Arbeidshefte. Videreutdanning i intensivsykepleie. Høgskolen i Oslo og Akershus. 90 studiepoeng. kull 2011

Transkript

1 Arbeidshefte Videreutdanning i intensivsykepleie 90 studiepoeng kull 2011 Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet

2 INNHOLD 1. Innledning... 3 Intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder... 3 Ukeoversikt for teori- og praksisdager Videreutdanning i intensivsykepleie, kull Oversikt over emner i hvert semester semester semester semester Hoved- og delemner m/mål, sentrale tema og pensumoversikt... 8 Hovedemne 1 Sykepleiefaglig fordypning og samfunns-vitenskapelige emner... 8 Hovedemne 2 Medisinske og naturvitenskapelige emner Hovedemne 3 Intensivsykepleie fag og yrkesutøvelse Kliniske studier Innledning Læringsaktiviteter Læringsfokus for hovedpraksis Læringsfokus for sidepraksis Studieoppgaver Oversikt over studieoppgavene Muntlig fremlegg Tilbakemelding fra lærer Tilbakemelding fra medstudenter Rammer for studieoppgavene Kriterier for vurdering av studieoppgavene Evaluering av studiet Ansvarlig for arbeidsheftet: Høgskolelektor Anne Eikeland 2

3 1. Innledning Intensivsykepleie er et fagområde innenfor sykepleiefaget. Utviklingen av intensivsykepleiefaget skjedde på 1960-tallet som en følge av den medisinske utviklingen og spesialiseringen. Anestesi og kirurgi muliggjorde større og mer avanserte inngrep enn tidligere. Utviklingen av medisinsk utstyr, som blant annet elektrocardiografien og respiratoren, muliggjorde bedre diagnostisering og behandling, og det skjedde en rask utvikling innenfor intensivmedisinen. Sykehusene fikk behandlingstilbud til pasienter som var i en livstruende tilstand, enten på grunn av følgene av sykdom eller skade, eller på grunn av selve behandlingen. Pasientene ble nå mer ressurskrevende, og det ble hensiktsmessig å samle pasienter som hadde spesielle behov for overvåking, medisinsk behandling og sykepleie, i postoperative-, overvåknings- og intensivavdelinger. Dette medførte behov for å ha sykepleiere som hadde spesiell kompetanse innenfor dette feltet. Man så at sykepleierne på disse spesialavdelingene måtte tilegne seg mer kunnskap for å holde tritt med den medisinske utviklingen. Den kunnskapen de hadde fått i grunnutdanningen, var ikke tilstrekkelig for å kunne forstå og samarbeide i et komplekst behandlingsopplegg. Sykepleierne hadde behov for kunnskap for å oppfatte kritiske fysiologiske forandringer hos pasienten, og for å iverksette tiltak i forhold til dette. I 1977 startet videreutdanning i intensivsykepleie i organiserte former i Oslo kommune. Tidligere hadde tilbudet til sykepleierne ved intensiv- og overvåkningsavdelingene kun vært kortere kurs. NSF's landsgruppe av intensivsykepleiere (NSFLIS) laget utdanningsprogram for videreutdanningen i Dette ble erstattet av NSF's rammeplan i NSF arbeidet i flere år for at videreutdanningen skulle bli høgskoleutdanning. I 1998 vedtok Stortinget at utdanningen skulle overføres til høgskolene. Ny rammeplan ble utarbeidet av Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet i 1999 og revidert i Intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder Intensivsykepleierens ansvar og kompetanse må ses i sammenheng med målgruppens behov for sykepleie og medisinsk behandling i akutte og komplekse situasjoner. Pasienten kan være ute av stand til å ivareta sine grunnleggende menneskelige behov, og intensivsykepleieren har ansvar for at disse behovene blir dekket. Faglig forsvarlig intensivsykepleie innebærer å kunne handle raskt og riktig på basis av faglig vurdering av pasientens behov. Intensivsykepleierens ansvar innen helsetjenesten omfatter funksjoner av ulik karakter. Intensivsykepleieren har et selvstendig ansvar for å ivareta disse funksjonene og for å lede intensivsykepleietjenesten på alle nivå. Funksjonsområdet kan defineres som todelt, hvor en del er rettet mot direkte pasientrettet arbeid, og en del er knyttet til lederskap og fagutvikling. Selv om funksjonsområdet teoretisk kan splittes opp i ulike funksjoner, vil det i praksis utgjøre en integrert helhet. Tid, sted og situasjon vil avgjøre hvilke sider av funksjonsområdet som er mest fremtredende. Valget vil også være avhengig av hvilke praksisområder og målgrupper intensivsykepleieren står overfor. Intensivsykepleierens direkte pasientrettede funksjon vil omfatte (NSFLIS, 2002; Stubberud, 2010): forebygging behandling lindring rehabilitering 3

4 Intensivsykepleierens indirekte pasientrettede arbeid omfatter (NSFLIS, 2002; Stubberud, 2010): administrasjon og ledelse undervisning forskning og fagutvikling I intensivsykepleierens direkte pasientrettede funksjon kan man skille mellom et saksaspekt, som omfatter de handlingene intensivsykepleieren gjør overfor pasienten, og et relasjonsaspekt, som er måten intensivsykepleieren gjør disse handlingene på. I praksis vil man ikke kunne skille disse dimensjonene, og de er til sammen avgjørende for intensivsykepleiens kvalitet. Saksaspektet omfatter målrettede aktiviteter relatert til pasientens sykdom, skade, lidelse og funksjonssvikt. Saksaspektet blir også kalt intensivsykepleierens instrumentelle funksjon eller problemløsende aspekt, og vil ofte være det som er mest kjent og synlig. Relasjonsaspektet er knyttet til den måten de forskjellige sykepleiehandlingene utføres på. Relasjonsaspektet er intensivsykepleierens holdning og væremåte under utøvelsen av sykepleiehandlingene. Målet i intensivsykepleien er å skape et miljø rundt pasienten som er preget av nærhet og medmenneskelighet. Vektlegging av relasjonsaspektet innebærer å ivareta pasientens integritet i forhold til det selvstendige, tenkende, handlende og følende mennesket vedkommende er, og ikke bare mot pasientens tilstand som syk, skadet eller hjelpetrengende. Relasjonsaspektet kan også kalles intensivsykepleierens ekspressive funksjon eller mellommenneskelige aspekt. 4

5 Ukeoversikt for teori- og praksisdager Videreutdanning i intensivsykepleie, kull semester Studiestart: Onsdag 17.august 2011 St.oppg 1 Trinn 1 Ex 1 St.oppg 2 Uke Praksis Jul Teori semester 2012 St.oppg 3 St.oppg 4 Uke Praksis Påske Teori Ex 2 Trinn 2 /Trinn 2 Uke Praksis Teori semester2012 Ex 3 Muntlig Trinn 3/Trinn 3 Uke Praksis Jul Teori Rett til forandringer forbeholdes. 5

