Videreutdanning i operasjonssykepleie Advanced Theatre Nursing

Transkript

1 Videreutdanning i operasjonssykepleie Advanced Theatre Nursing Kull studiepoeng Heltid VUOPS Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Godkjent av avdelingsstyret ved Avdeling for sykepleierutdanning: Pensum oppdatert:

2 Innhold 1. Innledning... 2 Verdigrunnlag og kunnskapssyn... 3 Opptakskrav Mål Innhold... 6 Hovedemne 1 Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner (15 studiepoeng)... 6 Delemne 1 A Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom... 6 Delemne 1 B Kompetanse og fagutvikling... 6 Delemne 1 C Etikk... 7 Delemne 1 D Rammevilkår, organisering, ledelse og miljø... 7 Hovedemne 2 Medisinske og naturvitenskapelige emner (30 studiepoeng)... 7 Delemne 2 A Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin... 7 Delemne 2 B Anatomi og kirurgi... 8 Delemne 2 C Mikrobiologi og infeksjonsmedisin... 8 Delemne 2 D Anestesiologi og farmakologi... 9 Hovedemne 3 Operasjonssykepleie fag og yrkesutøvelse (45 studiepoeng)... 9 Mål... 9 Delemne 3 A Operasjonssykepleie funksjons- og ansvarsområde Delemne 3 B Operasjonssykepleierens terapeutiske ansvar Delemne 3 C Fagutvikling, forskning og pedagogisk ansvar Delemne 3 D Administrasjon og ledelsesansvar Organisering og arbeidsmåter Teoretiske studier Arbeidsmåter Obligatorisk studiedeltakelse i teoristudiene Studieoppgaver Kliniske studier Hovedpraksis Sidepraksis Praksisteori Obligatorisk studiedeltakelse Læringsaktiviteter Turnus Kliniske studier i utlandet Vurdering Oversikt over summative vurderinger i studiet Eksamener Mikrobiologi Operasjonssykepleie Fordypningsoppgave i operasjonssykepleie Anatomi og kirurgi Kliniske studier Mål for kliniske studier - trinn Kriterier for ikke bestått praksis Litteratur

3 1. Innledning Fagplan for videreutdanning i operasjonssykepleie er basert på rammeplan for videreutdanning i operasjonssykepleie, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 og forskrift til rammeplanen. Historisk vet man at det ble utdannet spesialsykepleie i fagområdet operasjonssykepleie allerede på tallet her i landet, utdannet på operasjonsavdelingene på sykehusene. I dag er videreutdanningen i operasjonssykepleie en nasjonal etablert høgskoleutdanning. Operasjonssykepleie er et spesialområde innen sykepleie som krever kunnskap om og forståelse for den akutt og/eller kritisk syke operasjonspasientens situasjon og behov, samt inngående kjennskap til operasjonstekniske prinsipper og kirurgiske undersøkelser og/eller behandling. Operasjonssykepleierens ansvar og funksjon omfatter målrettede handlinger relatert til ulike ansvarsområder og funksjoner. Det omhandler administrativt og pedagogisk/fagutviklende ansvar, og terapeutisk ansvar relatert til forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende funksjoner (NSFLOS, 2011): Operasjonssykepleieren forholder seg til en stor og kompleks pasientgruppe og deres pårørende. Pasienter som gjennomgår kirurgisk undersøkelse og/eller behandling, er i alle aldere og er i større eller mindre grad påvirket av sykdom. Mange er akutt og/eller kritisk syke ved at de utsettes for skade/ulykke, er rammet av en akutt inntreden av sykdom eller opplever en akutt forverring av en langvarig sykdomstilstand. Andre har kroniske lidelser/sykdommer som de i kortere eller lengre tid har ventet på å få kirurgisk behandling for, og hvor inngrepet forbigående vil påføre dem en akutt og/eller kritisk tilstand. Alle pasienter kan i tillegg ha andre sykdommer eller tilstander som også krever operasjonssykepleierens oppmerksomhet og omtanke. Forebyggende funksjon: Målet er å forhindre eller redusere helsesvikt hos operasjonspasienten. Dette innebærer at operasjonssykepleieren må kunne iverksette adekvate forebyggende tiltak for å redusere risiko for komplikasjoner, som for eksempel trykk- og nerveskader, hypotermi og infeksjoner. Operasjonssykepleieren har medansvar for at pasienten ikke påføres skade eller lidelse som går ut over det inngrepet i seg selv medfører. Behandlende funksjon: Målet er at pasienten skal bli helbredet eller få bedret sin situasjon og sitt funksjonsnivå. Operasjonssykepleie kan være av generell eller spesiell karakter, knyttet til sykdom, kirurgisk undersøkelse og /eller behandling, og til den akutt og/eller kritisk syke pasients individuelle behov i den situasjonen hun/han befinner seg i. Lindrende funksjon: Målet er i konkrete situasjoner å begrense omfanget og styrken av belastninger. Disse kan være av fysisk, psykisk, sosial og åndelig karakter, som ubehag, angst, smerte, lidelse og vonde og vanskelige opplevelser. Operasjonssykepleieren skal vurdere pasientens egne ressurser og ut fra denne vurderingen iverksette tiltak for å bevare, opprettholde eller opprette tilnærmet normal funksjon hos pasienten. Rehabiliterende funksjon: Målet er at pasienten skal rehabiliteres til et meningsfullt liv, og at vedkommende skal tilegne seg nye handlingsmåter for å kompensere for sykdom og funksjonssvikt av fysisk, psykisk, sosial eller åndelig karakter. Rehabiliteringen starter allerede mens pasienten er i akutt stadium av sykdommen, eller når hun/han legges inn for operasjon. Operasjonssykepleieren skal vurdere pasientens egne ressurser og ut fra denne vurderingen iverksette tiltak for å bevare, opprettholde eller opprette tilnærmet normal funksjon hos pasienten. 2

4 Verdigrunnlag og kunnskapssyn Utgangspunktet for fagplanen er et humanistisk menneskesyn, som innebærer gjensidighet, likeverd, respekt, medmenneskelighet og ansvarlighet. Studiet er tilrettelagt etter voksenpedagogiske prinsipper, med utgangspunkt i studentaktive læringsformer. Studiet tar sikte på å forene et høyt teoretisk nivå med yrkesrettet og klinisk nær tilnærming. Studiet legger vekt på integrasjon av teoretisk kunnskap og klinisk erfaring. Opptakskrav Opptak til studiet gjennomføres ifølge forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsatt 8. desember 2011 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-6, 3-7 og rammeplan for videreutdanning i operasjonssykepleie med forskrift, fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende. I tillegg kreves det norsk autorisasjon som sykepleier og minst 2 års klinisk praksis som sykepleier i 100 % stilling etter autorisasjon. Det gis tilleggspoeng for relevant utdanning utover minstekravet, jf. forskriften 6 punkt 1. Med relevant utdanning menes høyere utdanning innen helse- og sosialfag. Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet, jf. forskriften 6 punkt 2. Med relevant yrkespraksis menes klinisk yrkespraksis som sykepleier utover minstekravet for opptak. Søkere rangeres etter regler fastsatt i forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 3

