Samhandlingsreformen Hva gjør kommunene ved oppstart av reformen?

Transkript

1 Samhandlingsreformen Hva gjør kommunene ved oppstart av reformen? Prioriterte oppgaver Prosjekter som er startet opp Hvordan vil reformen virke for personer med psykiske lidelser og rusavhengighet? Programkonferanse, boligsosialt utviklingsprogram Larvik 15. november 2012 Harry Svendsen samhandlingskoordinator kommunene i Østre Agder

2 Hensikten med reformen: Forebygge mer - behandle tidligere - samhandle bedre Samfunnsøkonomiske perspektivet veksten i bevilgninger til spesialist - helsetjenester skal ned Forebyggings og mestringsreform (langsiktig) større fokus og innsats på å forebygge sykdom Samhandlingsreform (oppstart 2012) bedre samhandling i pasientforløpene kommune/sykehus med ny oppgave Fordeling. Hovedfokus 2012 er rettet mot skjæringspunktet mellom kommunehelsetjenester og spesialisthelsetjenester (sykehus). raskere utskrivning bedre pasientforløp redusere innleggelser

3 Vi lever lengre og mange med bedre helse Levealderen øker Fra 71 år til 79 år for menn - fra 77 år til 83 år for kvinner - Tre årsaker: bortfall av tidlig død, økt overlevelse hos de eldste - Eldrebølge: de store årsklasser blir gamle Behandlingskompetansen stadig økende - Hjerte/kar sykdom redusert med 60% menn/44% kvinner - Overlevelsesraten kreft stadig økende - Barnevaksinasjonsprogrammene oppstart beg av 50 tallet har utryddet en rekke sykdommer - Antibiotika/sulfraprep - Nye legemidler mot muskel- og skjelettsykdommer - Psykofarma (medikamenter for mentale lidelser) har gitt bedre livskvalitet for psykisk syke -Ny teknologi innenfor kirurgi Tross dette: lovmessighet: med økende gjennomsnittsalder økt behov for behandling og pleie

4 Endret sykdomsmønster og nye helsetrusler Barn unge: - Mer overvekt (15 % av alle 9 åringer) - Flere unge med psykiske lidelser - 80 åringer beveger seg mer enn 17 åringer Yrkesaktiv alder: - 25 % har sammensatte lidelser som øker sykefravær og uføretrygding - Lettere angst- og depresjon øker kraftig (ca rammes av utbrenhet ) Såkalte livsstilssykdommer øker ( yngre eldre): har KOLS eller annen alvorlig lungesykdom har kjent eller ukjent diabetes type 2 Eldre med mer komplisert sykdomsbilde (eksempler) 1 av 5 over 70 år bruker mer enn 10 legemidler i løpet av ett år får hofte eller lårhalsbrudd (8 av 10 kvinner).1 av 5 dør innen et år og 25 % må på sykehjem Feilmedisinering er årsaken til mellom % av alle innleggelser

5 Samhandlingsreformens virkemidler Rettslige lov om folkehelse (stat, fylkeskommune og kommune lov om kommunale helse og omsorgstjenester lovpålagte samarbeidsavtaler helseforetak og kommune Økonomiske kommunal medfinansiering (foreløpig somatiske pasienter) betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter kommunal øyeblikkelig-hjelp enhet (hele døgnet) Faglige veiledere, retningslinjer, prosedyrer nye kompetansekrav med tilpasset opplæring økt forskningsinnsats i kommunehelsetjenesten Organisatoriske lokale medisinske sentre samarbeidsmodeller med helseforetak og mellom kommuner frisklivsstilbud

6 Prosjekter 1. Felles kartlegging av helse og rehabiliteringstjenester kommunevis samarbeid med NKS Rehabilitering Risør 2. Kompetansekartlegging felles satsingsområde i regi av KS Agder og KS sentralt. Felles fokus på hjemmebasert rehabilitering 3. Utredning av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgn tiltak både på interkommunal legevakt og forsterket medisinsk behandling på sykehjem 4. Desentralisert hjerteovervåking samarbeid mellom SSA kardiologisk avd og fire fastlegekontor: SINTEF evaluerer. 5. Felles pasientforløp hoftebruddpasienter

7 Samfunnsmedisiner Er i oppstarten sterkt involvert i planlegging av kommunal øyeblikkelig hjelp - prosjektet og bygge opp kunnskap om medfinansiering og innleggelser. I neste fase vil funksjonen ha en sentral rolle knyttet til mer langsiktig delen av helsekartlegging og helseovervåking. Samfunnsmedisineren skal bistå kommunene med dette. Samfunnsmedisineren får i tillegg oppgaver knyttet til folkehelsearbeid, forebyggende helsetjenester og etablering av nye behandlingstilbud. Samordning og videreutvikling av samarbeidet og samhandling med Sørlandets sykehus blir viktig.

