Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap Master Programme in Clinical Nursing Science

Transkript

1 Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap Master Programme in Clinical Nursing Science 120 studiepoeng Heltid Deltid Godkjent av: NOKUT Dato: 27. april 2005 Endringer sist godkjent: Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Programplanen gjelder for kull 2012

2 Innhold 1 Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Internasjonalisering Lærings- og arbeidsformer Arbeidskrav Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Pensum Evaluering av studiet Emneplaner...13 KLIN1: Klinisk sykepleievitenskap Klinisk sykepleievitenskap 2 (8 valgfrie emner): KLIN2SMERTE: Smerte og smertelindring KLIN2LIDELSE: Lidelse og verdighet KLIN2KVAL: Livskvalitet KLIN2ETIKK: Klinisk etikk KLIN2VEIL: Kommunikasjon og helseveiledning KLIN2BARN: Barns deltagelse i møte med helsevesenet KLIN2ELDRE: Eldre personer med komplekse lidelser KLIN2HELSE: Helse, kropp og livsstil KLINKVANT: Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode med kvantitativ fordypning KLINKVALIT: Vitenskapsteori, etikk, og forskningsmetode - med kvalitativ fordypning MASTERSMA: Masteroppgave Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap studieåret

3 1 Innledning Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for helsefag, Institutt for sykepleie, har som mål å utdanne sykepleiere med høy klinisk kompetanse. Masterstudiet er en faglig fordypning i klinisk sykepleievitenskap. Studiet vektlegger vitenskapsteori, ulike teorier og forskningsmetode, og all tematikk er fundert i vitenskapelig tenkning som er relatert til en klinisk kontekst. Klinisk sykepleievitenskap Gjennom et masterstudium i klinisk sykepleievitenskap vil sykepleiefaget utvikles og anvendes i et nært samarbeid med sykepleiens kliniske felt. Begrepet klinisk retter oppmerksomheten mot sykesengen og sykepleiernes funksjon i pasientomsorgen. Klinisk må her sees i vid forstand og omhandler kunnskap om og forståelse for konkrete eller potensielle pasienters og pårørendes behov i ulike kontekster, samt forståelse for sykepleiens fundament og handlinger. I klinisk sykepleievitenskap vil fokus for forskning og kunnskapsutvikling være knyttet til omsorgen for pasientgrupper og pårørende på ulike plan. Kunnskapsutvikling og teoridannelse innen klinisk sykepleievitenskap kan både være i forhold til en teoretisk og en klinisk/praktisk kunnskapsinteresse. Samfunn, vitenskap og utdanning Der er et samspill mellom samfunnsmessige og vitenskapelige forhold og den pågående undervisning og veiledning ved masterutdanningen. Således vil masterutdanningen løpende utvikle seg i takt med den institusjonelle, nasjonale og internasjonale utvikling av forskning som er relevant for klinisk sykepleie. I master i klinisk sykepleievitenskap formidles kunnskap fra avsluttet og pågående forskning ved Institutt for sykepleie, om etikk, livsstil, livskvalitet, helse, smerte, lidelse og verdighet, samt om profesjon og kommunikasjon. Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) har gjennom sin mangeårige utdanning av sykepleiere, utviklet et nært samarbeid med sykehus og kommunehelsetjeneste i Oslo og omegn. Dette gir en unik mulighet til å tilby et masterstudium der sykepleievitenskap, utdanning og klinikk utgjør en helhet. Nye utfordringer for forskning, utdanning og praksis Sykepleiepraksis er i dag kompleks og stiller store krav til yrkesutøverne på alle nivåer. I Oslo og Akershus regionen ligger det flere store sykehus med akuttfunksjon, der behovet for avansert klinisk kompetanse hos sykepleierne er betydelig. Liggetiden i sykehus er kort og kommunehelsetjenesten har store utfordringer i forhold til å ivareta pasienter og brukere med komplekse sykdomstilstander, herunder deres familie og pårørende. Dessuten ser vi nye utfordringer med endringer av velferdsstaten, behandlingsinstitusjonene og profesjonenes rolle. Det er ikke minst relevant at sykepleievitenskapelig forskning, utdanning og praksis forholder seg til den stadig større gruppen av aktuelle og potensielle pasienter, som på grunn av alderdom, svekkelse, kulturelle, etniske eller religiøse årsaker ikke fullt ut drar nytte av helsevesenets ytelser. Det er gjennom masterutdanningen vesentlig å utvikle en profesjonell og reflektert integrasjon av verdier. Profesjonen og disiplinen er autonome i forhold til andre fagområder. Faglig autonomi og kritisk bevissthet gjør gruppen i stand til et profesjonelt, vitenskapelig og fagpolitisk engasjement. Å holde seg oppdatert med utviklingen innen profesjonen og disiplinen er således essensielt. Den kliniske kompetansen til sykepleiere som har gjennomført mastergraden i klinisk sykepleievitenskap, skiller seg fra kompetansen til en spesialsykepleier med videreutdanning eller masterutdanning, f eks innenfor intensiv eller anestesi. Videreutdanningene gir sykepleiere Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap studieåret

