Videreutdanning i intensivsykepleie er en integrert utdanning, og emnet må ses i relasjon til VIN 130 og VIN 151.

Transkript

1 Intensivsykepleie I Emnekode: VIN141_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Otto Aareskjold (Emneansvarlig) - Evy Margrethe Gundersen (Emneansvarlig) Introduksjon Studenten skal i dette semesteret utvikle kompetanse innenfor sentrale deler av fagområdet gjennom å anvende vitenskapelig tenkemåte, integrere kunnskaper fra ulike emner og anvende et analytisk og kritisk tankesett i møte med den enkelte pasientsituasjon. Det blir dette semester satt et hovedfokus på intensivpasienter som har svikt i det respiratoriske-, det sirkulatoriske- og nevrologiske system, samt pasienter som har gjennomgått kirurgisk behandling eller mottatt anestesi. Videreutdanning i intensivsykepleie er en integrert utdanning, og emnet må ses i relasjon til VIN 130 og VIN 151. Innhold Intensivsykepleie - ansvar og kompetanseområder Sentrale tema: intensivsykepleie - ansvar og kompetanseområder intensivsykepleie i et historisk perspektiv framvekst av fagområdet intensivsykepleie erfarings- og forskningsbasert kunnskapsutvikling intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende, kollegaer og andre avdelinger fysisk omsorg, stell og godt håndlag etiske dilemma knyttet til alvorlig sykdom og behandling i intensivavdelingen Ulike pasientgrupper og pårørende i intensivsykepleie Sentrale tema: Kunnskaper i intensivsykepleie knyttet til observasjon, planlegging, og gjennomføring av omsorg til: side 1

2 VIN141_1 - Intensivsykepleie I pasienter som har fått ulike anestesiformer pasienter som har gjennomgått kirurgisk behandling pasienter som har vært utsatt for skader/ulykker pasienter med svikt i ulike organsystemer akutt og/eller kritisk syke barn pasienter som er avhengig av medisinskteknisk utstyr ulike pasientgrupper og pårørende i intensivsykepleie pasienter som har gjennomgått kirurgisk behandling og/eller anestesi smerte- og sedasjonsbehandling til intensivpasienter Arbeidsformer Aktuelle arbeidsmåter i undervisningen kan være problembasert læring i basisgrupper, seminar, forelesning, dialog/samtale, simulering, selvstudium, gruppearbeid med og uten veiledning, demonstrasjon, praktiske øvelser, studentundervisning, dagbok, fagnotater, samt utviklingsarbeid. Praksis Kliniske studier I Kliniske studier vil bli gjennomført ved Stavanger Universitetssjukehus og omfatter 13 uker veiledet praksis. Studenten har en nærværsplikt på 30 timer pr uke. Minst 50 % av vaktene skal være sammenfallende med kontaktsykepleiers i perioden. Hensikt Kliniske studier skal bidra til at studenten får mulighet til å utvikle kompetanse gjennom mange og ulike læresituasjoner. I de kliniske studier skal studenten integrere kunnskaper fra utdanningens ulike emner. Studenten skal utvikle og anvende vitenskapelig tenkemåte gjennom et kritisk og analytisk møte med den enkelte pasientsituasjon. Fortløpende refleksjon er viktig, og skal bidra til å utvikle evne til å handle i komplekse pasientsituasjoner. Deltakelse i refleksjonsgruppe er en del av de kliniske studier. I praksistid uten direkte pasientkontakt skal studenten bli kjent i avdelingen, med pasientkategori og intensivsykepleiers funksjon. Studenten er i dette emnet i kliniske studier ved generell intensivavdeling alternativt hjerteovervåkingsavdeling og postoperativ- og anestesiavdeling. Ved kliniske studier i intensivavdeling, postoperativ avdeling og hjerteovervåkning har studenten en kontaktsykepleier. Deltakelse i refleksjonsgruppe er en del av de kliniske studiene. Studenten skriver egen målsetning som gjenspeiler egne læringsbehov. Denne målsetningen skal knyttes til praksissted så vel som studieprogresjon. Praksisavtale innbefatter turnus, godkjent egenmålsetning samt eventuelle andre tidsbestemte oppgaver. Denne skal presenteres for kontaktsykepleier og lærer i forventnings- og målsamtale som fortrinnsvis avholdes i løpet av de to første ukene på hvert av hovedpraksisstedene. Studentens egen side 2

