STUDIEÅR 09/10. Plan for praksisopplæring. Bachelor Faglærerutdanning for tospråklige

Transkript

1 STUDIEÅR 09/10 Plan for praksisopplæring Bachelor Faglærerutdanning for tospråklige

2 2

3 Innledning Gjennom Plan for praksisopplæringen vil vi å gjøre deg kjent med praksisvirksomheten for faglærerutdanning for tospråklige ved Høgskolen i Hedmark. Plan for praksisopplæringen inneholder viktig informasjon for studenter, praksislærere, praksisskolenes ledere og for faglærere ved Høgskolen. Praksisdokumenter vil være tilgjengelige for skoleledere, praksislærere, studenter og høgskolens faglærere avdelingens webside. I studentenes kullrom på Fronter vil det være en egen mappe i arkivet som heter Praksis. I siste kapittel i dette heftet er det en oversikt over hvilke skjemaer og dokumenter som vil ligge på websidene ved studiestart. Hilsen Studieleder, Enhetsleder og Praksiskoordinator Studieleder Erik Kristiansen erik.kristiansen@hihm.no tlf / Enhetsleder Kari Finsås kari.finsaas@hihm.no tlf Praksiskoordinator Mari L. Flagstad mari.flagstad@hihm.no tlf

4 4

5 Innhold Innledning Mål for praksis... 6 Studentene skal Innhold i praksisperioden Rammer Målområder... 6 Læreren som klasseleder Arbeidsmåtene Organisering av praksis Organisering Etablering av praksisgrupper Veiledning og undervisning i praksisperiodene Førpraksismøte Studentenes praksisperm Praktisk informasjon Tilstedeværelse Fravær Taushetsplikt Politiattest Helseattest Veiledning og vurdering Vurdering av studenter Studenter som ikke får fullført eller ikke består praksis Evaluering av praksis Skjemaer og dokumenter Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene VURDERING AV STUDENT I PRAKSIS

6 1 Mål for praksis Studentene skal utvikle forståelse for elev, læringssyn og lærerens rolle i den norske grunnskolen bli godt kjent med ulike forventninger knyttet til lærerrollen utvikle evne til å planlegge, gjennomføre/lede og vurdere undervisning i tråd med gjeldende læreplanverk for grunnskolen kunne undervise i grupper/klasser utvikle evne til å se sammenheng mellom studiefag og skolefag kunne reflektere kritisk over egen undervisning, egen lærerrolle og elevenes læring kunne samarbeide godt med kolleger, foreldre og andre av skolens samarbeidspartnere 2 Innhold i praksisperioden 2.1 Rammer Det er vesentlig å skape sammenheng mellom studiefag og praksis. Dette vil bli ivaretatt ved at kunnskapsinnholdet og fagdidaktikk i studiefagene knyttes til praksis. På samme måte skal studentenes erfaringer fra praksisperioden, deres daglige praksis fra lærerarbeid og eventuell praksis fra eget hjemland knyttes til fagstudiene. Studentenes refleksjon over sammenhengen mellom studiefag og praksis skal dokumenteres i arbeidsoppgaver knyttet til det enkelte studiefag. 2.2 Målområder Følgende målområder skal være i fokus både i observasjon av lærerens arbeid i klassen/gruppen, i veiledning og i forhold til praksisoppgaver: Læreren som klasseleder Studenten skal reflektere over og drøfte hvilke forutsetninger som ligger til grunn for god klasseledelse. Lærerens og elevens rolle i undervisningen skal komme tydelig fram i veiledningsdokumentet og være tema i både før- og etterveiledning Tilrettelegging av læringsprosesser Generell kunnskap om didaktikk og fagdidaktikk knyttet til det enkelte studiefag, skal være utgangspunkt for planlegging og undervisning. Det skal være fokus på tilpasset opplæring. Lærerens arbeid med et inkluderende klassemiljø Student og praksislærer diskuterer hva det innebærer å arbeide med utvikling av sosial kompetanse både på elev- og klassenivå. Spesielle utfordringer knyttet til den flerkulturelle klassen/gruppen bør løftes fram. Det er viktig å fokusere på sammenhengen mellom klasseledelse og et positivt læringsmiljø. 6

