ARBEIDSHEFTE. Videreutdanning i intensivsykepleie Advanced Intensive Care. Kull studiepoeng Heltid VUINTEN

Transkript

1 ARBEIDSHEFTE Videreutdanning i intensivsykepleie Advanced Intensive Care Kull studiepoeng Heltid VUINTEN Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie

2 INNHOLD 1. Innledning... 3 Intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder... 3 Ukeoversikt for teori- og praksisdager semester semester semester Oversikt over emner i hvert semester semester semester semester Hoved- og delemner m/mål, sentrale tema og pensumoversikt... 4 Hovedemne 1 Sykepleiefaglig fordypning og samfunns-vitenskapelige emner... 4 Hovedemne 2 Medisinske og naturvitenskapelige emner Hovedemne 3 Intensivsykepleie fag og yrkesutøvelse Kliniske studier Innledning Læringsaktiviteter Læringsfokus for hovedpraksis Læringsfokus for sidepraksis Studieoppgaver Oversikt over studieoppgavene Muntlig fremlegg Tilbakemelding fra lærer Tilbakemelding fra medstudenter Rammer for studieoppgavene Kriterier for vurdering av studieoppgavene Evaluering av studiet Ansvarlig for arbeidsheftet: Høgskolelektor Anne Eikeland 2

3 1. Innledning Intensivsykepleie er et fagområde innenfor sykepleiefaget. Utviklingen av intensivsykepleiefaget skjedde på 1960-tallet som en følge av den medisinske utviklingen og spesialiseringen. Anestesi og kirurgi muliggjorde større og mer avanserte inngrep enn tidligere. Utviklingen av medisinsk utstyr, som blant annet elektrocardiografien og respiratoren, muliggjorde bedre diagnostisering og behandling, og det skjedde en rask utvikling innenfor intensivmedisinen. Sykehusene fikk behandlingstilbud til pasienter som var i en livstruende tilstand, enten på grunn av følgene av sykdom eller skade, eller på grunn av selve behandlingen. Pasientene ble nå mer ressurskrevende, og det ble hensiktsmessig å samle pasienter som hadde spesielle behov for overvåking, medisinsk behandling og sykepleie, i postoperative-, overvåknings- og intensivavdelinger. Dette medførte behov for å ha sykepleiere som hadde spesiell kompetanse innenfor dette feltet. Man så at sykepleierne på disse spesialavdelingene måtte tilegne seg mer kunnskap for å holde tritt med den medisinske utviklingen. Den kunnskapen de hadde fått i grunnutdanningen, var ikke tilstrekkelig for å kunne forstå og samarbeide i et komplekst behandlingsopplegg. Sykepleierne hadde behov for kunnskap for å oppfatte kritiske fysiologiske forandringer hos pasienten, og for å iverksette tiltak i forhold til dette. I 1977 startet videreutdanning i intensivsykepleie i organiserte former i Oslo kommune. Tidligere hadde tilbudet til sykepleierne ved intensiv- og overvåkningsavdelingene kun vært kortere kurs. NSF's landsgruppe av intensivsykepleiere (NSFLIS) laget utdanningsprogram for videreutdanningen i Dette ble erstattet av NSF's rammeplan i NSF arbeidet i flere år for at videreutdanningen skulle bli høgskoleutdanning. I 1998 vedtok Stortinget at utdanningen skulle overføres til høgskolene. Ny rammeplan ble utarbeidet av Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet i 1999 og revidert i Intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder Intensivsykepleierens ansvar og kompetanse må ses i sammenheng med målgruppens behov for sykepleie og medisinsk behandling i akutte og komplekse situasjoner. Pasienten kan være ute av stand til å ivareta sine grunnleggende menneskelige behov, og intensivsykepleieren har ansvar for at disse behovene blir dekket. Faglig forsvarlig intensivsykepleie innebærer å kunne handle raskt og riktig på basis av faglig vurdering av pasientens behov. Intensivsykepleierens ansvar innen helsetjenesten omfatter funksjoner av ulik karakter. Intensivsykepleieren har et selvstendig ansvar for å ivareta disse funksjonene og for å lede intensivsykepleietjenesten på alle nivå. Funksjonsområdet kan defineres som todelt, hvor en del er rettet mot direkte pasientrettet arbeid, og en del er knyttet til lederskap og fagutvikling. Selv om funksjonsområdet teoretisk kan splittes opp i ulike funksjoner, vil det i praksis utgjøre en integrert helhet. Tid, sted og situasjon vil avgjøre hvilke sider av funksjonsområdet som er mest fremtredende. Valget vil også være avhengig av hvilke praksisområder og målgrupper intensivsykepleieren står overfor. Intensivsykepleierens direkte pasientrettede funksjon vil omfatte (NSFLIS, 2002; Stubberud, 2010): forebygging behandling lindring rehabilitering 3

