Litteratur til videreutdanning i intensivsykepleie, 90 studiepoeng, utgjør 6000 sider. Emne: Medisinsk og naturvitenskapelig fordypning

Transkript

1 Litteraturliste Litteratur til videreutdanning i intensivsykepleie, 90 studiepoeng, utgjør 6000 sider. Emne: Medisinsk og naturvitenskapelig fordypning Delemne : Fysiologi og patofysiologi Flaatten, H. (2005). Innføring i klinisk ernæring (5. utg.). Oslo: Fresenius Kabi. Kap. 1 Normale ernæringsbehov Kap. 2 Underernæring Kap. 3 Ernæringsbehov ved sykdom og skade Ingvaldsen, B. (2008). Forstyrrelser i væske-, og elektrolytt- og syre-basebalansen. Ikke utgitt på forlag. Bestilles fra Ullevål universitetssykehus. Jensen, S.T., Dahl, J. D., & Arendt-Nielsen, L. (Red.). (2003). Smerter: En lærebog. København: FADL. Kap. 5: Smerte og kirurgisk stress respons Johnson, E (Red) (2011). Kurshefte Pre- & postoperative behandling og intensivmedisin. Oslo Universitetsssykehus, Ullevål Overvåkningsregimer for nyopererte og kritisk syke pasienter Rasjonell transfusjonspraksis ved akutt blødning og I intensivmedisin Enteral og parenteral ernæring, s Oksygen og oksygentransport Akutt nyresvikt Respiratorbehandling Intensivbehandling av alvorlig sepsis og septisk sjokk Antibiotikaprofylakse i kirurgi Behandling av kirurgisk sepsis Blødnings-, koagualsjons- og hemostaseproblemer Profylakse og behandling ved trombose/emboli

2 Kroigaard, M., et al. (2007). Scandinavian clinical practice guidelines on the diagnosis, management and follow-up of anaphylaxis during anaesthesia. Acta Anesthesiologica Scandinavica. 51(6), Opdahl, H. (2008). Oksygentransport og oksygeneringssvikt: Kortfattet oversikt over fysiologi, patofysiologi og behandling, med vekt på respiratoriske og sirkulatoriske problemer hos akutt- og intensivpasienter. Oslo: AGA. Del 1 6. Lokalisert på: ng Ræder,M.G. (2008). Grunnbok i kirurgisk patofysiologi og intensivmedisin. Institutt for eksperimentell medisinsk forskning & Gastrokirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus: Universitetet i Oslo. Kap 1 Om kirurgisk behandling Kap 3 Immunforsvaret. Kirurgisk sepsis. S Kap 6 Optimalisering av kirurgiske behandlingsforløp s Kap 7 Sårbiologi, s Kap 14 Overvåkning av kroppstemperatur. Biologisk døgnrytme. Kap 15 Overvåkning av metabolismen. S , Kap 21 Den kritisk syke pasient, SIRS, CARS og multiorgansvikt Renck, H.(2003). Svikt av vitala funktioner. (4. uppl) Torekov: ANIVA forlag Kap 2.1 Kirurgiskt trauma Patofysiologi och effekter på postoperativt förlopp Sand, O., Haug, E., Sjaastad, Ø. V., & Toverud, K. C. (2001). Menneskets fysiologi. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 3: Nervesystemet(49 s) Kap. 5: Det endokrine systemet (44s) Kap.13: Nyrene og urinveiene (45s) Stokland, O. (2011). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen akademisk forlag Kap 1: Hjerte kar fysiologi Kap. 5: Sjokk

3 Anbefalt litteratur Henriksson, O & Lennermark, I. (2004). Verdt å vite om væskebalansen. 1. utg utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. Jacobsen, D., Ingvaldsen, B., Kjeldsen, S.E., Solheim, K., & Lund, K. (2009). Sykdomslære: indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Sand, O., Haug, E., Sjaastad, Ø. V., & Toverud, K. C. (2001). Menneskets fysiologi: Oslo: Gyldendal akademisk. Stakkestad, J. A. & Åsberg, A. (Red.). (2004). Brukerhåndbok i klinisk kjemi. (3. utg.). Haugesund: Akademisk fagforl. Delemne : Farmakologi Opdahl, H. & Jacobsen, D. (1999). Kap 15. Legemidler som virker på nervesystemet - akuttmedisinsk farmakoterapi. [online]. I: Jacobsen, D. & Vennerød, A. M. (red.). Farmakoterapi for helsepersonell. Oslo: Ad notam Gyldendal. Tilgjengelig fra: (lest ). Renck, H.(2003). Svikt av vitala funktioner. (4. uppl) Torekov: ANIVA forlag Kap 18 Farmakokinetik och farmakodynamik vid sviktande organfunktion Vilberg, A. (red). (2010). Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell [online]. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Tilgjengelig fra: (lest ). G1 Farmakodynamikk G2 Farmakokinetikk og doseringsprinsipper G3 Nyrefunksjon, nedsatt - legemiddelbruk og -dosering G4 Leversykdom, hjertesvikt m.m. legemiddeldosering G5 Bivirkninger

4 G6 Interaksjoner G7 Graviditet og legemidler G8 Amming og legemidler G9 Barn og legemidler G10 Eldre og legemidler G12 Forgiftninger G13 Rusmiddelbruk og avhengighetstilstander G19 Klinisk utprøving av legemidler Anbefalt litteratur Jacobsen, D. & Vennerød, A. M. (Red.) (1999). Farmakoterapi for helsepersonell (2. utg.). Oslo: Ad notam Gyldendal. Olsen, I. (2007). Farmakologi. (3. utg.). København: Munksgaard Danmark (Ny utgave kommer ca 1 februar 2012) Simonsen, T., Aarbakke, J., & Lysaa, R. (2010). Illustrert farmakologi. (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. Delemne : Mikrobiologi Ræder, M. (2010). Grunnbok i kirurgisk patofysiologi og intensivmedisin. Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Kap 3 Immunforsvaret. Kirurgisk sepsis. S Kap 4 Bakteriene Schøyen, R. (2011). Mikroorganismer og sykdom. Lærebok i mikrobiologi og infeksjonssykdommer for helsepersonell. (9.utg.) Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Kap. 3 Hva er mikroorganismer? Kap. 4 Mikrogenetikk en kort innføring Kap. 5 Patogenitet, virulens og patogenese Kap. 6 Kroppens normalflora