4 handlingskompetanse innenfor et spesialisert klinisk område. En mastergrad i klinisk sykepleievitenskap er en faglig fordypning innenfor sykepleiens kunnskapsområde med vekt på vitenskapelig tenkning, forskning og forskningsmetode. Sykepleiefag og sykepleieforskning relateres til den konteksten sykepleie utøves innenfor. Sykepleiere med gjennomført masterstudium i klinisk sykepleievitenskap kan, i tillegg til direkte pasientomsorg, være veiledere for studenter og kollegaer og inneha en fagutviklende rolle i det kliniske felt. Masterutdanningen kvalifiserer som grunnlag for videre studier til ph.d., nasjonalt og internasjonalt. Læringssyn Læring forutsetter egenaktivitet, men skjer i samhandling med andre, i et læringsfellesskap med medstudenter og lærere som sosial praksis. Den som lærer må selv konstruere sin kunnskap og forståelse. Dette synet på læring bygger på en konstruktivistisk premiss hvor tanken er at studentene lærer best når de inngår i forpliktende fellesskap med andre studenter, med lærere og med andre ressurspersoner, og når deres læring er koordinert slik at det de arbeider med er tematisk konsentrert i tid og rom. Studentene skal arbeide med felles problemområder på et stadig mer utdypende nivå. Gjennom arbeid med lærestoffet i grupper tar den enkelte for seg delaspekter ved det emnet de arbeider med. Den konstruktivistiske premissen innebærer videre at studenten presenterer sin kunnskap og forståelse i en gitt offentlighet og får feedback på sine utkast raskt slik at en kan komme videre i å utvikle egen innsikt. I læringsfellesskapet skal tilbakemelding, formativ vurdering og veiledning være sentrale virksomheter. I utdanningen anvendes et kontinuum av undervisningsmåter fra deduktiv, strukturerende og lærerstyrte, til mer induktive, sonderende og studentstyrende undervisningsmåter. 2 Målgruppe Målgruppen for masterstudiet er sykepleiere som ønsker en faglig fordypning innenfor det kliniske feltet, med spesielt fokus på pasientgrupper som har langvarige og alvorlige sykdommer og pasienter som blir akutt syke. 3 Opptakskrav Det vises til Forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. For masterstudium i klinisk sykepleievitenskap, gjelder i tillegg følgende: Grunnlaget for opptak er 3-årig bachelorgrad/grunnutdanning i sykepleie og autorisasjon som sykepleier. a) 30 % av studieplassene er forbeholdt søkere med bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende. b) I søkergruppe b regnes relevant praksis som klinisk praksis i sykepleie som er opparbeidet etter endt grunnutdanning. Relevant tilleggsutdanning kan være ulike videreutdanninger innen sykepleie. c) Søkergruppen gjelder også for søkere med grunnutdanning etter rammeplan fra før Klage på opptak Klage på opptak til masterstudier stiles til klagenemnda ved Høgskolen i Oslo og Akershus og sendes Institutt for sykepleie. Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap studieåret

5 4 Læringsutbytte Læringsutbytte forstås som de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse en kandidat forventes å inneha (skal ha) ved avsluttet program eller emne. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning er fastsatt av Kunnskapsdepartementet av 20.mars En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten - har avansert kunnskap om sykepleie som profesjon og vitenskap - har avansert kunnskap innenfor valgte kliniske spesialområder (se tabell 5.1) - har inngående kunnskap om sykepleievitenskapens teorier samt andre relevante teorier - har avansert kunnskap i kvantitative og kvalitative metoder som er relevant for klinisk sykepleievitenskap - kan analysere klinisk faglige problemstillinger med utgangspunkt i sykepleiens mandat i samfunnet Ferdigheter Kandidaten kan - gjennomføre og utøve kunnskapsbasert sykepleie (KBP) - analysere eksisterende klinisk sykepleiepraksis og kvalitetssikre denne gjennom praktisk og teoretisk problemløsning - initiere og igangsette forskning og fagutvikling i praksis ved å bruke relevante forskningsmetoder Generell kompetanse Kandidaten kan - utvikle klinisk sykepleievitenskap gjennom å analysere relevante sykepleiefaglige problemstillinger - anvende sine kunnskaper ved å planlegge, utøve og evaluere sykepleien til konkrete pasientgrupper og iverksette forskning og fagutvikling for å utvikle pasientomsorgen - anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å videreutvikle ulike sider av sin kliniske kompetanse - bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser ved å gå inn i stillinger i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten der pasientsituasjonene er komplekse for å utvikle fagområdet sammen med andre i faggruppen 5 Studiets innhold og oppbygging Studiet kan gjennomføres på heltid over 2 år eller på deltid over 4 år. Studiets emner Studiet består av både obligatoriske og valgbare emner. Ikke alle valgemner tilbys hvert semester. Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap studieåret

6 Tabell 5.1: Innhold i master klinisk sykepleievitenskap: KLIN1 Klinisk sykepleievitenskap 1: Innføring, 10 sp Delemne 1: Sentrale pasientfenomener og begreper, 5 sp omfang Delemne 2: Kunnskapsbasert praksis, 5 sp omfang KLIN 2. Klinisk sykepleievitenskap 2: Fordypning, sp Studentene skal velge to av følgende åtte emner KLIN2SMERTE KLIN2LIDELSE KLIN2KVAL KLIN2ETIKK KLIN2VEIL KLIN2BARN KLIN2ELDRE KLIN2HELSE Smerte og smertelindring, 10 sp Lidelse og verdighet, 10 sp Livskvalitet, 10 sp Klinisk etikk, 10 sp Kommunikasjon og helseveiledning, 10 sp Barns deltakelse i møte med helsevesenet, 10 sp Eldre personer med komplekse lidelser, 10 sp Helse, kropp og livsstil, 10 sp KLINKVANT Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode med kvantitativ fordypning, 30 sp Delemne 1: Delemne 2: Delemne 3: Delemne 4: Delemne 5: Vitenskapsteori, 5 sp omfang Forskningsmetode og databehandling 1, 5 sp omfang Etikk, 5 sp omfang Forskningsmetode og databehandling 2, 10 sp omfang Kvantitativ metode, 5 sp omfang ELLER KLINKVALIT Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode med kvalitativ fordypning, 30 sp Delemne 1: Delemne 2: Delemne 3: Delemne 4: Delemne 5: Vitenskapsteori, 5 sp omfang Forskningsmetode og databehandling 1, 5 sp omfang Etikk, 5 sp omfang Forskningsmetode og databehandling 2, 10 sp omfang Kvalitativ metode, 5 sp omfang MASTERSMA Masteroppgave 60 sp Organisering Progresjonen i studiet er som vist i tabell 5.2. Tabellen viser forløpet i et heltidsstudium over 2 år samt et deltidsstudium over 4 år. Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap studieåret