4 Intensivsykepleierens indirekte pasientrettede arbeid omfatter (NSFLIS, 2002; Stubberud, 2010): administrasjon og ledelse undervisning forskning og fagutvikling I intensivsykepleierens direkte pasientrettede funksjon kan man skille mellom et saksaspekt, som omfatter de handlingene intensivsykepleieren gjør overfor pasienten, og et relasjonsaspekt, som er måten intensivsykepleieren gjør disse handlingene på. I praksis vil man ikke kunne skille disse dimensjonene, og de er til sammen avgjørende for intensivsykepleiens kvalitet. Saksaspektet omfatter målrettede aktiviteter relatert til pasientens sykdom, skade, lidelse og funksjonssvikt. Saksaspektet blir også kalt intensivsykepleierens instrumentelle funksjon eller problemløsende aspekt, og vil ofte være det som er mest kjent og synlig. Relasjonsaspektet er knyttet til den måten de forskjellige sykepleiehandlingene utføres på. Relasjonsaspektet er intensivsykepleierens holdning og væremåte under utøvelsen av sykepleiehandlingene. Målet i intensivsykepleien er å skape et miljø rundt pasienten som er preget av nærhet og medmenneskelighet. Vektlegging av relasjonsaspektet innebærer å ivareta pasientens integritet i forhold til det selvstendige, tenkende, handlende og følende mennesket vedkommende er, og ikke bare mot pasientens tilstand som syk, skadet eller hjelpetrengende. Relasjonsaspektet kan også kalles intensivsykepleierens ekspressive funksjon eller mellommenneskelige aspekt. 4

5 Ukeoversikt for teori- og praksisdager Videreutdanning i intensivsykepleie, kull 2012 TIDSROM: semester 2012 St.oppg 1 St.oppg2 Ex 1 St.oppg 3 Uke Praksis Jul Teori semester 2013 St.oppg4 St.oppg5 Uke Praksis påske Teori Ex2 Trinn 1 Uke Praksis Teori semester 2013 Ex 3 Muntlig Trinn 2 Uke Praksis Jul Teori Rett til forandringer forbeholdes ae

6 2. Oversikt over emner i hvert semester Det tas forbehold om forandringer i denne organiseringen. Emner det ikke gis undervisning i, er ikke nevnt i oversikten. Dette må studenten studere på egen hånd. 1. semester Hovedemne 1 1B: Kompetanse og fagutvikling Kunnskapssøk og bruk av læringssenteret Kunnskapsbasert sykepleie Hovedemne 2 2A: Fysiologi og patofysiologi 2B: Grunnleggende farmakologi 2C: Mikrobiologi 2E: Anestesiologi og kirurgi 2F: Intensivmedisin og behandling Svikt i lungene og respirasjonssystemet Svikt i hjertet og sirkulasjonssystemet Respiratorbehandling til barn Obstetrikk og gynekologi Hovedemne 3 3A: Intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde 3B: Intensivsykepleierens mellommenneskelige aspekt Pasientens psykososiale behov Pårørendes opplevelser og behov 3C: Intensivsykepleierens problemløsende aspekt Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i sirkulasjonssystemet Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i eliminasjonssystemet Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i gastro-intestinalsystemet Intensivpasientens behov for ernæring Smertelindring og sedasjon av intensivpasienten Hygiene og infeksjonsforebygging Den postoperative pasient Forebygging og behandling av intensivdelir Barn som intensivpasient Intensivpasienten med endokrin svikt Traumepasienten Personlig stell og velvære Praksisforberedende undervisning 2

