Videreutdanning i intensivsykepleie

Transkript

1 Videreutdanning i intensivsykepleie Advanced Programme in Intensive Care Nursing 90 studiepoeng heltid VUINTEN Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Godkjent av studieutvalget HF: Sist endret: Gjelder for kull 2014

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygning Studiets arbeids- og undervisningsformer Kliniske studier Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering Progresjonskrav Pensum Emneplaner ABIO6000 Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap ABIO6100 Å være akutt og/eller kritisk syk INTENPRA1 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn ABIO6200 Vitenskapsteori, kunnskapssyn, etikk og forskningsmetode INTENPRA2 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn INTEN6000 Intensivmedisin INTEN6100 Intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder INTENPRA3 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn

3 1. Innledning Videreutdanning i intensivsykepleie er basert på rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie og forskrift til rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005, og oppfyller kravene som stilles der. Studiet har et omfang på 90 studiepoeng og gjennomføres på heltid over 1 ½ år. Etter gjennomført studium har studenten handlingskompetanse i intensivsykepleie, jf. kravene i rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie med forskrift. Intensivsykepleie Intensivsykepleie er spesialisert kompetanse i sykepleie til akutt og/eller kritisk syke som har manifest eller potensiell svikt i vitale funksjoner. Intensivsykepleie innebærer å delta aktivt i prosessen mot å gjenopprette pasientens helse eller å legge til rette for en verdig død. Intensivsykepleie omfatter blant annet å iverksette livreddende behandling i akutte situasjoner og yte kompenserende hjelp ved alvorlig svikt i pasientens organ eller organsystemer. Målet med intensivsykepleie er å etablere en terapeutisk relasjon med intensivpasienten og pårørende, og å styrke pasientens fysiske, psykiske, sosiale og åndelige kapasitet med forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende tiltak. Intensivsykepleie er å yte helsehjelp til akutt og/eller kritisk syke mennesker i alle aldere. Dette vil være: pasienter som er eller kan komme i en akutt fysiologisk krise på grunn av sykdom eller skade pasienter som etter kirurgi og anestesi har behov for å gjenopprette sirkulatorisk og respiratorisk balanse, og som trenger å lindre smerte og annet ubehag pasienter som har kronisk sykdom, og som enten får en tilleggssykdom eller en akutt forverring av sin grunnlidelse Målgruppen for intensivsykepleie inkluderer også pasientens pårørende. Relevans for arbeidsliv Videreutdanning i intensivsykepleie skal bidra til å dekke det økende behovet samfunnet har for spesialisert sykepleiekompetanse primært i spesialisthelsetjenesten, men også i kommunehelsetjenesten. Intensivsykepleiere er etterspurt nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten for gjennomføring av faglig forsvarlig helsehjelp ved akutt og kritisk sykdom. Spesialisthelsetjenesten etterspør intensivsykepleiere med et solid klinisk og vitenskapelig fundament for yrkesutøvelsen sin. I dag behandles en rekke sykdommer og skader som tidligere var umulig å behandle. Pasientene som i dag er innlagt i somatiske sykehus, er også sykere enn før. En konsekvens av denne utviklingen er nye og økte krav til intensivsykepleieren. Samfunnet krever at intensivsykepleieren skal arbeide kunnskapsbasert, der sykepleieutøvelsen bygger på forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. Intensivsykepleieren skal kunne analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie. Intensivsykepleieren skal også kunne bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis, og bruke relevante metoder for kvalitetsarbeid (fagutviklingsarbeid, kvalitetssikringsarbeid eller kvalitetskontrollarbeid) på en selvstendig måte innen 3

4 intensivsykepleie. Intensivsykepleieren er kvalifisert til å ta et utvidet ansvar for kunnskapsbasert intensivsykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter i og utenfor sykehus. Intensivsykepleieren arbeider primært i spesialavdelinger som intensivavdelinger, overvåkningsavdelinger, postoperativavdelinger og akuttmottak. Andre aktuelle arbeidsplasser er intermediæravdelinger, AMK-sentraler, dialyseavdelinger, kardiologisk laboratorium, ambulansetjenesten og luftambulansetjenesten. Intensivsykepleieren er også kompetent til å arbeide i katastrofe- og krigsområder. Også i kommunehelsetjenesten er behovet for spesialisert kompetanse innen sykepleie økende. Ifølge St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen ønsker en å utvide kommunenes rolle i behandlingen av akutt oppstått sykdom, forverring av kronisk sykdom og i etterbehandlingen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus. Intensivsykepleiere vil derfor også være etterspurt i kommunehelsetjenesten. Relevans for videre studier Videreutdanningen er identisk med de 3 første semestrene av mastergradsstudium i intensivsykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter som har gjennomført videreutdanning etter denne programplanen, vil bare gjenstå med masteroppgaven for å få graden master i intensivsykepleie, forutsatt at de oppfyller opptakskravet til mastergradsstudiet. Programplanen består av en generell del som beskriver studiet som helhet, og deretter følger beskrivelser av hvert emne (emneplaner). 2. Målgruppe Målgruppen for studiet er autoriserte sykepleiere som ønsker å arbeide som intensivsykepleiere, primært i spesialisthelsetjenesten, men også med behandling av akutt syke i kommunehelsetjenesten. 3. Opptakskrav Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus fastsatt av styret for Høgskolen i Oslo og Akershus 8. desember 2011 og rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie med forskrift, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember Det faglige grunnlaget for opptak til studiet er 3-årig bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende. I tillegg kreves det norsk autorisasjon som sykepleier og minst 2 års somatisk yrkespraksis fra spesialisthelsetjenesten etter autorisasjon. Det gis tilleggspoeng for all høyere utdanning utover minstekravet, jf. forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus 6 punkt 1. 4