7 Klinisk sykepleievitenskap 1, 10 studiepoeng er en generell del, dvs. den har fokus på temaer og problemstillinger som er generelle mht. sykepleieres ansvar for alvorlig syke mennesker. Emnet er obligatorisk. Det er ikke mulig å søke fritak fra delemner i klinisk sykepleievitenskap 1. I Klinisk sykepleievitenskap 2, til sammen 20 studiepoeng skal studentene fordype seg i 2 emner som er relevante for utøvelse av sykepleie til pasienter som har langvarige alvorlige sykdommer og pasienter som blir akutt syke. Inkludert i de enkelte emnene er minst 8 dager klinisk praksis som basis for de prosjektorganiserte studiene. Studentene velger to av emnene som er oppsatt i studieåret. Studentene avlegger eksamen i begge de to valgte emnene. Arbeids- og undervisningsformer, arbeidskrav og vurdering er likt for de ulike valgbare emnene. Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode, 30 studiepoeng er obligatorisk, og skal gi økt innsikt i hvordan ulike former for kunnskap utvikles og dannes. Studentene velger fordypning i enten kvalitativ eller kvantitativ metode. Det er ikke mulig å søke fritak fra delemner i Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode. Masteroppgaven, 60 studiepoeng utgjør avslutningen på studiet og er et selvstendig vitenskapelig arbeid. Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap studieåret

8 Tabell 5.2: Organisering av studiet på heltid og deltid Semester Heltid 2 år Deltid 4 år 1 Høst 2 Vår KLIN1 Klinisk sykepleievitenskap 1 - Individuell hjemmeeksamen - 10 sp KLIN2. Klinisk sykepleievitenskap 2 (1 av 8 valgemner) - Individuell hjemmeeksamen - 10sp KLINKVANT/KLINKVALIT Vitenskapsteori, etikk, og forskningsmetode delemne 1 og 2 (til sammen 10 sp omfang) KLIN2. Klinisk sykepleievitenskap 2 (1 av 8 valgemner) - Individuell hjemmeeksamen 10 sp KLINKVANT/KLINKVALIT Vitenskapsteori, etikk, og forskningsmetode delemne 3, 4 og 5 (til sammen 20 sp omfang) - Individuell hjemmeeksamen - 30sp KLIN 1 Klinisk sykepleievitenskap 1 - Individuell hjemmeeksamen 10 sp KLINKVANT/KLINKVALIT Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode delemne 1(5 sp omfang) KLIN2. Klinisk sykepleievitenskap 2 (1 av 8 valgemner) - Individuell hjemmeeksamen 10 sp KLINKVANT/KLINKVALIT Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode delemne 3 (5 sp omfang) 3 Høst Masteroppgave KLIN2. Klinisk sykepleievitenskap 2 (1 av 8 valgemner) - Individuell hjemmeeksamen 10 sp KLINKVANT/KLINKVALIT Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode delemne 2(5 sp omfang) 4 Vår Masteroppgave innlevering 60 sp KLINKVANT/KLINKVALIT Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode delemne 4 og 5(til sammen 15 sp omfang) - Individuell hjemmeeksamen - 30sp 5 Høst Masteroppgave 6 Vår Masteroppgave 7 Høst Masteroppgave 8 Vår Masteroppgave innlevering 60 sp Progresjonskrav Klinisk sykepleievitenskap I og 2 samt Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode må være gjennomført og bestått før studentene kan levere masteroppgaven. Masteroppgaven avslutter studiet. 6 Internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus har etablert samarbeid med universiteter og høgskoler i og utenfor Europa, og vi er medlemmer av ulike faglige nettverk. Det vil være mulig for studentene å søke om å gjennomføre emner ved de ulike samarbeidsinstitusjonene. Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap studieåret

9 7 Lærings- og arbeidsformer I masterstudiet benyttes presentasjonsmappe som arbeidsform i Klinisk sykepleievitenskap 1 og Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode. Studentene arbeider i disse emnene med ulike studieoppgaver som samles i en presentasjonsmappe. Studieoppgavene er obligatoriske arbeidskrav, og i sin ferdige form gir mappen rett til å gå opp til eksamen (individuell hjemmeeksamen) i emnet. De 2 fordypningsemnene studentene velger er avsluttende enheter som vurderes med hver sin individuelle hjemmeeksamen. Studentene deles inn i grupper ved studiestart. Gruppen vil være basen for arbeid med studieoppgaver, som ofte vil være en kombinasjon av individuelt og grupperelatert arbeid. Det legges opp til et tett samarbeid med medstudenter i dette arbeidet, blant annet gjennom å gi hverandre respons på studieoppgaver underveis. For å støtte læringsprosessen vil tematikken i studiet belyses med en kombinasjon av ulike metoder og læringsaktiviteter, for eksempel forelesninger, arbeid med studieoppgaver, seminarer, gruppediskusjoner og ulike former for veiledning. I tillegg er de prosjektorganiserte kliniske studiene en vesentlig del av de valgfrie emnene i fordypningsdelen. 8 Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid /en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at kandidaten skal kunne fremstille seg til eksamen. Eksempel på arbeidskrav i dette studiet er presentasjonsmappe, utarbeidelse av liste over selvvalgt pensum og obligatorisk tilstedeværelse i prosjektorganiserte kliniske studier. Arbeidskrav gis for å fremme studentens progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig for å nå et angitt læringsutbytte. Arbeidskrav kan også benyttes for å sikre at studentene har oppnådd et angitt læringsutbytte dersom prøving av dette ikke kan gjøres gjennom eksamen i emnet. Arbeidskrav blir ikke sensurert og gitt karakter, men det gis tilbakemelding om dette er godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene i et emne er beskrevet i emneplanen. Tilstedeværelse i prosjektorganiserte kliniske studier Klinisk sykepleievitenskap 2 For at de prosjektorganiserte kliniske studiene skal godkjennes, må studenten være til stede minimum 8 dager i hvert av de to valgfrie emnene i fordypningen. Prosjektorganiserte kliniske studier knyttet til det valgte fordypningsemne, må være gjennomført før studenten kan ta eksamen i emnet. Det skal lages en tilstedeværelsesplan (skjema) i samarbeid med kontaktperson/veileder på praksisstedet som skal godkjennes og undertegnes av høgskolen etter gjennomført periode. Reglene om fusk i lov om universitet og høgskoler 4-7 og 4-8 og i høgskolens forskrifter og retningslinjer gjelder også for arbeidskrav. Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap studieåret