6 2. Oversikt over emner i hvert semester Det tas forbehold om forandringer i denne organiseringen. Emner det ikke gis undervisning i, er ikke nevnt i oversikten. Dette må studenten studere på egen hånd. 1. semester Hovedemne 1 1A: Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom 1B: Kompetanse og fagutvikling Kunnskapssøk og bruk av læringssenteret Kunnskapsbasert praksis/evidensbasert sykepleie Hovedemne 2 2A: Fysiologi og patofysiologi 2B: Grunnleggende farmakologi 2C: Mikrobiologi 2E: Anestesiologi 2F: Intensivmedisin Svikt i lungene og respirasjonssystemet Svikt i hjertet og sirkulasjonssystemet Svikt i nyrene Svikt i gastro-intestinalsystemet Traumemetabolisme Hovedemne 3 3A: Intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde 3B: Intensivsykepleierens mellommenneskelige aspekt Pasientens psykososiale behov Pårørende 3C: Intensivsykepleierens problemløsende aspekt Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i lungefunksjonen Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i sirkulasjonssystemet Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i eliminasjonssystemet Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i gastro-intestinalsystemet Intensivpasientens behov for ernæring Smertelindring og sedasjon av intensivpasienten Personlig stell og velvære Hygiene, infeksjonsforebygging og isolasjonsregimer Forebygging og behandling av intensivdelir Den postoperative pasient Barn som intensivpasient 6

7 2. semester Hovedemne 1 1 A: Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom 1B: Kompetanse og fagutvikling Ulike vitenskapssyn og metoder for forskning Sykepleieteori og erfaringskunnskap knyttet til akutt og/eller kritisk syke Vurdering av forskningsartikler Kvalitetssikring og fagutvikling 1C: Etikk 1D: Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø Juridiske rammer for spesialisthelsetjenesten Pasientrettigheter og pasientsikkerhet Hovedemne 2 2B: Grunnleggende farmakologi Medikamentadministrasjon 2D: Medisinsk utstyr 2F: Intensivmedisin Ekspansive prosesser og nevrokirurgi Hovedemne 3 3C: Intensivsykepleierens problemløsende aspekt Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i sirkulasjonssystemet Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i eliminasjonssystemet Barn som intensivpasient Avansert hjerte- og lungeredning Intensivpasienten som har vært utsatt for skade og ulykke Utskrivelse fra intensivavdeling Når behandling ikke fører frem livets sluttfase Informasjon om fordypningsoppgaven 3. semester Hovedemne 1 1 A: Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom - Flerkulturell forståelse Hovedemne 2 2E: Intensivmedisin Brannskader Hypotermi og nærdrukning Forgiftninger Obstetrikk og gynekologi 7

8 Hovedemne 3 3B: Intensivsykepleierens mellommenneskelige aspekt 3C: Intensivsykepleierens problemløsende aspekt Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i lungefunksjonen Intensivpasientens som har eller kan utvikle svikt i sirkulasjonssystemet Intensivpasienten som har vært utsatt for skade og ulykke Barn som intensivpasient Transport av intensivpasienten Organdonasjon og transplantasjon 3. Hoved- og delemner m/mål, sentrale tema og pensumoversikt Hovedemne 1 Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Hovedemnet er felles for videreutdanning i anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie og operasjonssykepleie. Delemne 1 A Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom Mål Studenten skal øke sin kunnskap om og forståelse for reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt og/eller kritisk sykdom og ved undersøkelse, behandling og død. Det skal legges vekt på å forstå fenomenene i et flerkulturelt perspektiv. Studenten skal videreutvikle sin selvforståelse og forbedre sin evne til å mestre samhandling og kommunikasjon med mennesker som er alvorlig syke og døende (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). Sentrale tema Fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og eksistensielle aspekter ved å være akutt og/eller kritisk syk Flerkulturell forståelse Torturofre, følger av tortur Pasient og pårørendes opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom og død Pasienter i ulike aldersgrupper, pårørendes situasjon Mestring og mestringsstrategier ved akutt og/eller kritisk sykdom og død Stress, krise og kriseintervensjon Sorg, sorgreaksjoner og sorgbearbeiding, lidelse og tap Belastninger i arbeid med akutt og/eller kritisk syke Mestringsstrategier 8

9 Kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende i alvorlige/kritiske situasjoner Kommunikasjon med mennesker i krise Språkbarrierer Pensum: Dyregrov, A. (2003). Familien etter dødsfall forståelse og bistand. I: Berge et al (red.) Samtaler som forandrer. Psykologisk teori i praksis. Fagbokforlaget 20 s. Ekeland, J. og Heggen, K. (red.)(2007). Meistring og myndiggjering. Reform eller retorikk? Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 2: Koomunikasjons som helseressurs Kap. 4: Rammer for meistring Kap. 5: Makt og myndiggjering utfordringar for helse og sosialarbeidarar Kap. 10: Helsearbeid som pedagog 76 s. Franck, L. S. og Spencer, C. (2005). Informing parents about anaesthesia for children s surgery: a critical literature review. Patient Education and Counseling, 59, s. Hanssen, I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1: Kultur, innvandring, miljøendring og helse Kap. 2: Sammenhenger mellom verdensforståelse, medisinske forklaringsformer og behandlingspraksis Kap. 3: Kommunikasjon, samhandling og bruk av tolk Kap. 4: Helsearbeid på tvers av forståelsesrammer og forventninger Kap. 5: Interkulturell etikk innen helsetjeneste Kap. 6: Traumatiserte pasienter 127 s. Hazinski, M. F. (1999). Manual of Pediatric Critical Care. St. Louis: Mosby Inc. Kap. 2: Psychosocial Aspects of Pediatric Critical Care 20 s. Til sammen 252 s. Delemne 1 B Kompetanse og fagutvikling Mål Studenten skal videreutvikle sin forståelse for sykepleiens teori- og verdigrunnlag og hvordan det danner basis for utvikling av spesialsykepleie. Det skal legges vekt på å forstå hvordan spesialsykepleieren handler i spenningsfeltet mellom medisinsk rasjonalitet og omsorgsrasjonalitet (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). Studenten skal tilegne seg kunnskap om forskning og fagutvikling i spesialsykepleie. Ulike metoder for kunnskapstilegnelse og systematisk fagutvikling skal vektlegges. Videre skal 9

