Medisinske og naturvitenskapelige emner - anestesisykepleie

Transkript

1 Emne MAN100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai :42:58 Medisinske og naturvitenskapelige emner - anestesisykepleie Emnekode: MAN100_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 3 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår, Høst Undervisningsspråk: Norsk Fagpersoner Ragna Kleppa (Emneansvarlig) Introduksjon Emnet skal bidra til at studenten kan observere og iverksette tiltak for å stabilisere den fysiske tilstanden til en pasient under anestesi, forebygge komplikasjoner og beherske anestesisykepleie ved aktuelle undersøkelser og behandling. Emnet består av en generell og en fagspesifikk del. Den generelle delen skal gi studenten inngående kunnskaper i fagområdene fysiologi, patofysiologi, farmakologi, mikrobiologi og medisinsk-teknisk utstyr. Denne delen av emnet er felles for spesialiseringene i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie. Den fagspesifikke delen skal gi studenten fordypning i fagområdene anestesiologi, kirurgi og intensivmedisin. Denne delen av emnet er spesifikk for spesialisering i anestesisykepleie. Læringsutbytte Generell del Etter å ha gjennomgått og bestått emnet, skal studenten: Kunnskap ha inngående kunnskaper i fysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, farmakologi og medisinsk teknisk utstyr kunne argumentere for hvordan patofysiologiske prosesser starter og utvikles ha inngående kunnskap om funksjon, vedlikehold og kontroll av aktuelt medisinsk teknisk utstyr ha inngående kunnskap i mikrobiologi og infeksjonsmedisin til å forebygge og følge opp infeksjoner ha inngående kunnskap i farmakologi Ferdigheter side 1

2 MAN100_1 - Medisinske og naturvitenskapelige emner - anestesisykepleie anvende kunnskaper i fysiologi og patofysiologi som grunnlag for å observere, vurdere og iverksette nødvendige tiltak ved akutt og eller kritisk sykdom begrunne kliniske observasjoner og funn med bakgrunn i hvordan organsystemer fungerer anvende, vedlikeholde og kontrollere aktuelt medisinsk teknisk utstyr på en sikker og forsvarlig måte ved undersøkelse og behandling håndtere og administrerer aktuelle medikamenter Generell kompetanse anvende kunnskap og ferdigheter i emnet for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver arbeide selvstendig med klinisk og teoretisk problemløsning Fagspesifikk del Etter å ha gjennomgått og bestått emnet, skal studenten: Kunnskap ha inngående kunnskap i anestesiologi ha inngående kunnskap i kirurgi og intensivmedisin Ferdigheter kunne analysere og anvende teorier og metoder innenfor medisinske og naturvitenskapelige emner anvende kunnskap i anestesiologi, kirurgi og intensivmedisin ved undersøkelser og behandling beherske medisinsk teknisk utstyr og bruke dette på en sikker og forsvarlig måte ved undersøkelse og behandling Generell kompetanse arbeide selvstendig med klinisk og teoretisk problemløsning til beste for pasient og pårørende i høyteknologiske omgivelser gjøre rede for og bidra til å iverksette nødvendige medisinske tiltak for å forebygge komplikasjoner under kirurgiske inngrep Innhold Generell del side 2

3 Emne MAN100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai :42:58 Fysiologi og patofysiologi - organsystemenes fysiologi og patofysiologi - fysiologi ved stress og smerte - reguleringer og forstyrrelser i væske-, elektrolytt-, osmolalitets- samt syre - base systemet Farmakologi - farmakokinetikk og - dynamikk - spesiell farmakokinetikk relatert til aktuelle pasientgrupper - delegasjon av medikamentell behandling og medikamentadministrering inkludert medikamentregning - tilsettinger til intravenøse infusjoner, interaksjoner og bivirkninger Mikrobiologi - mikroorganismens angrepsmekanismer, infeksjonsforsvar, hygiene og infeksjonsforebyggende tiltak i spesialavdelinger - mikrobiologiske undersøkelser, resistensutvikling og antibiotika behandling knyttet til helsepersonell sin egen risiko for å bli smittet Medisinsk-teknisk utstyr - elektromedisinsk utstyr, medisinske gasser og gassteknisk utstyr - aktuelt medisinsk utstyr, funksjon, vedlikehold og kontroll - røntgenstråling og strålehygiene - melderutiner og ansvarsforhold Fagspesifikk del Mastergrad i sykepleie med spesialisering i anestesisykepleie er en integrert utdanning og emnet må sees i sammenheng med emnene MAN110 og MAN120. Anestesiologi - Preanestetisk vurdering - Anestesiteknikker og -former - Anestetika - Komplikasjoner ved anestesi - Smertebehandling Kirurgi og intensivmedisin - Hemodynamikk og elektrofysiologi - Svikt i vitale funksjoner - Væske og elektrolytt og syre - base forstyrrelser - Aktuelle kirurgiske tilstander Arbeidsformer Forelesning, gruppearbeid med og uten veiledning, problembasert læring i basisgrupper, seminar, studentundervisning, veiledede kliniske studier og selvstudium. side 3

