Medisinske og naturvitenskapelige emner II

Transkript

1 Medisinske og naturvitenskapelige emner II Emnekode: VIN130_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Evy Margrethe Gundersen (Emneansvarlig) - Otto Margon Aareskjold (Emneansvarlig) Introduksjon Videreutdanning i intensivsykepleie er en integrert utdanning og emnet må sees i sammenheng med VAIOB20 (Medisinske og naturvitenskapelige emner I), samt VIN141 (Intensivsykepleie I), og VIN151 (Intensivsykepleie II). Læringsutbytte Etter å ha gjennomgått og bestått emnet, skal studenten: Kunnskap ha inngående kunnskap i intensivmedisin ha inngående kunnskap i anestesiologi og kirurgi Ferdigheter kunne analysere og anvende teorier og metoder innenfor medisinske og naturvitenskapelige emner anvende kunnskap i intensivmedisin, anestesiologi og kirurgi ved undersøkelser og behandling beherske medisinsk teknisk utstyr og bruke dette på en sikker og forsvarlig måte ved undersøkelse og behandling Generell kompetanse arbeide selvstendig med klinisk og teoretisk problemløsning til beste for pasient og pårørende i høyteknologiske omgivelser gjøre rede for og bidra til å iverksette nødvendige medisinske tiltak for å forebygge side 1

2 VIN130_1 - Medisinske og naturvitenskapelige emner II komplikasjoner etter kirurgiske inngrep Innhold INTENSIVMEDISIN: Sentrale tema: Svikt i vitale funksjoner Lungene og respirasjonssystemet Skade/svikt i lungene og respirasjonssystemet Respiratorbehandling Hjertet og sirkulasjonssystemet Hemodynamikk Elektrofysiologi Hjernen og nervesystemet Væske og elektrolyttforstyrrelser Ernæring av intensivpasienten Nyrene/dialyse Gastrointestinaltraktus Hematologisk svikt Endokrinologisk svikt Alvorlige infeksjoner og sepsis Traumer og - metabolisme Pediatri og nyfødtmedisin ANESTESIOLOGI OG KIRURGI: Sentrale tema: Anestesiformer og ettervirkninger Aktuell kirurgi Anvender kunnskaper om aktuelle medikamenter innenfor intensivmedisin Anvender kunnskaper om fysiologiske og patofysiologiske prosesser knyttet til kliniske problemstillinger side 2

3 Arbeidsformer Aktuelle arbeidsmåter i undervisningen kan være seminar, forelesning, dialog/samtale, simulering, selvstudium, gruppearbeid med og uten veiledning, demonstrasjon, samt studentundervisning. Forkunnskapskrav Ingen Anbefalte forkunnskaper Kunnskaper i tråd med bachelorgrad i sykepleie etter rammeplan fra Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Skoleeksamen 1/1 6 timer A - F Kalkulator. Eksamen i medisinske og naturvitenskapelige emner II avlegges i 2. semester, og gjennomføres som en individuell eksamen. KONSEKVENSER VED IKKE BESTÅTT EKSAMEN: Studenter som ikke har fullført og bestått emnet, senest ved utsatt prøve, vil ikke ha adgang til å fremstille seg til eksamen i eventuelle påfølgende emner hvor dette emnet er angitt som forkunnskapskrav. Overlapping Emne Reduksjon (SP) Kliniske studier 2 - Intensivsykepleie (VINP11_2) 5 Intensivsykepleie 1 (VIN100_2) 5 Åpen for Intensivsykepleie - videreutdanning Emneevaluering Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette. Litteratur Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/pensum. Eventuelle justeringer publiseres på Its learning senest innen semesterstart. Noen av referansene kan være gjennomgående for flere emner. Det forventes at studenten supplerer denne listen med relevante artikler og side 3

4 VIN130_1 - Medisinske og naturvitenskapelige emner II forskningsbasert kunnskap. Algaza, A. G., Cerdan, M., Varon, J. (2006). Therapeutic hypothermia. Resuscitation (2006) 70, Auzinger, G. & Wendon, J. (2008). Intensive care management of acute liver failure. Current Opinion in Critical Care. 14, Brush, KA. (2007). Abdominal compartment syndrome. Nursing, July, Butler, Btaiche & Alaniz (2005). Relationship between Hyperglycemia and Infection in Critically Ill patients. Pharmacotherapy, vol. 25, no. 7, pp Criddle, L. M. (2003). Rhabdomyolysis. Pathophysiology, recognition, and treatment. Critical Care Nurse, vol. 23 no.6 Den norske lægeforening. Standard for intensivmedisin (2001). 2. reviderte utgave Eikermann M. et al. (2006): Muscle force and fatigue in patients with sepsis and multiorgan failure. Intensive Care Medicine. 134: Frankel, H., Sperry, J. & Kaplan, L. (2007). Risk Factors for Pressure Ulcer Development in a Best Practice Surgical Intensive Care Unit. The American Surgeon, 73, 12, Goodman, B. P. & Boon, A. J. (2008). Critical illness neuromyopathy. Physical Medicine and Rehabilitation Clinic of North America, 19, Gulbrandsen, T. & Stubberud, D.-G. (red.) (2010). Intensivsykepleie. (2.utgave). Oslo: Akribe Abusdal, G. og Holen, I.; Endokrin svikt, kap. 21 Bakkelund, J. & Thorsen B. H.; Pulmonal monitorering, kap. 15 Eikeland, A., Gimnes, M. & Madsen Holm, H.; Kardiovaskulær monitorering, kap. 16 side 4

