Videreutdanning i operasjonssykepleie

Transkript

1 Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie FAGPLAN Videreutdanning i operasjonssykepleie 90 STUDIEPOENG Revidert i studieplanutvalget

2

3 Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie Forord Fagplanen for videreutdanning i operasjonssykepleie bygger på rammeplan for videreutdanning i operasjonssykepleie fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) 1.desember 2005, med endring av 6, eksamensbestemmelser fra UFD Rammeplanen angir målområder og bestemmer innholdet i videreutdanningen. Fagplanen viser hvordan utdanningen er organisert og tilrettelagt innen de grenser rammeplanen fastsetter. 3

4

5 Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie Innhold 1. Innledning Mål for studiet Målgruppe Opptakskrav Studiets varighet, omfang og nivå Kompetanse Informasjonskompetanse Studiets innhold, oppbygging og organisering Innhold Oppbygging og organisering Internasjonalisering Undervisnings- og læringsformer Teoretiske studier Teoriundervisning Selvstudier Praktiske studier Prosjekt/ studieoppgaver Studentsamarbeid Vurderingsformer Vurdering av praktiske studier Emnebeskrivelser Første veiledet praksis Andre veiledet praksis Tredje veiledet praksis Fordypningspraksis Mikrobiologi, infeksjonsmedisin og patofysiologi Operasjonssykepleie fag og yrkesutøvelse Sykepleiefaglig fordypningsoppgave i operasjonssykepleie Litteratur videreutdanning i operasjonssykepleie Hovedemne 1 Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner, 15 studiepoeng Delemne 1A: Opplevelser og reaksjon på akutt og/eller kritisk sykdom Delemne 1B: Kompetanse- og fagutvikling Delemne 1C: Etikk Delemne 1D: Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø Hovedemne 2 Medisinske og naturvitenskapelige emner, 30 studiepoeng Delemne 2A Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin Delemne 2 B Anatomi og kirurgi Delemne 2 C Mikrobiologi og infeksjonsmedisin Delemne 2 D Anestesiologi og farmakologi

6 Hovedemne 3 Operasjonssykepleie som fag - og yrkesutøvelse, 45 studiepoeng Delemne 3 A Organisere, koordinere og utøve sykepleie til operasjonspasienten Delemne 3 B Medvirke til kirurgisk undersøkelse og/ eller behandling Delemne 3 C Infeksjonsforebygging og hygiene

7 Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie 1. Innledning Videreutdanning i operasjonssykepleie har en bakgrunn som sykehusintern utdanning. Høgskolen i Hedmark, avdeling for sykepleierutdanning har i perioden gjennomført utdanningen på oppdrag fra Hedmark fylkeskommune. Etter et opphold på 3 år, besluttet fylket å starte opp utdanningen igjen høsten Ifølge St.prp. nr 65 ( ) om Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet vedtok Stortinget at ansvaret for de bedriftsinterne videreutdanningene innenfor anestesi-, operasjons, intensiv-, barn- og kreftsykepleie skulle overføres til høyskolene. I perioden januar 2001 frem til juni 2005 var videreutdanningen i operasjonssykepleie gjennomført i samarbeid med Høgskolen i Gjøvik. Fra 2006 ble det vedtatt ved Høgskolen i Hedmark at utdanningen skulle være en del av avdelingens ordinære studieprogram. Det faglige personalet ved Høgskolen i Hedmark, avdeling for helse- og idrettsfag, sitter med en faglig kompetanse spesielt rettet mot operasjonssykepleie etter mangeårig gjennomføring av studiet. Avdelingen har utviklet et nært samarbeid mellom det faglige personalet ved institusjonene i fylket gjennom veiledning av studentene i praksis og det faglige personalet ved videreutdanningen i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie og avdeling for helse- og idrettsfag. Videreutdanning i operasjonssykepleie vil gjennomføres i samarbeid med videreutdanning i anestesi- og intensivsykepleie. 2. Mål for studiet Hensikten med videreutdanning i operasjonssykepleie er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere til å gi faglig forsvarlig operasjonssykepleie til pasienter som gjennomgår kirurgiske undersøkelser og/ eller inngrep. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. Videreutdanning i operasjonssykepleie skal føre til at studenten etter endt utdanning skal kunne ivareta pasienter som gjennomgår kirurgisk undersøkelse og/ eller behandling i en kompleks, uforutsigbar og raskt skiftende hverdag. Til dette kreves kunnskap i å gjenkjenne, forstå, vurdere og handle i situasjonen. I tillegg trengs kunnskap om hvordan man må prioritere og omprioritere, slik at eventuelle komplikasjoner kan oppdages så tidlig som mulig og om mulig forebygges. Utdanningen må derfor kontinuerlig tilpasses spesialisthelsetjenestens behov for kompetanse i operasjonssykepleie. Utøvelsen av operasjonssykepleie krever et handlingsrepertoar hvor praktiske ferdigheter, problemanalyse- og håndtering og samhandlingsferdigheter inngår som viktige elementer. Dette læres best gjennom erfaringer i praksis. Studenten skal etter endt utdanning kunne: a) Utøve operasjonssykepleie med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelse på å være akutt og/ eller kritisk syk og gjennomgå kirurgisk undersøkelse og/ eller behandling. b) Medvirke under operative inngrep med kyndighet. c) Være i stand til å forebygge komplikasjoner og ivareta pasientens sikkerhet. d) Utføre og ta ansvar for infeksjonsforebyggende arbeid i forhold til pasient, miljø, utstyr og personlig hygiene. e) Ha utviklet ferdigheter i å observere, prioritere og være fleksibel i å handle selvstendig og ansvarlig i yrkesutøvelsen. 7

8 Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie f) Mestre samhandling med operasjonspasienter og deres pårørende og fremme deres medbestemmelse. g) Reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig. h) Anvende relevante kunnskaper i møte med pasienter og pårørende fra ulike kulturer. i) Ha utviklet ferdigheter i samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper og nivå. j) Gi situasjonstilpasset undervisning, veiledning og informasjon til pasienter, pårørende, studenter og andre medarbeidere. k) Bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet og bistå medarbeidere/ kolleger med deres opplevelser og reaksjoner. l) Mestre bruk og kontroll av instrumenter, materiell og medisinsk-teknisk utstyr som benyttes ved kirurgisk undersøkelse og behandling, korrekt og forsvarlig og ha et reflektert forhold til denne teknologiens muligheter og begrensninger. m) Dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid, benytte relevant forskning og bidra til fagutvikling. n) Videreutvikle den personlige og faglige kompetansen som operasjonssykepleier. 3. Målgruppe Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere og som er interessert i en utdanning rettet mot akutt og kritisk syke pasienter. 4. Opptakskrav Autorisasjon som sykepleier med minst 2 års praksis som sykepleier etter autorisasjon. 5. Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning i operasjonssykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over 3 semestre. Normert studietid er 1 år og 6 måneder. Studiet gir 90 studiepoeng. 6. Kompetanse Videreutdanning i operasjonssykepleie er et spesialområde innen sykepleie som gir kunnskaper om og forståelse for den akutt og/ kritisk syke operasjonspasientens situasjon og behov, med et helsefremmende og forebyggende perspektiv. I tillegg utøve sykepleiefaglige oppgaver som innebærer lindring, behandling og rehabilitering i akutte og komplekse situasjoner hvor pasienten er ute av stand til å ivareta sine grunnleggende behov. Operasjonssykepleieren har også et ansvar for undervisning, fagutvikling, administrasjon og ledelse. Videre gir utdanningen inngående kjennskap til operasjonstekniske prinsipper, kirurgiske undersøkelser og behandling. Operasjonssykepleie innebærer å være en sentral medspiller i arbeidet med å organisere og koordinere driften av den operative virksomhet, ivareta pasientens behov for sykepleie før, under og umiddelbart etter inngrepet og medvirke under det operative inngrepet. 8