3 målsetting skal oppfylle videreutdanningens totale målsetting, studentens eget læringsbehov og forslag til metoder for å nå målsettingen. Universitetet er ansvarlig for at evaluering blir gjennomført. Måloppnåelse vil være knyttet til så vel tid i studiet som område for kliniske studier. Målsetting Videreutdanningen organiserer de kliniske målsetninger ut i fra følgende områder: Holdninger og etisk funksjon Klinisk sykepleieutøvelse Kommunikasjon og samarbeid Ansvar for egen læring og faglig utvikling Disse områdene danner også grunnlag for evaluering av studentenes kliniske ferdigheter. I kliniske studier I har utdanningen som mål at studenten: Holdninger og etisk funksjon utøver sykepleie i samsvar med funksjonsbeskrivelse for intensivsykepleier og rammeverk for kvalitetsmål i intensivsykepleie viser forståelse for pasientens rettigheter og kan foreta etiske og juridiske vurderinger av disse bidrar til å identifisere etiske og juridiske problemstillinger, og deltar etter hvert aktivt i etiske diskusjoner kjenner egne begrensninger faglig og juridisk, og går ikke ut over sitt kompetanseområde foretar betraktninger knyttet til behandlingssituasjonen tar medansvar for forsvarlig forvaltning av menneskelige, tekniske og økonomiske ressurser Klinisk sykepleieutøvelse observerer og tolker pasientens signaler på sykdom, smerte og lidelse innhenter informasjon og tar utgangspunkt i intensivpasientens og pårørendes opplevelse av situasjonen tar deleansvar for sykepleie til intensivpasienten på bakgrunn av praktiske og teoretiske kunnskaper viser klinisk vurderingsevne har kunnskap om medisinsk teknisk utstyr som brukes i forhold til overvåkning av intensivpasienten side 3

4 VIN141_1 - Intensivsykepleie I assisterer ved prøver og undersøkelser dokumenterer intensivsykepleie viser forståelse for spesialsykepleierens rolle og ansvar i akuttsituasjoner organiserer og prioriterer egne arbeidsoppgaver påtar seg gradvis mer komplekse pasientsituasjoner og prosedyrer, og kan delta aktivt i akuttsituasjoner ser betydningen av kontinuitet i intensivsykepleie ivaretar pasienters behov for søvn, hvile og rehabilitering anvender hygieniske prinsipper og infeksjonsforebyggende tiltak i intensivavdelinger Kommunikasjon og samarbeid kommuniserer, samhandler, informerer, veileder og støtter pasienter og deres nære samarbeider med kollegaer og andre yrkesutøvere, veileder og underviser egen og andre faggrupper bidrar til et godt faglig og sosialt miljø reflekterer over aktuelle pasientsituasjoner Ansvar for egen læring og faglig utvikling tar ansvar for egen læring og faglig utvikling oppsøker og tar initiativ til læresituasjoner tar initiativ til veiledning og evaluering, evaluerer seg selv fortløpende samarbeider med kontaktsykepleier og universitetets lærer om målrettede kliniske studier anvender erfarne intensivsykepleiere og aktuell litteratur for å utvikle egen kompetanse differensierer og prioriterer egne læringsbehov reflekterer over egen praksis, integrerer og bruker teori i alle aspekter av fagutøvelsen I kliniske studier ved intensivavdelingen forventes det videre at studenten: utvikler kompetanse til å sette seg inn i og yte helhetlig sykepleie til respiratorpasienten og andre aktuelle pasientkategorier i avdelingen utvikler forståelse for grunnleggende prinsipper i respiratorbehandling og de fysiologiske forandringer ved slik behandling har kunnskaper om kontroll og feilsøking av respiratoren mestrer systematisk observasjon og dokumentasjon i intensivavdelingen tar gradvis ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av intensiv-sykepleie til pasienten side 4