4 MAN100_1 - Medisinske og naturvitenskapelige emner - anestesisykepleie Praksis Emnet har en periode med veiledet praksis. Forkunnskapskrav Ingen Anbefalte forkunnskaper Kunnskaper i tråd med bachelorgrad i sykepleie etter rammeplan fra 2005 Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler 2 skriftlige eksamener og kliniske studier Skriftlige eksamen - generell del 1/2 4 timer A - F Kalkulator. Skriftlige eksamen - fagspesifikk 1/2 6 timer A - F Kalkulator. del Kliniske studier 1 0/2 Bestått - Ikke bestått Kalkulator. Begge skoleeksamener og kliniske studier I må være bestått for å få endelig karakter i emnet. Vurdering av kliniske studier skjer i henhold til rammeplanens forskrifter Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering 90% nærværsplikt i basisgrupper og obligatorisk undervisning - generell del, 75% nærværsplikt i teoretisk undervisning - generell del, 90% nærværsplikt i veiledet kliniske studier, 90% nærværsplikt i basisgrupper og obligatorisk undervisning - fagspesifikk del, 75% nærværsplikt i teoretisk undervisning - fagspesifikk del Overlapping Emne Reduksjon (SP) Medisinske og naturvitenskapelige emner I (VAIOB20_1) 10 Medisinske og naturvitenskapelige emner II (VAN130_1) 10 Anestesisykepleie I (VAN141_1) 10 Åpen for Sykepleie - mastergrad Emneevaluering Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette. Litteratur Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres på It's learning senest innen semesterstart. side 4

5 Emne MAN100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai :42:58 Generell del Fysiologi og patofysiologi: Martini, F. H. & Nath, J.L. (2012). Fundamentals of Anatomy & Physiology (8th edition), Pearson Benjamin Cummings Chap. 14 ( ) The Brain and Cranial Nerves Chap. 15 ( ) Neural Integration I Chap. 16 ( ) Neural Integration II Chap. 18 ( ) The Endocrine System Chap. 20 ( ) The Heart Chap. 21 ( ) Blood Vessels and Circulation Chap. 22 ( ) The Lymphoid System Chap. 23 ( ) The Respiratory System Chap. 26 ( ) The Urinary system Chap. 27 ( ) Fluid, Electrolyte and Acid Base Balance Farmakologi: Holm, S. og Notevarp, J. O. (2007). Klinisk legemiddelhåndtering. Fagbokforlaget Kap. 2 Lover og regler som regulerer legemiddelhåndtering Kap. 4 Hvordan legemiddelet virker Kap. 5 Veiledning og undervisning av pasient Kap. 7 Administrering av injeksjoner Kap. 8 Administrering av medikamenter intravenøst Kap. 10 Blodprodukter og transfusjoner Kap. 14 Feil i legemiddelhåndtering Solheim, B. G. & Thorsby, E. (2003). Klinisk blodtransfusjon: hemoterapi. En kort innføring. Oslo Mikrobiologi: Andersen, B. M. (2008). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus: mikrober og smitteveier. Oslo, Ullevål universitetssykehus HF. Blystad, H. (2009) Smittevern 18. i Folkehelseinstituttets smittevernserie. 4 utgave. Hygienehåndbok side 5

6 MAN100_1 - Medisinske og naturvitenskapelige emner - anestesisykepleie Medisinsk teknisk utstyr: Kramme, R., Hoffmann, K. P. & Pozos, R. S. (eds.) (2011). Springer Handbook of Medical Technology. Chap. 3. Just, H. M., Roggenkamp, E & Reinhardt, A. Hygiene in Medical Technology Chap. 4. Kramme, R. & Uhlig, H. P. Technical Safety of Electrical Medical Technology Equipment and Systems Chap. 5 Malkmus, A. Quality Management in Medical Technology Chap. 6. Matern, U & Büchel, D. Usability of Medical Devices Chap. 27. Peyn, T. Long term Ventilators for Intensive Therapy Chap. 28. Kramme, R. Defibrillators and ICD Systems Chap. 29. Zgoda, F. Laser Systems Chap. 35. Cossmann, P. H. Medical Radiation Therapy Chap. 47. Hieronymi, U. & Kramme, R. Monitoring Systems Chap. 48. Hieronymi, U. & Kramme, R. Cardivascular Monitoring Chap. 49. Hieronymi, U., Kramme, R. & Kronberg, H. Respiratory Monitoring and Pulse Oximetry Chap. 50. Kramme, R. & Hieronymi, U. Temperature Monitoring Chap. 51. Schultz, B. Schultz, A. & Kronberg, H. Cerebral Monitoring Fagspesifikk del Anestesiologi Aitkenhead, A.R. og Smith, G. (red.)(2007). Textbook of Anesthesia. 5. ed. Edinburgh. Churchill Livingstone Kap. 8 Inhalational anaesthetic agents Kap. 9 Intravenoeus anaesthetic agents Kap.10 Drugs used to supplement anesthesia Kap.11 Neuromuscular blockade Kap.12 Drugs affecting the autonomic nervous Kap.13 Miscellaneous drugs of importance in anesthesia Kap. 18 Preoperative assessment and premedication Kap. 19 The practical conduct of anesthesia side 6