7 2. semester Hovedemne 1 1B: Kompetanse og fagutvikling Vitenskapsfilosofi og forskningsprosessen Ulike vitenskapssyn og metoder for forskning Forskningsetikk Vurdering av forskningsartikler Metoder for kvalitetssikring og fagutvikling Utvikling av retningslinjer/prosedyrer 1C: Etikk - Etikk og menneskesyn - Modell for etisk argumentasjon Hovedemne 2 2F: Intensivmedisin og behandling Ekspansive prosesser og nevrokirurgi Hovedemne 3 3C: Intensivsykepleierens problemløsende aspekt Pasienten som har eller kan utvikle svikt i lungefunksjonen Pasienten som har eller kan utvikle svikt i sirkulasjonssystemet Barns kognitive utvikling Barns opplevelse og kommunikasjon i forhold til akutt og kritisk sykdom Barn og smerter Informasjon om fordypningsoppgaven 3. semester Hovedemne 1 1A: Opplevelser og reaksjoner på akutt og kritisk sykdom Flerkulturell forståelse Musikk og avledning Hovedemne 2 2F: Intensivmedisin og behandling Forgiftninger Brannskader Organdonasjon og transplantasjon Avansert hjerte-lungeredning Respiratorbehandling ved kritisk sykdom 3

8 Hovedemne 3 3C: Intensivsykepleierens problemløsende aspekt Transport av intensivpasienten Etiske utfordringer i intensivsykepleie 3. Hoved- og delemner m/mål, sentrale tema og pensumoversikt Hovedemne 1 Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Hovedemnet er felles for videreutdanning i anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie og operasjonssykepleie. Delemne 1 A Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom Mål Studenten skal øke sin kunnskap om og forståelse for reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt og/eller kritisk sykdom og ved undersøkelse, behandling og død. Det skal legges vekt på å forstå fenomenene i et flerkulturelt perspektiv. Studenten skal videreutvikle sin selvforståelse og forbedre sin evne til å mestre samhandling og kommunikasjon med mennesker som er alvorlig syke og døende (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). Sentrale tema Fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og eksistensielle aspekter ved å være akutt og/eller kritisk syk Flerkulturell forståelse Torturofre, følger av tortur Pasient og pårørendes opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom og død Pasienter i ulike aldersgrupper, pårørendes situasjon Mestring og mestringsstrategier ved akutt og/eller kritisk sykdom og død Stress, krise og kriseintervensjon Sorg, sorgreaksjoner og sorgbearbeiding, lidelse og tap Belastninger i arbeid med akutt og/eller kritisk syke Mestringsstrategier Kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende i alvorlige/kritiske situasjoner Kommunikasjon med mennesker i krise Språkbarrierer 4

9 Pensum: Dyregrov, A. (2003). Familien etter dødsfall forståelse og bistand. I: Berge et al (red.) Samtaler som forandrer. Psykologisk teori i praksis. Fagbokforlaget 20 s. Ekeland, J. & Heggen, K. (red.)(2007). Meistring og myndiggjering. Reform eller retorikk? Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 2: Kommunikasjons som helseressurs Kap. 4: Rammer for meistring Kap. 5: Makt og myndiggjering utfordringar for helse og sosialarbeidarar Kap. 10: Helsearbeid som pedagog 76 s. Hanssen, I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1: Kultur, innvandring, miljøendring og helse Kap. 2: Sammenhenger mellom verdensforståelse, medisinske forklaringsformer og behandlingspraksis Kap. 3: Kommunikasjon, samhandling og bruk av tolk Kap. 4: Helsearbeid på tvers av forståelsesrammer og forventninger Kap. 5: Interkulturell etikk innen helsetjeneste Kap. 6: Traumatiserte pasienter 127 s. Hazinski, M. F. (2012). Nursing Care of the Critically Ill Child (3.utg). St. Louis: Mosby Inc. Kap. 2: Psychosocial Aspects of Pediatric Critical Care. 20 s. Smeland, A.H. & Reinertsen, H. (2010). Postoperativ smertevurdering og behandling. Kirurgen, 1, s. Til sammen 248 s. Delemne 1 B Kompetanse og fagutvikling Mål Studenten skal videreutvikle sin forståelse for sykepleiens teori- og verdigrunnlag og hvordan det danner basis for utvikling av spesialsykepleie. Det skal legges vekt på å forstå hvordan spesialsykepleieren handler i spenningsfeltet mellom medisinsk rasjonalitet og omsorgsrasjonalitet (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). Studenten skal tilegne seg kunnskap om forskning og fagutvikling i spesialsykepleie. Ulike metoder for kunnskapstilegnelse og systematisk fagutvikling skal vektlegges. Videre skal studenten lære å finne frem til forskning som er relevant for fremtidig yrkesutøvelse, og kritisk vurdere og anvende denne i egen praksis (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). 5

