Plan for praksisopplæring

Transkript

1 Plan for praksisopplæring Praktisk-Pedagogisk utdanning Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Gjelder for

2 1 INNLEDNING 3 2 GENERELT OM PRAKSIS OMFANG UNDERVISNINGSFAG I PRAKSIS PRAKSISSKOLER ETABLERING AV GRUPPER OBLIGATORISK DELTAKELSE OG MØTEPLIKT 5 3 RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR PRAKSIS FRONTER FRAVÆR FRITAK FRA OBLIGATORISK PRAKSIS TAUSHETSPLIKT POLITIATTEST TUBERKULINPRØVE SKIKKETHETSVURDERING REISETILSKUDD INTERN VURDERING EVALUERING AV PRAKSIS PRAKSISPERM 7 4 ROLLER OG ANSVAR I PRAKSIS INNLEDNING STUDENTENES ROLLE OG ANSVAR ØVINGSLÆRERES ROLLE OG ANSVAR SKOLELEDERNES ROLLE OG ANSVAR PRAKSISADMINISTRASJONENS ROLLE OG ANSVAR FAGLÆRERS ROLLE OG ANSVAR 11 5 STUDENTENES ARBEID I PRAKSIS FØR PRAKSIS - FORVENTNINGSNOTAT UNDERVEIS - VEILEDNINGSGRUNNLAG LOGG I PRAKSISPERIODENE ETTER PRAKSIS - REFLEKSJONSNOTAT 12 6 VEILEDNING I PRAKSIS PRAKSISTEORI FORVENTNING TIL STUDENTEN VURDERING AV EGET ARBEID OG UTBYTTE AV VEILEDNING VEILEDNINGSFORLØPET Førveiledning Etterveiledning 14 7 VURDERING GRUNNLAG FOR VURDERING AV STUDENT I PRAKSIS MIDTVEISEVALUERING SLUTTVURDERING VURDERINGSKRITERIER 16 8 HOVEDOMRÅDER I PRAKSISOPPLÆRINGEN OBSERVASJONSPRAKSIS FØRSTE PRAKSISPERIODE ANDRE OG TREDJE PRAKSISPERIODE 18 VEDLEGG 19 1 Målområder 19 2 Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene Veiledningshefte 24 2

3 1 Innledning Denne planen bygger på rammeplan og fagplan for Praktisk-pedagogisk utdanning1. Planen gjelder både for heltids- og deltidsstudiet ved Høgskolen i Hedmark. Rammeplan, fagplan og plan for praksisopplæringen utgjør til sammen et forpliktende grunnlag for studentene, praksisskolene og Høgskolen i Hedmark. Planen skal være et praktisk verktøy både for studenter, praksisveiledere og ansatte ved PPUstudiet. Den er et styringsverktøy for å nå målene som er satt i rammeplan og fagplan når det gjelder praksisopplæringen i studiet. Praksisopplæringen er bygd opp rundt disse hovedprinsippene: Praksisopplæring skal planlegges og foregå i autentiske yrkessituasjoner på ulike læringsarenaer under veiledning av personer med relevant yrkesutdanning og praksis. All praksis er obligatorisk, både observasjonspraksis og veiledet praksis i alle faser. Praksisopplæringen skal knyttes til fag som studenten har undervisningskompetanse i, enten som praksis i eget fag eller i tverrfaglige opplegg. Studentenes erfaringer og kunnskaper fra praksisperioden er et viktig grunnlag for en rekke spørsmål som drøftes og vurderes i forelesningene. I rammeplanen står følgende om praksisopplæring: I et yrkesrettet studium vil praksisopplæringen ha en særstilling. Arbeids- og vurderingsformene i alle deler av studiet må derfor bygge på og integrere praksis og praksiserfaringer. Som det framgår av målområdene, har studiet en vid oppfatning av læreryrket. Det er derfor viktig at studentenes praksis så langt som mulig siktes inn mot alle tre målområdene. Praksisopplæringen skal omfatte arbeidsinnsats tilsvarende uker, være veiledet og foregå i en autentisk yrkessituasjon med elever. Praksis kan gjennomføres både individuelt og i par/grupper. Par- og gruppepraksis kan bidra til å utvikle studentenes sosiale kompetanse og gi grunnlag for faglig og tverrfaglig samarbeid. Tid til individuell undervisning skal omfatte minst 8 undervisningstimer pr. uke. Det er en fordel at studentene får erfaring fra både grunnskole og videregående opplæring. Praksisdelen av studiet skal knyttes til fag som studentene har undervisningskompetanse i. Etter hver praksisperiode skal studenten ha en vurdering med karakteruttrykket bestått/ikke bestått. I praksisopplæringen skal studentene: - Øves i å reflektere over egen kompetanse - Øves i å vurdere kvaliteten på opplæringen - Øves i å stille sin kompetanse til rådighet for et lærende og handlende kollegialt felleskap 1 Rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning er fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 3. april Fagplan for praktisk-pedagogisk utdanning er vedtatt av Avdelingsstyret ved Avdeling for lærerutdanning 14. mars

