Fagplan. Videreutdanning i operasjonssykepleie. Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo. 90 studiepoeng. kull 2009

Transkript

1 Fagplan Videreutdanning i operasjonssykepleie 90 studiepoeng kull 2009 Godkjent av avdelingsstyret 9.mai 2007 Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo

2 Innhold Innhold Innledning... 3 Verdigrunnlag og kunnskapssyn... 4 Opptakskrav Mål Innhold... 7 Hovedemne 1 Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner (15 studiepoeng)... 7 Hovedemne 2 Medisinske og naturvitenskapelige emner (30 studiepoeng)... 8 Hovedemne 3 Operasjonssykepleie fag og yrkesutøvelse (45 studiepoeng) Organisering og arbeidsmåter Organiseringsskisse Teoretiske studier Praksisstudier Vurdering Eksamener Praksisstudier Pensum

3 1. Innledning Fagplan for videreutdanning i operasjonssykepleie er basert på rammeplan for videreutdanning i operasjonssykepleie, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 og forskrift til rammeplanen. Bakgrunnen for videreutdanningen i operasjonssykepleie er utviklingen innen medisin, kirurgi og medisinsk teknologi, som i løpet av de siste 100 år har gjort en stadig mer avansert pasientbehandling mulig. Pasientenes kritiske tilstand under slik behandling og overvåkning nødvendiggjorde at sykepleiere måtte dyktiggjøre seg for å mestre sykepleie under spesielle forhold og for å kunne yte legen kyndig assistanse. Videreutdanning i operasjonssykepleie skal kvalifisere til faglig forsvarlig sykepleie til en stor og kompleks pasientgruppe og deres pårørende. Pasienter som gjennomgår kirurgisk undersøkelse og/eller behandling, er i alle aldere og er i større eller mindre grad påvirket av sykdom. Mange er akutt og/eller kritisk syke ved at de utsettes for skade/ulykke, er rammet av en akutt inntreden av sykdom eller opplever en akutt forverring av en langvarig sykdoms-tilstand. Andre har kroniske lidelser/sykdommer som de i kortere eller lengre tid har ventet på å få kirurgisk behandling for, og hvor inngrepet forbigående vil påføre dem en akutt og/eller kritisk tilstand. Alle pasienter kan i tillegg ha andre sykdommer eller tilstander som også krever operasjonssykepleierens oppmerksomhet og omtanke. Operasjonssykepleieren skal yte helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke mennesker. Hun/han må forholde seg til en stor og kompleks pasientgruppe og deres pårørende. For mange pasienter vil situasjonen være livstruende, ustabil og uoversiktlig. Hun/han befinner seg i en tilstand av reell og/eller opplevd trussel mot liv, helse og velvære, med liten eller ingen mulighet til å mestre situasjonen på egen hånd. De fleste pasientene vil erfare raske og store endringer i egne behov og ressurser samt tap av kontroll. Evnen til å mestre disse endringene er ulik, og situasjonen kan være preget av varierende grad av smerter, engstelse og stress. Å utøve operasjonssykepleie av høy kvalitet til denne målgruppen krever kunnskap om og forståelse for den akutt og/eller kritisk syke operasjonspasientens situasjon og behov, samt inngående kjennskap til operasjonstekniske prinsipper og kirurgisk undersøkelse og behandling. Å være operasjonssykepleier innebærer å være en sentral medspiller i arbeidet med å organisere og koordinere driften av operativ virksomhet og å ivareta pasientens behov for sykepleie før, under og umiddelbart etter inngrepet. Operasjonspasienten er i en tilstand hvor situasjonen endres raskt. Dette krever at operasjonssykepleieren er forutseende, har oversikt og kan arbeide raskt, rasjonelt og kreativt under stress. Videreutdanning i operasjonssykepleie gir dybdekunnskap i sykepleie, medisin og natur- og samfunnsvitenskapelige fag samt praksiserfaring med akutt og/eller kritisk syke pasienter som skal til kirurgisk behandling eller undersøkelse. Dette danner grunnlaget for å ivareta 3

4 sykepleierens forebyggende, behandlende, lindrende, rehabiliterende/habiliterende, pedagogiske og administrative funksjoner til akutt og/eller kritisk syke pasienter og deres pårørende. Verdigrunnlag og kunnskapssyn Utgangspunktet for fagplanen er et humanistisk menneskesyn, som innebærer gjensidighet, likeverd, respekt, medmenneskelighet og ansvarlighet. Studiet er tilrettelagt etter voksenpedagogiske prinsipper, med utgangspunkt i studentaktive læringsformer. Studiet tar sikte på å forene et høyt teoretisk nivå med yrkesrettet og praksisnær tilnærming. Studiet legger vekt på integrasjon av teoretisk kunnskap og praktisk erfaring. Opptakskrav Opptakskrav er offentlig godkjenning/autorisasjon som sykepleier og minst to års relevant yrkespraksis som sykepleier. Det vises til Forskrift om opptak til studier med lokalt opptak ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av styret for Høgskolen i Oslo 10.mai 2007 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler 3-6, 3-7. For informasjon om rangeringsregler og beregning av poeng se: Informasjon og kriterier for beregning av poeng i henhold til opptak. 4