10 Sentrale tema Ulike vitenskapssyn og metoder for forskning og fagutvikling Vitenskapssyn og sykepleiesyn i et historisk og filosofisk perspektiv Forskningsprosessens forløp og metodologiske prinsipper Forskningsmetoder og etikk Modeller for fagutvikling Sykepleieteori og erfaringskunnskap knyttet til akutt og/eller kritisk syke pasienter Sykepleiens tenkningsgrunnlag Sykepleiens kunnskapsområder Omsorg og teknologi Ulike sykepleiemodeller/-teorier Anvendelse av teori i praksis Sykepleierens funksjon Sykepleiefaglig identitet Anvendelse av forskningsresultater i klinisk praksis Sykepleievitenskap i praksis tradisjon og fornyelse Litteratursøk og anvendelse av forskningsresultater Pensum Fjelland, R. & Gjengedal, E. (1995). Vitenskap på egne premisser. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap. 1: Bør praktiske fag vitenskapeliggjøres? Kap. 2: Vitenskap som virksomhet Kap. 3: Vitenskap som teoretisk virksomhet Kap. 4: Vitenskap i praksis 68 s. Johannesen, A., Tufte, P. A. & Christoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. (4. utg.). Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 1: Hverdagskunnskap og forskning Kap. 2: Virkeligheten, data og teori Kap. 3: Fra tema til problemstilling Kap. 4: Gjennomføring av undersøkelser forskningsdesign Kap. 5: Forskerens etiske og juridiske ansvar Kap. 6: Utvelgelse av informanter i kvalitative undersøkelser Kap. 7: Observasjon Kap. 8: Kvalitative intervjuer og gruppesamtaler Kap. 9: Datareduksjon, analyse og fortolkning Kap. 16. Evaluering av kvalitative undersøkelser Kap. 18: Hvem og hva skal forskeren undersøke? Enheter, variabler, verdier og målenivå. Kap. 19: Datainnsamling ved hjelp av spørreskjema Kap. 20: Fordeling av èn egenskap univariat analyse Kap. 21: Fordeling av to egenskaper bivariat analyse Kap. 22: Kontroll for tredje variabel trivariat analyse Kap. 23: Beregning av sikkerhetsmargin estimering Kap. 24: Beregning av forskjeller mellom grupper hypotesetesting Kap. 25: Hvordan vurdere slutningsstatistikk? 6

11 Kap. 26: Kvalitativ og kvantitativ metode forskjeller og likheter 277 s. Kaasa, K. (2004). Kvalitet i helse- og sosialtjenesten. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1: Kvalitet, kvalitetssikring, og kvalitetsutvikling Kap. 2: Brukermedvirkning en forutsetning for kvalitet Kap. 3: Faglig kvalitetsutvikling Kap. 4: Tverrfaglig samarbeid Kap. 6: Kvalitetssystemer Kap. 7: Myndighetenes krav til kvalitetsutvikling og internkontroll i helsetjenesten 158 s. Martinsen, K. & Boge, J. (2004). Kunnskapshierarkiet i evidensbasert sykepleie. Sykepleien, 13, s. Nortvedt, M.W., Jamtvedt, G., Graverholdt, B., & Reinar, L.M. (2007). Å arbeide og undervise kunnskapsbasert en arbeidsbok for sykepleiere. Oslo: Norsk Sykepleierforbund. Del 1: Hva er kunnskapsbasert sykepleie Del 2. Sammenheng mellom spørsmål og design Del 3: Å søke etter forskningsbasert kunnskap Del 4: Vurdering og tolkning av forskning Del 5: Anvendelse av forskningsbasert kunnskap Del 7: Faglige retningslinjer og prosedyrer 168 s. Til sammen 675 s. Sykepleieteori og erfaringskunnskap Studenten velger ett av alternativene. Alternativ 1: Benner, P. (1995). Fra novise til ekspert. København: Munksgaard. Kap Benner, P. og Wrubel, J. (2001). Omsorgens betydning i sykepleje. København: Munksgaard. Kap Til sammen 327 s. Alternativ 2: Martinsen, K. (2003). Omsorg, sykepleie og medisin. Oslo: Universitetsforlaget. Innledning og Kap Martinsen, K. (1996). Omsorg i sykepleien en moralsk utfordring. I: Jensen et al. Moderne omsorgsbilder. Oslo: Ad Notam Gyldendal. 7