4 2 Generelt om praksis 2.1 Omfang Praksis har en sentral plass i praktisk-pedagogisk utdanning. Gjennom å være en aktiv deltaker i skolens pedagogiske virksomhet, skal studenten sammen med teoristudiet utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger innenfor de fem kompetanseområdene faglig kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, utviklings- og endringskompetanse og yrkesetisk kompetanse. Praksisopplæringen har et omfang på 12 uker veiledet praksis pluss observasjonspraksis på to dager som gjennomføres tidlig i første semester. For heltids- (H) og deltidstudenter (D) som starter i 2008 vil praksisplanen se slik ut: Studieår Praksistype Periode Uker/dager Tidspunkt Trepartsamtale 1. (H og D) Observasjonspraksis Høst 2 dager Uke (H) Grunnskolepraksis (D) Grunnskolepraksis Høst Høst 6 uker 4 uker Uke Uke X X 1. (H) Videregående skole (D) Egenpraksis* Vår Vår 6 uker 4 uker Uke 7-11 Uke X Kontakt pr. tlf. 2. (D) Videregående skole Vår 4 uker Fastsettes senere *Andre praksisperiode deltid kan gjennomføres som individuell praksis/gruppepraksis i valgritt skoleslag i Hedmark, Oppland eller nordre deler av Akershus. Til vanlig gjennomfører studenter som har 30 studiepoeng i naturbruk, økonomi- og administrasjon, medier og kommunikasjon og helse- og sosialfag alle praksisperiodene i videregående skole. Observasjonspraksis skal foregå på den skolen der første praksisperiode gjennomføres. Grunnskolepraksis gjennomføres som gruppepraksis på mellom- eller ungdomstrinnet. Praksis i videregående skole gjennomføres som par/gruppepraksis. Egenpraksis (gjelder deltid) kan gjennomføres individuelt på egen skole, men ikke i egne undervisningstimer. Studenten skal ha veiledet praksis i øvingslærers timer. Trepartsamtalen er et møte mellom studentene i en praksisgruppe, en øvingslærer og kontaktlærer (faglærer) fra høgskolen. Meningen er å styrke samarbeidet og sikre sammenhengen mellom teori og praksis. Formålet er å kaste lys over en eller flere utvalgte problemstillinger knyttet til det aktuelle praksisforløpet og studere sammenhengen mellom teori og praktiske erfaringer vedrørende sentrale forhold i yrkesutøvelsen. Det vil være nødvendig å søke permisjon fra jobb i praksisperiodene. Studentene skal være på skolen ordinær arbeidsuke fordelt over 5 dager i praksisperiodene. X 4

5 2.2 Undervisningsfag i praksis Studenter som har to undervisningsfag skal ha veiledet praksis i begge fag. Heltidsstudenter skal ha praksis i begge fag i to praksisperioder. Deltidsstudentene skal ha praksis i begge fag i første praksis praksisperioden, og praksis i ett fag i hver av de to siste praksisperiodene. Omfanget av undervisningspraksis i det faget de har fagdidaktikk i er for gruppepraksis minimum 12 undervisningstimer pr. uke pluss 8 timer veiledning. For individuell praksis er det minimum 8 undervisningstimer og 4 timer veiledning pr. uke. Tid til planlegging, forberedelse, observasjon, samarbeid, foreldermøter, elevsamtaler og andre aktiviteter kommer i tillegg. 2.3 Praksisskoler Et godt samarbeid mellom praksisskole og høgskole er en forutsetning for god lærerutdanning. Det er viktig at hele praksisskolen er opptatt av og deltar aktivt i utviklingen av praksisopplæringen i lærerutdanningen. Her har rektor et særskilt ansvar. Høgskolen fastsetter rammer for praksisavviklingen, og det blir opp til øvingslærere og rektor å finne gode løsninger på sin skole. Som hovedregel gjennomføres praksis på skoler som høgskolen har faste avtaler med eller som det er hensiktsmessig å inngå faste avtaler med. Praksisgruppene settes primært sammen med utgangspunkt i fagbakgrunn eller i tverrfaglige grupper. Heltidsstudentene gjennomfører praksis på faste praksisskoler innenfor en radius på 50 km. fra Hamar. Deltidsstudentene gjennomfører praksis ved skoler i Hedmark, Oppland og i nordre deler av Akershus på skoler som høgskolen har avtale med. 2.4 Etablering av grupper Praksisadministrasjonen foretar inndeling i praksisgrupper med utgangspunkt i studentenes fag evt. i tverrfaglige grupper. 2.5 Obligatorisk deltakelse og møteplikt Det er obligatorisk frammøte til all undervisning og veiledning knyttet til praksis. Dette gjelder også informasjonsmøter og førpraksismøter på høgskolen. Studenten plikter å møte forberedt til undervisning, samtaler og veiledning. Studenten skal varsle dersom hun/han er forhindret i å møte til avtalt tid. Studentene avtaler i god tid før praksisperioden en planleggingssamtale med praksisskole og øvingslærer. Øvingslærer og studenter gjør avtaler om felles tid til veiledning, midtveisevaluering og sluttevaluering. Veiledning i forbindelse med undervisningspraksis er obligatorisk. Studentene må avklare rutiner med kontaktperson og øvingslærere på praksisskolen når det gjelder bruk av telefon, internett, kopieringsmaskiner og annet som er av praktisk-økonomisk betydning for praksisoppholdet. 5