5 Det gis tilleggspoeng for relevant yrkespraksis utover minstekravet, jf. forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus 6 punkt 2. Med relevant yrkespraksis menes yrkespraksis som sykepleier ved postoperativ-/intensivavdeling, medisinsk overvåkningsavdeling, mottakelsesavdeling, kirurgisk eller medisinsk sengepost som har akuttfunksjon, eller tilsvarende. 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført videreutdanning i intensivsykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har avansert kunnskap innenfor intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder har inngående kunnskap om intensivmedisinsk behandling av akutt og/eller kritisk syke har kunnskap om vitenskapelig teori og forskningsmetode har inngående kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og/eller kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv har avansert kunnskap om det å opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i intensivsykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter Kandidaten kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen intensivsykepleie kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende kan forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie kan redusere stress, smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter og omsorgspersoner fra ulike kulturer, og til egen faggruppe og andre i helseteamet kan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder kan utøve intensivsykepleie i samsvar med etiske prinsipper og helselovgivningen Generell kompetanse Kandidaten har handlingskompetanse i intensivsykepleie kan gjennomføre helt eller delvis kompenserende intensivsykepleie ved alvorlig svikt i pasientens grunnleggende behov 5

6 kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen intensivsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen intensivsykepleie kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker uttrykksformene innenfor intensivsykepleie kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor intensivsykepleie, både med spesialister og til allmenheten kan samarbeide flerfaglig og tverrfaglig i pasientbehandlingen kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis 5. Studiets innhold og oppbygning Studiets innhold er organisert i 8 obligatoriske emner, som til sammen utgjør 90 studiepoeng. Teoretiske studier utgjør 45 studiepoeng, og kliniske studier utgjør 45 studiepoeng. Studiet gjennomføres på heltid i løpet av 1 ½ år. Tabell 1. Oversikt over emnene i studiet. Sem Emnekode Emne Sp 1. ABIO6000 Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap * 10 ABIO6100 Å være akutt og/eller kritisk syk * 5 INTENPRA1 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og 15 ansvarsområder, trinn 1 2. ABIO6200 Vitenskapsteori, kunnskapssyn, etikk og forskningsmetode * 10 INTENPRA2 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og 20 ansvarsområder, trinn 2 2. og 3. INTEN6000 Intensivmedisin 10 INTEN6100 Intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder INTENPRA3 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3 10 * Emnene er felles for videreutdanning i intensivsykepleie, anestesisykepleie, barne- og operasjonssykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie For å sikre at en student med fullført videreutdanning i intensivsykepleie er kvalifisert for å arbeide som intensivsykepleier, tilfredsstiller studiet nasjonal rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie med forskrift, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005 både når det gjelder innhold og studiepoengfordeling. 6

7 ABIO6000 Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap 10 sp ABIO6100 Å være akutt og/eller kritisk syk 5 sp ABIO6200 Vitenskapsteori, kunnskapssyn, etikk og forskningsmetode 10 sp INTEN6000 Intensivmedisin 10 sp INTEN6100 Intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder 10 sp INTENPRA1 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 15 sp INTENPRA2 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 20 sp INTENPRA3 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3 10 sp Videreutdanning i intensivsykepleie kull 2014 Tabell 2. Oversikt over studiepoengfordeling i rammeplanens hovedemner og videreutdanningens emner. Rammeplanens hovedemner Videreutdanningens emner Hovedemne 1: Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner 15 sp Hovedemne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner 30 sp Hovedemne 3: Intensivsykepleie fag og yrkesutøvelse 45 sp *) *) *) Rammeplanens hovedemne 2 og 3 inngår i hvert av de 3 kliniske emnene i programplanen (kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1, trinn 2 og trinn 3). 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Studiet arbeids- og undervisningsformer er bygd rundt et sosiokulturelt læringsperspektiv. Det innebærer at studenten deltar og bidrar i et læringsfelleskap der både medstudenter, faglærere og andre er viktige for ens egen læring. Målet med arbeidsformene er å stimulere til selvstendighet, nytenkning, egenaktivitet og refleksjon. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding, formativ (fortløpende) vurdering og veiledning være sentrale virksomheter som driver læringen fremover. Læring betraktes som en prosess som involverer hele mennesket, og synliggjøres gjennom endring hos den som lærer. Gjennom hele studiet anvendes studieformer som fremmer kunnskapsbasert praksis, ved at studenten integrerer forskningskunnskap, erfaringskunnskap og pasientkunnskap. 7