10 9 Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Vurdering gjennomføres i henhold til regler i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vurdering av studenten har flere formål: - stimulere til faglig og personlig utvikling - dokumentere at studenten har nådd læringsutbyttet Vurdering kan være formativ (underveisvurdering) eller summativ (eksamen). Deltakelse og respons i studiegrupper, praksisgrupper og prosjektgrupper med medstudenter og veiledere eksemplifiserer formative vurderingsformer. Hjemmeeksamen med avgrenset tid og spesifikk oppgavetekst eksemplifiserer summative vurderinger. Presentasjonsmappen skiller seg prinsipielt fra eksamen som avsluttende prøve ved at det som gjøres til gjenstand for godkjenning baseres på det studentene har produsert gjennom læringsforløpet. Hensikten med mappen i de ulike emnene er at studentene skal kunne dra nytte av det de har gjort i studieforløpet under hjemmeeksamen. Hvert emne i studiet avsluttes med individuell hjemmeeksamen (se tabell 9.1). For å fremstille seg til eksamen skal oppgitte arbeidskrav være godkjent. Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap studieåret

11 Tabell 9.1: Vurderinger i masterstudiet Innføring: KLIN1 Klinisk sykepleievitenskap 1, 10 studiepoeng Individuell hjemmeeksamen over 2 dager som tar utgangspunkt i de studieoppgavene som studentene har jobbet med i emnet. Omfang: 1500 ord. Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakterer (A-F). Sensur: Vurderes av to sensorer Arbeidskrav: Presentasjonsmappe leveres veileder innen fastsatt frist. Presentasjonsmappen må være komplett for at studenten skal få sensur på eksamen. Hvis mappen ikke er komplett vil besvarelsen ikke bli vurdert. Fordypning: KLIN2. Klinisk sykepleievitenskap 2, studiepoeng 2 valgfrie emner a 10 studiepoeng Individuell hjemmeeksamen over 3 dager. Hjemmeeksamen tar utgangspunkt i de kliniske studiene og knyttes til relevant forskningslitteratur som inngår i selvvalgt pensum. Omfang: 3000 ord. Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakterer (A-F). Sensur: Vurderes av to sensorer KLINKVANT/KLINKVALIT Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode kvantitativ eller kvalitativ fordypning, 30 studiepoeng Individuell hjemmeeksamen over 4 dager som tar utgangspunkt i de studieoppgavene som studentene har jobbet med i emnene. Omfang: 3500 ord. Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakterer (A-F). Sensur: Vurderes av to sensorer Arbeidskrav: Presentasjonsmappen leveres innen fastsatt frist og det kontrolleres at mappen er komplett. Informasjon om hvor mappen skal leveres vil bli lagt ut på Fronter. Presentasjonsmappen må være komplett for at studenten skal få sensur på eksamen. Hvis mappen ikke er komplett vil besvarelsen ikke bli vurdert. Masteroppgave: 60 studiepoeng Masteroppgaven er en individuell oppgave. Det er utarbeidet egne retningslinjer for denne. Masteroppgaven består av en skriftlig og en muntlig del. Masteroppgaven bedømmes av intern og ekstern sensor. Den muntlige eksaminasjonen kan føre til endring av karakter på masteroppgaven. Omfang: 100 sider +/- 20 % Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakterer (A-F). Sensur: Oppgaven vurderes av en intern og en ekstern sensor. 10 Pensum Pensum i studiet utgjør totalt 8000 sider, inkludert selvvalgt pensum. Pensum knyttet til klinisk sykepleievitenskap I (ca sider) og Vitenskapsteori, etikk og forskningsmetode (ca sider) vil totalt utgjøre ca sider obligatorisk pensum. Mastergradsstudiet vil være basert på studentaktive metoder for læring. Studentene vil derfor ha stor grad av valgfrihet i forhold til litteraturen som knyttes til de valgfrie emnene i fordypningsdelen (ca sider). Hvert enkelt fordypningsemne vil ha pensum på ca. 700 sider ( ). Ca. 50 % av dette er valgfritt. Valgfri litteratur skal godkjennes av kursansvarlig. Ca sider legges opp i tilknytning til Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap studieåret

12 masteroppgaven. Litteraturlisten består av obligatorisk litteratur samt forslag til relevant litteratur. Litteraturlisten revideres for hvert kull. 11 Evaluering av studiet Det vil bli gjennomført evaluering av resultatkvalitet på ulike stadier i masterstudiet, ut fra studentog lærerperspektiv. Hvert emne evalueres i forhold til innhold og form. Se for øvrig høgskolens kvalitetssikringssystem. Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap studieåret

13 12 Emneplaner Emnekode og -navn KLIN1: Klinisk sykepleievitenskap 1 Engelsk navn Studieprogrammet emnet Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap inngår i Studiepoeng 10 Emnetype Obligatorisk innføringsemne Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Kompetanse ved opptak Innhold Gjennom emnet opparbeider studentene analytisk kompetanse i klinisk sykepleievitenskap. Med utgangspunkt i problemstillinger fra klinisk praksis drøftes betydningen og konsekvenser av ulike typer kunnskap, overordnede begreper og teoretiske perspektiver i sykepleievitenskap. I dette ligger en utdypning av induktiv og deduktiv kunnskap om sentrale kliniske pasientfenomener og teoretiske kjernebegreper, samt teorier og modeller som kan utvikle og forklare sykepleievitenskapens ontologi og sykepleiepraksis. Kursene sees i lys av et kultur- og livsløpsperspektiv. Emnet består av 2 delemner: - Sentrale pasientfenomener og begreper - Kunnskapsbasert praksis Delemne 1: Sentrale pasientfenomener og begreper (5sp omfang) Hensikten med emnet er at studentene fordyper seg i ulike syn på pasientkunnskap i sykepleie og vurderer hvilke konsekvenser ulike syn og perspektiver får for valg av kunnskapsinnhold, og hvordan man evaluerer pasientkunnskap. Gjennom problematisering og refleksjon utforsker studentene et avgrenset klinisk perspektiv på sykepleievitenskap. Det vektlegges spesielt hvordan ulike perspektiver på helse, sykdom, livskvalitet og lidelse gir ulike konsekvenser for pasienten og for helsetjenesten. Delemne 2: Kunnskapsbasert praksis (5sp omfang) Emnet omfatter hovedretninger innen kunnskapsbasert praksis. Det gir grunnlag for å reflektere over, og analysere klinisk praksis med fokus på fagutvikling, basert på en forståelse av begreper og verdier i tenkningen om kunnskapsbasert praksis. Videre gir kurset grunnleggende ferdigheter i litteratursøk og i akademisk skriving. Læringsutbytte Etter gjennomført emne (delemne 1 og 2) har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har - avansert kunnskap om sentrale fenomener og begreper, samt teorier og modeller i sykepleievitenskap som grunnlag for sykepleiepraksis Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap studieåret