5 2. Mål Hensikten med videreutdanning i operasjonssykepleie er å utdanne velkvalifiserte og funksjonsdyktige yrkesutøvere som kan gi faglig forsvarlig operasjonssykepleie til pasienter som gjennomgår kirurgiske undersøkelser og/eller behandling. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. Operasjonssykepleieren skal etter fullført utdanning kunne ivareta pasienter som gjennomgår kirurgiske undersøkelser og/eller behandling i en kompleks, uforutsigbar og raskt skiftende hverdag. Dette krever et handlingsrepertoar hvor praktiske ferdigheter, problemanalyse, problemhåndtering og samhandlingsferdigheter inngår som viktige elementer. Etter fullført utdanning skal operasjonssykepleieren være funksjonsdyktig innen eget fagområde. For å oppnå funksjonsdyktighet kreves det spesialkunnskap om målgruppen og innenfor sykepleie, medisinske og naturvitenskapelige emner og medisinsk teknikk. Denne kunnskapen gjør at operasjonssykepleieren kan kjenne igjen, forstå, vurdere og handle i situasjonen. I tillegg trengs det kunnskap om hvordan man må prioritere og omprioritere, slik at eventuelle komplikasjoner kan oppdages så tidlig som mulig, og om mulig forebygges. Det kreves også brede kliniske studier med målgruppen i ulike situasjoner. De kliniske studiene gir grunnlag for å ivareta operasjonssykepleiens forebyggende, behandlende, lindrende, pedagogiske og administrative funksjoner til akutt og/eller kritisk syke pasienter og deres pårørende. Funksjonsdyktighet innen spesialområdet operasjonssykepleie synliggjøres gjennom utdanningens hovedmål. Funksjonsdyktighet kan beskrives som: læringskompetanse, det vil si evne til å løse nye og ukjente problemer basert på tidligere erfaringer fagkompetanse, det vil si evne til å observere, analysere, systematisere, reflektere og vurdere basert på teoretisk forståelse, faglig innsikt og kunnskap metodekompetanse, det vil si evne og dyktighet til å utføre yrkesspesifikke handlinger ved å være målrettet og systematisk i tiltakene sosial kompetanse, det vil si evne og dyktighet til å gå inn i mellommenneskelige forhold ved å ha gode kommunikasjonsevner, situasjonsforståelse og selvinnsikt Studenten skal etter fullført utdanning: utøve operasjonssykepleie med respekt for pasientens og de pårørendes integritet, ressurser og opplevelse av å være akutt og/eller kritisk syk og gjennomgå kirurgisk undersøkelse og/eller behandling medvirke under kirurgiske undersøkelse og/eller behandling med kyndighet være i stand til å forebygge komplikasjoner og ivareta pasientens sikkerhet utføre og ta ansvar for infeksjonsforebyggende arbeid i forhold til pasient, miljø, utstyr og personlig hygiene ha utviklet ferdigheter i å observere, prioritere, være fleksibel samt handle selvstendig og ansvarlig i yrkesutøvelsen mestre samhandling med operasjonspasienter og deres pårørende og fremme deres medbestemmelse reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig anvende relevant kunnskap i møte med pasienter fra ulike kulturer og deres pårørende ha utviklet kompetanse og erfaring i samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper og nivå gi situasjonstilpasset veiledning og informasjon til pasienter, pårørende, studenter og andre medarbeidere kunne bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet og bistå medarbeidere/kolleger med deres opplevelser og reaksjoner 4

6 mestre bruk og kontroll av instrumenter, materiell og medisinskteknisk utstyr som benyttes ved kirurgiske undersøkelser og behandling, korrekt og forsvarlig, samt ha et reflektert forhold til denne teknologiens muligheter, begrensninger og risikomomenter dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid, benytte relevant forskning og bidra til fagutvikling kunne videreutvikle den personlige og faglige kompetansen som operasjonssykepleier 5

7 3. Innhold Hovedemne 1 Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner (15 studiepoeng) Hovedemnet er felles for videreutdanning i anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie og operasjonssykepleie. Delemne 1 A Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom Mål Studenten skal øke sin kunnskap om og forståelse for reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt og/eller kritisk sykdom og ved undersøkelse, behandling og død. Det skal legges vekt på å forstå fenomenene i et flerkulturelt perspektiv. Studenten skal videreutvikle sin selvforståelse og forbedre sin evne til å mestre samhandling med mennesker som er alvorlig syke og døende. Sentrale tema Fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og eksistensielle aspekter ved det å være akutt og/eller kritisk syk Pasient og pårørendes opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom og død Mestring og mestringsstrategier ved akutt og/eller kritisk sykdom og død Kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende i alvorlige/kritiske situasjoner Delemne 1 B Kompetanse og fagutvikling Mål Studenten skal videreutvikle sin forståelse for sykepleiens teori- og verdigrunnlag og hvordan det danner basis for utvikling av spesialsykepleie. Det skal legges vekt på å forstå hvordan spesialsykepleieren handler i spenningsfeltet mellom medisinsk rasjonalitet og omsorgsrasjonalitet. Studenten skal tilegne seg kunnskap om forskning og fagutvikling i spesialsykepleie. Ulike metoder for kunnskapstilegnelse og systematisk fagutvikling skal vektlegges. Videre skal studenten lære seg å finne frem til forskning som er relevant for fremtidig yrkesutøvelse, og kritisk vurdere og anvende denne i egen praksis. Sentrale tema Ulike vitenskapssyn og metoder for forskning og fagutvikling - Vitenskapssyn og sykepleiesyn i et historisk og filosofisk perspektiv - Forskningsprosessens forløp og metodologiske prinsipper - Forskningsmetoder og etikk - Modeller for fagutvikling Sykepleieteori og erfaringskunnskap knyttet til akutt og/eller kritisk syke pasienter - Sykepleiens tenkningsgrunnlag - Sykepleiens kunnskapsområder - Omsorg og teknologi - Ulike sykepleiemodeller og -teorier 6