6 3 Rammer og retningslinjer for praksis 3.1 Fronter All aktuell informasjon om praksis og nødvendige dokumenter legges ut i Fronter. Studentene har selv ansvar for å følge med og til en hver tid holde seg orientert via Fronter. 3.2 Fravær Fravær fra praksis på grunn av sykdom eller velferdsgrunner skal varsles til og godkjennes av øvingslærer. Fravær fra praksisperioden som er større enn 10 % fører til krav om ekstrapraksis. Ved mer enn 50 % fravær fra en periode, må en vurdere om hele praksisperioden skal tas om igjen. Permisjon fra praksis på grunn av deltakelse i organisasjonsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå (f.eks deltakelse i idrett på landslagsnivå, representasjon for politisk organisasjon nasjonalt), kan innvilges av studieleder. Hvis denne permisjonen gjelder mer enn 10 % av praksisperioden, eller hvis studentens samlede fravær overstiger 10 % må studenten ta igjen tapt praksis. 3.3 Fritak fra obligatorisk praksis Dersom en student tidligere har gjennomført og bestått veiledet praksis i forbindelse med lærerutdanning kan det gi grunnlag for reduksjon i obligatorisk praksisopplæring på PPU. Fritak skjer etter skriftlig søknad og dokumentasjon på gjennomført og bestått praksis. 3.4 Taushetsplikt Alle studenter er underlagt taushetsplikt om forhold de blir gjort kjent med i skolen under praksisperiodene. En taushetserklæring blir undertegnet i forkant av observasjonspraksisen. Taushetserklæringen skal leveres ved aktuell praksisskole i forkant av all praksisopplæring. 3.5 Politiattest Det kreves politiattest for studenter ved Praktisk-Pedagogisk utdanning, jf. Forskrift om politiattest ved opptak til høgere utdanning 2, fastsatt ved kgl. Res. 23. mars Politiattest må framvises/leveres ved studiestart. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Studenter som ikke har levert politiattest får ikke gjennomføre obligatorisk praksis. 3.6 Tuberkulinprøve Studenter som skal ha praksis på skoler må fylle ut: Skjema angående utenlandsopphold og tuberkuloseundersøkelse i følge forskrift om tuberkulose fra 1. januar Skjemaet leveres ved studiestart. 3.7 Skikkethetsvurdering Skikkethetsvurdering av lærerstudenter skjer gjennom hele studiet med hjemmel i Lov om universiteter og høgskoler 4-10 og Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene nr Tvil om en students skikkethet meldes til institusjonsansvarlig. Lærere, øvingslærere, medstudenter og administrasjonen kan melde tvil om skikkethet på særskilt skjema. 6

7 3.8 Reisetilskudd Campusstudenter (heltidsstudenter) som får tildelt praksisplass lenger unna enn 50 km fra studiested Hamar, og deltidsstudenter som får tildelt studieplass lenger unna enn 50 km fra hjemmet, kan i henhold til gjeldende retningslinjer søke om reisetilskudd. Søknad leveres til praksiskoordinator. 3.9 Intern vurdering Vurdering fra øvingslærer kan ikke brukes som attest når studenten søker jobb. Øvingslærer sender vurderingen til praksiskontoret. Studentene skal skrive under og ha kopi av vurderingen. Studenten har ansvar for at vurderingene fra tidligere praksisperioder ligger til grunn for planlegging av praksisopplæring senere i studiet Evaluering av praksis Evalueringen har forbedring og kvalitetssikring av praksis som mål. Studentenes evaluering av praksisperioden skal være tilgjengelig for praksisskolen, øvingslærer og høgskolen. Ved gruppepraksis besvarer studentene evalueringsskjemaet i fellesskap. Hver enkelt student bør på forhånd ha tenkt igjennom spørsmålene. Det skal bare leveres ett ark fra hver gruppe, men gruppa må ikke nødvendigvis enes i sine vurderinger. Dersom det er ulike synspunkter/vurderinger bør dette komme fram. Samtlige studenter skal skrive under på evalueringsskjemaet. Øvingslærer skal skrive under for å bekrefte at han/hun er kjent med innholdet i evalueringen. Øvingslærer beholder en kopi og gir en kopi til skolens ledelse. Studentene leverer utfylt skjema til høgskolens praksisadministrasjon innen en uke etter avsluttet praksis. Det utfylte skjemaet danner utgangspunkt for en evalueringssamtale med øvingslærer. Evalueringsskjemaet er et internt dokument og skal bare gjøres kjent for involverte parter Praksisperm Studentene skal samle erfaringer fra praksis i en praksisperm. Hensikten med praksispermen er tredelt: 1. Styrke relasjonen mellom pedagogikk, fagstudiene og praksis gjennom studiet. 2. Utgjøre et samlende materiale for studenten når praksis diskuteres og fokuseres. 3. Være et nyttig hjelpemiddel for studenten i videre studier og arbeid. Studenten veiledes i arbeidet med permen av øvingslærer. I den avsluttende veiledningssamtalen skal øvingslærer og student gjennomgå praksispermen for å sikre at alle pålagte oppgaver er lagt ved. Permen skal ikke leveres inn til praksisadministrasjonen. Praksispermen skal inneholde: Erklæring om taushetsplikt Observasjonsnotat Forventningsnotater for hver periode Kontrakt mellom øvingslærer og student Veiledningsgrunnlag Kortfattet logg fra periodene Refleksjonsnotat fra hver periode 7

8 Notater fra veiledningssamtaler Kopi av skjemaet Vurdering av student i praksis Det forutsettes at det jobbes jevnlig med praksispermen gjennom hele praksisperioden. Permen skal systematiseres med register og skilleark. Praksispermen skal godkjennes av øvingslærer. Godkjent praksisperm er et obligatorisk krav for at praksis skal være bestått. 8