5 2. Mål Hensikten med videreutdanning i operasjonssykepleie er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan gi faglig forsvarlig operasjonssykepleie til pasienter som gjennomgår kirurgiske undersøkelser og/eller behandling. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. Operasjonssykepleieren skal etter fullført utdanning kunne ivareta pasienter som gjennomgår kirurgiske undersøkelser og/eller behandling i en kompleks, uforutsigbar og raskt skiftende hverdag. Dette krever et handlingsrepertoar hvor praktiske ferdigheter, problemanalyse, problemhåndtering og samhandlingsferdigheter inngår som viktige elementer. Etter fullført utdanning skal operasjonssykepleieren være funksjonsdyktig innen eget fagområde. For å oppnå funksjonsdyktighet kreves det spesialkunnskap om målgruppen og innenfor sykepleie, medisinske og naturvitenskapelige emner og medisinsk teknikk. Denne kunnskapen gjør at operasjonssykepleieren kan kjenne igjen, forstå, vurdere og handle i situasjonen. I tillegg trengs det kunnskap om hvordan man må prioritere og omprioritere, slik at eventuelle komplikasjoner kan oppdages så tidlig som mulig, og om mulig forebygges. Det kreves også brede praksisstudier med målgruppen i ulike situasjoner. Praksisstudiene gir grunnlag for å ivareta operasjonssykepleiens forebyggende, behandlende, lindrende, pedagogiske og administrative funksjoner til akutt og/eller kritisk syke pasienter. Funksjonsdyktighet innen spesialområdet operasjonssykepleie synliggjøres gjennom utdanningens hovedmål. Funksjonsdyktighet kan beskrives som: læringskompetanse, det vil si evne til å løse nye og ukjente problemer basert på tidligere erfaringer fagkompetanse, det vil si evne til å observere, analysere, systematisere, reflektere og vurdere basert på teoretisk forståelse, faglig innsikt og kunnskap metodekompetanse, det vil si evne og dyktighet til å utføre yrkesspesifikke handlinger ved å være målrettet og systematisk i tiltakene sosial kompetanse, det vil si evne og dyktighet til å gå inn i mellommenneskelige forhold ved å ha gode kommunikasjonsevner, situasjonsforståelse og selvinnsikt Studenten skal etter fullført utdanning: utøve operasjonssykepleie med respekt for pasientens og de pårørendes integritet, ressurser og opplevelse av å være akutt og/eller kritisk syk og gjennomgå kirurgisk undersøkelse og/eller behandling medvirke under operative inngrep med kyndighet være i stand til å forebygge komplikasjoner og ivareta pasientens sikkerhet utføre og ta ansvar for infeksjonsforebyggende arbeid i forhold til pasient, miljø, utstyr og personlig hygiene ha utviklet ferdigheter i å observere, prioritere, være fleksibel samt handle selvstendig og ansvarlig i yrkesutøvelsen 5

6 mestre samhandling med operasjonspasienter og deres pårørende og fremme deres medbestemmelse reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig anvende relevant kunnskap i møte med pasienter fra ulike kulturer og deres pårørende ha utviklet ferdigheter i samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper og nivå gi situasjonstilpasset veiledning og informasjon til pasienter, pårørende, studenter og andre medarbeidere bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet og bistå medarbeidere/kolleger med deres opplevelser og reaksjoner mestre bruk og kontroll av instrumenter, materiell og medisinskteknisk utstyr som benyttes ved kirurgiske undersøkelser og behandling, korrekt og forsvarlig, samt ha et reflektert forhold til denne teknologiens muligheter og begrensninger dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid, benytte relevant forskning og bidra til fagutvikling videreutvikle den personlige og faglige kompetansen som operasjonssykepleier 6

7 3. Innhold Hovedemne 1 Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner (15 studiepoeng) Hovedemnet er felles for videreutdanning i anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie og operasjonssykepleie. Delemne 1 A Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom Mål Studenten skal øke sin kunnskap om og forståelse for reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt og/eller kritisk sykdom og ved undersøkelse, behandling og død. Det skal legges vekt på å forstå fenomenene i et flerkulturelt perspektiv. Studenten skal videreutvikle sin selvforståelse og forbedre sin evne til å mestre samhandling med mennesker som er alvorlig syke og døende. Sentrale tema Fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og eksistensielle aspekter ved det å være akutt og/eller kritisk syk Pasient og pårørendes opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom og død Mestring og mestringsstrategier ved akutt og/eller kritisk sykdom og død Kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende i alvorlige/kritiske situasjoner Delemne 1 B Kompetanse og fagutvikling Mål Studenten skal videreutvikle sin forståelse for sykepleiens teori- og verdigrunnlag og hvordan det danner basis for utvikling av spesialsykepleie. Det skal legges vekt på å forstå hvordan spesialsykepleieren handler i spenningsfeltet mellom medisinsk rasjonalitet og omsorgsrasjonalitet. Studenten skal tilegne seg kunnskap om forskning og fagutvikling i spesialsykepleie. Ulike metoder for kunnskapstilegnelse og systematisk fagutvikling skal vektlegges. Videre skal studenten lære seg å finne frem til forskning som er relevant for fremtidig yrkesutøvelse, og kritisk vurdere og anvende denne i egen praksis. Sentrale tema Ulike vitenskapssyn og metoder for forskning og fagutvikling Sykepleieteori og erfaringskunnskap knyttet til akutt og/eller kritisk syke pasienter Anvendelse av forskningsresultater i praksis 7

8 Delemne 1 C Etikk Mål Studenten skal videreutvikle evnen til faglig og etisk argumentasjon for å sikre pasienters og pårørendes interesser i et høyteknologisk miljø og i et tverrfaglig samarbeid mellom mange yrkesgrupper. Pasientgruppens sårbarhet og sammensatte behov for medisinske og sykepleiefaglige tjenester krever høy etisk standard og omsorgsfull, systematisk og velbegrunnet praksis. Etiske dilemmaer knyttet til alvorlig sykdom og død, skal spesielt vektlegges. Sentrale tema Etikk og den medisinskteknologiske utvikling Etiske dilemmaer relatert til pasientmålgruppen Etisk refleksjon, argumentasjon og beslutningsprosess Delemne 1 D Rammevilkår, organisering, ledelse og miljø Mål Studenten skal utvikle et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten, og skal kunne se dette i sammenheng med ansvaret for å utøve spesialsykepleie, lede eget fag og arbeide i team. Videre skal studenten tilegne seg kunnskap om spesialavdelingens arbeidsmiljø og hvordan arbeidsmiljø-belastninger kan forebygges og reduseres. Sentrale tema Politiske prioriteringer og økonomiske og juridiske rammer for spesialisthelsetjenesten Pasientrettigheter og pasientsikkerhet Kvalitetssikring og internkontroll Dokumentasjon og informasjonsteknologi Teamarbeid, endringsprosesser, konfliktforebygging og -løsning Hovedemne 2 Medisinske og naturvitenskapelige emner (30 studiepoeng) Delemne 2 A Fysiologi, patofysiologi og intensivmedisin Mål Studenten skal utdype sin kunnskap om hvordan organer og organsystemer fungerer i for-hold til hverandre, og hvordan patofysiologiske prosesser og medisinske sykdomstilstander starter og utvikles. Aldersdimensjonen skal vektlegges. Kunnskapen skal danne grunnlaget for å observere, vurdere og forstå symptomer og funn hos aktuelle pasientgrupper. 8

