Evaluering av samhandlingsreformen: Effekter på forbruk av spesialisthelsetjenester og kommunal forebygging og pasientforløp
|
|
- Camilla Hagen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Evaluering av samhandlingsreformen: Effekter på forbruk av spesialisthelsetjenester og kommunal forebygging og pasientforløp Innledning Samhandlingsreformen er en av de største reformene i den norske helsesektoren noensinne. Formålet er at helsemyndighetene gjennom ulike virkemidler skal videreutvikle den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten slik at det blir mer sammenhengende helse- og omsorgstjenester og mer helhetlige tilbud. Reformen innføres gradvis fra januar 2012 og har tre hovedmål: Mer helhetlige og koordinerte helse- og omsorgstjenester En større del av helse- og omsorgstjenestene skal utføres i kommunene Styrke forebyggingen og bedre folkehelsen. Forskningsrådet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å gjennomføre en forskningsbasert evaluering av Samhandlingsreformen. Det gjennomføres to typer evalueringer; følgeevalueringer og effektevalueringer. Uni Rokkansenteret deltar i to prosjekter som skal evaluere hvilke effekter reformen har hatt for pasienter, kommuner og sykehus. Det første (Resultater av samhandlingsreformen: Bedre helse, bedre helsetjenester, bedre samfunnsøkonomi?) er et større samarbeidsprosjekt mellom Frisch senteret, Uni Rokkansenteret og Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved UiO (HELED) som totalt består av seks selvstendige moduler. I tre av disse vil vi benytte det samme datagrunnlaget og disse modulene vil bli omtalt som delprosjekt 1, 2 og 3 nedenfor. Det andre prosjektet (Samhandlingsreformens konsekvenser for eldre: Pasientrettigheter, pårørende og koordinering av tjenester) er et prosjekt ved Uni Rokkansenteret og dette omtaler vi nedenfor som delprosjekt 4. Samhandlingsreformen skal bidra til at en større del av tjenestene utføres i kommunene, og den skal styrke forebygging, bedre folkehelsen og bidra til bedre pasientforløp. For at disse mål skal oppnås, legger reformen opp til et sett med rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske virkemidler. Innføringen av disse nye virkemidlene vil trolig ha stor betydning både for pasienter, pårørende, arbeidstakere, kommuner og helseforetak. Kunnskap om effektene av reformen vil således være svært viktig for at beslutningstakere på ulike nivåer skal kunne foreta nødvendige tilpasninger av reformen. For å gjennomføre en vitenskapelig basert effektevaluering av samhandlingsreformen må man ha tilgang til individuelle data om pasienter. Da det ikke er lagt opp til noen form for randomisering når det gjelder implementeringen av reformen, er det videre svært viktig å ha detaljerte data om den enkelte pasient. Etter vår oppfatning er det ikke mulig å gjennomføre en forsvarlig evaluering av reformen ved bruk av mer aggregerte data, for eksempel kommunegjennomsnitt. På grunn av at variasjonen mellom og innenfor slike enheter vil være svært stor, vil dette med stor sannsynlighet føre til at man trekker feilaktige konklusjoner om effektene av reformen. Siden reformen omhandler samarbeid mellom kommuner og sykehus, er det videre avgjørende å ha informasjon om hvilken kommune og hvilket sykehus den enkelte pasient tilhører. Det vil også være helt avgjørende å ha informasjon om pasientens kjønn, alder og diagnose (bl.a. for å kunne identifisere sårbare pasientgrupper og kontrollere for behov) og å kunne følge pasienter mellom ulike enheter og over tid (bl.a. for å kunne
2 studere effekter på pasientforløp). Dette betyr i realiteten også at det ikke vil være mulig å evaluere effektene av samhandlingsreformen ved hjelp av anonymiserte data. Evalueringen av samhandlingsreformen innebærer en studie av grenseflatene mellom ulike institusjoner og nivåer innenfor omsorgs- og helsetjenestene. Hvert nivå/felt har typisk etablert et eget datasett, for eksempel fastlegedatabasen og HELFO-data for primærhelsetjenesten og NPR for spesialisthelsetjenesten. En evaluering av samhandlingsreformen krever derfor et omfattende datasett, der data fra de ulike nivåer er koplet sammen. For å kunne undersøke om reformen innebærer et skifte i en underliggende trend, trenger man informasjon over en lenger periode før og etter reformen. Delprosjekt 1. Utskrivningsklare pasienter Prosjektleder: Hans Olav Melberg, HELED Bakgrunn I forbindelse med samhandlingsreformen er det innført en kommunal betaling på 4000 kroner per døgn for pasienter som er utskrivningsklare, men som ikke får plass i kommunale tiltak. Målet er å skape bedre pasientflyt ved å gi kommunene et økonomisk insentiv til raskt å ta i mot pasienter som er ferdig behandlet. Et viktig spørsmål i evalueringen av samhandlingsreformen er hvordan kommunene og sykehusene tilpasser seg denne endringen og hvordan dette vi slå ut for pasientene. Det foreligger ikke forskning på om det er en sammenheng mellom sosioøkonomisk status og ventetid for kommunale omsorgstiltak for utskrivningsklare pasienter, mens en slik sammenheng er funnet for ventetid til elektiv sykehusbehandling. Forskningsspørsmål Konsekvenser i kommunene: