Litteraturliste Videreutdanning i intensivsykepleie Kull Emne: Medisinsk og naturvitenskapelig fordypning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Litteraturliste Videreutdanning i intensivsykepleie Kull 13 2013 2014. Emne: Medisinsk og naturvitenskapelig fordypning"

Transkript

1 Litteraturliste Videreutdanning i intensivsykepleie Kull sider Emne: Medisinsk og naturvitenskapelig fordypning Delemne : Fysiologi og patofysiologi Flaatten, H. (2005). Innføring i klinisk ernæring (5. utg.). Oslo: Fresenius Kabi. Kap. 1 Normale ernæringsbehov Kap. 2 Underernæring Kap. 3 Ernæringsbehov ved sykdom og skade Ingvaldsen, B. (2010). Forstyrrelser i væske-, og elektrolytt- og syrebasebalansen. Ikke utgitt på forlag. Bestilles fra Ullevål universitetssykehus. Jensen, S.T., Dahl, J. D., & Arendt-Nielsen, L. (Red.). (2003). Smerter: En lærebog. København: FADL. Kap. 5: Smerte og kirurgisk stress respons Johnson, E (Red) (2011). Kurshefte Pre- & postoperative behandling og intensivmedisin. Oslo Universitetssykehus, Ullevål Overvåkningsregimer for nyopererte og kritisk syke pasienter Rasjonell transfusjonspraksis ved akutt blødning og I intensivmedisin Enteral og parenteral ernæring, s Oksygen og oksygentransport Akutt nyresvikt Respiratorbehandling Intensivbehandling av alvorlig sepsis og septisk sjokk Antibiotikaprofylakse i kirurgi Høgskolen i Hedmark Postadresse: 2418 Elverum Besøksadresse: Terningen Arena, Hamarvegen 112, 2418 Elverum Telefon Telefaks E -post postmottak@hihm.no Org. nr

2 Behandling av kirurgisk sepsis Blødnings-, koagualsjons- og hemostaseproblemer Profylakse og behandling ved trombose/emboli Kroigaard, M., et al. (2007). Scandinavian clinical practice guidelines on the diagnosis, management and follow-up of anaphylaxis during anaesthesia. Acta Anesthesiologica Scandinavica. 51(6), Opdahl, H. (2008). Oksygentransport og oksygeneringssvikt: Kortfattet oversikt over fysiologi, patofysiologi og behandling, med vekt på respiratoriske og sirkulatoriske problemer hos akutt- og intensivpasienter. Oslo: AGA. Del 1 6. Lokalisert på: v_undervisning Ræder,M.G. (2008). Grunnbok i kirurgisk patofysiologi og intensivmedisin. Institutt for eksperimentell medisinsk forskning & Gastrokirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus: Universitetet i Oslo. Kap 1 Om kirurgisk behandling Kap 3 Immunforsvaret. Kirurgisk sepsis. S Kap 6 Optimalisering av kirurgiske behandlingsforløp s Kap 7 Sårbiologi, s Kap 14 Overvåkning av kroppstemperatur. Biologisk døgnrytme. Kap 15 Overvåkning av metabolismen. S , Kap 21 Den kritisk syke pasient, SIRS, CARS og multiorgansvikt Renck, H.(2003). Svikt av vitala funktioner. (4. uppl) Torekov: ANIVA forlag Kap 2.1 Kirurgiskt trauma Patofysiologi och effekter på postoperativt förlopp Sand, O., Haug, E., Sjaastad, Ø. V., & Toverud, K. C. (2001). Menneskets fysiologi. Side 2 av 44

3 Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 4: Nervesystemet(49 s) Kap. 6: Det endokrine systemet (44s) Kap.16: Nyrene og urinveiene (45s) Stokland, O. (2011). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen akademisk forlag Kap 1: Hjerte kar fysiologi Kap. 5: Sjokk Anbefalt litteratur Henriksson, O & Lennermark, I. (2004). Verdt å vite om væskebalansen. 1. utg utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. Jacobsen, D., Ingvaldsen, B., Kjeldsen, S.E., Solheim, K., & Lund, K. (2009). Sykdomslære: indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Sand, O., Haug, E., Sjaastad, Ø. V., & Toverud, K. C. (2001). Menneskets fysiologi: Oslo: Gyldendal akademisk. Stakkestad, J. A. & Åsberg, A. (Red.). (2004). Brukerhåndbok i klinisk kjemi. (3. utg.). Haugesund: Akademisk fagforl. Delemne : Farmakologi Opdahl, H. & Jacobsen, D. (1999). Kap 15. Legemidler som virker på nervesystemet - akuttmedisinsk farmakoterapi. [online]. I: Jacobsen, D. & Vennerød, A. M. (red.). Farmakoterapi for helsepersonell. Oslo: Ad notam Gyldendal. Tilgjengelig fra: Side 3 av 44

4 (lest ). Renck, H.(2003). Svikt av vitala funktioner. (4. uppl) Torekov: ANIVA forlag Kap 18 Farmakokinetik och farmakodynamik vid sviktande organfunktion Vilberg, A. (red). (2010). Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell [online]. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Tilgjengelig fra: (lest ). G1 Farmakodynamikk G2 Farmakokinetikk og doseringsprinsipper G3 Nyrefunksjon, nedsatt - legemiddelbruk og -dosering G4 Leversykdom, hjertesvikt m.m. legemiddeldosering G5 Bivirkninger G6 Interaksjoner G7 Graviditet og legemidler G8 Amming og legemidler G9 Barn og legemidler G10 Eldre og legemidler G12 Forgiftninger G13 Rusmiddelbruk og avhengighetstilstander G19 Klinisk utprøving av legemidler Anbefalt litteratur Jacobsen, D. & Vennerød, A. M. (Red.) (1999). Farmakoterapi for helsepersonell (2. utg.). Oslo: Ad notam Gyldendal. Side 4 av 44

5 Olsen, I. (2007). Farmakologi. (3. utg.). København: Munksgaard Danmark (Ny utgave kommer ca 1 februar 2012) Simonsen, T., Aarbakke, J., & Lysaa, R. (2010). Illustrert farmakologi. (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. Delemne : Mikrobiologi Ræder, M. (2010). Grunnbok i kirurgisk patofysiologi og intensivmedisin. Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Kap 3 Immunforsvaret. Kirurgisk sepsis. S Kap 4 Bakteriene Schøyen, R. (2011). Mikroorganismer og sykdom. Lærebok i mikrobiologi og infeksjonssykdommer for helsepersonell. (9.utg.) Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Kap. 7 Smitte og smittespredning Kap. 8 Infeksjonsforsvaret og immunapparatet Kap. 9 Diagnostikk Kap. 18 Sykehusinfeksjoner Vedlegg: Coronavirus. SARS Degré, M., Hovig, B., & Rollag, H. (Red.). (2008). Medisinsk mikrobiologi. (3. utg) Oslo: Gyldendal akademisk. Delemne : Medisinsk teknisk utstyr Berge, J.A., & Grimnes, S. (2001). Gassteknisk medisinsk utstyr. Del 1. (4. utg.). Oslo: Medisinsk-teknisk avdelings forlag Kap. 2: Gassforsyning Kap. 3: Pasientsug Side 5 av 44

6 Grimnes, S. (2005). Håndtering av medisinsk teknisk utstyr på sykehus: en ikketeknisk gjennomgang. (3. utg.). Oslo: Medisinsk-teknisk avdelings forlag. Medinnova, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF. Kap. 2: Medisinsk teknisk utstyr (MTU) Kap. 3: Vellykket bruk av MTU: Tre utfordringer Kap. 4: Brukernes håndtering av MTU Kap. 5: Før uhellet er ute risikovurderinger Kap. 6: Når uhellet er ute ansvar Grimnes, S., & Jensen, Ø. (2003). Medisinsk-teknisk sikkerhet på sykehus. Oslo: Medisinsk-teknisk avdelings forlag. Medinnova, Rikshospitalet. Kap. 1: Innledning Kap. 2: Elsjokk, fysiologiske virkninger Kap. 3: Elektrostatiske utladninger Kap. 4: Apparatforstyrrelser Kap. 5: El-sikkerhet, tiltak Kap. 6: Brann, eksplosjon og brannsår Kap. 8: Stråling Kap. 7: Mekaniske skader Kap. 9: Andre risiko- områder Kap. 10: El-lære, en gjenoppfriskning Delemne : Anestesiologi og kirurgi Ræder, J. (2009). Anestesiologi. En innføringsbok. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap 1,2,3,4,5,6 og 7. Kroigaard, M., Garvey, L. H., Gillberg, L., Johansson, S. G. O., Mosbech, H., & Florvaag, E. et al. (2007). Scandinavian Clinical Practice Guidelines on the Side 6 av 44

7 diagnosis, management and follow-up of anaphylaxis during anaesthesia. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 51(6), Nygaard A. M., Gulbrandsen T. (2010). Den postoperative pasient. I: Gulbrandsen, T.& Stubberud, D. G. (red.) Intensivsykepleie: Oslo: Akribe. (2.utg.) Kap. 25 Delemne : Intensivmedisin og behandling Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i lunger og respirasjonssystemet: Bakkelund, J., & Thorsen, B.H. (2010). Pulmonal monitorering. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.), Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 15). Oslo: Akribe. Bakkelund, J. & Thorsen B. H. (2010). Lungesvikt. I: Gulbrandsen, T.& Stubberud, D. G. (red.) Intensivsykepleie: Oslo: Akribe. (2.utg.) Kap. 17 Dybwik, K. (2000). Respiratorbehandling, - lærebok for sykepleiere. Oslo: Gyldendal Akademisk tilgjengelig via Opdahl, H. (2008). Oksygentransport og oksygeneringssvikt. Oslo: AGA Del 7 :Lungesvikt: ARDS, pneumoni og andre lungesykdommer Del 8: Behandling av lungesvikt: oksygen, CPAP, respirator og andre behandlingsformer Anbefalt litteratur: Dansk selskab for anestæsiologi og intensivmedisin/dansk lungemedisinsk selskap (2006). Retningslinier for behandling med non-invasiv ventilation ved akutt exacerbation i kronisk obstrugtiv lunge sykdom Morton, P. G. & Fontaine, D. K. (2009). Critical care nursing: a holistic approach. Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. XXXIII, 1502 s. Thorsen, B. H. (2007). Ventilator assosiert pneumoni VAP. I: InspirA Tidsskrift for anestesi og intensivsykepleiere. Nr 1, s Side 7 av 44