8 I studiet vektlegges studentaktive metoder, som skal bidra til at studenten stimuleres til aktivt å søke relevante og pålitelige kunnskapskilder. Denne prosessen vil veksle mellom individuelt arbeid og samhandling med medstudenter og andre i gruppearbeid, seminarer, simulering og kliniske studier. Forelesninger Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Forelesningene som er tilknyttet de3emnene som er felles for flere videreutdanninger, jf. tabell 1, foregår samlet for disse studiene, men også forelesninger i andre emner vil bli organisert som fellesforelesninger. Forelesningene vil primært gis på norsk, men kan også foregå på engelsk. Gruppearbeid Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Seminarer Det arrangeres seminarer der studentene legger frem oppgaver de har arbeidet med, og der de får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og faglærere. Hensikten med seminarene er å stimulere hverandres læringsprosess, tydeliggjøre egen fagforståelse og utvikle samarbeidsevne. Studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og det legges til rette for faglig diskusjon mellom studentene og faglærer. Simulering Simulering brukes for å innøve prosedyrer og for å bli fortrolig med utstyr og apparater. Simulering anvendes også for å opparbeide erfaring og kompetanse i teamarbeid ved livstruende og sjelden forekommende situasjoner, særlig i kompliserte situasjoner som krever rask og korrekt handling. Selvstudium Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudium får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudium er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon. Kliniske studier Kliniske studier utgjør en viktig arbeidsform i studiet. Se nærmere beskrivelse nedenfor. 7. Kliniske studier Det kliniske feltet er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse i intensivsykepleie. Utøvelse av faglig forsvarlig intensivsykepleie må læres i direkte samhandling med pasienter. Bare på denne måten kan studenten få erfaringer og utfordringer som er komplekse nok til at læringsutbyttet for studiet kan nås. I sykepleie til akutt og/eller kritisk syke pasienter må 8

9 beslutninger ofte fattes raskt, og gjennom de kliniske studiene tilegner studenten seg klinisk erfaring for å utvikle en umiddelbar forståelse av pasientsituasjoner og hvilken kunnskap og handling de krever. De kliniske studiene utgjør 45 studiepoeng og er organisert som 3 emner. Én uke med kliniske studier utgjør 1,5 studiepoeng. Tabell 3. Kliniske emner. Semester Emnekode Emnenavn Antall uker Studiepoeng 1 INTENPRA1 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 2 INTENPRA2 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 3 INTENPRA3 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn Minst 90 % av de kliniske studiene skal være i pasientsituasjoner, jf. krav i rammeplan for videreutdanning i intensivsykepleie. De kliniske studiene skal tilrettelegges slik at studenten etter gjennomført studium har fått erfaring med og utviklet handlingskompetanse i intensivsykepleie i forhold til alle hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner. De kliniske studiene skal omfatte spesialavdelinger der pasienten har truende eller reell svikt i vitale funksjoner. Studenten skal primært ha kliniske studier ved: intensivavdelinger som tilbyr respiratorbehandling postoperativ- eller recoceryavdelinger overvåkningsavdelinger anestesi- eller operasjonsavdelinger akuttmottak Veiledning De kliniske studiene skal være veiledet, og studenten skal sikres veiledning av sykepleier med videreutdanning eller mastergrad i intensivsykepleie. Konkretisering av læringsutbytte Studenten skal konkretisere læringsutbyttet for emnet i forhold til egne læreforutsetninger og rammene ved den avdelingen der emnet gjennomføres, og det skal godkjennes av praksisveileder og faglærer. Disse læringsutbyttebeskrivelsene skal være konkrete, relevante, realistiske og målbare. De skal beskrive synlig atferd, som for eksempel handlinger, prestasjoner eller ferdigheter, eller resultater av en usynlig mental atferd, som for eksempel holdningsendring. De skal bidra til å klargjøre hva studenten trenger å lære, og hvilke læresituasjoner som er nødvendige for å nå dem. Dette gir retning for hvilken veiledning/instruksjon som er nødvendig, og gir holdepunkter ved vurdering. 9

10 I løpet av de første 2 3 ukene av et klinisk emne gjennomføres det en samtale mellom studenten, praksisveileder og faglærer. Hensikten med denne samtalen er å ivareta kontinuitet og progresjon i studentens læring og utvikling. Faglærer og praksisveileder skal på forhånd ha fått studentens konkretisering av læringsutbyttet, slik at samtalen blir så konstruktiv som mulig. Turnus Studietiden i de kliniske studiene er 40 timer pr. uke. Studenten må ha minimum én aftenvakt pr. uke. Studenten utarbeider turnusplan for hvert emne, som godkjennes av høgskolen og den avdelingen hvor studenten har kliniske studier. Ved utarbeidelse av turnusplanene skal kontinuitet i veiledningen bestrebes, og studenten skal derfor i størst mulig grad følge praksisveilederen sin. Obligatorisk tilstedeværelse i kliniske studier Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å bli handlingskompetent som intensivsykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg denne kunnskapen gjennom litteraturstudier. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse i kliniske studier. For at et klinisk emne skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte tiden i hvert kliniske emne. Fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale med faglærer og praksisstedet. Fravær utover 20 % medfører at det kliniske emnet vurderes til ikke bestått. Valgfrie kliniske studier Studenten har mulighet til selv å organisere totalt 1 5 uker valgfrie kliniske studier i løpet av studiet. De valgfrie kliniske studiene skal gjennomføres i sykehusavdelinger som er relevante for intensivsykepleierens funksjonsområder. De kan omfatte avdelinger som er beskrevet ovenfor, men kan også omfatte andre relevante avdelinger. Studentens skriftlige søknad om valgfrie kliniske studier skal godkjennes av høgskolen, og studenten må selv ta kontakt med det aktuelle praksisstedet. Valgfrie kliniske studier utenfor fylket må finansieres av studenten selv. 8. Internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og er medlem av ulike faglige nettverk. Studenten kan søke om å ta deler av utdanningen i utlandet. Det bør fortrinnsvis skje ved institusjoner Høgskolen i Oslo og Akershus samarbeider med. Ønsker studenten utveksling med andre institusjoner, må studenten selv organisere utvekslingen, og det må godkjennes av høgskolen. Det er først og fremst de kliniske emnene i 2. og 3. semester som egner seg for inn-/utveksling. For å kunne gjennomføre disse emnene i utlandet, kreves det at studenten har bestått alle eksamener så langt i studiet og ikke står i fare for å få ikke bestått ved vurdering i kliniske studier. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne faglærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling med de samme institusjonene. 10