14 - avansert kunnskap om sentrale begrep som anvendes i kunnskapsbasert praksis - spesialisert innsikt og forståelse for utfordringer som ligger i kontekstuelle forhold, samt for verdier knyttet til kunnskapsbasert praksis Ferdigheter - knytte sentrale begreper fra ulike vitenskapelige perspektiver, generelt og relatert til ulike kliniske sykepleiekontekster - analysere sykepleievitenskaplig kunnskap og anvende ulike kliniske perspektiver på begrepene sykdom, helse, livskvalitet og lidelse - analysere og redegjøre for konsekvenser av ulike teoretiske perspektiver på sykdom, helse og lidelse og konsekvensenes innvirkning på helsetjenestetilbudet - gjennomføre systematiske litteratursøk, kritisk kunne vurdere tilgjengelig kunnskap og anvende funnene i analyse av kliniske problemstillinger - analysere konkrete sykepleieintervensjoner i et fagutviklingsperspektiv - reflektere over utfordringer i klinisk praksis både i et kulturelt- og et livsløpsperspektiv Generell kompetanse - analysere relevante sykepleievitenskaplige pasientfenomener og gjennomføre systematiske litteratursøk for å kartlegge forskningslitteraturen innenfor feltet Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, skriftlige oppgaver, gruppearbeid, seminar med fremlegg av oppgaver, arbeid med oppgitte og selvvalgte studiespørsmål og litteraturstudier Arbeidskrav Mappe med følgende studieoppgave må være innlevert innen gjeldende frist for å kunne fremstille seg til eksamen: Delemne 1: Skriftlig oppgave, individuell eller i gruppe ord Delemne 2: Individuell skriftlig oppgave ord Studieoppgavene legges på Fronter ved studiestart. Vurdering Vurderingsform: Hjelpemidler: Vurderingsuttrykk: Sensurordning: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 2 dager. Omfang 1500 ord. Alle Bokstavkarakter i skalaen A-F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er ikke bestått Besvarelsen sensureres av 2 sensorer Pensum: Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap studieåret

15 Klinisk sykepleievitenskap 2 (8 valgfrie emner): Gjennom klinisk sykepleievitenskap 2 som består av valgfrie emner, gjennomføres prosjektorganiserte kliniske studier. Hensikten med de valgfrie emnene er at studenten tilegner seg spesiell kompetanse gjennom tematisk fordypning relatert til pasienter med langvarig og alvorlig sykdom og pasienter som blir akutt syke. Studentene utvikler analytisk kompetanse knyttet til videreutvikling av klinisk forståelse og vurdering av kliniske beslutninger. Studentene videreutvikler dermed kunnskap knyttet til konkrete kliniske problemstillinger, og kan løse det som eventuelt oppfattes som dilemmaer innenfor det valgte tema. Prosjektorganiserte kliniske studier Prosjektorganiserte kliniske studier relateres til de valgte emner og utgjør 8 dager per emne (til sammen 16 dager). Prosjektbaserte kliniske studier gjennomføres innen spesialisthelsetjenesten ellerkommunehelsetjenesten og danner utgangspunkt for studentens eksamen. Det vil være en kontinuerlig veksling mellom teori og det kliniske felt. Praksissituasjonene planlegges og tilrettelegges i et samarbeid mellom student, veileder og det kliniske feltet. Emnet er gjennomført først når prosjektorganiserte kliniske studier, den teoretiske delen av kurset og eksamen er bestått. De prosjektorganiserte kliniske studiene er veiledet av et team bestående av tilsatte ved høgskolen med førstestillingskompetanse og en sykepleier fra det kliniske felt med hovedfag eller mastergrad relevant for sykepleiefaget. Det stilles krav til aktivt samarbeid, analyse og problemløsning fra studentenes side. Det er obligatorisk deltakelse i kliniske studier. Studentene vil få fortløpende vurdering og tilbakemelding på egen innsats. I det kliniske feltet anvender studenten kunnskap fra valgte emne og kartlegger praksis på et spesifikt område etter eget valg eller i samarbeid med sykepleierne i klinikken. Utarbeidet forslag av studenten med handouts og litteraturliste danner utgangspunkt for presentasjon og diskusjon i sykepleiergruppen. Et arbeidsdokument med grundig litteratur gjennomgang danner bakgrunnen for det utarbeidede forslag som presenteres for sykepleierne. Et notat bidrar til refleksjon over rollen som fag og forskningssykepleier i det kliniske feltet. Studentene velger to emner, og hvert emne gir 10 studiepoeng. Det tilbys et utvalg valgfrie emner hvert semester. Link for vedlegg: Evalueringsskjema, prosjektorganiserte kliniske studier klinisk sykepleievitenskap 2. Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap studieåret

16 Emnekode og -navn KLIN2SMERTE: Smerte og smertelindring Engelsk navn Studieprogram Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap Studiepoeng 10 Emnetype Valgfritt emne Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Kompetanse ved opptak. Innhold Emnet gir studentene en inngående innsikt i og kunnskap om smerte og ulike måter å forstå smerte på. Studentene blir oppdatert på relevant forskning innen smerte og smertelindring relatert til fysiologiske, psykologiske og sosiale aspekter ved smerte. Studentene utforsker implikasjoner denne kunnskapen har for sykepleien når det gjelder vurdering, og lindring av akutt og kronisk smerte relatert til kjønn, alder og etnisitet. I prosjektorganiserte kliniske studier vektlegges spesielt ulike perspektiver når det gjelder omsorg knyttet til smerte og smertelindring. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har inngående kunnskap om vurdering og behandling av smerte hos pasienter - har inngående kunnskap om interaksjonen mellom smerte og sosiale, politiske, kulturelle og familiære forhold - har inngående kunnskap om verktøy relatert til kartlegging og evaluering av smerter - anvender kunnskap på nye områder innen emnet smerte og smertelindring - analyserer sykepleiens ulike perspektiver når det gjelder omsorg knyttet til smerte Ferdigheter - bruke relevante redskap for kartlegging, vurdering og evaluering av smerte og smertelindring - analysere, vurdere og forholde seg kritisk til informasjonskilder, herunder vitenskapelig artikler, og anvende disse til å formulere faglige resonnementer og problemstillinger knyttet til smerte og smertelindring - bruke relevante metoder for å utvikle selvstendig kunnskapsbaserte forslag til videreutvikling av retningslinjer, prosedyrer eller intervensjoner for å løse problemer/dilemmaer relatert til emnet smerte og smertelindring Generell kompetanse Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap studieåret