8 Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i hjerte og sirkulasjonssystemet Brush, K.A. (2007). Abdominal compartment syndrome: the pressure is on. Nursing, 37(7), DOI /01.NURSE Dellinger, R. P., Levy, M. M., Carlet, J. M., Bion, J., Parker, M. M., Jaeschke, R., Reinhart, K., Angus, D. C., Brun-Buisson, C., Beale, R., Calandra, T., Dhainaut, J.-F., Gerlach, H., Harvey, M., Marini, J. J., Marshall, J., Ranieri, M., Ramsay, G., Sevransky, J., Thompson, B. T., Townsend, S., Vender, J. S., Zimmerman, J. L., Vincent, J.-L. & for the International Surviving Sepsis Campaign Guidelines, C. (2008). Surviving Sepsis Campaign: International guidelines for management of severe sepsis and septic shock: Critical care medicine, 36 (1): Eikeland, A., Gimnes, M., & Holm, H. M. (2010). Kardiovaskulær monitorering. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie. (2.utg.) (kap. 16). Oslo: Akribe. Eikeland, A., Gimnes, M. & Holm, H. M. (2010). Sirkulasjonssvikt. I: T. Gulbrandsen & D.- G. Stubberud (red) Intensivsykepleie. Oslo: Akribe. (2.utg.) Kap. 18 Holte, H & Trudvang, S. (2008). Hypotermibehandling etter hjertestans i: Sykepleien 15/2008 Statens legemiddelverk (2004). Behandling av sepsis/septisk sjokk. Oslo: Statens legemiddelverk. Nytt om legemidler, 2004 (3), s Stokkland, O. (2011). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen Akademisk. Kap. 2: Målemetodikk Kap. 3: Hjertesvikt, angina og infarkt Kap. 4: EKG Kap. 6: Preoperativ kardial risikovurdering for ikke-kardial kirurgi Side 8 av 44

9 Kap.7: Tillegg Stubberud, D-G. (2010). Sepsis. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie. (2.utg.) (kap. 23). Oslo: Akribe. Sosial- og helsedirektoratet (2009). Veileder for transfusjonstjenesten i Norge. 6 utg. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. Lokalisert 23. juni 2010 på: ansf_100599a.pdf Anbefalt litteratur: Otterstad, J.E. m.fl. (2007) Hjerteinfarkt: diagnostikk og behandling (6.utg) Norsk cardiologisk selskap, suppl. 1 til hjerteforum (2007) Lysaker: Sanofi-Aventis Norge AS Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i nyrene Guldbrandsen, T. (2010). Nyresvikt. I: Gulbrandsen, T.& Stubberud, D. G. (red.) Intensivsykepleie: Oslo: Akribe. (2.utg.) Kap. 19 Intensivpasienten som har eller kan utvikle endokrinologisk svikt og svikt i gastrointestinalsystemet Abusdal, G., & Gulbrandsen, T. (2010). Endokrin svikt. I T. Gulbrandsen & D.- G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 21). Oslo: Akribe. Gulbrandsen, T. (2010). Akutt pankreatitt. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 22). Oslo: Akribe. Stubberud, D.- G. (2010). Leversvikt. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 20). Oslo: Akribe. Side 9 av 44

10 Vege S.S, Whitcomb D.C & Grover S. Treatment of acute pancreatitis. (lastet ned ) Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i hjernen og nervesystemet Gjerstad, L., Skjeldal, O. H., & Helseth, E. (Red.). (2010). Nevrologi og nevrokirurgi: Fra barn til voksen: Undersøkelse, diagnose, behandling. (5. utg.). Nesbru: Vett & viten.* Kap. 8: Spinalvæske undersøkelse Kap. 22: Nevrotraumatologi Kap 25: Iscemiske hjernesykdommer Kap. 26: Spontane intrakranielle blødninger Kap. 27: Epilepsi Kap. 35: Infeksjoner i nervesystemet hos voksne og barn Kap.47:Intrakranialt trykk, herniering og opphevet cerebral blodsirkulasjon Gulbrandsen, T., & Mastad, V. (2010). Nevrointensivpasienten. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2.utg.) (kap.28). Oslo: Akribe. Intensivpasienten som har vært utsatt for skade, ulykke. Gulbrandsen, T., & Sandnes, M. H. (2010). Brannskader. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 27). Oslo: Akribe. Guttormsen, A. B., Onarheim, H., Thorsen, J., Jensen, S. A. & Rosenberg, B. E. (2010). Behandling av alvorlige brannskader. Tidsskr Nor Legeforen 130 (12): Karlsson-Stafseth, S. (2010). Traumer. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 29). Oslo: Akribe. Side 10 av 44

11 Intensivpasienter med obstetriske tilstander Hovland, K. & Nilsen, T. O. (2010). Den gravide og den fødende. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.), Intensivsykepleie (2.utg.) (kap.26). Oslo: Akribe. Barn og nyfødte som intensivpasient Hazinski, M. F. (1999). Manual of pediatric critical care. St.Louis: Mosby. Kap. 1: Children are different Kap. 2: Psychosocial aspects of pediatric critical care Kap. 4: The dying child in the intensive care unit Kap.12: Pediatric trauma Kap. 13: Care of the children with burns Markestad, T. (2009). Klinisk pediatri. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 7: Vurdering, observasjon og overvåkning av akutt syke barn Kap. 8: Smerte, redsel og uro Kap. 11: Infeksjoner s Kap. 13: Luftveier og lunger Kap. 14: Hjerte og kretsløpet Vennerød, A.M. (red.) (2008). Norsk legemiddelhåndbok. Lokalisert på Kap: G: 9: Barn og legemidler Side 11 av 44

12 Emne : Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse. Delemne : Opplevelser og reaksjon på akutt og/eller kritisk sykdom Adamson, H. et al. (2004). Memories of intensive care and experiences of survivors of a critical illness: an interview study. Intensiv & Critical Care Nursing, 20, Dyregrov, A. (2002). Katastrofepsykologi. 2. Utg. Bergen: Fagbokforlaget Kap. 1: Katastrofereaksjoner hos overlevende og etterlatte. Kap. 3: Umiddelbar psykososial støttearbeid. Kap. 5: Barns katastrofereaksjoner. Kap. 6: Hjelp til barn i katastrofer Kap. 8: Hjelp til hjelperne Hanssen. I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Universitetsforlaget Kap. 1: Kultur, innvandring, miljøendring og helse Kap. 2: Sammenheng mellom verdensforståelse, medisinske forklaringsmodeller og behandlingspraksis. Kap. 3: Kommunikasjon, samhandling og bruk av tolk Kap. 4: Helsearbeid på tvers av forståelsesrammer og forventninger Kap. 5: Interkulturell etikk innen helsetjenesten Kap. 6: Traumatiserte pasienter Hofmann, B. (2008). Hva er sykdom. Bergen: Fagbokforlaget Side 12 av 44

13 Moesmand, A.M., Kjøllesdal, A. (2004). Å være akutt kritisk syk: om pasientenes og de pårørendes psykososiale reaksjoner og behov. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1: Introduksjon om sykepleie til akutt kritisk syke Kap. 2: Å være akutt kritisk syk Kap. 3: Mestring og følelser Kap. 4: Teknologi Stang, I. (1998). Makt og bemyndigelse: om å ta pasient- og brukermedvirkning på alvor. Oslo: Universitetsforlaget Kap. 8: Fagutøveren som bemyndiger Kap. 9: Bemyndigelse i samhandlingen mellom fagutøveren og den hjelpetrengende Kap. 10: Bemyndigelse relatert til praktisk virkelighet Stubberud, D.G (2010). Pasientens psykososiale behov. I: Gulbrandsen,T. & Stubberud, D.G (red) Intensivsykepleie. Oslo: Akribe. (2.utg.) Kap.3 Anbefalt litteratur Håkonsen, K.M. (1999). Mestring og relasjon: psykologi med eksempler fra sykepleie. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 4: Den terapeutiske relasjonen Kap. 5: Å arbeide i en terapeutisk relasjon Delemne: Ulike pasientgrupper og pårørende i intensivsykepleie Den postoperative pasienten: Ræder, J. (2009). Anestesiologi. En innføringsbok. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap 1,2,3,4,5,6 og 7. Side 13 av 44