11 9. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I dette studiet består arbeidskravene av: skriftlige oppgaver dokumentasjon av selvvalgt pensum gjennomføring av undervisning/veiledning til pasient og medstudenter konkretisering av læringsutbyttet i kliniske emner Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål. Tilbakemelding Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på de skriftlige besvarelsene ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form. Faglig relevans: Teoretisk kunnskap: Fordypning: Etisk refleksjon: Selvstendighet: Besvarelsens form: Besvarelsen skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstilingen. Den skal være knyttet til intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder. Besvarelsen skal vise kunnskap både innenfor intensivsykepleierens selvstendige funksjon og delegerte funksjon (medisin). Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning. Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Kliniske erfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Besvarelsen må svare på problemstillingen. Etiske momenter i forhold til problemstillingen skal drøftes. Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger, og innholdet skal være saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander. Besvarelsen skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form. Studenten har kun krav på tilbakemelding hvis besvarelsen er utført innen den frist som er satt. Godkjenning Arbeidskrav bedømmes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt 11

12 eksamen. Hvis arbeidskravet ikke godkjennes ved tredje gangs forsøk, kan ikke studenten fremstille seg til ny/utsatt eksamen og må vente til ordinær eksamen for neste kull. Studenten vil ha 3 nye forsøk sammen med nytt kull. 10. Vurdering Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og avdekke eventuelle behov for justering av læringsformene. Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. Tabell 4. Studiets summative vurderinger. Sem Emnekode Emnenavn Sp Vurderingsform Vurderingsuttrykk 1. ABIO6000 Medisinsk og naturvitenskapelig 10 Individuell skriftlig eksamen A F kunnskap under tilsyn, 6 timer ABIO6100 Å være akutt og/eller kritisk syk 5 Hjemmeeksamen i gruppe på 3 4 studenter, 4 dager Bestått/ikke bestått INTENPRA1 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 15 Vurdering i kliniske studier Bestått/ikke bestått 2. ABIO6200 Vitenskapsteori, kunnskapssyn, etikk og 10 Individuell hjemmeeksamen, A F forskningsmetode 4 dager INTENPRA2 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 20 Vurdering i kliniske studier Bestått/ikke bestått 3. INTEN6000 Intensivmedisin 10 Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 6 timer A F INTEN6100 INTENPRA3 Intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3 10 Skriftlig fordypningsoppgave, individuell eller i gruppe på inntil 3 studenter A F 10 Vurdering i kliniske studier Bestått/ikke bestått Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler 3-9, 4-7, 5-2 og 5-3, forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. universitets- og høyskoleloven 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 7-3 punkt 2. Det er ikke mulig å klage på karakterfastsetting ved muntlige og praktiske eksamener. Ved gruppeeksamener vil resultatet av en klage bare ha konsekvenser for de kandidatene som har fremmet klagen. Det betyr at ikke alle medlemmene i en gruppe behøver delta i en klage. 12

13 Vurdering i kliniske studier Formativ vurdering (fortløpende vurdering) av studenten gjennomføres fortløpende i alle de kliniske emnene. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå fremskritt, hjelpe til å styrke sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte, studentens konkretisering av læringsutbyttet og veiledningens innhold. Både studenten og praksisveilederen skal utarbeide skriftlige vurderinger i hvert kliniske emne: Studenten skal levere minst én skriftlig selvvurdering pr. måned. Praksisveileder skal levere skriftlig vurdering av studenten fra dager eller perioder veiledning har vært gjennomført. Det forventes progresjon i studentens læring gjennom de 3 kliniske emnene. Studenten skal etter hvert vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige analyser og vurderinger i utøvelsen av intensivsykepleie. Kravet om gradvis økende selvstendighet vises i læringsutbyttet gjennom uttrykkene «under veiledning», «med noe veiledning» og «selvstendig». Progresjonen i studentens læring vises også gjennom forventninger om at studenten skal beherske stadig flere områder innenfor intensivsykepleien. Ved avslutning av det siste kliniske emnet Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 3 skal studenten ha oppnådd handlingskompetanse i intensivsykepleie. Summativ vurdering (produktvurdering) gjennomføres avslutningsvis i hvert kliniske emne. Vurderingene tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet. Hensikten med disse vurderingene er: å kontrollere at studenten oppfyller læringsutbyttet for emnet å drøfte hvilke muligheter og begrensninger studenten har møtt på praksisstedet å klargjøre styrke og svakheter og hvilke endringer som må gjøres for at studenten skal oppfylle emnets læringsutbytte når emnet vurderes til ikke bestått Faglærer planlegger vurderingene sammen med praksisveileder. Studenten skriver sin egen vurdering ut ifra utdanningens vurderingsskjema. Denne vurderingen sammen med vurderingene fra faglærer og praksisveileder danner grunnlaget for om studenten har bestått det kliniske emnet eller ikke. 11. Progresjonskrav Alle arbeidskravene i et emne må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen i emnet. INTENPRA1 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 må være bestått for å kunne påbegynne INTENPRA2 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2. 13

