Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse I

Transkript

1 Emne MIS110_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai :42:59 Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse I Emnekode: MIS110_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Undervisningsspråk: Norsk Fagpersoner Evy Margrethe Gundersen (Emneansvarlig) Introduksjon Emnet skal bidra til at studenten utvikler sin kompetanse innenfor sentrale deler av fagområdet gjennom å anvende vitenskapelig tenkemåte, integrere kunnskap fra ulike emner og anvende et analytisk og kritisk tankesett i møte med den enkelte pasientsituasjon i et høyteknologisk miljø. Mastergradsutdanning i sykepleie med spesialisering i intensivsykepleie er en integrert utdanning, og emnet må ses i relasjon til Medisinske og naturvitenskapelige emner(mis 100), samt Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse II(MIS 120). Læringsutbytte Etter å ha gjennomgått og bestått emnet, skal studenten: Kunnskap ha inngående sykepleiefaglig og etisk kunnskap for å sikre pasienters og pårørendes interesser i et høyteknologisk miljø i samarbeid med andre yrkesgrupper ha inngående kunnskap om opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier hos pasient, pårørende og personale ved akutt og/eller kritisk sykdom, undersøkelse, behandling og død ha inngående kunnskap om beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos kritisk syke og døende pasienter ha kunnskap om organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer som påvirker intensivsykepleie og spesialisthelsetjenesten Ferdigheter kunne vurdere reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt /kritisk sykdom, undersøkelse, behandling og død kunne kommunisere og samhandle med mennesker som opplever akutt og kritisk side 1

2 MIS110_1 - Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse I sykdom, sorg og død kunne gi omsorg til pasient og pårørende i et høyteknologisk miljø kunne gjennomføre intensivsykepleie innen eget kompetanseområde kunne administrere og overvåke medisinsk behandling forordnet av lege Generell kompetanse kunne samarbeide tverrfaglig i pasientbehandlingen kunne vurdere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger kunne forholde seg kritisk til, analysere og anvende ulike informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer kunne bidra til nytenking og utvikling Innhold Innhold fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og eksistensielle aspekter ved å være akutt og/eller kritisk syk stress, krise og mestring ved akutt og/eller kritisk sykdom og død kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende, kollegaer, og avdelinger og andre etater politiske prioriteringer, økonomiske og juridiske rammer for spesialisthelsetjenesten faglige og etiske utfordringer knyttet til alvorlig sykdom og behandling ulike pasientgrupper og pårørende i intensivsykepleie - pasienter med svikt i ulike organsystemer - pasienter som er avhengig av medisinsk-teknisk utstyr - pasienter som har gjennomgått kirurgisk behandling og/eller anestesi fysisk omsorg, personlig stell og godt håndlag smerte- og sedasjonsbehandling til intensivpasienter intensivsykepleie - ansvar og kompetanseområder intensivsykepleie i et historisk perspektiv intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde Arbeidsformer Litteraturstudier, forelesninger, skriftlige arbeider, seminarer, simulering og veiledet kliniske studier. Praksis Emnet har en veiledet klinisk studie. For å bestå kliniske studier II må studenten ha innfridd side 2

3 Emne MIS110_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai :42:59 nærværsplikt og fått godkjent de kliniske studier gjennom å ha bestått formelle evalueringer. Forkunnskapskrav Ingen Anbefalte forkunnskaper Kunnskaper i tråd med bachelorgrad i sykepleie etter rammeplan fra 2005 Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Individuell hjemmeeksamen og kliniske studier II Individuell hjemmeeksamen 1/1 A - F Kliniske studier II 0/1 Bestått - Ikke bestått Hjemmeeksamen og kliniske studier II må være bestått for å få endelig karakter i emnet. Vurdering av kliniske studier skjer i henhold til rammeplanens forskrifter. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering 75% nærværsplikt i teoretiske studier, 90% nærværsplikt i basisgrupper og obligatorisk undervisning, 90% nærværsplikt i veiledet kliniske studier, Refleksjonsnotat Alle obligatoriske undervisningsaktiviteter må være innfridd for å kunne gå opp til eksamen. Åpen for Mastergrad i sykepleie med spesialisering i intensivsykepleie Emneevaluering Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette. Litteratur Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres på It's learning senest innen semesterstart. Aase, K.(2010) Pasientsikkerhet - hendelser, begreper og omfang. I: Aase, K.(red.) Pasientsikkerhet - teori og praksis i helsevesenet (12s.) Ääri, R. - L., Suominen, T. & Leino-Kilpi, H. (2008). Competence in intensive and critical care nursing: A literature review. Intensive and Critical Care Nursing, 24, Almerud, S., Alapack, R. J. & Ekebergh, M. (2008). Caught in an artificial split: A phenomenological study of being a caregiver in the technologically intense environment. Intensive and Critical Care Nursing, 24: Alvsvåg. H Kunnskapsbasert praksis er ikke noe nytt. Sykepleien Forskning. 4(3); side 3