14 Kroigaard, M., Garvey, L. H., Gillberg, L., Johansson, S. G. O., Mosbech, H., & Florvaag, E. et al. (2007). Scandinavian Clinical Practice Guidelines on the diagnosis, management and follow-up of anaphylaxis during anaesthesia. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 51(6), Moesmand, A. M., & Kjøllesdal, A. (2004). Å være akutt kritisk syk: Om pasientenes og de pårørendes psykososiale reaksjoner og behov. (2.utg.) Oslo: Gyldendal akademiske. Kap. 6: Operasjonspasienten Morton, P. G. & Fontaine, D. K. (2012). Critical care nursing: a holistic approach. Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. XXXIII, 1502 s. Kap 13 10th ed Nygaard A. M., Gulbrandsen T. (2010). Den postoperative pasient. I: Gulbrandsen, T.& Stubberud, D. G. (red.) Intensivsykepleie: Oslo: Akribe. Kap. 25 Wøien, H., & Strand, A.C. (2008). Sykepleietiltak ved postoperativ smertelindring. I Rustøen, T. & Wahl, A.K. (Red.). Ulike tekster om smerte: fra nocisepsjon til livskvalitet. (s ). Oslo: Gyldendal akademiske Den eldre intensivpasienten Resnick, B. (2009). The critically ill older patient. I P. G. Morton & D.K. Fontaine (Red.) Critical care nursing: A holistic approach (s ). (9. utg.). Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. Side 14 av 44

15 Torvik, K., & Bjøro, K. (2008). Smerte hos eldre. I Rustøen, T. & Wahl, A.K. (Red.). Ulike tekster om smerte: fra nocisepsjon til livskvalitet. (s ). Oslo: Gyldendal akademiske Vennerød, A.M. (red.) (2008). Norsk legemiddelhåndbok. Lokalisert på: Kap: G 10: Eldre og legemidler Intensivpasienten som har forsøkt å ta sitt eget liv Walther, C. (2010). Parasuicid. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.), Intensivsykepleie (2.utg.) (kap.32). Oslo: Akribe. Transplantasjon og organdonasjon Alnæs, A. H. (2000). Erfaringer fra akutte organdonasjoner. Omsorg 17(4), Meyer, K. (2010). Organdonasjon. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg) (kap 14). Oslo: Akribe. Sørensen, G. & Strøm, G.F. (2010). Transplantasjoner. I T. Gulbrandsen & D.- G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg) (kap.30). Oslo: Akribe. Pårørende Bøckmann, K. & Kjellevold, A. (2010). Pårørende i helsetjenesten: en klinisk og juridisk innføring. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 4: Å være nær noen som blir alvorlig syk Kap. 5: Ulike situasjoner ulike konsekvenser for pårørende Side 15 av 44

16 Høye, S., & Severinsson, E. (2010). Multicultural family members` experiences with nurses and the intensive care context: A hermeneutic study. Intensive and critical Care Nursing. 26 (1) Doi: /j.iccn Høye, S., & Severinsson, E. (2008). Intensive care nurses` encounters with multicultural families in Norway: An exploratory study. Intensive and critical Care Nursing Doi: /j.iccn Moesmand, A.M., & Kjøllesdal, A. (2004). Å være akutt kritisk syk. (2. utg). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 5: Pårørende til akutt kritisk syke. Stubberud, D.-G. (2010). Pårørende. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.), Intensivsykepleie (2.utg) (kap.4). Oslo: Akribe. Delemne: Intensivsykepleie, ansvar og kompetanseområder Intensivsykepleierens funksjon, ansvar og kompetanseområder Clark, P. R. (2009). Teamwork. Building Healthier Workplaces and Providing safer Patient Care. Critical Care Nursing Quarterly, 32 (3), Griffiths, R. D. & Jones, C. (2002). Intensive Care Aftercare. Butterworth-Heinemann Guldbrandsen,T. (2010). I: T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (red.) Intensivsykepleie. (2.utg). Oslo: Akribe. Kap.11: Transport av intensivpasient Haagensen, R., Jamtli, B., Moen,H & Stokland, O. (2001).Virksomhetsregistrering ved intensivavdelinger. Tidsskrift for Den norske Legeforening, 121(6), Side 16 av 44

17 Johannessen, G. (1999). Intensivsykepleie en klinisk utøver i en intensiv og kompleks hverdag. I: Nye Fagoscopet, nr.2, s Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere (NSFLIS). (2002). Funksjonsbeskrivelse for intensivsykepleiere. Lokalisert 23. juni 2010 på: skrivelse%20for%20intensivsykepleier%20_2_.pdf Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere (NSFLIS). (1998). Rammeverk for kvalitetsmål i intensivsykepleie. Lokalisert 23. des 2011 på: Den norske legeforening. ( 2001). Standard for intensivmedisin. 2. utgave Lokalisert 23. juni 2010 på: Stubberud, D-G. (2010). Intensivsykepleierens målgruppe og arbeidssted. I T. Guldbrandsen.& D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 1). Oslo: Akribe. Stubberud, D-G. (2010). Intensivsykepleierens funksjon og ansvarsområder. I T. Guldbrandsen.& D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 2). Oslo: Akribe. Stubberud, D. G (2010). Pasientens psykososiale behov. I:Gulbrandsen,T. &Stubberud,D.G (red) Intensivsykepleie. Oslo:Akribe. (2.utg.) Kap.3 Tveiten. (2008). Pedagogikk i sykepleiepraksis Oslo: Fagbokforlaget Side 17 av 44

18 Kap. 3: Sykepleierens pedagogske funksjon Kap. 4: Pedagogikk og læring Kap 5: Å legge til rette for oppdagelse Kap. 7: Undervisning Kap. 8: Undervisning og veiledning av pasienter, klienter og pårørende. Anbefalt litteratur: Granberg A., Bergbom Engeberg, I., Lundberg D. (1999). Patients experience of beeing critically ill or severely injuried and cared for in an intensive care unit in relation to the ICU syndrome. Par I. I: Intensiv and Critical care nursing. Nr. 14, s Granberg A., Bergbom Engeberg, I. & Lundberg D. (1999). Acute confusion and unreal experience in intensive care patients in relation to the ICU syndrom Part II. I: Intensive and Critical care nursing. 15(1), s Delemne : Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i en eller flere organfunksjoner- sykepleie og behandling Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i lunger og respirasjonssystemet: Bakkelund, J. & Thorsen B. H. (2010). Lungesvikt. I: Gulbrandsen, T.& Stubberud, D. G. (red.) Intensivsykepleie: Oslo: Akribe. (2.utg.) Kap. 17 Bakkelund, J., & Thorsen, B.H. (2010). Pulmonal monitorering. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.), Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 15). Oslo: Akribe. Dybwik, K. (2000). Respiratorbehandling, - lærebok for sykepleiere. (2.utg). Oslo: Gyldendal Akademisk tilgjengelig via Side 18 av 44

19 Grossbach, I., Chlan, L. & Tracy, M. F. (2011). Overview of Mechanical Ventilatory Support and Management of Patient- and Ventilator-Related Responses. Critical Care Nurse, 31 (3): Grossbach, I., Stranberg, S. & Chlan, L. (2011). Promoting Effective Communication for Patients Receiving Mechanical Ventilation. Critical Care Nurse, 31 (3): Hill, N et al.(2007). Noninvasive ventilation in acute respiratory failure. Critical care Med 35(10) s Høyemsvoll, T & Vullum, S. (2009). Ulike metoder for respiratoravvenning, Sykepleien 97(16): Opdahl, H. (2008). Oksygentransport og oksygeneringssvikt: kortfattet oversikt over fysiologi, patofysiologi og behandling, med vekt på respiratoriske og sirkulatoriske problemer hos akutt- og intensivpasienter. Oslo: AGA Del 7 :Lungesvikt: ARDS, pneumoni og andre lungesykdommer Del 8: Behandling av lungesvikt: oksygen, CPAP, respirator og andre behandlingsformer Pedersen, C. M., Rosendahl-Nielsen, M., Hjermind, J. & Egerod, I. (2009). Endotracheal suctioning of the adult intubated patient-what is the evidence? Intensive and Critical Care Nursing, 25 (1): Tracy, M. F. & Chlan, L. (2011). Nonpharmacological Interventions to Manage Common Symptoms in Patients Receiving Mechanical Ventilation. Critical Care Nurse, 31 (3): Anbefalt litteratur: Couchman, B. A. et al. (2007). Nursing care of the mechanically ventilated patient: What does the evidence say? Part one. Intensive and Critical Care Nursing, 23 (1), Coyer, F. M. et al. (2007). Nursing care of the mechanically ventilated patient: What does the evidence say? Part two. Intensive and Critical Care Nursing, 23(2), Side 19 av 44

20 Dansk selskab for anestæsiologi og intensivmedisin/dansk lungemedisinsk selskap (2006) Retningslinier for behandling med non-invasiv ventilation ved akutt exacerbation i kronisk obstrugtiv lunge sykdom Morton, P. G. & Fontaine, D. K. (2009). Critical care nursing: a holistic approach. Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. XXXIII, 1502 s. Thorsen, B. H. (2007). Ventilator assosiert pneumoni VAP. I: InspirA Tidsskrift for anestesi og intensivsykepleiere. Nr 1, s Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i hjerte og sirkulasjonssystemet Brush, KA. (2007). Abdominal compartment syndrome: The pressure is on. Nursing, 37(7), Dellinger, R. P., Levy, M. M., Carlet, J. M., Bion, J., Parker, M. M., Jaeschke, R., Reinhart, K., Angus, D. C., Brun-Buisson, C., Beale, R., Calandra, T., Dhainaut, J.-F., Gerlach, H., Harvey, M., Marini, J. J., Marshall, J., Ranieri, M., Ramsay, G., Sevransky, J., Thompson, B. T., Townsend, S., Vender, J. S., Zimmerman, J. L., Vincent, J.-L. & for the International Surviving Sepsis Campaign Guidelines, C. (2008). Surviving Sepsis Campaign: International guidelines for management of severe sepsis and septic shock: Critical care medicine, 36 (1): Eikeland, A., Gimnes, M., & Holm, H. M. (2010). Kardiovaskulær monitorering. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie. (2.utg.) (kap. 16). Oslo: Akribe. Eikeland, A., Gimnes, M. & Holm, H. M. (2010). Sirkulasjonssvikt. I: T. Gulbrandsen & D.- G. Stubberud (red.) Intensivsykepleie. Oslo: Akribe. (2.utg.) Kap. 18 Holte, H & Trudvang, S (2008). Hypotermibehandling etter hjertestans i: Sykepleien 15/2008 Side 20 av 44