9 4 Roller og ansvar i praksis 4.1 Innledning Studieleder for praktisk-pedagogisk utdanning har det faglige ansvaret for praksis. Andre aktører er studenter, øvingslærere, praksisadministrasjon og de ulike faglærerne. For at studenten skal få best mulig utbytte av praksis, ønsker høgskolen å klargjøre hvilke roller og ansvarsområder de ulike aktørene har. Å avklare gjensidige forventninger er viktig. Student og øvingslærer skal gjennom drøftinger komme fram til hvilke forventninger studenten har til seg selv og til øvingslærer, og hvilke forventninger øvingslærer har til studenten. Dette er ingen forhandlingssituasjon, men en bevisstgjøring av student- og øvingslærerrollen. 4.2 Studentenes rolle og ansvar Sette seg inn i Plan for praksisopplæring Sette seg inn i aktuelle læreplaner før praksis Gjøre seg godt kjent med planer og rutiner som gjelder praksis Søke informasjon og holde seg oppdatert om praksis via Fronter Delta på førpraksismøter og planlegge praksisperioder sammen med medstudenter og øvingslærere Kontakte øvingslærer før praksis i de tilfeller der det ikke er førpraksismøter (deltid 2. praksisperiode) Forevise praksisvurderingen fra forrige praksis til ny øvingslærer Være aktiv i egen læringsprosess ta initiativ, vise interesse og stille forberedt til egen undervisning og veiledning (herunder utarbeide forventningsnotat, veiledningsgrunnlag, logg og refleksjonsnotat) Ha ansvar for undervisning og andre oppgaver i praksis etter avtale med øvingslærer Delta i veiledning med øvingslærer, både gruppevis og individuelt Kontakte øvingslærer ved sykdomsforfall Evaluere praksis i samarbeid med medstudenter, gi tilbakemelding til øvingslærer Reflektere over praksiserfaringene og se egne praksiserfaringer i lys av teorier Følge opp praksispermen og levere den til godkjenning hos øvingslærer i siste praksisperiode 4.3 Øvingslæreres rolle og ansvar Praksisopplæringen skal være målrettet i forhold til studiets målområder og skal ta utgangspunkt i studentens faglige og pedagogiske ståsted. Øvingslærer skal ha undervisningskompetanse i og ha undervisning i studentens fag i praksissemestrene. Øvingslærer kan ikke være i familie eller på annen måte stå i en nær relasjon til studenter i praksis. Øvingslærer skal til vanlig være tilstede i klasserommet/verkstedet sammen med studenten, dels som utøvende lærer, dels som studentens kollega i et to-lærerforhold og som observatør av studentens undervisning. Øvingslærer har ansvar for å legge til rette for studentenes praksisopplæring og veilede studentene i forbindelse med planlegging og gjennomføring av undervisning. Ved praksis i gruppe gjennomføres hovedsakelig gruppeveiledning. 9

10 Systematisk før- og etterveiledning skal bidra til at studenten får et kritisk og reflektert syn på undervisnings- og oppdragelsesspørsmål. Systematisk før- og etterveiledning av studentens undervisning skal bidra til at studenten reflekterer over og utvikler egen praksisteori. Sette seg inn i gjeldende avtale- og planverk som gjelder praksis Delta på øvingslærermøter og førpraksismøter etter innkalling Delta på fagdag i regi av høgskolen i studentenes praksisperiode Ha ansvar for at Plan for praksisopplæring følges opp Ta ansvar for utarbeidelse av kontrakt mellom student og øvingslærer Planlegge, gjennomføre og vurdere praksis sammen med studentene Veilede og skape grunnlag for personlig vekst hos studentene Gjøre seg kjent med studentenes vurderingsskjema fra forrige praksisperiode Skrive sluttvurdering av hver enkelt student Følge opp studentenes arbeid med praksispermen og vurdere disse til godkjent/ikke godkjent Søke råd hos høgskolens kontaktlærer, praksisadministrasjon eller studieleder ved bekymring for enkeltstudenter Evaluere høgskolens rolle på eget skjema 4.4 Skoleledernes rolle og ansvar Skoleleder har et overordnet ansvar for praksis ved egen skole. Han/hun har ansvar for administrativ og faglig tilrettelegging og oppfølging av praksisopplæringen. Deler av dette arbeidet kan delegeres til andre i ledelsen. Utvelgelse av øvingslærere, team og teamansvarlig i samarbeid med tillitsvalgt og praksisadministrasjonen ved høgskolen Ivareta utviklingen av skolen som praksisskole og innarbeide dette i skolens utviklingsplan* Skape interesse og engasjement for lærerutdanning i skolens personale, og bidra til at lærere kvalifiserer seg til å ta imot studenter* Innarbeide praksisperioder og praksisopplæring i skolens planer. Herunder, legge til rette for at de som tar imot studenter får tid til veiledning* Arbeide for at studentene i praksisperiodene inkluderes i kollegiet. Sørge for kvalifiserte vikarer ved øvingslærers fravær/sykdom Bidra til god kommunikasjon mellom høgskolen og øvingslærerne Ha oppsummerings- og evalueringsmøter med øvingslærerne Følge opp eventuelle klager på praksissopplæringen Bidra til at studenter som må ta igjen en praksisperiode eller deler av en periode får gjennomført dette Sørge for at studentene får praksis i de fagene de studerer. Skoleleder eller den skoleleder delegerer til har ansvar for at studentene får minimum 2 timer orientering om skolen og om generelle forhold i skolehverdagen * gjelder høgskolens partnerskoler 10