9 Sentrale tema Det sentrale, perifere og autonome nervesystemet Væske- og elektrolyttforstyrrelser, syre-base-forstyrrelser Sirkulasjonssvikt, respirasjonssvikt, nyresvikt, multiorgansvikt Haemostase og hematologiske forstyrrelser Fysiologiske og patofysiologiske særtrekk hos barn og eldre Kroppstemperatur og temperaturregulering Smerte og smertefysiologi, smerte som et sammensatt fenomen Endokrine emner (diabetes, binyrebarksvikt mv.) Organismens reaksjoner på traumer Delemne 2 B Anatomi og kirurgi Mål Studenten skal videreutvikle sin kunnskap om menneskets anatomiske oppbygning og prinsipper som ligger til grunn for kirurgisk vurdering og behandling. Anatomisk kunnskap skal gjøre studenten i stand til å forebygge nerve-, muskel- og leddskader og skal gi studenten økt innsikt i den kirurgiske behandlingen. Studenten skal lære om anerkjente kirurgiske operasjonsmetoder og få innsikt i hvordan hun/han selv kan bidra til at den kirurgiske behandlingen forløper til pasientens beste. Studenten skal utvikle kyndighet i sårvurdering og sårbehandling. Sentrale tema Operative inngrep generelle prinsipper, ulike kirurgiske snitt, sår og sårtilheling, tumorlære Kroppens normale oppbygning og funksjon relatert til kirurgiske inngrep og forebygging av skader Kirurgiske undersøkelser og inngrep innen ulike kirurgiske spesialiteter: gynekologi, obstetrikk, urologi, gastroenterologisk, endokrin, ortopedisk, thorax-, kar-, nevro- og barnekirurgi, øre-nese-hals-kirurgi, øyekirurgi, rekonstruktiv kirurgi og invasiv behandling Traumatologi Førstehjelp Delemne 2 C Mikrobiologi og infeksjonsmedisin Mål Studenten skal utvikle forståelse for mikroorganismers levemåte, virulens og smittemåte samt lære å anvende denne kunnskapen i det infeksjonsforebyggende arbeidet som operasjonssykepleier. Studenten skal kunne anvende kunnskap om organismens forsvar mot infeksjoner, vurdere den enkelte pasients immunforsvar og se det i forhold til aktuelle smittestoffer og mulige smittemåter. Sentrale tema De viktigste sykdomsfremkallende mikroorganismer Resistensutvikling 9

10 Immunologi Normalflora Sykehusinfeksjoner generelt og postoperative sårinfeksjoner spesielt Mikrobiologisk prøvetaking og forsendelse Antimikrobielle midler og antibiotikaprofylakse Helsepersonell som smittemottaker Delemne 2 D Anestesiologi og farmakologi Mål Studenten skal øke sitt kunnskapsnivå innen de medisinske fagområdene anestesiologi og farmakologi. Studenten skal lære seg å se muligheter og begrensninger i behandlingen og bli kjent med hvordan dette influerer på operasjonssykepleierens ansvars- og arbeidsoppgaver. Gjennom innsikt i anestesiologi og medikamenters virkning og bivirkning skal studenten utvikle evne til observasjon, overvåkning og tilnærming til pasienten. Sentrale tema Medikamenters absorpsjon, omsetting, eliminasjon og interaksjon Preoperativ vurdering, premedikasjon, anestesimidler metoder og komplikasjoner Invaderende smertebehandling Aktuelle medikamentgrupper Aktuelle infusjonsvæsker og tilsetninger Blodtyper, typing og forlikelighetsprøver Hovedemne 3 Operasjonssykepleie fag og yrkesutøvelse (45 studiepoeng) Mål Studenten skal utvikle sin evne til å vurdere pasientens totale situasjon i den pre-, per- og postoperative fasen, slik at hun/han kan iverksette hensiktsmessige tiltak både i oversiktlige, uoversiktlige og akutte situasjoner. Studenten skal utvikle evnen til å gi omsorg i et tekno-logisk miljø og reflektere over teknologiens muligheter og begrensninger. Studenten skal øves i å bruke kunnskap og oppøve holdninger og ferdigheter til å redusere stress- og risikofaktorer pasienten utsettes for. Studenten skal oppøve kompetanse i å tilpasse sykepleien i forhold til hva pasienter og situasjonen krever. Videre skal studenten kunne ta sin del av ansvaret for avdelingens hygieniske standard. Studenten skal videreutvikle kunnskap, holdninger og ferdigheter i hygiene, infeksjonsforebyggende prinsipper og infeksjonsforebyggende arbeid, og skal kunne fremme den hygieniske standarden ved avdelingen og sykehuset for øvrig. Studenten skal utvikle kompetanse i å medvirke under kirurgiske undersøkelser og/eller behandling og utvikle innsikt i sin rolle og sitt ansvarsområde i det kirurgiske team. Studenten 10