7 Emne MAN100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai :42:58 Kap. 20 Monitoring during anesthesia Kap. 22 Complications during anesthesia Kap. 23 Postoperative care Kap. 24 Postoperative pain Kap. 25 Local anaesthetic techniques Kap. 26 Anesthesia for gynaecological,genitourinary and orthopaedic surgery Kap. 27 Anaesthesia for ENT surgery Kap. 28 Anaesthesia for ophthalmic surgery Kap. 29 Anaesthesia for radiology, radiotherapy and psychiatry Kap. 30 Day - case anaesthesia Kap. 31 Emergency anaesthesia Kap. 32 Obstetric anaesthesia Kap.33 Peadiatric anaesthesia and intensive care Kap. 34 Dental anaesthesia Kap. 35 Anaesthesia for plastic, endocrine and vascular surgery Kap. 36 Hypotensive anaesthesia Kap. 37 Neurosurgical anaesthesia Kap. 38 Anaesthesia for thoracic surgical Kap.39 Anaesthesia for cardiac surgery Kap.40 Inercurrent disease and anaesthesia Mogens J.V. og Vester - Andersen T.,( red. )(2007) 3.utg. Anæstesi. København. Foreningen af Danske Lægestuderendes Forlag AS Ræder, Johan (2009)Anestesiologi: en innføringsbok 1.utg, 1.opplag Oslo: Gyldendal akademisk Intensivmedisin og kirurgi: Bakkelund, J. & Thorsen, B.H. (2010) Lungesvikt I:Gulbrandsen, T. & Stubberud, D.-G. (red.) Intensivsykepleie. (2.utgave). Oslo: Akribe Hamberger B. Haglund U. (2009) Kirurgi. Liber. Stockholm Kirurgiske infeksjoner, s Akutt omhändetagande, s Leveren, s Pancreas och papillregionen, s Thyroidea parathyroidea, s Thorax og Hjertet, s Karkirurgi, s Nevrokirurgi, s side 7

8 MAN100_1 - Medisinske og naturvitenskapelige emner - anestesisykepleie Persson, J., M. Stagmo et al. (2014). Perssons kardiologi: Hjärtsjukdomar hos vuxna. Lund, Studentlitteratur. Kap. 3. Undersøkelsesmetoder Kap. 4. Kranskärlssjukdom Kap. 5. Hjertesvikt Kap. 6. Hjärtarytmier Anbefalt: Dybwik, K. (2006). 2.utg Respiratorbehandling - lærebok for sykepleiere. Oslo. Gyldendal Akademiske. Kap. 5-9, 11 og 13. Halldin, M. og Lindahl (red.)(2005) Anestesi. Stockholm. Liber Grimnes, S., Jensen, Ø. og Strømme, T. (2005). Håndtering av medisinsk - teknisk utstyr. En ikke - teknisk gjennomgang. Medinova Rikshospitalet Kap. 3 Vellykket bruk av MTU, de tre utfordringene, s Kap. 4 Brukernes håndtering av MTU, s Kap. 5 Før uhellet er ute - risikovurderinger, s Kap. 6 Når uhellet er ute - ansvar, s Grimnes, S. og Jensen, Ø. (2003). Medisinsk teknisk sikkerhet på sykehus. Medinova Rikshospitalet Kap. 5 El - sikkerhet, tiltak, s Kap. 8 Stråling, s Hurford, W. E. et.al. (2002) 6.utg. Clinical Anesthesia Procedures of the Massachusetts General Hospital. Philadelphia. Lippincott - Raven Jaffe, R.A., Samuels, S.I. (2004) Anesthesiologist's manual of surgical procedures. Third edition. Philadelphia, Lippincott Willliams and Wilkins Morgan G. E., Mikail, M., Murray M., guest editor C. Philip Larson (2006) Clinical Anesthesiology, 4. utgave. New York Strømskag K. J. og Bratland, N. (1999)Et fag på søyler: anestesiens historie i Norge Oslo. Tano Aschehoug. side 8