9 Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie vedlegg 1 7. Informasjonskompetanse Undervisning og veiledning om informasjonskompetanse kommer inn som tema i studieprogrammet. Hensikten er å oppmuntre studenten til å søke etter best mulig kunnskap innen faget og på et faglig grunnlag kunne delta aktivt i diskusjoner. Det legges vekt på at studenten søker etter informasjon innen de temaer som presiseres i undervisningen og i gjennomføringen av studieoppgavene. Likeledes at informasjonen og informasjonskildene vurderes og drøftes i oppgaver og plenum. Det forventes at studentene har tilgang til PC da PC benyttes som kommunikasjonsverktøy i studentgrupper, og mellom lærer/ veileder og studenter. Videre forventes at studenten er fortrolig med å bruke PC som verktøy. Studentene skal på en selvstendig måte vurdere informasjonen og informasjonskildene og ta stilling til informasjonens kvalitet før den anvendes. Biblioteket ved avdelingen vil være behjelpelige med opplæring i og utvikling av informasjonskompetanse og bruk av aktuelle databaser. 8. Studiets innhold, oppbygging og organisering 8.1 Innhold Studiet er inndelt i 7 emner som skal ivareta rammeplanens innhold. Til emnene er det utarbeidet tilhørende emnebeskrivelse under punkt 12. Semester 1 Semester 2 Semester 3 Første veiledet praksis 15 studiepoeng Andre veiledet praksis. 15 studiepoeng Tredje veiledet praksis 15 studiepoeng Mikrobiologi, infeksjonsmedisin og patofysiologi 10 studiepoeng Operasjonssykepleie, fag og yrkesutøvelse 15 studiepoeng Fordypningspraksis 5 studiepoeng Sykepleiefaglig fordypning i operasjonssykepleie 15 studiepoeng Med utgangspunkt i rammeplan for videreutdanning i operasjonssykepleie fra 2005 er studiet basert på følgende hovedemner og delemner: Hovedemne 1: Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner. 15 studiepoeng Delemne 1A Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom Delemne 1B Kompetanse- og fagutvikling Delemne 1C Etikk Delemne 1D Rammevilkår, organisering, ledelse og miljø Hovedemne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner. 30 studiepoeng Delemne 2A Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin Delemne 2B Anatomi og kirurgi Delemne 2C Mikrobiologi og infeksjonsmedisin Delemne 2D Anestesiologi og farmakologi 9

10 Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie Hovedemne 3: Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse. 45 studiepoeng Delemne 3A Organisere, koordinere og utøve sykepleie til operasjonspasienten Delemne 3B Medvirke under kirurgisk undersøkelse og/eller behandling Delemne 3C Infeksjonsforebygging og hygiene 8.2 Oppbygging og organisering Vårsemester 2009 Høstsemester 2009 Vårsemester uker teoretiske studier 7 uker teoretiske studier 2 uker teoretiske studier 9 uker veiledede praktiske studier Individuell skriftlig eksamen over 4 timer Vurdering av praktiske studier Til sammen 25 studiepoeng 10 uker veiledede praktiske studier Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 7 dager Vurdering av praktiske studier Til sammen 30 studiepoeng 11 uker veiledede praktiske studier 4 uker ikke veiledet fordypnings/ inter-nasjonaliseringspraksis Fordypningsoppgave i operasjonssykepleie over 4 uker Vurdering av praktiske studier Til sammen 35 studiepoeng Forberedende teoretisk fundament for praktiske studier vil i hovedsak foregå ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for helse- og idrettsfag. En del av forelesningene vil bli sendt eller mottatt via videokonferanse, avhengig av teoriundervisningens planlegging. Det elektroniske klasserommet Fronter benyttes som kommunikasjonsverktøy i studentgrupper, og mellom lærer/ veileder og studenter. Fronter benyttes også som metode innen e-læring. Enkelte teoridager kan foregå ved et annet studiested utenfor avdeling for helse- og idrettsfag. Studentene må regne med å reise mellom studiestedene i innhenting av et teoretisk fundament og i praktiske studier. I løpet av utdanningen gjennomgår studentene 3 hovedperioder med praktiske studier. Den praktiske delen av studiet er obligatorisk (se kap. 10.2). 9. Internasjonalisering Høgskolen i Hedmark har i sine strategiske planer en økt satsing på internasjonalisering. Videreutdanningen i operasjonssykepleie legger forholdene til rette slik at fordypningspraksisen av fire ukers varighet mot slutten av utdanningen kan benyttes til et praksisopphold i utlandet. Nærmere informasjon om dette vil studentene få fra avdelingens internasjonale koordinator. 10. Undervisnings- og læringsformer Utdanningen skal føre fram til handlingskompetanse innen faget, slik at operasjonssykepleieren kan utføre sitt arbeid i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse, faglig forsvarlighet relatert til funksjonsbeskrivelsen for operasjonssykepleiere og sykepleierens yrkesetiske retningslinjer. 10