21 Statens legemiddelverk (2004). Behandling av sepsis/septisk sjokk. Oslo: Statens legemiddelverk. Nytt om legemidler, 2004(3), s Stokkland, O. (2011). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen Akademisk. Kap. 2: Målemetodikk Kap. 3: Hjertesvikt, angina og infarkt Kap. 4: EKG Kap. 6: Preoperativ kardial risikovurdering for ikke-kardial kirurgi Kap.7: Tillegg Stubberud, D-G. (2010). Sepsis. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie. (2.utg.) (kap. 23). Oslo: Akribe. Sosial- og helsedirektoratet (2009) Veileder for transfusjonstjenesten i Norge. 6 utg. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. Lokalisert 23. juni 2010 på: ansf_100599a.pdf Anbefalt litteratur: Arrich, J., Holzer, M., Herkner, H. & Müllner, M. (2012). Hypothermia for neuroprotection in adults after cardiopulmonary resuscitation. Cochrane Database of Systematic Reviews (4). Otterstad, J.E. m.fl. (2007). Hjerteinfarkt: diagnostikk og behandling (6.utg) Norsk cardiologisk selskap, suppl. 1 til hjerteforum (2007) Lysaker: Sanofi-Aventis Norge AS Morton, P. G. & Fontaine, D. K. (2009). Critical care nursing: a holistic approach. Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. XXXIII, 1502 s. Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i nyrene Side 21 av 44

22 Guldbrandsen, T. (2010). Nyresvikt. I: Gulbrandsen, T.& Stubberud, D. G. (red.) Intensivsykepleie: Oslo: Akribe. (2.utg.) Kap. 19 Intensivpasienten som har eller kan utvikle endokrinologisk svikt og svikt i gastrointestinalsystemet Abusdal, G., & Gulbrandsen, T. (2010). Endokrin svikt. I T. Gulbrandsen & D.- G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 21). Oslo: Akribe. Gulbrandsen, T. (2010). Akutt pankreatitt. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 22). Oslo: Akribe. Stubberud, D.- G. (2010). Leversvikt. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 20). Oslo: Akribe. Vege S.S, Whitcomb D.C & Grover S. Treatment of acute pancreatitis. (lastet ned ) Intensivpasienten som har eller kan utvikle svikt i hjernen og nervesystemet Gjerstad, L., Skjeldal, O. H., & Helseth, E. (Red.). (2010). Nevrologi og nevrokirurgi: Fra barn til voksen: Undersøkelse, diagnose, behandling. (5. utg.). Nesbru: Vett & viten.* Kap. 8: Spinalvæske undersøkelse Kap. 22: Nevrotraumatologi Kap 25: Iscemiske hjernesykdommer Kap. 26: Spontane intrakranielle blødninger Kap. 27: Epilepsi Kap. 35: Infeksjoner i nervesystemet hos voksne og barn Kap.47:Intrakranialt trykk, herniering og opphevet cerebral blodsirkulasjon Side 22 av 44

23 Gulbrandsen, T., & Mastad, V. (2010). Nevrointensivpasienten. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie (2.utg.) (kap.28). Oslo: Akribe. Intensivpasienten som har vært utsatt for skade, ulykke. Engebretsen, S. (2010). Sykepleie til pasienter i akuttmottak. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 24). Oslo: Akribe. Gulbrandsen, T., & Sandnes, M. H. (2010). Brannskader. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 27). Oslo: Akribe. Guttormsen, A. B., Onarheim, H., Thorsen, J., Jensen, S. A. & Rosenberg, B. E. (2010). Behandling av alvorlige brannskader. Tidsskr Nor Legeforen 130 (12): Karlsson-Stafseth, S. (2010). Traumer. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 29). Oslo: Akribe. Lie, I. (2001). Etter den gyldne timen står det fortsatt om livet. Tidsskriftet Sykepleien, (89)11, s Intensivpasienter med obstetriske tilstander Hovland, K. & Nilsen, T. O. (2010). Den gravide og den fødende. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.), Intensivsykepleie (2.utg.) (kap.26). Oslo: Akribe. Barn og nyfødte som intensivpasient Hazinski, M. F. (1999). Manual of pediatric critical care. St.Louis: Mosby. Kap. 1: Children are different Side 23 av 44

24 Kap. 2: Psychosocial aspects of pediatric critical care Kap. 4: The dying child in the intensive care unit Kap.12: Pediatric trauma Kap. 13: Care of the children with burns Markestad, T. (2009). Klinisk pediatri. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 7: Vurdering, observasjon og overvåkning av akutt syke barn Kap. 8: Smerte, redsel og uro Kap. 11: Infeksjoner s Kap. 13: Luftveier og lunger Kap. 14: Hjerte og kretsløpet Tandberg, B.S. & Steinnes, S.(red.). (2009). Nyfødtsykepleie 1. Syke nyfødte og premature barn. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Kap. 5: Etikk i nyfødtmedisin.s Kap. 10: Perinatale infeksjoner Kap. 11: Medikamenter til nyfødte Kap: 13: Samspill mellom for tidlig fødte barn og foreldre Kap. 15: Smertebehandling Tandberg, B.S. & Steinnes, S.(red.). (2009). Nyfødtsykepleie 2. Syke nyfødte og premature barn. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Kap. 19: Medisinske problemer knyttet til umodenhet Kap. 20: Sykepleie til premature barn Kap. 21: Utviklingsstøttende og familiefokusert omsorg i tråd med NIDCAP Kap. 22: Huden til det premature barnet, observasjoner, vurdering og stell Kap. 31: Det akutt og kritisk syke barnet Intensivpasienten med forgiftninger Harder, E. (2010). Forgiftninger. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.), Intensivsykepleie (2.utg.) (kap.31). Oslo: Akribe. Side 24 av 44

25 Jacobsen, D., & Lindquist, R. (2007). G 12 Forgiftninger. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Delemne: Sykepleie Fysisk omsorg, personlig stell og godt håndlag Gulbrandsen, T., & Stubberud, D-G. (2010). Personlig hygiene og velvære. I T. Guldbrandsen.& D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg) (kap. 5). Oslo: Akribe. Hygiene, infeksjonsforebygging og isolasjonsregimer Andersen, B. M. (Red). (2008). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Mikrober og smitteveier Oslo: Ullevål universitetssykehus, HF, Regionssykehus, Helseregion Øst. Personlig hygiene og smittevern Tuberkulose forebygging Smitteuhell Håndhygiene og bruk av hansker. Munnbind, åndedrettsvern og øyenbeskyttelse. Isolasjon Stell av sengeliggende pasient Forebygging av Luftveisinfeksjoner Postoperative sårinfeksjoner Intravaskulære infeksjoner Urinveisinfeksjoner kateterassosierte Infeksjoner hos premature og nyfødte Infeksjoner ved intensiv behandling Side 25 av 44

26 Desinfisering og sterilisering Alvorlig og uvanlig allmennfarlig smitte Ambulanse og annen transport av pasienter Stubberud, D-G. (2010). Infeksjonskontroll. I T. Guldbrandsen.& D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 9). Oslo: Akribe. Smertelindring og sedasjon Aslan, F. E., Badir, A. & Selimen, D. (2003). How do intensive care nurses assess patients pain? Nursing in Critical Care, 8(2), De Wit, M., Gennings, C., Jenvey, W. I., & Epstein, S.K. (2008). Randomized trial comparing daily interruption of sedation and nursing-implemented sedation algorithm in medical intensive care unit patients. Critical care 12(3), 1-9. Lokalisert 24. juni 2010 på: Drouot,X.,Cabello,B., d Ortho,M-P & Brochard,L. (2008). Sleep in the intensive care unit. Sleep Medicine Reviews,12 (5), Guldbrandsen, T. (2010). Smertelindring. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.), Intensivsykepleie (2.utg.) (kap.6). Oslo: Akribe. Guldbrandsen, T. (2010). Sedasjon. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.), Intensivsykepleie (2.utg.) (kap.7). Oslo: Akribe. Kress, J. P., Gehlbach, B., Lacy, M., Pliskin, N., Pohlman,A.S, & Hall,J. B. (2003). Long-term psychological effects of daily sedative interruption on Side 26 av 44

27 critically ill patients. American Journal of respiratory and critical care medicine. 168(12), Randen,I. & Bjørk,I.T. (2010). Sedation practise in three Norwegian ICUs: A survey of intensive care nurses perceptions of personal and unit practice. Intensive and Critical Care Nursing, 26 (5): Svendsrud, A., & Kvarstein, G. (2008). Smerte og intensivpasienten. I Rustøen, T. & Wahl, A.K. (Red.). Ulike tekster om smerte: fra nocisepsjon til livskvalitet. (s ). Oslo: Gyldendahl akademiske Kommunikasjon og samhandling Bjørk, I. T., Helseth, S., & Nortvedt F.(Red.). (2002). Møte mellom pasient og sykepleier. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 6: Intensivpasienten Elliot, R.,& Wright, L. (1999) Verbal communication: what do critical care nurses say to their unconscious or sedated patients? Journal of Advanced Nursing, 29(6), Stubberud, D-G. (2010). Pasientens psykososiale behov. I T. Gulbrandsen & D- G. Stubberud (Red.). (2010) Intensivsykepleie. (2.utg.) (kap. 3) Oslo: Akribe. Rehabilitering og mestring Christensen, M., & Hewitt-Tailor, J. (2007). Patient empowerment: Does it still occur in the ICU? Intensive and Critical Care Nursing Doi: /j.iccn Engström, Å. Grip, K., & Hamrèn, M. (2009). Experiences of intensive care unit diaries: touching a tender wound. Nursing in Critical care 14(2), Side 27 av 44