11 4.5 Praksisadministrasjonens rolle og ansvar Hovedoppgaven er å planlegge og å organisere praksis for studentene. Gjøre avtaler mellom høgskolen og skoleeier/skolene om praksisopplæringen. Sammen med studieleder informere studentene om praksisopplæringen. Informere skolene om praksisopplæringen. Informere skolene om når praksis skal gjennomføres i løpet av året (praksisruta). Sammen med studieleder ha ansvaret for å sette sammen praksisgrupper og fordele høgskolens kontaktlærere på praksisgruppene Fordele praksisgruppene på skoler Sammen med studieleder lage møteplan for studieåret. Sammen med studieleder innkalle til og gjennomføre førpraksismøter, øvingslærer- og rektormøter og eventuelle fagdager for øvingslærere på høgskolen. Legge til rette for skolering i bruk av Fronter, veiledningspedagogikk og eventuelt andre fagområder som er viktige for praksisopplæringen. Evaluere og forbedre de administrative rutinene. Legge til rette for et godt samarbeid og gode utviklingsprosesser mellom høgskolen og praksisskolene. 4.6 Faglærers rolle og ansvar Være øvingslærers og studentenes faglige støttespiller Gjøre seg kjent med gjeldende Plan for praksisopplæringen Skolering av studentene i forkant av praksis - Forberede studentene på lærerrollen - Gjennomgå og begrunne skjemaer til bruk i praksis Forventningsnotat Refleksjonsnotat Veiledningsgrunnlag Skriving av logg Koble teori og praksis i undervisningen Oppfølging i form av besøk på praksisskolene i praksisperiodene - Trepartsamtale 11

12 5 Studentenes arbeid i praksis I forelesning og ved egenstudier skal studentene skoleres i praksisrelevante emner og forberede seg til praksisopplæringen innen blant annet følgende områder: Læreplanarbeid, skolen som organisasjon, pedagogisk og didaktisk tenkning, veiledningsmetodikk. 5.1 Før praksis - Forventningsnotat Studenten skal før hver av praksisperiodene utarbeide et forventningsnotat med utgangspunkt i eget ståsted (faglig og pedagogisk) der mål og fokus for praksisperioden defineres. Forventningsnotatet skal ta utgangspunkt i rammeplanens mål- og kompetanseområder og de nevnte målområdene for praksisopplæringen. Tidligere undervisningserfaring, faglig interesse og spisskompetanse (som for eksempel problembasert læring, IKT, flerkulturelt perspektiv, kjønnsperspektiv) skal trekkes fram for å gi øvingslærer et godt utgangspunkt for sin planlegging av praksisopplæringen. Forventningsnotatet sendes praksisveileder i forkant av praksisperioden. Første samtale mellom student og veileder skal ta utgangspunkt i forventningsnotatet og vil danne grunnlag for et videre samarbeid. Den første samtalen skal også gi studenten innblikk i skolen, klassen, videre planer og oppgaver. 5.2 Underveis - Veiledningsgrunnlag Et veiledningsgrunnlag er et planleggingsdokument som skal vise hvordan studenten legger opp undervisningen, og hvilke forutsetninger og begrunnelser som er lagt til grunn for planleggingen. Veiledningsgrunnlaget danner utgangspunkt for veiledning både før og etter studentens undervisning. Veiledningsgrunnlaget skal være på rundt 2-3 sider. Det skal utarbeides ett skriftlig veiledningsgrunnlag til en undervisningsøkt hver uke i alle praksisperiodene. Veiledningsgrunnlaget skal sikre at studenten får veiledning ut fra de mål og de begrunnelser som hun/han har tenkt ut for undervisningen. I etterveiledning med øvingslærer og evt. medstudenter skal det inngå vurderinger knyttet til gjennomføringen av undervisningsopplegget. 5.3 Logg i praksisperiodene Studenten skal daglig skrive logg i praksisperiodene. Loggen skal ta vare på inntrykk, observasjoner, episoder og tanker osv. som er relatert til det aktivitetsområde man holder på med. Skrivingen kan være knyttet både til praktiske og teoretiske utfordringer som man står overfor. Loggen kan danne grunnlag for refleksjon og skal være en hjelp til vurdering av egen læring og utvikling. Loggen skal ikke evalueres, verken innholdsmessig eller språklig. 5.4 Etter praksis - Refleksjonsnotat Studenten skal etter hver praksisperiode utarbeide et refleksjonsnotat med utgangspunkt i forventningsnotatet og praksiserfaringene. Refleksjonsnotatet skal også angi læringsmål for videre praksisteoriutvikling. 12

13 6 Veiledning i praksis 6.1 Praksisteori Praksisopplæringen skal bidra til og vektlegge at studentene utvikler sin egen praksisteori. Praksisteori er bygget opp av personlige erfaringer, overført kunnskap, verdier, holdninger og idealer som kommer til uttrykk i handling. Gjennom refleksjon over egne handlinger og erfaringer kan praksisteori bevisstgjøres og gjøres mottakelig for utvikling. Praksisteori utvikles ved at man gis muligheten til å forstå og blir utfordret på de handlinger/erfaringer man har i praksis. Veiledningen i praksisperiodene skal hjelpe studentene til å sette ord på egen praksisteori, og til å kunne reflektere over sin egen rolle som lærer. Veiledningen skal ta sikte på å støtte studentene i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og andre oppgaver i skolen. Den skal hjelpe studentene til å ta et selvstendig ansvar for de valg som gjøres, og den skal virke bevisstgjørende på det å ta et lederansvar for elevenes læring. I løpet av praksisperiodene skal studentene utvikle en bevissthet om sterke og svake sider ved sin egen undervisning. Det er derfor viktig at veileder gir konstruktiv tilbakemelding på studentens undervisning, slik at studenten ser og forstår hva som kan forbedres på kort sikt, og hva hun/han bør arbeide med på lang sikt. 6.2 Forventning til studenten Det forventes at den enkelte student tar ansvar for å tenke gjennom hva han/hun vil ha veiledning på i sitt undervisningsarbeid både av veileder og medstudenter. Veiledningen bygger både på hva studentene sier og gjør i klasserommet, hva som faktisk skjer i undervisningen og hvilket samspill og samarbeid studentene har med elevene. Veiledningen skal videre bygge på hva studentene selv har planlagt for sin undervisning, slik det er beskrevet i veiledningsgrunnlaget. Planen for timen/veiledningsgrunnlaget skal brukes aktivt i veiledningssamtalen. Disse dokumentene gir holdepunkter for observasjon av undervisningen og muligheter for å gi tilbakemelding i forhold til hva studentene selv har tenkt for undervisningen. Det som er observert, skal altså vurderes i forhold til hva studenten selv har tenkt på forhånd om sin undervisning. Tilbakemeldingene skal også gi studenten hjelp til å forbedre sine arbeidsplaner for undervisningen og veiledningsdokumentet. 6.3 Vurdering av eget arbeid og utbytte av veiledning Studenten skal opparbeide innsikt i sterke og svake sider ved egen undervisning og være mottakelig for tilbakemelding på sitt arbeid fra både elever, medstudenter og øvingslærere. Studenten skal kunne bearbeide og utnytte slik tilbakemelding på en konstruktiv måte. Studenten skal gjennom praksisopplæringen utvikle et realistisk og reflektert syn på eget undervisningsarbeid. 13