8 Budsjettkorrigering ; Fra foretak til kommuner - Innenfor rammen Utskrivingsklare; 0,56 mrd kr Medfinansiering; anslag 4, mrd kr Ø.hjelp døgn; 1, mrd kr over 4 år Om lag 95 mrd kr Helse- og omsorgsdepartementet

9 Utskrivningsklare pasienter Kommunene i Østre Agder-samarbeidet har tilrettelagt for utskrivingsklare pasienter på ulikt vis. Økonomisk er ordningen en suksess i oppstarten med 6 betalingsdøgn i 8 kommuner på 8 måneder. Lavest i landet. Eksempler på tiltak: Økt bruk av korttidsplasser med fokus på rehabilitering (opptrening) Styrking av hjemmesykepleien generelt. Tettere samhandling internt i kommunen mellom korttidsavdelingene og hjemmesykepleien. Ekstra bemanning ved behov Opprettelse av øremerket akuttsenger (også kalt midlertidige plasser) Økt legebemanning med redusert responstid ansettelse av sykehjemsleger Fylkeslegens ferske rapport fra tilsyn synliggjør behovet fortsatt felles fokus på pasientsikkerhet. Delavtale 12 med avtale om felles avviksrapportering og skjematikk vil bidra til forsterket kommunikasjon. IKT forbedring med utrulling av neste trinn i Meldingsløftet i løpet av 2012.

10 Mestring gjennom hjemmebasert rehabilitering Det gis tidsavgrenset tverrfaglig rehabiltering i hjemmet i tre uker Brukerne kartlegges, det fastsettes mål og gis funksjonell trening (dagliglivets gjøremål) som settes i system (ca 3 x pr uke) Tverrfaglig team med fysioterapi, ergoterapi og hjemmehjelp Hjelpemidler monteres umiddelbart etter kartlegging Resultater: 30 brukere er inkludert. 20 av 23 brukere som ble fulgt opp i hele 3 ukers perioden har fått ett redusert behov for hjemmetjenester. 4 av disse har avsluttet hjemmesykepleie helt.16 brukere har redusert sitt behov for hjemmesykepleie.2 brukere reduserte ikke hjemmesykepleie, men ble tryggere i forflytning (økt livskvalitet).

11

12 Kommunal medfinansiering Hovedtrekk etter 8 måneder: Østre Agder bruker mest sykehustjenester medisinske pasientgrupper på Agder. Vi ligger over landsgjennomsnitt. Ca 100 mill i kommunale egenandel i Østre Agder. Over 14 millioner på sykdommer i åndedrettsorganene. Kartlegging igangsatt ledet av nevnte samfunnsmedisiner Felles opplæring av ansatte (helse og omsorgsetatene i Østre Agder) i tolkning og forståelse av data starter i november i regi av KS Agder.

13 Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold Det er igangsatt en utredning som starter med pasientbehandling i En sterkere samordning og styrking av følgende tilbud ligger til grunn for utredningen: Legevakten kan ha en mulig utvidet rolle utover dagens oppgave som er: - Pasienter som vurderes og behandles med eller uten behov for oppfølging - Pasienter som behandles og henvises til spesialisthelsetjenesten Lokalt døgntilbud i kommunen (sykehjem eller forsterket/24-timers hjemmetjeneste) - Pasienter med funksjonssvikt og avklart diagnose Observasjonsplasser som kan etableres både - Legevakt/felles akuttmottak eller i forsterket sykehjem/lokalt med. senter Kilde: Grimsmo Norsk Helsenett

14 Pasientforløp i kommunehelsetjenesten (utenfor sykehus) for pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp 14

15 Mulige effekter ved etablering av døgntilbudet i kommunene Tiltaket bidrar til reduserte kostnader til medfinansiering ved at vi unngår uhensiktsmessig innleggelser og re -innleggelser. Kommunene opparbeider seg erfaring og kompetanse på observasjon og behandling av pasienter med kjent diagnose og noen pasientgrupper med uavklart diagnose.(forutsetter god kompetanse slik at pasienter med forverret tilstand henvises til sykehus). Helsepersonell i kommunen får nye og utfordrende oppgaver Styrker samarbeidet mellom kommuneoverleger og mellom kommunene og sykehuset i Arendal Tilbudet er fullfinansiert. Kommunene i Østre Agder får samlet ca 19 millioner - ferdig utbygd 2016.Oppstart skjer tidlig i 2013 med forsøk i Risør og Arendal.

