusert konkurranse om kontrakter med HMOene Something works Disease management programs Integrerte behandlingsprogram

11 Integrerte behandlingsprogram Program utviklet for spesifikke pasientgrupper Kronikere: Pasienter med hjertesvikt, diabetes, astma, slag,... Mål: Høyere overlevelse Færre sykehusinnleggelser Virkemidler: Økt opplæring/mestring Bedre overvåking/oppfølging

12 Integrert behandlingsprogram for hjertepasienter Stewart, m. fl, 2002: Multidisiplinære team med vekt på spesialsykepleiere Redusert dødelighet, reduserte kostnader Young, m.fl Hjemmebesøk av spesialsykepleiere, mestringsprogram, kriterier for henvisning, nærmere koplinger fastlege-sykehus, mm Signifikant effekt på helsetilstand

13 3. Alternativer for Norge Full integrasjon - staten overtar primærhelsetjenesten Svake effekter? Jf. integrated care Prinsipielt spørsmål Full integrasjon - kommunene overtar ressursene - kjøper tjenester fra (konkurrerende) sykehus Forutsetter større kommuner Hvordan oppmuntre til utvikling av integrerte behandlingsprogrammer (IB) for utvalgte pasientgrupper?

14 Ulike finansieringsmåter RHF kan velge finansieringstype fritt Bør vi eksperimentere mer?

15 A) 60% stykkpris - 40% ramme Gir insentiver til innleggelse av pasienter Gir som hovedregel ikke insentiver til utvikling av IB dersom dette bidrar til færre innleggelser og det samtidig er noen kostnader ved programmet

16 B) 40% stykkpris 60% ramme I prinsippet ikke vesentlig forskjellige insentiver fra forrige modell Sykehuset vil tape mindre ved å unngå innleggelser Vil insentivene til effektiv drift reduseres?

17 C) 100% ramme Gir insentiver til å utvikle IB for å hindre innleggelser dersom IB er mindre ressurskrevende enn innleggelser Svekker insentivene til effektiv drift Konflikt kirurgisk/medisinsk avdeling

18 D) Per capita -basert ramme for medisinsk avdeling, 65% stykkpris for kirurgisk avdeling Gir insentiver til å utvikle IB for å hindre innleggelser Beholder insentivene til kostnadseffektiv drift i kirurgisk virksomhet Konflikt kirurgisk/medisinsk avdeling

19 Konklusjon Betydelig usikkerhet knyttet til effekter av full integrasjon Erfaringene med integrerte behandlingsprogrammer er relativt gode RHFene bør eksperimentere med finansieringen av HFene Kombinere ramme og stykkpris