10 studenten lære å finne frem til forskning som er relevant for fremtidig yrkesutøvelse, og kritisk vurdere og anvende denne i egen praksis (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). Sentrale tema Ulike vitenskapssyn og metoder for forskning og fagutvikling Vitenskapssyn og sykepleiesyn i et historisk og filosofisk perspektiv Forskningsprosessens forløp og metodologiske prinsipper Forskningsmetoder og etikk Modeller for fagutvikling Sykepleieteori og erfaringskunnskap knyttet til akutt og/eller kritisk syke pasienter Sykepleiens tenkningsgrunnlag Sykepleiens kunnskapsområder Omsorg og teknologi Ulike sykepleiemodeller/-teorier Anvendelse av teori i praksis Sykepleierens funksjon Sykepleiefaglig identitet Anvendelse av forskningsresultater i klinisk praksis Sykepleievitenskap i praksis tradisjon og fornyelse Litteratursøk og anvendelse av forskningsresultater Pensum Fjelland, R. og Gjengedal, E. (1995). Vitenskap på egne premisser. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap. 1: Bør praktiske fag vitenskapeliggjøres? Kap. 2: Vitenskap som virksomhet Kap. 3: Vitenskap som teoretisk virksomhet Kap. 4: Vitenskap i praksis 68 s. Johannesen, A., Tufte, P. A. og Christoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. (4. utg.). Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 1: Hverdagskunnskap og forskning Kap. 2: Virkeligheten, data og teori Kap. 3: Fra tema til problemstilling Kap. 4: Gjennomføring av undersøkelser forskningsdesign Kap. 5: Forskerens etiske og juridiske ansvar Kap. 6: Utvelgelse av informanter i kvalitative undersøkelser Kap. 7: Observasjon Kap. 8: Kvalitative intervjuer og gruppesamtaler Kap. 9: Datareduksjon, analyse og fortolkning Kap. 16. Evaluering av kvalitative undersøkelser Kap. 18: Hvem og hva skal forskeren undersøke? Enheter, variabler, verdier og målenivå. Kap. 19: Datainnsamling ved hjelp av spørreskjema Kap. 20: Fordeling av èn egenskap univariat analyse 10

11 Kap. 21: Fordeling av to egenskaper bivariat analyse Kap. 22: Kontroll for tredje variabel trivariat analyse Kap. 23: Beregning av sikkerhetsmargin estimering Kap. 24: Beregning av forskjeller mellom grupper hypotesetesting Kap. 25: Hvordan vurdere slutningsstatistikk? Kap. 26: Kvalitativ og kvantitativ metode forskjeller og likheter 277 s. Kaasa, K. (2004). Kvalitet i helse- og sosialtjenesten. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1: Kvalitet, kvalitetssikring, og kvalitetsutvikling Kap. 2: Brukermedvirkning en forutsetning for kvalitet Kap. 3: Faglig kvalitetsutvikling Kap. 4: Tverrfaglig samarbeid Kap. 6: Kvalitetssystemer Kap. 7: Myndighetenes krav til kvalitetsutvikling og internkontroll i helsetjenesten 158 s. Martinsen, K. og Boge, J. (2004). Kunnskapshierarkiet i evidensbasert sykepleie. Sykepleien, 13, s. Nortvedt, M.W., Jamtvedt, G., Graverholdt, B., og Reinar, L.M. (2007). Å arbeide og undervise kunnskapsbasert en arbeidsbok for sykepleiere. Oslo: Norsk Sykepleierforbund. Del 1: Hva er kunnskapsbasert sykepleie Del 2. Sammenheng mellom spørsmål og design Del 3: Å søke etter forskningsbasert kunnskap Del 4: Vurdering og tolkning av forskning Del 5: Anvendelse av forskningsbasert kunnskap Del 7: Faglige retningslinjer og prosedyrer 168 s. Til sammen 675 s. Sykepleieteori og erfaringskunnskap Studenten velger ett av alternativene. Alternativ 1: Benner, P. (1995). Fra novise til ekspert. København: Munksgaard. Kap Benner, P. og Wrubel, J. (2001). Omsorgens betydning i sykepleje. København: Munksgaard. Kap Til sammen 327 s. Alternativ 2: Martinsen, K. (2003). Omsorg, sykepleie og medisin. Oslo: Universitetsforlaget. Innledning og Kap

12 Martinsen, K. (1996). Omsorg i sykepleien en moralsk utfordring. I: Jensen et al. Moderne omsorgsbilder. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Martinsen, K. (2003). Fra Marx til Løgstrup. Oslo: Universitetsforlaget. Kap Til sammen 247 s. Alternativ 3: Orem, D. (2001). Nursing concepts of practice. St. Louis: Mosby. Kap Til sammen 330 s. Alternativ 4: Travelbee, J. (1999). Mellommenneskelige forhold i sykepleien. Oslo: Universitetsforlaget. Til sammen 280 s. Alternativ 5: Eriksson, K. (1995). Det lidende mennesket. Otta: Tano Forlag. Kap Eriksson, K. (1987). Pausen. Stockholm: Almqvist & Wiksell. Eriksson, K. (1984). Hälsans idé. Stockholm: Almqvist & Wiksell. Til sammen 293 s. Delemne 1 C Etikk Mål Studenten skal videreutvikle evnen til faglig og etisk argumentasjon for å sikre pasienters og pårørendes interesser i et høyteknologisk miljø og i et tverrfaglig samarbeid mellom mange yrkesgrupper. Pasientgruppens sårbarhet og sammensatte behov for medisinske og sykepleiefaglige tjenester krever høy etisk standard og omsorgsfull, systematisk og velbegrunnet praksis. Etiske dilemmaer knyttet til sykdom og død skal spesielt vektlegges (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). Sentrale tema Etikk og den medisinsk-teknologiske utvikling Etiske prinsipper Profesjonsetikk Klinisk-medisinsk etikk Samhandling mellom helsetjeneste og samfunn Etisk og ontologisk refleksjon Etisk refleksjon, argumentasjon og beslutningsprosess Pensum Befring, A. K. (2004). Informasjon og samtykke ved behandling av barn og ungdom. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 124(5), s. 12

