Plan for praksisopplæring

Transkript

1 Plan for praksisopplæring Bachelor Faglærerutdanning i musikk Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Gjelder for

2 1 INNLEDNING 3 2 GENERELT OM PRAKSIS OMFANG UNDERVISNINGSPRAKSIS PRAKSISSKOLER ETABLERING AV GRUPPER OBLIGATORISK DELTAKELSE OG MØTEPLIKT 5 3 RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR PRAKSIS FRONTER FRAVÆR FRITAK FRA OBLIGATORISK PRAKSIS TAUSHETSPLIKT POLITIATTEST TUBERKULINPRØVE SKIKKETHETSVURDERING INTERN VURDERING EVALUERING AV PRAKSIS PRAKSISPERM 7 4 ROLLER OG ANSVAR I PRAKSIS INNLEDNING STUDENTENES ROLLE OG ANSVAR PRAKSISLÆRERES ROLLE OG ANSVAR SKOLELEDERNES ROLLE OG ANSVAR PRAKSISADMINISTRASJONENS ROLLE OG ANSVAR FAGLÆRERS ROLLE OG ANSVAR 11 5 STUDENTENES ARBEID I PRAKSIS FØR PRAKSIS - FORVENTNINGSNOTAT UNDERVEIS - VEILEDNINGSGRUNNLAG LOGG I PRAKSISPERIODENE ETTER PRAKSIS - REFLEKSJONSNOTAT 12 6 VEILEDNING I PRAKSIS PRAKSISTEORI FORVENTNING TIL STUDENTEN VURDERING AV EGET ARBEID OG UTBYTTE AV VEILEDNING VEILEDNINGSFORLØPET Førveiledning Etterveiledning 14 7 VURDERING GENERELT OM VURDERING I PRASIS MIDTVEISEVALUERING SLUTTVURDERING VURDERINGSKRITERIER 17 8 HOVEDOMRÅDER I PRAKSISOPPLÆRINGEN 18 Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene. 21 2

3 1 Innledning Denne planen bygger på rammeplan og fagplan for Faglærerutdanning i musikk, dans og drama. Rammeplan, fagplan og plan for praksisopplæringen utgjør til sammen et forpliktende grunnlag for studentene, praksisskolene og Høgskolen i Hedmark. Planen skal være et praktisk verktøy både for studenter, praksislærer og ansatte ved studiet. Den er et styringsverktøy for å nå målene som er satt i rammeplan og fagplan når det gjelder praksisopplæringen i studiet. Praksisopplæringen er bygd opp rundt disse hovedprinsippene: Praksisopplæring skal planlegges og foregå i autentiske yrkessituasjoner på ulike læringsarenaer under veiledning av personer med relevant yrkesutdanning og praksis. All praksis er obligatorisk. Praksisopplæringen skal knyttes til faget som studenten får undervisningskompetanse i, enten som praksis i eget fag eller i tverrfaglige opplegg. Studentenes erfaringer og kunnskaper fra praksisperioden er et viktig grunnlag for en rekke spørsmål som drøftes og vurderes i studiet for øvrig. I rammeplanen står følgende om praksisopplæring: I faglærerutdanningen i musikk, dans og drama er fagstudium, fagdidaktikk og veiledet praksisopplæring integrert slik at kunnskap utvikles på flere arenaer. I praksisopplæringen blir studentene kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Der prøver de ut og bearbeider sine faglige og didaktiske kunnskaper. Erfaringer og problemstillinger fra praksisfeltet er sentrale utgangspunkt for fagstudiene. Institusjonene legger til rette for didaktisk refleksjon ved at studenter, faglærere og praksislærere drøfter studentenes praksiserfaringer og ulike syn på kunnskap og læring. Til sammen skal det integrerte studiet bidra til å utvikle kyndighet innen hele arbeidsområdet for læreren. I praksisopplæringen skal studentene: - Øves i å reflektere over egen kompetanse - Øves i å vurdere kvaliteten på opplæringen - Øves i å stille sin kompetanse til rådighet for et lærende og handlende kollegialt felleskap Praksisopplæringen skal organiseres slik at studentene: får variert erfaring fra grunnskole, videregående opplæring, musikk- og kulturskole og andre aktuelle praksisfelt får trening i å legge til rette utviklende læringsmiljø for ulike grupper elever gjør seg nytte av yrkesbasert veiledning reflekterer over og utvikler didaktisk kunnskap i og på tvers av fag og fagområder arbeider i læringsmiljø der det legges til rette for tilpasset opplæring tilrettelegger opplæring for elever med ulik kulturell bakgrunn utvikler kompetanse i å lede elever og samarbeide med kolleger samarbeider med foreldre/foresatte og andre med ansvar for barns oppvekstmiljø får erfaring med praksisfeltet som arena for forsøks- og utviklingsarbeid analyserer praksiserfaringene i lys av teori og aktuelle læreplaner og egne erfaringer med elever 3