11 skal utvikle kunnskap om og ferdigheter i behandling og kontroll av kirurgiske instrumenter og utvikle en bevisst holdning til bruk av utstyr med tanke på god ressurs-forvaltning. Studenten skal utvikle kompetanse i anvendelse av medisinskteknisk utstyr. Det skal legges vekt på funksjon, kontrollrutiner og vedlikeholdsprinsipper i forhold til gjeldende retningslinjer og regelverk samt risikomomenter for pasient og personell. Studenten skal videreutvikle pedagogisk kompetanse og utvikle evne til å tilpasse informa-sjon, veiledning og undervisning ut fra pasient og pårørendes rettigheter, behov og totale situasjon. Studenten skal også utvikle ferdigheter i å formidle eget fag og undervise og veilede studenter og annet helsepersonell. Studenten skal øke sitt kunnskapsnivå om ambulansetjenesten, akuttmottak og katastrofeberedskap; deres funksjon og organisering. Delemne 3 A Operasjonssykepleie ansvar og kompetanseområde Sentrale tema Den akutt og/eller kritisk syke pasient som skal til kirurgisk undersøkelse og/eller behandling Operasjonssykepleiefagets historie Operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområde Operasjonssykepleiers ulike roller i det kirurgiske team Delemne 3 B Operasjonssykepleierens mellommenneskelige aspekt Sentrale tema Operasjonspasient og pårørendes behov for operasjonssykepleie og intervensjon Ulike pasientgrupper i alle aldere Ulike opplevelser av det å være operasjonspasient Operasjonspasientens pårørende Samhandling med og veiledning av pasient og pårørende Ivaretakelse av pasient og pårørendes egenart, integritet og autonomi Kommunikasjon og samhandling med utgangspunkt i pasientens opplevelse av situasjonen Metoder for bearbeiding av krise- og sorgopplevelse Delemne 3 C Operasjonssykepleierens problemløsende aspekt som innebærer ulike funksjoner/sykepleieaspekter Sentrale tema ift. det behandlende aspekt Operasjonssykepleie ved ulike kirurgiske undersøkelser og/eller inngrep Operasjonspasientens generelle og spesielle behov ved ulike undersøkelser og/eller behandling Operasjonssykepleie ved akutte og uforutsette situasjoner 11

12 Kirurgiske instrumenter (standardinstrumenter og spesielle instrumenter) Endoskoper Suturer Operasjonsmateriell Medisinskteknisk apparatur og utstyr Katastrofeberedskap planer, organisering og samarbeid Dokumentasjon og rapportering Sentrale tema ift. det lindrende aspekt Metoder og hjelp til mestring av stress, krise og ubehag Trygghet og velvære som mål og tiltaksområder Smertelindring medikamentell og ikke-medikamentell Tilrettelegging av miljøet rundt pasienten visuelt, auditivt og taktilt Kyndighet og ferdighet som trygghetsfaktor Tilrettelegging av en verdig død når behandling ikke fører frem Sentrale tema ift. det forebyggende aspekt Hygieniske forhold knyttet til pasient, personale, instrumenter, utstyr, tekstiler, apparatur, luft og ventilasjon Desinfeksjon, rengjøring og steriliseing Kvalitetsikring og dokumentert bacth-merking av siler Aseptikk og antiseptikk Sterilsentral, sterilforsyning og steril lagring Renhold og avfallsbehandling Prinsipper ved leiring av operasjonspasient Forebygging av hypotermi Sentrale tema ift. det habiliterende/rehabiliterende aspekt Tilrettelegging for at pasienten skal få minimalisert funksjonssvikt Operasjonspasientens autonomi med vekt på informert samtykke Tilrettelegging for rehabilitering Delemne 3 D Fagutvikling og undervisning Sentrale tema Forskning og fagutvikling i operasjonssykepleie Undervisning og veiledning av pasienter, pårørende, medarbeidere og studenter Kvalitetssikring i operasjonssykepleien Endringsprosesser Faglig identitet 12

13 Delemne 3 E Administrasjon og ledelse Sentrale tema Ledelse, koordinering og organisering i og av operasjonssykepleien Arbeidsmiljø ved operasjonsavdelinger Prioriteringer og ressurser i operasjonssykepleien Teamarbeid og samarbeidsforhold 13

14 4. Organisering og arbeidsmåter Videreutdanning i anestesisykepleie er et heltidsstudium over tre semestre. Teoretiske studier utgjør ca. 45 %, og praksisstudier utgjør ca. 55 %. Gjennom hele utdanningen vektlegges det studieformer som fremmer integrering av teoretiske og praktiske kunnskaper. Organiseringsskisse 1. semester 2 studiekrav til presentasjonsmappen Mikrobiologi (skoleeksamen) 2. semester 3 studiekrav til presentasjonsmappen Operasjonssykepleie (hjemmeeksamen basert på presentasjonsmappen) Vurdering av praksisstudier trinn 1 3. semester Fordypningsoppgave i operasjonssykepleie (hjemmeeksamen og muntlig eksamen) Anatomi og kirurgi (skoleeksamen) Vurdering av praksisstudier trinn 2 5 studiepoeng 25 studiepoeng 20 studiepoeng 15 studiepoeng 5 studiepoeng 20 studiepoeng Teoretiske studier Teoretiske studier har til hensikt å gi studenten den teoretiske kunnskapen som er nødvendig for at målet om funksjonsdyktighet som operasjonssykepleier skal nås. Kunnskapen blir testet ved eksamener og vurdering i praksis. Arbeidsmåter Arbeidsmetoder som anvendes i studiet er kurs, forelesninger, gruppearbeid, skriftlige oppgaver og selvstudium. En del emner er felles med andre videreutdanninger og organiseres i samarbeid med disse. En del områder vil ikke bli timebelagt eller gitt forelesning i, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Obligatorisk tilstedeværelse i teoristudiene Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å bli funksjonsdyktig som operasjonssykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg denne kunnskapen gjennom litteraturstudier. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse ved noe undervisning, ved gruppearbeid, på seminardager, ved muntlig fremlegg og ved orientering og veiledning i forbindelse med fordypningsoppgaven. Obligatorisk tilstedeværelse blir markert på timeplanen. Ved fravær fra obligatorisk deltakelse i teoretiske studier kan studenten pålegges å levere skriftlig individuell oppgave. Frist for innlevering avtales med høgskolen. Oppgavene må være godkjent av høgskolen for at studiet skal være fullført. 14