14 6.4 Veiledningsforløpet Førveiledning Førveiledning skal baseres på studentenes egne planer for undervisningen i form av et grundig utarbeidet veiledningsgrunnlag. I veiledningssamtalen er oppgaven å avklare intensjoner og begrunnelser for undervisningen og å justere og bearbeide planene. Førveiledning bør senest foregå dagen før undervisningen skal skje, slik at studentene har mulighet til å forandre planer for undervisningen. Øvingslærer skal til vanlig være til stede i undervisningen og gjøre observasjoner i forhold til det som er avtalt mellom partene Etterveiledning Etterveiledning skjer med utgangspunkt i undervisningsplan/veiledningsgrunnlag sett opp mot det som faktisk skjedde i undervisningen. Det er studentenes vurdering av eget arbeid og refleksjonen rundt hvorfor timen/perioden forløp som den gjorde, som står i fokus for denne samtalen. Veiledning i praksis er basert på veiledningstradisjonen Handling-refleksjonsmodell, der målet er utvikling av studentenes egen praksisteori. 14

15 7 Vurdering 7.1 Grunnlag for vurdering av student i praksis Studiet baserer vurderingen av den praktiske lærerdyktigheten på en kvalifisert skjønnsmessig og helhetlig vurdering. Det forutsetter at de som vurderer, nemlig øvingslærere har god pedagogisk og faglig innsikt og bred erfaring med undervisningsarbeid. Vurderingen skal være et uttrykk for hvordan studenten mestrer lærerarbeidet ved det aktuelle tidspunktet. Den skal uttrykke hvorvidt studenten oppfyller kvalitetskravene til godkjent praksisopplæring innen de muligheter og begrensninger som foreligger i den aktuelle situasjon. Prøving og feiling er naturlige og nødvendige elementer i utviklingen av praktisk lærerdyktighet. Studenten må føle seg trygg på at det er verdifullt å arbeide for å utvikle seg. Det skal ikke lønne seg å holde seg til såkalte "sikre opplegg", der studenten føler seg tryggest på eller i forhold til det studenten tror øvingslærer liker best. En student får ikke godkjent praksisopplæringen dersom lærerarbeidet ligger klart i underkant av hva som forventes ut fra faglige eller pedagogiske kvalitetskrav, eller dersom studenten viser synlige mangler i ett eller flere av de fem kompetanseområdene. Praksisopplæringen skal vurderes ut i fra de fem kompetanseområdene: Faglig kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, yrkesetisk kompetanse, endrings- og utviklingskompetanse. Øvingslærer skal vurdere studentens lærerdyktighet slik den framstår i undervisning og veiledning. Men øvingslærer skal også se på studentens utvikling; usikre og uerfarne lærerstudenter skal også vurderes ut fra den framgang de har. For alle studenter er deltakelse, mottakelighet og oppfølging av veiledningssamtalene et viktig grunnlag for vurderingen. 7.2 Midtveisevaluering Midtveis i praksisperioden skal veileder og student gjennomføre en samtale som kan gi rom for korrigering. Dersom det er forhold av alvorlig karakter som kan ha betydning for godkjenning av praksisperioden skal studieleder kontaktes og studenten orienteres om dette. 7.3 Sluttvurdering Den avsluttende vurderingen i praksisopplæringen skal uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått. Det gis én samlet sluttvurdering i praktisk lærerdyktighet basert på en helhetlig vurdering av studentens lærerarbeid og refleksjoner sett i forhold til målene for lærerutdanningen og de oppgitte kriteriene. Praksis godkjennes ut fra gjeldende retningslinjer og gitte vurderingskriterier. Vurderingen skal skje i samarbeid med mellom veileder og representanter for lærerutdanningsinstitusjonen. Det er praksisveileder som har hovedansvaret for den avsluttende vurderingen som skal uttrykkes med karakteren bestått eller ikke bestått. Vedtaket kan ikke påklages dersom praksis ikke godkjennes, da en praksissituasjon ikke kan etterprøves, jf. Universitetslovens 52 nr 5, første setning. Studenten kan kun gjennomføre en og samme praksisperiode to ganger, dvs. at studenten til sammen har to forsøk på å bestå en praksisperiode. 15