7 2.3 Arbeidsmåtene I praksis skal arbeidsmåtene sammen med fagkunnskap og fagdidaktikk være med å bevisstgjøre studentene på arbeidet som tospråklige lærere i den norske grunnskolen. Studentene må få praksiserfaringer i større grupper med norske og minoritetsspråklige elever. Det flerkulturelle perspektivet er sentralt i forhold til alle arbeidsmåtene. Studentene skal levere skriftlige planer (veiledningsgrunnlag) med didaktiske og fagdidaktiske vurderinger for all undervisning de har ansvar for. Studentene skal gjennomføre en obligatorisk oppgave knyttet til det enkelte studiefaget i løpet av praksisperioden. Det er faglærerne ved høgskolen som utarbeider og godkjenner praksisoppgaven. 3 Organisering av praksis 3.1 Organisering Praksisen omfatter minimum 12 ukers veiledet praksis. Det er to uker praksis knyttet til hvert av fagene som inngår i bachelorstudiet. Det bør fortrinnsvis legges til rette for at studenten kan følge undervisningen/observere undervisningen hos andre faglærere, slik at de får mest mulig erfaring fra sitt fag. Praksisen skal ikke legges til egen skole/arbeidsplass. Praksisopplæringen kan legges til alle trinn i grunnskolen, og skal foregå i ordinære klasser/grupper. 3.2 Etablering av praksisgrupper Så sant det er mulig (av faglige og geografiske hensyn) skal studentene organiseres i praksisgrupper på fire studenter. 3.3 Veiledning og undervisning i praksisperiodene Praksislærer/praksislærerteamet skal til vanlig gi praksisopplæring i et omfang som sikrer at alle studenter gjennomsnittlig følger 20 timer undervisning pr. praksisuke. Det kan innebære observasjon av praksislærers eller medstudenters undervisning, tolæreroppgaver, å være medhjelper i klassen/gruppen eller å ha egen undervisning. Studentene skal i tillegg ha 10 timer veiledning pr. uke i tilknytning til praksisundervisningen. Praksislærer lager en plan for undervisning og veiledning som gjennomgås på førpraksismøtet. Studentene skal ha veiledet praksis. Det innebærer at praksislærer skal ha fortløpende og avtalte veiledninger med studentene. Studenten skal få førveiledning og etterveildning i tilknytning til planlegging og gjennomføring av egen undervisning. 3.4 Førpraksismøte Høgskolen arrangerer førpraksismøte for studenter og faglærere ved høgskolen i god tid før praksisperioden. Det er obligatorisk frammøte for studenter på førpraksismøtene. Fravær fra 7

8 disse møtene regnes som fravær fra praksis. Studentene skal avtale et møte med praksislærer på praksisskolen i forkant av praksis. Dette møtet skal være et forberedende møte med gjennomgang av forventninger, planlegging av perioden og annet forberedende arbeid. 3.5 Studentenes praksisperm Studentene skal samle erfaringer fra praksis i en praksisperm. Hensikten med praksispermen er tredelt: 1. Styrke relasjonen mellom pedagogikk, fagstudiene og praksis gjennom studiet. 2. Utgjøre et samlende materiale for studenten når praksis diskuteres og fokuseres. 3. Være et nyttig hjelpemiddel for studenten i videre studier og arbeid. Praksispermen kan inneholde: Forventningsnotater Kortfattet logg fra periodene Refleksjonsnotat fra hver periode Notater fra veiledningssamtaler og planleggingsdokumenter Kopi av skjemaet Vurdering av student i praksis Taushetserklæring Det forutsettes at det jobbes jevnlig med praksispermen gjennom hele praksisperioden. 4 Praktisk informasjon 4.1 Tilstedeværelse Normal arbeidsdag for studentene i praksisperioden er i tidsrommet kl Studentene skal i dette tidsrommet, i tillegg til undervisning, også delta i kontaktlærerarbeid, teamarbeid, skolens felles samarbeidstid og i for- og etterarbeid av undervisningsoppgaver. Dette kan også innbefatte møter på ettermiddag og kveldstid. Totalt sett skal dette gi studentene et mest mulig realistisk bilde av lærerens arbeidstid på skolen. 4.2 Fravær Praksis er en obligatorisk del av utdanningen. Det er derfor obligatorisk frammøte til all undervisning og veiledning knyttet til praksis. Dette gjelder også informasjonsmøter og førpraksismøter på høgskolen eller praksisskolen. Alt fravær skal meldes til praksislærer og skal dokumenteres gjennom selvmelding som skal ligge ved praksisvurderingen. Det er kun dokumentert fravær som godkjennes. Hvis studenten får sammenhengende fravær ut over tre dager skal han/hun i tillegg kontakte praksisadministrasjonen. Sykefravær utover tre dager skal dokumenteres gjennom sykmelding som sendes praksisadministrasjonen. Praksislærer fører protokoll over fraværsdager og -timer på praksisstedet. 8