5 Kap. 7 Smitte og smittespredning Kap. 8 Infeksjonsforsvaret og immunapparatet Kap. 9 Diagnostikk Kap. 10 Antimikrobiell kjemoterapi til side 184 Kap. 11 Bakterier og bakterieinfeksjoner Kap. 12 Virus og virusinfeksjoner Kap. 13 Sopper og soppinfeksjoner Kap, 14 Parasitter og parasittsykdommer Kap. 15 Prioner og prionsykdommer Kap. 18 Sykehusinfeksjoner Vedlegg: Coronavirus. SARS Steen, M., Degre, M. (2009). Mikrober, helse og sykdom. Lokalisert på Anbefalt litteratur Degré, M., Hovig, B., & Rollag, H. (Red.). (2008). Medisinsk mikrobiologi. (3. utg) Oslo: Gyldendal akademisk. Delemne : Medisinsk teknisk utstyr Berge, J.A., & Grimnes, S. (2001). Gassteknisk medisinsk utstyr. Del 1. (4. utg.). Oslo: Medisinsk-teknisk avdelings forlag Kap. 2: Gassforsyning Kap. 3: Pasientsug Grimnes, S. (2005). Håndtering av medisinsk teknisk utstyr på sykehus: en ikke-teknisk gjennomgang. (3. utg.). Oslo: Medisinsk-teknisk avdelings forlag. Medinnova, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF. Kap. 2: Medisinsk teknisk utstyr (MTU) Kap. 3: Vellykket bruk av MTU: Tre utfordringer Kap. 4: Brukernes håndtering av MTU

6 Kap. 5: Før uhellet er ute risikovurderinger Kap. 6: Når uhellet er ute ansvar Grimnes, S., & Jensen, Ø. (2003). Medisinsk-teknisk sikkerhet på sykehus. Oslo: Medisinskteknisk avdelings forlag. Medinnova, Rikshospitalet. Kap. 1: Innledning Kap. 2: Elsjokk, fysiologiske virkninger Kap. 3: Elektrostatiske utladninger Kap. 4: Apparatforstyrrelser Kap. 5: El-sikkerhet, tiltak Kap. 6: Brann, eksplosjon og brannsår Kap. 8: Stråling Kap. 7: Mekaniske skader Kap. 9: Andre risiko- områder Kap. 10: El-lære, en gjenoppfriskning Delemne : Anestesiologi og kirurgi Halldin, M. & Lindal,S. (Red.) (2005). Anestesi. (2.utg). Stockholm: Liber. Kap 11: Riskbedømming Kap.13: Preoperativ medicinering Kap. 21: Inhalasjonsanestesi Kap. 22: Intravenös anestesi Kap. 23: Neuromuskulær blockad och övervakning Kap. 24: Balanserad generell anestesi Kap. 25: Lokalbedövning och blockadteknik Kap. 26: Spinal-, epidural- och sakralanestesi Kap. 27: Att välja anestesiform Kroigaard, M., Garvey, L. H., Gillberg, L., Johansson, S. G. O., Mosbech, H., & Florvaag, E. et al. (2007). Scandinavian Clinical Practice Guidelines on the diagnosis, management and follow-up of anaphylaxis during anaesthesia. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 51(6),

7 Nygaard A. M., Gulbrandsen T. (2010). Den postoperative pasient. I: Gulbrandsen, T.& Stubberud, D. G. (red.) Intensivsykepleie: Oslo: Akribe. (2.utg.) Kap. 25 Delemne : Intensivmedisin og behandling Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i lunger og respirasjonssystemet: Bakkelund, J. & Thorsen B. H. (2010). Lungesvikt. I: Gulbrandsen, T.& Stubberud, D. G. (red.) Intensivsykepleie: Oslo: Akribe. (2.utg.) Kap. 17 Bakkelund, J., & Thorsen, B.H. (2010). Pulmonal monitorering. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.), Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 15). Oslo: Akribe. Dybwik, K. (2000). Respiratorbehandling, - lærebok for sykepleiere. Oslo: Gyldendal Akademisk tilgjengelig via ( ny utgave kommer 2012) Opdahl, H. (2008). Oksygentransport og oksygeneringssvikt. Oslo: AGA Del 7 :Lungesvikt: ARDS, pneumoni og andre lungesykdommer Del 8: Behandling av lungesvikt: oksygen, CPAP, respirator og andre behandlingsformer Anbefalt litteratur: Dansk selskab for anestæsiologi og intensivmedisin/dansk lungemedisinsk selskap (2006). Retningslinier for behandling med non-invasiv ventilation ved akutt exacerbation i kronisk obstrugtiv lunge sykdom Morton, P. G. & Fontaine, D. K. (2009). Critical care nursing: a holistic approach. Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. XXXIII, 1502 s. Thorsen, B. H. (2007). Ventilator assosiert pneumoni VAP. I: InspirA Tidsskrift for anestesi og intensivsykepleiere. Nr 1, s

8 Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i hjerte og sirkulasjonssystemet Brush, K.A. (2007). Abdominal compartment syndrome: the pressure is on. Nursing, 37(7), DOI /01.NURSE Svedlund, M. & Danielson, E. (2004). Myocardial infarction: narrations by afflicted women and their partners of lived experiences in daily life following an acute myocardial infarction. Journal of Clinical Nursing, 13(4), DOI: /j x Dellinger, R. P., Levy, M. M., Carlet, J. M., Bion, J., Parker, M. M., Jaeschke, R., Reinhart, K., Angus, D. C., Brun-Buisson, C., Beale, R., Calandra, T., Dhainaut, J.-F., Gerlach, H., Harvey, M., Marini, J. J., Marshall, J., Ranieri, M., Ramsay, G., Sevransky, J., Thompson, B. T., Townsend, S., Vender, J. S., Zimmerman, J. L., Vincent, J.-L. & for the International Surviving Sepsis Campaign Guidelines, C. (2008). Surviving Sepsis Campaign: International guidelines for management of severe sepsis and septic shock: Critical care medicine, 36 (1): Eikeland, A., Gimnes, M., & Holm, H. M. (2010). Kardiovaskulær monitorering. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie. (2.utg.) (kap. 16). Oslo: Akribe. Eikeland, A., Gimnes, M. & Holm, H. M. (2010). Sirkulasjonssvikt. I: T. Gulbrandsen & D.- G. Stubberud (red) Intensivsykepleie. Oslo: Akribe. (2.utg.) Kap. 18 Holte, H & Trudvang, S. (2008). Hypotermibehandling etter hjertestans i: Sykepleien 15/2008 Jacobsen, D., & Vennerød, A.M. (red.) (1999). Farmakoterapi for Helsepersonell. 2. utgave Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap 15 legemidler som virker på nervesystemet Kap. 18: Farmakoterapi ved infeksjonssykdommer

9 Statens legemiddelverk (2004). Behandling av sepsis/septisk sjokk. Oslo: Statens legemiddelverk. Nytt om legemidler, 2004(3), s Stokkland, O. (2005). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen Akademisk. Kap. 2: Målemetodikk 77 s Kap. 3: Hjertesvikt, angina og infarkt 79 s Kap. 4: EKG 69 s Kap. 6: Preoperativ kardial risikovurdering for ikke-kardial kirurgi 28s Kap.7: Tillegg 27 s. Stubberud, D-G. (2010). Sepsis. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie. (2.utg.) (kap. 23). Oslo: Akribe. Sosial- og helsedirektoratet (2009). Veileder for transfusjonstjenesten i Norge. 6 utg. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. Lokalisert 23. juni 2010 på: a.pdf Svedlund, M., & Danielson, E. (2004). Myocardial infarction: narrations by afflicted women and their partners of lived experiences in daily life following an acute myocardial infarction. Journal of Clinical Nursing, 13(4), Anbefalt litteratur: Otterstad, J.E. m.fl. (2007). Hjerteinfarkt: diagnostikk og behandling (6.utg) Norsk cardiologisk selskap, suppl. 1 til hjerteforum (2007) Lysaker: Sanofi-Aventis Norge AS Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i nyrene