Hva innebærer betalingsplikten for forbruket av kommunale pleie- og omsorgstjenester? Vil det samlede forbruket av pleie- og omsorgstjenester øke, eller vil terskelen for tildeling av hjemmetjenester og (særlig) institusjonsplasser bli høyere slik at det samlede forbruket holdes konstant? Hva forklarer eventuelle variasjoner mellom kommunene? Hvilke kommuner har størst reduksjon i liggedøgn blant utskrivningsklare pasienter og hva slag tiltak har man innført i disse kommunene? I hvilken grad avhenger ventetid for kommunalt omsorgstilbud av pasientens inntekt og/eller utdanning, og hvordan påvirkes en eventuell slik sammenheng av samhandlingsreformen? Konsekvenser i sykehusene: I hvor stor grad faller antall liggedøgn på sykehus blant utskrivningsklare pasienter? Fører betalingsplikten til at sykehusene melder pasientene utskrivningsklar tidligere enn før? Hva skjer med antall reinnleggelser blant de pasientene som har størst reduksjon i liggetiden? Er det en sammenheng mellom status, inntekt og utdanning og hvilke pasienter som får størst endring i liggetid og flest tjenester? Data og metode Antall liggedøgn (behandlingsdøgn og utskrivningsklare liggedøgn) blant ulike pasienter (etter alder og diagnose) før og etter samhandlingsreformen vil bli innhentet fra Norsk Pasientregister (NPR). NPR har også data på om pasienten er utskrevet til institusjon eller ikke. Utdanning og inntekt hentes fra SSB. En database over ulike kommunale tilpasninger og tiltak vil bli bygget opp ved hjelp av informasjon fra KOSTRA (endringer i antall sykehjemsplasser, antall ansatte i helse og omsorgssektoren) og andre kilder i SSB (andel eldre, inntekt og utdanning, nærhet til sykehus, kommunens finansielle situasjon) og egeninnhentet informasjon om etablering av spesielle tiltak og avtaler i ulike kommuner
3 For å isolere effekten av kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter på gjennomsnittlig antall liggedøgn, vil vi undersøke om det er større endringer i gjennomsnittlige liggedøgn (og rapportert utskrivningsklarhet) blant dem som trenger omsorgstjenester enn blant dem som ikke gjør det. Dette vil bli gjort med statistiske metoder der man kontrollerer for andre faktorer som påvirker utviklingen i liggedøgn (multippel regresjon). Delprosjekt 2. Kommunal medfinansiering Prosjektleder: Tor Helge Holmås, UNI Rokkansenteret Bakgrunn Et viktig økonomisk virkemiddel i samhandlingsreformen er at kommunene fra 2012 skal betale 20 % av kostnadene for pasientbehandling i somatiske sykehusavdelinger og poliklinikker. Hensikten er å stimulere til kommunale tiltak som kan redusere forbruket av sykehustjenester, for eksempel ved forebygging eller kommunale behandlingstilbud. Medfinansieringen er imidlertid avgrenset til (de fleste) medisinske DRG-er og det er derfor rimelig å anta at kommunene vil innrette tiltakene mot medisinske pasienter. En ytterligere avgrensning av kommunenes medfinansieringsansvar består i at ordningen ikke gjelder private avtalespesialister. En tenkelig effekt av reformen er derfor at man får en reduksjon i bruken av somatiske sykehustjenester, mens bruken av private avtalespesialister øker. Dette vil i så tilfelle være en utilsiktet effekt av reformen, og er derfor viktig å ta hensyn til i analysene. Et sentralt område i reformen er endringer i pasientstrømmene; forebygging og tidlig intervensjon skal gi bedre helse og mindre bruk av spesialisthelsetjenester. Siden det i stor grad er fastlegene som henviser pasienter til spesialisthelsetjenesten, vil det være avgjørende å ha informasjon om pasientens relasjon til sin fastlege. Om man finner en reduksjon i bruken av somatiske sykehustjenester, vil det være av stor interesse å kunne undersøke om fastleger med ulike karakteristika endrer henvisningspraksis på samme måte. Et sentralt punkt i utlysningen er om reformen har ulik virkning for ulike pasientgrupper. Spesielt er man opptatt av sårbare grupper, og vi ønsker derfor å se på om reformen har ulik effekt for grupper med ulike lidelser (diagnose), ulik sosioøkonomisk status (utdanning, inntekt, innvandrerbakgrunn) og ulik alder. Forskningsspørsmål Hovedformålet er å evaluere om kommunal medfinansiering fører til reduksjon i bruken av spesialisthelsetjenester. Vi vil undersøke om eventuelle reduksjoner kommer innenfor polikliniske, dag- eller døgnbehandlinger, samt sammenligne ulike pasientgrupper (medisinske/kirurgiske behandlinger og ulike diagnosegrupper). Vi vil også fokusere på kommunale forskjeller, da særlig på om ulike samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus har innvirkning på forbruket av spesialisthelsetjenester. Det er også tenkelig at en effekt av reformen kan være kortere ventetider ved somatiske sykehus. Siden reformen bare gjelder for medisinske DRG-er, vil vi analysere dette ved å sammenligne ventetider før og etter reformen for henholdsvis kirurgiske og medisinske DRG-er. Har antall behandlinger i kommunene økt? Har dette eventuelt skjedd i de kommunene eller for de pasientgruppene hvor antall innleggelser er mest redusert? Har bruken av private avtalespesialister økt for de diagnoser der kommunene har medfinansieringsansvar?