8 - Anvendelse av teori i praksis - Sykepleierens funksjon - Sykepleiefaglig identitet Anvendelse av forskningsresultater i praksis - Sykepleievitenskap i praksis tradisjon og fornyelse - Litteratursøk og anvendelse av forskningsresultater Delemne 1 C Etikk Mål Studenten skal videreutvikle evnen til faglig og etisk argumentasjon for å sikre pasienter og pårørendes interesser i et høyteknologisk miljø og i et tverrfaglig samarbeid mellom mange yrkesgrupper. Pasientgruppens sårbarhet og sammensatte behov for medisinske og sykepleiefaglige tjenester krever høy etisk standard og omsorgsfull, systematisk og velbegrunnet praksis. Etiske dilemmaer knyttet til alvorlig sykdom og død skal spesielt vektlegges. Sentrale tema Etikk og den medisinskteknologiske utvikling Etiske dilemmaer relatert til pasientmålgruppen Etisk refleksjon, argumentasjon og beslutningsprosess Delemne 1 D Rammevilkår, organisering, ledelse og miljø Mål Studenten skal utvikle et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten, og skal kunne se dette i sammenheng med ansvaret for å utøve spesialsykepleie, lede eget fag og arbeide i team. Videre skal studenten tilegne seg kunnskap om spesialavdelingens arbeidsmiljø og hvordan arbeidsmiljøbelastninger kan forebygges og reduseres. Sentrale tema Politiske prioriteringer og økonomiske og juridiske rammer for spesialisthelsetjenesten Pasientrettigheter og pasientsikkerhet Kvalitetssikring og internkontroll Dokumentasjon og informasjonsteknologi Teamarbeid, endringsprosesser, konfliktforebygging og -løsning Hovedemne 2 Medisinske og naturvitenskapelige emner (30 studiepoeng) Delemne 2 A Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin Mål Studenten skal utdype sin kunnskap om hvordan organer og organsystemer fungerer i forhold til hverandre, og hvordan patofysiologiske prosesser og medisinske sykdomstilstander starter og utvikles. Aldersdimensjonen skal vektlegges. Kunnskapen skal danne grunnlaget for å observere, vurdere og forstå symptomer og funn hos aktuelle pasientgrupper. 7

9 Sentrale tema Det sentrale, perifere og autonome nervesystemet Væske- og elektrolyttforstyrrelser, syre-base-forstyrrelser Sirkulasjonssvikt, respirasjonssvikt, nyresvikt, multiorgansvikt Haemostase og hematologiske forstyrrelser Fysiologiske og patofysiologiske særtrekk hos barn og eldre Kroppstemperatur og temperaturregulering Smerte og smertefysiologi, smerte som et sammensatt fenomen Endokrine emner (diabetes, binyrebarksvikt mv.) Organismens reaksjoner på traumer Delemne 2 B Anatomi og kirurgi Mål Studenten skal videreutvikle sin kunnskap om menneskets anatomiske oppbygning og prinsipper som ligger til grunn for kirurgisk vurdering og behandling. Anatomisk kunnskap skal gjøre studenten i stand til å forebygge nerve-, muskel- og leddskader og skal gi studenten økt innsikt i den kirurgiske behandlingen. Studenten skal lære om anerkjente kirurgiske operasjonsmetoder og få innsikt i hvordan hun/han selv kan bidra til at den kirurgiske behandlingen forløper til pasientens beste. Studenten skal utvikle kyndighet i sårvurdering og sårbehandling. Sentrale tema Operative inngrep generelle prinsipper, ulike kirurgiske snitt, sår og sårtilheling, tumorlære Kroppens normale oppbygning og funksjon relatert til kirurgiske inngrep og forebygging av skader Kirurgiske undersøkelser og inngrep innen ulike kirurgiske spesialiteter: gynekologi, obstetrikk, urologi, gastroenterologisk, endokrin, ortopedisk, thorax-, kar-, nevro- og barnekirurgi, øre-nese-halskirurgi, øyekirurgi, rekonstruktiv kirurgi og invasiv behandling Traumatologi Førstehjelp Delemne 2 C Mikrobiologi og infeksjonsmedisin Mål Studenten skal utvikle forståelse for mikroorganismers levemåte, virulens og smittemåte samt lære å anvende denne kunnskapen i det infeksjonsforebyggende arbeidet som operasjonssykepleier. Studenten skal kunne anvende kunnskap om organismens forsvar mot infeksjoner, vurdere den enkelte pasients immunforsvar og se det i forhold til aktuelle smittestoffer og mulige smittemåter. Sentrale tema De viktigste sykdomsfremkallende mikroorganismer Resistensutvikling Immunologi Normalflora Sykehusinfeksjoner generelt og postoperative sårinfeksjoner spesielt Mikrobiologisk prøvetaking og forsendelse Antimikrobielle midler og antibiotikaprofylakse Helsepersonell som smittemottaker 8

10 Delemne 2 D Anestesiologi og farmakologi Mål Studenten skal øke sitt kunnskapsnivå innen de medisinske fagområdene anestesiologi og farmakologi. Studenten skal lære seg å se muligheter og begrensninger i behandlingen og bli kjent med hvordan dette influerer på operasjonssykepleierens ansvars- og arbeidsoppgaver. Gjennom innsikt i anestesiologi og medikamenters virkning og bivirkning skal studenten utvikle evne til observasjon, overvåkning og tilnærming til pasienten. Sentrale tema Medikamenters absorpsjon, omsetting, eliminasjon og interaksjon Preoperativ vurdering, premedikasjon, anestesimidler metoder og komplikasjoner Invaderende smertebehandling Aktuelle medikamentgrupper Aktuelle infusjonsvæsker og tilsetninger Blodtyper, typing og forlikelighetsprøver Hovedemne 3 Operasjonssykepleie fag og yrkesutøvelse (45 studiepoeng) Mål Studenten skal utvikle sin evne til å vurdere pasientens totale situasjon i den perioperative fasen som består av pre-, per- og postoperative faser, slik at hun/han kan iverksette hensiktsmessige tiltak både i oversiktlige, uoversiktlige og akutte situasjoner. Studenten skal utvikle evnen til å gi omsorg i et teknologisk miljø og reflektere over teknologiens muligheter og begrensninger. Studenten skal øves i å bruke kunnskap og oppøve holdninger og ferdigheter til å redusere stress- og risikofaktorer pasienten utsettes for. Studenten skal oppøve kompetanse i å tilpasse sykepleien i forhold til hva pasienter og situasjoner krever. Videre skal studenten kunne ta sin del av ansvaret for avdelingens hygieniske standard. Studenten skal videreutvikle kunnskap, holdninger og ferdigheter i hygiene, infeksjonsforebyggende prinsipper og infeksjonsforebyggende arbeid, og skal kunne fremme den hygieniske standarden ved avdelingen og sykehuset for øvrig. Studenten skal utvikle kompetanse i å medvirke under kirurgiske undersøkelser og/eller behandling og utvikle innsikt i sin rolle og sitt ansvarsområde i det kirurgiske teamet. Studenten skal utvikle kunnskap om og ferdigheter i behandling og kontroll av kirurgiske instrumenter og utvikle en bevisst holdning til bruk av utstyr med tanke på god ressursforvaltning. Studenten skal utvikle kompetanse i anvendelse av medisinskteknisk utstyr. Det skal legges vekt på funksjon, kontrollrutiner og vedlikeholdsprinsipper i forhold til gjeldende retningslinjer og regelverk samt risikomomenter for pasient og personell. Studenten skal videreutvikle pedagogisk kompetanse og utvikle evne til å tilpasse informasjon, veiledning og undervisning ut fra pasient og pårørendes rettigheter, behov og totale situasjon. Studenten skal også utvikle ferdigheter i å formidle eget fag og undervise og veilede studenter og annet helsepersonell. Studenten skal øke sitt kunnskapsnivå om ambulansetjenesten, akuttmottak og katastrofeberedskap; deres funksjon og organisering. 9