13 Helsedirektoratet (2008). Helsehjelp til pasientar utan samtykkekompetanse som motset seg helsehjelpa. Informasjon til pasientar og pårørande. IS-1569 NN. (Lastet ned ) a.pdf 1s. Pedersen, R., Bahus, M. K., Kvisle, E. M. (2007). Behandlingsunnlatelse, etikk og jus. Oversiktsartikkel. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 127 (12), s. Pedersen, R., Hofmann, B., Mangset, M. (2007). Pasientautonomi og informert samtykke i klinisk arbeid. Oversiktsartikkel. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 127 (12), s. Ruyter, K. W., Førde, R. og Solbakk, J. H. (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk. (2.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1: Ulike grunnlag og metoder i medisinsk etikk Kap. 2: Profesjonsetikk Kap. 3: Klinisk medisinsk etikk Kap. 5: Samhandlingen mellom helsetjeneste, samfunn og individ 202 s. Vaartio, H., Leino-Kilpi, H., Salanterä, S. og Suominen, T. (2006). Nursing Advocacy: how is it defined by patients and nurses, what does it involve and how is it experienced? Scandinavian Journal of Caring Sciences. 20(3), s. Aadland, E. (1998). Etikk for helse- og sosialarbeidere. (3. utg.) Oslo: Det Norske Samlaget. Kap. 11: Den etiske refleksjonsprosessen 18 s. Til sammen 241 s. Delemne 1 D Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø Mål Studenten skal utvikle et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten, og skal kunne se dette i sammenheng med ansvaret for å utøve spesialsykepleie, lede eget fag og arbeide i team. Videre skal studenten tilegne seg kunnskap om spesialavdelingens arbeidsmiljø og hvordan arbeidsmiljøbelastninger kan forebygges og reduseres (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). 13

14 Sentrale tema Politiske prioriteringer og økonomiske og juridiske rammer for spesialisthelsetjenesten Pasientrettigheter og pasientsikkerhet Kvalitetssikring og internkontroll Dokumentasjon og informasjonsteknologi Teamarbeid, endringsprosesser, konfliktforebygging og -løsning Pensum Jakobsen, R. (2005). Klar for fremtiden? Om kvalitet, endring og teamarbeid i sykepleieledelse. (2. utg.). Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap. 1: Samfunnets behov for sykepleietjeneste Kap. 4: Forvandlende lederskap et lederskap for fremtiden? 58 s. Moen, A., Hellesø, R., og Berge, M. (2008) Sykepleieres journalføring. Dokumentasjon og informasjonshåndtering. Oslo: Akribe Kap. 1: Innledning Kap. 3: Dokumentasjon i praksis Kap. 5: Faglige krav og prinsipper i sykepleiers journalføring 61 s. Til sammen 119 s. Hovedemne 2 Medisinske og naturvitenskapelige emner Delemne 2A, 2B, 2C og 2D er felles for videreutdanning i anestesisykepleie, barnesykepleie og intensivsykepleie. Delemne 2 A Fysiologi og patofysiologi Mål Studenten skal utdype sin kunnskap om hvordan organer og organsystemer fungerer i forhold til hverandre, og hvordan patofysiologiske prosesser og medisinske sykdomstilstander starter og utvikles. Aldersdimensjonen skal vektlegges. Kunnskapen skal danne grunnlag for å observere, vurdere og forstå symptomer og funn hos aktuelle pasientgrupper (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). Sentrale tema Nevrofysiologi Fysiologi ved stress og smerte Væske-, elektrolytt-, osmolaritet- og syre-base-regulering og -forstyrrelser Blod og blodets bestanddeler Ventilasjons- og sirkulasjonsregulering og -forstyrrelser Immunologi 14

15 Pensum Ingvaldsen, B. (2010). Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi. 2. utgave. Oslo: Anestesi- og postoperativ avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål. Kapittel s. Opdahl, H. (2008). Oksygentransport og oksygeneringssvikt: Kortfattet oversikt over fysiologi, patofysiologi og behandling, med vekt på respiratoriske og sirkulatoriske problemer hos akutt- og intensivpasienter. Oslo: Linde Gas Therapeutics AGA. Hentet fra file/oksygentransport%20og%20oksygeneringssvikt.pdf 119 s. Renck, H. (2003). Svikt i vitala funktioner. Torekov: ANIVA forlag. Kap. 2: Reaktioner på skada Kap. 9: Akut njursvikt Kap. 17: Centrala nervsystemet 82 s. Sand, O., Sjaastad, Ø. & Haug, E. (2001). Menneskets fysiologi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 3: Nervesystemet. Side Kap. 8: Blodet. Side Kap. 9: Immunsystemet. Side s. Stokland, O. (2011). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. Kap. 1:Hjerte-kar-fysiologi. Side Kap. 5: Sjokk. Side s. Stubhaug, A. & Ljoså, T. M. (2008). Hva er smerte? I: T. Rustøen & A. K. Wahl (red.), Ulike tekster om smerte. Fra nocicepsjon til livskvalitet. Oslo: Gyldendal Akademisk. 30 s. Til sammen 649 s. Delemne 2 B Grunnleggende farmakologi Mål Studenten skal tilegne seg utdypende kunnskap om virkning og bivirkning av medikamenter. Studenten skal forstå farmakodynamiske og farmakokinetiske prinsipper. Studenten skal kunne håndtere og administrere medikamenter og ta ansvar for pasientens sikkerhet basert på farmakologisk kunnskap (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). Sentrale tema Farmakokinetikk og -dynamikk alle aldersgrupper Medikamentadministrering inkl. medikamentregning Interaksjon og bivirkninger Legemidler til barn 15

16 Pensum Brunvand, L. (2010). G9 Barn og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. 4 s. Gjerstad, L. og Kvan, E. (2010). G19 Klinisk utprøving av legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. 3 s. Johansen, P. W. (2010). G3 Legemiddelbruk og -dosering ved nedsatt nyrefunksjon. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. 3 s. Myhr, K.(2010). G5 Bivirkninger. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. 7 s. Nordeng, H., Sandnes, D. og Nylander, G. (2010). G8 Amming og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. 3 s. Ruths, S. og Straand, J. (2010). G10 Eldre og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. 6 s. Sandnes, D., Christoffersen, T., og Stray-Pedersen, B. (2010). G7 Graviditet og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. 3 s. Spigset, O. (2010). G1 Farmakodynamikk. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok 5 s. Spigset, O. (2010). G2 Farmakokinetikk og doseringsprinsipper. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. 10 s. Spigset, O. (2010). G6 Interaksjoner. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. 8 s. Spillum, B.J., Jacobsen, D., Swahn, KS., Beck, L.I.F og Lilleng, G.H.B.l (2010). G12 Forgiftninger. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. 18 s. Waal, H. og Mørland, J. (2010). G13 Rusmisbruk og avhengighetstilstander. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. 5 s. Til sammen 75 s. 16