28 Hermans G, De Jonghe B, Bruyninckx F., & Van den Berghe G. (2009). Interventions for preventing critical illness polyneuropathy and critical illness myopathy. Cochrane Database of Systematic Reviews 2009, 1. Doi: / CD pub2. Griffiths, R. D & Jones, C. (2002). Intensive Care Aftercare. Oxford: Butterworth-Heinemann. Storli, S.L., Lindseth, A., & Asplund, K. (2008). A journey in quest of meaning: A hermeneutic-phenomenological study on living with memories from intensive care. Nursing in Critical Care 13(2), Doi: /j x Ernæring og væskebehandling Flaatten, H. (2005). Innføring i klinisk ernæring. (5.utg.). Oslo: Fresenius Kabi Kap. 4: Enteral ernæring Kap. 5: Enteral tilgang Kap. 6: Komplikasjoner til enteral ernæring Kap. 7: Parenteral ernæring Kap. 8: Venøs tilgang Kap. 9: Komplikasjoner ved parenteral ernæring Kap. 10: Praktisk gjennomføring av ernæring Kap. 11: Kontroll og monitorering Kap. 12: Klinisk ernæring i hjemmet Kap. 13: Noen pasientøvelser med kommentar Helsedirektoratet (2009). Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Side 28 av 44

29 Ingvaldsen, B. (2008). Forstyrrelser i væske-, og elektrolytt- og syrebasebalansen. Ikke utgitt på forlag. Bestilles fra Ullevål universitetssykehus. (Kap. 1-7) Stubberud, D. G. (2010). Ernæring. I T. Gulbrandsen & D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap.8). Oslo: Akribe. Wøien, H. & Bjørk, I.T. (2006). Nutrition of the critically ill patient and effects of implementing a nutritional support algorithm in ICU. Journal of Clinical Nursing, 15(2), Katastrofeberedskap Knudsen, Ø. & Haugen, J. E. (2008) Akuttmedisinsk sykepleie: Utenfor sykehus. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 3: De første livreddende tiltak Kap. 8: Den traumatiserte pasienten på skadestedet Kap. 18: Organisering av skadestedet ved store ulykker og medisinske katastrofer Kap. 19: Kommunikasjon og samhandling i nødmeldetjenesten Transport og utskrivelse av intensivpasient Gulbrandsen, T. (2010). Transport av intensivpasienten. I T. Guldbrandsen.& D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 11). Oslo: Akribe. Stubberud, D-G. (2010). Utskrivelse fra Intensivavdelingen. I T. Guldbrandsen.& D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap. 12). Oslo: Akribe. Side 29 av 44

30 Livets sluttfase Guldbransen, T.(2010). Livets sluttfase. I T. Guldbrandsen.& D.-G. Stubberud (Red.) Intensivsykepleie (2.utg.) (kap.13). Oslo: Akribe. Hov, R., Hedelin, B. & Athlin E. (2007). Being an intensive care nurse related to questions of withholding or withdrawing curative treatment. Journal of Clinical Nursing. 16(1), Helsedirektoratet (2009). Nasjonal veileder for beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende.( Nasjonal veileder 10/2009) Oslo: Direktoratet 40 s. Anbefalt litteratur Ball, C., Adams, J., Boyce, S., & Robinson, P. (2001). Clinical guidelines for the use of the prone position in acute respiratory distress syndrome. Intensive & Critical Care Nursing, 17(2), s Brenner, Z. R. (2002). Lessons for critical care nurses on caring for the dying. Critical Care Nurse, 22(1), Bugge, K.E, Eriksen,H., & Sandvik, O. (Red.).(2003). Sorg. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.2:Hva er sorg og hvordan kan den forstås? Kap. 3: Hvordan kan vi hjelpe mennesker i sorg. Kap. 5: Hvordan møte barn og ungdom i sorg Kap. 6: Når foreldre mister barn. Side 30 av 44

31 Dansk Selskab for Anestesiologi og intensiv Medicin (2006). Retningslinier for behandling med Non-invasiv ventilation ved akut exacerbation i Kronisk obstruktiv Lungesygdom Lokalisert 23. juni 2010 på: DK%20FINAL.pdf Dyregrov, A., Raundalen, M., & Grung, B. R. (Red.). (1996). Barna på intensivavdelingen. Forl. Sykepleien. Fuhrman, B. P. & Zimmerman, J. J. (2011). Pediatric critical care. (4. utg.) Philadelphia: Mosby-Elsevier. Section: 1-3 og 5-7. Falck, B. (1999). Å være der du er: Samtaler med kriserammede. Bergen: Fagbokforlaget. Gjengedal, E. (1994). Understanding a world of critical illness: A phenomenological study of the experiences of respirator patients and their caregivers. Bergen: Universitetet. Helse- og omsorgsdepartementet.(2006). Beredskapsplan: Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa: Versjon 3.0 fastsatt 16. februar Lokalisert 8. Juni 2010 på: beredskapsplan_pandemi.pdf Høgevold, H. E. (Red.). (2006) Traumemanual: Initialbehandling av den multitraumatiserte pasient ved Oslo universitetssykehus Ullevål. (6.utg.). Side 31 av 44

32 Oslo: Ullevål universitetssykehus, Avdeling for tramatologi: Fresenius Kabi, s.:ill. Oppdatert utgave finnes online Irwin, R.S., & Rippe, J.M. (2011). Irwin and Rippe's intensive care medicine. (7.utgave). Philadelphia: Wolters Kluwer Health/ Lippincott Williams & Wilkins Johannessen, G. (1999). Intensivsykepleier: en klinisk utøver i en intensiv og kompleks hverdag. Nye Fagoscopet, 13(2), Lennquist, S.(Red.).(2007). Traumatologi. Stockholm: Liber. Leith, B. A. (1998). Transfer Anxiety in Critical Care Patients and Their Family Members. Critical care Nurse, 18(4), s Meiniche, A. (2003). To kaffe og en staveplade: historien om en ulykke. København: People s Press. Morton, P.G., Fontain, D. (2009) Critical care nursing: A holistic approach. (9.utgave) Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. Nasjonalt kompetansesenter for NBC medisin, Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål Universitetssykehus. (2008). Håndbok i NBC medisin. Lokalisert 1 des 2011 på: nsk%20klinikk/nbc-senteret/h%c3%a5ndbok_i_nbc-medisin_2010.pdf Side 32 av 44

33 Otterstad, J.E., Platou, E. S., Mangschau, A. & Endresen, K. (2007). Hjerteinfarkt: Diagnostikk og behandling. (6.utg.). Hjerteforum, Suppl. 1(20). Sosial- og helsedirektoratet (2008). Utkast til nasjonal veileder for beslutninger om livsforlengende behandling hos alvorlige syke. Lokalisert 24. juni 2010 på: Statens helsetilsyn. (2001). Rutiner for registrering, behandling og oppfølging av pasienter innlagt i norske sykehus etter parasuicid: Samarbeid mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. (Utredningsserie nr. 3, 2001). Oslo : Statens helsetilsyn Talseth, A.-G. (2001). Relasjonen mellom selvmordspasienter, deres pårørende og helsepersonell. Suicidologi, 6 (2), 21 22, 16. UK Working Party on Acute Pancreatitis (2005). UK Guidelines for the management of acute pancreatitis. Gut 54(Suppl. 3), iii1-iii9. Doi: /gut Østensjø I. J. (2006). Brøkdelen av et sekund. Haugesund: Vormedal forl. Avansert hjerte-lungeredning AHLR: norsk grunnkurs i avansert hjerte-lungeredning:retningslinjer (3. Utg.). [Stavanger]: Laerdal Medical, c s. s:ill. Side 33 av 44

34 Helsetilsynet (2002). Forhåndsvurdering ved unnlatelse av å gi hjerte-/lungeredning og journalføring av disse. (Rundskriv IK-1/2002.) Norsk resuciteringsråd (2010). Nye retningslinjer for HLR og AHLR voksne Lokalisert 14. februar 2011 på: Norsk resuciteringsråd (2005). Nye retningslinjer for HLR og AHLR for barn og spedbarn. Lokalisert 8. Juni 2010 på: Norsk resuciteringsråd (2005). Nye retningslinjer for HLR og AHLR for nyfødte. Lokalisert 8. Juni 2010 på: Fulbrook, P. et al. (2007). The presence of family members during cardiopulmonary resuscitation: European federation of critical care nursing associations, European society of paediatric and neonatal intensive care and European society of cardiology council on cardiovascular nusing and allied professions joint position statement. European Journal of Cardiovascular Nursing, 6 (4), Forebygging av intensivdelir Bourne,R.S. (2008). Delirium and use of sedation agents in intensive care. Nursing in Critical Care, 13 (4): Side 34 av 44