12 Martinsen, K. (2003). Fra Marx til Løgstrup. Oslo: Universitetsforlaget. Kap Til sammen 247 s. Alternativ 3: Orem, D. (2001). Nursing concepts of practice. St. Louis: Mosby. Kap Til sammen 330 s. Alternativ 4: Travelbee, J. (1999). Mellommenneskelige forhold i sykepleien. Oslo: Universitetsforlaget. Til sammen 280 s. Alternativ 5: Eriksson, K. (1995). Det lidende mennesket. Otta: Tano Forlag. Kap Eriksson, K. (1987). Pausen. Stockholm: Almqvist & Wiksell. Eriksson, K. (1984). Hälsans idé. Stockholm: Almqvist & Wiksell. Til sammen 293 s. Delemne 1 C Etikk Mål Studenten skal videreutvikle evnen til faglig og etisk argumentasjon for å sikre pasienters og pårørendes interesser i et høyteknologisk miljø og i et tverrfaglig samarbeid mellom mange yrkesgrupper. Pasientgruppens sårbarhet og sammensatte behov for medisinske og sykepleiefaglige tjenester krever høy etisk standard og omsorgsfull, systematisk og velbegrunnet praksis. Etiske dilemmaer knyttet til sykdom og død skal spesielt vektlegges (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). Sentrale tema Etikk og den medisinsk-teknologiske utvikling Etiske prinsipper Profesjonsetikk Klinisk-medisinsk etikk Samhandling mellom helsetjeneste og samfunn Etisk og ontologisk refleksjon Etisk refleksjon, argumentasjon og beslutningsprosess Pensum Befring, A. K. (2004). Informasjon og samtykke ved behandling av barn og ungdom. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 124(5), s. 8

13 Helsedirektoratet (2008). Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Informasjon til pasienter og pårørende. IS-1569 (Lastet ned ) a.pdf 1s. Pedersen, R., Bahus, M. K. & Kvisle, E. M. (2007). Behandlingsunnlatelse, etikk og jus. Oversiktsartikkel. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 127 (12), s. Pedersen, R., Hofmann, B. & Mangset, M. (2007). Pasientautonomi og informert samtykke i klinisk arbeid. Oversiktsartikkel. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 127 (12), s. Ruyter, K. W., Førde, R. & Solbakk, J. H. (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk. (2.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1: Ulike grunnlag og metoder i medisinsk etikk Kap. 2: Profesjonsetikk Kap. 3: Klinisk medisinsk etikk Kap. 5: Samhandlingen mellom helsetjeneste, samfunn og individ 202 s. Vaartio, H., Leino-Kilpi, H., Salanterä, S. & Suominen, T. (2006). Nursing Advocacy: how is it defined by patients and nurses, what does it involve and how is it experienced? Scandinavian Journal of Caring Sciences. 20(3), s. Aadland, E. (1998). Etikk for helse- og sosialarbeidere. (3. utg.) Oslo: Det Norske Samlaget. Kap. 11: Den etiske refleksjonsprosessen 18 s. Til sammen 240 s. Delemne 1 D Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø Mål Studenten skal utvikle et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten, og skal kunne se dette i sammenheng med ansvaret for å utøve spesialsykepleie, lede eget fag og arbeide i team. Videre skal studenten tilegne seg kunnskap om spesialavdelingens arbeidsmiljø og hvordan arbeidsmiljøbelastninger kan forebygges og reduseres (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). 9