17 Delemne 2 C Mikrobiologi Studenten skal utvikle økt forståelse for mikroorganismers levemåte, virulens og smittemåte samt lære å anvende denne kunnskapen i det infeksjonsforebyggende arbeidet. Studenten skal kunne anvende kunnskap om organismens forsvar mot infeksjoner, vurdere den enkelte pasients immunforsvar og se det i forhold til aktuelle smittestoffer og mulige smittemåter (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). Sentrale tema Mikroorganismer Generell bakteriologi De viktigste sykdomsfremkallende mikroorganismer: bakterier, virus, sopp og protozoer Normalflora Patogenitet og virulens Immunologi Sykehusinfeksjoner Mikrobiologisk prøvetaking og forsendelse Resistensutvikling og antibiotikabehandling Resistensutvikling Antibiotikabehandling Antibiotikaprofylakse Pensum Tjade, T. (2008). Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. Bergen: Fagbokforlaget.. Kap. 2: Hvordan infeksjoner oppstår Kap. 4: Smittestoffenes oppbygning og egenskaper Kap. 5: Mikroorganismenes angrepsmekanismer Kap. 4: Sykdomsfremkallende virus Kap. 5: Sopp og parasitter som framkaller sykdom Kap. 6: Infeksjonsforsvar Kap. 7: Prøver til mikrobiologiske undersøkelser Kap. 9: Bakterier og sykdom Kap. 10: Virus og sykdom Kap. 11: Sopp og sykdom Kap. 12: Parasitter (protozoer og helminther) og sykdom Kap. 13: Prioner og sykdom Kap. 14: Sykehusinfeksjoner (nosokomiale infeksjoner) 207 s. Til sammen 207 s. Delemne 2 D Medisinsk utstyr 17

18 Mål Studenten skal ha kompetanse i funksjon, kontroll og vedlikehold av medisinsk utstyr og lære seg å bruke utstyret på en sikker og forsvarlig måte (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). Sentrale tema Aktuelt medisinsk utstyr funksjon, vedlikehold og kontroll Medisinske gasser og gassteknisk utstyr Elektrisitetslære og elektromedisinsk utstyr Melderutiner, ansvarsforhold og holdninger i praksis Pensum Grimnes, S., Jensen, Ø., Martinsen, T. og Strømme, T. (2005). Håndtering av medisinskteknisk utstyr på sykehus. Del 1. (3. utg.). Oslo: Medinova, Rikshospitalet. Kap. 7: Når uhellet er ute ansvar 16 s. Grimnes, S. og Jensen, Ø. (2003). Medisinsk-teknisk sikkerhet på sykehus. Oslo: Medinova Rikshospitalet. Kap. 1: Innledning Kap. 2: El-sjokk, fysiologiske virkninger Kap. 3: Elektrostatiske utladninger Kap. 4: Apparatforstyrrelser Kap. 5: El-sikkerhet, tiltak Kap. 6: Brann, eksplosjon og brannsår Kap. 7: Mekaniske skader Kap. 8: Stråling Kap. 9: Andre risiko-områder Kap. 10: El-lære, en gjenoppfriskning 139 s. Halldin, M.A.B. og Lindahl, S.G.E. (2005). Anestesi. Stockholm: Liber AB. Kap. 8: Försörjning med medicinska gaser. 7 s. Til sammen 162 s. Delemne 2 E Anestesiologi og kirurgi Mål Studenten skal tilegne seg kunnskap om relevante emner innenfor anestesiologi og kirurgi (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). Sentrale tema Anestesiformer og ettervirkninger Optimalisering av organfunksjoner 18

19 Premedikasjon Mål og krav til anestesi Anestesimetoder Awareness Postoperative komplikasjoner Aktuell kirurgi Nevrokirurgi Gastrokirurgi Hjerte- og karkirurgi Urologi Ortopedi Delemne 2 F Intensivmedisin og behandling Mål Studenten skal utdype sin kunnskap i patofysiologi og intensivbehandling ved svikt i vitale funksjoner relatert til ulike medisinske og kirurgiske tilstander. Studenten skal tilegne seg kunnskap i pediatri og nyfødtmedisin. Kunnskapen skal legge grunnlag for å delta i, gjennomføre og overvåke avansert medisinsk behandling (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). Sentrale tema Svikt i lungene og respirasjonssystemet Akutt luftveisobstruksjon Thoraxskader Lungeemboli Fettembolisyndrom Akutt lungesviktsyndrom og ARDS Akutt astma Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols Atelektaser Pneumoni Farmakologi ved obstruktive lungesykdommer Svikt i hjertet og sirkulasjonssystemet Akutt koronarsyndrom Hjertesvikt Hjertearytmier Infeksiøse tilstander Hjertekirurgi Sjokktilstander Assistert sirkulasjon Farmakologi ved sirkulasjonssvikt (antihypertensiva, midler mot svikt og angina, inotrope midler, antikoagulantia, antiarytmika) Svikt i nyrene Akutt nyresvikt Dialysebehandling 19

20 Svikt i gastro-intestinalsystemet Akutt leversvikt Akutt pankreatitt Svikt i hjernen og nervesystemet Nevrokirurgi og ekspansive prosesser Nevrologisk vurdering av intensivpasienten Traumer Hematologisk svikt Endokrinologisk svikt Pediatri og nyfødtmedisin Obstetrikk og gynekologi Preeklampsi, eklampsi og HELLP-syndrom (Hemolysis Elevated Liver enzymes Low Platelet) Infeksjonssykdommer Forgiftninger Brannskader Pensum Pensum i delemne 2 E og 2 F er slått sammen med pensum i hovedemne 3. Kunnskap i intensivmedisin, anestesiologi, kirurgi og intensivsykepleie vil i intensivsykepleierens yrkespraksis gå hånd i hånd. Vi har derfor sett det som unaturlig å skille dette pensumet. 20

21 Hovedemne 3 Intensivsykepleie fag og yrkesutøvelse Dette hovedemnet omfatter ulike pasientgrupper og pårørende i intensivsykepleien og intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde. Mål Studenten skal lære å møte akutt og/eller kritisk syke pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase og utøve intensivsykepleie til dem. Det betyr å utføre ulike medisinske forordninger og tekniske prosedyrer samtidig som en har oppmerksomheten rettet mot pasient og pårørendes generelle behov, opplevelser og reaksjon på sykdom, behandling og høyteknologiske omgivelser. Studenten skal utvikle ferdigheter i å handle raskt og etisk og faglig forsvarlig i akutte situasjoner. Studenten skal utvikle kunnskap om og evne til forsvarlig og bevisst anvendelse av avansert medisinsk utstyr som brukes i behandling av intensivpasienter. Studenten skal utvikle kompetanse i å forebygge komplikasjoner, redusere stress og lindre lidelse, smerter og ubehag. Kunnskap i intensivmedisin og forståelse for hvilke opplevelser, problemer og behov pasienten har generelt i situasjonen og spesielt ved svikt eller trussel om svikt i vitale funksjoner, skal gi studenten mulighet til å se sammenhenger og integrere de medisinske og naturvitenskapelige fagene i grunnlaget for forsvarlig sykepleieutøvelse. Studenten skal videreutvikle sitt kliniske erfaringsgrunnlag og sin evne til å observere, vurdere og iverksette handlinger gjennom kommunikasjon og samhandling med pasient og pårørende. Studenten skal videreutvikle sin evne til å lede eget arbeid, sette ord på egen spesialfunksjon og argumentere og begrunne sine valg av handlinger. Flerfaglig og interfaglig samarbeid er sentralt (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). Delemne 3 A Intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder Sentrale tema Intensivsykepleierens målgruppe Intensivsykepleiefagets utvikling Intensivsykepleiepraksis Intensivsykepleierens direkte og indirekte pasientrettede funksjon Funksjonsbeskrivelse for intensivsykepleiere Kompetanse i intensivsykepleie Kunnskapsformer i intensivsykepleie Identitet i intensivsykepleie Etiske utfordringer og forsvarlig praksis i den direkte pasientpleien Pensum Almerud, S., Alapack, R.J., og Ekebergh, M. (2008). Caught in an artificial split: A phenomenological study of being a caregiver in the technologically intense environment. Intensive and Critical Care Nursing, 24: s. 21