9 Dersom fraværet er på mellom 10 og 30 % i en praksisperiode, må studenten ta igjen deler av eller hele praksisperioden for å få den godkjent. Denne avgjørelsen tas i samarbeid mellom praksislærer og Høgskolen, og bygger på en helhetlig vurdering. Permisjon fra praksis på grunn av deltakelse i organisasjonsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå (f.eks deltakelse i idrett på landslagsnivå, representasjon for politisk organisasjon nasjonalt), kan innvilges av studieleder. Hvis denne permisjonen gjelder mer enn 10 % av praksisperioden, eller hvis studentens samlede fravær overstiger 10 %, må studenten ta igjen tapt praksis. 4.3 Taushetsplikt Studentene er i forbindelse med arbeidet i praksis underlagt taushetsplikt etter bestemmelsene i Forvaltningslovens 13 og Opplæringslovens Studenten underskriver to eksemplarer av erklæring om taushetsplikt. Det ene oppbevares på studiestedet, det andre oppbevares av studentene i deres praksisperm. Praksislærer skal, ved oppstarten av hver praksisperiode, sjekke at studentene har underskrevet taushetserklæringen og at denne er i studentens praksisperm. 4.4 Politiattest Det kreves politiattest for søkere til opptak ved lærerutdanning. Vi viser til Forskrift om politiattest ved opptak til høgre utdanning 2, fastsatt ved kgl. res. 23. mars Fastsatt med hjemmel i LOV nr. 15: Lov om universiteter og høyskoler, 4-9. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. En politiattest gjelder for 3 år. En student som i sitt 4. studieår tar et studium som krever praksis, må derfor legge fram ny politiattest. Politiattesten skal leveres ved studiestart. 4.5 Helseattest Studenter som skal ha praksis i skolen må fylle ut; Skjema angående utenlandsopphold og tuberkuloseundersøkelse. Dette i følge forskrift om tuberkulose fra 1. januar Skjemaet skal leveres ved studiestart. Studenter som ikke skriver under dette skjema får ikke gå ut i praksis. 5 Veiledning og vurdering 5.1 Vurdering av studenter I praksisperiodene foretas det både fortløpende og summative vurderinger av studentene. Vurderingene foretas i forhold til målene og kriteriene for praksisperioden og gjennomføring av ulike oppgaver. Det er faglærer ved høgskolen som godkjenner den obligatoriske oppgaven i studiefaget. I slutten av praksisperioden skal praksislærer skrive en sluttvurdering på skjema Vurdering av student i praksis (ligger på høgskolen web-sider). I vurderingen må det komme tydelig fram hva studenten klarer bra, og hva studenten bør arbeide videre med. Slik vil vurderingen også får en veiledende funksjon for videre utvikling. Praksisperioden vurderes til karakteren Bestått eller Ikke bestått. 9