11 Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie vedlegg 1 I videreutdanningen legges det vekt på integrasjon mellom teoretisk og praktisk kunnskap. Høgskolen vil gjennom forberedende teoretisk fundament og praktiske studier vektlegge studentens ansvar for egen læring, samt samarbeidslæring. Det vil benyttes pedagogiske metoder som stimulerer studenten til egenaktivitet, selvstendighet og kritisk tenkning. Kompetansen studenten skal utvikle, kan ikke læres isolert fra praksis. Utøvelse av faglig forsvarlig operasjonssykepleie læres gjennom å forene høy teoretisk standard i en praksisnær kontekst og i direkte samhandling med pasienter. Bare slik kan studenten få erfaringer og utfordringer som er komplekse nok til at læringsmålene kan nås. For å utvikle yrkeskompetanse, må det benyttes veiledningsmetoder i forberedende teoretisk fundament og praktiske studier som stimulerer studenten til refleksjon Teoretiske studier Hensikten med teoretiske studier er at studenten skal tilegne seg forberedende teoretisk fundament som gir relevante forutsetninger for praktiske studier i form av og innhold i lærebøker, fag- og forskningsartikler. Sammen med praktiske studier og de ervervede konkrete erfaringer etableres og utvikles nødvendig handlingskompetanse og handlingsberedskap innen faget (jmfr vedlegg 2, Praktiske studier). Det er beregnet gjennomsnittlig 1 studiedag per uke. Studiedagene disponeres i tråd med studentens egen planlegging med lesing av teori, arbeid med oppgaver og fastsatte temadager på angitt sted. Det er lagt opp til følgende arbeids- og undervisningsformer: Teoriundervisning Teoriundervisningen som skal bidra med et forberedende teoretisk fundament vil i tillegg til tradisjonelle forelesninger vektlegge bruk av case og gruppeoppgaver med forankring i operasjonssykepleierens hverdag. På denne måte vil teoriundervisningen konkretiseres i nært samsvar med relevante situasjoner studenten møter i praktiske studier. Studentene er aktivt deltakende i teoriundervisningen gjennom egne fremlegg. Spesielle temaer innenfor hovedemne 1, 2, og 3 med tilhørende delemner vil bli valgt ut som utgangspunkt for ressursforelesninger. Det vil ikke bli undervist i alle delemner. Disse vil være områder for selvstudie. Der hvor tema er aktuelle for andre videreutdanninger kan forelesningene være felles med disse. Selvstudier En del av studiet vil foregå i form av selvstudier hvor studentene arbeider selvstendig enkeltvis eller i grupper. Det legges vekt på aktiv deltagelse fra studentens side for å innhente ny litteratur/ forskningsresultater som omhandler temaer innenfor alle hovedemnene og tilhørende delemner. Studentene anbefales aktivt å benytte bibliotekene ved Høgskolen i Hedmark 10.2 Praktiske studier Høgskolen har ansvar for å organisere og gjennomføre praktiske studier. Praktiske studier er lagt til Sykehuset Innlandet HF og styres av utdanningens mål. Hensikten er at studentene utvikler nødvendig handlingskompetanse og handlingsberedskap. Praktiske studier skal utgjøre minimum 50 % og maksimum 60 % av studietiden. 90 % av praksisstudiene vil være i direkte pasientsituasjoner. Den resterende del vil være øvelser i 11

12 Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie tiltenkte realistiske pasientsituasjoner, f.eks skadestedsorganisering/ katastrofeøvelse, øvelsesrom og ekskursjoner. Praktiske studier legges til operasjonsavdelinger der det er kirurgisk virksomhet og må omfatte elektiv-, dag- og akuttkirurgi samt øyeblikkelig hjelp behandling i sykehus. Praktiske studier knyttes til reelle pasientsituasjoner og skal primært fordeles på følgende områder innenfor ulike operasjonsavdelinger: kar - / thoraxkirurgi, gastrologisk, urologisk endokrin og mammae kirurgi ortopedisk kirurgi øre-, nese-, halskirurgi øyekirurgi obstetrisk og gynekologisk kirurgi Høgskolen har ansvar for at studenten får tilegnet seg både bredde og dybde i sine praksiserfaringer fra sentrale fagområder og vektlegger betydningen av en kunnskapsbasert praksis Prosjekt/ studieoppgaver I løpet av studietiden skal studentene gjennomføre obligatoriske skriftlige prosjekt/ studieoppgaver relatert til studiets emner. Form og innhold vil bli presisert i retningslinjene for den enkelte studieoppgave. Der hvor det ikke foreligger spesielle kriterier for oppgaven skal generelle retningslinjer for studentoppgaver ved Høgskolen i Hedmark, avdeling for helse- og idrettsfag følges ved utarbeidelse av besvarelsene. Det vil bli gitt en skriftlig eller muntlig tilbakemelding på studieoppgavene av faglærer og medstudenter. Oppgavene vurderes til godkjent/ ikke godkjent. Studentene skal i tillegg utarbeide og delta i et undervisningsopplegg for studenter i bachelorutdanningen i sykepleie eller for praksisfeltet i løpet av studietiden Studentsamarbeid Det anbefales at studenter danner samarbeidsgrupper/ kollokviegrupper med 4 6 medlemmer innledningsvis i studiet. Gruppene vil være forum for samarbeidslæring. I perioder med veiledet praksis, forventes det at studentene danner refleksjonsgrupper knyttet opp mot det enkelte sykehus. 12

13 Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie vedlegg Vurderingsformer Det skal benyttes både prosessorienterte vurderingsordninger og mer kunnskapsprøvende eksamensordninger. Emne Vurderingsform Karaktersystem Første praksisperiode Gjennomført veiledet praksis Bestått/Ikke bestått Andre praksisperiode Gjennomført veiledet praksis Bestått/Ikke bestått Tredje praksisperiode Gjennomført veiledet praksis Bestått/Ikke bestått Fordypningspraksis Plan og rapport for gjennomført Bestått/Ikke bestått praksis Mikrobiologi, infeksjonsmedisin og patofysiologi Skriftlig eksamen over 4 timer, individuell Bokstav karakterer A-E, F = ikke bestått Operasjonssykepleie fag Skriftlig hjemmeeksamen over 7 Bokstav karakterer A-E, og yrkesutøvelse Sykepleiefaglig fordypningsoppgave i operasjonssykepleie dager, individuell Skriftlig hjemmeeksamen over 4 uker, individuell eller gruppe F = ikke bestått Bokstav karakterer A-E, F = ikke bestått 11.1 Vurdering av praktiske studier Høgskolen i Hedmark har det overordnede ansvaret for vurdering av praktiske studier. Hver praksisperiode skal vurderes til bestått/ ikke bestått. Det er utarbeidet et dokument for praksis (vedlegg 2 ) som inneholder vurderingsskjema som skal benyttes i mål-, midt - og sluttvurdering for hver praksisperiode. Studenten har krav på vurdering underveis i praktiske studier, og skal halvveis eller senest 3 uker før avsluttet praksisperiode få skriftlig melding dersom det oppstår tvil om godkjenning. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisperiodene. Dersom studenten i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om melding ikke er gitt. For utfyllende bestemmelser vises det til rammeplan, studieveileder ved institutt for sykepleie og dokument for praksis. 12. Emnebeskrivelser 12.1 Første veiledet praksis Kode: 4OP820V Studiepoeng: 15 Semester: Første Språk: Norsk 13