4 MIS110_1 - Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse I Andresen, B. (2010). Intensivavdelingen: meningsfullt rom en god død? Vård i Norden, 1(30), Andersen, J. Aa. (2009) Organisasjonsteori. Fra argument og motargument til kunnskap. Oslo. Universitetsforlaget. Kap og (193 s.) Anifantaki, S. et al (2009). Daily interruption of sedative infusions in an adult medicalsurgical intensive care unit: randomized control trial. Journal of Advanced Nursing, 65 (5), Arif-Rahu, M. & Grap, M.J. (2010). Facial expression and pain in the critically ill noncommunicative patient: state of science review. Intensive and Critical Care Nursing, 26, Barbosa da Silva, A.(2010). Humanistiske og ikke-humanistiske menneskesyn. I:Etikk og menneskesyn i helsetjeneste og sosialt arbeid. Gyldendal akademisk, Berland, A., Natvig, G.K., & Gundersen, D. (2008). Patient safety and job-related stress: A focus group study. Intensive and Critical Care Nursing, 24, Braut, G.S., Holmboe, J.(2010). Den norske helsetjenesten - struktur og kultur i et sikkerhetsperspektiv. I: Aase, K.(red.) Pasientsikkerhet - teori og praksis i helsevesenet Clark, P. (2009). Teamwork. Building Healthier Workplaces and Providing safer Patient Care. Critical Care Nursing Quarterly, 32 (3), Daly, Barbara J. (2006). "End-of-Life Decision Making, organ Donation, and Critical Care Nurses", Critical Care Nurse. 26( 2), Dreyer, A. & Nortvedt, P. (2007). Sedation of ventilated patients in intensive care units: Relatives` experiences. Journal of Advanced Nursing 61(5), Egerod, I. (2009). Cultural changes in ICU sedation management. Qualitative Health Research, 19, Endacott, R. & Chaboyer, W. (2006). The nursing role in ICU outreach: an international exploratory study. Nursing in Critical Care, 11(2), Engström, Å., Andersson, S. & Söderberg, S. (2008). Re-visiting the ICU experiences of follow-up visits to an ICU after discharge: A qualitative study. Intensive and Critical Care Nursing, 24, Engström, Å. og Söderberg, S. (2007) Close relatives in intensive care from the perspective of critical care nurses. Journal of Clinical Nursing. 16; Eriksson, T., Lindahl, B. og Bergbom, I. (2010). Visits in an intensive care unit - An observational hermeneutic study. Intensive and Critical Care Nursing. 26, Fredheim, O.M.S, Borchgrevink, P.C. & Kvarstein, G(2011) Behandling av postoperativ smerte i sykehus. Tidsskrift Norske Lægeforening, 131, Gommers, D. & Bakker, J. (2008). Medications for analgesia and sedation in the intensive care unit; an overview. Critical Care, 12(suppl.3), 1-5 side 4