5 deltar aktivt i akuttsituasjoner, mestrer bruken av det vanligste akuttmedisinske utstyret og foretar adekvat dokumentasjon planlegger og gjennomfører mottak og overflytning av intensivpasienter I kliniske studier ved medisinsk overvåkningsavdeling forventes det videre at studenten: utvikler kompetanse til å sette seg inn i og yte helhetlig sykepleie til hjertepasienten og andre aktuelle pasientkategorier i avdelingen utvikler forståelse for fysiologiske forandringer ved hjertesykdom og de behandlingsformer som er aktuelle tar gradvis ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av intensivsykepleie til pasienten utvikler forståelse og innsikt i rytme og elektrokardiografisk overvåkning deltar aktivt i akuttsituasjoner, mestrer bruken av det vanligste akuttmedisinske utstyret og foretar adekvat dokumentasjon planlegger og gjennomfører mottak og overflytning av intensivpasienter I kliniske studier ved postoperativ avdeling forventes det videre at studenten: har kjennskap til undersøkelser og vurderinger som gjøres før anestesi og kirurgi har kjennskap til aktuell premedikasjon og anestesiformer, deres virkninger og hensikt. utøver selvstendig intensivsykepleie til postoperative pasienter foretar overvåkning av vitale funksjoner anvender teknikker og utstyr for å opprettholde frie luftveier bidrar til å ivareta de spesielle behov barn og deres pårørende har i oppvåkningsavdelingen planlegger og gjennomføre mottak og overflytting av postoperative pasienter har utviklet evner til å være i forkant av komplikasjoner Kriterier for beståtte / ikke beståtte kliniske studier En helhetsvurdering, hvor også faglig skjønn inngår, skal ligge til grunn for karakteren. Utgangspunkt for vurdering av kliniske studier er studiets målsetting og faglige innhold slik det uttrykkes under emnet, studentens egen målsetting for kliniske studier og studentens skriftlige avtale for kliniske studier. Studentens manglende eller sviktende utvikling og dyktighet i praksis må vise seg over tid. Det er derfor en forutsetning at studenten gjennom tidligere evaluering har fått kjennskap til manglende eller sviktende kompetanse. En slik evaluering skal være skriftlig. Vurdering til ikke bestått kliniske studier kan bestå i at studenten på et eller flere av de følgende punkter: side 5

6 VIN141_1 - Intensivsykepleie I utøver intensivsykepleie som setter pasientens liv eller helse i fare ikke innhenter opplysninger fra tilgjengelige kilder svikter i planlegging, iverksetting og vurdering av tiltak overfor pasienten viser manglende eller sviktende dyktighet i å anvende generelle og spesielle sykepleiemetoder og prinsipper i forhold til målgruppen akutt og kritisk syke mennesker viser manglende eller sviktende etisk og juridisk vurdering utøver brudd på taushetsløftet ikke ser helheten i pasientens tilstand og situasjon viser grunnleggende eller gjennomgående svikt med hensyn til sikkerhet for pasient og personale i et teknologisk miljø ikke tar ansvar som forventet i akutte situasjoner fungerer dårlig i samarbeid med andre kolleger og i teamarbeid ikke tar hensyn til pasientens og pårørendes ønsker og behov ikke tar ansvar for egen læring, oppsøker i liten grad læresituasjoner og tar ikke imot veileding i kliniske studier Et evalueringsresultat med ikke bestått kliniske studier skal ikke kunne gis uten at studenten har fått skriftlig forvarsel senest tre uker før evaluering skal finne sted. Varselet skal inneholde krav til forbedring på spesifiserte områder og tilbud om: nær oppfølging i kliniske studier av kontaktsykepleier og lærer konkretisering av arbeidsområder Dersom en student får karakteren ikke bestått for en periode av de kliniske studiene eller hvis nærværsplikten ikke er innfridd, gis studenten mulighet til å ta praksisperioden om igjen én gang, jamfør Eksamensforskriften for UiS. For å bestå kliniske studier I må studenten ha innfridd nærværsplikt og fått godkjent de kliniske studier gjennom å ha bestått to formelle evalueringer. Evalueringene gjennomføres midtveis i og ved slutten av praksisperioden ved hovedpraksisstedene. Universitetet er ansvarlig for at evaluering blir gjennomført. Forkunnskapskrav Ingen Anbefalte forkunnskaper Kunnskaper i tråd med bachelorgrad i sykepleie etter rammeplan fra Eksamen/vurdering Hjemmeoppgave(r) og praksis Vekt Hjelpemidler Hjemmeeksamen 1/1 Kliniske studier I 0/1 side 6