15 Studiekrav Gjennom hele studiet skal studenten arbeide med obligatoriske studiekrav i form av skriftlige oppgaver. Studiekravene skal reflektere kunnskap, situasjoner i praksis, personlige erfaringer og verdier. Samtidig skal operasjonssykepleierens funksjon og ansvar i forhold til de aktuelle problemstillingene synliggjøres. Arbeidet med studiekravene skal bidra til integrering av de ulike kunnskapsområdene som er nødvendige for å utvikle operasjonssykepleiefaglig kompetanse. Studiekravene skal stimulere studenten til både å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og skal bidra til at studenten oppøver evne til å være undersøkende i sin kommunikasjon med medstudenter og høgskolens veileder. På denne måten skal studenten ta medansvar for et samarbeid som fremmer læring. Studenten skal også gi tilbakemelding på medstudenters studiekrav og vil dermed få mulighet til å oppøve egen vurderingsevne. Studenten skal levere til sammen 5 studiekrav i løpet av studiet: 1. semester: 2 studiekrav (et individuelt og et gruppearbeid) 2. semester: 3 studiekrav (et individuelt og et gruppearbeid) Studiekravenes produkt er beskrevet i undervisningsplanen. Studiekravene skal godkjennes av høgskolen etter gitte kriterier, jf. undervisningsplanen. Studenten vil få tilbakemelding/kommentarer fra lærer og medstudenter. For at studenten skal ha krav på tilbakemelding fra lærer, må studiekravene være levert innen angitte frister, jf. undervisningsplanen. Studenter som ikke leverer et studiekrav til angitt frist, har ikke krav på tilbakemelding, kun beskjed om det er godkjent eller ikke. Alle studiekravene skal samles i studentens presentasjonsmappe, som danner grunnlaget for en eksamen i 2. semester. Praksisstudier Hensikten med praksisstudiene er at studenten skal utvikle nødvendig funksjonsdyktighet i operasjonssykepleie. De tilrettelegges slik at studenten etter gjennomførte praksisstudier: har fått erfaring med og utviklet kompetanse i operasjonssykepleie i forhold til alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner har praktisert og videreutviklet den personlige og faglige kompetansen i direkte samhandling med pasienter under kyndig veiledning har tilegnet seg yrkesspesifikke kunnskaper, ferdigheter og holdninger i samarbeid med spesialsykepleiere og annet helsepersonell Praksisstudiene skal omfatte avdelinger der studenten kan utvikle kompetanse i operasjonssykepleie i forhold til alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlings-former og ulike pasientsituasjoner og pasientgrupper. 15

16 I begynnelsen av praksisstudiene skal studenten gjennomføre et innføringskurs på 1 2 uker i grunnleggende praktiske ferdigheter. Før kurset settes det av tid, slik at studenten kan være observatør i praksis, i den hensikt å bli kjent med avdelingen, personalet, rutiner og prosedyrer. Studenten skal etter hvert vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av operasjonssykepleie. Det er satt kriterier for graden av dyktighet som studenten skal ha nådd på de ulike nivåene i utdanningen, jf. mål ved trinn 1- og trinn 2-vurdering. Hovedpraksis Hovedpraksis som er knyttet til reelle pasientsituasjoner, skal primært fordeles på følgende områder innenfor operasjonsavdelingen: urologisk kirurgi gastroenterologisk kirurgi endokrin kirurgi thorax- og karkirurgi gynekologi, obstetrikk ortopedisk kirurgi nevrokirurgi Hovedpraksis som er knyttet til ikke-pasientsituasjoner: sterilsentral Hovedpraksis er fra 5 til 9 uker på hver avdeling/sted. Hovedpraksis skal være veiledet, og praksisveileder/kontaktsykepleier skal være operasjonssykepleier. Sidepraksis Sidepraksis er praksis som er relevant for operasjonssykepleierens funksjons- og ansvarsområder. Den omfatter avdelinger som er nevnt i forbindelse med hovedpraksis. Sidepraksis er fra 2 til 5 uker. Praksisen skal være veiledet, og praksisveileder/kontaktsykepleier skal være operasjonssykepleier. Praksis i utlandet Hvis studenten ønsker å ta deler av praksisstudiene i andre nordiske land, må hun/han søke høgskolen om dette. Studentutvekslingen vil foregå med de institusjonene som det er utarbeidet samarbeidsavtaler med innen Nordplus. For å kunne ta praksis i andre nordiske land kreves det at studenten har bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke står i fare for å få ikke bestått i praksisstudiene. Praksisteori Praksisteori er tid avsatt i praksisstudiene til å reflektere og bevisstgjøre tema med relevans for praksis. Det skal være et faglig forum hvor kunnskap, situasjoner i praksis, prosedyrer, personlige erfaringer, strukturer og verdier blir gjenstand for analyse og meningsutveksling. Hensikten er at studenten skal fordype seg og bevisstgjøres i forhold til den ytre handlingen. Studentenes egne ressurser skal aktiviseres, og egeninnsats vil være avgjørende for utbyttet. 16

17 Praksisteori utgjør én time hver uke, og timer kan slås sammen. Det er obligatorisk fremmøte i praksisteori. Fravær i praksisteori innregnes i studentens totale fravær fra praksisstudiene. Læringsaktiviteter I løpet av praksisstudiene skal studenten gjennomføre flere læringsaktiviteter. Læringsaktivitetene er et middel for læring i praksis. De kan også bidra til å synliggjøre studentens innsats i praksisstudiene og kan inngå som et hjelpemiddel ved trinn 1- og trinn 2-vurderingene. Studenten vil få muntlig eller skriftlig tilbakemelding på arbeidet fra praksisveileder, lærer eller medstudenter forutsatt at det leveres til fastsatt frist. Turnus Studenten skal selv planlegge tid for tilstedeværelse, og turnusplanene skal godkjennes av høgskolen og praksisveileder. En praksisdag er normalt på 7,5 timer. Studenten skal minimum ha 6 aftenvakter og 3 helgevakter i løpet av studiet. Studenten skal i størst mulig grad følge sin kontaktsykepleier. Grenser for fravær Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene. Fravær på over 10 % i hvert trinn medfører at praksisperioden må forlenges tilsvarende før den kan vurderes til bestått. Fravær på over 6 dager i et område for hovedpraksis må tas igjen etter avtale med høgskolen. Studenten skal melde fravær til praksisveileder, avdelingen og høgskolen. 17

18 5. Vurdering Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom utdanningen. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som tilstrekkelig for funksjonsdyktighet som operasjonssykepleier. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og påvise eventuelle behov for justering av læringsformene. Vurdering ved eksamener og praksisstudier gjennomføres etter gjeldende regler i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Eksamener Det avholdes fire eksamener. Kunnskap fra alle de tre hovedemnene skal prøves, og eksamensformene skal sikre at studenten dokumenterer tilstrekkelig kunnskap på områder som innebærer delegert legeansvar. Tidspunkt Eksamen Eksamensinnhold Eksamensform Studiepoeng 1. semester Mikrobiologi Hovedemne 2 3 timers 5 (delemne C) individuell skoleeksamen 2. semester Operasjonssykepleie Hovedemne 1, 2 og 3 Individuell hjemmeeksamen basert på presentasjons semester Fordypningsoppgave i operasjonssykepleie Hovedemne 1 og 3 3. semester Anatomi og kirurgi Hovedemne 2 (delemne B) mappen Individuell/gruppe hjemmeeksamen og individuell muntlig eksamen 3 timers individuell skoleeksamen