35 Drouot, X., Cabello, B., Ottho, M-P og Brochard, L. (2008). Sleep in the intensive care unit. Sleep Medicine Reviews, 12, Randen, I. & Bjørk, I. T. (2010). Sedation practice in three Norwegian ICUs: A survey of intensive care nurses' perceptions of personal and unit practice. Intensive and Critical Care Nursing, 26 (5): Stubberud, D-G. (2010). Delir. I T. Gulbrandsen & D-G. Stubberud (Red.). (2010) Intensivsykepleie. (kap. 10) Oslo: Akribe. Etiske utfordringer, forsvarlig praksis og pasientsikkerhet Brattebø, G., Gjerde, S., Muri, A.K., Aarland, I.C., Flaatten, H., & Hofoss, D. (2003). Reduksjon i respiratortid ved systematisk kvalitetsarbeid. Tidsskrift for Den norske legeforening, 123(5), Bunch, E.H. (2001). Etiske dilemmaer i en høyteknologisk avdeling. Vård i Norden, 21(3), 4-8. Chiche, J-D., Monero, R., Putensen, C., & Rhodes, A.(Red.). (2009). Patient safety and quality of care in intensive care medisine.berlin: Medizinisch Wissenschaftliche Verlagsgesellschaft. How unsafe is my ICU? Building a safety culture within the ICU Quality in critical care Documenting care in the ICU - an expert witness view. Do nurse-led protocols reduce intensive care unit stay? How do you safely mobilise your intubated and ventilated patient? Emne: Sykepleiefaglig fordypning i intensivsykepleie Delemne : Kompetanse- og fagutvikling Bjørk, I. T. & Solhaug, M. (2008). Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie. En ressursbok. Oslo: Akribe AS Side 35 av 44

36 Haug, F. & Ø. Kolloen. (2009). Studieteknikk [online]. Gjøvik: Høgskolen i Gjøvik. Tilgjengelig fra: (lest ). Jacobsen, D.I. (2010). Forståelse, beskrivelse og forklaring. Innføring i samfunnsvitenskapelig metode for helse- og sosialfagene. 2. Utg. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS Johannessen, A. et al. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig Metode. Oslo: Abstrakt forlag Kap. 5: Forskerens etiske og juridiske ansvar Kirkevold, M. (1996). Vitenskap for praksis. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap. 2: Personlig kompetanse en forutsetning for kunnskapsanvendelse Kap. 3: Karakteristika ved sykepleiepraksis Kap. 4: Sykepleievitenskapens bidrag til praksis Markussen, K. (2004). Lesing og vurdering av forskningsartikler. I: Tidsskriftet sykepleien 92(6), Nortvedt, M.,Jamtvedt,G., Graverholt, B., & Reinar, L.M. (2012). Jobb kunnskapsbasert en arbeidsbok for sykepleiere Oslo: Akribe Nortvedt, P. (2008). Sykepleiens grunnlag: historie, fag og etikk. (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget Rienecker, L.& Jørgensen, P.S. (2006). Den gode oppgaven - håndbok i oppgaveskriving på universitet og høyskole. Bergen: Fagbokforlaget Side 36 av 44

37 Ringdal, K. (2007). Enhet og mangfold: samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. Bergen: Fagbokforl. (2.utg.) Kap. 3 vitenskapsteori Tveiten, S. (2008). Pedagogikk i sykepleiepraksis. 2. Utg. Bergen: Fagbokforlaget Kap. 3: Sykepleierens pedagogske funksjon Kap. 4: Pedagogikk og læring Kap. 5: Å legge til rette for oppdagelse Kap. 7: Undervisning Kap. 8: Undervisning og veiledning av pasienter, klienter og pårørende. Følgende er pensum knyttet til oppgaver, refleksjons- og fagnotat og fordypningsoppgave Benner, P. (1995). Fra novice til ekspert: mesterlighed og styrke i klinisk sygeplejepraksis København: Munksgaard. Kap Benner, P., Wrubel, J. (2001). Omsorgens betydning i sygepleje. København: Munksgaard kap 1-6 Henderson, V. (1977). Basic Principles of Nursing Care. Geneva: International Council of Nurses Henderson, V. (1991). The nature of nursing: a definition and its implications for practice, research and education: a reflection after 25 years. New York: National League for Nursing Press Henderson, V. (1993). Sykepleiens grunnprinsipper. Oslo: NSF Martinsen, K. (2003). Omsorg, sykepleie og medisin. Oslo: Universitetsforlaget. Innledning + kap 1-7 Side 37 av 44

38 Martinsen, K. (1990). Omsorg i sykepleien en moralsk utfordring. I: Jensen et. al. Moderne omsorgsbilder. (s ). Oslo: Ad Notam Gyldendal. Martinsen, K. (2003). Fra Marx til Løgstrup: Om etikk og sanselighet i sykepleien. (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap Orem, D. E. (2001). Nursing: concepts of practice.. (6. utg.). Louis, Mo.: Mosby. Kap Travelbee, J. (1999). Mellommenneskelige forhold i sykepleien. Oslo: Universitetsforlaget. Anbefalt litteratur Benner, P., Tanner, C., Chesla, C. (1999) Expertkunnande i omvårdnad Omsorg, klinisk bedømning och etik. Lund: Studentlitteratur Kap. 1: Klinisk bedømning Kap. 2: Föhålande mellan teori og praktikk i förvärvandet av färdigheter. Kap. 6:Expertkunnande Kap. 7: Hinder for utveckling av klinisk kunskap och etisk omdømme innom Intensivvården. Kap. 10: Relationen sjuksköterska-läkare: At föhandla om klinisk kunskap. Dalland, O. (2007). Metode og oppgaveskriving for studenter. Oslo: Gyldendal Akademisk Kap. 11: Oppgavens oppbygging Martinsen, K. & Boge, J. (2004). Kunnskapshierarkiet i evidensbasert Sykepleie. I: Tidsskriftet Sykepleien 92 (13), Side 38 av 44

39 Magnus, P. & Bakketeig, L.S. (2000). Prosjektarbeid i helsefagene. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 1: Hva er et prosjekt Kap. 3: Å systematisere kunnskap: litteraturprosjektene og utredningene. Kap. 4: Å skape ny kunnskap forskningsprosjekter Kap. 5: Å gjennomføre nye tiltak i forebygging og behandling - prosjekter i det daglige arbeid. Kap. 6: Hvordan blir et prosjekt vellykket Pettersen, R.C. (2008). Oppgaveskrivingens ABC: veileder og førstehjelp for høgskolestudenter. Oslo: Universitetsforlaget. Polit, D. F. & C. T. Beck. (2011). Nursing research: generating and assessing evidence for nursing practice. Philadelphia, Pa.: Wolters Kluwer/Lippincott Williams & Wilkins. (9.utg ) Appraisal of Guidelines for Research & Evaluation II (2009) (AGREE II Instrument) Reinar, L.M. (2007). Å lete etter svar: For deg som vil finne forskning. I: Sykepleien Forskning 1(1), Lenker: Delemne : Etikk Brinchmann, B. S. (red.) (2012). Etikk i sykepleien. (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Heggedal, K. (2006). Sykepleiedokumentasjon. (2. utg.). Oslo: Gyldendal. Akademiske. Side 39 av 44

40 Kap. 4: Juridiske rammer for sykepleiedokumentasjon. Kap. 8: Fra fritekst til standarisering. Kan standarisering bidra til å usynliggjøre pasientens erfaringer? Jakobsen, Rita. (2005). Klar for fremtiden? om kvalitet, endring og teamarbeid i sykepleieledelse. 2.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk Anbefalt litteratur Aakre, M.(2006). Det siste ekstra året Tidsskriftet Sykepleien 11/06:36-37 Anderson, M. (1994). Integritet som begrepp och princip, Åbo, Åbo Akademisförlag, Anvik, V.H. (1999). Handlet jeg rett? Sykepleien. nr. 4:52-54 Ausgaars, K. (2002). Har barmhjertighet gått ut på dato?, Tidsskriftet sykepleien,nr.11: 35- Bakken, m.fl. (2002). Maktens samvittighet, Om politikk, styring og dilemmaer i velfredsstaten. Gyldendal akademiske, Oslo. Bailey S. (2006). Decision making in acute care: a practical framework supporting the best interests`principle. Nursing Ethics, 13 (3): Hofmann B. (2001). The technological invention of disease. I: J Med Ethics: Medical Humanities 2001;27: Braut, G.S. (2000). Verdigrunnlaget for medisinen i kommande tider. Tidsskr. Norsk Lægeforening. nr. 30, 120: Brinchmann, B. S. (1998). Vi gjorde det vi kunne; han var jo så fin. Vård i Norden. nr. 2:16-21 Duèn, Giggi m. Fl. (1992). Ethical reasoning in nurses`and physicians`stories about care episodes, Journal of Advanced Nursing 17, Side 40 av 44

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember

Detaljer

LITTERATUR VIDEREUTDANNINGEN I INTENSIVSYKEPLEIE

LITTERATUR VIDEREUTDANNINGEN I INTENSIVSYKEPLEIE LITTERATUR VIDEREUTDANNINGEN I INTENSIVSYKEPLEIE HOVEDEMNE 1: SYKEPLEIEFAGLIG FORDYPNING OG SAMFUNNSVITENSKAPLIGE EMNER Delemne 1A: Opplevelser og reaksjon på akutt og/eller kritisk sykdom Adamson, H.

Detaljer

MIN4101 Fordypning i intensivsykepleie, del

MIN4101 Fordypning i intensivsykepleie, del MIN4101 Fordypning i intensivsykepleie, del 2-2015-2016 Emnekode: MIN4101 Emnenavn: Fordypning i intensivsykepleie, del 2 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Høst Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse 4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4I7212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse 4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A621V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Følgende emner må være fullført og bestått: Første veiledet praksis, Medisinsk og naturvitenskapelig

Detaljer

Intensivsykepleie- fag og yrkesutøvelse V

Intensivsykepleie- fag og yrkesutøvelse V Intensivsykepleie- fag og yrkesutøvelse 417212V Pensum for studieåret 2016 / 2017 Obligatorisk litteratur Delemne: Opplevelser og reaksjon på akutt og/eller kritisk sykdom Stubberud, D.G. (Red.). (2013).