14 Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie Mål Studenten skal kunne vise til forståelse for operasjonssykepleierens funksjonsansvar. Læringsfokus er grunnleggende operasjonssykepleie. Studenten skal tilegne seg oversikt over hvilken myndighet og hvilket ansvar som ligger til sin spesialitet ut fra forventet nivå i utdanningen (jmf Praktiske Studier ). Innhold Operasjonssykepleie relatert til rammeplanens hoved- og tilhørende delemner. Organisering og arbeidsformer Første veiledet praksis strekker seg over 9 uker og studenten deltar i konkrete oppgaver relatert til operasjonssykepleiers pasientgruppe, den akutt kritisk syke pasient. Refleksjon over fenomener i praksis og veiledning skal skje kontinuerlig. Forkunnskaper Ingen Obligatoriske krav Følgende må være gjennomført før praksisperioden blir endelig vurdert 1. Mål og studieplan for praksisperioden 2. Refleksjonsnotat Vurdering Praksis vurderes av faglærer fra høgskolen og kontaktsykepleier/hovedveileder i praksisfeltet sammen med den enkelte student, til Bestått/ Ikke bestått. Faglig ansvar Avdeling for helse- og idrettsfag Litteratur Se egen litteraturliste/ vedlegg Andre veiledet praksis Kode: 4OP821V Studiepoeng: 15 Semester: Andre Språk: Norsk Mål Studenten skal kunne vise til en videreutvikling av sine ervervede kunnskaper, ferdigheter og holdninger han/ hun oppnådde i første veiledet praksis. Studenten skal kunne vise progresjon i utøvelsen av operasjonssykepleie. Det forventes at studenten gradvis utvikler en helhetsforståelse for pasienten og får oversikt over den enkelte pasients situasjon. 14

15 Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie vedlegg 1 Innhold Operasjonssykepleie relatert til rammeplanens hoved- og tilhørende delemner. Organisering og arbeidsformer Andre veiledet praksis strekker seg over 10 uker og studenten deltar i konkrete oppgaver relatert til operasjonssykepleiers pasientgruppe, den akutt kritisk syke pasient. Refleksjon over fenomener i praksis og veiledning skal skje kontinuerlig. Forkunnskaper Først veiledet praksis og Mikrobiologi, infeksjonsmedisin og patofysiologi. Obligatoriske krav Følgende må være gjennomført før praksisperioden blir endelig vurdert 1. Mål og studieplan for praksisperioden 2. To refleksjonsnotat Vurdering Praksis vurderes av faglærer fra høgskolen og kontaktsykepleier/hovedveileder i praksisfeltet sammen med den enkelte student, til Bestått/ Ikke bestått. Faglig ansvar Avdeling for helse- og idrettsfag Litteratur Se egen litteraturliste/ vedlegg Tredje veiledet praksis Kode: 4OP822V Studiepoeng: 15 Semester: Tredje Språk: Norsk Mål Studenten skal kunne vise til relevante kunnskaper, ferdigheter og holdninger ervervet fra teoretiske forutsetninger og de to foregående veiledede praksisperiodene. Studenten skal kunne utføre en faglig forsvarlig, selvstendig og helhetlig operasjonssykepleie til pasienten. Studenten skal kunne bli selvstendig i det kirurgiske teamet i forhold til hygiene og infeksjonsforebygging. Etter endt tredje veiledet praksis skal studenten ha nådd utdanningens mål. Studenten skal kunne fungere selvstendig med den nødvendige handlingskompetanse og handlingsberedskap som studiet har lagt til grunn og ha utviklet identitet som operasjonssykepleier 15

16 Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie Innhold Operasjonssykepleie relatert til rammeplanens hoved- og tilhørende delemner. Organisering og arbeidsformer: Tredje veiledet praksis strekker seg over 11 uker. Studenten deltar i konkrete oppgaver relatert til operasjonssykepleiers pasientgruppe, den akutt kritisk syke pasient. Refleksjon over fenomener i praksis og veiledning skal skje kontinuerlig. Forkunnskaper Første veiledet praksis, Andre veiledet praksis, Mikrobiologi, infeksjonsmedisin og patofysiologi og Operasjonssykepleie, fag og yrkesutøvelse. Obligatoriske krav Følgende må være gjennomført før praksisperioden blir endelig vurdert 1. Mål og studieplan for praksisperioden 2. To refleksjonsnotat Vurdering Praksis vurderes av faglærer fra høgskolen og kontaktsykepleier/hovedveileder i praksisfeltet sammen med den enkelte student, til Bestått/ Ikke bestått. Faglig ansvar Avdeling for helse- og idrettsfag Litteratur Se egen litteraturliste/ vedlegg Fordypningspraksis Kode: 4OP823V Studiepoeng: 5 Semester: Tredje Språk: Norsk Mål Studenten skal få kunnskaper om og forståelse for fagområder og virksomheter som direkte og indirekte har betydning for operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar. Innhold Operasjonssykepleie relatert til rammeplan hoved- og tilhørende delemner. Studenten skal selv velge, et praksissted som har relevans for utdanningen. Studenten kan velge praksissteder hvor tidligere praksisperioder i utdanningen ikke har gitt tilstrekkelig pasientgrunnlag. Studenten kan videre velge et område som gir de nødvendig erfaring i sjeldne pasientfenomener, som operasjonssykepleieren forventes komme i kontakt med etter endt utdanning. 16

17 Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie vedlegg 1 Til en slik praksis kan f.eks prehospital/ ambulansetjeneste, legevakt, kirurgisk intensivavdeling, akuttmottak/skadestue, anestesi- operasjonsavdeling, sterilsentral, kirurgisk poliklinikk, katastrofeteam og internasjonalt arbeid. Organisering og arbeidsformer Studenten står selv ansvarlig for å organisere sin hospiteringspraksis, også evt. økonomiske utlegg hvis studenten ønsker å hospitere utenom sykehusene i Hedmark. Forkunnskaper Første veiledet praksis, Andre veiledet praksis, Tredje veiledet praksis, Mikrobiologi, infeksjonsmedisin og patofysiologi, Operasjonssykepleie, fag og yrkesutøvelse. Obligatoriske krav Skriftlig plan med en orientering om hensikt og mål for fordypningspraksis. Vurdering Skriftlig plan og dokumentert fordypningspraksis godkjennes av faglærer. Bestått/ ikke bestått Faglig ansvar Avdeling for helse- og idrettsfag. Litteratur Se egen litteraturliste/ vedlegg Mikrobiologi, infeksjonsmedisin og patofysiologi Kode: 4O820V Studiepoeng: 10 Semester: Første Språk: Norsk Mål Studenten skal kunne vise økt forståelse for mikroorganismers levemåte, virulens og smittemåte og lære å anvende disse kunnskapene i det infeksjonsforebyggende arbeid som operasjonssykepleier. Studenten skal kunne anvende kunnskaper om organismers forsvar mot infeksjoner, vurdere den enkelte pasients immunforsvar og se det i forhold til aktuelle smittestoffer og mulige smittemåter. Studenten skal kunne vise forståelsen for den fysiske tilstanden til den akutt og/eller kritisk syke pasient, og utvikle sin evne til å observere og iverksette tiltak for å stabilisere den fysiske tilstanden til pasienten, forhindre komplikasjoner og medvirke under kirurgisk undersøkelser og /eller behandling. Innhold Delemner relatert til hovedemne 2 i rammeplan. 17