4 2 Generelt om praksis 2.1 Omfang Praksis har en sentral plass i utdanningen. Gjennom å være en aktiv deltaker i pedagogisk virksomhet, skal studenten sammen med teoristudiet utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger innenfor de fem kompetanseområdene faglig kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, utviklings- og endringskompetanse og yrkesetisk kompetanse. Praksisopplæringen har et omfang på 12 uker praksis. Disse ukene skal være veiledet og vurdert. Studentene skal følge ordinær arbeidsuke fordelt over 5 dager i uken i praksisperiodene. I praksisperiode 2.1 (3. semester) er det 4 dager praksis og 1 dag på høgskolen pr. uke. Når praksis gjennomføres i kulturskole/folkehøgskole, skal praksis tilsvare full arbeidsuke. Praksisplan: Studieår Praksistype Skoleslag Periode Uker/dager Observasjon og 1. arbeidskrav i gruppe Grunnskole 1. sem. 1 uke Musikkaktiviteter knyttet til læringsmål i gruppe Gruppepraksis Gruppepraksis Gruppepraksis Gruppe-/individuell praksis (hovedinstr.) Grunnskole 2. sem. 1 uke/5 dager Grunnskole/ Kulturskole 3.sem. 5 uker/ 20 dager Grunnskole/ Kulturskole 4.sem. 2 uker/ Grunnskole/ Kulturskole/ Folkehøgskole/ 10 dager 5. sem. 4 uker/ 20 dager Kulturskole/ Grunnskole 6. sem. 2 uker/ 10 dager Praksis 1. semester gjennomføres som observasjonspraksis i gruppe knyttet til læringsmål i musikkdidaktikk 1. Praksis 2. semester er knyttet til læringsmål i samspill og ensembleledelse 1. I hver praksisperiode i 2. og 3. studieår skal det gjennomføres en trepartsamtale. Trepartsamtalen er et møte mellom studentene i en praksisgruppe, en praksislærer og kontaktlærer (faglærer) fra høgskolen. Meningen er å styrke samarbeidet og sikre sammenhengen mellom teori og praksis. Formålet er å kaste lys over en eller flere utvalgte problemstillinger knyttet til det aktuelle praksisforløpet og studere sammenhengen mellom teori og praktiske erfaringer vedrørende sentrale forhold i yrkesutøvelsen. 2.2 Undervisningspraksis Omfanget av undervisningspraksis i faget er for par/gruppepraksis minimum 12 undervisningstimer og minimum 8 timer veiledning pr. uke. For individuell praksis er det minimum 8 undervisningstimer og minimum 4 timer veiledning pr. uke. Tid til planlegging, forberedelse, observasjon, samarbeid, foreldermøter, elevsamtaler og andre aktiviteter kommer i tillegg. 4

5 2.3 Praksisarenaer Et godt samarbeid mellom praksisarenaer og høgskole er en forutsetning for god lærerutdanning. Med praksisarenaer menes i denne sammenheng, grunnskole, kulturskole, og folkehøgskole. Høgskolens mål er at studentene skal få kjennskap/praksis i både grunnskole og kulturskole/folkehøgskole. Det er viktig at hele praksisskolen er opptatt av og deltar aktivt i utviklingen av praksisopplæringen i lærerutdanningen. Her har rektor/leder et særskilt ansvar. Høgskolen fastsetter rammer for praksisavviklingen, og det er rektor og praksislærer som har ansvar for å finne gode løsninger på sin skole. Som hovedregel gjennomføres praksis på arenaer som høgskolen har faste avtaler med eller som det er hensiktsmessig å inngå faste avtaler med. 2.4 Etablering av grupper Praksisadministrasjonen og studieansvarlig foretar i samarbeid med studentene inndeling i praksisgrupper. 2.5 Obligatorisk deltakelse og møteplikt Det er obligatorisk frammøte til all undervisning og veiledning knyttet til praksis. Dette gjelder også informasjonsmøter og førpraksismøter på høgskolen. Studenten plikter å møte forberedt til undervisning, samtaler og veiledning. Studenten skal varsle dersom hun/han er forhindret i å møte til avtalt tid. Studentene avtaler i god tid før praksisperioden en planleggingssamtale med praksisskole og praksislærer. Praksislærer og studenter gjør avtaler om felles tid til veiledning, midtveisevaluering og sluttevaluering. Veiledning i forbindelse med undervisningspraksis er obligatorisk. Studentene må avklare rutiner med kontaktperson og praksislærere på praksisskolen når det gjelder bruk av telefon, internett, kopieringsmaskiner og annet som er av praktisk-økonomisk betydning for praksisoppholdet. 5

6 3 Rammer og retningslinjer for praksis 3.1 Fronter All aktuell informasjon om praksis og nødvendige dokumenter legges ut i Fronter og/eller på høgskolens websider; hihm.no/ campus Hamar/praksis/faglærerutdanning i musikk. Studentene har selv ansvar for å følge med og til en hver tid holde seg orientert om praksis. 3.2 Fravær Ved fravær på grunn av sykdom skal praksislærer varsles. Fravær som skyldes velferdsgrunner skal godkjennes av praksislærer. Alt fravær skal dokumenteres. Fravær fra praksisperioden som er større enn 10 % fører til at en må ta igjen resterende dager. Ved mer enn 30 % fravær fra en periode, skal hele praksisperioden tas om igjen. Det kan dispenseres fra dette etter en helhetlig vurdering som foretas av praksislærer i samarbeid med høgskolen. En evt. ny praksisperiode må tas når høgskolen legger til rette for det. Permisjon fra praksis på grunn av deltakelse i organisasjonsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå (f.eks deltakelse i idrett på landslagsnivå, representasjon for politisk organisasjon nasjonalt), kan innvilges av studieleder/studieansvarlig. Hvis denne permisjonen gjelder mer enn 10 % av praksisperioden, eller hvis studentens samlede fravær overstiger 10 % må studenten ta igjen tapt praksis. 3.3 Fritak fra obligatorisk praksis Dersom en student tidligere har gjennomført og bestått veiledet praksis i forbindelse med lærerutdanning kan det gi grunnlag for reduksjon i obligatorisk praksisopplæring. Eventuelt fritak skjer etter skriftlig søknad og dokumentasjon på gjennomført og bestått praksis. 3.4 Taushetsplikt Alle studenter er underlagt taushetsplikt om forhold de blir gjort kjent med i skolen under praksisperiodene. Taushetserklæringen skal leveres ved aktuell praksisskole i forkant av all praksisopplæring. 3.5 Politiattest Det kreves politiattest for studenter ved Faglærerutdanning i musikk, jf. Forskrift om politiattest ved opptak til høgere utdanning 2, fastsatt ved kgl. Res. 23. mars Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Studenter som ikke har levert politiattest får ikke gjennomføre obligatorisk praksis. Politiattest må framvises/leveres ved studiestart. 3.6 Tuberkulinprøve Studenter som skal ha praksis på skoler må fylle ut: Skjema angående utenlandsopphold og tuberkuloseundersøkelse i følge forskrift om tuberkulose fra 1. januar Skjemaet leveres ved studiestart. 6