22 Crocker, C. og Timmons, S. (2009). The role of technology in critical care nursing. Journal of Advanced Nursing, 65(1), s. Halvorsen, K. et al (2008). Priority dilemmas in dialysis: the impact of old age. Journal of Medical Ethics, 34, s. Halvorsen, K., Førde, R. og Nortvedt, P. (2009). Value choices and considerations when limiting intensive care treatment: a qualitative study. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 53, s. Halvorsen, K., Førde, R. og Nortvedt, P. (2009). The principle of justice in patient priorities in the intensive care unit: the role of significant others. Journal of Medical Ethics, 35, s. Hough, M.C. (2008). Learning, decisions and transformation in critical care nursing practice. Nursing Ethics, 15 (3), s. Mobley, M.J. et al (2007). The relationship between moral distress and perception of futile care in the critical care unit. Intensive and Critical Care Nursing, 23, s. Molven, O., Holmboe, J. og Cordt-Hansen, K. (2006) Vilkårene ved advarsel ved brudd på forsvarlighetskravet. Tidsskrift for Den norskelægeforening, 126(6), s. Molven, O., Holmboe, J. og Cordt-Hansen, K. (2006) Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 126(5), s. Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere (2002). Funksjonsbeskrivelse for intensivsykepleiere. 2 s. Piquette, D., Reeves, S. og LeBlanc, V.R. (2009). Stressfull intensive care unit medical crises: How individual responses impact on team performance. Critical Care Medicine, 37(4), s. Riitta-Liisa, Â, Suominen, T., og Leino-Kilpi, H. (2008). Competence in intensive and critical care nursing: A literature review. Intensive and Critical Care Nursing, 24: s. Schneiderman, L. J. (2005). Ethics consultation in the intensive care unit. Current Opinion in Critical Care, 11: s. Schweiker, W. og Hall, J. (2005). Informed consenst in the intensive care unit: ensuring understanding in a complex environment. Current Opinion in Critical Care, 11: s. Stubberud, D.-G. (2010). Intensivsykepleierens målgruppe og arbeidssted. 2.utgave. 22

23 I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. Oslo: Akribe forlag. Kap s. Stubberud, D.-G. (2010). Intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder. 2.utgave. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. Oslo: Akribe forlag. Kap s. Wlody, G.S. (2007). Nursing management and organizational ethics in the intensive care unit. Critical Care Medicine, 35 (2) Suppl., s. Til sammen 114 s. Delemne 3 B Intensivsykepleierens mellommenneskelige aspekt Sentrale tema Pasientens psykososiale behov Pårørende Pensum Engström, B., Uusitalo, A. og Engström, Å (2011). Relatives` involvement in nursing care: A qualitative study describing critical care nurses` experiences. Intensive and Critical Care Nursing, 27, s. Fredriksen, S.T.D. og Svensson, T. (2010). The bodily presence of significant others: Intensive care patients` experiences in a situation of critical illness. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 5, s. Fredriksen, S.T.D., Talseth, A.G. og Svensson, T. (2008). Body, strength and movement intensive care patients` experience of body. International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 3, s. Hofsø, K. og Coyer, F.M. (2007). Part 1. Chemical and physical restraints in the management of mechanically ventilated patients in the ICU: Contributing factors. Intensive and Critical Care Nursing, 23: s. Hofsø, K. og Coyer, F.M. (2007). Part 2. Chemical and physical restraints in the management of mechanically ventilated patients in the ICU: A patient perspective. Intensive and Critical Care Nursing, 23: s. Høye, S. og Severinsson, E. (2010). Multicultural family members` experiences with nurses and the intensive care context: a hermeneutic study. Intensive and Critical Care Nursing, 26, s. 23

24 Karlsson, V., Forsberg, A. og Bergbom, I. (2010). Relatives` experiences of visiting a conscious, mechanical ventilated patient a hermeneutic study. Intensive and Critical Care Nursing, 26, s. Kean, S. (2010). Children and young people visiting an adult intensive care unit. Journal of Advanced Nursing, 66(4), s. McKiernan, M. og McCarthy, G. (2010). Family members` lived experience in the intensive care unit: A phenomenological study. Intensive and Critical Care Nursing, 26, s. Meriläinen, M., Kyngäs, H. og Ala-Kokko, T. (2010). 24-hour intensive care: an observational study of an environment and events. Intensive and Critical Care Nursing, 26, s. Rothen, H., Stricker, K.H. og Heyland, D.K. (2010). Family satisfaction with critical care: measurements and messages. Current Opinion in Critical Care, 16, s. Storli, S.L., Lindseth, A. og Asplund, K. (2008). A journey in quest of meaning: a hermeneutic-phenomenological study on living with memories from intensive care. Nursing in Critical Care, vol. 23, nr.2: s. Stubberud, D.-G. (2010). Pasientens psykososiale behov. 2.utgave. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. Oslo: Akribe forlag. Kap s. Stubberud, D.-G. (2010). Pårørende. 2.utgave. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. Oslo: Akribe forlag. Kap s. Timmins, F. og Kelly, J. (2008). Spiritual assessment in intensive and cardiac care nursing. Nursing in Critical Care, 13(3), s. Til sammen 143 s. Delemne 3 C Intensivsykepleierens problemløsende aspekt Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i lungefunksjonen Observasjon og overvåking for å forebygge svikt pulsoksymetri transkutan oksygen- og karbondioksydmåling endetidal CO 2 blodgassanalyser vurdering av pasientens respirasjon 24