11 Delemne 3 A Operasjonssykepleie funksjons- og ansvarsområde Sentrale tema Den akutt og/eller kritisk syke pasient som skal til kirurgisk undersøkelse og/eller behandling Operasjonssykepleiefagets historie Operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområde Operasjonssykepleiers ulike roller i det kirurgiske team Delemne 3 B Operasjonssykepleierens terapeutiske ansvar Sentrale tema ift. den forebyggende funksjon Hygieniske forhold knyttet til pasient, personale, instrumenter, utstyr, tekstiler, apparatur, luft og ventilasjon Desinfeksjon, rengjøring og sterilisering Kvalitetssikring og dokumentert batch-merking av siler Aseptikk og antiseptikk Sterilsentral, sterilforsyning og steril lagring Renhold og avfallsbehandling Prinsipper ved leiring av operasjonspasient Forebygging av hypotermi Sentrale tema ift. den behandlende funksjon Operasjonssykepleie ved ulike kirurgiske undersøkelser og/eller inngrep Operasjonspasientens generelle og spesielle behov ved ulike undersøkelser og/eller behandling Operasjonssykepleie ved akutte og uforutsette situasjoner Kirurgiske instrumenter (standardinstrumenter og spesielle instrumenter) Endoskoper Suturer Operasjonsmateriell Medisinskteknisk apparatur og utstyr Katastrofeberedskap planer, organisering og samarbeid Dokumentasjon og rapportering Sentrale tema ift. den lindrende funksjon Operasjonspasient og pårørendes behov for operasjonssykepleie og intervensjon Ulike pasientgrupper i alle aldere Samhandling med og veiledning av pasient og pårørende Ivaretakelse av pasient og pårørendes egenart, integritet og autonomi Kommunikasjon og samhandling med utgangspunkt i pasientens opplevelse av situasjonen Metoder for bearbeiding og hjelp til mestring av stress, krise og ubehag og tilrettelegging av en verdig død når behandling ikke fører frem Smertelindring medikamentell og ikke-medikamentell Sentrale tema ift. den habiliterende/rehabiliterende funksjon Tilrettelegging for at pasienten skal få minimalisert funksjonssvikt Operasjonspasientens autonomi med vekt på informert samtykke Tilrettelegging for rehabilitering 10

12 Delemne 3 C Fagutvikling, forskning og pedagogisk ansvar Sentrale tema Forskning og fagutvikling i operasjonssykepleie Undervisning og veiledning av pasienter, pårørende, medarbeidere og studenter Kvalitetssikring i operasjonssykepleien Endringsprosesser Faglig identitet Delemne 3 D Administrasjon og ledelsesansvar Sentrale tema Ledelse, koordinering og organisering i og av operasjonssykepleien Arbeidsmiljø ved operasjonsavdelinger Prioriteringer og ressurser i operasjonssykepleien Teamarbeid og samarbeidsforhold 11

13 4. Organisering og arbeidsmåter Videreutdanning i operasjonssykepleie er et heltidsstudium over tre semestre. Gjennom hele utdanningen vektlegges det studieformer som fremmer integrering av teoretiske og praktiske kunnskaper. Teoretiske studier Teoretiske studier har til hensikt å gi studenten den teoretiske kunnskapen som er nødvendig for at målet om funksjonsdyktighet som operasjonssykepleier skal nås, jf. rammeplanen. Kunnskapen blir testet ved eksamener og vurdering i praksis. Arbeidsmåter Arbeidsmetoder som anvendes i studiet, er kurs, forelesninger, gruppearbeid, skriftlige oppgaver og selvstudium. En del emner er felles med andre videreutdanninger og organiseres i samarbeid med disse. En del områder vil ikke bli timebelagt eller gitt forelesning i, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Obligatorisk studiedeltakelse i teoristudiene Det er obligatorisk studiedeltakelse innenfor områder som er vesentlige for å bli funksjonsdyktig som operasjonssykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg denne kunnskapen gjennom litteraturstudier. Dette medfører at det er obligatorisk studiedeltakelse ved noe undervisning, ved gruppearbeid, på seminardager, ved muntlig fremlegg og ved orientering og veiledning i forbindelse med fordypningsoppgaven. Obligatorisk studiedeltakelse blir markert på timeplanen. Ved fravær fra obligatorisk deltakelse i teoretiske studier kan studenten pålegges annen læringsaktivitet. Studieoppgaver Gjennom studiet skal studenten arbeide med obligatoriske studieoppgaver i form av skriftlige oppgaver. Studieoppgavene skal reflektere kunnskap, situasjoner i klinikken, personlige erfaringer og verdier. Samtidig skal operasjonssykepleierens funksjon og ansvar i forhold til de aktuelle problemstillingene synliggjøres. Arbeidet med studieoppgavene skal bidra til integrering av de ulike kunnskapsområdene som er nødvendige for å utvikle operasjonssykepleiefaglig kompetanse. Studieoppgavene skal stimulere studenten til både å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og skal bidra til at studenten oppøver evne til å være undersøkende i sin kommunikasjon med medstudenter og høgskolens veileder. På denne måten skal studenten ta medansvar for et samarbeid som fremmer læring. Studenten skal også gi tilbakemelding på medstudenters studieoppgaver og vil dermed få mulighet til å oppøve egen vurderingsevne. Studenten skal levere til sammen 4 studieoppgaver i løpet av studiet: 1. semester: 2 studieoppgaver (én gruppeoppgave og én individuell oppgave) 2. semester: 2 studieoppgaver (én gruppeoppgave og én individuell oppgave) Studieoppgavene presenteres i arbeidsheftet og skal godkjennes av høgskolen etter gitte kriterier, jf. nedenfor. Studieoppgave nr. 2 er ikke godkjent før tilbakemelding til medstudenter gitt. Tilbakemeldingen skal være konstruktiv. Studenten vil få tilbakemelding fra lærer og medstudenter. For at studenten skal ha krav på tilbakemelding fra lærer, må studieoppgave være levert innen angitte frister. Studenter som ikke leverer en studieoppgave til angitt frist, har ikke krav på tilbakemelding, kun beskjed om det er godkjent eller ikke. 12

