Trondheim Katedralskole Ny flerbrukshall. Planprogram. for detaljreguleringsplan. Forslag 29.april 2010

Transkript

1 Trondheim Katedralskole Ny flerbrukshall Planprogram for detaljreguleringsplan Forslag 29.april 2010

2 Innhold Innhold Bakgrunn Hensikten med planarbeidet Hvorfor planprogram Planområdet Historisk miljø Rammer for planarbeidet Gjeldende reguleringsplaner Tidligere vedtak og status Arkeologisk og antikvariske forhold Premisser og målsetninger Premisser Målsetninger Aktuelle problemstillinger og utredningsbehov Utredningsalternativer Utredningstema Konsekvenser for bystruktur og stedets særpreg Arkeologi og bygningsvern Trafikkforhold og parkering Uterom/gårdsrommet Videre prosess, medvirkning, framdrift Framdriftsplan for planprosessen Samarbeid med grunneiere Plan for informasjon og medvirkning i planprosessen Oversikt over grunneiere Side 2 av 14

3 1.0 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planarbeidet Planarbeidet har til hensikt å legge til rette for en flerbrukshall ved Trondheim Katedralskole. Bakgrunnen for planarbeidet er et vedtak gjort av Fylkestinget i Sør-Trøndelag den , sak 90/08, om gjennomføring av Skolebruksplan 3 fase 4. Planen omfatter en omstrukturering av de videregående skolene i fylket, og en ny idrettshall i Midtbyen inngår som en del av denne planen. Fylkestinget i Sør-Trøndelag vedtok å slå sammen Gerhard Schønings skole og Adolf Øiens skole. Den nye skolen ble vedtatt lokalisert til Gerhard Schønings skole i Vår Frue gate 1-3. Det er vedtatt en omfattende skolebruksplan der framdriften av de enkelte prosjekt er avhengig av hverandre. 1.2 Hvorfor planprogram Bygningsrådet/det faste utvalg for plansaker behandlet forespørsel om igangsetting av reguleringsplan for en flerbrukshall ved Katedralskolen i møte , og vedtok følgende: Bygningsrådet gir følgende råd om planarbeidet: - Planarbeidet kan igangsettes. - En reguleringsplan for flerbrukshallen må vurderes i sammenheng med utbyggingspotensialet for hele kvartalet. Det anbefales at det utarbeides en helhetlig plan for kvartalet, hvor flerbrukshallen omhandles som en detaljert reguleringsplan. Forslag til planavgrensning er vist i saksvedlegg 1. - Det bør tas særlig hensyn til bebyggelsen i øvre del av Munkegata og forholdet til Nidarosdomen og domkirkeparken. - Det bør utarbeides planprogram Utbyggingen krever ikke automatisk konsekvensutredning. På grunn av planområdets beliggenhet i det storslåtte bylandskap rundt Nidarosdomen, vil det imidlertid være nødvendig med stor aktsomhet, grundig dokumentasjon og drøfting før nye elementer kan legges inn i dette sårbare landskapet. Bygningsrådet vedtok derfor at det skal utarbeides et planprogram i forkant av reguleringsarbeidet slik at det åpent kan undersøkes og klargjøres hvilke muligheter og begrensninger som ligger i kvartalet. Målet for prosessen er en omforent, helhetlig plan for hele kvartalet, hvor flerbrukshallen omhandles som en detaljert reguleringsplan. Planprogrammet definerer hvilke premisser, temaer og metoder som skal legges til grunn for konsekvensutredning og ny reguleringsplan for de berørte eiendommer. Planprogrammet skal klargjøre sentrale problemstillinger i saken og gi forutsigbare rammer for utviklingen av planarbeidet for ny bebyggelse. Planprogrammet er utarbeidet av Selberg Arkitektkontor AS på vegne av Sør-Trøndelag fylkeskommune v/bygge- og eiendomstjenesten. Planprogrammet er utført i samråd med Byplankontoret i Trondheim. Side 3 av 14