18 Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie Rammeplan hovedemne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner Rammeplan delemne 2 C Mikrobiologi og infeksjonsmedisin Normalflora og sentrale sykdomsfremkallende mikroorganismer. Resistensutvikling. Immunologi. Sykehusinfeksjoner generelt og postoperative sårinfeksjoner spesielt. Rammeplan delemne 2 A Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin: Væske og elektrolyttforstyrrelser/syre-baseforstyrrelser Sirkulasjonssvikt/respirasjonssvikt/nyresvikt Hæmostase og hematologiske forstyrrelser Kroppstempetatur og temperaturregulering Organisering og arbeidsformer Forelesning Studieoppgave/gruppearbeid Oppgaveløsning Forkunnskaper Ingen Obligatoriske krav Gjennomført Multiple Choice test i medikamentregning med 100 % riktige svar. Vurdering Skriftlig individuell eksamen over 4 timer. Karaktersystem: Bokstav karakterer A-E, F = ikke bestått Faglig ansvar Avdeling for helse- og idrettsfag. Litteratur Mikrobiologi og infeksjonsmedisin Andersen, B. M. (Red.).(2008) Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus: Mikrober og smitteveier. Oslo: Ullevål Universitetssykehus HF. Aktuelle mikrober og smitteveier. Antibakterielle midler, resistens. Forebygging av Schøyen, R. (2004). Mikroorganismer og sykdom: Lærebok i mikrobiologi og infeksjonssykdommer for helsepersonell. (8.utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 1 Mikrobiologi og helsepersonell Kap. 3 Hva er mikroorganismer? Kap. 4 Mikrogenetikk en kort innføring Kap. 5 Patogenitet, virulens og patogenese Kap. 6 Kroppens normalflora Kap. 7 Smitte og smittespredning Kap. 8 Infeksjonsforsvaret og immunapparatet 18

19 Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie vedlegg 1 Kap. 10 Antimikrobiell kjemoterapi Kap. 11 Bakterier og bakterieinfeksjoner Kap. 12 Virus og virusinfeksjoner Kap. 13 Sopper og soppinfeksjoner Kap, 14 Parasitter og parasittsykdommer Kap. 15 Prioner og prionsykdommer Kap. 18 Sykehusinfeksjoner Skaug, M.A.(2008) Kompendium i mikrobiologi. Patofysiologi Andersson, R., Jeppson, B., Lindholm, C., Rydholm, A. & Ulander, K. (Red.).(2004). Kirurgiska sjukdomar: patofysiologi, behandling, specifik omvårdnad. Lund: Studentlitteratur. Kap 17: Komplikationer hos kirurgiska patienter Ræder,M.G. (2007). Grunnbok i kirurgisk patofysiologi og intensivmedisin. Institutt for eksperimentell medisinsk forskning & Gastrokirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus: Universitetet i Oslo. Kap.7: Overvåkning av lungefunksjonen Kap.8: Overvåkning av sirkulasjonen Kap.11: Overvåkning av nyrefunksjonen Kap.13: Overvåkning av kroppstemperatur Kap.15: Blod, koagulasjon og hemostase Kap.16: Overvåkning av elektrolytter og osmolaritet Kap.17: Overvåkning av syre-base balansen Skaug, M.A.(2008) Kompendium i patofysiologi. Schøyen, R.(2004) Mikroorganismer og sykdom. Lærebok i mikrobiologi og infeksjonssykdommer for helsepersonell. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 1. Mikrobiologi og helsepersonell, 2. Hva er mikroorganismer, 3. Mikrogenetikk en kort innføring, 4. Patogenitet, virulens og patogenese, 5. Kroppens normalflora, 6. Smitte og smittespredning, 7. Infeksjonsforsvaret og immunapparatet, 8. Antimikrobiell kjemoterapi (= om resistensutvikling) til side 184, 9. Bakterier og bakterieinfeksjoner, 10. Virus og virusinfeksjoner, 11. Sopper og soppinfeksjoner, 12. Parasitter og parasittsykdommer, 13. Prioner og prionsykdommer, 18. Sykehusinfeksjoner. Andersen, B. M. (2008) Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Oslo: Ullevål Universitetssykehus HF. Rev. utg. Aktuelle mikrober og smitteveier s , Antibiotika og resistens s , Forebygging av.. s Totalt: ca 570 sider 12.6 Operasjonssykepleie fag og yrkesutøvelse Kode: 4O821V Studiepoeng: 15 Semester: Andre Språk: Norsk Mål Studenten skal kunne vise til relevante kunnskaper, ferdigheter og utvikle holdninger som i et helhetsperspektiv integreres i operasjonssykepleierens direkte og indirekte myndighetsområde og funksjonsansvar; helsefremmende, forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende/habiliterende funksjon, samt pedagogisk og administrativt ansvar, fagutviklings- og forskningsansvar. Emnet skal danne grunnlag for at studenten er i stand til å utøve operasjons- 19

20 Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie sykepleie, på en faglig, etisk og juridisk forsvarlig målrettet måte, i samsvar med nyere forskning og fagutvikling. Studenten skal kunne vise faglig innsikt og evne til refleksjon, i konkrete lærings- og pasientsituasjoner ved å integrere teoretisk fundament i utøvelsen av operasjonssykepleie. Studenten skal kunne vise evne til skriftlig fremstilling av problemstillinger drøftet på bakgrunn av anerkjent litteratur og forskningsbasert kunnskap. Innhold Operasjonssykepleie relatert til rammeplanens hovedemner med og tilhørende delemner. Rammeplan hovedemne 1: Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Rammeplan delemne 1A Opplevelser og reaksjoner på akutt og/ eller kritisk sykdom Fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og eksistensielle aspekter ved å være akutt og/ eller kritisk syk. - forberedthet: akutte/ kritiske-, elektive-, polikliniske- pasienter - forutsetninger: alder, sykdom, kulturbakgrunn, spesielt utsatte grupper - omsorg i et teknologisk miljø Pasient og pårørendes opplevelser og reaksjoner på akutt og/ eller kritisk sykdom og død. Mestring og mestringsstrategier ved akutt og/ eller kritisk sykdom og død. - stress, krise og kriseintervensjon - mestringssstrategier - hjelperens rolle og dilemma - emosjonelle belastninger i arbeidet med akutt og/ eller kritisk syke pasienter - aspekter ved døden - når et barn dør - sorg, sorgreaksjoner og sorgbearbeidelse Kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende i alvorlige/ kritiske situasjoner. - pasientinformasjon/ undervisning - kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende - kommunikasjon i teamarbeid - kommunikasjonsferdigheter - kommunikasjon og utfordringer relatert til pasienter med språkbarrierer Rammeplan delemne 1B Kompetanse og fagutvikling Ulike vitenskapssyn og metoder for forskning og fagutvikling. - ulike vitenskapssyn - fagutvikling og forskning som en del av spesialsykepleiefunksjonen - forskningsetikk - forskningsmetode og statistikk - presentasjon av forskningsresultater Sykepleieteori og erfaringskunnskap knyttet til akutt og/ eller kritisk syke pasienter. - framvekst av spesialsykepleie som fag i et helse- og samfunnsmessig perspektiv - sykepleie som vitenskap sykepleieteori - sykepleiefaglig identitet og funksjon - sykepleiens kunnskapsområder - individuell faglig utvikling og fagformidling - læringsmiljø - perspektiver på refleksjon og læring - studieteknikk 20