14 INTENPRA2 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 må være bestått for å kunne påbegynne INTENPRA3 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn Pensum Pensum er fastsatt til ca sider, hvorav ca sider skal være selvvalgt. Selvvalgt pensum skal være knyttet til fordypningsoppgaven og de skriftlige oppgavene som utgjør obligatoriske arbeidskrav (1000 sider). Pensumoversikt er oppgitt avslutningsvis i hver emneplan. 14

15 13. Emneplaner Emnekode og -navn ABIO6000 Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap Engelsk navn Natural Science related to Nursing Studieprogram Videreutdanning i intensivsykepleie Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning I dette emnet skal studenten tilegne seg inngående kunnskap om hvordan organer og organsystemer fungerer i forhold til hverandre, og hvordan patofysiologiske prosesser og medisinske sykdomstilstander starter og utvikles. Denne kunnskapen danner et nødvendig grunnlag for at studenten skal kunne observere, vurdere og identifisere symptomer hos aktuelle pasientgrupper. Kunnskap om virkning og bivirkning av legemidler og forståelse av farmakodynamiske og farmakokinetiske prinsipper skal bidra til at studenten skal kunne administrere avansert legemiddelbehandling på en faglig forsvarlig måte. Kunnskap om avansert medisinsk behandling ved svikt i vitale funksjoner relatert til ulike medisinske og kirurgiske tilstander er nødvendig for at studenten skal kunne delta i, gjennomføre og overvåke avansert medisinsk behandling, og å forebygge komplikasjoner i behandlingen. Akutt og/eller kritisk syke pasienter har redusert immunforsvar og er spesielt utsatt for nosokomiale infeksjoner. For å kunne ivareta akutt og/eller syke pasienter skal studenten tilegne seg inngående kunnskap om mikroorganismers levemåte, virulens, smittemåte og infeksjonsforebyggende arbeid. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap og ferdigheter: Kunnskap: Studenten har inngående kunnskap om hvordan organer og organsystemer fungerer, og hvordan patofysiologiske prosesser og medisinske sykdomstilstander starter, utvikles, observeres og behandles har inngående kunnskap om mikroorganismers levemåte, virulens, smittemåte og det infeksjonsforebyggende arbeidet ved akutt og kritisk sykdom har inngående kunnskap om farmakodynamiske og farmakokinetiske prinsipper har inngående kunnskap om virkninger og bivirkninger av legemidler ved behandling av akutt og kritisk sykdom 15

16 har inngående kunnskap om lover og forskrifter som regulerer bruk av medisinsk utstyr for å kunne bruke utstyret på en sikker og forsvarlig måte og forebygge pasientskade Ferdigheter: Studenten kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori om patofysiologiske prosesser og medisinske sykdomstilstander Innhold Ventilasjons- og sirkulasjonsregulering og -forstyrrelser Avansert hjerte-lunge-redning Nevrofysiologi Fysiologi ved stress og smerte Akutt smerte Væske-, elektrolytt-, osmolaritet- og syre-base-regulering og -forstyrrelser Blod og blodets bestanddeler Immunologi Farmakokinetikk og -dynamikk alle aldersgrupper Legemiddel interaksjoner og bivirkninger Aktuelle lover og forskrifter (meldeplikt v/avvik, ansvarsforhold) Mikrobiologi og infeksjonsforebygging Multiorgansvikt Medisinsk utstyr Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og selvstudium. Arbeidskrav Ingen. Vurdering Vurderingsform: Tidspunkt: Hjelpemidler: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 6 timer. 1. semester. Ingen. Det gis bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått. Hver besvarelse vurderes av 2 sensorer, hvorav 1 sensor må være ekstern. Pensum Bramness, J. (2012). G13 Rusmisbruk og avhengighetstilstander. I Norsk legemiddelhåndbok. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet fra (5 s.) Brunvand, L. (2013). G9 Barn og legemidler. I Norsk legemiddelhåndbok. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet fra (4 s.) 16