5 Emne MIS110_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai :42:59 Goncalves, L. A., Padilha, K. G. & Sousa, R. M. C. (2007). Nursing activities score (NAS): A proposal for practical application in intensive care units. Intensive and Critical Care Nursing, 23, Graverholt, B., Nortvedt, M.W., Reiersgaard, A., Jamtvedt, G. (2011) Evidensbasert praksis og det instrumentalistiske mistaket. Sykepleien Forskning. 03(11); Gulbrandsen, T. & Stubberud, D.G.(2010). Intensivsykepleie. (2.utgave)Oslo: Akribe Gulbrandsen, T. & Stubberud, D.G. Personlig hygiene og velvære.5, Gulbrandsen, T. Smertelindring. 6, Gulbrandsen, T. Sedasjon.7, Gulbrandsen, T. Livets sluttfase. 13, Stubberud, D.G. Intensivsykepleierens målgruppe og arbeidssted.1, Stubberud, D.G. Intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder.2, Stubberud, D.G. Pasientens psykososiale behov.3, Stubberud, D.G. Pårørende. 4, Halvorsen, K., Førde, R. & Nortvedt, P. (2009). Value choices and considerations when limiting intensive care treatment: a qualitative study. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 53, Halvorsen, K., Førde, R. & Nortvedt, P. (2009). The principle of justice in patient priorities in the intensive care unit: the role of significant others. Journal of Medical Ethics, 35, Johannessen, G., Eikeland, A., Stubberud, D. - G. & Fagerstöm, L. (2011). A descriptive study of patient satisfaction and the structural factors of Norwegian intensive care nursing. Intensive and Critical Care Nursing, 27, Kanouff, A. J., DeHaven, K. D. & Kaplan, P.D. (2008). Prevention of nosocomial infections in the intensive care unit. Critical Care Nursing Quarterly,32(4), Kean, S. (2010). Children and young people visiting an adult intensive care unit. Journal of Advanced Nursing, 66(4), Ljungquist, M.(2010). Pleiepersonellets verdiskapende egenskaper som en nødvendig betingelse for god pleie og omsorg. - I:Barbosa da Silva, A. (red.). Etikk og menneskesyn i helsetjeneste og sosialt arbeid. Gyldendal akademisk, McMillen, RE. (2008). End of life decisions: Nurses perceptions, feelings and experiences. Intensive and Critical Care Nursing, 24, Meijers, K. E. & Gustafsson, B. (2008). Patient`s self-determination in intensive care - From an action- and confirmation theoretical perspective. The intensive care nurse view. Intensive and Critical Care Nursing, 24: Moesmand, A. M. og Kjøllesdal, A. (2004). Å være akutt kritisk syk. Oslo. Gyldendal Akademisk, Norheim, A. (2010). Pleiekulturens betydning for en god profesjonell omsorg - et etisk perspektiv. I: Barbosa da Silva, A. (red.). Etikk og menneskesyn i helsetjeneste og sosialt side 5

6 MIS110_1 - Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse I arbeid. Gyldendal akademisk, Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe for intensivsykepleiere (2002). Funksjonsbeskrivelse for intensivsykepleier. URL: 2 s. O`Neal, H., Gray, A. & Thompson, A. (2008). Evaluating evidence-based practice within critical care. Nursing in Critical Care, vol. 13, nr.3, Patel, V.L. & Cohen, T (2008). New perspectives on error in critical care. Current Opinion in Critical Care, 14: Pinder, S. og Christensen, M. (2008). Sedation breaks: are they good for the critically ill Patient? A review. Nursing in Critical Care, 13(2), Pudas-Tähkä, Axelin, A., Aantaa R., Lund, V. & Salanterä, S. (2009). Pain assessment tools for unconcious or sedated intensive care patients: a systematic review. Journal of Advanced Nursing, 65 (5), Rustøen, T. og Wahl, AK. (2008) (red.). Ulike tekster om smerte. Oslo: Gyldendal Akademisk Reinertsen, H. Smerte hos barn.3, Svendsrud, A. & Kvarstein, G. Smerte og intensivpasienten.15, Valeberg, B.T. & Wahl, A.K. Smerte og mestring. 16, Wøien, H. & Strand, A.C. Sykepleietiltak ved postoperativ smertelindring.14, Schultz, L.A. & Hounsgaard, L. (2011). Psykosocial sygepleje i intensivafdeling. Nordisk sygeplejeforskning, Universitetsforlaget, 1(3), Stichler, J. F. (2009). Healthy, Healthful, and Healing Environments. A Nursing Imperative. Critical Care Nursing Quarterly, 32 (3), Anbefalt litteratur: Benner, P., Hooper- Kyriakidis, P. og Stannard, D. (1999). Clinical wisdom and intervention in critical care. Philadelphia, W.B. Saunders Helsedirektoratet(2008). Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Informasjon til helsepersonell. (4s.) a.pdf(lastet ned ) Helsedirektoratet (2009). Beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende. 40s. HOD: Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon. FOR nr. 1217(8 s.) Aase, K. (red.) Pasientsikkerhet - teori og praksis i helsevesenet. Universitetsforlaget side 6