Detaljer

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MIN4201 Emnenavn: Fordypning i intenisivsykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

Medisinske og naturvitenskapelige emner II

Medisinske og naturvitenskapelige emner II Medisinske og naturvitenskapelige emner II Emnekode: VAN130_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Medisinske og naturvitenskapelige emner II

Medisinske og naturvitenskapelige emner II Emne VAN130_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:48:40 Medisinske og naturvitenskapelige emner II Emnekode: VAN130_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10]

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10] Litteraturliste (obligatorisk pensum) Emnegruppe 1, kull H09 Alvsvåg, H. (2006). Omsorg - med utgangspunkt i Kari Martinsens omsorgstenkning. I: U. Knutstad & B. Kamp Nielsen (Red.), Sykepleieboken 2 :

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

Litteraturliste Bachelor i sykepleie, kull 121

Litteraturliste Bachelor i sykepleie, kull 121 Litteraturliste Bachelor i sykepleie, kull 121 2009 2010 Emne 4SYK102 Sykepleie og psykologi (9 studiepoeng) Bielecki, T,.& Børdahl, Bente (6.utg. 2009) Legemiddelhåndtering s.13-114 s.125-183 Eide& Eide

Detaljer

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse 4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A6212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

LITTERATUR VIDEREUTDANNING I OPERASJONSSYKEPLEIE. Litteratur til videreutdanning i operasjonssykepleie, 90 studiepoeng, utgjør ca. 6000 sider.

LITTERATUR VIDEREUTDANNING I OPERASJONSSYKEPLEIE. Litteratur til videreutdanning i operasjonssykepleie, 90 studiepoeng, utgjør ca. 6000 sider. LITTERATUR VIDEREUTDANNING I OPERASJONSSYKEPLEIE Litteratur til videreutdanning i operasjonssykepleie, 90 studiepoeng, utgjør ca. 6000 sider. Hovedemne 1 Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Helsesøsterutdanningen. Kull 105 2009 Pensumlitteratur

Helsesøsterutdanningen. Kull 105 2009 Pensumlitteratur Helsesøsterutdanningen. Kull 105 2009 Pensumlitteratur Obligatorisk litteratur: 3400 sider Selvvalgt litteratur: 600 sider Pensumlitteratur totalt: 4000 sider I tillegg til pensumlitteratur må studenten

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie

Detaljer

Litteraturliste for Bachelor i sykepleie 1.studieår, kull 122

Litteraturliste for Bachelor i sykepleie 1.studieår, kull 122 Litteraturliste for Bachelor i 1.studieår, kull 122 2010-2011 Emne: 4SYE Sykepleiefaget, yrkesgrunnlaget og eldreomsorg Bielecki, T. & Børdahl, B.(6.utg. 2009) Bertelsen,B. I.(2000) Legemiddelhåndtering

Detaljer

Litteratur til videreutdanning i intensivsykepleie, 90 studiepoeng, utgjør 6000 sider. Emne: Medisinsk og naturvitenskapelig fordypning

Litteratur til videreutdanning i intensivsykepleie, 90 studiepoeng, utgjør 6000 sider. Emne: Medisinsk og naturvitenskapelig fordypning Litteraturliste Litteratur til videreutdanning i intensivsykepleie, 90 studiepoeng, utgjør 6000 sider. Emne: Medisinsk og naturvitenskapelig fordypning Delemne : Fysiologi og patofysiologi Flaatten, H.

Detaljer

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER EMNER: 4SYK305 SYKEPLEIE, PSYKOLOGI, KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING, OG PRAKSIS I HJEMMEBASERT/ PSYKISK HELSEVERN Fra fagplanens hovedemne 1 (Sykepleiens faglige

Detaljer

Medisinske og naturvitenskapelige emner II

Medisinske og naturvitenskapelige emner II Medisinske og naturvitenskapelige emner II Emnekode: VIN130_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Last ned Intensivsykepleie. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Intensivsykepleie Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Intensivsykepleie. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Intensivsykepleie Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Intensivsykepleie Last ned ISBN: 9788202415938 Antall sider: 991 Format: PDF Filstørrelse:36.91 Mb Denne tredje reviderte utgaven av Intensivsykepleie er faglig oppdatert ut fra det nyeste innen

Detaljer

Foreløpig litteraturliste for Videreutdanning i akuttsykepleie kull 2009-2010

Foreløpig litteraturliste for Videreutdanning i akuttsykepleie kull 2009-2010 Vedlegg til studieplanen Foreløpig litteraturliste for Videreutdanning i akuttsykepleie kull 2009-2010 Følgende litteratur og publikasjoner er en anbefaling for studentene ved Videreutdanning i akuttsykepleie.

Detaljer

Medisinske og naturvitenskapelige emner II

Medisinske og naturvitenskapelige emner II Emne VIN130_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:19 Medisinske og naturvitenskapelige emner II Emnekode: VIN130_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Litteraturliste. Videreutdanning i anestesisykepleie 2012-13. Medisinsk og naturvitenskapelig fordypning

Litteraturliste. Videreutdanning i anestesisykepleie 2012-13. Medisinsk og naturvitenskapelig fordypning Litteraturliste Videreutdanning i anestesisykepleie 2012-13 Medisinsk og naturvitenskapelig fordypning Delemne : Delemne: Fysiologi og patofysiologi Intensivmedisin og behandling (Litteratur i dette emnet

Detaljer

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Emnekode: VAIOB10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Kvalitet og pasientsikkerhet!

Kvalitet og pasientsikkerhet! Kvalitet og pasientsikkerhet! Har vi utfordringer i intensivsykepleien? Dag-Gunnar Stubberud Førstelektor Masterstudium og videreutdanning i intensivsykepleie Fakultet for helsevitenskap 2019 Hvorfor ha

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring 30. oktober 2014, Gardermoen André Vågan seniorforsker, NK LMH Hva er kunnskapsbasert praksis? - Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser

Detaljer

Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse I

Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse I Emne MIS110_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:59 Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse I Emnekode: MIS110_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSN242_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emne BSN140_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:44 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSN140_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester

Detaljer

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSN242_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre semester (90 studiepoeng). Studiet bygger

Detaljer

4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse

4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse 4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4O8212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Følgende emner må være fullørt og bestått: 4OP820V Første veiledet praksis, og 4O820V

Detaljer

Forelesningsplan for emnet VITENSKAPSTEORI, GERSYK4301, 5 studiepoeng

Forelesningsplan for emnet VITENSKAPSTEORI, GERSYK4301, 5 studiepoeng Forelesningsplan for emnet VITENSKAPSTEORI, GERSYK4301, 5 studiepoeng HØST 2012 Emneansvarlig: Ragnhild Hellesø, Line Melby og Ellen Karine Grov Sted: Rom 223, Frederik Holts hus Tid: Ukene 42 og 47 Undervisningsdager:

Detaljer

Forkurs til master i avansert klinisk nyfødtsykepleie 0 studiepoeng Deltid

Forkurs til master i avansert klinisk nyfødtsykepleie 0 studiepoeng Deltid Forkurs til master i avansert klinisk nyfødtsykepleie 0 studiepoeng Deltid Våren 2018 Godkjent 19.02.2018 INNHOLD: INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 OPPTAKSKRAV... 4 LÆRINGSUTBYTTE... 4 Kunnskaper...

Detaljer

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSY242_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

Pensum (Til sammen 830 sider)

Pensum (Til sammen 830 sider) Emnekode: SYBAPRA5 Emnenavn: Kliniske studier i sykepleie. Kirurgi Studieår: 2013/2014 Kull: 2012 heltid Studieprogram: Bachelor i sykepleie Avdeling: Institutt for sykepleie Fagansvarlig / emneansvarlig:

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSN142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose

Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose v/ May-Britt Johansson og Torild Mauseth May Britt: - sykepleier, kirurgi til lunge- og hjertepasienter

Detaljer

Litteraturliste for Bachelor i sykepleie 1.studieår, kull 123 2011-2012

Litteraturliste for Bachelor i sykepleie 1.studieår, kull 123 2011-2012 1 Litteraturliste for Bachelor i sykepleie 1.studieår, kull 123 2011-2012 Emne: AFB101 Anatomi, fysiologi og biokjemi Bjålie, J. G., Haug, E., Sand, O., & Sjaastad, Ø.V.(2006). Menneskekroppen. Fysiologi

Detaljer

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2. Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken

Detaljer

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...

Detaljer

Studieplan /1. Videreutdanning i anestesisykepleie. Academic level and organisation of the study programme

Studieplan /1. Videreutdanning i anestesisykepleie. Academic level and organisation of the study programme Studieplan /1 Videreutdanning i anestesisykepleie ECTS credits: 90 Academic level and organisation of the study programme Videreutdanning i anestesisykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emne BSY154_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:56 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emnekode: BSY154_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Barnesykepleierforbundets vårseminar 3. mars 2010 Førsteamanuensis Liv Fegran Disposisjon Synet på det premature barnet

Detaljer

MOP4201 Fordypning i operasjonssykepleie, del

MOP4201 Fordypning i operasjonssykepleie, del MOP4201 Fordypning i operasjonssykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MOP4201 Emnenavn: Fordypning i operasjonssykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

Medisinske og naturvitenskapelige emner II

Medisinske og naturvitenskapelige emner II Medisinske og naturvitenskapelige emner II Emnekode: VOP130_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner - Anne Margrethe

Detaljer

Videreutdanning i operasjonssykepleie

Videreutdanning i operasjonssykepleie Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie FAGPLAN Videreutdanning i operasjonssykepleie 90 STUDIEPOENG Revidert i studieplanutvalget 15.9. 2008 Fagplan videreutdanning i operasjonssykepleie Forord

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Litteraturliste Videreutdanning i anestesisykepleie Kull 13 2013 2014

Litteraturliste Videreutdanning i anestesisykepleie Kull 13 2013 2014 Litteraturliste Videreutdanning i anestesisykepleie Kull 13 2013 2014 4A725V Medisinske og naturvitenskaplige emner (10 studiepoeng) Fysiologi og patofysiologi Ingvaldsen, B. (2008). Forstyrrelser i væske-,

Detaljer

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.