4 1.3 Planområdet Figur 1: Avgrensning av planområdet Planområdet ligger i Midtbyen i Trondheim og avgrenses av Munkegata, Erling Skakkes gate, Tinghusgata og Bispegata. Reguleringsplanen skal utføres som en detaljreguleringsplan og kan bli begrenset til å gjelde deler av kvartalet. Stedanalyse og mulighetsstudie skal omfatte hele kvartalet. Utredningen vil avdekke hvilken planavgrensing som vil være naturlig og nødvendig for den videre detaljreguleringsplanen med tilhørende atkomstløsning og utearealer. Munkegata 2-6 eies av Statsbygg og inneholder i dag funksjoner som er knyttet til kirkens virksomhet i området. Øvrig bebyggelse i kvartalet disponeres av Trondheim Katedralskole og brukes til videregående skole. Side 4 av 14

5 Inne i kvartalet er det et stort åpent gårdsrom avgrenset av bygninger på tre sider og trær mot sør. Trerekker i grensen til videregående skole deler det store rommet i mindre rom. Flyfotoet nedenfor er nok tatt om sommeren når plassen benyttes til sommerparkering. Skolegården benyttes til utegymnastikk når det er mulig, dvs. vår og høst. Skolen benytter sin egen gårdsplass, dvs. stiftelsens eiendom til bilparkering når det kan bedrives utegym. Som et av de store åpne byrommene i Trondheim har dette gårdsrommet også en viktig funksjon i forbindelse med festdager som 17.mai og 1.mai. Figur 2: Flyfoto fra sør 1.4 Historisk miljø Både innenfor planområdet og i området umiddelbare nærhet finner vi bygninger med meget høy antikvarisk verdi. Den eldste bebyggelsen i kvartalet ligger langs Munkegata og på andre siden av Bispegata ligger Nidarosdomen. Trondheim katedralskole ble etablert omkring 1050 og flyttet i 1787 inn i Harsdorff- bygningen (Munkegata 8). På og 30-tallet gjennomgikk skolen en større utvidelse og den nyeste fløyen - mot Erling Skakkes gate ble tatt i bruk på 1960-tallet. Kvartalet fikk sin nåværende form etter at Tinghusgata ble etablert tidlig på 1900-tallet. Flere av bygningene i og rundt kvartalet er fredet. Det er forbundet med store utfordringer å bygge i Trondheim sentrum, spesielt ved Gerhard Schønnings skole, som var en sentral del av middelalderbyen hvor grunnen er fredet etter kulturminneloven. Riksantikvaren tillater ikke store utgravinger inne på skolegården på Gerhard Schønning. Dersom det ikke blir gitt dispensasjon fra fredningsbestemmelsene, må det skaffes alternative areal for kroppsøving for de videregående skolene. Derfor arbeides det nå med et alternativt forslag med en flerbrukshall under bakken på skoleplassen på Katedralskolen. Side 5 av 14

6 Grunnen under Katedralskolen er også fredet etter kulturminneloven, men sannsynligheten for viktige funn her er mindre enn på Gerhard Schøning skole. 2.0 Rammer for planarbeidet 2.1 Gjeldende reguleringsplaner Kommuneplanens arealdel viser området som bybebyggelse med tilhørende bestemmelser og retningslinjer. I reguleringsplanen for Midtbyen er kvartalet regulert til byggeområde offentlige bygninger. Planen er fra 1981 og angir utnyttelsesgrad U=0, Tidligere vedtak og status Bygningsrådet har tidligere behandlet en forespørsel om utbygging i kvartalet, vedtatt , sak 31/04. Utgangspunktet var bl.a. at Forsvarsbygg ville undersøke muligheten for å samle administrasjonen i Trondheim garnison i et kontorbygg i tilknytning til Forsvarets bygninger i Munkegata. Det ble utarbeidet en mulighetsstudie i samarbeid mellom Forsvarsbygg, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim Parkering. Mulighetsstudiet skisserte nytt bygningsvolum på ca m² samt parkeringskjeller under skolegården. Figur 3: Utsnitt av Midtbyplanen Bygningsrådet fattet følgende vedtak: Bygningsrådet/det faste utvalg for plansaker fraråder at det igangsettes arbeid med reguleringsplan for kvartalet Munkegata, Bispegata, Tinghusgata og Erling Skakkes gate. Den åpne plassen er av stor viktighet, spesielt i forhold til nærheten og perspektivet oppover mot det nye vestfrontbygget ved Domkirka. Den åpne plassen har også stor betydning for trivselen til elevene ved Katedralskolen. Denne utbygginga i skolegården vil også medvirke til at Side 6 av 14