16 Hvordan styrke fastlegenes rolle i samhandlingen? Nye individuelle avtaler skal inngås i løpet 2013 for 80 fastleger i Østre Agder. Kommuneoverlegene i Østre Agder samordner et felles forslag til rådmennene/helse og omsorgslederne om innhold i avtalene Det opprettes fem nye fastlegehjemler i Arendal i løpet av 2013 Ny forskrift styrker muligheten for tettere samhandling mellom kommunehelsetjenesten og fastlegene knyttet til: - Tettere oppfølging av skrøpelige eldre ved utskrivning - Sambesøk med kommunal hjemmesykepleie - Jevnere oppfølging av kronisk syke som ikke oppsøker lege eks. pasienter innenfor psykisk helsevern og rus Krav om bedre oversikt og tettere oppfølging av listepasienter med livstilssykdommer gir mulighet for bedre samhandling med kommunale frisklivstilbud

17 Forebygging Behandling Folkehelseloven Helse og omsorsgsloven? Ferdigbehandlet pasienter (betalingsplikt) Kommunal medfinansiering Øyeblikkelig hjelp døgn tilbud God helse Avdekket sykdom

18 Hva med psykisk helsevern og rus? Økonomiske virkemidler ang betalingsplikt ved utskrivning fra døgnbehandling SSHF og medfinansiering er utsatt to ganger både i 2012 og 2013 HOD har gitt Helsedir et oppdrag å utrede dette. Kan være aktuelt for Sakset fra Statsbudsjett 2013: De økonomiske virkemidlene omfatter i første omgang ikke pasienter med psykiske lidelser eller rusproblemer. I Meld. St. 30 ( ) er det varslet at det tas sikte på en gradvis innføring av kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter så snart det lar seg gjennomføre og at det skal utredes videre om plikten for kommunene til å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud også skal omfatte personer med rusproblemer og psykiske lidelser. Det tas forbehold om at ambisjonene tilpasses erfaringene med innfasing av samhandlingsreformen og kvaliteten på registreringen som må ligge til grunn for oppgjørsordningen.

19 Stor grad av usikkerhet om disse virkemidlene er er treffsikre nok og tilstrekkelige for å møte utfordringsbildet innenfor psykisk helsevern og rus. Kommunene utfordrer bl.a helseforetakene på: Raskere henvisning til polikliniske tilbud (hastepoliklinikk) Klare organisering og finansiering som sikrer felles innsats rettet mot tyngre brukergrupper Unngå nedbygging av døgntilbud før kommunene har fått tilstrekkelige virkemidler til å bygge opp alternative tilbud kommunalt/interkommunalt Frykt for at mer utadrettet tjenester i spesialisthelsetjenesten med ambulante team og poliklinikk skal redusere kapasiteten for de alvorlige syke

20 Virker dette etter hensikten? Å definere status for «utskrivningsklar» innenfor rus/psykiatriområdet vil kunne by på langt større utfordringer enn innenfor de somatiske diagnosegruppene Medfinansieringsansvar og økonomiske insitamenter tilknyttet utskrivning kan være til hinder for å skape gode pasientforløp fordi en stor del av pasientgruppen har behov for samtidige og vedvarende tjenester fra både kommune og spesialisthelsetjeneste. Erfaringene fra medfinansiering på somatikk området er forløpig blandet.

21 Hva med å tenke mer radikalt nytt? Dialog mellom Kristiansand og Arendal om å utfordre nasjonale myndigheter til å prøve ut i et forsøk mer radikale finansieringsordninger og organisering av arbeidet med psykisk helsevern og rus ved å: - teste ut nye modeller for samdrift mellom kommune og spesialisthelsetjenesten - teste ut nye modeller for finansiering som ivaretar hele pasientforløpet Felles vurdering og bestiller ordninger - en variant av ISF (innsatsstyrt finansiering) som sikrer at det følger penger med vedtaket Kommunene disponerer mer av de totale ressursene og har ansvaret for større del av pasientforløpet og kjøper spesialisthelsetjenester ved behov.