19 Mikrobiologi Avlegges i 1. semester Kunnskap fra hovedemne 2 (delemne C) testes. Individuell skoleeksamen på 3 timer. 20 % av besvarelsene skal vurderes av én intern og én ekstern sensor. Resten av besvarelsene skal vurderes av én intern sensor. En ekstern sensor skal godkjenne eksamensoppgavene og sensorveiledningen. Det skal benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Bestått eksamen gir 5 studiepoeng. Operasjonssykepleie Avlegges i 2. semester. Kunnskap fra hovedemne 1, 2 og 3 testes. Individuell hjemmeeksamen over 4 arbeidsdager. For å kunne fremstille seg til eksamen må alle de obligatoriske studiekravene i studentens presentasjonsmappe være godkjent av høgskolen innen gjeldende frist. Oppgaveteksten tar utgangspunkt i ett eller flere av studiekravene fra studentens presentasjonsmappe. Hvilke studiekrav dette er, bestemmes av høgskolen. Besvarelsen skal være maskinskrevet, og den skal være skrevet ifølge retningslinjer for oppgaveskriving. Besvarelsen skal være på 3500 ord (+/ 20 %). Forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg inngår ikke i besvarelsens omfang. Besvarelser som overstiger dette omfanget, vil ikke bli sensurert, og studenten bruker et eksamensforsøk. Hver besvarelse skal vurderes av to sensorer. 20 % av besvarelsen skal vurderes av én intern og én ekstern sensor, mens resten av besvarelsene kan vurderes av to interne sensorer. Det skal benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Bestått eksamen gir 25 studiepoeng. Fordypningsoppgave i operasjonssykepleie Avlegges i 3. semester. Kunnskap fra hovedemne 1 og 3 testes. Hjemmeeksamen og muntlig eksamen. Oppgaven skrives individuelt eller i gruppe på maksimalt tre personer. Tema og problemstilling skal godkjennes av høgskolen. Høgskolen tildeler veileder, og det gis tilbud om 4 timer veiledning per oppgave. Oppgaven skal være operasjonssykepleiefaglig rettet, og den skal skrives i henhold til retningslinjer for fordypningsoppgaven. Hver oppgave skal vurderes av to sensorer. 20 % av oppgavene skal vurderes av én intern og én ekstern sensor, mens resten av oppgavene kan vurderes av to interne sensorer. Det skal benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. 19

20 Studenten får en foreløpig karakter på den skriftlige oppgaven. Endelig karakter settes etter at muntlig eksamen er gjennomført. Kun studenter med bestått karakter på den skriftlige oppgaven, kan fremstille seg til muntlig eksamen. Individuell muntlig eksamen skal gjennomføres ifølge retningslinjer for muntlig eksamen. Hvis studenten får karakteren F (ikke bestått) etter muntlig eksamen, må hun/han fremstille seg på nytt både til den skriftlige og den muntlige eksamensdelen. Bestått eksamen gir 15 studiepoeng. Anatomi og kirurgi Avlegges i 3. semester. Kunnskap fra hovedemne 2 (delemne B) testes. Individuell skoleeksamen på 3 timer. Hver besvarelse skal vurderes av to sensorer. Begge sensorene kan være interne. En ekstern sensor skal godkjenne eksamensoppgavene og sensorveiledningen. Det skal benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Bestått eksamen gir 5 studiepoeng. 20

21 Praksisstudier Studenten skal utarbeide læringsmål for hovedpraksis. Disse vil, sammen med gjennomføringen av andre spesifiserte læringsaktiviteter (se undervisningsplanen), studiets mål og praksisperiodens mål legges til grunn for vurdering av studentenes praksis. Studentens mål skal godkjennes av høgskolen. En formativ vurdering av studentens innsats i praksisperiodene foregår kontinuerlig og skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer i praksis, studiets og studentens mål, veiledningens innhold, valg av læreprosess, arbeidsoppgaver og kriterier for ikke bestått praksis. Vurderingen skal gi råd og veiledning til studenten ved å fastslå fremskritt, hjelpe til å styrke sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Hensikten er også å drøfte hvilke muligheter og begrensninger studenten møter i praksis, og hvilke endringer som må gjøres for at studenten skal nå sine mål. Praksisveileder/kontaktsykepleier gir skriftlig vurdering underveis. Studenten skriver egenvurdering for hvert hovedpraksissted, inkludert før trinn 1- og trinn 2- vurdering. Det gjennomføres to summative vurderinger i løpet av studiet: trinn 1-vurdering og trinn 2- vurdering. Vurderingene har som mål å fastsette studentens kompetanse på et fastsatt tidspunkt. Vurderingene gjennomføres i henhold til 16 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Trinn 1-vurdering (første praksisperiode) Trinn 1-vurderingen foretas halvveis i studiet, det vil si etter ca. 9 måneder. Studentens prestasjoner i praksis vurderes til bestått/ikke bestått ut fra målene for perioden, jf. nedenfor. Bestått praksisperiode utgjør 20 studiepoeng. Første praksisperiode må være bestått for at studenten skal kunne fortsette med neste praksisperiode. Trinn 2-vurdering (andre praksisperiode) Trinn 2-vurderingen foretas ved slutten av studiet. Studentens prestasjoner i praksis vurderes til bestått/ikke bestått ut fra målene for perioden, jf. nedenfor. Bestått praksisperiode utgjør 20 studiepoeng. Både trinn 1- og trinn 2-vurderingen kan omfatte både hovedpraksis, sidepraksis og praksis i utlandet. 21