17 - anvende sin kunnskap om smerte og smertelindring ved å utvikle kunnskaps, - og forskningsbaserte forslag til videreutvikling av klinisk forståelse og vurdering av kliniske beslutninger - identifiserer og formulerer faglige problemstillinger, utvikler kunnskapsbaserte forslag relatert til smerte og smertelindring som diskuteres med kolleger og studenter Arbeids- og undervisningsformer Forelesning, litteraturstudier, gruppearbeid, rollespill og øvelser, skriftlige oppgaver, og prosjektbaserte kliniske studier Arbeidskrav Prosjektorganiserte kliniske studier og selvvalgt litteratur må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Vurdering Vurderingsform: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over tre dager. Omfang på oppgaven ca 3000 ord. Eksamensoppgaven tar utgangspunkt i de kliniske studiene og knyttes til relevant forskningslitteratur som inngår i selvvalgt pensum. Alle Hjelpemidler: Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått Sensorordning: Hver oppgave vurderes av to sensorer Pensum: Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap studieåret

18 Emnekode og -navn KLIN2LIDELSE: Lidelse og verdighet Engelsk navn Studieprogram Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap Studiepoeng 10 Emnetype Valgfritt emne Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Kompetanse ved opptak. Innhold Emnet omfatter fordypning i fenomenene lidelse og verdighet. Menneskelig lidelse og verdighet er grunnleggende kategorier i sykepleievitenskap. Hensikten med denne fordypningsenheten er at studentene ser sammenhengen mellom lidelse og verdighet og sammenheng mellom disse to begrepene og andre sykepleievitenskapelige begreper. Avklaring av begrepene lidelse og verdighet, teoretisk og kontekstuelt er sentralt i fordypningsemnet. I prosjektorganiserte kliniske studier vektlegges spesielt ulike pasientgruppers erfaringer med lidelse og verdighet fra ulike kliniske kontekster. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har - avansert kunnskap om lidelsens idé, lidelsens ulike former, empiriske uttrykk og nivåer - avansert kunnskap om verdighet som sykepleiedisiplinens ethos - avansert kunnskap om verdighetens ontologi og meningsinnhold Ferdigheter: - bruke kunnskap om verdighetens ontologi og meningsinnhold i en klinisk kontekst - analysere og forholde seg kritisk til lidelse og verdighet i relasjon til andre sentrale sykepleievitenskapelige begreper - gjennomføre et selvstendig utviklingsprosjekt med fokus på lidelse og verdighet i ulike kontekster - analysere og gjøre vurdering av ulike pasientgruppers erfaringer med lidelse og verdighet fra ulike kliniske kontekster (kliniske studier) Generell kompetanse - formidle omfattende selvstendig arbeid om lidelsens og verdighetens teoretiske og kliniske uttrykksformer - kommunisere faglige problemstillinger innen temaet med både spesialister og allmenheten - bidra til nytenkning i det kliniske feltet Arbeids- og undervisningsformer Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap studieåret

19 Forelesning, litteraturstudier, gruppearbeid, rollespill og øvelser, skriftlige oppgaver, og prosjektbaserte kliniske studier Arbeidskrav Prosjektorganiserte kliniske studier og selvvalgt litteratur må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Vurdering Vurderingsform: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over tre dager. Omfang på oppgaven ca 3000 ord. Eksamensoppgaven tar utgangspunkt i de kliniske studiene og knyttes til relevant forskningslitteratur som inngår i selvvalgt pensum. Alle Hjelpemidler: Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått Sensorordning: Hver oppgave vurderes av to sensorer Pensum: Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap studieåret

20 Emnekode og -navn KLIN2KVAL: Livskvalitet Engelsk navn Studieprogram Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap Studiepoeng 10 Emnetype Valgfritt emne Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Kompetanse ved opptak. Innhold Emnet omfatter sentrale områder i livskvalitetsforskning i forhold til barn ungdom, samt voksne med akutt eller kronisk sykdom. Det gir et grunnlag for å kunne bruke livskvalitetsinstrumenter eller kvalitativ metode i kartlegging og dokumentasjon av pasienters problemområder, i samhandling med pasienter, og i evalueringen av effekten av iverksatte tiltak. Aktuelle tema som inngår i emnet: Teoretiske modeller som ligger til grunn for begrepet livskvalitet, kontekstuelle og kulturelle rammer, livskvalitetsbegrepet på gruppe- og individnivå, ulike metodiske tilnærminger for å undersøke livskvalitet; både i klinisk praksis og i forskning. I prosjektorganiserte kliniske studier vektlegges spesielt vurdering av livskvalitet hos akutt og/eller kritisk syke pasienter. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har - avansert kunnskap om teoretiske modeller som ligger til grunn for begrepet livskvalitet - forståelse for kontekstuelle og kulturelle rammer - forståelse for bruk av livskvalitetsbegrepet på gruppe- og individnivå - forståelse for ulike metodiske tilnærminger for å undersøke livskvalitet; både i klinisk praksis og i forskning Ferdigheter: - anvende ulike spørreskjemaer til kartlegging - analysere og tolke livskvalitet målinger - vurdere livskvalitet hos akutt og/eller kritisk syke pasienter Generell kompetanse - formidle omfattende selvstendig arbeid om livskvalitets relaterte problemstillinger fra klinisk praksis - kommunisere faglige problemstillinger innen temaet med både spesialister og allmenheten - bidra til nytenkning i klinikken Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap studieåret

21 Arbeids- og undervisningsformer Forelesning, litteraturstudier, gruppearbeid, rollespill og øvelser, skriftlige oppgaver, og prosjektbaserte kliniske studier Arbeidskrav Prosjektorganiserte kliniske studier og selvvalgt litteratur må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Vurdering Vurderingsform: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over tre dager. Omfang på oppgaven ca 3000 ord. Eksamensoppgaven tar utgangspunkt i de kliniske studiene og knyttes til relevant forskningslitteratur som inngår i selvvalgt pensum. Alle Hjelpemidler: Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått Sensorordning: Hver oppgave vurderes av to sensorer Pensum: Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap studieåret