4 Har eventuelle reduksjoner i bruken av spesialisthelsetjenester kommet for alle pasienter? Eller er det ulikheter avhengig av pasientens sosioøkonomiske bakgrunn? En mulig utilsiktet virkning av kommunal medfinansiering er at ressursbruken i andre kommunale sektorer blir redusert. I prosjektet vil vi analysere om reformen har påvirket tjenester som for eksempel skole, barnevern eller sosiale tjenester. Data og metode Vi vil bruke individdata fra NPR, HELFO og fastlegedatabasen for å studere endringer i forbruket av spesialisthelsetjenester før og etter reformen. Tiltaksgruppen består av pasienter med DRG-er som er omfattet av kommunal medfinansiering, mens kontrollgruppen består av pasienter med DRG-er som ikke er omfattet. Vi vil benytte helsefaglig ekspertise fra Uni Helse i utvelgelsen av relevante DRG-er i tiltaks- og kontrollgruppen. Evalueringsmetoden vi vil benytte (difference-in-differences) skulle være godt egnet til å avdekke eventuelle reformeffekter siden vi kan sammenligne innleggelser i tiltaksgruppen før og etter reformen med innleggelser i kontrollgruppen (som ikke er omfattet av reformen). I regresjonsanalysene vil vi kontrollere for relevante pasient-, kommune-, fastlege- og sykehuskarakteristika, samt inkludere dummyer for DRG og tid. Når det gjelder analysene av pasientbehandling i kommunene, må vi ta forbehold om at data om behandlinger utført av fastleger/kommunale institusjoner blir gjort tilgjengelige i offentlige registre som NPR eller KURH. I analysene av utilsiktede virkninger av reformen, vil vi bruke data aggregert på kommunenivå (KOSTRA). Vi vil benytte paneldataanalyser der vi kontrollerer for både observerbare og uobserverbare forhold ved kommunene. Delprosjekt 3. Forebygging og pasientforløp Prosjektleder: Egil Kjerstad, UNI Rokkansenteret Bakgrunn En viktig målsetting med samhandlingsreformen er at mer forebygging og bedre pasientforløp skal medføre lavere forbruk av spesialisthelsetjenester, lavere samlede helsetjenestekostnader og bedre helse for befolkningen. Innenfor begrepet forebygging skilles det mellom det sykdomsforebyggende arbeidet og det helsefremmende arbeidet. Sistnevnte tiltak vil typisk ha virkninger på lengre sikt, dvs. man investerer i dag for å høste effektene senere. Derimot vil sykdomsforebyggende tiltak (tærtier forebygging) ha som siktemål å hindre utvikling av sykdommer, redusere risikoen for skade og komplikasjoner og redusere dødeligheten. Slike tiltak vil kunne gi målbare effekter på kortere sikt. Bedre pasientforløp er et sentralt tema i behandlingen av kronisk syke, og knyttes ofte til behovet for koordinator og individuell planer, spesielt for pasienter med sammensatte behov. Gode forløp kan innebære færre innleggelser, lavere samlede kostnader og bedre livskvalitet for kronikere. Forskningsspørsmål Det er i første rekke endringer i og virkningene av det sykdomsforebyggende arbeidet som vil være gjenstand for analyser i dette delprosjektet. Slike tiltak vil potensielt kunne gi målbare effekter innenfor tidsrammen til dette evalueringsprosjektet. Eksempler på tiltak er endringer i omfanget av rehabiliteringstilbudet i kommunal og eventuell privat regi, endringer i omfanget av tildelte individuelle planer og bemanningsendringer innen pleie- og omsorgstjenestene som kommunene yter.
5 Det er i dette delprosjektet nærliggende å ta utgangspunkt i personer med kroniske lidelser. Eksempler på aktuelle pasientgrupper vi vil studere er KOLS-pasienter, pasienter med diabetes, pasienter med kroniske hjertelidelser og visse kreftformer. Andre studier har kartlagt sosio-økonomiske forskjeller i tilgangen til primærhelsetjenester, derfor er alders-, kjønns- og utdanningsdata til kronikere viktige bakgrunnsvariabler. Det er utfordrende å formulere indikatorer som direkte fanger opp endringer i det sykdomsforebyggende arbeidet rettet mot enkeltindivider. Det samme gjelder for endringer i arbeidet med å etablere gode pasientforløp for kronikere, både i primær- og spesialisthelsetjenestene. Vår fremgangsmåte er bl.a. å bruke det vi kan betrakte som avledede indikatorer. Vi skal analysere om det, sammenlignet med situasjonen før reformen, kan påvises signifikante endringer i: rehabiliteringstilbud antall individuelle planer og antall koordinatorer forbruket av akutt innleggelser for kronikere reinnleggelsessannsynligheter for kronikere liggetidene for sykehusinnlagte pasienter med kroniske lidelser sannsynligheten for død for sykehusinnlagte kronikere eksempelvis 30 dager etter utskriving. Data og metode: Data om kronikere vil hentes fra NPR på individnivå. Dataene kobles mot andre kilder omtalt i databeskrivelsen. Vi vil sammenligne utfall for kroniske syke pasienter med utfall for ikkekronisk syke pasienter før og etter reformen. Om man ikke finner noen forskjeller på for eksempel sannsynligheten for akuttinnleggelser, tyder det på at samhandlingen ikke har blitt bedre. Informasjon om kommuneforskjeller brukes til å estimere modeller for grupper av kommuner, for å se om resultatene endrer seg i forventet retning. Eksempel: kommuner som har økt ressursbruken versus kommuner som ikke har gjort det. Delprosjekt 4. Samhandlingsreformens konsekvenser for eldre: Pasientrettigheter, pårørende og koordinering av tjenester Prosjektleder: Karin Monstad, UNI Rokkansenteret Bakgrunn Samhandlingsreformen er ment å gi bedre koordinerte tjenester for pasienter med behov for tjenester både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. En mulig konsekvens av reformen er derfor at betydningen av å ha nære pårørende kan bli mindre etter reformen, mens andre mekanismer kan trekke i motsatt retning, f.eks. potensielt manglende ressurser i kommunene. I dette prosjektet vil vi ta utgangspunkt i eldre pasienter (80 år og eldre) som i løpet av perioden fra 2009 til 2013 er innlagt på somatisk sykehus pga. en av følgende sykdomsgrupper: hoftebrudd, kols, hjertesvikt, demens, kreft. Disse pasientene vil vi følge i ett år for å registrere om pasientene dør eller blir re-innlagt på sykehus (øyeblikkelig hjelp). Informasjon om pasientenes pårørende (om de har nære pårørende, de pårørendes kjønn, alder, sosioøkonomiske status, etc.) vil bli koblet til pasientinformasjonen sammen med informasjon om bostedskommunen. Dette prosjektet tilfører således ny kunnskap i forhold til