17 Cuesta, J. M. & Singer, M. (2012). The stress response and critical illness: a review. Critical Care Medicine, 40(12), (7 s.) Den norske legeforening (2009). Retningslinjer for smertelindring. Hentet fra: (40 s.) Giannoudis, P. V., Dinopoulos, H., Chalidis, B. & Hall, G. M. (2006). Surgical stress response. Injury, 37S, S3-S9. (6 s.) Grimnes, S. & Jensen, Ø. (2003). Medisinsk-teknisk sikkerhet på sykehus. Oslo: Medinova Rikshospitalet. (139 s.) Kap. 1: Innledning Kap. 2: El-sjokk, fysiologiske virkninger Kap. 3: Elektrostatiske utladninger Kap. 4: Apparatforstyrrelser Kap. 5: El-sikkerhet, tiltak Kap. 6: Brann, eksplosjon og brannsår Kap. 7: Mekaniske skader Kap. 8: Stråling Kap. 9: Andre risiko-områder Kap. 10: El-lære, en gjenoppfriskning Grimnes, S., Jensen, Ø., Martinsen, T. & Strømme, T. (2005). Håndtering av medisinskteknisk utstyr på sykehus. Del 1 (3. utg.). Oslo: Medinova, Rikshospitalet. (20 s.) Kap. 7 Når uhellet er ute Halldin, M. A. B. & Lindahl, S. G. E. (2005). Anestesi. Stockholm: Liber. (7 s.) Kap. 8: Försörjning med medicinska gaser Ingvaldsen, B. (2014). Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi (4. utg.). Oslo: Oslo universitetssykehus, Ullevål. (304 s.) Kap. 1: Litt fra fysikken og kjemien: begreper og enheter som brukes i medisin Kap. 2: Væske- og elekrolyttbalanse, væske- og elektrolyttforstyrrelser, infusjonsvæsker, intravenøs væskebehandling og ernæring Kap. 3: Syre-basebalanse og -forstyrrelser, oksygeneringsforstyrrelser, arterielle blodgassanalyser Kap. 4: Blodprodukter og transfusjon Kap. 5: Perioperativ væskebehandling og bloderstatning Kap. 6: Intravenøs væskebehandling til barn Kap. 7: Hemodynamisk overvåking, nyrefunksjon og diurese, sjokktilstander og flerorgansvikt Johansen, P. W. (2013). G3 Legemiddelbruk og -dosering ved nedsatt nyrefunksjon. I Norsk legemiddelhåndbok. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet fra (3 s.) Melien, Ø. et al. (2013). G11 Individualisert legemiddelbehandling. I Norsk legemiddelhåndbok. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet fra (3 s.) 17

18 Myhr, K. (2013). G5 Bivirkninger og legemiddelovervåking. I Norsk legemiddelhåndbok. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Henet fra (8 s.) Nordeng, H. & Sandnes, D. (2010). G8 Amming og legemidler. I Norsk legemiddelhåndbok. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet fra: (3 s.) Opdahl, H. (2008). Oksygentransport og oksygeneringssvikt: Kortfattet oversikt over fysiologi, patofysiologi og behandling, med vekt på respiratoriske og sirkulatoriske problemer hos akutt- og intensivpasienter. Oslo: Linde Gas Therapeutics AGA. (90 s.) Del 1: Trykk, enheter, symboler og reaksjoner Del 2: Vevenes oksygenbehov, mikrosirkulasjon, ødem og inflamasjon Del 3: Blodets oksygeninnhold og oksygentransport. Transport av CO2. Del 4: Sirkulasjon g sirkulasjonssvikt i systemkretsløpet Del 5: Lungemekanikk, luftveier, ventilasjon og lungesirkulasjon Del 6: Gassutveksling i lungene, shunt og dødrom Ruths, S. & Straand, J. (2013). G10 Eldre og legemidler. I Norsk legemiddelhåndbok. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet fra (7 s.) Sand, O., Sjaastad, Ø. & Haug, E. (2001). Menneskets fysiologi. Oslo: Gyldendal Akademisk. (83 s.) Kap. 3: Nervesystemet Kap. 8: Blodet Kap. 9: Immunsystemet Sandnes, D., Nordeng, H. & Stray-Pedersen, B. (2013). G7 Graviditet og legemidler. I Norsk legemiddelhåndbok. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet fra (3 s.) Sinatra, R. (2010). Causes and consequences of inadequate management of acute pain. Pain Medicine, 11, (12 s.) Spigset, O. (2013a). G1 Farmakodynamikk. I Norsk legemiddelhåndbok. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet fra (5 s.) Spigset, O. (2013b). G2 Farmakokinetikk og doseringsprinsipper. I Norsk legemiddelhåndbok. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet fra (5 s.) Spigset, O. (2013c). G6 Interaksjoner. I Norsk legemiddelhåndbok. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet fra (4 s.) Spillum, B. J. et al. (2013). G12 Forgiftninger. I Norsk legemiddelhåndbok. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Hentet fra (7 s.) 18

19 Stokland, O. (2011). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen Akademisk. (87 s.) Kap. 1: Hjerte-kar-fysiologi Kap. 5: Sjokk Stubhaug, A. & Ljoså, T. M. (2008). Hva er smerte? I T. Rustøen & A. K. Wahl (Red.). Ulike tekster om smerte. Fra nocisepsjon til livskvalitet. Oslo: Gyldendal Akademisk. (30 s.) Tjade, T. (2013). Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. Bergen: Fagbokforlaget. (257 s.) Kap. 2: Hvordan infeksjoner oppstår Kap. 3: Infeksjonsforebyggende tiltak Kap. 4: Smittestoffenes oppbygning og egenskaper Kap. 6: Mikroorganismenes angrepsmekanismer Kap. 7: Infeksjonsforsvar Kap. 8: Prøver til mikrobiologisk undersøkelse Kap. 10: Bakterier og sykdom Kap. 11: Virus og sykdom Kap. 12: Sopp og sykdom Kap. 13: Parasitter (protozoer og helminter) og sykdom Kap. 14: Prioner og sykdom Kap. 15: Helsetjenesteervervede infeksjoner Til sammen: 1139 sider 19