14 Sentrale tema Politiske prioriteringer og økonomiske og juridiske rammer for spesialisthelsetjenesten Pasientrettigheter og pasientsikkerhet Kvalitetssikring og internkontroll Dokumentasjon og informasjonsteknologi Teamarbeid, endringsprosesser, konfliktforebygging og -løsning Pensum Jakobsen, R. (2005). Klar for fremtiden? Om kvalitet, endring og teamarbeid i sykepleieledelse. (2. utg.). Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap. 1: Samfunnets behov for sykepleietjeneste Kap. 4: Forvandlende lederskap et lederskap for fremtiden? 58 s. Moen, A., Hellesø, R., & Berge, M. (2008) Sykepleieres journalføring. Dokumentasjon og informasjonshåndtering. Oslo: Akribe Kap. 1: Innledning Kap. 3: Dokumentasjon i praksis Kap. 5: Faglige krav og prinsipper i sykepleiers journalføring 61 s. Til sammen 119 s. Hovedemne 2 Medisinske og naturvitenskapelige emner Delemne 2A, 2B, 2C og 2D er felles for videreutdanning i anestesisykepleie, barnesykepleie og intensivsykepleie. Delemne 2 A Fysiologi og patofysiologi Mål Studenten skal utdype sin kunnskap om hvordan organer og organsystemer fungerer i forhold til hverandre, og hvordan patofysiologiske prosesser og medisinske sykdomstilstander starter og utvikles. Aldersdimensjonen skal vektlegges. Kunnskapen skal danne grunnlag for å observere, vurdere og forstå symptomer og funn hos aktuelle pasientgrupper (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). Sentrale tema Nevrofysiologi Fysiologi ved stress og smerte Væske-, elektrolytt-, osmolaritet- og syre-base-regulering og -forstyrrelser Blod og blodets bestanddeler Ventilasjons- og sirkulasjonsregulering og -forstyrrelser Immunologi 10

15 Pensum Ingvaldsen, B. (2012). Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi. 3. utgave. Oslo: Anestesi- og postoperativ avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål. Kapittel s. Opdahl, H. (2008). Oksygentransport og oksygeneringssvikt: Kortfattet oversikt over fysiologi, patofysiologi og behandling, med vekt på respiratoriske og sirkulatoriske problemer hos akutt- og intensivpasienter. Oslo: Linde Gas Therapeutics AGA. Hentet fra file/oksygentransport%20og%20oksygeneringssvikt.pdf 119 s. Renck, H. (2003). Svikt i vitala funktioner. Torekov: ANIVA forlag. Kap. 2: Reaktioner på skada Kap. 9: Akut njursvikt Kap. 17: Centrala nervsystemet 82 s. Sand, O., Sjaastad, Ø. & Haug, E. (2001). Menneskets fysiologi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 3: Nervesystemet. Side Kap. 8: Blodet. Side Kap. 9: Immunsystemet. Side s. Stokland, O. (2011). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. Kap. 1:Hjerte-kar-fysiologi. Side Kap. 5: Sjokk. Side s. Stubhaug, A. & Ljoså, T. M. (2008). Hva er smerte? I: T. Rustøen & A. K. Wahl (red.), Ulike tekster om smerte. Fra nocicepsjon til livskvalitet. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap s. Til sammen 676 s. Delemne 2 B Grunnleggende farmakologi Mål Studenten skal tilegne seg utdypende kunnskap om virkning og bivirkning av medikamenter. Studenten skal forstå farmakodynamiske og farmakokinetiske prinsipper. Studenten skal kunne håndtere og administrere medikamenter og ta ansvar for pasientens sikkerhet basert på farmakologisk kunnskap (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). Sentrale tema Farmakokinetikk og -dynamikk alle aldersgrupper Medikamentadministrering inkl. medikamentregning Interaksjon og bivirkninger Legemidler til barn 11

16 Pensum Brunvand, L. (2010). G9 Barn og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. 4 s. Gjerstad, L. & Kvan, E. (2010). G19 Klinisk utprøving av legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. 3 s. Johansen, P. W. (2010). G3 Legemiddelbruk og -dosering ved nedsatt nyrefunksjon. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. 3 s. Myhr, K.(2010). G5 Bivirkninger. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. 7 s. Nordeng, H., Sandnes, D. & Nylander, G. (2010). G8 Amming og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. 3 s. Ruths, S. & Straand, J. (2010). G10 Eldre og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. 6 s. Sandnes, D., Christoffersen, T. & Stray-Pedersen, B. (2010). G7 Graviditet og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. 3 s. Spigset, O. (2010). G1 Farmakodynamikk. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok 5 s. Spigset, O. (2010). G2 Farmakokinetikk og doseringsprinsipper. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. 10 s. Spigset, O. (2010). G6 Interaksjoner. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. 8 s. Spillum, B.J., Jacobsen, D., Swahn, KS., Beck, L.I.F & Lilleng, G.H.B.l (2010). G12 Forgiftninger. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. 18 s. Waal, H. & Mørland, J. (2010). G13 Rusmisbruk og avhengighetstilstander. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. 5 s. Til sammen 75 s. 12