6 det pågående NFR-prosjektet «Resultater av samhandlingsreformen: Bedre helse, bedre helsetjenester, bedre samfunnsøkonomi?», spesielt ved at de pårørendes betydning blir belyst. Forskningsspørsmål Hovedformålet med analysene er å undersøke: Har pasienter med nære pårørende høyere overlevelsessannsynlighet og lavere sannsynlighet for reinnleggelse enn pasienter uten nære pårørende? Påvirker karakteristika ved de pårørende sannsynligheten for overlevelse og reinnleggelse (f.eks. ektefelles alder eller barnas kjønn, alder, sosioøkonomiske status og bosted)? Er (den eventuelle) betydningen av å ha pårørende større for noen diagnoser enn for andre? Varierer denne betydningen av hvor langvarig relasjon pasienten har hatt til sin fastlege? Påvirker karakteristika ved kommunen hvilken betydning pårørende har for sannsynligheten for overlevelse og reinnleggelse? Eksempler på kommunale særtrekk kan være tilbud og ressursbruk innenfor pleie- og omsorgstjenestene, antall innbyggere og avstand til nærmeste sykehus Har betydningen av å ha pårørende endret seg over tid (med særlig fokus på før og etter innføringen av samhandlingsreformen)? Det siste punktet er vanskeligere å analysere enn de andre siden samhandlings-reformen har virket i en relativt kort periode og er innført i alle norske kommuner på samme tid. Samhandlingsreformen er en reform i utvikling, som det vil ta lang tid å innføre fullt ut, og vi mener at mer kunnskap om betydningen av pasientens pårørende er sentralt for en vellykket implementering av reformen på lengre sikt. Data og metode I prosjektet tar vi sikte på å koble individdata fra Norsk pasientregister (NPR) med data fra ulike registre i SSB. Fra NPR vil vi bruke informasjon om dato for innskriving, utskriving og eventuelle prosedyrer, hoved- og bidiagnoser, hvor pasienten ble innskrevet fra (egen bolig eller institusjon), hvor pasienten ble utskrevet til (egen bolig eller institusjon), i tillegg til pasientens alder, kjønn og bostedskommune. Fra SSB vil vi innhente informasjon om pasienten dør innen ett år etter utskriving, samt sosioøkonomisk informasjon om pasienten og eventuelle pårørende. Om de pårørende vil vi i tillegg bestille informasjon fra SSB om kjønn, alder, arbeidssituasjon og bosted (for å kunne beregne avstand fra sykehus til pasientens bostedskommune). Fra KOSTRA vil vi bruke informasjon om kommunenes ressursbruk innenfor ulike sektorer, informasjon om antall eldre som mottar hjemmesykepleie og institusjonsplass og informasjon om ansatte i pleie- og omsorgstjenesten. For å isolere effekten av pårørende på eldre pasienters helse vil vi i analysen ta hensyn til andre forhold som vi tror påvirker helseutfallene, f.eks. alder og antall bidiagnoser, i tillegg til sykdomsgruppe. Dette vil bli gjort gjennom multippel regresjon. Nærmere begrunnelse for nødvendigheten av de enkelte opplysningene Som nevnt tidligere i notatet er samhandlingsreformen en av de største og mest omfattende reformene i helsesektoren noensinne. Reformen er ment å påvirke samhandlingen mellom kommuner, sykehus, pasienter og pårørende. For å kunne gjennomføre en evaluering av reformen kreves det derfor et omfattende datasett. Vi har tidligere argumentert for at det ikke vil være mulig å foreta en forsvarlig evaluering ved hjelp av aggregerte data, det vil si at vi
7 trenger data om den enkelte pasient. Her vil vi begrunne nærmere hvorfor vi trenger de ulike gruppene av variabler (se den vedlagte databeskrivelsen for en fullstendig oversikt). Data fra Norsk pasientregister (NPR) Personopplysninger: Analyseenhet i alle fire delprosjekter er pasienter/pasientforløp. For å kunne sammenligne effekten av reformen for pasientgrupper, f.eks. kronikere versus andre pasientgrupper, trenger vi hele pasientpopulasjonen. For å kunne identifisere pasientforløp er det avgjørende å ha mulighet til å følge pasienter over år og mellom institusjoner. For å kunne analysere behandlingsepisoder for ulike pasientgrupper er det nødvendig med fødselsår, kjønn, bostedskommune (i de store bykommunene også bydel). Bostedskommune/bydel er naturligvis viktig også for å analysere om samhandlingsreformen har ulik effekt i ulike kommuner, for eksempel i forhold til hvor mye ressurser kommunene bruker innenfor helseog omsorgssektoren. Administrative opplysninger: Vi trenger opplysninger knyttet til henvisningen for å vurdere i hvilken grad pasientenes rettigheter oppfylles. Det gjelder for eksempel ventetider og medisinsk vurdering av prioritet (om pasienten har såkalt rett til nødvendig helsehjelp og i så fall rett til en frist for iverksetting av behandling). Opplysninger om behandlingssted er nødvendig siden grad og type samhandling med kommunene i opptaksområdet typisk kan variere mellom ulike institusjoner. Videre er denne informasjonen nødvendig for å kunne registrere overføringer mellom institusjoner. Opplysninger knyttet til behandlingsepisoden benyttes for å analysere aktivitet før og etter reformen (dag, døgn eller poliklinikk), hastegrad (planlagt aktivitet eller øyeblikkelig hjelp). Opplysninger om utskrivelse benyttes for å analysere varighet av behandlingsepisoden, varighet av opphold i sykehus i påvente av kommunalt tilbud (utskrivningsklar), samt ulike kvalitetsindikatorer for oppholdet (som epikrisetid og om pasienten var i live ved utskrivelse). Medisinske opplysninger knyttet til oppholdet: I alle fire delprosjekter er det behov for å analysere aktivitet/pasientutfall for nærmere definerte pasientgrupper. Det betyr at informasjon om diagnoser og medisinske/kirurgiske prosedyrer er nødvendig informasjon for å kunne skille ut pasientgrupper (for eksempel pasienter med kroniske sykdommer) og registrere hvilket tilbud pasientene mottar. I alle delprosjektene er det også avgjørende å kunne kontrollere for tilstandens alvorlighetsgrad (case mix). For å kunne karakterisere aktiviteten innholdsmessig og ikke bare kvantitativt, er det nødvendig å identifisere grupper av behandlingsepisoder etter klinisk virksomhet på grunnlag av kodete medisinske opplysninger. Fagområde er en grov karakteristikk av klinisk virksomhet (f. eks kirurgi, indremedisin, gynekologi) med gyldighet på tvers av helseinstitusjoner, uavhengig av intern organisering. Diagnosekoder i ICD-10 karakteriserer tilstand og fastsettes på utskrivelsestidspunkt. Kirurgiske og medisinske prosedyrekoder karakteriserer ulike behandlingstiltak i løpet av behandlingsepisoden. Polikliniske takster vil etter hvert utgå ettersom også poliklinikk nå finansieres gjennom ISF, men er nødvendige for analyse av historiske forløp og tidstrender. Informasjon om DRG (diagnose- relaterte grupper) i ulike former gir medisinsk informasjon i et mindre finmasket system enn ICD-10, men behandlingsepisodene er gruppert sammen i ressursmessig homogene grupper. DRGinformasjon gir grunnlag for å sammenlikne aktivitet mellom ulike sykehus i et ressursperspektiv både overordnet og for ulike pasientgrupper.