7 Studenten har rett til en veiledningstime på utkast til besvarelse. Vurderingsuttrykk samlet karakter: Bestått - ikke bestått. Både hjemmeeksamen og kliniske studier I må være bestått for å få endelig karakter i emnet. KONSEKVENSER VED IKKE BESTÅTT EKSAMEN: Studenter som ikke har fullført og bestått emnet, senest ved utsatt prøve, vil ikke ha adgang til å fremstille seg til eksamen i eventuelle påfølgende emner hvor dette emnet er angitt som forkunnskapskrav. For studenter ved videreutdanning hvor det ikke er årlig opptak, er det imidlertid mulig å søke om individuelt opplegg når det gjelder tidspunkt for nye arbeidskrav eller nye eksamener/prøver dersom kravet ikke er innfridd innen de oppsatte tidspunkt. Søknad om dette stiles til og behandles av instituttleder. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering 90 % nærværsplikt i basisgrupper, obligatorisk undervisning og kliniske studier, Individuelt begrunnet litteraturoversikt over 1400 sider selvvalgt pensum (se Litteratur), Refleksjonsnotat knyttet til kliniske studier I Ved fravær ut over 10 % i basisgrupper, obligatorisk undervisning og kliniske studier kan et alternativt arbeidskrav avtales med fagansvarlig. Overlapping Emne Reduksjon (SP) Kliniske studier 1 - Intensivsykepleie (VINP10_2) 10 Kliniske studier 2 - Intensivsykepleie (VINP11_2) 5 Intensivsykepleie 2 (VIN110_2) 5 Intensivsykepleie - Kliniske studier I (VINP20_1) 10 Intensivsykepleie I (VIN140_1) 10 Åpen for V-INTENSP Emneevaluering Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette. Litteratur Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres på it`s learning senest innen semesterstart. Den foreliggende liste representerer en ressursliste. Det vil foreligge sammenfallende referanser mellom VIN 141 og VIN 151. side 7

8 VIN141_1 - Intensivsykepleie I Det forventes at studenten supplerer denne listen med relevante artikler og forskningsbasert kunnskap. Teoretiske og kliniske studier i ulike deler av utdanningen vil være styrende for valg av litteratur. Algaza, A. G., Cerdan, M., Varon, J. (2006). Therapeutic hypothermia. Resuscitation 70, Almerud, S., Alapack, R. J. & Ekebergh, M. (2008). Caught in an artificial split: A phenomenological study of being a caregiver in the technologically intense environment. Intensive and Critical Care Nursing, 24: Arias-Rivera, S. et al (2008). Effect of a nursing-implemented sedation protocol on weaning outcome. Critical Care Medicin, 36(7), Australian college for emergency medicine. (2000) Guidelines for implementation of the Australasian triage scale in emergency departments Ballangrud, R., Bogsti, W. B. og Johansson, I. S. ( 2008). Clients' experiences of living at home with a mechanical ventilator. Journal of Advanced Nursing. 65(2), Beer, K. D., Michael, S., Thacker, M., Wynne, E., Pattni, C., Gomm, M., Ball, C., Walsh, D., Thomlinson, A. & Ullah, K. (2008). Diabetic ketoacidosis and hyperglycaemic hyperosmolar syndrome - clinical guidelines. Nursing in Critical Care, 13(1), 5-11 Benner, P., Hooper- Kyriakidis, P. og Stannard, D. (1999). Clinical wisdom and intervention in critical care. Philadelphia, W.B. Saunders Berland, A., Natvig, G.K., & Gundersen, D. (2008). Patient safety and job-related stress: A focus group study. Intensive and Critical Care Nursing, 24: Berry, B. E. (2002). Assessing tissue oxygenation. Critical Care Nurse, vol. 22, no. 3) Berry, A. M., Davidson, P. M., Masters, J. & Rolls, K. (2007). Systematic Literature Review of oral hygiene practices for intensive care patients receiving mechanical ventilation. American Journal of Critical Care, 16 (6), Bibby, P. (2001). Introducing ward - based epidural pain relief. Pain Supplement diary Brower, RG. (2009). Consequences of bed rest. Critical Care Medicine, 37 (10), suppl. S422 - S428 Bourgault, A. et al (2007). Development of evidence-based guidelines and critical care nurses' knowledge of enteral feeding. Critical Care Nurse, 27 (4), Bourne, R. S. (2008). Delirium and use of sedation agents in intensive care. Nursing in Critical Care, 13 (4), Boyde, M. Et al. (2009). Learning style and learning needs of heart failure patients. European Journal of Cardiovascular Nursing 8, side 8