10 Guldbrandsen, T. (2010). Nyresvikt. I: Gulbrandsen, T.& Stubberud, D. G. (red.) Intensivsykepleie: Oslo: Akribe. (2.utg.) Kap. 19 Intensivpasienten som har eller kan utvikle endokrinologisk svikt og svikt i gastrointestinalsystemet Abusdal, G., & Gulbrandsen, T. (2010). Endokrin svikt. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 21). Oslo: Akribe. Gulbrandsen, T. (2010). Akutt pankreatitt. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 22). Oslo: Akribe. Stubberud, D.- G. (2010). Leversvikt. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 20). Oslo: Akribe. Steel, G. A. & Sabol, V. (2005). Common gastrointestinal disorders. I P. G.Morton (Red.) Critical care nursing: A holistic approach (s ). (8. utg.). Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. Kap. 41: Common gastrointestinal disorders Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i hjernen og nervesystemet Gjerstad, L., Skjeldal, O. H., & Helseth, E. (Red.). (2010). Nevrologi og nevrokirurgi: Fra barn til voksen: Undersøkelse, diagnose, behandling. (5. utg.). Nesbru: Vett & viten.* Kap. 8: Spinalvæske undersøkelse Kap. 22: Nevrotraumatologi Kap 25: Iscemiske hjernesykdommer Kap. 26: Spontane intrakranielle blødninger Kap. 27: Epilepsi Kap. 35: Infeksjoner i nervesystemet hos voksne og barn Kap.47:Intrakranialt trykk, herniering og opphevet cerebral blodsirkulasjon

11 Gulbrandsen, T., & Mastad, V. (2010). Nevrointensivpasienten. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2.utg.) (kap.28). Oslo: Akribe. Intensivpasienten som har vært utsatt for skade, ulykke. Gulbrandsen, T., & Sandnes, M. H. (2010). Brannskader. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 27). Oslo: Akribe. Karlsson-Stafseth, S. (2010). Traumer. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 29). Oslo: Akribe. Intensivpasienter med obstetriske tilstander Hovland, K. & Nilsen, T. O. (2010). Den gravide og den fødende. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.), Intensivsykepleie (2.utg.) (kap.26). Oslo: Akribe. Barn og nyfødte som intensivpasient Halldin, M. A. B. & Lindal, S. G. E. (Red.) (2005). Anestesi. Stockholm: Liber. Kap. 39: Anestesi til barn Hazinski, M. F. (1999). Manual of pediatric critical care. St.Louis: Mosby. Kap. 1: Children are different Kap. 2: Psychosocial aspects of pediatric critical care Kap. 4: The dying child in the intensive care unit Kap.12: Pediatric trauma Kap. 13: Care of the children with burns Markestad, T. (2009). Klinisk pediatri. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 4: Ernæring og væske- og elektrolyttbalansen Kap. 7: Vurdering, observasjon og overvåkning av akutt syke barn Kap. 8: Smerte, redsel og uro Kap. 11: Infeksjoner s Kap. 13: Luftveier og lunger Kap. 14: Hjerte og kretsløpet

12 Kap. 17: Nervesystemet og musklene s Kap. 23: Miljøbetingete skader og sykdommer Reinertsen, H. (2008). Smerte hos barn. I Rustøen, T. & Wahl, A.K. (Red.). Ulike tekster om smerte: fra nocisepsjon til livskvalitet. (s ). Oslo: Gyldendahl akademiske Vennerød, A.M. (red.) (2008). Norsk legemiddelhåndbok. Lokalisert på Kap: G: 9: Barn og legemidler Emne : Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse. Delemne : Opplevelser og reaksjon på akutt og/eller kritisk sykdom Adamson, H. et al. (2004). Memories of intensive care and experiences of survivors of a critical illness: an interview study. Intensiv & Critical Care Nursing, 20, Dyregrov, A. (2002). Katastrofepsykologi. 2. Utg. Bergen: Fagbokforlaget Kap. 1: Katastrofereaksjoner hos overlevende og etterlatte. Kap. 3: Umiddelbar psykososial støttearbeid. Kap. 5: Barns katastrofereaksjoner. Kap. 6: Hjelp til barn i katastrofer Kap. 8: Hjelp til hjelperne Hanssen. I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Universitetsforlaget Kap. 1: Kultur, innvandring, miljøendring og helse Kap. 2: Sammenheng mellom verdensforståelse, medisinske forklaringsmodeller og behandlingspraksis. Kap. 3: Kommunikasjon, samhandling og bruk av tolk Kap. 4: Helsearbeid på tvers av forståelsesrammer og forventninger Kap. 5: Interkulturell etikk innen helsetjenesten Kap. 6: Traumatiserte pasienter

13 Hofmann, B. (2008). Hva er sykdom. Bergen: Fagbokforlaget Moesmand, A.M., Kjøllesdal, A. (2004). Å være akutt kritisk syk: om pasientenes og de pårørendes psykososiale reaksjoner og behov. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1: Introduksjon om sykepleie til akutt kritisk syke Kap. 2: Å være akutt kritisk syk Kap. 3: Mestring og følelser Kap. 4: Teknologi Stang, I. (1998). Makt og bemyndigelse: om å ta pasient- og brukermedvirkning på alvor. Oslo: Universitetsforlaget Kap. 8: Fagutøveren som bemyndiger Kap. 9: Bemyndigelse i samhandlingen mellom fagutøveren og den hjelpetrengende Kap. 10: Bemyndigelse relatert til praktisk virkelighet Stubberud, D.G (2010). Pasientens psykososiale behov. I: Gulbrandsen,T. & Stubberud, D.G (red) Intensivsykepleie. Oslo: Akribe. (2.utg.) Kap.3 Anbefalt litteratur Håkonsen, K.M. (1999). Mestring og relasjon: psykologi med eksempler fra sykepleie. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 4: Den terapeutiske relasjonen Kap. 5: Å arbeide i en terapeutisk relasjon Delemne: Ulike pasientgrupper og pårørende i intensivsykepleie Den postoperative pasienten: Halldin, M. & Lindal,S. (Red.) (2005). Anestesi. (2.utg). Stockholm: Liber. Kap 11: Riskbedømming Kap.13: Preoperativ medicinering Kap. 21: Inhalasjonsanestesi