17 Delemne 2 C Mikrobiologi Studenten skal utvikle økt forståelse for mikroorganismers levemåte, virulens og smittemåte samt lære å anvende denne kunnskapen i det infeksjonsforebyggende arbeidet. Studenten skal kunne anvende kunnskap om organismens forsvar mot infeksjoner, vurdere den enkelte pasients immunforsvar og se det i forhold til aktuelle smittestoffer og mulige smittemåter (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). Sentrale tema Mikroorganismer Generell bakteriologi De viktigste sykdomsfremkallende mikroorganismer: bakterier, virus, sopp og protozoer Normalflora Patogenitet og virulens Immunologi Sykehusinfeksjoner Mikrobiologisk prøvetaking og forsendelse Resistensutvikling og antibiotikabehandling Resistensutvikling Antibiotikabehandling Antibiotikaprofylakse Pensum Tjade, T. (2008). Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. Bergen: Fagbokforlaget.. Kap. 2: Hvordan infeksjoner oppstår Kap. 4: Smittestoffenes oppbygning og egenskaper Kap. 5: Mikroorganismenes angrepsmekanismer Kap. 4: Sykdomsfremkallende virus Kap. 5: Sopp og parasitter som framkaller sykdom Kap. 6: Infeksjonsforsvar Kap. 7: Prøver til mikrobiologiske undersøkelser Kap. 9: Bakterier og sykdom Kap. 10: Virus og sykdom Kap. 11: Sopp og sykdom Kap. 12: Parasitter (protozoer og helminther) og sykdom Kap. 13: Prioner og sykdom Kap. 14: Sykehusinfeksjoner (nosokomiale infeksjoner) 207 s. Til sammen 207 s. 13

18 Delemne 2 D Medisinsk utstyr Mål Studenten skal ha kompetanse i funksjon, kontroll og vedlikehold av medisinsk utstyr og lære seg å bruke utstyret på en sikker og forsvarlig måte (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). Sentrale tema Aktuelt medisinsk utstyr funksjon, vedlikehold og kontroll Medisinske gasser og gassteknisk utstyr Elektrisitetslære og elektromedisinsk utstyr Melderutiner, ansvarsforhold og holdninger i praksis Pensum Grimnes, S. & Jensen, Ø. (2003). Medisinsk-teknisk sikkerhet på sykehus. Oslo: Medinova Rikshospitalet. Kap. 1: Innledning Kap. 2: El-sjokk, fysiologiske virkninger Kap. 3: Elektrostatiske utladninger Kap. 4: Apparatforstyrrelser Kap. 5: El-sikkerhet, tiltak Kap. 6: Brann, eksplosjon og brannsår Kap. 7: Mekaniske skader Kap. 8: Stråling Kap. 9: Andre risiko-områder Kap. 10: El-lære, en gjenoppfriskning 139 s. Grimnes, S., Jensen, Ø., Martinsen, T. & Strømme, T. (2005). Håndtering av medisinskteknisk utstyr på sykehus. Del 1. (3. utg.). Oslo: Medinova, Rikshospitalet. Kap. 7: Når uhellet er ute ansvar 16 s. Pettersson, N-E & Halldin, M.A.B. (2005). I Halldin, M.A.B. & Lindahl, S.G.E. (red). Anestesi. Stockholm: Liber AB. Kap. 8:Försörjning med medicinska gaser. 7 s. Til sammen 162 s. Delemne 2 E Anestesiologi og kirurgi Mål Studenten skal tilegne seg kunnskap om relevante emner innenfor anestesiologi og kirurgi (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). 14