25 Gjenopprettelse av vitale funksjoner frie luftveier oksygenterapi bronkoskopi intubasjon og trakeostomi leiring og mobilisering av pasienten thoraxdrenasje behandling av lungeemboli medikamentell behandling av akutte lungesykdommer overtrykks maskebehandling (NIPPV) invasiv respirasjonsstøtte (IPPV) rengjøring av respirasjonsstøttende utstyr alternativer til konvensjonell respiratorbehandling Pensum Alexiou, V.G., Ierodiakonou, V., Dimopoulos, G. og Falagas, M.E. (2009). Impact of patient position on the incidence of ventilator-associated pneumonia: A meta-analysis of randomized controlled trials. Journal of Critical Care, 24, s. Bakkelund, J. og Thorsen B. H. (2010). Pulmonal monitorering. 2.utgave. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. Oslo: Akribe forlag. Kap s. Bakkelund, J. og Thorsen B. H. (2010). Lungesvikt. 2.utgave. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. Oslo: Akribe forlag. Kap s. Bjerkelund, C.E., Christensen, P. Dragsund, S. og Aadal, P. (2010). Hvordan oppnå fri luftvei? Tidsskrift for Den norske legeforening, 130(5), s. Bouza, E. og Burillo, A. (2009). Advances in the prevention and management of ventilator-associated pneumonia. Current Opinion in Infectious Diseases, 22: s. Conti, G. og Costa, R. (2010). Technological development in mechanical ventilation. Current Opinion in Critical Care, 16, s. Couchman, B. A. et al(2007). Nursing care of the mechanically ventilated patient: What does the evidence say? Part one. Intensive and Critical Care Nursing, 23, s. Cox, C.E. et al (2009). Surviving critical illness: Acute respiratory distress syndrome as experienced by patients and their caregivers. Critical Care Medicine, 37(10), s. 25

26 Coyer, F. M. et al (2007). Nursing care of the mechanically ventilated patient: What does the evidence say? Part two. Intensive and Critical Care Nursing, 23, s. Del Sorbo, L. og Slutsky, A.S. (2011). Acute respiratory distress syndrome and multiple organ failure. Current Opinion in Critical Care, 17, s. Eckerblad, J., Eriksson, H., Kärner, A. og Edèll-Gustafsson, U. (2009). Nurses` conceptions of facilitative strategies of weaning patients from mechanical ventilation a phenomenographic study. Intensive and Critical Care Nursing, 25, s. Forel, J.M., Roch, A. og Papazian, L. (2009). Paralytics in critical care: not always the bad guy. Current Opinion in Critical Care, 15, s. Foster, A. (2010). More than nothing: The lived experience of tracheostomy while acutely ill. Intensive and Critical Care Nursing, 26, s. Gattinoni, L., Carlesso, E. og Cressoni, M. (2011). Assessing gas exchange in acute lung injury/acute respiratory distress syndrome: diagnostic techniques and prognostic relevance. Current Opinion in Critical Care, 17, s. Huang, Y.T. (2009). Factors leading to self-extubation of endotracheal tubes in the Intensive care unit. Nursing in Critical Care, 14(2), s. Magder, S. (2011). Hemodynamic monitoring in the mechanically ventilated patient. Current Opinion in Critical Care, 17, s. Marini, J.J. (2011). Spontaneously regulated vs. controlled ventilation of acute lung injury/acute respiratory distress syndrome. Current Opinion in Critical Care, 17, s. Muscedere, J. et al (2008). Comprehensive evidence-based clinical practice guidelines for ventilator-associated pneumonia: Prevention. Journal of Critical Care, 23, s. Næss, M. (2009). Informasjon til en hver pris? Kasuistikk fra respiratorbehandling av en pasient. Sykepleien Forskning, 4(2), s. Patroniti, N., Isgrò, S. og Zanella, A. (2011). Clinical management of severely hypoxemic patients. Current Opinion in Critical Care, 17, s. Pedersen, C.M., Rosendahl-Nielsen, J.H. og Egerod, I. (2008). Endotracheal suctioning of the adult Intubated patient What is the evidence? Intensive and Critical Care Nursing, 25 (1), s. 26

27 Petrof, B.J., Jaber, S. og Matecki, S. (2010). Ventilator-induced diaphragmatic dysfunction. Current Opinion in Critical Care, 16, s. Robinson, B.R.H., Athoa, K.P. og Branson, R.D. (2009). Inhalation therapies for the ICU. Current Opinion in Critical Care, 15, s. Rose, L. og Redl, L. (2008). Minimal occlusive volume cuff inflation: a survey of current practice. Intensive and Critical Care Nursing, 24(6), s. Sinuff, T. Giacomini, M., Shaw, R., Swinton, M. og Cook, D.J. (2009). Living with dying : The evolution of family members` experience of mechanical ventilation. Critical Care Medicine, 37(1), s. Sud, S., Sud, M., DPhil, J.O.F. og Adhikari, N.K.J. (2008). Effect of mechanical ventilation in prone position on clinical outcomes in patients with acute hypoxemic respiratory failure: a systematic review and meta-analysis. CMAJ, 178(9), s. Tang, B.M.P., Craig, J., Eslick, G.D., Seppelt, I. og McLean, A.S. (2009). Use of corticosteroids in acute lung injury and acute respiratory distress syndrome: a systematic review and meta-analysis. Critical Care Medicine, 37(5), s. Villar, J., Blanco, J. og Kacmarek, M. (2011). Acute respiratory distress syndrome definition: do we need a change? Current Opinion in Critical Care, 17, s. Westwell, S. (2008). Implementing a ventilator care bundle in an adult intensive care unit. British Association of Critical Care Nursing in Critical Care, 13(4), s. Wip, C. og Napolitano, L. (2009). Bundles to prevent ventilator-associated pneumonia: How valuable are they? Current Opinion in Infectious Diseases, 22, s. Wong, I. og Vuylsteke, A. (2011). Use of extracorporeal life support to support patients with acute respiratory distress syndrome due to HINI/2009 influenza and other respiratory infections. Perfusion, 26(1), s. Til sammen 326 s. 27