Detaljer

Forelesningsplan - SYKVIT4320 Prosjektbeskrivelse (5 Sp)

Forelesningsplan - SYKVIT4320 Prosjektbeskrivelse (5 Sp) Forelesningsplan - SYKVIT4320 Prosjektbeskrivelse (5 Sp) VÅR 2013 Emneansvarlig: Dag Hofoss og Randi Nord Sted: Rom 223, Frederik Holts hus Tid: Uke 15 (to dager), uke 19 (to dager), uke 21 (en dag). Eksamen:

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emne BSY140_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:02 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Kommunikasjon med den våkne intensivpasienten

Kommunikasjon med den våkne intensivpasienten Kommunikasjon med den våkne intensivpasienten Marte-Marie Wallander Karlsen Høgskolelektor, PhD-student marte-marie.karlsen@ldh.no Hensikt med presentasjonen Presentere funn fra en videofilm-studie på

Detaljer

Læringsplan for BIS14. Emne 2:

Læringsplan for BIS14. Emne 2: Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske

Detaljer

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag - 2

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag - 2 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag - 2 Emnekode: BSY241_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner

Detaljer

Dokumentasjon av litteratursøk

Dokumentasjon av litteratursøk Dokumentasjon av litteratursøk Spørsmål fra PICO-skjema: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Hvordan sikre transport av intubert intensivpasient til undersøkelse? Sara Clarke Database/ressurs: Fagprosedyrenettverk

Detaljer

Med hjerte i. kommunehelsetjenesten

Med hjerte i. kommunehelsetjenesten MED I KOMMUNEHELSETJENSTEN Med hjerte i Linn Jenny Morsund kommunehelsetjenesten Spesialsykepleier i Kardiologisk sykepleie Eining for Helse- og omsorgstjenester i Sandøy Kommune Sandøy Kommune Sandøy

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Videreutdanning i intensivsykepleie Studiepoeng: 90 Studiets nivå og organisering Videreutdanning i intensivsykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over 3 semestre. Normert

Detaljer

Pårørendes rolle i sykehjem

Pårørendes rolle i sykehjem Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emne BSY140_1, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:13:31 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I INTENSIVSYKEPLEIE

RAMMEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I INTENSIVSYKEPLEIE RAMMEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I INTENSIVSYKEPLEIE Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1 INNHOLD FORORD... 3 Begrunnelse for nasjonale rammeplaner... 3 Rammeplaners funksjon...

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emne BSY140_1, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:38 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag Emnekode: BSN143_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner Kjellaug Kaldestad

Detaljer

Forhåndssamtaler i sykehjem.

Forhåndssamtaler i sykehjem. Forhåndssamtaler i sykehjem. Østfoldkonferansen Palliasjon og kreftomsorg 2018 Quality hotell, Sarpsborg, 12. oktober 2018 Lillian Lillemoen, sykepleier, forsker/dr. Polit Senter for medisinsk etikk (SME),

Detaljer

Forhåndssamtaler i sykehjem

Forhåndssamtaler i sykehjem Forhåndssamtaler i sykehjem Fagdag Moss, 15. nov.2017 Lillian Lillemoen (Lisbeth Thoresen, Trygve Johannes Lereim Sævareid, Elisabeth Gjerberg, Reidun Førde, Kristin Weaver, Reidar Pedersen) Senter for

Detaljer

Emnenavn: Sykepleie og sykdomslære kronisk syke og eldre Studieår: 2013 Kull: SPH 11 Semester: Høst 2013 og vår 2014

Emnenavn: Sykepleie og sykdomslære kronisk syke og eldre Studieår: 2013 Kull: SPH 11 Semester: Høst 2013 og vår 2014 Emnekode: SPH 3210 og SPH 3300 Emnenavn: Sykepleie og sykdomslære kronisk syke og eldre Studieår: 2013 Kull: SPH 11 Semester: Høst 2013 og vår 2014 Studieprogram: Bachelor i sykepleie Institutt:, Institutt

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Forskergjengen ved NK LMH Dagmara Bossy Una Stenberg Kari Eika Helge Skirbekk André Vågan mestring.no

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

INTRADIALYTISK FYSISK AKTIVITET, MOTIVASJON OG BARRIERER

INTRADIALYTISK FYSISK AKTIVITET, MOTIVASJON OG BARRIERER INTRADIALYTISK FYSISK AKTIVITET, MOTIVASJON OG BARRIERER Av Rannveig Tronhus Aakran Sykepleier ved dialyseavd. Sykehuset Levanger, Helse Midt- Norge og Student i videreutdanning til pasienter med nyresykdom

Detaljer

Innhold. Del 1 Anestesisykepleierens funksjon og ansvar. Forord... 15. 1 Anestesisykepleierens kompetanse... 19

Innhold. Del 1 Anestesisykepleierens funksjon og ansvar. Forord... 15. 1 Anestesisykepleierens kompetanse... 19 Innhold Forord... 15 Noen av de vanligste forkortelsene som er brukt i boka... 16 Del 1 Anestesisykepleierens funksjon og ansvar 1 Anestesisykepleierens kompetanse... 19 Anestesisykepleiefagets mangfold...

Detaljer

Arbeidshefte. Videreutdanning i intensivsykepleie. Høgskolen i Oslo og Akershus. 90 studiepoeng. kull 2011

Arbeidshefte. Videreutdanning i intensivsykepleie. Høgskolen i Oslo og Akershus. 90 studiepoeng. kull 2011 Arbeidshefte Videreutdanning i intensivsykepleie 90 studiepoeng kull 2011 Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet INNHOLD 1. Innledning... 3 Intensivsykepleierens

Detaljer

Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse

Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSY242_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår

Detaljer

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICO skjema: Problemstilling: Hva er beste måte å administrere oksygenbehandling til voksne, ikke tracheostomerte innlagte pasienter på? Delspørsmål:

Detaljer

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»

Symptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Symptomkartlegging Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Målet med lindrende behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig

Detaljer

Sykepleie, vurderinger og dokumentasjon

Sykepleie, vurderinger og dokumentasjon Sykepleie, vurderinger og dokumentasjon Monica E. Kvande Intensivsykepleier/PhD student i helsevitenskap, Universitetet i Tromsø Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Videreutdanning i intensivsykepleie

Videreutdanning i intensivsykepleie Videreutdanning i intensivsykepleie INT 7100 Hovedemne I: Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner (30stp). Delemne 1A: Opplevelser og reaksjoner på akutt og kritisk sykdom Brottveit,

Detaljer

ARBEIDSHEFTE. Videreutdanning i intensivsykepleie Advanced Intensive Care. Kull 2012. 90 studiepoeng Heltid VUINTEN

ARBEIDSHEFTE. Videreutdanning i intensivsykepleie Advanced Intensive Care. Kull 2012. 90 studiepoeng Heltid VUINTEN ARBEIDSHEFTE Videreutdanning i intensivsykepleie Advanced Intensive Care Kull 2012 90 studiepoeng Heltid VUINTEN Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie INNHOLD 1. Innledning... 3 Intensivsykepleierens

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving

Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving v/diabetessykepleier Anita Skafjeld Diabetespoliklinikken Klinikk for forebyggende medisin Oslo universitetssykehus, Ullevål Når fotsår

Detaljer

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist.

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Hvordan fremme verbalt bekreftende kommunikasjon i møte med den postoperative pasienten? Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Innhold Bakgrunn Mål Metode Kommunikasjons verktøy Simulering

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSN140_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner - Kjellaug

Detaljer

Videreutdanning i intensivsykepleie er en integrert utdanning, og emnet må ses i relasjon til VIN 130 og VIN 151.

Videreutdanning i intensivsykepleie er en integrert utdanning, og emnet må ses i relasjon til VIN 130 og VIN 151. Intensivsykepleie I Emnekode: VIN141_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Otto Aareskjold (Emneansvarlig) -

Detaljer

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning

Detaljer

Evidensbasert sykepleie i møte med praksis

Evidensbasert sykepleie i møte med praksis Evidensbasert sykepleie i møte med praksis En kvalitativ studie basert på intervju med 8 intensivsykepleiere Avvenning av respirator som eksempel på evidensbasert sykepleie. Hvordan erfarer intensivsykepleiere

Detaljer

Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse. Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor. Ellen Larsen Intensivsykepleier

Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse. Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor. Ellen Larsen Intensivsykepleier Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor Ellen Larsen Intensivsykepleier Kirsten R. Byermoen Høgskolelektor 1 Internasjonalt perspektiv Integrert i

Detaljer

Kjernelitteratur emne 1 og emne 2

Kjernelitteratur emne 1 og emne 2 Kjernelitteratur emne 1 og emne 2 1. semester bachelor i sykepleie Per 25. juni 2018 Med forbehold om endringer. Kjernelitteratur emne 1 - Innføring i sykepleierkompetanse, del A Informasjon om listen

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i intensivsykepleie Studiepoeng: 90 Studiets nivå og organisering Videreutdanning i intensivsykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over 3 semestre. Normert

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? Forutsetninger: Lov om helsepersonell, 1999 Lov om pasientrettigheter, 1999 Lov om spesialisthelsetjeneste,

Detaljer