7 3.7 Skikkethetsvurdering Skikkethetsvurdering av lærerstudenter skjer gjennom hele studiet med hjemmel i Lov om universiteter og høgskoler 4-10 og Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene nr Tvil om en students skikkethet meldes til institusjonsansvarlig. Lærere, praksislærere, medstudenter og administrasjonen kan melde tvil om skikkethet på særskilt skjema. 3.8 Intern vurdering Vurdering fra praksislærer kan ikke brukes som attest når studenten søker jobb. Praksislærer sender vurderingen til praksiskontoret. Studentene skal skrive under og ha kopi av vurderingen. Studenten har ansvar for at vurderingene fra tidligere praksisperioder ligger til grunn for planlegging av praksisopplæring senere i studiet. 3.9 Evaluering av praksis Evalueringen har forbedring og kvalitetssikring av praksis som mål. Studentenes evaluering av praksisperioden skal være tilgjengelig for praksisskolen, praksislærer og høgskolen. Ved gruppepraksis besvarer studentene evalueringsskjemaet i fellesskap. Hver enkelt student bør på forhånd ha tenkt igjennom spørsmålene. Det skal bare leveres ett ark fra hver gruppe, men gruppa må ikke nødvendigvis enes i sine vurderinger. Dersom det er ulike synspunkter/vurderinger bør dette komme fram. Samtlige studenter skal skrive under på evalueringsskjemaet. Praksislærer skal skrive under for å bekrefte at han/hun er kjent med innholdet i evalueringen. Praksislærer beholder en kopi og gir en kopi til skolens ledelse. Studentene leverer utfylt skjema til høgskolens praksisadministrasjon innen en uke etter avsluttet praksis. Det utfylte skjemaet danner utgangspunkt for en evalueringssamtale med praksislærer. Evalueringsskjemaet er et internt dokument og skal bare gjøres kjent for involverte parter Praksisperm Studentene skal samle erfaringer fra praksis i en praksisperm. Praksispermen er et redskap for å samle planer, notater, opplegg og refleksjoner, observasjoner og rapporter, og vurdering fra alle praksisperiodene. Hensikten med praksispermen er tredelt: 1. Styrke relasjonen mellom undervisning og praksis gjennom studiet. 2. Utgjøre et samlende materiale for studenten når praksis diskuteres og fokuseres. 3. Være et nyttig hjelpemiddel for studenten i videre studier og arbeid. Praksislærer og kontaktlærer følger opp og bistår i arbeidet med praksispermen. I den avsluttende veiledningssamtalen skal praksislærer og student gjennomgå praksispermen for å sikre at alle pålagte oppgaver er lagt ved. Praksispermen skal inneholde: Informasjon fra praksisskolen: Årsplaner/periodeplaner/timeplaner i praksisperioden Generelle opplysninger om rammefaktorer (undervisningsutstyr, rom etc.) 7

8 Eventuell kartskisse over skoleområdet Studentens egne dokumenter: Undervisningsopplegg for egne timer Veiledningsgrunnlag med notater og kommentarer fra før- og etterveiledning Logg fra periodene (loggen skal føres hver dag) Observasjonsnotater Forventningsnotat fra hver periode Refleksjonsnotat fra hver periode Vurdering: Studentenes oppsummering og evaluering av praksis Registrering av underskrevet taushetsplikt Vurdering av studentenes praksisopplæring; o Kopi av skjemaet Vurdering av student i praksis Det forutsettes at det jobbes jevnlig med praksispermen gjennom hele praksisperioden. Permen skal systematiseres med register og skilleark. Praksispermen skal godkjennes av praksislærer. Godkjent praksisperm er et obligatorisk krav for at praksis skal være bestått. Permen skal ikke leveres inn til praksisadministrasjonen. 8

9 4 Roller og ansvar i praksis 4.1 Innledning Studieansvarlig for faglærerutdanning i musikk har det faglige ansvaret for praksis. Andre aktører er studenter, praksislærere, praksisadministrasjon og de ulike faglærerne. For at studenten skal få best mulig utbytte av praksis, ønsker Høgskolen å klargjøre hvilke roller og ansvarsområder de ulike aktørene har. Å avklare gjensidige forventninger er viktig. Student og praksislærer skal gjennom drøftinger komme fram til hvilke forventninger studenten har til seg selv og til praksislærer, og hvilke forventninger praksislærer har til studenten. Dette er ingen forhandlingssituasjon, men en bevisstgjøring av student- og praksislærerrollen. 4.2 Studentenes rolle og ansvar Sette seg inn i Plan for praksisopplæring Sette seg inn i aktuelle læreplaner før praksis Gjøre seg godt kjent med planer, rutiner og hovedområder for den enkelte praksisperiode Søke informasjon og holde seg oppdatert om praksis via Fronter/websider Delta på førpraksismøter og planlegge praksisperioder sammen med medstudenter og praksislærere Forevise praksisvurderingen fra forrige praksis til ny praksislærer Være aktiv i egen læringsprosess ta initiativ, vise interesse og stille forberedt til egen undervisning og veiledning (herunder utarbeide forventningsnotat, veiledningsgrunnlag, logg og refleksjonsnotat) Ha ansvar for undervisning og andre oppgaver i praksis etter avtale med praksislærer Delta i veiledning med praksislærer, både gruppevis og individuelt Kontakte praksislærer ved sykdomsforfall Evaluere praksis i samarbeid med medstudenter, gi tilbakemelding til praksislærer Reflektere over praksiserfaringene og se egne praksiserfaringer i lys av teorier Følge opp praksispermen og levere den til godkjenning hos praksislærer i siste praksisperiode 4.3 Praksislæreres rolle og ansvar Praksisopplæringen skal være målrettet i forhold til studiets målområder og skal ta utgangspunkt i studentens faglige og pedagogiske ståsted. Praksislærer skal ha undervisningskompetanse i og ha undervisning i studentens fag i praksisperiodene. Praksislærer kan ikke være i familie eller på annen måte stå i en nær relasjon til studenter i praksis. Praksislærer skal til vanlig være tilstede i klasserommet/verkstedet sammen med studenten, dels som utøvende lærer, dels som studentens kollega i et to-lærerforhold og som observatør av studentens undervisning. Praksislærer har ansvar for å legge til rette for studentenes praksisopplæring og veilede studentene i forbindelse med planlegging og gjennomføring av undervisning. Ved praksis i gruppe gjennomføres hovedsakelig gruppeveiledning. 9