21 Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie vedlegg 1 - problembasert læring - refleksjon gjennom skriving - bruk av studiemål - veiledning - evaluering Anvendelse av forskningsresultater i klinisk praksis. - tolke og anvende forskningsresultater -/ artikler - fagutvikling i sykepleie - fagutvikling ved sykehusene - kunnskapssøking i databaser - evidensbasert sykepleiepraksis Rammeplan delemne 1C Etikk Etikk og den medisinsk - teknologiske utvikling. Etiske dilemma relatert til pasientmålgruppe. - prioriteringer i helsevesenet - å ivareta pasientens verdighet og personlige integritet i en sårbar situasjon Etisk refleksjon og beslutningsprosesser. - profesjonsetikk og privat etikk - pliktetikk, konsekvensetikk, nærhetsetikk - etikk og jus - yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Rammeplan delemne 1D Rammefaktorer, miljø, organisering og ledelse Politiske prioriteringer og økonomiske og juridiske rammer for spesialisthelsetjenesten. Ledelse, organisering og utforming av spesialavdelinger. Arbeidsmiljø Pasientrettigheter og pasientsikkerhet. - innsyn i journal, informasjonsrett, klagerett, personvern, billighetserstatning, rett til konfidensialitet - pasientombud Kvalitetssikring og internkontroll - prosedyrer, nasjonale og lokale Dokumentasjon og informasjonsteknologi. - pasientjournal, elektronisk- og papirformat - sykepleiedokumentasjon ved sykehusene Teamarbeid, konfliktforebygging og -løsning - å arbeide i team/ tverrfaglig teamarbeid - metoder og teknikker i konflikthåndtering - utbrenthet Rammeplan hovedemne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner Rammeplan delemne 2A Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin Det sentrale, perifere og autonome nervesystemet Væske og elektrolyttforstyrrelser/syre-baseforstyrrelser Sirkulasjonssvikt/respirasjonssvikt/nyresvikt/multiorgansvikt Haemostase og hematologiske forstyrrelser Fysiologiske og patofysiologiske særtrekk hos barn og eldre Kroppstemperatur og temperaturregulering Smerter og smertefysiologi, smerte som et sammensatt fenomen 21

22 Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie Endokrine emner (diabetes, binyrebarksvikt m.v.) Organismens reaksjon på traumer Rammeplan delemne 2B Anatomi og kirurgi Operative inngrep generelle prinsipper, ulike kirurgiske snitt, sår- og sårtilheling og tumorlære Kroppens normale oppbygning og funksjon relatert til kirurgiske inngrep og forebygging av skader Kirurgiske undersøkelser og inngrep innen ulike kirurgiske spesialiteter: gynekologi, obstetrikk, urologi, gastroenterologisk -, endokrin-, ortopedisk-, thorax-, kar-, nevro- og barnekirurgi, øre-nese-hals og øyekirurgi, rekonstruktiv kirurgi og invasiv behandling Traumatologi Førstehjelp Rammeplan delemne 2C Mikrobiologi og infeksjonsmedisin De viktigste sykdomsfremkallende mikroorganismer Resistensutvikling Immunologi Normalflora Sykehusinfeksjoner generelt og postoperative sårinfeksjoner spesielt Mikrobiologisk prøvetaking og forsendelse Antimikrobielle midler og antibiotikaprofylakse Helsepersonell som smittemottaker Rammeplan delemne 2D Anestesiologi og farmakologi Medikamenters absorpsjon, omsetting, eliminasjon og interaksjoner Preoperativ vurdering, premedikasjon, anestesimidler, -metoder og - komplikasjoner Invaderende smertebehandling Aktuelle medikamentgrupper Aktuelle infusjonsvæsker og tilsetninger Blodtyper, typing og forlikelighetsprøver Rammeplan hovedemne 3: Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse Rammeplan delemne 3A Organisere, koordinere og utøve sykepleie til operasjonspasienten Operasjonspasient og pårørendes behov for operasjonssykepleie og intervensjon Operasjonsleiets komplikasjoner og hypotermi Pre-, per- og postoperativ sykepleie (perioperativ sykepleie) Stress- og risikofaktorer og utsatte grupper Samhandling med og veiledning av pasient og pårørende Undervisning og veiledning av studenter og annet helsepersonell Ledelse, koordinering og organisering i og av operasjonssykepleien Dokumentasjon og rapportering Katastrofeberedskap; planer, organisering og samarbeid Rammeplan delemne 3B Medvirke under kirurgisk undersøkelse og/eller behandling Operasjonssykepleiers ansvar, oppgaver og ulike roller i det kirurgiske team Operasjonssykepleie ved ulike kirurgiske inngrep og/eller undersøkelse 22

23 Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie vedlegg 1 Kirurgiske instrumenter, endoskoper og suturer Operasjonsmateriell Medisinsk-teknisk apparatur/utstyr Rammeplan delemne 3C Infeksjonsforebygging og hygiene Hygieniske forhold knyttet til pasient, personale, instrumenter, utstyr, tekstiler, apparatur, luft og ventilasjon Desinfeksjon, rengjøring og sterilisering Aseptikk og antiseptikk Sterilsentral, sterilforsyning og steril lagring Renhold og avfallsbehandling Organisering og arbeidsformer Forelesning Studieoppgaver/gruppearbeid Praktiske studier Refleksjon/ veiledning Forkunnskaper Første veiledet praksis, Mikrobiologi, infeksjonsmedisin og patofysiologi. Obligatoriske krav Gjennomført Multiple Choice test kirurgi og anatomi med min. 70 % riktige svar. Vurdering Skriftlig individuell hjemmeeksamen over 7 dager. Karaktersystem: Bokstav karakterer A-E, F = ikke bestått Faglig ansvar Avdeling for helse- og idrettsfag Litteratur Se egen litteraturliste/ vedlegg Sykepleiefaglig fordypningsoppgave i operasjonssykepleie Kode: 4O822V Studiepoeng: 15 Semester: Tredje Språk: Norsk Mål Studenten skal fordype seg i et tema og vise inngående kunnskap innen et begrenset område som er relevant for operasjonssykepleie. Studenten skal kunne vise evne til å gjennomføre et 23