14 Samtlige studieoppgaver skal samles i studentens presentasjonsmappe, som danner grunnlaget for hjemmeeksamen i operasjonssykepleie i 2. semester. Kriterier for vurdering av studieoppgavene Ved vurdering av besvarelsen vil det gjøres en helhetsvurdering. Det legges vekt på følgende: 1. Faglig relevans: Oppgaven skal være knyttet til operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområde. Oppgaven skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av kunnskap (teoretisk, forskningsbasert og erfaringsbasert) knyttet til problemstillingen. 2. Etiske overveielser: Etiske momenter i forhold til problemstillingen skal drøftes. 3. Selvstendighet: Oppgaven skal bære preg av selvstendige vurderinger, og innholdet skal være behandlet saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander. 4. Teoretisk kunnskap: Studenten skal finne frem til kilder, anvende og begrunne valg av disse, samt vurdere kildene kritisk. Oppgaven bør inneholde dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning. 5. Fordypning: Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i praksis. Praksiserfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting i oppgaven. Oppgaven må svare på problemstillingen. 6. Oppgavens form: Oppgaven skal bære preg av orden og god skriftlig fremstilling. Den skal være skrevet i henhold til retningslinjer for oppgaveskriving. Kliniske studier Hensikten med kliniske studier er at studenten skal utvikle nødvendig funksjonsdyktighet i operasjonssykepleie. De kliniske studiene tilrettelegges slik at studenten etter gjennomføring: har fått erfaring med og utviklet kompetanse i operasjonssykepleie i forhold til alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner har praktisert og videreutviklet den personlige og faglige kompetansen i direkte samhandling med pasienter under kyndig veiledning har tilegnet seg yrkesspesifikke kunnskaper, ferdigheter og holdninger i samarbeid med spesialsykepleiere og annet helsepersonell I begynnelsen av de kliniske studiene skal studenten gjennomføre en obligatorisk kursuke i grunnleggende praktiske ferdigheter. Før kurset settes det av tid, slik at studenten kan være observatør i praksis, i den hensikt å bli kjent med avdelingen, personalet, rutiner og prosedyrer. Studenten skal etter hvert vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av operasjonssykepleie. Det er satt kriterier for graden av dyktighet som studenten skal ha nådd på de ulike nivåene i utdanningen, jf. mål ved trinn 1-, 2- og 3- vurderingen. De kliniske studiene er inndelt i hovedpraksis og sidepraksis. 13

15 Hovedpraksis Hovedpraksis som er knyttet til reelle pasientsituasjoner, skal primært fordeles på følgende områder innenfor operasjonsavdelingen: urologisk kirurgi gastroenterologisk kirurgi endokrin kirurgi thorax- og karkirurgi gynekologi, obstetrikk ortopedisk kirurgi nevrokirurgi Hovedpraksis som er knyttet til ikke-pasientsituasjoner: sterilsentral Hovedpraksis er fra 5 til 9 uker på hver avdeling/seksjon. Hovedpraksis skal være veiledet, og praksisveileder/kontaktsykepleier skal være operasjonssykepleier. Sidepraksis Sidepraksis er fra 2 til 5 uker. Dette er praksis som er relevant for operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområder. Den omfatter avdelinger som er nevnt i forbindelse med hovedpraksis. Praksisen skal være veiledet, og praksisveileder/kontaktsykepleier skal være operasjonssykepleier. Praksisteori Praksisteori er tid avsatt i kliniske studier til å reflektere og bevisstgjøre tema med relevans for praksis. Det skal være et faglig forum hvor kunnskap, situasjoner i klinikken, prosedyrer, personlige erfaringer, strukturer og verdier blir gjenstand for analyse og meningsutveksling. Hensikten er at studenten skal fordype seg og bevisstgjøres i forhold til den ytre handlingen. Studentenes egne ressurser skal aktiviseres, og egeninnsats vil være avgjørende for utbyttet. Praksisteori utgjør én time hver uke, og timer kan slås sammen. Obligatorisk studiedeltakelse Det er obligatorisk studiedeltakelse i de kliniske studiene og i praksisteori. Fravær på over 10 % i hvert trinn medfører at praksisperioden må forlenges tilsvarende før den kan vurderes til bestått. Fravær på over 6 dager i et område for hovedpraksis må tas igjen etter avtale med høgskolen. Studenten skal melde fravær til praksisveileder, avdelingen og høgskolen. Det er obligatorisk studiedeltakelse i praksisteori. Fravær i praksisteori innregnes i studentens totale fravær fra det kliniske studiet. Læringsaktiviteter I løpet av de kliniske studiene skal studenten gjennomføre flere læringsaktiviteter, se arbeidsheftet. Læringsaktivitetene er et middel for læring i praksis. De kan også bidra til å synliggjøre studentens innsats og kan inngå som et hjelpemiddel ved trinn 1,- 2,- og 3-vurderingene (summative vurdering). Studenten vil få muntlig eller skriftlig tilbakemelding på arbeidet fra praksisveileder, lærer eller medstudenter forutsatt at det leveres til fastsatt frist. Turnus Studenten skal selv planlegge tid for tilstedeværelse, og turnusplanene skal godkjennes av hovedansvarlig lærer og praksisveileder/kontaksykepleier. En praksisdag er normalt på 7,5 timer. Studenten skal 14