22 Mål ved trinn 1-vurdering Operasjonssykepleierens mellommenneskelige aspekt 1 Viser respekt og ivaretar pasient og pårørendes egenart, integritet og autonomi. a) Reflekterer over egne holdninger og argumenterer og handler med en viss sikkerhet ut fra sykepleiens verdigrunnlag, yrkesetiske retningslinjer og kunnskap om etisk teori og lover som regulerer pasientens og pårørendes rettigheter. b) Overholder taushetsplikten. 2 Kommuniserer og samhandler med utgangspunkt i pasientens opplevelser og situasjon. a) Er bevisst på å skape tillit til pasient og pårørende og viser i økende grad dette i handling. b) Retter gradvis sin oppmerksomhet mot den enkelte pasients og pårørendes behov. Bruker i større grad kunnskap om aktuelle kommunikasjonsferdigheter. c) Informerer, veileder og underviser pasient og pårørende om undersøkelser, prosedyrer og behandling delvis selvstendig. d) Tar initiativ til samarbeid med pasient og pårørende for å styrke deres ressurser. 3 Videreutvikler ferdigheter i å støtte og hjelpe pasient og pårørende til å bearbeide krise- og sorgopplevelser. Operasjonssykepleierens problemløsende aspekt 4 Forebyggende aspekt: a) Anvender anerkjente hygieniske og estetiske prinsipper i forhold til pasienten, miljøet, utstyr og personlig hygiene. b) Tar ansvar for tiltak som forhindrer trykk- og nerveskader og hypotermi. c) Bidrar til å ivareta operasjonspasientens sikkerhet. 5 Behandlende aspekt: a) Identifiserer i økende grad operasjonspasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer. b) Planlegger, prioriterer, iverksetter og evaluerer utført operasjonssykepleie med økende selvstendighet. c) Observerer, overvåker og forebygger komplikasjoner hos operasjonspasienten. d) Deltar i akuttsituasjoner, bidrar til igangsetting av behandling i samsvar med egen kompetanse. e) Oppøver ferdigheter i bruk og kontroll av medisinsk utstyr, kirurgiske instrumenter og materiell, og har kunnskap om risikomomentene som er knyttet til dette. f) Oppøver ferdigheter i å ta selvstendige og begrunnede beslutninger. g) Tilrettelegger og assisterer ved gjennomføring av kirurgiske inngrep, undersøkelser og medisinsk behandling. Assistansen skal være målrettet, hensiktsmessig og sikker. 22

23 6 Lindrende aspekt: a) Er oppmerksom på pasientens angst, smerte og lidelse, og prøver aktivt å redusere dette. b) Bidrar til trygghetsskapende tiltak og medikamentell/ikke-medikamentell smertelindring. c) Er med på å legge forholdene til rette for en verdig død når behandling ikke fører frem. 7 Habiliterende/rehabiliterende aspekt: a) Ivaretar pasientens autonomi og vektlegger informert samtykke. 8 Videreutvikler ferdigheter i rapportering og dokumentasjon, muntlig og skriftlig. Tar ansvar for oppfølging av pleieplaner og annen dokumentasjon. Fagutvikling og undervisning 9 Bidrar til fagutvikling i operasjonssykepleiefaget. a) Viser faglig engasjement. b) Argumenterer og handler ut fra faglige begrunnelser og anvender teoretisk kunnskap i praksis. c) Tar ansvar for egen læring og oppsøker aktivt læresituasjoner. Skriver mål for praksis og arbeider målrettet for å nå disse. d) Viser evne til å motta og gjøre bruk av veiledning. e) Har en kritisk og reflekterende holdning til egen læringsprosess. f) Setter ord på egen funksjon i den hensikt å utvikle identitet som operasjonssykepleier. 10 Bruker pedagogiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til operasjonspasienten, pårørende, egne faggrupper og andre i helseteamet. Administrasjon og ledelse 11 Samarbeider med egen faggruppe og andre medlemmer i helseteamet i egen og andre avdelinger. a) Ser betydningen av tverrfaglig samarbeid. b) Bearbeider egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet og bistår medarbeidere og kolleger i deres opplevelser og reaksjoner. c) Bidrar til å skape og opprettholde et godt arbeidsmiljø. 12 Kjenner til anerkjente prinsipper i forhold til ledelse i operasjonsavdelingen. a) Administrerer eget arbeid. b) Opparbeider evne til å beholde oversikt og ro i uforutsette situasjoner og under tidspress. 13 Kjenner til helsepolitiske problemstillinger som har relevans i forhold til operasjonssykepleie. 23

24 Mål ved trinn 2-vurdering Operasjonssykepleierens mellommenneskelige aspekt 1 Viser respekt og ivaretar pasient og pårørendes egenart og autonomi. a) Argumenterer og handler ut fra sykepleiens verdigrunnlag, yrkesetiske retningslinjer og kunnskap om etisk teori og lover som regulerer pasientens og pårørendes rettigheter. b) Overholder taushetsplikten. 2 Kommuniserer og samhandler med utgangspunkt i pasientens opplevelser og situasjonen. a) Skaper og opprettholder tillit til pasient og pårørende. b) Har fokusert oppmerksomhet på pasients og pårørendes behov og bruker adekvate kommunikasjonsferdigheter i dialogen med dem. c) Informerer, veileder og underviser pasient og pårørende om undersøkelser, prosedyrer og behandling. d) Samarbeider med pasient og pårørende og styrker deres ressurser. 3 Støtter og hjelper pasient og pårørende til å bearbeide krise- og sorgreaksjoner. Operasjonssykepleierens problemløsende aspekt 4 Forebyggende aspekt: a) Anvender anerkjente hygieniske og estetiske prinsipper i forhold til pasienten, miljøet, utstyr og personlig hygiene. b) Tar ansvar for tiltak som forhindrer trykk- og nerveskader. c) Forebygger komplikasjoner som trykk- og nerveskader, og tar ansvar for tiltak som forhindrer hypotermi. d) Prioriterer operasjonspasientens sikkerhet i enhver situasjon. 5 Behandlende aspekt: a) Identifiserer operasjonspasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer. b) Planlegger, prioriterer, iverksetter og vurderer utført operasjonssykepleie. c) Observerer, overvåker og forebygger komplikasjoner hos operasjonspasienten. d) Bedømmer akutte situasjoner selvstendig, tar initiativ til og igangsetter behandling i prioritert rekkefølge, i samsvar med egen kompetanse og innenfor rammen av lover og bestemmelser. e) Iverksetter forordnet medisinsk behandling. f) Mestrer bruk og kontroll av medisinsk utstyr, kirurgiske instrumenter og materiell, og har kunnskap om risikomomenter som er knyttet til dette. g) Følger retningslinjer for melding og oppfølging av pasientskader, nesten-uhell, uhell og ulykker. h) Har et bevisst forhold til teknologiens muligheter og begrensninger. i) Tar selvstendige og velbegrunnede avgjørelser. Bruker medisinsk kunnskap i sykepleiefaglige vurderinger og vurderer når legen skal tilkalles for hjelp og konsultasjon. j) Tilrettelegger og assisterer ved gjennomføring av kirurgiske inngrep, undersøkelser og medisinsk behandling. Assistansen skal være målrettet, hensiktsmessig og sikker. 24