24 Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie selvstendig arbeid og anvende forskningsresultater som grunnlag for eget skriftlig arbeid. Gjennom oppgaven skal studenten videre kunne vise til selvstendighet i å knytte sammen teori, verdigrunnlag og erfaringskunnskap i utøvelsen av operasjonssykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter. Studentens oppgave skal bidra til å styrke operasjonssykepleiefaget og danne basis for videre utvikling innen operasjonssykepleie. Innhold Fordypningsområdet velges fra samme innhold som under punkt 12.6 Operasjonssykepleie- fag og yrkesutøvelse. Organisering og arbeidsformer Forelesning Studieoppgaver/gruppearbeid Praktiske studier Refleksjon/veiledning Forkunnskaper Første veiledet praksis, Andre veiledet praksis, Tredje veiledet praksis, Mikrobiologi, infeksjonsmedisin og patofysiologi, Operasjonssykepleie, fag og yrkesutøvelse. Obligatoriske krav Godkjent prosjektplan for fordypningsoppgaven Deltakelse på prosjekt seminar Vurdering Hjemmeeksamen over 4 uker, individuell eller gruppe. Karaktersystem: Bokstav karakterer A-E, F = ikke bestått Det er utarbeidet egne retningslinjer for fordypningsoppgaven. Faglig ansvar Avdeling for helse- og idrettsfag. Litteratur Se egen litteraturliste/ vedlegg 1 24

25 Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie vedlegg 1: Litteratur Litteratur videreutdanning i operasjonssykepleie Litteratur til videreutdanning i operasjonssykepleie, 90 studiepoeng, utgjør ca sider. Hovedemne 1 Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner, 15 studiepoeng Delemne 1A: Opplevelser og reaksjon på akutt og/eller kritisk sykdom Adamson, H., Murgo, M., & Boyle, M. (2004). Memories of intensive care and experiences of survivors of a critical illness: an interview study. Intensive and Critical Care Nursing, 20(5), Dyregrov, A. (2002). Katastrofepsykologi. Bergen: Fagbokforl. Kap. 1: Katastrofereaksjoner hos overlevende og etterlatte. Kap. 3: Umiddelbar psykososial støttearbeid. Kap. 5: Barns katastrofereaksjoner. Kap. 6: Hjelp til barn i katastrofer Kap. 8: Hjelp til hjelperne Gulbrandsen, T., & Stubberud, D.-G. (2005). Pasientens psykososiale behov. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red), Intensivsykepleie (s ). Oslo: Akribe. Hanssen. I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn.(3.utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1: Kultur, innvandring, miljøendring og helse Kap. 2: Sammenheng mellom verdensforståelse, medisinske forklaringsmodeller og behandlingspraksis. Kap. 3: Kommunikasjon, samhandling og bruk av tolk Kap. 4: Helsearbeid på tvers av forståelsesrammer og forventninger Kap. 5: Interkulturell etikk innen helsetjenesten Kap. 6: Traumatiserte pasienter Kap. 7: Eldre pasienter fra etniske minoriteter Moesmand, A.M., & Kjøllesdal, A. (2004). Å være akutt kritisk syk: om pasientenes og de pårørendes psykososiale reaksjoner og behov (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1: Introduksjon om sykepleie til akutt kritisk syke Kap. 2: Å være akutt kritisk syk Kap. 3: Mestring og følelser Kap. 4: Teknologi Stang, I. (1998). Makt og bemyndigelse: om å ta pasient- og brukermedvirkning på alvor. Oslo: Universitetsforl. Kap. 8: Fagutøveren som bemyndiger Kap. 9: Bemyndigelse i samhandlingen mellom fagutøveren og den hjelpetrengende Kap. 10: Bemyndigelse relatert til praktisk virkelighet Anbefalt litteratur: Håkonsen, K. M. (1999). Mestring og relasjon: psykologi med eksempler fra sykepleie. Oslo: Universitetsforlaget Kap. 4: Den terapeutiske relasjonen 25

26 Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie vedlegg 1: Litteratur Kap. 5: Å arbeide i en terapeutisk relasjon Delemne 1B: Kompetanse- og fagutvikling Jacobsen, D., I. (2003). Forståelse, beskrivelse og forklaring: Innføring i samfunnsvitenskapelig metode for helse- og sosialfagene. Kristiansand: Høyskoleforlaget Johannessen, A., Tufte, P. A., & Kristoffersen, L. (2006). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 5: Forskerens etiske og juridiske ansvar Kirkevold, M. (1996). Vitenskap for praksis? Oslo: Ad notam Gyldendal. Kap. 2: Personlig kompetanse en forutsetning for kunnskapsanvendelse Kap. 3: Karakteristika ved sykepleiepraksis Kap. 4: Sykepleievitenskapens bidrag til praksis Markussen, K. (2004). Lesing og vurdering av forskningsartikler. Tidsskriftet Sykepleien, 92(6), Nortvedt, M., Jamtvedt, G., Graverholt, B., & Reinar, L.M. (2007). Å arbeide og undervise kunnskapsbasert: En arbeidsbok for sykepleiere. Oslo: Norsk sykepleierforbund. Rienecker, L., & Jørgensen, P.S. (2006). Den gode oppgaven: Håndbok i oppgaveskriving på universitet og høyskole. Bergen: Fagbokforl. Tveiten, S. (2008). Pedagogikk i sykepleiepraksis (2. utg.). Bergen: Fagbokforl. Kap. 3: Sykepleierens pedagogske funksjon Kap. 4: Pedagogikk og læring Kap 5: Å legge til rette for oppdagelse Kap. 7: Undervisning Kap. 8: Undervisning og veiledning av pasienter og pårørende. Følgende er pensum i sykepleieteori /omsorgsteori relatert til oppgaver, refleksjons- og fagnotat og fordypningsoppgave. Benner, P. (1995). Fra novise til ekspert: dyktighet og styrke i klinisk sykepleiepraksis. København: Munksgaard. Kap Benner, P., & Wrubel, J. (2001). Omsorgens betydning i sygepleje: stress og mestring ved sundhed og sygdom. København: Munksgaard. Kap. 1-6 Henderson, V. (1997). Basic principles of nursing care (Rev. utg.). Geneva: International Council of Nursing. Henderson, V. (1991). The nature of nursing: A definition and its implications for practice, research and education: Reflections after 25 years. New York: National League for Nursing Press. Henderson, V. (1993). Sykepleiens grunnprinsipper. Oslo: NSF. Martinsen, K. (2003). Omsorg, sykepleie og medisin: Historisk-filosofiske essays. (2. utg). Oslo: Universitetsforlaget. Innledning + kap 1-7 Martinsen, K. (1990). Omsorg i sykepleien: En moralsk utfordring. I K. Jensen (Red.), Moderne omsorgsbilder (s ) [Oslo]: Gyldendal. Martinsen, K. (2003) Fra Marx til Løgstrup: om etikk og sanselighet i sykepleien (2. utg.). [Oslo]: Universitetsforlaget. Kap 2-4 Orem, D. E., Taylor, S. G., & Renpenning, K. M. (2001). Nursing: Concepts of practice (6. utg.). St. Louis, Mo.: Mosby. Kap 1-12 Travelbee, J. (2001). Mellommenneskelige forhold i sykepleie. Oslo: Gyldendal akademisk. Anbefalt litteratur Benner, P., Tanner, C. A., Chesla, C. A., & Rooke, L. (1999). Expertkunnande i omvårdnad: omsorg, klinisk bedömning och etik. Lund: Studentlitteratur. 26