20 Emnekode og -navn ABIO6100 Å være akutt og/eller kritisk syk Engelsk navn Being Acute and/or Critically Ill Studieprogram Videreutdanning i intensivsykepleie Studiepoeng 5 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Gjennom dette emnet skal studenten tilegne seg inngående kunnskap om og forståelse for opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter og pårørende ved akutt og/eller kritisk sykdom og ved undersøkelse, behandling og død. Det legges vekt på å forstå sentrale pasientfenomen som smerte, angst, håp, lidelse, livskvalitet og verdighet i et alders- og flerkulturelt perspektiv. Studenten skal videreutvikle sin selvforståelse og forbedre evnen til å mestre samhandling med mennesker som er akutt og/eller kritisk syke. Kunnskapen fra dette emnet vil danne et nødvendig grunnlag for at studenten skal kunne veilede pasienter og omsorgspersoner i deres opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom. Kunnskapen vil også være nødvendig for at studenten skal kunne bearbeide egne reaksjoner på ulike hendelser og veilede kolleger i deres opplevelser og reaksjoner. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har inngående kunnskap om pasienters psykososiale og eksistensielle behov ved akutt og/eller kritisk sykdom har inngående kunnskap om teori om mestringsstrategier ved akutt og/eller kritisk sykdom og død har inngående kunnskap om pårørendes opplevelser og behov har inngående kunnskap om familiefokusert omsorg har inngående kunnskap om flerkulturell kompetanse i klinisk sykepleie Ferdigheter: Studenten kan analysere og forholde seg kritisk til teori om pasienters psykososiale og eksistensielle behov ved akutt og/eller kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori om mestring og mestringsstrategier ved akutt og/eller kritisk sykdom og død kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori om pårørendes og etterlattes opplevelser og behov 20

21 Generell kompetanse: Studenten kan analysere relevante etiske problemstillinger i tilknytning til ivaretakelse av den akutt og/eller kritisk syke eller døende pasients psykososiale behov Innhold Pasienters psykososiale og eksistensielle behov ved akutt og/eller kritisk sykdom Mestringsstrategier ved akutt og/eller kritisk sykdom og død Pårørendes opplevelser og behov Familiefokusert omsorg Flerkulturell kompetanse Tilrettelegging for en verdig død Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, gruppearbeid og selvstudium. Arbeidskrav Ingen. Vurdering Vurderingsform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Sensorordning: Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe på 3 4 studenter, 4 dager. Studentene skal drøfte en metode eller teori for mestring av psykisk stress og pasientrollen ved akutt og/eller kritisk sykdom. Omfang: 3000 ord (+/ 10 %) 1. semester. Bestått/ikke bestått. Det gis en felles karakter for alle studentene i gruppen. Det innebærer at hvis karakteren ikke bestått tildeles, vil hele gruppen få denne karakteren. Hver besvarelse vurderes av 2 sensorer, hvorav 1 sensor må være ekstern. Pensum Almerud, S. et al. (2007). Of vigilance and invisibility being patient in technologically intense environment. Nursing in Critical Care, 12(3), (6 s.) Ames, K. E., Rennick, J. E. & Baillargeon, S. (2011). A qualitative interpretive study exploring parents perception of the parental role in the paediatric intensive care unit. Intensive and Critical Care Nursing, 27, (7 s.) Baillie, L. (2009). Patient dignity in an acute hospital setting: a case study. International Journal of Nursing Studies,46, (4 s.) Dahlberg, K. (2002). Vårdlidande det onödiga lidandet. Vård i Norden, 22(1), 4-8. (4 s.) Dodd, M. et al. (2001). Advances the science of symptom management. Journal of Advanced Nursing, 33, (8 s.) 21