16 minimum ha 6 aftenvakter og 3 helgevakter i løpet av studiet. Studenten skal i størst mulig grad følge sin kontaktsykepleier. Kliniske studier i utlandet Hvis studenten ønsker å ta deler av de kliniske studiene i andre nordiske land, må hun/han søke høgskolen om dette. Studentutvekslingen vil foregå med de institusjonene som det er utarbeidet samarbeidsavtaler med innen Nordplus. For å kunne ta deler av de kliniske studiene i andre nordiske land kreves det at studenten har bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke står i fare for å få ikke bestått i kliniske studier. 15

17 5. Vurdering Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom utdanningen. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som tilstrekkelig for funksjonsdyktighet som operasjonssykepleier. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene. Vurdering ved eksamener og i kliniske studier gjennomføres etter gjeldende regler i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Oversikt over summative vurderinger i studiet Sem. Emnekode Vurdering Vurderingsinnhold VUMIBIO-1 Mikrobiologi Hovedemne 2 (delemne C) 1 PROPT1-1 Praksisvurdering trinn 1 Vurderingsform Individuell eksamen under tilsyn, 3 timer Mål for trinn 1 Vurdering i praksis VUOPMAP-1 Studiepoeng 10 Operasjonssykepleie Hovedemne 1, 2 og 3 Individuell hjemmeeksamen basert på presentasjonsmappen, 4 dager PROPT2-1 Praksisvurdering trinn 2 Mål for trinn 2 Vurdering i praksis 15 VUOPANKI-1 Anatomi og kirurgi Hovedemne 2 Individuell eksamen 10 (delemne B) under tilsyn, 3 timer VUOPSFOR-2 Fordypningsoppgave Hovedemne 1 og Individuell/ 15 i 3 gruppevis operasjonssykepleie hjemmeeksamen og individuell muntlig PROPT-1 Praksisvurdering trinn 3 10 eksamen Mål for trinn 3 Vurdering i praksis 15 16

18 Eksamener Det avholdes fire eksamener i studiet. Kunnskap fra alle de tre hovedemnene skal prøves, og eksamensformene skal sikre at studenten dokumenterer tilstrekkelig kunnskap på områder som innebærer delegert legeansvar. Mikrobiologi Avlegges i 1. semester Kunnskap fra hovedemne 2 (delemne C) testes. Individuell eksamen under tilsyn, 3 timer. Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Ekstern sensor godkjenner eksamensoppgavene og sensorveiledningen. Det benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Bestått eksamen gir 10 studiepoeng. Operasjonssykepleie Avlegges i 2. semester. Kunnskap fra hovedemne 1, 2 og 3 testes. Individuell hjemmeeksamen over 4 arbeidsdager. For å fremstille seg til eksamen må alle de obligatoriske studieoppgavene i studentens presentasjonsmappe være godkjent av høgskolen innen gjeldende frist. Oppgaveteksten tar utgangspunkt i én eller flere av studieoppgavene fra studentens presentasjonsmappe. Hvilke studieoppgaver dette er, bestemmes av høgskolen. Besvarelsen skal være maskinskrevet, og den skal være skrevet ifølge retningslinjer for oppgaveskriving. Besvarelsen skal være på 3500 ord (+/ 20 %). Forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg inngår ikke i besvarelsens omfang. Hver besvarelse vurderes av to sensorer. 20 % av besvarelsene vurderes av ekstern sensor. Ekstern sensors vurderinger skal komme alle kandidatene til gode. Det benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Bestått eksamen gir 10 studiepoeng. Fordypningsoppgave i operasjonssykepleie Avlegges i 3. semester. Kunnskap fra hovedemne 1, 2 og 3 testes. Hjemmeeksamen over 5 uker og muntlig eksamen inntil 45 minutter. Oppgaven skrives individuelt eller i gruppe på maksimalt tre personer. Tema og problemstilling skal godkjennes av høgskolen. Høgskolen tildeler veileder, og det gis tilbud om 4 timer veiledning per oppgave. Oppgaven skal være operasjonssykepleiefaglig rettet, og den skal skrives i henhold til retningslinjer for fordypningsoppgaven. Hver oppgave vurderes av to sensorer. 20 % av oppgavene vurderes av ekstern sensor. Ekstern sensors vurderinger skal komme alle kandidatene til gode. Det benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. 17

19 Studenten får en foreløpig karakter på den skriftlige oppgaven. Endelig karakter settes etter at muntlig eksamen er gjennomført. Kun studenter med bestått karakter på den skriftlige oppgaven, kan fremstille seg til muntlig eksamen. Individuell muntlig eksamen gjennomføres ifølge retningslinjer for muntlig eksamen. Hvis studenten får karakteren F (ikke bestått) etter muntlig eksamen, må hun/han fremstille seg på nytt både til den skriftlige og den muntlige eksamensdelen. Bestått eksamen gir 15 studiepoeng. Anatomi og kirurgi Avlegges i 3. semester. Kunnskap fra hovedemne 2 (delemne B) testes. Individuell eksamen under tilsyn, 3 timer. Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Begge sensorene kan være interne. Ekstern sensor skal godkjenne eksamensoppgavene og sensorveiledningen. Det benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Bestått eksamen gir 10 studiepoeng. Kliniske studier Studenten skal utarbeide læringsmål for hovedpraksis, og disse målene skal godkjennes av høgskolen. De vil, sammen med gjennomføringen av andre spesifiserte læringsaktiviteter (se arbeidsheftet), studiets mål og det kliniske studiet periodens mål legges til grunn for vurdering av studentens praksis. En formativ vurdering av studentens prestasjon i hver kliniske studieperiode foregår kontinuerlig og skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer i praksis, studiets og studentens mål, veiledningens innhold, valg av læreprosess, arbeidsoppgaver og kriterier for ikke bestått praksis. Vurderingen skal gi råd og veiledning til studenten ved å fastslå fremskritt, hjelpe til å styrke sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Hensikten er også å drøfte hvilke muligheter og begrensninger studenten møter i praksis, og hvilke endringer som må gjøres for at studenten skal nå sine mål. Praksisveileder/kontaktsykepleier gir skriftlig vurdering underveis. Studenten skriver egenvurdering for hvert hovedpraksissted, inkludert før trinn 1-, trinn 2- og trinn 3-vurdering. Det gjennomføres tre summative vurderinger i løpet av de kliniske studienes forløp: trinn 1-, trinn 2- og trinn 3-vurdering. Vurderingene har som mål å fastsette studentens kompetanse på et fastsatt tidspunkt. Vurderingene gjennomføres i henhold til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Trinn 1-vurdering Trinn 1-vurderingen foretas på slutten av første semesteret. Studentens prestasjoner i praksis vurderes til bestått/ikke bestått ut fra målene for perioden, jf. nedenfor. Bestått praksisperiode utgjør 15 studiepoeng. Trinn 1-praksis må være bestått før studenten kan påbegynne andre praksisperiode. Trinn 2-vurdering Trinn 2-vurderingen foretas i slutten av andre semesteret av studiet. Studentens prestasjoner i praksis 18