7 Harsdorffbygningen, som er fredet, vil bli bygget inn. Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningslovens Arkeologisk og antikvariske forhold Bygningene Munkegata 2, 4, 6 og 8 er fredet etter kulturminneloven, mens den eldre bebyggelsen i Bispegata 6 som ligger langs Tinghusgata er vist som verneklasse B på Byantikvarens kart over verneverdig bebyggelse fra juni Kvartalet ligger innenfor det området som Riksantikvaren har definert som det automatisk fredede kulturminnet Middelalderbyen Trondheim. Figur 4: Utsnitt av byantikvarens kart over verneverdig bebyggelse Side 7 av 14

8 3.0 Premisser og målsetninger 3.1 Premisser Følgende premisser skal legges til grunn for reguleringsplanarbeidet: a. Det forutsettes at det i reguleringsplanen åpnes for bebyggelse (flerbrukshall) under bakken. b. En reguleringsplan for flerbrukshallen må vurderes i sammenheng med utbyggingspotensialet for hele kvartalet. Det skal utarbeides en helhetlig plan for kvartalet, hvor flerbrukshallen omhandles som en detaljert reguleringsplan. c. Alle tiltak i grunnen må avklares med Riksantikvaren. d. Det skal ikke legges til rette for bilparkering på skolens eiendom. Sykkel- og eventuelt mopedparkering må det gjøres rede for i planbeskrivelsen. e. Planprosessen skal legges opp med sikte på stor grad av medvirkning og offentlig debatt. Det skal også legges vekt på samarbeid med kulturminnemyndighetene, elever ved de videregående skolene i Midtbyen, barnas representant og ungdommens bystyre i tillegg til Statsbygg. f. I alle alternativene skal offentlige arealer kunne utformes etter prinsippene om universell utforming. 3.2 Målsetninger Planarbeidet har følgende målsetninger: a. Det skal bygges en flerbrukshall til glede og nytte både for videregående skole og byens befolkning for øvrig. b. Planarbeidet skal belyse plassering av flerbrukshallen i forhold til mulig videre utvikling av bygningsmassen i kvartalet på lang sikt. Det skal avklares mulige byggesoner for eventuell utvikling av kvartalet på lang sikt. c. Det sentrale indre byrommet skal utvikles til å bli et attraktivt byrom til glede for byens befolkning også etter skolens åpningstid. Byrommet skal romme flere funksjoner og aktiviteter for grupper med ulik alder og interesse. d. Planen skal gi føringer som underbygger de viktige offentlige funksjonene i kvartalet (skolen, flerbrukshallen og byrommene) og lar disse komme tydelig til uttrykk uten at de kommer i konflikt med, men snarere trekker veksler på det unike historiske miljøet i denne delen av byen. e. Ny bebyggelse skal underorde seg eksisterende bebyggelse og ta spesielt hensyn til nærheten til Nidarosdomen og domkirkeparken. Det skal skapes gode, helhetlige løsninger. f. Bebyggelsens offentlige funksjon, henvendelse til Bispegata og funksjon som fondmotiv/akse fra Kongsgårdsgata bør synliggjøres. Side 8 av 14