27 Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie vedlegg 1 Kap. 1: Klinisk bedømning Kap. 2: Föhålande mellan teori og praktikk i förvärvandet av färdigheter. Kap. 6: Expertkunnande Kap.7: Hinder for utveckling av klinisk kunskap och etisk omdømme innom Intensivvården. Kap.10: Relationen sjuksköterska-läkare: At föhandla om klinisk kunskap. Dalland, O. (2007). Metode og oppgaveskriving for studenter.(4. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 11: Oppgavens oppbygging Martinsen, K., & Boge, J. (2004). Kunnskapshierarkiet i evidensbasert sykepleie: Forskning og fagutvikling. Tidsskriftet Sykepleien, 92(13), Magnus, P., & Bakketeig, L.,S. (2000). Prosjektarbeid i helsefagene. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1: Hva er et prosjekt Kap. 3: Å systematisere kunnskap: litteraturprosjektene og utredningene. Kap. 4: Å skape ny kunnskap forskningsprosjekter Kap. 5: Å gjennomføre nye tiltak i forebygging og behandling - prosjekter i det daglige arbeid. Kap. 6: Hvordan blir et prosjekt vellykket Reinar, L. M. (2007). Å lete etter svar: For deg som vil finne forskning. Sykepleien Forskning (1) Delemne 1C: Etikk Slettebø, Å., & Nortvedt, P. (Red.) (2006). Etikk for helsefagene. Oslo: Gyldendal akademisk. Anbefalt litteratur Bailey, S. (2006) Decision making in acute care: A practical framework supporting the best interests principle. Nursing Ethics, 13(3), Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. Hofmann, B. (2001). The technological invention of disease. Medical Humanities 27(1), Hofmann, B. (2002). Sideblikk: Teknologi, medisin og verdier. Nytt Norsk Tidsskrift (4) Delemne 1D: Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø Heggdal, K. (2006). Sykepleiedokumentasjon. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 4: Juridiske rammer for sykepleiedokumentasjon Kap. 8: Fra fritekst til standardisering. Kan standardisering bidra til å usynliggjøre pasientens erfaringer? Høiseth, L.Ø., Giercksky, K.-E., Larsen, S. G., & Kongsgaard, U. (2006). Større kirurgiske inngrep hos Jehovas vitner. Tidsskrift for Den norske legeforening, 126(20), Lov om pasientrettigheter, LOV (2007). Lov om helsepersonell, LOV (2008). Lov om spesialisthelsetjenesten. LOV (2007). Lov om vern mot smittsomme sykdommer. LOV (2006). Molven, O. (2006). Sykepleie og jus.(2. utg). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1: Sykepleie og juss Kap. 2: Rettslig regulering av helsetjenesten og sykepleiervirksomhet Kap. 7.4: Våre krav på spesialisthelsetjenester Kap. 9: Tvangsmessig påføring av helsehjelp Kap. 10: Kravet om forsvarlig yrkesutøvelse 27

28 Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie vedlegg 1: Litteratur Kap. 12: Medvirkning og informasjon Kap. 13: Pasientens rett til medbestemmelse Kap. 15: Taushetsplikt Kap. 16: Forskning Kap. 17: Pasientklage, tilsyn og reaksjoner mot helsepersonell Kap. 18: Pasientens rett til erstatning Molven, O., Holmboe, J., & Cordt-Hansen, K. (2006). Vilkårene for advarsel ved brudd på forsvarlighetskravet. Tidsskrift for Den norske legeforening, 126(6), Molven, O., Holmboe, J., & Cordt-Hansen, K. (2006). Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Tidsskrift for Den norske legeforening, 126(5), Anbefalt litteratur Hjort, P.F.(2007). Uheldige hendelser i helsetjenesten: En lære-, tenke- og faktabok. Oslo: Gyldendal akademisk. Jakobsen, R. (2005). Klar for fremtiden?: Om kvalitet, endring og teamarbeid i sykepleieledelse. (2. utg.). Oslo: Gyldendal. Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste.(norges offentlige utredninger [NOU] 2005:3). Lokalisert på Kap. 3: Dagens oppgave- og ansvarsfordeling. Hovedemne 2 Medisinske og naturvitenskapelige emner, 30 studiepoeng Delemne 2A Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin Andersson, R., Jeppson, B., Lindholm, C., Rydholm, A. & Ulander, K. (Red.).(2004). Kirurgiska sjukdomar: patiofysiologi, behandling, specifik omvårdnad. Lund: Studentlitteratur. Kap 17: Komplikationer hos kirurgiska patienter Ræder,M.G. (2007). Grunnbok i kirurgisk patofysiologi og intensivmedisin. Institutt for eksperimentell medisinsk forskning & Gastrokirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus: Universitetet i Oslo. Kap.7: Overvåkning av lungefunksjonen Kap.8: Overvåkning av sirkulasjonen Kap.11: Overvåkning av nyrefunksjonen Kap.13: Overvåkning av kroppstemperatur Kap.15: Blod, koagulasjon og hemostase Kap.16: Overvåkning av elektrolytter og osmolaritet Kap.17: Overvåkning av syre-base balansen Kap.20:Den kritiske syke pasient, SIRS og multiorgansvikt Sand, O., Haug, E., Sjaastad, Ø. V., & Toverud, K. C. (2001). Menneskets fysiologi. (2. utg.).oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 3: Nervesystemet (46 s.) Kap. 5: Det endokrine systemet (44 s.) Staehelin Jensen, T., Dahl, J.B., & Arendt-Nielsen, L.(2003). Smerter: En lærebog. København: FADL. Kap: 5 Smerter og kirurgisk stressrespons Anbefalt litteratur Sand, O., Haug, E., Sjaastad, Ø. V., & Toverud, K. C. (2001). Menneskets fysiologi. (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. 28