8 Data fra HELFO Kommunal medfinansiering gir kommunene insentiv til å foreta pasientbehandling. Denne behandlingen kan for eksempel utføres av fastleger eller fysioterapeuter i kommunene. Informasjon om deres aktivitet er derfor viktig for å kunne evaluere denne siden av reformen. Siden private avtalespesialister er unntatt fra kommunal medfinansiering, trenger vi også informasjon om deres aktivitet for å kunne foreta en fullstendig evaluering av effektene av kommunal medfinansiering i spesialisthelsetjenesten. Informasjonen om private avtalespesialister er til dels tilgjengelig i NPR, problemet med denne er at ikke alle avtalespesialister rapporter aktiviteten til NPR. Data fra Fastlegedatabasen Fastlegene er sentrale i samhandlingen mellom kommuner og sykehus siden de har ansvar for å henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten, samtidig som de er viktige for pasienter med behov for helsetjenester etter utskriving fra sykehus. I delprosjekt 2, 3 og 4 vil vi undersøke om fastlegen har noen effekt på utfallet (for eksempel sannsynligheten for reinnleggelse eller død etter at pasienten er utskrevet fra sykehuset). For å kunne gjennomføre disse analysene må vi ha informasjon om hvilken fastlege den enkelte pasient tilhører, samt informasjon om denne fastlegen. Data fra ulike registre i SSB En viktig del av evalueringen er å undersøke om reformen har ulik virkning for ulike grupper av pasienter. Et sentralt tema er om pasientenes sosioøkonomiske karakteristika har betydning for ventetider, behandlingstype eller -sted og pasientforløp. Videre trenger vi informasjon om pasientene har nære pårørende eller ikke. Denne informasjonen er bare tilgjengelig i registre i SSB. I delprosjekt 3 og 4 er det viktigste utfallsmålet om pasienten dør innenfor et tidsrom etter utskriving. Denne informasjonen er ikke tilgjengelig i NPR.
Evaluering av kommunal medfinansiering
Evaluering av kommunal medfinansiering Jan Erik Askildsen Tor Helge Holmås Oddvar Kaarbøe Karin Monstad Rokkansenteret Samhandlingsreformen Behandling på mest effektive omsorgsnivå Mer på kommunenivå Økonomiske
DetaljerEvaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater
Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen: Statlige
DetaljerProsessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner
Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:
DetaljerKommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til?
Kommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Introduksjon
DetaljerSamhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet
Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert
DetaljerAnalyser av samhandling mellom pleie- og omsorgstjenestene og sykehusene i Oslo. Terje P. Hagen Avd. for helseledelse og helseøkonomi
Analyser av samhandling mellom pleie- og omsorgstjenestene og sykehusene i Oslo Terje P. Hagen Avd. for helseledelse og helseøkonomi Utgangspunktet: Kommunal medfinansiering To typer: 20% medfinansiering
DetaljerEvaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, , Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag
Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, 23.11.2017, Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Bakgrunn Formålet er å konkretisere oppgave-
DetaljerProsessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner
Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn Prosessevalueringen: Statlige
DetaljerKvalitetsbasert finansiering. Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi
Kvalitetsbasert finansiering Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi 1) Bakgrunn Evalueringene av «kvalitetsbasert finansiering» (KBF) viser ikke entydige effekter på kvalitet Nordvest-England:
DetaljerEvaluering av kommunal medfinansiering
Evaluering av kommunal medfinansiering Jan Erik Askildsen Tor Helge Holmås Oddvar Kaarbøe Karin Monstad Rokkansenteret Stein Rokkan senter for flerfaglige samfunnsstudier Notat 6-2015 Uni Research Rokkansenteret,
DetaljerProssessevalueringen av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner
Prossessevalueringen av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Detaljer4. Samhandlingsreformen og dens effekter
4. Samhandlingsreformen og dens effekter Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Introduksjon Samhandlingsreformen hadde flere finansielle
DetaljerSamhandlingsreformen etter fire år: Hva kan vi lære og hvem kan vi lære av?