25 6 Lindrende aspekt: a) Reduserer angst, smerte og lidelse, og støtter pasient og pårørende i deres situasjon. b) Iverksetter trygghetsskapende tiltak og medikamentell/ikke-medikamentell smertelindring. c) Legger forholdene til rette for en verdig død når behandling ikke fører frem. d) Tar utgangspunkt i pasientens ressurser og tilstand, og bidrar til å optimalisere miljøet rundt pasienten for å hjelpe pasienten til økt mestring av situasjonen. 7 Habiliterende/rehabiliterende aspekt: a) Forbereder og tilrettelegger for at pasienten skal få minimalisert funksjonssvikt. b) Ivaretar pasientens autonomi og vektlegger informert samtykke. c) Tilrettelegger for rehabilitering etter sykdommens art og pasientens individualitet og tilstand. 8 Rapporterer og dokumenterer, muntlig og skriftlig, for å sikre kontinuitet i behandling og pleie. Tar ansvar for oppfølging av pleieplaner og annen dokumentasjon. Fagutvikling og undervisning 9 Bidrar til fagutvikling i operasjonssykepleiefaget. a) Viser faglig engasjement. b) Argumenterer og handler ut fra faglige begrunnelser. Bruker ny og anerkjent litteratur som bakgrunn for utøvelsen av operasjonssykepleie. c) Tar ansvar for å holde seg faglig oppdatert ved å stimulere til og delta aktivt i fagutviklingsprosjekter. d) Har kunnskap om og bidrar til endringsprosesser for å videreutvikle operasjonssykepleien. e) Har en kritisk og reflekterende holdning til egen yrkesutøvelse. f) Setter ord på egen funksjon og har identitet som operasjonssykepleier. 10 Tar ansvar for og bruker pedagogiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til operasjonspasienten, pårørende, egne faggrupper og andre i helseteamet. Administrasjon og ledelse 11 Samarbeider konstruktivt med egne faggrupper og med andre medlemmer i helseteamet i egen og andre avdelinger. a) Ser betydningen av og samarbeider tverrfaglig. b) Bearbeider egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet og bistår medarbeidere og kolleger i deres opplevelser og reaksjoner. c) Tar ansvar for å skape og opprettholde et godt arbeidsmiljø. 12 Tar ansvar for ledelse i operasjonsavdelingen. a) Administrerer eget arbeid og delegerer arbeidsoppgaver i samsvar med personalets kompetanse. b) Beholder oversikt og ro i uforutsette situasjoner og under tidspress. c) Har kunnskap om egen ledelsesfunksjon og bruker anerkjente prinsipper for ledelse i avdelingen. 25

26 13 Kjenner til og kan redegjøre for helsepolitiske problemstillinger som har relevans for operasjonssykepleie, operasjonspasienten og/eller operasjonsavdelingen som helhet. Kriterier for ikke bestått praksis Karakteren ikke bestått vil si at studenten svikter på ett eller flere av følgende punkter: 1. Viser manglende respekt for pasientens/pårørendes egenart, integritet og autonomi. 2. Viser manglende omsorg og etisk vurderingsevne. 3. Bryter taushetsplikten. 4. Tar ikke hensyn til pasientens og pårørendes uttalte ønsker og behov. 5. Feilvurderer pasientens tilstand og situasjon; innhenter ikke opplysninger fra tilgjengelige kilder, ser ikke problemer, utøver ikke operasjonssykepleie på bakgrunn av kunnskap/erfaring, viser manglende faglige vurderinger og handler uten faglig begrunnelse. 6. Viser sviktende teoretisk forståelse av observasjoner, vurderinger og tiltak. 7. Setter pasientens liv i fare ved å gå utover egen kompetanse. 8. Viser gjennomført svikt i planlegging, utføring og dokumentasjon av eget arbeid, tar ikke med vesentlig informasjon og ordinasjoner, vurderer ikke helheten i pasientens situasjon og tilstand. 9. Viser manglende kunnskap om og mestring av medisinsk utstyr og kirurgiske instrumenter. 10. Unndrar seg stadig mer vanskelige oppgaver (vanskelige prosedyrer, komplekse pasientsituasjoner, akutte situasjoner). 11. Tar sjelden initiativ til læresituasjoner, ber sjelden om hjelp, er lite mottakelig for veiledning. 12. Undergraver tilliten til samarbeidspartner. 13. Fungerer ikke i teamarbeid. 14. Viser mangelfull administrasjon av eget arbeid, mestrer ikke stressfylte situasjoner. 15. Gir mangelfull informasjon, veiledning og undervisning til pasient og pårørende. 16. Tar ikke ansvar for egen faglig utvikling, erkjenner ikke svakheter ved egen utøvelse. 26

27 6. Pensum Pensum er fastsatt til ca sider, hvorav ca sider er selvvalgt pensum. Selvvalgt pensum skal være knyttet til fordypningsoppgaven og studiekravene. Studenten skal utarbeide en liste over all selvvalgt litteratur, satt opp ifølge retningslinjer for oppgaveskriving. Listen skal inneholde informasjon om hvor mange sider hver referanse utgjør, og en oppsummering av totalt antall sider. Listen skal godkjennes av høgskolen. For oversikt over obligatorisk pensum, se undervisningsplanen. 27