10 Systematisk før- og etterveiledning skal bidra til at studenten får et kritisk og reflektert syn på undervisnings- og oppdragelsesspørsmål. Før- og etterveiledning av studentens undervisning skal bidra til at studenten reflekterer over og utvikler egen praksisteori. Sette seg inn i gjeldende avtale- og planverk som gjelder praksis Delta på praksislærermøter og førpraksismøter etter innkalling Ha ansvar for at Plan for praksisopplæring følges opp Planlegge, gjennomføre og vurdere praksis sammen med studentene Veilede og skape grunnlag for personlig vekst hos studentene Gjøre seg kjent med studentenes vurderingsskjema fra forrige praksisperiode Skrive sluttvurdering av hver enkelt student Følge opp studentenes arbeid med praksispermen og vurdere disse til godkjent/ikke godkjent Søke råd hos høgskolens kontaktlærer, praksisadministrasjon eller studieleder ved bekymring for enkeltstudenter 4.4 Skoleledernes rolle og ansvar Skoleleder har et overordnet ansvar for praksis ved egen skole. Han/hun har ansvar for administrativ og faglig tilrettelegging og oppfølging av praksisopplæringen. Deler av dette arbeidet kan delegeres til andre i ledelsen. Utvelgelse av praksislærere, team og teamansvarlig Ivareta utviklingen av skolen som praksisskole og innarbeide dette i skolens utviklingsplan* Skape interesse og engasjement for lærerutdanning i skolens personale, og bidra til at lærere kvalifiserer seg til å ta imot studenter* Innarbeide praksisperioder og praksisopplæring i skolens planer. Herunder, legge til rette for at de som tar imot studenter får tid til veiledning* Arbeide for at studentene i praksisperiodene inkluderes i kollegiet Sørge for kvalifiserte vikarer ved praksislærers fravær/sykdom Bidra til god kommunikasjon mellom høgskolen og praksislærerne Ha oppsummerings- og evalueringsmøter med praksislærerne Følge opp eventuelle klager på praksissopplæringen Bidra til at studenter som må ta igjen en praksisperiode eller deler av en periode får gjennomført dette Sørge for at studentene får praksis i de fagene de studerer Skoleleder eller den skoleleder delegerer til har ansvar for at studentene får minimum 2 timer orientering om skolen og om generelle forhold i skolehverdagen * gjelder høgskolens partnerskoler 10

11 4.5 Praksisadministrasjonens rolle og ansvar Hovedoppgaven er å planlegge og å organisere praksis for studentene Gjøre avtaler mellom høgskolen og skoleeier/skolene om praksisopplæringen Sammen med studieleder innformere studentene om praksisopplæringen Informere skolene om praksisopplæringen Informere skolene om når praksis skal gjennomføres i løpet av året (praksisruta) Sammen med studieleder ha ansvaret for å sette sammen praksisgrupper og fordele høgskolens kontaktlærere på praksisgruppene Fordele praksisgruppene på skoler Sammen med studieleder innkalle til og gjennomføre førpraksismøter, praksislærerog skoleledermøter for praksislærere på høgskolen Legge til rette for skolering i bruk av Fronter, veiledningspedagogikk og eventuelt andre fagområder som er viktige for praksisopplæringen Evaluere og forbedre de administrative rutinene Legge til rette for et godt samarbeid og gode utviklingsprosesser mellom høgskolen og praksisskolene 4.6 Faglærers rolle og ansvar Være praksislærers og studentenes faglige støttespiller Gjøre seg kjent med gjeldende Plan for praksisopplæringen Skolering av studentene i forkant av praksis - Forberede studentene på lærerrollen - Gjennomgå og begrunne skjemaer til bruk i praksis Forventningsnotat Refleksjonsnotat Veiledningsgrunnlag Skriving av logg Koble teori og praksis i undervisningen Oppfølging i form av besøk på praksisskolene i praksisperiodene - Trepartsamtale 11