16 Vurdering av student i praksis skal sammen med utfylt lønnsskjema sendes til høgskolen innen en uke etter at praksisperioden er avsluttet. Ett av studentens veiledningsgrunnlag skal vedlegges. Det skal utarbeides en vurdering for hver enkelt student i gruppen. Studentene skal underskrive vurderingen før den sendes til høgskolen. 7.4 Vurderingskriterier Studentene skal arbeide etter instruks for lærere og i samsvar med verdier og normer som er nedfelt i skolelov og læreplan. Studentene skal vise ansvar i forhold til avtaler, oppgaver, samarbeid etc. Studentene skal vise selvstendighet og engasjement i forhold til de oppgaver studenten selv har tatt på seg/er blitt pålagt. Studentene skal vise evne til kritisk refleksjon om egen rolle og egen praksisteori og evne til å reflektere over og begrunne egne valg. Gjennom studiet skal studentene utvikle disse kompetanseområdene som utgjør kjernen i lærerens profesjonskunnskap: Faglig kompetanse som de kan bygge på og videreutvikle i sitt arbeid som lærer. De skal kunne reflektere over sammenhenger mellom vitenskapsfag og yrkesfag/skolefag, og over fagenes utforming og betydning i samfunnet. Didaktisk kompetanse slik at de kan planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere elevtilpasset opplæring i samsvar med aktuelle læreplaner og lovverk. Didaktisk kompetanse inkluderer forståelse for og evne til å utvikle elevenes læringsstrategier og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø. Sosial kompetanse slik at de kan samarbeide med elever og møte dem ut fra deres individuelle og kulturelle forutsetninger og utvikle deres medansvar i undervisnings- og læringsarbeidet. Sosial kompetanse er også en forutsetning for å kunne samarbeide med kolleger, ledelse, foreldre/foresatte og skolens lokalmiljø. Endrings- og utviklingskompetanse som gjør at de kan ta hensyn til at innholdet, organiseringen og læringsformene i skole og arbeidsliv er i stadig endring. Denne kompetansen viser de bl.a. gjennom å delta kritisk og konstruktivt i utviklingen av lokale læreplaner. Kjennskap til og gjennomføring av forsknings- og utviklingsarbeid er nødvendig dersom de skal kunne videreutvikle sin lærerrolle også etter fullført studium. Yrkesetisk kompetanse som er i samsvar med de grunnverdier opplæringen i skole og arbeidsliv bygger på. Yrkesetisk bevissthet skal ligge til grunn for alle sider av lærerarbeidet: i klassen/verkstedet, i skolen/bedriften, i lokalsamfunn og andre samfunnsarenaer. 16

17 8 Hovedområder i praksisopplæringen Gruppepraksis har som intensjon å styrke praksisopplæringen ved at studentene veileder hverandre i tillegg til formell veiledning som praksisveileder skal ivareta. Gruppepraksis kan bidra til å utvikle studentenes sosiale kompetanse og skal gi grunnlag for faglig og tverrfaglig samarbeid. Studentene skal i studiet tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kan legge grunnlag for personlig vekst og danning og fungere som redskap i yrkesutøvelsen. Praksisopplæringen skal være allsidig, med stigende krav til selvstendighet og ansvar. 8.1 Observasjonspraksis Ett av siktemålene med observasjonspraksis er å knytte teori og praksis sammen tidlig i studiet. Samtidig sikrer observasjonspraksis at alle studentene får et innblikk i praksisskolen, og det etableres kontakt mellom student og praksisskole. Mål: Studenten skal: Få kjennskap til skolens virksomhet Ta i bruk relevante observasjonsmetoder knyttet til teori om observasjon Reflektere over sammenhenger mellom innholdet i observasjonene og relevant teori om oppdragelse og læring Arbeidsform: Observasjonspraksis gjennomføres i gruppe og gruppene skal følge en et trinn eller en gruppe på trinnet. Studentene skal observere ut fra en problemstilling som gruppa selv har definert uten å delta eller gripe inn i undervisningen. Hovedfokus skal være lærerrollen og læring som samspill. Gruppa skal utarbeide et observasjonsnotat som skal belyse hvordan observasjonen har foregått (observasjonsmetodisk). Notatet skal gi svar på problemstillingen. 8.2 Første praksisperiode Den første praksisperioden skal starte en prosess som skal gi studentene en grunnleggende kompetanse i å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i samsvar med mål, oppgaver og læreplaner i skolen. Mål: Studenten skal: Få kjennskap til det didaktiske arbeidet som foregår i skolen Få erfaring i å arbeide didaktisk Reflektere over sammenhenger mellom didaktisk praksis og relevant teori om didaktikk Bli bevisst på begrepet tilpasset opplæring som et av de bærende prinsipper i LK-06 Reflektere på sin egen læreprosess 17