20 vurderes til bestått/ikke bestått ut fra målene for perioden, jf. nedenfor. Bestått praksisperiode utgjør 15 studiepoeng. Trinn 2-praksis må være bestått før studenten kan påbegynne tredje praksisperiode. Trinn 3-vurdering Trinn 3-vurderingen foretas i tredje semesteret ved slutten av studiet. Studentens prestasjoner i praksis vurderes til bestått/ikke bestått ut fra målene for perioden, jf. nedenfor. Bestått praksisperiode utgjør 15 studiepoeng. Både trinn 1-, trinn 2- og trinn 3-vurderingen kan omfatte både hovedpraksis, sidepraksis og praksis i utlandet. Totalt utgjør de kliniske studiene 45 studiepoeng. Mål for kliniske studier - trinn 1 Operasjonssykepleierens terapeutiske ansvar 1 Forebyggende funksjon: a) Anvender anerkjente hygieniske og estetiske prinsipper i forhold til pasienten, miljøet, utstyr og personlig hygiene. b) Tar ansvar for tiltak som forhindrer trykk- og nerveskader og hypotermi. c) Bidrar til å ivareta operasjonspasientens sikkerhet. 2 Behandlende funksjon: a) Identifiserer operasjonspasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer. b) Planlegger, prioriterer, iverksetter og evaluerer utført operasjonssykepleie med økende selvstendighet. c) Observerer, overvåker og forebygger komplikasjoner hos operasjonspasienten med økende selvstendighet. d) Deltar i akuttsituasjoner, bidrar til igangsetting av behandling i samsvar med egen kompetanse. e) Oppøver ferdigheter i kontroll, klargjøring og bruk av medisinsk utstyr, kirurgiske instrumenter og materiell, og har kunnskap om risikomomentene som er knyttet til dette. f) Oppøver ferdigheter i å ta selvstendige og begrunnede beslutninger. g) Tilrettelegger og assisterer ved gjennomføring av kirurgiske inngrep, undersøkelser og medisinsk behandling. Assistansen skal være målrettet, hensiktsmessig og sikker. h) Videreutvikler ferdigheter i rapportering og dokumentasjon, muntlig og skriftlig. Tar ansvar for oppfølging av pleieplaner og annen dokumentasjon. 3 Lindrende funksjon: a) Viser respekt og ivaretar pasient og pårørendes egenart, integritet og autonomi. b) Reflekterer over egne holdninger og argumenterer og handler med en viss sikkerhet ut fra sykepleiens verdigrunnlag, yrkesetiske retningslinjer og kunnskap om etisk teori og lover som regulerer pasientens og pårørendes rettigheter. c) Overholder taushetsplikten. d) Kommuniserer og samhandler med utgangspunkt i pasientens opplevelser og situasjon. e) Er bevisst på å skape tillit til pasient og pårørende og viser i økende grad dette i handling. f) Er oppmerksom på pasientens angst, smerte og lidelse, og prøver aktivt å redusere dette. g) Bidrar til trygghetsskapende tiltak og medikamentell/ikke-medikamentell smertelindring. h) Er med på å legge forholdene til rette for en verdig død når behandling ikke fører frem. i) Informerer, veileder og underviser pasient og pårørende om undersøkelser, prosedyrer og behandling delvis selvstendig. 19

21 j) Tar initiativ til samarbeid med pasient og pårørende for å styrke deres ressurser. k) Videreutvikler ferdigheter i å støtte og hjelpe pasient og pårørende til å bearbeide krise- og sorgopplevelser. 4 Habiliterende/rehabiliterende funksjon: a) Ivaretar pasientens autonomi og vektlegger informert samtykke. Fagutvikling, forskning og pedagogisk ansvar a) Bidrar til fagutvikling i operasjonssykepleiefaget. b) Viser faglig engasjement. c) Argumenterer og handler ut fra faglige begrunnelser og anvender teoretisk kunnskap i praksis. d) Tar ansvar for egen læring og oppsøker aktivt læresituasjoner. Utarbeider mål for hver kliniske studieperiode og arbeider målrettet for å nå disse. e) Viser evne til å motta og gjøre bruk av veiledning. f) Har en kritisk og reflekterende holdning til egen læringsprosess. g) Setter ord på egen funksjon i den hensikt å utvikle identitet som operasjonssykepleier. h) Anvender pedagogiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til operasjonspasienten, pårørende, egne faggrupper og andre i helseteamet. Administrasjon og ledelsesansvar a) Samarbeider med egen faggruppe og andre medlemmer i helseteamet i egen og andre avdelinger. b) Ser betydningen av tverrfaglig samarbeid. c) Bearbeider egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet og bistår medarbeidere og kolleger i deres opplevelser og reaksjoner. d) Bidrar til å skape og opprettholde et godt arbeidsmiljø. e) Kjenner til anerkjente prinsipper i forhold til ledelse i operasjonsavdelingen. f) Administrerer eget arbeid. g) Opparbeider evne til å beholde oversikt og ro i uforutsette situasjoner og under tidspress. h) Kjenner til helsepolitiske problemstillinger som har relevans i forhold til operasjonssykepleie. Mål for kliniske studier - trinn 2 Operasjonssykepleierens terapeutiske ansvar 1. Forebyggende funksjon: a) Anvender anerkjente hygieniske og estetiske prinsipper i forhold til pasienten, miljøet, utstyr og personlig hygiene. b) Tar ansvar for tiltak som forhindrer trykk- og nerveskader. c) Forebygger komplikasjoner som trykk- og nerveskader og hypotermi. d) Tar ansvar for å prioritere operasjonspasientens sikkerhet. 2. Behandlende funksjon: a) Identifiserer operasjonspasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer. b) Planlegger, prioriterer, iverksetter og vurderer utført operasjonssykepleie med økende selvstendighet. c) Observerer, overvåker og forebygger komplikasjoner hos operasjonspasienten med sammensatte sykdomsbilder. d) Kan bedømme akutte situasjoner, tar initiativ til og igangsetter behandling i prioritert rekkefølge, i samsvar med egen kompetanse og innenfor rammen av lover og bestemmelser. e) Oppøver evne til å iverksetter forordnet medisinsk behandling. 20