10 Praksisperioden avsluttes med en individuell veiledningssamtale mellom praksislærer og student. Grunnlaget for denne samtalen er den oppsummerende vurderingen av hva studenten mestrer godt og hvilke områder studenten må fokusere på i videre arbeid i praksis. Vurderingsresultatet skal være underskrevet av praksislærer og student. Studentens underskrift bekrefter at studenten er kjent med innholdet i vurderingen. Praksislærer gir en kopi av vurderingen til studenten og sender originalen til praksisadministrasjonen ved høgskolen. 5.2 Studenter som ikke får fullført eller ikke består praksis Studenten er i praksis for å utvikle seg og lære. Det stilles likevel krav til studentens arbeid og innsats, dette vurderes av praksislærer. En praksisperiode kan vurderes til Ikke bestått dersom studenten viser store mangler i forhold til målene for praksis og vurderingskriteriene. Praksisen må da gjennomføres på nytt. Praksislærer tar kontakt med kontaktlærer når studenten står i fare for ikke å få bestått praksis og sender eget skjema for melding om fare for ikke bestått praksis til Høgskolens praksisadministrasjon. Studenten skal så snart som mulig gjøres kjent med dette. Hvis praksislærer ved sluttvurdering fortsatt mener studenten ikke skal bestå praksis, skal saken behandles i et praksisutvalg. Prosedyre for slik behandling er som følger: 1. Studenten skal få melding om fare for ikke å få bestått praksis midtveis i praksisperioden på skjema for melding om fare for ikke bestått praksis. 2. Praksislærer kontakter kontaktlærer/studieleder for drøftinger. Kontaktlærer/studieleder vurderer behovet for praksisbesøk. Studenten skal få tydelig og konstruktiv veiledning. 3. Hvis praksislærer vurderer at studentens prestasjoner fortsatt ikke oppfyller målene for praksis etter endt periode, innstiller praksislærer på Ikke bestått og sender skjema for vurdering av student i praksis til praksisadministrasjonen. 4. Studieleder innkaller til møte i praksisutvalget. I møtet deltar praksiskoordinator, studieleder, og praksislærer. 5. Praksisutvalget drøfter innstillingen og fatter det endelige vedtaket om studenten skal få Bestått/Ikke bestått. Det vises videre til Eksamensreglement for Høgskolen i Hedmark. 5.3 Evaluering av praksis Evalueringen har forbedring og kvalitetssikring av praksis som mål. Studentenes evaluering av praksisperioden skal være tilgjengelig for praksisskolen, praksislærer og høgskolen. Praksispartiet besvarer evalueringsskjemaet i fellesskap. Hver enkelt student bør på forhånd ha tenkt i gjennom spørsmålene. Det skal bare leveres ett ark fra hvert parti, men partiet må ikke nødvendigvis enes i sine vurderinger. Dersom det er ulike synspunkter/vurderinger bør dette komme fram. Samtlige studenter skal skrive under på evalueringsskjemaet. 10

11 Det utfylte skjemaet danner utgangspunkt for studentenes sluttsamtale med praksislærer etter at de individuelle sluttvurderingene er gjennomført. Praksislærer skal skrive under for å bekrefte at han/hun er kjent med innholdet i evalueringen. Praksislærer beholder en kopi og gir en kopi til skolens ledelse. Studentene leverer utfylt skjema til høgskolens praksisadministrasjon innen en uke etter avsluttet praksis. Evalueringsskjemaet er et internt dokument og skal bare gjøres kjent for involverte parter. 6 Skjemaer og dokumenter Nedenfor er en oversikt over hvilke skjemaer og dokumenter som følger som vedlegg: Vurdering av student i praksis, Vurderingskriterier Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene Utover dette finnes all informasjon og sentrale dokumenter for gjennomføringen av praksis på Høgskolens websider - Klikk på campus Hamar på kartet. - På venstre side finnes en link til praksis - Velg utdanning 11

12 Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene. DATO: FOR DEPARTEMENT: UFD (Utdannings- og forskningsdepartementet) AVD/DIR: Universitets- og høgskoleavd. PUBLISERT: Avd I IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: FOR ENDRER: GJELDER FOR: Norge HJEMMEL: LOV b For å lenke til dette dokumentet bruk: INNHOLD 1. Skikkethetsvurdering/definisjon 2. Vurderingskriterier 3. Informasjon til studentene 4. Skikkethetsnemnd 5. Institusjonsansvarlig 6. Tvilsmelding 7. Behandling hos institusjonsansvarlig 8. Behandling i skikkethetsnemnda 9. Behandling i styret 10. Sentralt register 11. Ikrafttredelse Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene. Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 16. august 1999 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler 42b nr. 7. Endret 1 juli 2002 nr. 737 (bl.a hjemmel). 1. Skikkethetsvurdering/definisjon Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse er ikke skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter ved lærerutdanninger som nevnt i universitets- og høgskoleloven 54b skal foregå gjennom hele studiet. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. 2. Vurderingskriterier Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket er: a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe 12