12 5 Studentenes arbeid i praksis I forelesning og ved egenstudier skal studentene skoleres i praksisrelevante emner og forberede seg til praksisopplæringen innen blant annet følgende områder: Læreplanarbeid, skolen som organisasjon, pedagogisk og didaktisk tenkning, veiledningsmetodikk. 5.1 Før praksis - Forventningsnotat Studenten skal før hver av praksisperiodene utarbeide et forventningsnotat med utgangspunkt i eget ståsted (faglig og pedagogisk) der mål og fokus for praksisperioden defineres. Forventningsnotatet skal ta utgangspunkt i rammeplanens mål- og kompetanseområder og de nevnte målområdene for praksisopplæringen. Forventningsnotatet sendes/leveres praksislærer i forkant av praksisperioden. Første samtale mellom student og veileder skal ta utgangspunkt i forventningsnotatet og vil danne grunnlag for et videre samarbeid. Den første samtalen skal også gi studenten innblikk i skolen, klassen, videre planer og oppgaver (dette kan også finne sted på evt. førpraksismøter). 5.2 Underveis - Veiledningsgrunnlag Et veiledningsgrunnlag er et planleggingsdokument som skal vise hvordan studenten legger opp undervisningen, og hvilke forutsetninger og begrunnelser som er lagt til grunn for planleggingen. Veiledningsgrunnlaget danner utgangspunkt for veiledning både før og etter studentens undervisning. All undervisning skal forberedes gjennom veilednigsgrunnlag. I hver praksisperiode skal det utarbeides ett skriftlig og komplett veiledningsgrunnlag til en undervisningsøkt. Veiledningsgrunnlaget skal sikre at studenten får veiledning ut fra de mål og de begrunnelser som hun/han har tenkt ut for undervisningen. I etterveiledning med praksislærer og evt. medstudenter skal det inngå vurderinger knyttet til gjennomføringen av undervisningsopplegget. 5.3 Logg i praksisperiodene Studenten skal daglig skrive logg i praksisperiodene. Loggen skal ta vare på inntrykk, observasjoner, episoder og tanker osv. som er relatert til det aktivitetsområde man holder på med. Skrivingen kan være knyttet både til praktiske og teoretiske utfordringer som man står overfor. Loggen kan danne grunnlag for refleksjon og skal være en hjelp til vurdering av egen læring og utvikling. Loggen skal ikke evalueres, verken innholdsmessig eller språklig. 5.4 Etter praksis Refleksjonsnotat Studenten skal etter hver praksisperiode utarbeide et refleksjonsnotat med utgangspunkt i forventningsnotatet og praksiserfaringene. Refleksjonsnotatet skal omfatte egenvurdering og angi læringsmål for videre praksisteoriutvikling. Evaluering av praksis Se punkt

13 6 Veiledning i praksis 6.1 Praksisteori Praksisopplæringen skal bidra til og vektlegge at studentene utvikler sin egen praksisteori. Praksisteori er bygget opp av personlige erfaringer, overført kunnskap, verdier, holdninger og idealer som kommer til uttrykk i handling. Gjennom refleksjon over egne handlinger og erfaringer kan praksisteori bevisstgjøres og gjøres mottakelig for utvikling. Praksisteori utvikles ved at man gis muligheten til å forstå og blir utfordret på de handlinger/erfaringer man har i praksis. Veiledningen i praksisperiodene skal hjelpe studentene til å sette ord på egen praksisteori, og til å kunne reflektere over sin egen rolle som lærer. Veiledningen skal ta sikte på å støtte studentene i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og andre oppgaver i skolen. Den skal hjelpe studentene til å ta et selvstendig ansvar for de valg som gjøres, og den skal virke bevisstgjørende på det å ta et lederansvar for elevenes læring. I løpet av praksisperiodene skal studentene utvikle en bevissthet om sterke og svake sider ved sin egen undervisning. Det er derfor viktig at veileder gir konstruktiv tilbakemelding på studentens undervisning, slik at studenten ser og forstår hva som kan forbedres på kort sikt, og hva hun/han bør arbeide med på lang sikt. 6.2 Forventning til studenten Det forventes at den enkelte student tar ansvar for å tenke gjennom hva han/hun vil ha veiledning på i sitt undervisningsarbeid både av veileder og medstudenter. Veiledningen bygger både på hva studentene sier og gjør i klasserommet, hva som faktisk skjer i undervisningen og hvilket samspill og samarbeid studentene har med elevene. Veiledningen skal videre bygge på hva studentene selv har planlagt for sin undervisning, slik det er beskrevet i veiledningsgrunnlaget. Planen for timen/veiledningsgrunnlaget skal brukes aktivt i veiledningssamtalen. Disse dokumentene gir holdepunkter for observasjon av undervisningen og muligheter for å gi tilbakemelding i forhold til hva studentene selv har tenkt for undervisningen. Det som er observert, skal altså vurderes i forhold til hva studenten selv har tenkt på forhånd om sin undervisning. Tilbakemeldingene skal også gi studenten hjelp til å forbedre sine arbeidsplaner for undervisningen og veiledningsdokumentet. 6.3 Vurdering av eget arbeid og utbytte av veiledning Studenten skal opparbeide innsikt i sterke og svake sider ved egen undervisning og være mottakelig for tilbakemelding på sitt arbeid fra både elever, medstudenter og praksislærere. Studenten skal kunne bearbeide og utnytte slik tilbakemelding på en konstruktiv måte. Studenten skal gjennom praksisopplæringen utvikle et realistisk og reflektert syn på eget undervisningsarbeid. 13

14 6.4 Veiledningsforløpet Førveiledning Førveiledning skal baseres på studentenes egne planer for undervisningen i form av et grundig utarbeidet veiledningsgrunnlag. I veiledningssamtalen er oppgaven å avklare intensjoner og begrunnelser for undervisningen og å justere og bearbeide planene. Førveiledning bør senest foregå dagen før undervisningen skal skje, slik at studentene har mulighet til å forandre planer for undervisningen. Praksislærer skal til vanlig være til stede i undervisningen og gjøre observasjoner i forhold til det som er avtalt mellom partene Etterveiledning Etterveiledning skjer med utgangspunkt i undervisningsplan/veiledningsgrunnlag sett opp mot det som faktisk skjedde i undervisningen. Det er studentenes vurdering av eget arbeid og refleksjonen rundt hvorfor timen/perioden forløp som den gjorde, som står i fokus for denne samtalen. Veiledning i praksis er basert på veiledningstradisjonen Handling-refleksjonsmodell, der målet er utvikling av studentenes egen praksisteori. 14