14 Kap. 22: Intravenös anestesi Kap. 23: Neuromuskulær blockad och övervakning Kap. 24: Balanserad generell anestesi Kap. 25: Lokalbedövning och blockadteknik Kap. 26: Spinal-, epidural- och sakralanestesi Kap. 27: Att välja anestesiform Kroigaard, M., Garvey, L. H., Gillberg, L., Johansson, S. G. O., Mosbech, H., & Florvaag, E. et al. (2007). Scandinavian Clinical Practice Guidelines on the diagnosis, management and follow-up of anaphylaxis during anaesthesia. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 51(6), Moesmand, A. M., & Kjøllesdal, A. (2004). Å være akutt kritisk syk: Om pasientenes og de pårørendes psykososiale reaksjoner og behov. (2.utg.) Oslo: Gyldendal akademiske. Kap. 6: Operasjonspasienten Morton, P. G. & Fontaine, D. K. (2009). Critical care nursing: a holistic approach. Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. XXXIII, 1502 s. Kap 13 Nygaard A. M., Gulbrandsen T. (2010). Den postoperative pasient. I: Gulbrandsen, T.& Stubberud, D. G. (red.) Intensivsykepleie: Oslo: Akribe. Kap. 25 Wøien, H., & Strand, A.C. (2008). Sykepleietiltak ved postoperativ smertelindring. I Rustøen, T. & Wahl, A.K. (Red.). Ulike tekster om smerte: fra nocisepsjon til livskvalitet. (s ). Oslo: Gyldendal akademiske Den eldre intensivpasienten Resnick, B. (2009). The critically ill older patient. I P. G. Morton & D.K. Fontaine (Red.) Critical care nursing: A holistic approach (s ). (9. utg.). Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins.

15 Torvik, K., & Bjøro, K. (2008). Smerte hos eldre. I Rustøen, T. & Wahl, A.K. (Red.). Ulike tekster om smerte: fra nocisepsjon til livskvalitet. (s ). Oslo: Gyldendahl akademiske Vennerød, A.M. (red.) (2008). Norsk legemiddelhåndbok. Lokalisert på: Kap: G 10: Eldre og legemidler Intensivpasienten som har forsøkt å ta sitt eget liv Walther, C. (2010). Parasuicid. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.), Intensivsykepleie (2.utg.) (kap.32). Oslo: Akribe. Transplantasjon og organdonasjon Alnæs, A. H. (2000). Erfaringer fra akutte organdonasjoner. Omsorg 17(4), Meyer, K. (2010). Organdonasjon. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg) (kap 14). Oslo: Akribe. Sørensen, G. & Strøm, G.F. (2010). Transplantasjoner. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg) (kap.30). Oslo: Akribe. Pårørende Bøckmann, K. & Kjellevold, A. (2010). Pårørende i helsetjenesten: en klinisk og juridisk innføring. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 4: Å være nær noen som blir alvorlig syk Kap. 5: Ulike situasjoner ulike konsekvenser for pårørende Høye, S., & Severinsson, E. (2010). Multicultural family members` experiences with nurses and the intensive care context: A hermeneutic study. Intensive and critical Care Nursing. 26 (1) Doi: /j.iccn

16 Høye, S., & Severinsson, E. (2008). Intensive care nurses` encounters with multicultural families in Norway: An exploratory study. Intensive and critical Care Nursing Doi: /j.iccn Moesmand, A.M., & Kjøllesdal, A. (2004). Å være akutt kritisk syk. (2. utg). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 5: Pårørende til akutt kritisk syke. Stubberud, D.-G. (2010). Pårørende. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.), Intensivsykepleie (2.utg) (kap.4). Oslo: Akribe. Delemne: Intensivsykepleie, ansvar og kompetanseområder Intensivsykepleierens funksjon, ansvar og kompetanseområder Clark, P. R. (2009). Teamwork. Building Healthier Workplaces and Providing safer Patient Care. Critical Care Nursing Quarterly, 32 (3), Griffiths, R. D. & Jones, C. (2002). Intensiv Care Aftercare. Butterworth-Heinemann Guldbrandsen,T. (2010). I: T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (red.) Intensivsykepleie. (2.utg). Oslo: Akribe. Kap.11: Transport av intensivpasient Haagensen, R., Jamtli, B., Moen,H & Stokland, O. (2001).Virksomhetsregistrering ved intensivavdelinger. Tidsskrift for Den norske Legeforening, 121(6), Johannessen, G. (1999). Intensivsykepleie en klinisk utøver i en intensiv og kompleks hverdag. I: Nye Fagoscopet, nr.2, s Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere (NSFLIS). (2002). Funksjonsbeskrivelse for intensivsykepleiere. Lokalisert 23. juni 2010 på: for%20intensivsykepleier%20_2_.pdf

17 Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere (NSFLIS). (1998). Rammeverk for kvalitetsmål i intensivsykepleie. Lokalisert 23. des 2011 på: Den norske legeforening. ( 2001). Standard for intensivmedisin. 2. utgave Lokalisert 23. juni 2010 på: Stubberud, D-G. (2010). Intensivsykepleierens målgruppe og arbeidssted. I T. Guldbrandsen.& D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 1). Oslo: Akribe. Stubberud, D-G. (2010). Intensivsykepleierens funksjon og ansvarsområder. I T. Guldbrandsen.& D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 2). Oslo: Akribe. Stubberud, D. G (2010). Pasientens psykososiale behov. I:Gulbrandsen,T. &Stubberud,D.G (red) Intensivsykepleie. Oslo:Akribe. (2.utg.) Kap.3 Tveiten. (2008). Pedagogikk i sykepleiepraksis Oslo: Fagbokforlaget Kap. 3: Sykepleierens pedagogske funksjon Kap. 4: Pedagogikk og læring Kap 5: Å legge til rette for oppdagelse Kap. 7: Undervisning Kap. 8: Undervisning og veiledning av pasienter, klienter og pårørende. Anbefalt litteratur: Granberg A., Bergbom Engeberg, I., Lundberg D. (1999). Patients experience of beeing critically ill or severely injuried and cared for in an intensive care unit in relation to the ICU syndrome. Par I. I: Intensiv and Critical care nursing. Nr. 14, s Granberg A., Bergbom Engeberg, I. & Lundberg D. (1999). Acute confusion and unreal experience in intensive care patients in relation to the ICU syndrom Part II. I: Intensive and Critical care nursing. 15(1), s

18 Delemne : Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i en eller flere organfunksjoner- sykepleie og behandling Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i lunger og respirasjonssystemet: Bakkelund, J. & Thorsen B. H. (2010). Lungesvikt. I: Gulbrandsen, T.& Stubberud, D. G. (red.) Intensivsykepleie: Oslo: Akribe. (2.utg.) Kap. 17 Bakkelund, J., & Thorsen, B.H. (2010). Pulmonal monitorering. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.), Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 15). Oslo: Akribe. Couchman, B. A. et al. (2007). Nursing care of the mechanically ventilated patient: What does the evidence say? Part one. Intensive and Critical Care Nursing, 23 (1), Coyer, F. M. et al. (2007). Nursing care of the mechanically ventilated patient: What does the evidence say? Part two. Intensive and Critical Care Nursing, 23(2), Dybwik, K. (2000). Respiratorbehandling, - lærebok for sykepleiere. (2.utg). Oslo: Gyldendal Akademisk tilgjengelig via ( ny utgave kommer 2012) Grossbach, I., Chlan, L. & Tracy, M. F. (2011). Overview of Mechanical Ventilatory Support and Management of Patient- and Ventilator-Related Responses. Critical Care Nurse, 31 (3): Grossbach, I., Stranberg, S. & Chlan, L. (2011). Promoting Effective Communication for Patients Receiving Mechanical Ventilation. Critical Care Nurse, 31 (3): Hill, N et al.(2007). Noninvasive ventilation in acute respiratory failure. Critical care Med 35(10) s