13 eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse. c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne. e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet. g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. 3. Informasjon til studentene Ved studiestart skal institusjonen sørge for at alle studentene får informasjon om skikkethetsvurderingen og hva den innebærer. 4. Skikkethetsnemnd Styret selv skal oppnevne en skikkethetsnemnd. Nemnda skal bestå av: - faglig leder for avdelingen eller tilsvarende funksjon - faglig studieleder for lærerutdanningen eller tilsvarende funksjon - en representant fra praksisfeltet - en faglærer fra lærerutdanningen - to studentrepresentanter fra lærerutdanningen - en ekstern representant oppnevnt av Statens utdanningskontor - en ekstern representant med juridisk embetseksamen. Medlemmer oppnevnes for 3 år av gangen. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år. Avdelingsleder er nemndas leder, og sitter i nemnda i den perioden han/hun er valgt til avdelingsleder. Minst to tredjedeler av nemndas medlemmer skal være tilstede ved saksbehandlingen. 5. Institusjonsansvarlig Styret oppnevner en ansatt ved lærerutdanningen som institusjonsansvarlig for skikkethetsvurderingen. Institusjonsansvarlig kan oppnevnes blant skikkethetsnemndas medlemmer. 6. Tvilsmelding Tvil om en students skikkethet meldes skriftlig til institusjonsansvarlig. Den som leverer tvilsmelding regnes ikke som part i saken. Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet skal ikke behandles av institusjonsansvarlig. 7. Behandling hos institusjonsansvarlig Studenten skal varsles skriftlig om at det foreligger begrunnet tvil om vedkommendes skikkethet. Institusjonsansvarlig skal innkalle studenten til vurderingssamtale, og sørge for at saken blir så godt opplyst som mulig. Studenten skal få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning med mindre det er åpenbart at slik oppfølging ikke er egnet til å hjelpe studenten. Praksisperioder kan utsettes til etter at utvidet veiledning er avsluttet. Fra vurderingssamtalen skal det lages skriftlig referat, som inneholder en beskrivelse av saksforholdet og eventuelle planer for utvidet oppfølging og veiledning av studenten. Hvis utvidet oppfølging og veiledning ikke medfører den nødvendige endring og utvikling hos studenten, skal institusjonsansvarlig fremme saken for skikkethetsnemnda. 8. Behandling i skikkethetsnemnda 13

14 Saker som fremmes for skikkethetsnemnda skal følges av all skriftlig dokumentasjon i saken. Nemnda skal utrede saken ytterligere dersom det er nødvendig. Studenten skal varsles i god tid om tidspunktet for møtet, og gjøres kjent med sakens opplysninger. Studenten skal ha mulighet til å legge frem sine synspunkter for nemnda før møtet. Nemnda lager en innstilling til styret med en vurdering av hvorvidt studenten er skikket eller ikke, hvorvidt studenten bør utestenges fra lærerutdanningen, samt lengden på utestengingsperioden og eventuelle vilkår for at studenten skal få gjenoppta lærerutdanningen. Vedtak om innstilling fattes med to tredels flertall. 9. Behandling i styret På bakgrunn av skikkethetsnemndas innstilling fatter styret selv vedtak om at en student ikke er skikket etter reglene i universitets- og høgskoleloven 42b nr. 3 og 4. Det skal ikke utstedes vitnemål for lærerutdanningen til en student som er funnet ikke-skikket. Hvis en student som er funnet ikke-skikket skal utestenges fra lærerutdanningen, skal det fattes særskilt vedtak om dette. Studenten kan utestenges fra lærerutdanningen i inntil 3 år. Ved kortere utestenging kan styret stille vilkår som må være oppfylt før lærerutdanningen gjenopptas. Vedtak om utestenging skal opplyse studenten om at han/hun ikke kan søke eller ta imot plass ved andre lærerutdanninger i utestengingsperioden og at han/hun må søke nytt opptak dersom lærerutdanningen skal gjenopptas etter utestengingsperioden. 0 Endret ved forskrift 1 juli 2002 nr Sentralt register Når det er fattet vedtak om at en student ikke er skikket, skal opplysninger om studentens navn og omfang og tidsbegrensning av en eventuell utestenging sendes til Samordna opptak, som vil opprette et sentralt register. Hvis vedtak blir omgjort etter klage skal det sendes melding til Samordna opptak om dette. Opplysningene i det sentrale registeret skal slettes når utestengingsperioden er over. 11. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. 14