22 Emnekode og -navn KLIN2ETIKK: Klinisk etikk Engelsk navn Studieprogram Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap Studiepoeng 10 Emnetype Valgfritt emne Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Kompetanse ved opptak. Innhold Emnet omfatter fordypning i ulike etiske teorier og retninger. I dette inngår å se sammenhengen til sykepleiens etiske paradigme. Emnet omfatter fordypning i etisk argumentasjon og beslutningsteori sett opp mot relevante etiske problemstillinger. I prosjektorganiserte kliniske studier vektlegges spesielt identifisering og analysering av kliniske dilemma i og rundt ulike pasientgrupper. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har - avansert kunnskap om sykepleiens ethos og etikk i relasjon til klinisk anvendt sykepleie; herunder kunnskap om kliniske implikasjoner av ulike etiske retninger og bruk av klinisk skjønn og dømmekraft - inngående kunnskap om etisk argumentasjon og beslutningsteori i klinisk praksis; herunder kunnskap om omsorgsetiske dilemmaer knyttet til makt, krenkelse, verdighet, autonomi, empowerment, definisjonsmakt, samt teorier/arbeidsmetoder benyttet av kliniske etikkkomiteer - inngående kunnskap om etiske dilemmaer i krysningspunktet mellom individ og samfunn, herunder kunnskap om forholdet mellom teknologi og etikk, forholdet mellom folkehelsetiltak og individets frihet, samt bevissthet i forhold til sykepleierens faglige og moralske ansvar for enkeltindivider og grupper som risikerer marginalisering Ferdigheter: - anvende etisk argumentasjon, inklusive etisk beslutningsteori, og selvstendig analysere etiske problemstillinger - anvende relevant forskning til å underbygge etisk argumentasjon - kommunisere og argumentere for sitt etiske ståsted i relasjon til sykepleievitenskapen Generell kompetanse - formidle omfattende selvstendig arbeid om etiske problemstillinger fra sin kliniske praksis - kommunisere etiske problemstillinger innen temaet med både spesialister og allmenheten - bidra til nytenkning i klinikken Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap studieåret

23 Arbeids- og undervisningsformer Forelesning, litteraturstudier, gruppearbeid, rollespill og øvelser, skriftlige oppgaver, og prosjektbaserte kliniske studier Arbeidskrav Prosjektorganiserte kliniske studier og selvvalgt litteratur må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Vurdering Vurderingsform: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over tre dager. Omfang på oppgaven ca 3000 ord. Eksamensoppgaven tar utgangspunkt i de kliniske studiene og knyttes til relevant forskningslitteratur som inngår i selvvalgt pensum. Alle Hjelpemidler: Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått Sensorordning: Hver oppgave vurderes av to sensorer Pensum: Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap studieåret

24 Emnekode og -navn KLIN2VEIL: Kommunikasjon og helseveiledning Engelsk navn Studieprogram Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap Studiepoeng 10 Emnetype Valgfritt emne Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Kompetanse ved opptak. Innhold Emnet omfatter prinsipper for informasjon og helseveiledning til pasient og pårørende, med sikte på å kunne utvikle og gjennomføre veiledningsbaserte intervensjoner i forhold til enkeltpersoner og grupper i alle aldre. I prosjektorganiserte kliniske studier vektlegges spesielt vurdering av kommunikasjon, helseveiledning og planlegging av veiledningsbaserte intervensjoner. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har - avansert kunnskap om læringssyn og didaktiske retningslinjer relatert til informasjon- og helseveiledning - inngående kunnskap om helseveiledning i et kulturelt og etnisk perspektiv - inngående kunnskap om endringsorientert metode Ferdigheter: - anvende kommunikasjonsferdigheter i informasjon og helseveiledning - formidle sin kunnskap gjennom å planlegge, gjennomføre og evaluere veiledningsbaserte intervensjoner Generell kompetanse - kommunisere faglige problemstillinger innen kommunikasjon og helseveiledning med både spesialister og allmenheten - bidra til nytenkning i klinikken Arbeids- og undervisningsformer Forelesning, litteraturstudier, gruppearbeid, rollespill og øvelser, skriftlige oppgaver, og prosjektbaserte kliniske studier Arbeidskrav Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap studieåret

25 Prosjektorganiserte kliniske studier og selvvalgt litteratur må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Vurdering Vurderingsform: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over tre dager. Omfang på oppgaven ca 3000 ord. Eksamensoppgaven tar utgangspunkt i de kliniske studiene og knyttes til relevant forskningslitteratur som inngår i selvvalgt pensum. Alle Hjelpemidler: Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått Sensorordning: Hver oppgave vurderes av to sensorer Pensum: Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap studieåret

26 Emnekode og -navn KLIN2BARN: Barns deltagelse i møte med helsevesenet Engelsk navn Studieprogram Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap Studiepoeng 10 Emnetype Valgfritt emne Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Kompetanse ved opptak. Innhold Emnet handler om barns oppvekst og utvikling med stor vekt på begrepet sosial deltagelse. Begrepet omfatter barnets kontinuerlige samspill med andre mennesker, blant annet foreldre, venner, lærere og helsepersonell. I prosjektorganiserte kliniske studier vektlegges spesielt vurdering av kommunikasjon og informasjon til barn. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har - avansert kunnskap om barns oppvekst og utvikling - avansert kunnskap om barns muligheter til sosial deltagelse i sitt hverdagsliv og deltagelse i helsebeslutninger ved sykdom og funksjonshemming - inngående kunnskap om barn som pasient og pårørende - avansert kunnskap om bruk av web-basert kommunikasjon med barn - avansert kunnskap om barn som deltagere i forskning og de forskningsetiske prinsipper som ligger til grunn for slik deltagelse Ferdigheter - bruke relevante metoder og teknikker for kommunikasjon med barn i klinisk praksis Generell kompetanse - formidle omfattende selvstendig arbeid om barns deltakelse i møte med helsevesenet - kommunisere faglige problemstillinger innen temaet med både spesialister og allmenheten - bidra til nytenkning i klinikken Arbeids- og undervisningsformer Forelesning, litteraturstudier, gruppearbeid, rollespill og øvelser, skriftlige oppgaver, og prosjektbaserte kliniske studier Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap studieåret