9 Chiung - Jung, W. & Coyer, F. (2007). Reconsidering the transfer of patients from the intensive care unit to the ward: A case study approach. Nursing and Health Sciences, 9, Clark, P. (2009). Teamwork. Building Healthier Workplaces and Providing safer Patient Care. Critical Care Nursing Quarterly, 32 (3), Condon, C. & McCarthy, G. (2006). Lifestyle changes following acute myocardial infarction: Patients perspectives. European Journal of Cardiovascular Nursing, 5 (2006) Corrigan, I., Samuelson, K.A.M., Fridlund, B. & Thomè, B. (2007). The meaning of posttraumatic stress-reactions following critical illness or injury and intensive care treatment. Intensive and Critical Care Nursing, 23, Couchman, B. A. et al (2007). Nursing care of the mechanically ventilated patient: What does the evidence say? Part one. Intensive and Critical Care Nursing, 23, 4-14 Coulter, M. (2001). Severity of illness - an important concept for critical care nursing? Intensive and Critical Care Nursing, 17, Coyer, F. M. et al (2007). Nursing care of the mechanically ventilated patient: What does the evidence say? Part two. Intensive and Critical Care Nursing, 23, Crocker, C. & Kinnear, W. (2008). Weaning from ventilation: Does a care bundle approach work? Intensive and Critical care Nursing. 24, Daly, Barbara J. (2006). "End-of-Life Decision Making, organ Donation, and Critical Care Nurses", Critical Care Nurse, Vol. 26, No. 2, April 2006 p Dennis-Rose, M. D. & Davidson, J. E. (2008). An Evidence-Based Evaluation of tracheostomy care practices. Care Nursing Quarterly, 31(2), Dreyer, A. & Nortvedt, P. (2007). Sedation of ventilated patients in intensive care units: Relatives` experiences. Journal of Advanced Nursing 61(5), Drouot, X., Cabello, B., Ottho, M.-P. & Brochard, L. (2008). Sleep in the intensive care unit. Sleep Medicine Reviews, 12, Eckerblad, J., Eriksson, H., Kärner, A. og Edéll-Gustavsson, U. (2009). Nurses conceptions of facilitative strategies of weaning patients from mechanical ventilation - A phenomenographic study. Intensive and Critical Care Nursing. 25; Egerod, I. & Schou, L. (2008). A qualitative study into lived experience of post-cabg patients during mechanical ventilator weaning. Intensive and Critical Care Nursing, 24: Egerod, I. og Christensen, D. (2009). Analysis of patient diaries in Danish ICUs: A narrative approach. Intensive and Critical Care Nursing(mnagler nr) Elliot, R. & Wright, L. (1999). Verbal communication: What do critical care nurses say to their unconscious patients? Journal of Advanced Nursing, 29, Emslie, C. (2005) Women, men and coronary heart disease: a review of the qualitative literature. Journal of Advanced Nursing, 51(4) side 9

10 VIN141_1 - Intensivsykepleie I El-Masri, M. M. og Fox-Wasylyshyn, S. M. (2007). Nurses' roles with families: perceptions of ICU nurses. Intensive and Critical Care Nursing, 23, Endacott, R. & Chaboyer, W. (2006). The nursing role in ICU outreach: an international exploratory study. Nursing in Critical Care, 11(2), Engström, Å., Andersson, S. & Söderberg, S. (2008). Re-visiting the ICU experiences of follow-up visits to an ICU after discharge: A qualitative study. Intensive and Critical Care Nursing, 24, Engström, Å. og Söderberg, S.(2007) Close relatives in intensive care from the perspective of critical care nurses. Journal of Clinical Nursing. 16; Eriksson, T., Lindahl, B. og Bergbom, I. (2010). Visits in an intensive care unit - An observational hermeneutic study. Intensive and Critical Care Nursing. 26, Fan, E. et al (2008). Informed consent in the critically ill: A two-step approach incorporating delirium screening. Critical Care Medicine, vol. 36, nr.1, Foster, A. (2010) More than nothing: The lived experience of tracheostomy while acute ill. Intensive and Critical Care Nursing. 26, Fridh, I., Forsberg, A. og Bergbom, I.(2009). Doing one s utmost: Nurses descriptions of caring for dying patients in an intensive care environment. Intensive and Critical Care Nursing. 25, Fulbrook, P., Bongers, A. og Albarran, J. W. (2007). A European survey of enteral nutrition practices and procedures in an adult intensive care environment. Journal of Clinical Nursing. 16, Fulbrook, P. et al (2007). The presence of family members during cardiopulmonary resuscitation: European federation of Critical Care Nursing association, European Society of Peadiatric and Neonatal Intensive Care and European Society of Cardiology Council on Cardiovascular Nursing and Allied Professions Joint Statement. European Journal of Cardiovascular Nursing, 6, Goncalves, L. A., Padilha, K. G. & Sousa, R. M. C. (2007). Nursing activities score (NAS): A proposal for practical application in intensive care units. Intensive and Critical Care Nursing, 23, Grønn, M. (2009). Enteral og parenteral ernæring. Tandberg, BS og Steinnes, S. (red.). Nyfødtsykepleie 1. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag Gulbrandsen, T. & Stubberud, D.-G. (2006). Pasientens psykososiale behov. T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. (2.opplag). Oslo: Akribe Gulbrandsen, T. & Stubberud, D.-G. (2006). Personlig hygiene og velvære. T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. (2.opplag). Oslo: Akribe Gulbrandsen, T. (2006). Smertelindring. T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (red.) Intensivsykepleie (2.opplag). Oslo: Akribe Gulbrandsen, T. (2006). Sedasjon. T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. (2.opplag). Oslo: Akribe side 10