9 4.0 Aktuelle problemstillinger og utredningsbehov 4.1 Utredningsalternativer Selv om det pr. i dag kun foreligger konkrete utbyggingsplaner for bygging av en flerbrukshall, er det av hensyn til den overordnede bebyggelsesstrukturen nødvendig å se på utbyggingspotensialet for kvartalet som helhet. Det foreligger i dag, utenom bygging av flerbrukshallen, ingen utbyggingsplaner for kvartalet. Utredningsalternativene baserer seg derfor ikke på konkrete utbyggingsprogram eller ønsker om en bestemt utnyttelsesgrad. Alle alternativer inkluderer en idrettshall som er plassert under bakkenivå, men lokalisering og annonsering av denne samt utviklingsmuligheter i kvartalet for øvrig varierer mellom de ulike alternativene. Alternativene tar utgangspunkt i prinsipielt ulike måter å videreutvikle bebyggelsesstrukturen i kvartalet i forhold til eksisterende strukturer innenfor og utenfor selve kvartalet. Det er prinsippene som skal belyses. Innenfor disse vil det være mange mulige varianter og alternative løsninger. Reguleringsalternativene kategoriseres i tre hovedtyper som sammenliknes med dagens situasjon (0-alternativet): Alternativene skal vurdere konsekvenser og muligheter i forhold til bestemte utredningstema. Alle alternativer skal vise hvordan skolens og allmennhetens bruk av uteområdene kan ivaretas. Alternativene skal utredes på volumnivå. Det vil si at det er høyder, utstrekning og formsammensetning som skal vurderes. Det er ikke arkitekturen som skal utredes. Alternativene skal i tillegg vise hovedadkomster og adkomst for varelevering og renovasjon og det skal redegjøres for ev. omlegginger av trafikk (for gående, syklende og kjørende). 4.2 Utredningstema Følgende tema skal utredes: Konsekvenser for bystruktur og stedets særpreg Arkeologi og bygningsvern Trafikkforhold og parkering Uterommmet/gårdsrommet Utredningsmetodikk for de enkelte temaene er nærmere beskrevet i det etterfølgende. Side 9 av 14

10 1. LUKKET KVARTAL Supplering av eksisterende kvartalsstruktur med ny bygningsmasse mot Bispegata. 2. TODELT KVARTAL Ny bygningsmasse i gårdsrommet med forbindelse inn til eksisterende skole + supplering av kvartalstruktur mot Bispegata. 3. ÅPENT KVARTAL MED NYTT SENTRALT ELEMENT Adkomst til flerbrukshallen som eget element sentralt plassert i gårdsrommet. Figur 5: Reguleringsalternativene 0 - ALTERNATIVET Reguleringsalternativene skal sammenlignes med dagens situasjon. Figur 6: 0-alternativet Side 10 av 14

11 4.3 Konsekvenser for bystruktur og stedets særpreg Metode: En vurdering av konsekvensene for bystruktur og stedets særpreg vil bestå av følgende (se også skjema): a. Registrering av historisk utvikling Kart, bilder og skisser som beskriver stedet utenfra og inn og innenfra og ut b. Karakterisering av stedet i bylandskapet Karakterisering av de viktigste retningsdannelsene og romtyper i bylandskapet c. Konsekvensvurdering Vurdering av utredningsalternativenes konsekvenser for stedets særpreg. Registrering av historisk utvikling Registrering av stedet i bylandskapet Byrom Gater Linjer Retning Funksjon Retning Funksjon Retning Funksjon Beskrivelse av stedets særpreg Vurdering av utredningsalternativer i forhold til stedets særpreg Figur 7: Skjematisk fremstilling av utredningsmetodikken 4.4 Arkeologi og bygningsvern Metode: En vurdering av de antikvariske og arkeologiske konsekvenser består av følgende: a. Kulturminner i grunn Beskrive konsekvenser for evt. kulturminner i grunn. Metode avklares i samarbeid med Sør- Trøndelag Fylkeskommune og NIKU. Side 11 av 14

12 b. Antikvarisk bebyggelse Beskrive bygninger med antikvarisk verdi i planområdet og tilgrensende kvartaler. Vurdering av konsekvens av nye volumer for bygninger med antikvarisk verdi. Overdøves eller kompletteres eksisterende bygninger? 4.5 Trafikkforhold og parkering Metode: En vurdering av trafikkforhold og parkering omfatter følgende utredninger: a. Beskrivelse av dagens trafikk- og parkeringsforhold i og utenfor planområdet b. Konsekvenser av de ulike utredningsalternativer for trafikksikkerhet, tilgjengelighet og parkering (bil, sykkel og moped) skal utredes. 4.6 Uterom/gårdsrommet Metode: En vurdering av uterommets karakter, samt bruk av uterommet omfatter følgende utredninger: a. Beskrivelse av gårdsrommets funksjon i dag. b. Konsekvenser av de ulike utredningsalternativene i forhold til romlige kvaliteter c. Konsekvenser av de ulike utredningsalternativene i forhold til funksjoner (skoleplass, sandvolley, skatepark, offentlig byromspark). Side 12 av 14