27 Arbeidskrav Prosjektorganiserte kliniske studier og selvvalgt litteratur må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Vurdering Vurderingsform: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over tre dager. Omfang på oppgaven ca 3000 ord. Eksamensoppgaven tar utgangspunkt i de kliniske studiene og knyttes til relevant forskningslitteratur som inngår i selvvalgt pensum. Alle Hjelpemidler: Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått Sensorordning: Hver oppgave vurderes av to sensorer Pensum: Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap studieåret

28 Emnekode og -navn KLIN2ELDRE: Eldre personer med komplekse lidelser Engelsk navn Studieprogram Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap Studiepoeng 10 Emnetype Valgfritt emne Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Kompetanse ved opptak. Innhold Emnet omfatter relasjon mellom eldre med komplekse lidelser i møte med velferdsstaten. I fokus for emnet knyttes kompleksitet til et sammensatt sykdomsbilde med alvorlige fysiske og psykiske lidelser, samspill med pårørende, med vekt på velferdsstatens tilbud om helsetjenester. Samfunnsmessige syn på mennesket og helsevesenets plikt til å gi nødvendig helseopplysning, behandling og pleie endres over tid. Dette er viktig for å forstå styrker og svakheter relatert til folkehelse, og er sentrale områder for utøvelse av sykepleie i ulike kontekster. I prosjektorganiserte kliniske studier vektlegges spesielt vurdering/kartlegging av eldre pasientgruppers sammensatte helseproblemer, sykdomsrelaterte lidelser og ulike hjelpebehov for pasientgrupper og deres pårørende i kommune/bydel. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten - har inngående fordypningskunnskap om relasjoner mellom samfunn og individ, med fokus på den sosiale og historiske konstruksjon av alderdom og komplekse lidelser - kan anvende inngående kunnskap om sammenhenger mellom samfunnsforhold/prioriteringer og profesjonell praksis i forhold til eldre personer med komplekse lidelser og deres pårørende for å utøve klinisk sykepleie - kan anvende kunnskaper til å analysere og fortolke relasjoner mellom alderdom som konstruksjon og identitet; sykdommer i alderdommen; institusjonelle og profesjonelle utfordringer i forhold til politiske beslutninger og øvrige samfunnsforhold for å kunne arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemløsninger Ferdigheter: - bruke relevante metoder for å kartlegge og analysere eldre pasientgruppers sammensatte helseproblemer, sykdomsrelaterte lidelser og ulike hjelpebehov i kommuner/bydeler - vurdere, kartlegge og analysere aktuelle og potensielle hjelpebehov hos pårørende - analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, eksempelvis helsereformer relatert til eldre personer med komplekse lidelser og deres pårørende, og formulere problemstillinger som knyttes til fagutvikling i utøvelse av klinisk sykepleie Generell kompetanse Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap studieåret

29 - formidle omfattende selvstendig arbeid om eldre pasienter med komplekse lidelser og deres pårørende i møte med helsevesenet - identifisere og formulere faglige problemstillinger innen temaet som kommuniseres til spesialister og allmenheten - bidra til nytenkning i det kliniske feltet Arbeids- og undervisningsformer Forelesning, litteraturstudier, gruppearbeid, rollespill og øvelser, skriftlige oppgaver, og prosjektbaserte kliniske studier Arbeidskrav Prosjektorganiserte kliniske studier og selvvalgt litteratur må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Vurdering Vurderingsform: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over tre dager. Omfang på oppgaven ca 3000 ord. Eksamensoppgaven tar utgangspunkt i de kliniske studiene og knyttes til relevant forskningslitteratur som inngår i selvvalgt pensum. Hjelpemidler: Alle Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter i skalaen A F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er ikke bestått Sensorordning: Hver oppgave vurderes av to sensorer Pensum: Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap studieåret

30 Emnekode og -navn KLIN2HELSE: Helse, kropp og livsstil Engelsk navn Studieprogram Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap Studiepoeng 10 Emnetype Valgfritt emne Undervisningsspråk Engelsk Forkunnskapskrav Kompetanse ved opptak. Innhold Livsstilsrelaterte sykdommer utgjør vår tids mest presserende helsetrussel. Emnet «Helse, kropp og livsstil» gir en innføring i hvordan helseatferd kan forklares som et resultat av individuelle valg og sosiale determinanter. Emnet omfatter en fordypet innsikt i hvem og hvordan noen samfunnsgrupper eksponeres, herunder analyse av samspill mellom risikofaktorer. Emnet har fokus på å tilføre kunnskap som gir grunnlag for å kunne redusere omfanget av helseskadelige levevilkår, livsstil og levevaner på individ- og gruppenivå. I prosjektorganiserte kliniske studier vektlegges vurdering og kontekstualisering av ulike helserelaterte problemstillinger knyttet opp mot livsstil og levevaner. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har - inngående kunnskap om globale helseforhold, herunder internasjonale og nasjonale sosialpolitiske strategier, samt økonomiske rammebetingelser for forebyggende og helsefremmende arbeid - avansert kunnskap om ulike helsedeterminanter og hvordan strukturelle forhold influerer individers livsstil, herunder hvordan dette medieres i og gjennom kroppen - avansert kunnskap om hvordan forholdet mellom ulike sosiale gruppers eksponering for risikofaktorer danner sosial ulikhet i helse - avansert kunnskap om ulike tverrfaglige tiltak for å forebygge videre utvikling av sykdom, redusere risikofaktorer, dødelighet og konsekvenser av sykdom - inngående kunnskap om forebyggende- og helsefremmende strategier på gruppe og individnivå (sekundær og tertiær forebygging) - innsikt i diskursen rundt risikobegrepet og epidemiologiens definisjonsmakt - innsikt i og respekt for ulike verdivalg i helsefremmende og forebyggende virksomhet Ferdigheter - analysere og se sammenhengen mellom sosiale og økonomiske faktorer i samfunnet og enkeltindividers/gruppers livsstil Masterstudium i klinisk sykepleievitenskap studieåret