11 Gulbrandsen, T. (2006). Transport av intensivpasienten. T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. (2.opplag). Oslo: Akribe Gulbrandsen, T. (2006). Livets sluttfase. T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. (2.opplag). Oslo: Akribe Hadders, H. (2007). Relatives presence in connection with cardiopulmonary resuscitation and sudden death at the intensive care unit. Nursing Inquiry, 14 (3), Hansen, B. S. & Severinsson, E. (2007). Intensive care nurses perceptions of protocoldirected weaning - A qualitative study. Intensive and Critical Care Nursing 23, Hansen, B. S. & Severinsson, E. (2009). Physicians perceptions of protocol-directed weaning in an intensive care unit in Norway. Nursing and Health Sciences (2009), 11, Happ, M.B. et al. (2007). Family presence and surveillance during weaning from prolonged mechanical ventilation. Heart & Lung, 36(1), Harder, E. (2006). Forgiftninger. T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. (2.opplag). Oslo: Akribe Hewitt-Taylor, J. (2004). Clinical guidelines and care protocols. Intensive and Critical Care Nursing, 20, Hoffman, F. M., Nelson B. J. et al. (2006). Caring for Transplants in a Nontransplant Setting, Critical Care Nurse, Vol. 26, No 2, April 2006, p Holm, S. og Kummeneje, I. (2009). Pre- og postoperativsykepleie. Fagbokforlaget Hough, M. C. (2008). Learning, decisions and transformation in critical care nursing practice. Nursing Ethics, 15 (3), Hovland, K. & Oppigård Nilsen, T. (2006). Den gravide og fødende. T. Gulbrandsen og D.- G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. (2.opplag). Oslo: Akribe. Hovstadius, E. J., Styvberg, E. M. & Wendt, A. (2005). Beröringsmassage i rogivande syfte på intensivvårdspatienter. Vård i Norden, 25(75), Høye, S. & Severinsson, E. (2008). Intensive care nurses` encounters with multicultural families in Norway: An exploratory study. Intensive and Critical Care Nursing, 24: Høye, S. & Severinsson, E. (2010). Multicultural family members, experiences with nurses and the intensive care context: A hermeneutic study. Intensive and Critical Care Nursing. 26, Johansson, I, Swahn, E. & Strömberg A. (2007) Manageability, vulnerability and interaction: A qualitative analysis of acute myocardial infarction patients' conceptions of the event. European Journal of Cardiovascular Nursing 6, Johansson, L., Ringdal, M. & Bergbom, I. (2008). Memories following physical trauma in patients treated in the ICU: Does gender and head injury make a difference? side 11

12 VIN141_1 - Intensivsykepleie I International Emergency Nursing, 16, Jones, C. og Griffiths, R.D. (2007). Patient and caregivers counseling after the intensive care unit: what are the needs and how should they be met? Current Opinion in Critical Care, 13, Kallmyr, K. (2004). Utforming av framtidas intensivenheter - trender konsekvenser - økonomisk gevinst. HMT: Tidsskrift for helse, miljø og sikkerhet, 3, 6-11 Kanouff, A. J., DeHaven, K. D. & Kaplan, P.D. (2008). Prevention of nosocomial infections in the intensive care unit. Critical Care Nursing Quarterly, vol.32, nr.4, Karlsson, V. & Forsberg, A. (2008). Health is yearning - Experiences of being conscious during ventilator treatment in a critical care unit. Intensive and Critical Care Nursing, 24: Knutsson, S., Samuelsson, I. P., Hellström, A. L. & Bergbom, I. (2007). Children`s experiences of visiting a seriously ill/injured relative on an adult intensive care unit. Journal of Advanced Nursing, 61 (2), Larsson, C., Granberg, A. A. & Ersson, A. (2007). Confusion assessment method for the intensive care unit (CAM-ICU): translation, retranslation and validation into Swedish intensive care settings. Acta Anaesthesiologica Scandinavia, 51, Lockyer, L. (2005). Women s interpretation of their coronary heart disease symptoms. European Journal of Cardiovascular Nursing 4 (2005) Löf, L., Berggren, L. & Ahlström, G. (2008). ICU patients` recall of emotional reactions in the trajectory from falling critically ill to hospital discharge: Follow-ups after 3 and 12 months. Intensive and Critical Care Nursing, 24: Marshall, A., Elliott, R., Rolls, K., Schacht, S. & Boyle, M. (2008). Eyecare in the critically ill: clinical practice guideline. Australian Critical Care, 21, Marik, P. E. (2006). Management of the critically ill geriatric patient. Critical Care Medicine, vol.34, nr.9: Markussen, K. (2005) Postoperativ kvalme og oppkast, Kap. 6. i: Kvalme, en sykepleiefaglig utfordring. Fagbokforlaget McKinley, S., Nagy, S., Stein-Parbury, J., Bramwell, M. & Hudson, J. (2002). Vulnerability and security in seriously ill patients in intensive care. I: Intensive and Critical Care 18, McMahon - Parkes, K., Moule, P., Benger, J. og Albarran,, J. W. (2008). The views and preferences of resuscitated and non - resuscitated patients towards family-witnessed resuscitation: A qualitative study. International Journal of Nursing Studies.46; McMillen, RE. (2008). End of life decisions: Nurses perceptions, feelings and experiences. Intensive and Critical Care Nursing, 24, Meijers, K. E. & Gustafsson, B. (2008). Patient`s self-determination in intensive care - From an action- and confirmation theoretical perspective. The intensive care nurse view. Intensive and Critical Care Nursing, 24: side 12