15 Utgave 2009/2010 VURDERING AV STUDENT I PRAKSIS For hver praksisperiode foretas det vurdering i forhold til målene i praksisperioden jfr fagplanen. Vurderingen bygger på evaluering underveis og gjennomføring av ulike oppgaver i praksisperioden. Praksisperioden vurderes til bestått eller ikke bestått. Vurderingsresultatet og beskrivelse av hva som er vurdert skal være underskrevet av student og veileder / praksislærer. Studenten skal ha kopi av vurderingen. Originalen sendes praksisadministrasjonen ved Høgskolen. Skjemaet makuleres så snart studenten er uteksaminert. Rapporten er et internt dokument til bruk i Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, og skal ikke brukes eksternt. Studentens navn: Stud. nr.: Oppstart for studiet: Klasse: Praksisperiode: Tidsrom: Fravær: Praksisskole: Praksislærer/teamleder: OVERSIKT OVER ARBEID I PRAKSISPERIODEN: Type arbeid: Fag/emner/tema: Ansvar for undervisning Særskilte oppgaver i perioden Annet FAG I PRAKSISPERIODEN (kryss av for de aktuelle fagene): rle norsk mate samf nat/m ku/hå eng mus mat&helse kr.øv programfag Studentene skal forevise kopien av dette skjemaet for praksislærer i neste praksisperiode. Senere praksislærere har innsynsrett i dette dokumentet. Praksis bestått Praksis ikke bestått Sted / dato: Praksislærers underskrift: Studentens underskrift: Til internt bruk på Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 15

16 VURDERING AV PEDAGOGISK PRAKSIS Vurderingen er gitt på bakgrunn av vurderingskriteriene. Vurderingen har en åpen ustrukturert form. For hvert av de seks hovedkriteriene skal øvingslærer notere hva som oppleves som studentens styrke og hva det må jobbes videre med. Studenten skal undertegne skjemaet sammen med øvingslærer som en bekreftelse på at skjemaet er gjennomgått (se forsida). Vurderingskriteriene følger som eget ark. 1. Yrkesetisk kompetanse Styrke: Må jobbe videre med: 2. Didaktisk kompetanse Styrke: Må jobbe videre med: 3. Sosial kompetanse Styrke: Må jobbe videre med: 4. Endrings- og utviklingskompet anse Styrke: Må jobbe videre med: 5. Faglig kompetanse Styrke: Må jobbe videre med: 6. Annet Sted / dato: Praksislærers underskrift: Studentens underskrift: 16

17 Utgave2009/2010 VURDERINGSKRITERIER: Yrkesetisk kompetanse: - Vise ansvar, selvstendighet og engasjement i forhold til de oppgaver studenten selv har tatt på seg/er blitt pålagt. - Arbeide etter instruks for lærere og i samsvar med verdier og normer som er nedfelt i opplæringslov og læreplaner. - Vise punktlighet og møte forberedt til undervisning. - Vise evne til kritisk refleksjon om egen rolle og egen praksisteori. Didaktisk kompetanse: - Evne til å kunne ivareta rollen som underviser og oppdrager. - Kunne planlegge, tilrettelegge, gjennomføre, vurdere og gi begrunnelser for undervisning og læringsarbeide i forhold til de elevgrupper studenten arbeider med og de fag studenten underviser i. Herunder også særskilt tilrettelagt undervisning og ITbasert undervisning. Sosial kompetanse: - Evne til kontakt og kommunikasjon med elever. - Evne til å lede læreprosesser for enkeltelever og for grupper av elever, herunder evne til konfliktløsning. - Evne til kontakt og samarbeid med ulike grupper i det praktiske lærerarbeidet. Endrings og utviklingskompetanse: - Evne til å motta veiledning og handle på bakgrunn av denne. - Evne til å innta andre perspektiv. - Forståelse for nødvendigheten av utvikling og endring. Faglig kompetanse: - Kjenne opplæringsmålene for fagene på det trinn i grunnskolen han/hun underviser i. - Kunne anvende sin faglige kunnskap slik at han/hun gjør nødvendige tilpasninger på det alderstrinn faget brukes i grunnskolen - Vise at han/hun også kan anvende sin kunnskap i fagene i tverrfaglige/temaorganiserte opplegg. - Møte godt faglig forberedt til undervisningen, og kunne omsette sin kunnskap i praktisk handling. Vurderingsskjemaet sendes innen en uke etter avsluttet praksis til: Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Praksisadministrasjonen Postbok 4010, Bedriftssenteret 2306 Hamar 17