28 Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i sirkulasjonssystemet Observasjon og overvåking for å forebygge svikt i vitale funksjoner generelle observasjoner ved sirkulasjonssvikt elektrokardiogram (EKG) blodtrykk sentralt venetrykk pulmonalt arteriekateter, PICCO, ikke-invasive metoder Gjenopprettelse av vitale funksjoner aktuelle medikamenter ved sirkulasjonssvikt behandling ved akutt koronarsyndrom behandling ved hjertesvikt behandling ved hjertearytmier behandling ved sjokktilstander avansert hjerte-lungeredning assistert sirkulasjon (pacemaker, intra-aorta-ballongpumpe, ICD, ECMO) intensivsykepleie til den hjerteopererte pasient Pensum Castrèn, M. et al (2009). Scandinavian Clinical practice guidelines for therapeutic hypothermia and post-resuscitation care after cardiac arrest. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 58, s. Eikeland, A., Gimnes, M. og Madsen Holm, H. (2010). Kardiovaskulær monitorering. 2. utgave. I: T.Gulbrandsen og D-G.Stubberud (red.). Intensivsykepleie. Oslo: Akribe. Kap s. Eikeland, A., Gimnes, M. og Madsen Holm, H. (2010). Sirkulasjonssvikt. 2. utgave. I: T.Gulbrandsen og D-G.Stubberud (red.). Intensivsykepleie. Oslo: Akribe. Kap s. Fitzgerald, D. et al (2010). The use of percutaneous ECMO support as a bridge to bridge in heart failure patients: a case report. Perfusion, 25 (5), s. Halvorsen, S. og Risøe, C. (2009). Symptomer og diagnostikk av koronarsykdom hos kvinner. Tidsskrift for Den norske legeforening, 129 (18), s. Johnson, JM. (2009). Management of Acute Cardiogenic Pulmonary Edema. A Literature Review. Advanced Emergency Nursing Journal, 31 (1), s. Nakstad, A.R. & Bendz, B. (2010). Oksygenbehandling ved akutt hjerteinfarkt. Skadelig eller fortsatt riktig praksis? Scandinavian Update Magazine, 3, s. Norsk Resuscitasjonsråd (2010). Avansert hjerte-lungeredning (AHLR) voksne. Retningslinjer fra NRR 9 s. Shoulders-Odom, B. (2008). Management of Patient After Percutaneous Coronary Interventions. 28

29 Critical Care Nurse, 28 (5), s. Stokland, O. (2011). Kardiovaskulær intensivmedisin. 2.utgave. Oslo. Cappelen Akademiske Forlag. Kap. 2: Målemetodikk Kap.3: Hjertesvikt, angina og infarkt Kap. 4: EKG Kap. 7: Hemodynamiske parametre, væsker 252 s. Til sammen 353 s. Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i eliminasjonssystemet Observasjon og overvåking for å forebygge svikt i vitale funksjoner overvåking av nyrefunksjonen Gjenopprettelse av vitale funksjoner intensivsykepleie ved akutt nyresvikt ulike former for dialyse Pensum Dirkes, S. (2011). Acute kidney injury: Not just acute renal failure anymore? Critical Care Nurse, 31(1), s. Faber, P. og Klein, A.A. (2009). Acute kidney injury and renal replacement therapy in the intensive care unit. Nursing in Critical Care, 14(4), s. Ghahramani, N., Shadrou, S. og Hollenbeak, C. (2008). A systematic review of continous renal replacement therapy and intermittent haemodialysis in management of patients with acute renal failure. Nephrology, 13, s. Gulbrandsen, T. (2010). Akutt nyresvikt. 2.utgave. I: T. Gulbrandsen og D.-G.Stubberud (red.). Intensivsykepleie. Oslo: Akribe forlag. Kap s. Herbert, M.K. og Holzers, P. (2008). Standardized concept for the treatment of gastrointesinal dysmotility in critical ill patients Current status and future options. Clinical Nutrition, 27, s. Hussain, S. et al (2009). Outcome among patients with acute renal failure needing 29

30 continous renal replacement therapy: A single center study. Hemodialysis International, 13, s. Prowle, J. og Bellomo, R. (2010). Fluid administration and the kidney. Current Opinion in Critical Care, 16, s. Til sammen 52 s. Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i gastro-intestinalsystemet Observasjon og overvåking for å forebygge svikt i vitale funksjoner overvåking av leverfunksjonen Gjenopprettelse av vitale funksjoner intensivsykepleie ved akutt leversvikt akutte komplikasjoner til kronisk leversvikt intensivsykepleie ved akutt pankreatitt Pensum Cheatham, M.L. (2009). Abdominal compartment syndrome. Current Opinion in Critical Care, 15, s. Gulbrandsen, T. (2010). Akutt pankreatitt. 2.utgave. I: T. Gulbrandsen og D.G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. Oslo: Akribe forlag. Kap s. Stubberud, D.G. (2010). Leversvikt. 2.utgave. I: T. Gulbrandsen og D.G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. Oslo: Akribe forlag. Kap s. Varma, M.og Nilsen, A.B. (2008). MARS som behandling til pasienter med alvorlig leversvikt. Inspira, 1, s. Til sammen 30 s. Intensivpasienten som har eller kan utvikle endokrinologisk svikt Observasjon og overvåking for å forebygge svikt i vitale funksjoner Gjenopprettelse av vitale funksjoner Behandling ved diabetisk ketoacidose Behandling ved nonketotisk syndrom Behandling ved hypoglykemi 30

31 Behandling ved hypertyreose og tyreotoksisk krise Behandling ved hypotyreose Behandling ved hyperkalsemi Behandling ved addisons krise Behandling ved feokromocytom Pensum Abusdal, G. og Gulbrandsen, T. (2010). Endokrin svikt. 2. utgave. I: T. Gulbrandsen og D.-G.Stubberud (red.). Intensivsykepleie. Oslo: Akribe forlag. Kap s. Beer, K.D. et al (2008). Diabetic ketoacidosis and hyperglycaemic hyperosmolar syndrome clinical guidelines. Nursing in Critical Care, vol.13, nr,1, s. Til sammen 31 s. Intensivpasientens behov for ernæring Vurdering av væske- og ernæringsbehov hos den akutt og/eller kritisk syke pasient Ulike sondeernæringsprodukter Ulike ernæringskomponenter ved TPN (total parenteral ernæring) Administrering av ernæring enteral ernæring parenteral ernæring bruk av ernæringsprotokoll Pensum American Society for Parenteral and Enteral Nutrition (A.S.P.E.N) (2009). A.S.P.E.N. clinical guidelines: Nutrition support of the critically ill child. Journal of Parenteral and Enteral Nutrition, 33, s. American Society for Parenteral and Enteral Nutrition (A.S.P.E.N) (2010). A.S.P.E.N. clinical guidelines: Nutrition support in adult acute and chronic renal failure. Journal of Parenteral and Enteral Nutrition, 34, s. Anker, S.D. et al (2009). ESPEN Guidelines on parenteral nutrition: on cardiology and pneumology. Clinical Nutrition, 28, s. Braga, M. et al (2009). ESPEN Guidelines on parenteral nutrition: surgery. Clinical Nutrition, 28, s. Haga, K.K. et al (2011). The effect of tight glycemical control, during andt after surgery, on patient mortality and morbidity: A systematic review and meta-analysis. Journal of Cardiothoratic Surgery, 6(3), s. 31