13 Mobley, M. J. et al (2007). The relationship between moral distress and perception of futile care in the critical care unit. Intensive and Critical Care Nursing, 23, Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe for intensivsykepleiere (2002). Funksjonsbeskrivelse for intensivsykepleier. URL: Næss, M. (2009). "Do-Not-Attend-Resuscitation" - orders in ICCUs: A survey of attitudes and experiences of nurses in Norway. Intensive and Critical Care Nursing, 25 (3), Olsen, K.D., Dysvik, E. & Hansen, B.S. (2009). The meaning of family members` presence during intensive care stay: a qualitative study. Intensive and Critical Care Nursing, 25, O Connor, Wood and Lord (2006). Intensive Management of Organ Donors to Maximize Transplantation, Critical Care Nurse, Vol. 26, No 2, April 2006, p O`Neal, H., Gray, A. & Thompson, A. (2008). Evaluating evidence-based practice within critical care. Nursing in Critical Care, vol. 13, nr.3, Patel, V.L. & Cohen, T (2008). New perspectives on error in critical care. Current Opinion in Critical Care, 14: Pattison, N. A., Dolan, S., Townsend, P. & Townsend, R. (2007). After critical care: A study to explore patients` experiences of a follow-up service. Journal of Clinical Nursing,16, Riitta-Liisa, A, Suominen, T., og Leino-Kilpi, H. (2008). Competence in intensive and critical care nursing: A literature review. Intensive and Critical Care Nursing, 24: Rollini, F., Mfeukeu, L., Modena, M. G. (2009). Assessing coronary heart disease in women. Maturitas 62 (2009) Ros, C., McNeill, L. og Bennett, P. (2009). Review: nurses can improve patient nutrituion in intensive care. Journal of Clinical Nursing. 18, Ryder-Lewis, M. C. & Nelson, K.M. (2008). Reliability of the Sedation-Agitation Scale between nurses and doctors. Intensive and Critical Care Nursing, 24, Samuelson, K.A.M., Lundberg, D og Fridlind, B. (2007) Stressful memories and psychological distress in adult mechanically ventilated intensive care patients - a 2- month follow-up study. Acta Anaesthesiologica Scandinavia.51; Sandtrø, H. P. (2009). Utviklingsstøttende og familiefokusert omsorg i tråd med NIDCAP. I: Tandberg, BS og Steinnes, S. (red.). Nyfødtsykepleie 2. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag Schweiker, W. & Hall, J. (2005). Informed consents in the intensive care unit: ensuring understanding in a complex environment. Current Opinion in Critical Care, 11: Shoulders-Odom, B. (2008). Management of Patient after Percutaneous Coronary Interventions. Critical Care Nurse, 28 (5), Skaug, V. (2009). Smertebehandling. I: Sandberg, BS og Steinnes, S. (red.). Nyfødtsykepleie 1. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag side 13