15 7 Vurdering All vurdering tar utgangspunkt i de målene som foreligger i rammeplan, fagplan og plan for praksisopplæring. 7.1 Generelt om vurdering i praksis Vurdering av studentenes prestasjoner i praksis må i stor grad gjøres med bakgrunn i faglig kvalifisert skjønn. De enkelte studentene vil måtte komme til å arbeide under forskjellige forhold i praksis. Størrelse på klasse, faglige utfordringer i klassa / på klassetrinnet, klassetrinn i forhold til hvilket trinn i utdanninga studenten befinner seg på osv. Praksislærernes vurdering må ta dette med i betraktning for å unngå at slike forskjeller får betydning for vurdering av en students praksisprestasjon. Vurderingen skal foretas på bakgrunn av en helhetsvurdering av studentens innsats. Enkelthendelser og detaljer skal betraktes som deler av en større helhet. Studenten skal i løpet av studiet utvikle sin kompetanse innen eget arbeid med barn og unge til et forsvarlig nivå i forhold til læreryrket. Studenten bør vise rimelig progresjon gjennom praksis i de ulike studieårene. Vurderingen skal være et uttrykk for hvordan studenten mestrer lærerarbeidet ved det aktuelle tidspunktet. En student får ikke godkjent praksisopplæringen dersom lærerarbeidet ligger klart i underkant av hva som forventes ut fra faglige eller pedagogiske kvalitetskrav, eller dersom studenten viser synlige mangler i ett eller flere av de fem kompetanseområdene. Praksisopplæringen skal vurderes ut i fra de fem kompetanseområdene: Faglig kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, yrkesetisk kompetanse, endrings- og utviklingskompetanse. Praksislærer skal vurdere studentens lærerdyktighet slik studenten framstår i undervisning og veiledning. Men praksislærer skal også se på studentens utvikling; usikre og uerfarne lærerstudenter skal også vurderes ut fra den framgang de har. For alle studenter er deltakelse, mottakelighet og oppfølging av veiledningssamtalene et viktig grunnlag for vurderingen. 15

16 Det skal legges vekt på følgende momenter ved vurdering av studenten: 1. studieår: - Fra student til lærer - Kontakt/samspill med elever og studentkolleger - Språkbruk, kommunikasjon, evne til formidling - Aktivitet og engasjement - Bruk av varierte undervisningsprinsipper 2. studieår: - Planlegging og gjennomføring av undervisning - Selvstendighet og kreativitet - Evne og forsøk på å begrunne undervisning faglig og pedagogisk - Evne til differensiering og tilpasset opplæring - Samarbeid med praksislærer/studentkolleger (og andre lærere) 3. studieår: - Evne til ledelse av klasse/gruppe - Evne og vilje til å begrunne undervisning faglig og pedagogisk - Utvikling av evne til kobling teori og praksis - Evne og vilje til konfliktløsning - Evne til differensiering og tilpasset opplæring - Evne til korttids og langtidsplanlegging - Evne til å bruke forskjellige typer tilbakemelding til elevene - Evne til å se helheten i lærerens arbeid - Forståelse og vurdering av egen lærerrolle 7.2 Midtveisevaluering Midtveis i praksisperioden skal veileder og student gjennomføre en samtale som kan gi rom for korrigering. Dersom det er forhold av alvorlig karakter som kan ha betydning for godkjenning av praksisperioden skal studieansvarlig kontaktes og studenten orienteres om dette. 7.3 Sluttvurdering Den avsluttende vurderingen i praksisopplæringen skal uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått. Det gis én samlet sluttvurdering i praktisk lærerdyktighet basert på en helhetlig vurdering av studentens lærerarbeid og refleksjoner sett i forhold til målene for lærerutdanningen og de oppgitte kriteriene. Praksis godkjennes ut fra gjeldende retningslinjer og gitte vurderingskriterier. Det er praksislærer som har hovedansvaret for den avsluttende vurderingen som skal uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått. Praksislærer kan søke råd og støtte hos kontaktlærer og/eller praksisadministrasjonen der det er tvil karakteren. Vedtaket kan ikke påklages dersom praksis ikke godkjennes, da en praksissituasjon ikke kan etterprøves, jf. Universitetslovens 52 nr 5, første setning. Studenten kan kun gjennomføre en og samme praksisperiode to ganger, dvs. at studenten til sammen har to forsøk på å bestå en praksisperiode. Vurdering av student i praksis skal sammen med utfylt lønnsskjema sendes til høgskolen innen en uke etter at praksisperioden er avsluttet. Det skal utarbeides en vurdering for hver enkelt student i gruppen. Studentene skal underskrive vurderingen før den sendes til høgskolen. 16