22 f) Utfører selvstendig kontroll, klargjøring og bruk av medisinsk utstyr, kirurgiske instrumenter og materiell, og har et bevisst forhold til risikomomenter som er knyttet til dette. g) Følger retningslinjer for melding og oppfølging av pasientskader, nesten-uhell, uhell og ulykker. h) Har et bevisst forhold til teknologiens muligheter og begrensninger. i) Tar initiativ til selvstendige og velbegrunnede avgjørelser. Bruker medisinsk kunnskap i sykepleiefaglige vurderinger og vurderer når legen skal tilkalles for hjelp og konsultasjon. j) Tilrettelegger og assisterer ved gjennomføring av kirurgiske inngrep, undersøkelser og medisinsk behandling. Assistansen skal være målrettet, hensiktsmessig og sikker. k) Rapporterer og dokumenterer, muntlig og skriftlig, for å sikre kontinuitet i behandling og pleie. Tar ansvar for oppfølging av pleieplaner og annen dokumentasjon. 3. Lindrende funksjon: a) Oppøver ferdighet i å ta utgangspunkt i pasientens ressurser og tilstand, og bidrar til å optimalisere miljøet rundt pasienten for å hjelpe pasienten til økt mestring av situasjonen. b) Viser respekt og ivaretar pasient og pårørendes egenart og autonomi. c) Reflekterer over og handler ut fra sykepleiens verdigrunnlag, yrkesetiske retningslinjer og kunnskap om etisk teori og lover som regulerer pasientens og pårørendes rettigheter. d) Opparbeider selvstendig ansvar i og reduserer angst, smerte og lidelse, og støtter pasient og pårørende i deres situasjon. e) Iverksetter trygghetsskapende tiltak og medikamentell/ikke-medikamentell smertelindring. f) Har fokusert oppmerksomhet på pasients og pårørendes behov og bruker adekvate kommunikasjonsferdigheter i dialogen med dem. g) Informerer, veileder og underviser pasient og pårørende om undersøkelser, prosedyrer og behandling. h) Samarbeider med pasient og pårørende og styrker deres ressurser. i) Støtter og hjelper pasient og pårørende til å bearbeide krise- og sorgreaksjoner. j) Deltar i å legge forholdene til rette for en verdig død når behandling ikke fører frem. k) Overholder taushetsplikten. 4. Habiliterende/rehabiliterende funksjon: a) Oppøver ferdigheter i å forberede og tilrettelegge for at pasienten skal få minimalisert funksjonssvikt. b) Ivaretar pasientens autonomi og vektlegger informert samtykke. Fagutvikling, fagutvikling og pedagogisk ansvar a) Bidrar til fagutvikling i operasjonssykepleiefaget. b) Viser faglig engasjement. c) Argumenterer og handler ut fra faglige begrunnelser. Bruker ny og anerkjent litteratur som bakgrunn for utøvelsen av operasjonssykepleie. d) Tar ansvar for å holde seg faglig oppdatert ved å stimulere til og delta aktivt i fagutviklingsprosjekter. e) Tar initiativ til faglig refleksjon og drøftning for å videreutvikle operasjonssykepleien. f) Har en kritisk og reflekterende holdning til egen yrkesutøvelse. g) Setter ord på egen funksjon og har identitet som operasjonssykepleier. h) Tar ansvar for og initiativ til å anvende pedagogiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til operasjonspasienten, pårørende, egne faggrupper og andre i helseteamet. Administrasjon og ledelsesansvar a) Samarbeider konstruktivt med egne faggrupper og med andre medlemmer i helseteamet i egen og andre avdelinger. 21

23 b) Ser betydningen av tverrfaglig samarbeid og samarbeider tverrfaglig. c) Har et bevisst forhold til egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet og bistår medarbeidere og kolleger i deres opplevelser og reaksjoner. d) Tar ansvar for å skape og opprettholde et godt arbeidsmiljø e) Tar ansvar for ledelse i operasjonsavdelingen. f) Administrerer eget arbeid og drøfter prioritering av arbeidsoppgaver i samsvar med kontaktsykepleier. g) Beholder oversikt og ro i uforutsette situasjoner og under tidspress. h) Har kunnskap om egen ledelsesfunksjon. i) Kjenner til og kan redegjøre for helsepolitiske problemstillinger som har relevans for operasjonssykepleie, operasjonspasienten og/eller operasjonsavdelingen som helhet. Mål for kliniske studier - trinn 3 Operasjonssykepleierens terapeutiske ansvar 1. Forebyggende funksjon: a) Kan anvende anerkjente hygieniske og estetiske prinsipper i forhold til pasienten, miljøet, utstyr og personlig hygiene. b) Kan ta ansvar for tiltak som forhindrer trykk- og nerveskader. c) Forebygger komplikasjoner som trykk- og nerveskader, og tar ansvar for tiltak som forhindrer hypotermi. d) Prioriterer operasjonspasientens sikkerhet i enhver situasjon. 2. Behandlende funksjon: a) Identifiserer operasjonspasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer. b) Planlegger, prioriterer, iverksetter og vurderer utført operasjonssykepleie. c) Observerer, overvåker og forebygger komplikasjoner hos operasjonspasienten. d) Bedømmer akutte situasjoner selvstendig og tar initiativ til og igangsetter behandling i prioritert rekkefølge, i samsvar med egen kompetanse og innenfor rammen av lover og bestemmelser. e) Iverksetter forordnet medisinsk behandling. f) Kan kontrolle, klargjøre og anvende medisinsk utstyr, kirurgiske instrumenter og materiell, og har kunnskap om risikomomenter som er knyttet til dette. g) Følger retningslinjer for melding og oppfølging av pasientskader, nesten-uhell, uhell og ulykker. h) Har et bevisst forhold til teknologiens muligheter og begrensninger. i) Kan ta selvstendige og velbegrunnede avgjørelser. Bruker medisinsk kunnskap i sykepleiefaglige vurderinger og vurderer når legen skal tilkalles for hjelp og konsultasjon. j) Tilrettelegger og assisterer ved gjennomføring av kirurgiske inngrep, undersøkelser og medisinsk behandling. Assistansen skal være målrettet, hensiktsmessig og sikker. k) Rapporterer og dokumenterer, muntlig og skriftlig, for å sikre kontinuitet i behandling og pleie. Tar ansvar for oppfølging av pleieplaner og annen dokumentasjon. 3. Lindrende funksjon: a) Viser respekt og ivaretar pasient og pårørendes egenart og autonomi. b) Argumenterer og handler ut fra sykepleiens verdigrunnlag, yrkesetiske retningslinjer og kunnskap om etisk teori og lover/forskrifter som regulerer pasientens og pårørendes rettigheter. 22