19 Høyemsvoll, T & Vullum, S. (2009). Ulike metoder for respiratoravvenning, Sykepleien 97(16): Opdahl, H. (2008). Oksygentransport og oksygeneringssvikt: kortfattet oversikt over fysiologi, patofysiologi og behandling, med vekt på respiratoriske og sirkulatoriske problemer hos akutt- og intensivpasienter. Oslo: AGA Del 7 :Lungesvikt: ARDS, pneumoni og andre lungesykdommer Del 8: Behandling av lungesvikt: oksygen, CPAP, respirator og andre behandlingsformer Pedersen, C. M., Rosendahl-Nielsen, M., Hjermind, J. & Egerod, I. (2009). Endotracheal suctioning of the adult intubated patient-what is the evidence? Intensive and Critical Care Nursing, 25 (1): Tracy, M. F. & Chlan, L. (2011). Nonpharmacological Interventions to Manage Common Symptoms in Patients Receiving Mechanical Ventilation. Critical Care Nurse, 31 (3): Thorsen. B. H.(2010). Bukleie-gammeldags og provinsielt? I InspirA nr 2, 2010, Stavanger Anbefalt litteratur: Brattebø, G. m. fl. (2003). Reduksjon av respiratortid ved systematisk kvalitetsarbeid. I: Tidsskriftet for Den Norske lægeforening, 123 (5): Dansk selskab for anestæsiologi og intensivmedisin/dansk lungemedisinsk selskap (2006) Retningslinier for behandling med non-invasiv ventilation ved akutt exacerbation i kronisk obstrugtiv lunge sykdom Morton, P. G. & Fontaine, D. K. (2009). Critical care nursing: a holistic approach. Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. XXXIII, 1502 s. Thorsen, B. H. (2007). Ventilator assosiert pneumoni VAP. I: InspirA Tidsskrift for anestesi og intensivsykepleiere. Nr 1, s

20 Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i hjerte og sirkulasjonssystemet Brush, KA. (2007). Abdominal compartment syndrome: The pressure is on. Nursing, 37(7), Dellinger, R. P., Levy, M. M., Carlet, J. M., Bion, J., Parker, M. M., Jaeschke, R., Reinhart, K., Angus, D. C., Brun-Buisson, C., Beale, R., Calandra, T., Dhainaut, J.-F., Gerlach, H., Harvey, M., Marini, J. J., Marshall, J., Ranieri, M., Ramsay, G., Sevransky, J., Thompson, B. T., Townsend, S., Vender, J. S., Zimmerman, J. L., Vincent, J.-L. & for the International Surviving Sepsis Campaign Guidelines, C. (2008). Surviving Sepsis Campaign: International guidelines for management of severe sepsis and septic shock: Critical care medicine, 36 (1): Eikeland, A., Gimnes, M., & Holm, H. M. (2010). Kardiovaskulær monitorering. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie. (2.utg.) (kap. 16). Oslo: Akribe. Eikeland, A., Gimnes, M. & Holm, H. M. (2010). Sirkulasjonssvikt. I: T. Gulbrandsen & D.- G. Stubberud (red.) Intensivsykepleie. Oslo: Akribe. (2.utg.) Kap. 18 Holte, H & Trudvang, S (2008). Hypotermibehandling etter hjertestans i: Sykepleien 15/2008 Jacobsen, D. & Vennerød, A.M. (red.). (1999). Farmakoterapi for Helsepersonell. 2. utgave Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap 15 legemidler som virker på nervesystemet Kap. 18: Farmakoterapi ved infeksjonssykdommer Svedlund, M., & Danielson, E. (2004). Myocardial infarction: narrations by afflicted women and their partners of lived experiences in daily life following an acute myocardial infarction. Journal of Clinical Nursing, 13 (4), Statens legemiddelverk (2004). Behandling av sepsis/septisk sjokk. Oslo: Statens legemiddelverk. Nytt om legemidler, 2004(3), s

21 Stokkland, O. (2005). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen Akademisk. Kap. 2: Målemetodikk 77 s Kap. 3: Hjertesvikt, angina og infarkt 79 s Kap. 4: EKG 69 s Kap. 6: Preoperativ kardial risikovurdering for ikke-kardial kirurgi 28s Kap.7: Tillegg 27 s. Stubberud, D-G. (2010). Sepsis. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie. (2.utg.) (kap. 23). Oslo: Akribe. Sosial- og helsedirektoratet (2009) Veileder for transfusjonstjenesten i Norge. 6 utg. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. Lokalisert 23. juni 2010 på: a.pdf Svedlund, M., & Danielson, E. (2004). Myocardial infarction: narrations by afflicted women and their partners of lived experiences in daily life following an acute myocardial infarction. Journal of Clinical Nursing, 13(4), Anbefalt litteratur: Otterstad, J.E. m.fl. (2007). Hjerteinfarkt: diagnostikk og behandling (6.utg) Norsk cardiologisk selskap, suppl. 1 til hjerteforum (2007) Lysaker: Sanofi-Aventis Norge AS Morton, P. G. & Fontaine, D. K. (2009). Critical care nursing: a holistic approach. Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. XXXIII, 1502 s. Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i nyrene

22 Guldbrandsen, T. (2010). Nyresvikt. I: Gulbrandsen, T.& Stubberud, D. G. (red.) Intensivsykepleie: Oslo: Akribe. (2.utg.) Kap. 19 Intensivpasienten som har eller kan utvikle endokrinologisk svikt og svikt i gastrointestinalsystemet Abusdal, G., & Gulbrandsen, T. (2010). Endokrin svikt. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 21). Oslo: Akribe. Gulbrandsen, T. (2010). Akutt pankreatitt. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 22). Oslo: Akribe. Stubberud, D.- G. (2010). Leversvikt. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 20). Oslo: Akribe. Steel, G. A. & Sabol, V. (2005). Common gastrointestinal disorders. I P. G.Morton (Red.) Critical care nursing: A holistic approach (s ). (8. utg.). Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. Kap. 41: Common gastrointestinal disorders Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i hjernen og nervesystemet Gjerstad, L., Skjeldal, O. H., & Helseth, E. (Red.). (2010). Nevrologi og nevrokirurgi: Fra barn til voksen: Undersøkelse, diagnose, behandling. (5. utg.). Nesbru: Vett & viten.* Kap. 8: Spinalvæske undersøkelse Kap. 22: Nevrotraumatologi Kap 25: Iscemiske hjernesykdommer Kap. 26: Spontane intrakranielle blødninger Kap. 27: Epilepsi Kap. 35: Infeksjoner i nervesystemet hos voksne og barn Kap.47:Intrakranialt trykk, herniering og opphevet cerebral blodsirkulasjon