17 7.4 Vurderingskriterier Studentene skal arbeide etter instruks for lærere og i samsvar med verdier og normer som er nedfelt i skolelov og læreplan. Studentene skal vise ansvar i forhold til avtaler, oppgaver, samarbeid etc. Studentene skal vise selvstendighet og engasjement i forhold til de oppgaver studenten selv har tatt på seg/er blitt pålagt. Studentene skal vise evne til kritisk refleksjon om egen rolle og egen praksisteori og evne til å reflektere over og begrunne egne valg. Gjennom studiet skal studentene utvikle disse kompetanseområdene som utgjør kjernen i lærerens profesjonskunnskap: Yrkesetisk kompetanse: - Vise ansvar, selvstendighet og engasjement i forhold til de oppgaver studenten selv har tatt på seg/er blitt pålagt. - Arbeide etter instruks for lærere og i samsvar med verdier og normer som er nedfelt i opplæringslov og læreplaner. - Vise punktlighet og møte forberedt til undervisning. - Vise evne til kritisk refleksjon om egen rolle og egen praksisteori. Didaktisk kompetanse: - Evne til å kunne ivareta rollen som underviser og oppdrager. - Kunne planlegge, tilrettelegge, gjennomføre, vurdere og gi begrunnelser for undervisning og læringsarbeide i forhold til de elevgrupper studenten arbeider med og de fag studenten underviser i. Herunder også særskilt tilrettelagt undervisning og ITbasert undervisning. Sosial kompetanse: - Evne til kontakt og kommunikasjon med elever. - Evne til å lede læreprosesser for enkeltelever og for grupper av elever, herunder evne til konfliktløsning. - Evne til kontakt og samarbeid med ulike grupper i det praktiske lærerarbeidet. Endrings og utviklingskompetanse: - Evne til å motta veiledning og handle på bakgrunn av denne. - Evne til å innta andre perspektiv. - Forståelse for nødvendigheten av utvikling og endring. Faglig kompetanse: - Kjenne opplæringsmålene for fagene på det trinn i grunnskolen han/hun underviser i. - Kunne anvende sin faglige kunnskap slik at han/hun gjør nødvendige tilpasninger på det alderstrinn faget brukes i grunnskolen - Vise at han/hun også kan anvende sin kunnskap i fagene i tverrfaglige/temaorganiserte opplegg. - Møte godt faglig forberedt til undervisningen, og kunne omsette sin kunnskap i praktisk handling. Vurderingsskjemaet sendes innen en uke etter avsluttet praksis til Høgskolen. 17

18 8 Hovedområder i praksisopplæringen Gruppepraksis har som intensjon å styrke praksisopplæringen ved at studentene veileder hverandre i tillegg til formell veiledning som praksislærer skal ivareta. Gruppepraksis kan bidra til å utvikle studentenes sosiale kompetanse og skal gi grunnlag for faglig og tverrfaglig samarbeid. Studentene skal i studiet tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kan legge grunnlag for personlig vekst og danning og fungere som redskap i yrkesutøvelsen. Praksisopplæringen skal være allsidig, med stigende krav til selvstendighet og ansvar. 8 Hovedområder i praksisopplæringen innhold i periodene 8.1 Praksis i første studieår Rammer og organisering Studentene skal ha en uke sammenhengende praksis i høstsemesteret. I høstsemesteret skal de ha observasjonspraksis i grunnskolen. I vårsemesteret er praksis knyttet opp mot gjennomføringen av musikkaktiviteter. Praksis gjennomføres sammenhengende eller enkeltdager. Praksis gjennomføres på den samme skolen i vår- og høstsemesteret. Hovedperspektiv for praksis i 1. studieår Høst: Studentene skal: Observere elever og praksislærer og reflektere over lærerens valg av innhold og arbeidsformer i relasjon til undervisningspraksisens rammefaktorer. Ha kjennskap til planleggingsdokumenter for det aktuelle skoleslaget, og i samtale med praksislærer skaffe seg kunnskap om planlegging, begrunnelse, gjennomføring og vurdering av musikkundervisning på bakgrunn av slike dokumenter. Tilegne seg kunnskap om hvordan opplæringen kan tilpasses elevenes læreforutsetninger. Observere og reflektere over hvordan praksislærer legger til rette for tilpasset opplæring. Observere hvordan elever bruker musikk på skolen utenfor musikkrommet og reflektere over dette i relasjon til teorier om musikkens mening og funksjon i barn og unges liv. Vår: Studentene skal: Reflektere over egen lærerrolle i logg og i samtale med praksislærer. Tilegne seg erfaring om hvordan opplæringen kan tilpasses elevenes læreforutsetninger. I samtale med praksislærer, få kjennskap til skolens samarbeid med eksterne partnere 18

19 8.2 Praksis i andre studieår Rammer og organisering Studentene skal ha fire uker/20 dager praksis i høstsemesteret og to uker/10 dager i vårsemesteret. Praksis gjennomføres som gruppepraksis i grunnskole/kulturskole. Hovedperspektiv for praksis i 2. studieår Høst: Studentene skal: Planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere opplæring i faget musikk. Kjenne til skolens arbeid for et godt og inkluderende læringsmiljø, og selv kunne legge til rette for tilpasset opplæring i musikkfaget. Kjenne til og selv få erfaring med vurdering. Gjøre seg kjent med de digitale verktøy praksisskolen har til rådighet i musikkundervisningen slik at dette kan brukes i egen undervisning. Reflektere over læreren som kollega og samarbeidspartner. I samtale med leder, få informasjon om lærernes taushetsplikt, arbeidstid, avtaleverk og skoleleders forventninger til lærerne. Vår: Studentene skal: Tilegne seg kunnskap om hvordan skolen/organinsasjonen arbeider for å utvikle et godt læringsmiljø for elevene. Planlegge, gjennomføre, begrunne og vurdere både enkelt- og gruppeundervisning. Få trening i å organisere undervisning med en progresjon gjennom praksisperioden. Kunne motivere og legge til rette for enkeltelevers læring, og kjenne til arbeid i forhold til å ivareta og utvikle elevenes ulike læringsstrategier. Vite hvordan opplæringen blir tilrettelagt for elever med spesielle behov. 19

20 8.3 Praksis i tredje studieår Rammer og organisering Studentene skal ha fire uker/20 dager praksis i høstsemesteret det tredje studieåret. Praksis skal gjennomføres på folkehøgskole/kulturskole eller i grunnskole. Hovedperspektiv for praksis i 3. studieår Høst: Studentene skal: Planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere opplæringen. Ha selvstendig ansvar for planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg. Kunne bruke ulike undervisningsmetoder og læremidler knyttet til de ulike musikkfagene som finnes ved praksisskolen (hovedinstrument, hørelære, musikkhistorie etc.) samt begrunne og vurdere bruken av disse. Kunne analysere praksiserfaringer i lys av pedagogisk og didaktisk teori samt lokale og nasjonale læreplaner. Vite hvilke forpliktelser læreren har i forhold til skolens lover, forskrifter og læreplaner. Om mulig få kjennskap til og få erfaring med formell vurdering av elever 20