Samhandlingsreformen etter fire år: Hva kan vi lære og hvem kan vi lære av? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo A. Samhandlingsreformen
DetaljerSamhandlingsreformen. «Utskrivingsklare» Etatssjef Kjell Andreas Wolff mars 2012
Samhandlingsreformen «Utskrivingsklare» Etatssjef Kjell Andreas Wolff mars 2012 Samhandlingsreformen: Samarbeid mellom kommuner Kommunal medfinansiering Øyeblikkelig hjelp i kommunene Samarbeidsavtaler
DetaljerSamhandlingsreformern i kortversjon
Samhandlingsreformern i kortversjon http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/kam panjer/samhandling/omsamhandlingsreformen/samhandlingsref ormen-i-kortversjon.html?id=650137 Bakgrunn Helse- og omsorgsminister
DetaljerDatagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby?
Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby? Seniorrådgiver Lars Rønningen 08.03.2012 Tema for presentasjonen 1 Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen
DetaljerEffekt av nye finansieringsordninger og styringsinformasjon til kommunene. Cathrine Meland Avdelingsdirektør Spesialisthelsetjenesteavdelingen
s Effekt av nye finansieringsordninger og styringsinformasjon til kommunene Cathrine Meland Avdelingsdirektør Spesialisthelsetjenesteavdelingen Samhandlingsreformen Fremme helse og forebygge sykdom Helhetlige
DetaljerSamhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer
Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver
DetaljerSamhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN
Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak
DetaljerFinansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen
Finansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo Disposisjon Klassifikasjon av finansieringsmodeller
DetaljerSamhandlingsstatistikk
Samhandlingsstatistikk Topplederforum i Helse Fonna 5. desember 2012 Jostein.aksdal@haugesund.kommune.no 1 Analysegrupper Samhandlingsutvalget i Helse Fonna har opprettet to analysegrupper: Ei analysegruppe
DetaljerHva har vi lært og hvordan gå videre? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo
Hva har vi lært og hvordan gå videre? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Hvem skal vi tro på? Lokale tilbud er stor suksess Frode
DetaljerDirectory%206th%20edition%20February% pdf 2
DAECA Engelske Directory of Ambulatory Emergency Care for Adults (DAECA) 1 klassifiserer pasienter med akutte medisinske tilstander. Ambulatory Emergency Care Network i regi av NHS Elect har brukt dette
DetaljerHELED skriftserie 2016:1. Tilgjengelighet til og fornøydhet med fastlegene før og etter samhandlingsreformen
HELED skriftserie 2016:1 Tilgjengelighet til og fornøydhet med fastlegene før og etter samhandlingsreformen Tor Iversen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn Universitetet
DetaljerSamhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:
DetaljerDeres referanse Vår referanse Dato /KJJ 11/9169 Astri Myhrvang
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo E-post: postmottak@hod.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 201101755-/KJJ 11/9169 Astri Myhrvang 04.10.2011 Høring: Samhandlingsreformen
DetaljerSamhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011
Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall
DetaljerVår ref. 16/ / / FE Saksbehandler: Sissel Andreassen
Vår ref. 16/50964 16/3447-2 / FE - 000 Saksbehandler: Sissel Andreassen Høringsuttalelse - Endring i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter - innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare
DetaljerSamhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer
Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 2. februar 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver
DetaljerSAMMENDRAG 1.1 Formålet med evalueringen 1.2 Råd til KS Felles IT-system for kommuner og sykehus Se på kommunes utgifter Beste praksis
SAMMENDRAG Evalueringen av «KS FoU-prosjekt nr. 124005: Utskrivningsklare pasienter endrer praksis seg?» på oppdrag for KS, er gjennomført av Rambøll Management Consulting (Rambøll), med SALUS Consulting
DetaljerMøte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010
Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle
DetaljerForslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.
Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer
DetaljerGode overganger Erfaring med Virtuell avdeling
Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling Læringsnettverk Gode pasientforløp Østfold 7. mars 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Gode og helhetlige pasientforløp Spesialisthelsetjenesten undersøkelser,
DetaljerHva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?
Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform
DetaljerSamhandlingsreformen: Hva var den, hva er den og hva blir den? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo
Samhandlingsreformen: Hva var den, hva er den og hva blir den? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo 1) Er det grunn til å frykte eldrebølga? 1800000 1600000 1400000
DetaljerSamarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning, innleggelse og utskrivelse av pasienter fra Sirdal kommune
Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning, innleggelse og utskrivelse av pasienter fra Sirdal kommune Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og Sirdal kommune i Innhold Parter
DetaljerPraktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.
Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:
DetaljerSamhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge
Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer
DetaljerStyresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Samhandlingsreformen - høring forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter Arkivsak
DetaljerHvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann
Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann 3 faser i møte med utfordringene i Midtre Namdal Fase 1. Utredning kunnskapsgrunnlag Fase 2. Dialog om mulige
DetaljerIntegrerte helsetjenester bedre utnyttelse av ressurser?
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Integrerte helsetjenester bedre utnyttelse
DetaljerNotatet belyser disse problemstillingene og gir avslutningsvis en samlet vurdering av kommunal medfinansiering.
Lars-Erik Borge 30.04.09 KOMMUNAL MEDFINANSIERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN 1. Innledning Formålet med dette notatet er å drøfte kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Kommunal medfinansiering
DetaljerVirtuell avdeling Fremtidens helsetjeneste i indre Østfold. Samhandlingskonferansen Vestfold 16.september 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Virtuell avdeling Fremtidens helsetjeneste i indre Østfold Samhandlingskonferansen Vestfold 16.september 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset KAD Akuttleger Virtuell avdeling i Eidsberg
DetaljerSamhandlingsreformen Inger Marethe Egeland. Helsenettverk Lister
Samhandlingsreformen 13.10.2011 Inger Marethe Egeland Utfordringsbildet Vi lever lengre og med flere kroniske lidelser Kols Diabetes Demens Psykiske lidelser Overvekt Mangel på kvalifisert arbeidskraft
DetaljerHvordan påvirker finansieringssystemet samhandligen?