23 Gulbrandsen, T., & Mastad, V. (2010). Nevrointensivpasienten. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2.utg.) (kap.28). Oslo: Akribe. Intensivpasienten som har vært utsatt for skade, ulykke. Engebretsen, S. (2010). Sykepleie til pasienter i akuttmottak. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 24). Oslo: Akribe. Grytaas, Ø. Brannskadeavsnittet (2003). Metodebok brannskader. Haukeland sykehus, 4. utgave. Gulbrandsen, T., & Sandnes, M. H. (2010). Brannskader. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 27). Oslo: Akribe. Karlsson-Stafseth, S. (2010). Traumer. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 29). Oslo: Akribe. Lie, I. (2001). Etter den gyldne timen står det fortsatt om livet. Tidsskriftet Sykepleien, (89)11, s Intensivpasienter med obstetriske tilstander Hovland, K. & Nilsen, T. O. (2010). Den gravide og den fødende. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.), Intensivsykepleie (2.utg.) (kap.26). Oslo: Akribe. Barn og nyfødte som intensivpasient Halldin, M. A. B. & Lindal, S. G. E. (Red.) (2005). Anestesi. Stockholm: Liber. Kap. 39: Anestesi til barn Hazinski, M. F. (1999). Manual of pediatric critical care. St.Louis: Mosby. Kap. 1: Children are different Kap. 2: Psychosocial aspects of pediatric critical care Kap. 4: The dying child in the intensive care unit Kap.12: Pediatric trauma Kap. 13: Care of the children with burns

24 Markestad, T. (2009). Klinisk pediatri. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 4: Ernæring og væske- og elektrolyttbalansen Kap. 7: Vurdering, observasjon og overvåkning av akutt syke barn Kap. 8: Smerte, redsel og uro Kap. 11: Infeksjoner s Kap. 13: Luftveier og lunger Kap. 14: Hjerte og kretsløpet Kap. 17: Nervesystemet og musklene s Kap. 23: Miljøbetingete skader og sykdommer Reinertsen, H. (2008). Smerte hos barn. I Rustøen, T. & Wahl, A.K. (Red.). Ulike tekster om smerte: fra nocisepsjon til livskvalitet. (s ). Oslo: Gyldendal akademiske Tandberg, B.S. & Steinnes, S.(red.). (2009). Nyfødtsykepleie 1. Syke nyfødte og premature barn. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Kap. 5: Etikk i nyfødtmedisin.s Kap. 10: Perinatale infeksjoner Kap. 11: Medikamenter til nyfødte Kap: 13: Samspill mellom for tidlig fødte barn og foreldre Kap. 15: Smertebehandling Tandberg, B.S. & Steinnes, S.(red.). (2009). Nyfødtsykepleie 2. Syke nyfødte og premature barn. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Kap. 19: Medisinske problemer knyttet til umodenhet Kap. 20: Sykepleie til premature barn Kap. 21: Utviklingsstøttende og familiefokusert omsorg i tråd med NIDCAP Kap. 22: Huden til det premature barnet, observasjoner, vurdering og stell Kap. 31: Det akutt og kritisk syke barnet Vennerød, A.M. (red.) (2008). Norsk legemiddelhåndbok. Kap: G: 9: Barn og legemidler

25 Intensivpasienten med forgiftninger Harder, E. (2010). Forgiftninger. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.), Intensivsykepleie (2.utg.) (kap.31). Oslo: Akribe. Jacobsen, D., & Lindquist, R. (2007). G 12 Forgiftninger. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Delemne: Sykepleie Fysisk omsorg, personlig stell og godt håndlag Gulbrandsen, T., & Stubberud, D-G. (2010). Personlig hygiene og velvære. I T. Guldbrandsen.& D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg) (kap. 5). Oslo: Akribe. Hygiene, infeksjonsforebygging og isolasjonsregimer Andersen, B. M. (Red). (2008). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Mikrober og smitteveier Oslo: Ullevål universitetssykehus, HF, Regionssykehus, Helseregion Øst. Personlig hygiene og smittevern Tuberkulose forebygging Smitteuhell Håndhygiene og bruk av hansker. Munnbind, åndedrettsvern og øyenbeskyttelse. Isolasjon Stell av sengeliggende pasient Forebygging av Luftveisinfeksjoner Postoperative sårinfeksjoner Intravaskulære infeksjoner Urinveisinfeksjoner kateterassosierte Infeksjoner hos premature og nyfødte Infeksjoner ved intensiv behandling Desinfisering og sterilisering Alvorlig og uvanlig allmennfarlig smitte Ambulanse og annen transport av pasienter

26 Stubberud, D-G. (2010). Infeksjonskontroll. I T. Guldbrandsen.& D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 9). Oslo: Akribe. Smertelindring og sedasjon Aslan, F. E., Badir, A. & Selimen, D. (2003). How do intensive care nurses assess patients pain? Nursing in Critical Care, 8(2), De Wit, M., Gennings, C., Jenvey, W. I., & Epstein, S.K. (2008). Randomized trial comparing daily interruption of sedation and nursing-implemented sedation algorithm in medical intensive care unit patients. Critical care 12(3), 1-9. Lokalisert 24. juni 2010 på: Drouot,X.,Cabello,B., d Ortho,M-P & Brochard,L. (2008). Sleep in the intensive care unit. Sleep Medicine Reviews,12 (5), Guldbrandsen, T. (2010). Smertelindring. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.), Intensivsykepleie (2.utg.) (kap.6). Oslo: Akribe. Guldbrandsen, T. (2010). Sedasjon. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.), Intensivsykepleie (2.utg.) (kap.7). Oslo: Akribe. Kress, J. P., Gehlbach, B., Lacy, M., Pliskin, N., Pohlman,A.S, & Hall,J. B. (2003). Longterm psychological effects of daily sedative interruption on critically ill patients. American Journal of respiratory and critical care medicine. 168(12), Randen,I. & Bjørk,I.T. (2010). Sedation practise in three Norwegian ICUs: A survey of intensive care nurses perceptions of personal and unit practice. Intensive and Critical Care Nursing, 26 (5): Svendsrud, A., & Kvarstein, G. (2008). Smerte og intensivpasienten. I Rustøen, T. & Wahl, A.K. (Red.). Ulike tekster om smerte: fra nocisepsjon til livskvalitet. (s ). Oslo: Gyldendahl akademiske