21 Vedlegg Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene. DATO: FOR DEPARTEMENT: UFD (Utdannings- og forskningsdepartementet) AVD/DIR: Universitets- og høgskoleavd. PUBLISERT: Avd I IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: FOR ENDRER: GJELDER FOR: Norge HJEMMEL: LOV b For å lenke til dette dokumentet bruk: html INNHOLD 1. Skikkethetsvurdering/definisjon 2. Vurderingskriterier 3. Informasjon til studentene 4. Skikkethetsnemnd 5. Institusjonsansvarlig 6. Tvilsmelding 7. Behandling hos institusjonsansvarlig 8. Behandling i skikkethetsnemnda 9. Behandling i styret 10. Sentralt register 11. Ikrafttredelse Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene. Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 16. august 1999 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler 42b nr. 7. Endret 1 juli 2002 nr. 737 (bl.a hjemmel). 1. Skikkethetsvurdering/definisjon Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse er ikke skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter ved lærerutdanninger som nevnt i universitets- og høgskoleloven 54b skal foregå gjennom hele studiet. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. 2. Vurderingskriterier Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket er: a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges 21

22 sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse. c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne. e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet. g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. 3. Informasjon til studentene Ved studiestart skal institusjonen sørge for at alle studentene får informasjon om skikkethetsvurderingen og hva den innebærer. 4. Skikkethetsnemnd Styret selv skal oppnevne en skikkethetsnemnd. Nemnda skal bestå av: - faglig leder for avdelingen eller tilsvarende funksjon - faglig studieleder for lærerutdanningen eller tilsvarende funksjon - en representant fra praksisfeltet - en faglærer fra lærerutdanningen - to studentrepresentanter fra lærerutdanningen - en ekstern representant oppnevnt av Statens utdanningskontor - en ekstern representant med juridisk embetseksamen. Medlemmer oppnevnes for 3 år av gangen. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år. Avdelingsleder er nemndas leder, og sitter i nemnda i den perioden han/hun er valgt til avdelingsleder. Minst to tredjedeler av nemndas medlemmer skal være tilstede ved saksbehandlingen. 5. Institusjonsansvarlig Styret oppnevner en ansatt ved lærerutdanningen som institusjonsansvarlig for skikkethetsvurderingen. Institusjonsansvarlig kan oppnevnes blant skikkethetsnemndas medlemmer. 6. Tvilsmelding Tvil om en students skikkethet meldes skriftlig til institusjonsansvarlig. Den som leverer tvilsmelding regnes ikke som part i saken. Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet skal ikke behandles av institusjonsansvarlig. 7. Behandling hos institusjonsansvarlig Studenten skal varsles skriftlig om at det foreligger begrunnet tvil om vedkommendes skikkethet. Institusjonsansvarlig skal innkalle studenten til vurderingssamtale, og sørge for at saken blir så godt opplyst som mulig. Studenten skal få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning med mindre det er åpenbart at slik oppfølging ikke er egnet til å hjelpe studenten. Praksisperioder kan utsettes til etter at utvidet veiledning er avsluttet. Fra vurderingssamtalen skal det lages skriftlig referat, som inneholder en beskrivelse av saksforholdet og eventuelle planer for utvidet oppfølging og veiledning av studenten. Hvis utvidet oppfølging og veiledning ikke medfører den nødvendige endring og utvikling hos studenten, skal institusjonsansvarlig fremme saken for skikkethetsnemnda. 8. Behandling i skikkethetsnemnda 22

23 Saker som fremmes for skikkethetsnemnda skal følges av all skriftlig dokumentasjon i saken. Nemnda skal utrede saken ytterligere dersom det er nødvendig. Studenten skal varsles i god tid om tidspunktet for møtet, og gjøres kjent med sakens opplysninger. Studenten skal ha mulighet til å legge frem sine synspunkter for nemnda før møtet. Nemnda lager en innstilling til styret med en vurdering av hvorvidt studenten er skikket eller ikke, hvorvidt studenten bør utestenges fra lærerutdanningen, samt lengden på utestengingsperioden og eventuelle vilkår for at studenten skal få gjenoppta lærerutdanningen. Vedtak om innstilling fattes med to tredels flertall. 9. Behandling i styret På bakgrunn av skikkethetsnemndas innstilling fatter styret selv vedtak om at en student ikke er skikket etter reglene i universitets- og høgskoleloven 42b nr. 3 og 4. Det skal ikke utstedes vitnemål for lærerutdanningen til en student som er funnet ikke-skikket. Hvis en student som er funnet ikke-skikket skal utestenges fra lærerutdanningen, skal det fattes særskilt vedtak om dette. Studenten kan utestenges fra lærerutdanningen i inntil 3 år. Ved kortere utestenging kan styret stille vilkår som må være oppfylt før lærerutdanningen gjenopptas. Vedtak om utestenging skal opplyse studenten om at han/hun ikke kan søke eller ta imot plass ved andre lærerutdanninger i utestengingsperioden og at han/hun må søke nytt opptak dersom lærerutdanningen skal gjenopptas etter utestengingsperioden. 0 Endret ved forskrift 1 juli 2002 nr Sentralt register Når det er fattet vedtak om at en student ikke er skikket, skal opplysninger om studentens navn og omfang og tidsbegrensning av en eventuell utestenging sendes til Samordna opptak, som vil opprette et sentralt register. Hvis vedtak blir omgjort etter klage skal det sendes melding til Samordna opptak om dette. Opplysningene i det sentrale registeret skal slettes når utestengingsperioden er over. 11. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. 23