5 Bakkelund, J. og Thorsen B. H.; Lungesvikt, kap. 17 Eikeland, A., Gimnes, M. & Madsen Holm, H.; Sirkulasjonssvikt, kap. 18 Gulbrandsen, T.; Akutt nyresvikt, kap. 19 Gulbrandsen, T.; Akutt pankreatitt, kap. 22 Sandnes, M.H. og Gulbrandsen, T.; Brannskader, kap.27 Harder, E.; Forgiftninger, kap. 31 Mastad, V.; Nevrointensivpasienten, kap. 28 Stafseth, S.; Traumer, kap. 29 Stubberud, D.G.; Leversvikt, kap. 20 Stubberud, D.G.; Sepsis, kap. 23 Hill, S. N. (2007). Noninvasive ventilation in acute respiratory failure. Critical Care Medicine, 35(10), Janka, J. & O Grady, N. P. (2009). Clostridium difficile infection: current perspectives. Current Opinion in Critical Care, 15: Johnson, JM. (2009). Management of Acute Cardiogenic Pulmonary Edema. A Literature Review. Advanced Emergency Nursing Journal, 31 (1), Lescot, T., Abdennour, L., Boch, A. L. & Puybasset, L. (2008). Treatment of intracranial hypertention. Current Opinion in Critical Care, 14, McDonald, V. & Ryland, K. (2008). Coagulopathy in trauma: optimizing haematological status. Trauma, 10, Mehanna, H. M., Moledina, J. & Travis., J. (2008). Refeeding syndrome: what it is, and how to prevent and treat it. British Medical Journal, vol. 336, Nickolaus, M. J. (1999). Diabetes insipidus: a current perspective. I: Critical Care Nurse, vol. 19, no. 6 side 5

6 VIN130_1 - Medisinske og naturvitenskapelige emner II Persson, J., M. Stagmo, et al. (2008). Perssons kardiologi: Hjärtsjukdomar hos vuxna. Lund, Studentlitteratur. Undersøkelsesmetoder, kap. 3 Kranskärlssjukdom, kap. 4 Hjertesvikt, kap. 5 Hjärtarytmier, kap. 6 Klaffsjukdomar, kap. 7 Kardiomyopatier, kap. 8 Infeksjoner, kap. 9 Farmakologi, kap. 11 Roberts, S. R., Kennerly, D. A., Keane, D. George C. (2003). Nutrition support in the intensive care unit. Adequacy, timeliness and outcomes I: Critical Care Nurse, vol. 23 no. 6 Schweikert, W. D. & Kress, J. P. (2008). Strategies to optimize analgesia and sedation. Critical Care, 12(suppl.3), 1-10 Singh, H., Sing, N. & Sekhon, S. (2008). Gastrointestinal Prophylaxis in Critically Ill Patients. Critical Care Nurse Quarterly, 31(4), Storm, C., Steffen, I., Schefold, J. C. Krueger, A., Oppert, M., Jörres, A. & Hasper, D Mild therapeutic hypothermia shortens intensive care unit stay of survivors after out-of-hospital cardiac arrest compared to historical controls. Critical Care vol. 12 no. 3 Toublanc, B. et al (2007). Assist-control ventilation vs. low levels of pressure support ventilation on sleep quality in intubated ICU patients. Intensive Care Medicin 33, Anbefalt litteratur: Dellinger, R. P. et al (2008). Surviving sepsis campaign: International guidelines for management of severe sepsis and septic shock: Critical Care Medicine, 36(1), Edwards, S. L. (2008). Pathophysiology of acid base balance: The theory practice relationship. Intensive and Critical Care Nursing 24, side 6

7 Feistritzer, N. R. (2007). Wound healing, dressings and drains. I: J. Rothrock (red.) Alexander Care of the patient in surgery. St. Louis: Mosby Hess, D. R. & Kacmarek, R. M. (2002) Essentials of mechanical ventilation. McGrawHill Professional Opdahl, H. (2008). Oksygentransport og oksygeneringssvikt: Kortfattet oversikt over fysiologi, patofysiologi og behandling, med vekt på respiratoriske og sirkulatoriske problemer hos akuttog intensivpasienter. Oslo: Linde Gas Therapeutics AGA Ræder, J Anestesiologi. En innføringsbok. Gyldendal Akademisk Stokland, O. (2011). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo. Cappelen Damm Teoretiske og kliniske studier i ulike deler av utdanningen vil være styrende for valg av litteratur. side 7