27 Kommunikasjon og samhandling Bjørk, I. T., Helseth, S., & Nortvedt F.(Red.). (2002). Møte mellom pasient og sykepleier. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 6: Intensivpasienten Elliot, R.,& Wright, L. (1999) Verbal communication: what do critical care nurses say to their unconscious or sedated patients? Journal of Advanced Nursing, 29(6), Stubberud, D-G. (2010). Pasientens psykososiale behov. I T. Gulbrandsen & D-G. Stubberud (Red.). (2010) Intensivsykepleie. (2.utg.) (kap. 3) Oslo: Akribe. Rehabilitering og mestring Christensen, M., & Hewitt-Tailor, J. (2007). Patient empowerment: Does it still occur in the ICU? Intensive and Critical Care Nursing Doi: /j.iccn Engström, Å. Grip, K., & Hamrèn, M. (2009). Experiences of intensive care unit diaries: touching a tender wound. Nursing in Critical care 14(2), Hermans G, De Jonghe B, Bruyninckx F., & Van den Berghe G. (2009). Interventions for preventing critical illness polyneuropathy and critical illness myopathy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2009, 1. Doi: / CD pub2. Griffiths, R. D & Jones, C. (2002). Intensive Care Aftercare. Oxford: Butterworth-Heinemann. Storli, S.L., Lindseth, A., & Asplund, K. (2008). A journey in quest of meaning: A hermeneutic-phenomenological study on living with memories from intensive care. Nursing in Critical Care 13(2), Doi: /j x Ernæring og væskebehandling Flaatten, H. (2005). Innføring i klinisk ernæring. (5.utg.). Oslo: Fresenius Kabi Kap. 4: Enteral ernæring Kap. 5: Enteral tilgang Kap. 6: Komplikasjoner til enteral ernæring

28 Kap. 7: Parenteral ernæring Kap. 8: Venøs tilgang Kap. 9: Komplikasjoner ved parenteral ernæring Kap. 10: Praktisk gjennomføring av ernæring Kap. 11: Kontroll og monitorering Kap. 12: Klinisk ernæring i hjemmet Kap. 13: Noen pasientøvelser med kommentar Ingvaldsen, B. (2008). Forstyrrelser i væske-, og elektrolytt- og syre-basebalansen. Ikke utgitt på forlag. Bestilles fra Ullevål universitetssykehus. (Kap. 1-7) Stubberud, D. G. (2010). Ernæring. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap.8). Oslo: Akribe. Wøien, H. & Bjørk, I.T. (2006). Nutrition of the critically ill patient and effects of implementing a nutritional support algorithm in ICU. Journal of Clinical Nursing, 15(2), Katastrofeberedskap Knudsen, Ø. & Haugen, J. E. (2008) Akuttmedisinsk sykepleie: Utenfor sykehus. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 3: De første livreddende tiltak Kap. 8: Den traumatiserte pasienten på skadestedet Kap. 18: Organisering av skadestedet ved store ulykker og medisinske katastrofer Kap. 19: Kommunikasjon og samhandling i nødmeldetjenesten Transport og utskrivelse av intensivpasient Gulbrandsen, T. (2010). Transport av intensivpasienten. I T. Guldbrandsen.& D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 11). Oslo: Akribe. Stubberud, D-G. (2010). Utskrivelse fra Intensivavdelingen. I T. Guldbrandsen.& D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 12). Oslo: Akribe.

29 Livets sluttfase Brenner, Z. R. (2002). Lessons for critical care nurses on caring for the dying. Critical Care Nurse, 22(1), Bugge, K.E, Eriksen,H., & Sandvik, O. (Red.).(2003). Sorg. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.2:Hva er sorg og hvordan kan den forstås? Kap. 3: Hvordan kan vi hjelpe mennesker i sorg. Kap. 5: Hvordan møte barn og ungdom i sorg Kap. 6: Når foreldre mister barn. Guldbransen, T.(2010). Livets sluttfase. I T. Guldbrandsen.& D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap.13). Oslo: Akribe. Hov, R., Hedelin, B. & Athlin E. (2007). Being an intensive care nurse related to questions of withholding or withdrawing curative treatment. Journal of Clinical Nursing. 16(1), Helsedirektoratet (2009). Nasjonal veileder for beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende.( Nasjonal veileder 10/2009) Oslo: Direktoratet 40 s. Anbefalt litteratur til hovedemne 3 A og B Ball, C., Adams, J., Boyce, S., & Robinson, P. (2001). Clinical guidelines for the use of the prone position in acute respiratory distress syndrome. Intensive & Critical Care Nursing, 17(2), s Dansk Selskab for Anestesiologi og intensiv Medicin (2006). Retningslinier for behandling med Non-invasiv ventilation ved akut exacerbation i Kronisk obstruktiv Lungesygdom Lokalisert 23. juni 2010 på: L.pdf

30 Dyregrov, A., Raundalen, M., & Grung, B. R. (Red.). (1996). Barna på intensivavdelingen. Forl. Sykepleien. Fuhrman, B. P. & Zimmerman, J. J. (2011). Pediatric critical care. (4. utg.) Philadelphia: Mosby-Elsevier. Section: 1-3 og 5-7. Falck, B. (1999). Å være der du er: Samtaler med kriserammede. Bergen: Fagbokforlaget. Gjengedal, E. (1994). Understanding a world of critical illness: A phenomenological study of the experiences of respirator patients and their caregivers. Bergen: Universitetet. Grytaas, Ø. (Red.). (2007). Metodebok: Brannskadeavsnittet (4.utg). Bergen: Haukeland Universitetssykehus. Helse- og omsorgsdepartementet.(2006). Beredskapsplan: Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa: Versjon 3.0 fastsatt 16. februar Lokalisert 8. Juni 2010 på: beredskapsplan_pandemi.pdf Høgevold, H. E. (Red.). (2006) Traumemanual: Initialbehandling av den multitraumatiserte pasient ved Oslo universitetssykehus Ullevål. (6.utg.). Oslo: Ullevål universitetssykehus, Avdeling for tramatologi: Fresenius Kabi, s.:ill. Oppdatert utgave finnes online Irwin, R.S., & Rippe, J.M. (2008). Irwin and Rippe's intensive care medicine. (6.utgave). Philadelphia: Wolters Kluwer Health/ Lippincott Williams & Wilkins Johannessen, G. (1999). Intensivsykepleier: en klinisk utøver i en intensiv og kompleks hverdag. Nye Fagoscopet, 13(2), Lennquist, S.(Red.).(2007). Traumatologi. Stockholm: Liber. Leith, B. A. (1998). Transfer Anxiety in Critical Care Patients and Their Family Members. Critical care Nurse, 18(4), s

31 Meiniche, A. (2003). To kaffe og en staveplade: historien om en ulykke. København: People s Press. Morton, P.G., Fontain, D. (2009) Critical care nursing: A holistic approach. (9.utgave) Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. Nasjonalt kompetansesenter for NBC medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål Universitetssykehus. (2008). Håndbok i NBC medisin. Lokalisert 1 des 2011 på: kk/nbc-senteret/h%c3%a5ndbok_i_nbc-medisin_2010.pdf Otterstad, J.E., Platou, E. S., Mangschau, A. & Endresen, K. (2007). Hjerteinfarkt: Diagnostikk og behandling. (6.utg.). Hjerteforum, Suppl. 1(20). Sosial- og helsedirektoratet (2008). Utkast til nasjonal veileder for beslutninger om livsforlengende behandling hos alvorlige syke. Lokalisert 24. juni 2010 på: Statens helsetilsyn. (2001). Rutiner for registrering, behandling og oppfølging av pasienter innlagt i norske sykehus etter parasuicid: Samarbeid mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. (Utredningsserie nr. 3, 2001). Oslo : Statens helsetilsyn Talseth, A.-G. (2001). Relasjonen mellom selvmordspasienter, deres pårørende og helsepersonell. Suicidologi, 6 (2), 21 22, 16. UK Working Party on Acute Pancreatitis (2005). UK Guidelines for the management of acute pancreatitis. Gut 54(Suppl. 3), iii1-iii9. Doi: /gut Østensjø I. J. (2006). Brøkdelen av et sekund. Haugesund: Vormedal forl.