14 VIN141_1 - Intensivsykepleie I Stanghelle, L. & Knutsen A. M. (2006). Den postoperative pasient. T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. (2. opplag) Oslo: Akribe. Steinnes, S. (2009). Sykepleie til premature barn. Tandberg, BS. og Steinnes, S. (red.) Nyfødtsykepleie 2. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Steinnes, S. og Hovde, K. (2009). Det akutt kritisk og syke barnet. Tandberg, BS. og Steinnes, S. (red.). Nyfødtsykepleie 2. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Stichler, J. F. (2009). Healthy, Healthful, and Healing Environments. A Nursing Imperative. Critical Care Nursing Quarterly, 32 (3), Storli, S.L., Lindseth, A. og Asplund, K. (2008). A journey in quest of meaning: a hermeneutic-phenomenological study on living with memories from intensive care. Nursing in Critical Care, vol. 23, nr.2: Stubberud, D.-G. (2006). Intensivsykepleierens målgruppe og arbeidssted. T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. (2.opplag). Oslo: Akribe Stubberud, D.-G. (2006). Intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder. T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. (2.opplag). Oslo: Akribe Stubberud, D.-G. (2006). Pårørende. T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. (2.opplag). Oslo: Akribe, 2. Stubberud, D.-G. (2006). Ernæring. T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (red.). I ntensivsykepleie. (2. Opplag). Oslo: Akribe. 2. utgave. Stubberud, D.-G. (2006). Intensivsyndrom. T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. (2.opplag). Oslo: Akribe Stubberud, D.-G. (2006). Infeksjonskontroll. T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud red.).(2.opplag). Intensivsykepleie. (2.opplag). Oslo: Akribe. Stubberud, D.-G. (2006). Utskrivelse fra intensivavdeling. T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. (2.opplag). Oslo: Akribe Intensivsykepleie. (2.opplag). Oslo: Akribe Svendsrud, A. & Kvarstein, G. (2008). Smerte og intensivpasienten. T. Rustøen og A. Klopstad, (red). Ulike tekster om smerte. Oslo: Gyldendal Söderström, I. M. K, Saveman, B. I., Hagberg, M. S. & Benzein, E. G. (2009). Family adaption in relation to a family member`s stay in ICU. Intensive and Critical Care Nursing, 25, Tamburri, Linda M. (2006). The Role of Critical Care Nurses in the Organ Donation Breakthrough Collaborative, Critical Care Nurse, Vol. 26, No 2, April 2006, p Torheim, H. og Gjengedal, E. (2009). How to cope with the mask? Experiences of mask treatment in patients with acute chronic obstructive pulmonary disease - exacerbations. Scandinavian Journal of Caring Sciences. Des; 1-8. Treider, S. (2009). Det alvorlig syke og døende barnet. Tandberg, B. S. og Steinnes, S. (red.). Nyfødtsykepleie 2. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag Verhaeghe S. Defloor T. Van Zuuren F. Duijnstee M. Grypdonck M. (2005). The needs and side 14

15 experiences of family members of adult patients in an intensive care unit: a review of the literature, Journal of Clinical Nursing. Apr; 14(4): Walter, C. (2006). Parasuicid. T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. (2.opplag). Oslo: Akribe. Weinert, C. R. & Mann, H. J. (2008). The science of implementation: changing the practice of critical care. Current Opinion in Critical Care, 14, Weng, M-H. (2008). The effect of protective treatment in reducing pressure ulcers for non-invasive ventilation patients. Intensive and Critical care Nursing, 24, West, E. et al. (2009). Nursing resources and patient outcomes in intensive care: A systematic review of the literature. International Journal of Nursing Studies 46 (2009) Westwell, S. (2008). Implementing a ventilator care bundle in an adult intensive care unit. British Association of Critical Care Nursing in Critical Care, 13(4), Wlody, G. S. (2007). Nursing management and organizational ethics in the intensive care unit. Critical Care Medicine, 35 (2) Suppl., Wøien, H. & Bjørk, I. T. (2006). Nutrition of the critically ill patients and effects of implementing a nutritional support algorithm in ICU. Journal of Clinical Nursing, 15, Wøien, H. & Strand, A.C. (2008). Sykepleietiltak ved postoperativ smertelindring. Rustøen, T. & Klopstad, A. (red). Ulike tekster om smerte. Oslo, Gyldendal Øzer, N. & Akyll, R. (2008). The effect of providing information to patients on their perception of the intensive care unit. Australian Journal of Advanced Nursing, vol. 25, nr.4, Aareskjold, O. M Pasienttilfredshet - en survey for kartlegging av omsorgskvalitet ved en medisinsk overvåkningsavdeling. Norsk Tidskrift for Sykepleieforskning, 8: 1, 3-16 side 15