13 5.0 Videre prosess, medvirkning, framdrift 5.1 Framdriftsplan for planprosessen Tiltaket er en viktig brikke i den samlede utviklingen av skolestrukturen i fylket. For å ivareta framdriften i skoleprosjektet som helhet, er det spesielt viktig å sikre en kompakt framdrift på Katedralskolen, blant annet på grunn av tidskrevende og sesongavhengige arkeologiske utgravninger. Planprogrammet sendes på høring og forventes fastsatt før sommerferien Intensjonen til forslagsstiller er å fremme forslag til reguleringsplan til 1.gangs behandling snarest mulig etter sommerferien, slik at det kan legges ut til offentlig ettersyn høsten 2010 og ende opp med planvedtak i bystyret i Trondheim kommune i god tid før jul En detaljert framdriftsplan settes opp når foreliggende planprogram er sendt ut til høring. 5.2 Samarbeid med grunneiere Det er flere grunneiere innenfor planområdet. Selv om det kun foreligger utbyggingsplaner på eiendommen til Sør-Trøndelag fylkeskommunen, vil det bli avholdt regelmessige møter med alle grunneiere innenfor planområdet for å sikre at alle interesser blir ivaretatt i planprosessen. 5.3 Plan for informasjon og medvirkning i planprosessen I prinsippet vil det være mulig å komme med innspill til planarbeidet i løpet av hele planprosessen. Reguleringsplanen vil være under kontinuerlig utvikling frem til den blir vedtatt. Når det gjelder behovet for utredninger skal det imidlertid avklares gjennom fastsetting av planprogrammet. Innspill i forhold til utredningsbehov må derfor fremsettes i løpet av høringsperioden for planprogrammet. Høring av planprogram og frist for uttalelser kunngjøres. Når planforslaget er utarbeidet og politisk behandlet ( 1.gangsbehandling ) legges det ut til offentlig ettersyn. Dette blir også kunngjort og berørte grunneiere, regionale myndigheter med flere blir tilskrevet. I høringsperioden er det anledning til å komme med merknader til selve planforslaget. Kunngjøring av høring av planprogram og offentlig ettersyn av planforslaget skjer i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Dette er de viktigste måtene å informere om og åpne for innspill fra berørte parter og allmennheten i forhold til planarbeidet. Enkelte parter vil i tillegg bli særskilt kontaktet for å sikre informasjon om og medvirkning i planprosessen. På grunn av områdets beliggenhet og antikvariske status vil det være et særlig behov for kontakt og dialog med antikvariske myndigheter, riksantikvar og byantikvar. Dette vil i planprosessen bli ivaretatt gjennom et tett samarbeid med byantikvaren og separate møter med riksantikvaren. Siden saken i høy grad angår de videregående skolene i Midtbyen vil det bli tatt initiativ overfor elevenes representanter, ungdommens bystyre samt barnas representant for å informere og invitere dem til å komme med innspill. Side 13 av 14

14 Statsbygg og Latinskolens eiendom, Trondheim katedralskole er orientert om forslag til planprogram. I den videre planprosessen vil begge bli orientert om planarbeidet og bli tatt med på råd. 6.0 Oversikt over grunneiere 400/86 Bispegata 6 Sør-Trøndelag fylkeskommune 400/40 Munkegata 2 Statsbygg 400/45 Munkegata 4 Statsbygg 400/13 Munkegata 6 Statsbygg 400/14 Munkegata 8 Latinskolens eiendom 400/75 Erling Skakkes gate 15 Sør-Trøndelag fylkeskommune Figur 8: Kart over kvartalet med gårds- og bruksnummer Side 14 av 14