32 Avansert hjerte-lungeredning AHLR: norsk grunnkurs i avansert hjerte-lungeredning:retningslinjer (3. Utg.). [Stavanger]: Laerdal Medical, c s. s:ill. Helsetilsynet (2002). Forhåndsvurdering ved unnlatelse av å gi hjerte-/lunge-redning og journalføring av disse. (Rundskriv IK-1/2002.) Norsk resuciteringsråd (2010). Nye retningslinjer for HLR og AHLR voksne Lokalisert 14. februar 2011 på: Norsk resuciteringsråd (2005). Nye retningslinjer for HLR og AHLR for barn og spedbarn. Lokalisert 8. Juni 2010 på: Norsk resuciteringsråd (2005). Nye retningslinjer for HLR og AHLR for nyfødte. Lokalisert 8. Juni 2010 på: Fulbrook, P. et al. (2007). The presence of family members during cardiopulmonary resuscitation: European federation of critical care nursing associations, European society of paediatric and neonatal intensive care and European society of cardiology council on cardiovascular nusing and allied professions joint position statement. European Journal of Cardiovascular Nursing, 6 (4), Forebygging av intensivdelir Bourne,R.S. (2008). Delirium and use of sedation agents in intensive care. Nursing in Critical Care, 13 (4): Granberg, A., Bergbom Engeberg, I., & Lundberg D. (1999). Patients experience of being critically ill or severely injured and cared for in an intensive care unit in relation to the ICU syndrome. Part I.

33 I: Intensive & Critical care nursing, 14(6), Granberg A., Bergbom Engeberg, I. & Lundberg D. (1999). Acute confusion and unreal experience in intensive care patients in relation to the ICU syndrome Part II. I: Intensive & Critical care nursing. 15(1), s Stubberud, D-G. (2010). Delir. I T. Gulbrandsen & D-G. Stubberud (Red.). (2010) Intensivsykepleie. (kap. 10) Oslo: Akribe. Etiske utfordringer, forsvarlig praksis og pasientsikkerhet Brattebø, G., Gjerde, S., Muri, A.K., Aarland, I.C., Flaatten, H., & Hofoss, D. (2003). Reduksjon i respiratortid ved systematisk kvalitetsarbeid. Tidsskrift for Den norske legeforening, 123(5), Bunch, E.H. (2001). Etiske dilemmaer i en høyteknologisk avdeling. Vård i Norden, 21(3), 4-8. Chiche, J-D., Monero, R., Putensen, C., & Rhodes, A.(Red.). (2009). Patient safety and quality of care in intensive care medisine.berlin: Medizinisch Wissenschaftliche Verlagsgesellschaft. How unsafe is my ICU? Building a safety culture within the ICU Quality in critical care Documenting care in the ICU - an expert witness view. Do nurse-led protocols reduce intensive care unit stay? How do you safely mobilise your intubated and ventilated patient? Emne: Sykepleiefaglig fordypning i intensivsykepleie Delemne : Kompetanse- og fagutvikling Bjørk, I. T. & Solhaug, M. (2008). Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie. En ressursbok. Oslo: Akribe AS

34 Haug, F. & Ø. Kolloen. (2009). Studieteknikk [online]. Gjøvik: Høgskolen i Gjøvik. Tilgjengelig fra: (lest ). Jacobsen, D.I. (2010). Forståelse, beskrivelse og forklaring. Innføring i samfunnsvitenskapelig metode for helse- og sosialfagene. 2. Utg. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS Johannessen, A. et al. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig Metode. Oslo: Abstrakt forlag Kap. 5: Forskerens etiske og juridiske ansvar Kirkevold, M. (1996). Vitenskap for praksis. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap. 2: Personlig kompetanse en forutsetning for kunnskapsanvendelse Kap. 3: Karakteristika ved sykepleiepraksis Kap. 4: Sykepleievitenskapens bidrag til praksis Markussen, K. (2004). Lesing og vurdering av forskningsartikler. I: Tidsskriftet sykepleien 92(6), Nortvedt, M.,Jamtvedt,G., Graverholt, B., & Reinar, L.M. (2007). Å arbeide og undervise kunnskapsbasert en arbeidsbok for sykepleiere Oslo: Norsk sykepleierforbund Nortvedt, P. (2008). Sykepleiens grunnlag: historie, fag og etikk. (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget Rienecker, L.& Jørgensen, P.S. (2006). Den gode oppgaven - håndbok i oppgaveskriving på universitet og høyskole. Bergen: Fagbokforlaget Ringdal, K. (2007). Enhet og mangfold: samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. Bergen: Fagbokforl. (2.utg.) Kap. 3 vitenskapsteori Tveiten, S. (2008). Pedagogikk i sykepleiepraksis. 2. Utg. Bergen: Fagbokforlaget Kap. 3: Sykepleierens pedagogske funksjon Kap. 4: Pedagogikk og læring

35 Kap. 5: Å legge til rette for oppdagelse Kap. 7: Undervisning Kap. 8: Undervisning og veiledning av pasienter, klienter og pårørende. Følgende er pensum knyttet til oppgaver, refleksjons- og fagnotat og fordypningsoppgave Benner, P. (1995). Fra novice til ekspert: mesterlighed og styrke i klinisk sygeplejepraksis København: Munksgaard. Kap Benner, P., Wrubel, J. (2001). Omsorgens betydning i sygepleje. København: Munksgaard kap 1-6 Henderson, V. (1977). Basic Principles of Nursing Care. Geneva: International Council of Nurses Henderson, V. (1991). The nature of nursing: a definition and its implications for practice, research and education: a reflection after 25 years. New York: National League for Nursing Press Henderson, V. (1993). Sykepleiens grunnprinsipper. Oslo: NSF Martinsen, K. (2003). Omsorg, sykepleie og medisin. Oslo: Universitetsforlaget. Innledning + kap 1-7 Martinsen, K. (1990). Omsorg i sykepleien en moralsk utfordring. I: Jensen et. al. Moderne omsorgsbilder. (s ). Oslo: Ad Notam Gyldendal. Martinsen, K. (2003). Fra Marx til Løgstrup: Om etikk og sanselighet i sykepleien. (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap Orem, D. E. (2001). Nursing: concepts of practice.. (6. utg.). Louis, Mo.: Mosby. Kap Travelbee, J. (1999). Mellommenneskelige forhold i sykepleien. Oslo: Universitetsforlaget.