22 Eriksen, T. H. & Sajjad, T. A. (2011). Kulturforskjeller i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. (74 s.) Kap. 2: Kultur: forskjeller og likheter Kap. 3: Kulturkontakt og etnisitet Kap. 8: Kultur og kommunikasjon Kap. 10: Familiens mange roller Kap. 11: Kjønn, roller og autoritet Kap. 14: Sykdom og kultur Gabrielsen E., Lindström U. Å. & Nåden, D. (2009). Acute an ambiguous concept in healthcare. Scandinavian Journal of Caring Science, 23(3), (9 s.) Havik, O. E. (1989). En generell modell for psykologiske reaksjoner ved somatisk sykdom: hvordan kan vi best forstå og ivareta pasientens psykologiske behov? Nordisk psykologi, 41(3), (15 s.) Havik, O. E. (1992). Hvordan kan vi påvirke pasientens sykdomsforståelse. Omsorg, 1, (4 s.) Hickman, L., Newton, P., Halcomb, E., Chang, E. & Davidson, P. (2007). Best practice interventions to improve the management of older people in acute care settings: a literature review. Journal of Advanced Nursing, 60(2), (12 s.) Hoffmaster, B. (2006). What does vulnerability mean? Hastings Center Report, 36(2), (7 s.) Kasèn, A., Norman, T., Lindholm, T. & Eriksson, K. (2008). «Då patienten lider av vården» vårdares gestaltning av patientens vårdlidande. Vård i Norden, 28(2), 4-8. (4 s.) Kinrade, T., Jackson, A. C. & Tommay, J. E. (2007). The psychosocial needs of families during critical illness. Comparison of nurses and family members perspectives. Australian Journal of Advanced Nursing, 27(1), (6 s.) Koslander, T. & Barbosa da Silva, A. (2009). Andliga behov i vården deres förutsättning och betydelse för patienten. I A. Barbosa da Silva, I. Bergren & H. Nunstedt (Red.). Omvårdnadshandledning ur et etisk och värddisciplinärt perspektiv. Lund: Studentlitteratur. (10 s.) Lazarus, R. S. (2009). Stress og følelser en ny syntese. København: Akademisk forlag. (68 s.) Kap. 2: Stress og følelser Kap. 3: Psykoligisk stress og vurdering Kap. 5: Mestring Morse, J. M. (2001). Towards a praxis theory of suffering. Advances in Nursing Science, 24(1), (8 s.) Rennick, J. E. & Rashotte, J. (2009). Psychological outcomes in children following pediatric intensive care unit hospitalization: a systematic review of the research. Journal of Child Health Care, 13, (19 s.) 22

23 Slota, M. C. (2013). Psychosocial Aspects of Pediatric Critical Care. I M. F. Hazinski (Red.). Nursing Care of the Critically Ill Child. St. Louis, Missouri: Elsevier Mosby. s (30 s.) Stubberud, D. G. & Eikeland, A. (2013). Familiefokusert omsorg. I D.-G. Stubberud (Red.). Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. Oslo: Gyldendal Akademisk. (14 s.) Vaglum, P. (2007). Må vi bry oss om psykologiske forhold hos pasienten med somatiske lidelser? I E. Hem, P. Vaglum, L. Fyrland & P. Nerdrum (Red.). Pasienten og sykdommen. Oslo: Gyldendal Akademisk. (13 s.) Til sammen: 322 sider 23

24 Emnekode og -navn INTENPRA1 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 Engelsk navn Clinical Studies in Intensive and Critical Care Nursing, Level 1 Studieprogram Videreutdanning i intensivsykepleie Studiepoeng 15 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studenten skal gjennomføre 10 uker kliniske studier. Studiene gjennomføres ved intensivavdelinger som tilbyr respiratorbehandling, overvåkningsavdelinger, postoperativ- /recoveryavdelinger, anestesi-/operasjonsavdelinger og/eller akuttmottak. Studenten skal under veiledning ivareta intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder ved medisinsk behandling og intensivsykepleie til akutt og/kritisk syke pasienter. Det forventes at studenten viser klar faglig fremgang, tar ansvar og i økende grad viser evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av intensivsykepleie. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har kunnskap om komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie Ferdigheter: Studenten kan, under veiledning, analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor intensivsykepleie kan, under veiledning, observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende kan, under veiledning, forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie kan, under veiledning, redusere stress, smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie kan, under veiledning, anvende kunnskap om ernæring ved akutt og kritisk sykdom kan, under veiledning, arbeide med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder: - kan yte helt eller delvis kompenserende hjelp ved alvorlig svikt i pasientens ernæringsbehov - kan administrere og evaluere sedasjon av intensivpasienten - kan utøve intensivsykepleie med respekt for pasientens autonomi, integritet og verdighet 24

25 - kan samhandle med pasientens pårørende, vise dem respekt og omsorg og ivareta deres rettigheter - kan reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig - kan sikre kontinuitet i pasientens behandling ved skriftlig og muntlig dokumentasjon Generell kompetanse: Studenten kan, under veiledning, analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen intensivsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap kan, under veiledning, anvende kunnskap og ferdigheter i intensivsykepleie for å gjennomføre helt eller delvis kompenserende sykepleie ved alvorlig svikt i pasientens grunnleggende behov kan samhandle med egen faggruppe og på tvers av faggrupper i behandlingen av pasienten Innhold Observasjoner og kliniske vurderinger ved alvorlig svikt i pasientens grunnleggende behov Å forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie Å redusere stress og lindre smerter og ubehag ved avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie Kommunikasjon og samhandling med intensivpasienten og pårørende Ernæring ved akutt og kritisk sykdom Å forebygge og behandle intensivdelir Medisinsk utstyr Administrering av medisinske gasser, elektromedisinsk og gassteknisk utstyr Arbeids- og undervisningsformer Simulering og veiledede kliniske studier i 10 uker. Arbeidskrav For å kunne fremstille seg til vurdering i emnet, må studentens konkretisering av læringsutbyttet for emnet være godkjent. Vurdering Vurderingsform: Tidspunkt: Vurderingsuttrykk: Vurdering i kliniske studier. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av praksisperioden. Avslutningsvis i 1. semester. Bestått/ikke bestått. Det er obligatorisk tilstedeværelse i kliniske studier. For at et klinisk emne skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte tiden i hvert kliniske emne. Fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale med faglærer og praksisstedet. Fravær utover 20 % medfører at det kliniske emnet vurderes til ikke bestått. 25