Hvordan påvirker finansieringssystemet samhandligen? Oddvar Kaarbøe UiB og Heb HEALTH ECONOMICS BERGEN Disposisjon Dagens finansieringsordninger Finansieringsordninger i spesialisthelsetjenesten Innsatsstyrt
Detaljeropphold Koding, DRG og ISF, har vi skjønt det?
Olafr og Gunnar Glen Thorsen Heldøgns opphold Pasientadministrative system KITH Økonomi og analyse Hovedtilstand Helse Sør- Øst RHF Indeks Nirvaco Helse Midt-Norge RHF Dagpasient Journal Poliklinikk NCSP
DetaljerSamhandlingsreformen målsetting og virkemidler
Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler Petter Øgar, Helse i utvikling11, Oslo 28. oktober 2011 Samhandlingsreformens forståelse og utfordringsbilde Uro for helse- og omsorgstjenestens bærekraft:
DetaljerPå sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell
DetaljerBrønnøy Kommune Kommuneoverlegen
Brønnøy Kommune Kommuneoverlegen Høringsuttalelse til : Samhandlingsreformen forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter som følge av Prop. 91 L(2010-2011) Lov om kommunale helse og omsorgstjenester.
DetaljerSamhandlingsreformen
Samhandlingsreformen BAKGRUNN 1.1 BESTILLING Kontrollutvalget i kommune fattet i sak 8/17 (18.1.17) følgende vedtak: «Kontrollutvalget bestiller en forvaltningsrevisjon av samhandlingsreformen, med vekt
DetaljerMulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter?
Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør og professor Uni Rokkansenteret NSH 7. desember 2009 Innhold Betydning
DetaljerHva betyr Samhandlingsreformen for kommunene? Hva er viktigst nå?
Hva betyr Samhandlingsreformen for kommunene? Hva er viktigst nå? Marit Hovde Syltebø Husbankens fagdag i Ålesund 22.november 2011 Utfordringsbildet Uro for helse- og omsorgstjenestenes bærekraft Økte
DetaljerTjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus
Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4
DetaljerAskim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens
DetaljerSamhandlingsreformen i Follo
Samhandlingsreformen i Follo Øyeblikkelig hjelp døgntilbud utredningsfasen Fylkesmannens helsekonferanse 2012 Prosjektleder Ingvild Belck-Olsen Ansvarsforhold Prosjekteier: Follorådet Styringsgruppe Rådmannskollegiet
DetaljerDen eldre pasientens helsetjeneste
Den eldre pasientens helsetjeneste Toppledermøte 2018 Kjersti Toppe, 12/1-18 En eldre pasientens helsetjeneste Lov om helseforetak 1: Yte gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når
DetaljerFinansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering
Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)
DetaljerARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN
KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege
DetaljerTrender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen
Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen FOREDRAG 15.02.2015 DAGLIG LEDER VED SENTER FOR OMSORGSFORSKNING, MIDT-NORGE- KIRSTEN LANGE Senter for Omsorgsforskning, Midt-Norge - hvem
DetaljerBeskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.
Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale
DetaljerSamhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen
Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og
DetaljerSamhandlingsreformen: Treffer finansieringsordningene? Terje P. Hagen, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi
Samhandlingsreformen: Treffer finansieringsordningene? Terje P. Hagen, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Finansieringsløsningene i Samhandlingsreformen Kommunal medfinansiering Kommunene betaler
DetaljerSamarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester
Vedlegg 5a til Samarbeidsavtalen Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig
DetaljerUtvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt
Utvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger for psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling - muligheter på kort og lengre sikt Seniorrådgiver Lars Rønningen 04.12.2012 Tema for presentasjonen
DetaljerUtskrivningsklare pasienter. Helselederkonferansen. Vrådal 16. oktober
Utskrivningsklare pasienter Helselederkonferansen Vrådal 16. oktober 1 Utskrivningsklare pasienter 2 UTSKRIVNINGSKLAR PASIENT: Problemstillingene ved innleggelse slik disse var formulert av innleggende
DetaljerKvalitetsbasert finansiering: Hvor store er kvalitetsvariasjonene og hvilke kvalitetsvariasjoner bør belønnes? NSH-konferanse, 5.2.
Kvalitetsbasert finansiering: Hvor store er kvalitetsvariasjonene og hvilke kvalitetsvariasjoner bør belønnes? NSH-konferanse, 5.2.2014 Terje P. Hagen, Tor Iversen og Tron A. Moger Avdeling for helseledelse
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige
DetaljerAVGJØRELSE I NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN. Sak nr. 19/ /10839 Dato:
AVGJØRELSE I NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN Sak nr. 19/2017-17/10839 Dato: 05.07.2017 Tvisteløsningsnemnda for helse- og omsorgssektoren: Hanne Harlem (leder), Ola Ø. Nisja
DetaljerHelsetjeneste på tvers og sammen
Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre
DetaljerKontrollutvalget i Alta kommune I N N S T I L L I N G
Kontrollutvalget i Alta kommune Møte nr. 1/2018 19. februar 2018 Arkivkode 4/1 01 Journalnr. 2018/11100-9 I N N S T I L L I N G SAK 6/18 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT «SAMHANDLINGSREFORMEN» Saksbehandler:
DetaljerAvtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester
Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken
DetaljerStatusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017
Statusrapport hjernehelse Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017 Agenda Oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet Hva er hjernehelse Hva er bra i dag? De viktigste utfordringene 10.02.2017
DetaljerSamhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene
Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene Therese Sivertsen, KS Rogaland Møteplass for koordinerende enhet innen habilitering/rehabilitering, 28.oktober 2010 KS
DetaljerUtskrivningsklare pasienter noen rettslige problemstillinger
Utskrivningsklare pasienter noen rettslige problemstillinger Innlegg på møte for helseledere og kommuneleger i Telemark Vrådal 16. oktober 2018 v/seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i Telemark
Detaljer1: PARTER Avtalen er inngått mellom XX kommune og st. Olavs Hospital HF heretter nevnt kommunen og helseforetaket.
Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast av19.11.15 1: PARTER Avtalen er inngått mellom XX
DetaljerAvtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus
Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Ornforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus
DetaljerNy finansieringsmodell konsekvenser for kommuner og sykehus
NSH-konferanse 06.12.10 Ny finansieringsmodell konsekvenser for kommuner og sykehus Adm. direktør Stein Kinserdal Sykehuset i Vestfold HF Kommunal medfinansiering Kommunal medfinansiering er svaret hva
DetaljerHELSETJENESTEFORSKNING I NORGE HVOR GÅR VI?
HELSETJENESTEFORSKNING I NORGE HVOR GÅR VI? NPR og fremtidig KHOR: Muligheter for fremtidig helsetjenesteforskning? Olav V. Slåttebrekk 1 Utgangspunktet Spesialisthelsetjenesten NPR, nasjonalt helsetjenesteregister
DetaljerSamhandling - helsetjenestens største felles utfordring?
Samhandling - helsetjenestens største felles utfordring? Magne Nicolaisen Samhandlingsavdelingen UNN Salangen, 26. oktober 2018 Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Litt om raketter Demografi Tema for innlegget
DetaljerSamhandlingsreformen er samhandlingen blitt bedre?
Samhandlingsreformen er samhandlingen blitt bedre? Fylkesmannen i Nordland, Høstkonferansen 18.Oktober 2016 Anne Serine Fottland Bakgrunn for reformen Fragmenterte tjenester; pasientenes behov for koordinerte
DetaljerSamhandlingsreformen; Erfaringer og utfordringer/ muligheter Kommuneoverlegemøte 2013 Hovde gård, Brekstad 12. mars 2013
Samhandlingsreformen; Erfaringer og utfordringer/ muligheter Kommuneoverlegemøte 2013 Hovde gård, Brekstad 12. mars 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Samhandlingsreformen;
DetaljerTjenesteavtale om innleggelse i sykehus og om samarbeid om utskrivingsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester.
.:. HELSE NORD-TRØNDELAG ~.
DetaljerAnalysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11
Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 2.11.11 Lister ernæring & mestringsteam 1 Arbeid i regi av Helse Sør-Øst SSHF er pilot i utvikling av analysemodell for pasientstrømmer
DetaljerFlere behandlede pasienter i somatiske sykehus
Toni Kvalø Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Det har vært et økt aktivitetsnivå i de somatiske sykehusene i løpet av perioden fra 199 til 2, fordi atskillig flere pasienter har fått behandling.
DetaljerTjenesteavtale 3 og 5
+ ++ + Overhalla kommune +++ positiv, frisk og frarnsynt Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011w 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 3 og 5 og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 11/ G00 DRAMMEN
Notat Til : Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/9628-3 G00 DRAMMEN 24.10.2011 HØRING - SAMHANDLINGSREFORMEN - FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER
DetaljerErfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?
Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs
DetaljerSamarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten
Delavtale nr. 5 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet
DetaljerHvilke nye utfordringer har kommunene fått?
Hvilke nye utfordringer har kommunene fått? Sigrid J. Askum, KS Helse Nasjonal erfaringskonferanse for utvikling av kommunal lærings- og mestringsvirksomhet Hvordan går det? Forpliktende samarbeidsavtaler
DetaljerSaksfremlegg. Felles ansvar samtidige tjenester FAST. Møte Saksnr. Møtedato Overordnet samarbeidsutvalg mars 2018
Dato: 26. februar 2018 Saksbehandler: Anne Marie Flovik Klinikk/avdeling: Kommunehelsesamarbeidet Saksfremlegg Felles ansvar samtidige tjenester FAST Møte Saksnr. Møtedato Overordnet samarbeidsutvalg 2018-3
DetaljerTjenesteavtalen er inngått mellom Overhalla kommune og Helse Nord-Trøndelag HF. Heretter benevnt kommunen og HNT, i felleskap nevnt som partene.
' cy
DetaljerNorsk reform för effektivare samverkan
Norsk reform för effektivare samverkan Stein Vaaler, VD, Akershus Universitetssykehus, ordförande, Programstyrelsen för digital samhandling, Helse Sør-øst Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted
DetaljerStatus for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid
Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,
DetaljerEn forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF
En forenklet aktivitetsanalyse av UNN HF Bosted, behandlingssted, behandlingsnivå, DRGtype og hastegrad ved innleggelse. Ved hjelp av data fra Norsk Pasientregister og UNNs egne operasjonsdatabaser er
DetaljerSamarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter
Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3
DetaljerIndikator nr: Indikator: 30 dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt N-044. Godkjent dato: 11.1.2013. Versjon nr: 1.
Indikator nr: N-044 Versjon nr: 1.0 Indikator relatert til: Nasjonalt indikatorsett Indikator: 30 dagers overlevelse etter sykehusinnleggelse ved hjerteinfarkt Godkjent dato: 11.1.2013 1 BESKRIVELSE AV
DetaljerHelsetjenester for eldre
Helsetjenester for eldre Plan for samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten Raymond Dokmo, medisinskfaglig rådgiver, Helse Nord RHF Innledning Befolkningsframskriving Innledning Målgruppe
DetaljerEr samhandlingsreformen god helseøkonomi? Jon Magnussen Nasjonale dekanmøtet 6 juni 2011
Er samhandlingsreformen god helseøkonomi? Jon Magnussen Nasjonale dekanmøtet 6 juni 2011 Innhold Bakgrunn og motivasjon Kommunal medfinansiering Forslagene mulige konsekvenser Bakgrunn/motivasjon Samhandling
DetaljerSamhandlingsreformen -
Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten
DetaljerHelse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp
Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi
Detaljer