19 Sentrale tema Anestesiformer og ettervirkninger Optimalisering av organfunksjoner Premedikasjon Mål og krav til anestesi Anestesimetoder Awareness Postoperative komplikasjoner Aktuell kirurgi Nevrokirurgi Gastrokirurgi Hjerte- og karkirurgi Urologi Ortopedi Delemne 2 F Intensivmedisin og behandling Mål Studenten skal utdype sin kunnskap i patofysiologi og intensivbehandling ved svikt i vitale funksjoner relatert til ulike medisinske og kirurgiske tilstander. Studenten skal tilegne seg kunnskap i pediatri og nyfødtmedisin. Kunnskapen skal legge grunnlag for å delta i, gjennomføre og overvåke avansert medisinsk behandling (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). Sentrale tema Svikt i lungene og respirasjonssystemet Akutt luftveisobstruksjon Thoraxskader Lungeemboli Fettembolisyndrom Akutt lungesviktsyndrom og ARDS Akutt astma Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols Atelektaser Pneumoni Farmakologi ved obstruktive lungesykdommer Svikt i hjertet og sirkulasjonssystemet Akutt koronarsyndrom Hjertesvikt Hjertearytmier Infeksiøse tilstander Hjertekirurgi Sjokktilstander Assistert sirkulasjon 15

20 Farmakologi ved sirkulasjonssvikt (antihypertensiva, midler mot svikt og angina, inotrope midler, antikoagulantia, antiarytmika) Svikt i nyrene Akutt nyresvikt Dialysebehandling Svikt i gastro-intestinalsystemet Akutt leversvikt Akutt pankreatitt Svikt i hjernen og nervesystemet Nevrokirurgi og ekspansive prosesser Nevrologisk vurdering av intensivpasienten Traumer Hematologisk svikt Endokrinologisk svikt Pediatri og nyfødtmedisin Obstetrikk og gynekologi Preeklampsi, eklampsi og HELLP-syndrom (Hemolysis Elevated Liver enzymes Low Platelet) Infeksjonssykdommer Forgiftninger Brannskader Pensum Pensum i delemne 2 E og 2 F er slått sammen med pensum i hovedemne 3. Kunnskap i intensivmedisin, anestesiologi, kirurgi og intensivsykepleie vil i intensivsykepleierens yrkespraksis gå hånd i hånd. Vi har derfor sett det som unaturlig å skille dette pensumet. 16

21 Hovedemne 3 Intensivsykepleie fag og yrkesutøvelse Dette hovedemnet omfatter ulike pasientgrupper og pårørende i intensivsykepleien og intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde. Mål Studenten skal lære å møte akutt og/eller kritisk syke pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase og utøve intensivsykepleie til dem. Det betyr å utføre ulike medisinske forordninger og tekniske prosedyrer samtidig som en har oppmerksomheten rettet mot pasient og pårørendes generelle behov, opplevelser og reaksjon på sykdom, behandling og høyteknologiske omgivelser. Studenten skal utvikle ferdigheter i å handle raskt og etisk og faglig forsvarlig i akutte situasjoner. Studenten skal utvikle kunnskap om og evne til forsvarlig og bevisst anvendelse av avansert medisinsk utstyr som brukes i behandling av intensivpasienter. Studenten skal utvikle kompetanse i å forebygge komplikasjoner, redusere stress og lindre lidelse, smerter og ubehag. Kunnskap i intensivmedisin og forståelse for hvilke opplevelser, problemer og behov pasienten har generelt i situasjonen og spesielt ved svikt eller trussel om svikt i vitale funksjoner, skal gi studenten mulighet til å se sammenhenger og integrere de medisinske og naturvitenskapelige fagene i grunnlaget for forsvarlig sykepleieutøvelse. Studenten skal videreutvikle sitt kliniske erfaringsgrunnlag og sin evne til å observere, vurdere og iverksette handlinger gjennom kommunikasjon og samhandling med pasient og pårørende. Studenten skal videreutvikle sin evne til å lede eget arbeid, sette ord på egen spesialfunksjon og argumentere og begrunne sine valg av handlinger. Flerfaglig og interfaglig samarbeid er sentralt (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). Delemne 3 A Intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder Sentrale tema Intensivsykepleierens målgruppe Intensivsykepleiefagets utvikling Intensivsykepleiepraksis Intensivsykepleierens direkte og indirekte pasientrettede funksjon Funksjonsbeskrivelse for intensivsykepleiere Kompetanse i intensivsykepleie Kunnskapsformer i intensivsykepleie Identitet i intensivsykepleie Etiske utfordringer og forsvarlig praksis i den direkte pasientpleien Pensum Almerud, S., Alapack, R.J. & Ekebergh, M. (2008). Caught in an artificial split: A phenomenological study of being a caregiver in the technologically intense environment. Intensive and Critical Care Nursing, 24: s. 17