18 Arbeidsform: Studentene skal selv planlegge, gjennomføre og vurdere to eller flere undervisningsopplegg i nært samarbeid med øvingslærer. Praksis skal gjennomføres i gruppe. Der studentene er alene kreves det et samarbeid når den endelige fagoppgaven skal skrives. Studentene skal ta utgangspunkt i de ulike undervisningsopplegg i praksis og beskrive og drøfte disse i forhold til relevant teori. Hovedfokus skal være tilpasset opplæring. Gruppa skal skrive en fagoppgave som skal vise at studentene kan forklare, begrunne og reflektere over egen undervisning. I tillegg skal hver enkelt student bli bevisst sin egen læringsprosess. Dette innebærer at studenten individuelt skriver et forventningsnotat i forkant av praksis og et refleksjonsnotat i etterkant av praksis. Videre skal studenten få kunnskap om veiledningsmetodikk ved selv å være en aktiv og godt forberedt veisøker i sitt forhold til øvingslærer. 8.3 Andre og tredje praksisperiode Praksis skal gjennomføres i det/de fagene studenten er knyttet til i fag-/yrkesdidaktikk og som de har undervisning i det aktuelle semesteret. Faglærer har ansvar for faglig tilrettelegging og oppfølging, praksisrelaterte oppgaver, oppgaveveiledning og praksisbesøk. Studenten skal nå i større grad trekke inn pedagogiske og fagdidaktiske kunnskaper og betraktninger som grunnlag for egen planlegging, gjennomføring og vurdering av elevens personlighet og handlingskompetanse. Det forventes at studenten prøver ut flere undervisningsformer og arbeidsmåter i egne fag. Studenten skal kunne utarbeide undervisningsplaner og veiledningsdokument som angir mål, innhold, lærings- og undervisningsaktiviteter, vurderingsopplegg, samt begrunnelser for de valg som gjøres. Tre målområder (se nedenfor - vedlegg 1) er nedfelt i rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning. Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring og didaktisk refleksjon. 18

19 Vedlegg 1 Målområder Målområde 1: Læreren og eleven/lærlingen Målområdet omfatter den daglige opplæringen i klasserom og verksted. Kjerneoppgavene er planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av læringsmiljø og elevens læring. Den didaktiske kompetansen som har sitt tyngdepunkt i dette målområdet, inkluderer evnen til å analysere egne erfaringer og videreutvikle opplæringen i samspill med elever/lærlinger, kolleger og andre. Studentene skal kunne kartlegge og vurdere elevens/lærlingens utviklingsnivå, kompetanse, interesser, læringsstrategier og andre læreforutsetninger som grunnlag for individuelt tilpasset opplæring kunne gjøre rede for, vurdere og anvende læreplaner, lovverk og andre styringsdokumenter og det verdigrunnlaget og kunnskaps- og læringssynet disse bygger på kunne velge, vurdere og videreutvikle innholdet i opplæringen ut fra samfunnets og arbeidslivets kompetansebehov, gjeldende læreplaner, fag- og yrkesdidaktiske prinsipper og forutsetningene til den enkelte elev være i stand til å bruke og begrunne varierte arbeids- og vurderingsformer som fremmer differensiering og elevaktivitet, og ha tilegnet seg veiledningskompetanse kunne samarbeide med elever/lærlinger, kolleger og andre i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen kunne gi støtte og omsorg til barn og unge i krise kunne bidra til å utvikle et godt læringsmiljø og gode læringsstrategier og kunne forebygge og bearbeide konflikter og mobbing ha et bevisst forhold til sin funksjon og sitt ansvar som forbilde og rollemodell være en tydelig leder av et demokratisk læringsfellesskap og kunne utøve klassestyrerog teamlederfunksjonen kunne ta initiativ til og gjennomføre utviklingsarbeid og kunne nyttiggjøre seg resultater fra faglig, fag-/yrkesdidaktisk og pedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid Målområde 2: Læreren og organisasjonen Målområdet omfatter organisasjons-, ledelses- og samarbeidsoppgaver som ligger utenom den daglige opplæringen, men som legger viktige rammer for denne. Dette krever forståelse for skolens/virksomhetens mål og egenart som læringsarena og arbeidsplass. Utdanningen skal også fremme evne og vilje til å videreutvikle organiserings- og ledelsesformene og den kulturen som ligger til grunn for disse. Studentene skal kunne forstå skolens, og eventuelt bedriftens særtrekk som organisasjon generelt og i forhold til eget yrke spesielt være i stand til å forstå, vurdere og utvikle samspillet mellom hensiktsmessige organiseringsformer og gode læringsstrategier kunne vurdere og bidra aktivt til videre utvikling av det fysiske og sosiale arbeids- og læringsmiljøet i skolen/virksomheten være bevisst eget og kollegers fag-, kunnskaps- og læringssyn og forholdet mellom pedagogisk grunnsyn, opplæringens mål og skolens/virksomhetens praksis 19

20 Målområde 3: Læreren og samfunnet Målområdet omhandler samspillet mellom samfunnsutviklingen, opplæringens verdigrunnlag, faget/yrket og pedagogisk praksis. Læreren må kunne begrunne og utvikle sin faglige og fag-/yrkesdidaktiske forståelse og pedagogiske praksis ut fra et samfunnsperspektiv. Studentene skal ha innsikt i og bevissthet om skolens historiske, aktuelle og framtidige rolle som samfunnsinstitusjon og kulturbærer være seg bevisst hvordan samfunnsutviklingen preger og preges av barne- og ungdomskulturen og barn og unges opplærings- og oppvekstsituasjon ha innsikt i miljøkonsekvensene av fag-/yrkesutøvelsen og motivere for endringer som kan bidra til en økologisk og bærekraftig utvikling kunne analysere og ta hensyn til kompetansebehov i det lokale og nasjonale samfunn og arbeidsliv og forstå opplæringsbehovet hos barn og unge med ulik kulturell bakgrunn forstå skolens plass i lokalsamfunnet, kunne bruke lokalsamfunnet som læringsarena og samarbeide med andre institusjoner og personer for å realisere et variert og tilpasset opplæringstilbud kunne analysere sitt fag/yrkes plass og betydning i samfunnet og i det norske opplæringssystemet, og kunne videreutvikle faget/yrket, egen lærerprofesjonalitet og virksomhet kunne legge til rette kontakt med yrkes- og næringsliv og stimulere elever til personlig initiativ og entreprenørskap 20

21 2 Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene. DATO: FOR DEPARTEMENT: UFD (Utdannings- og forskningsdepartementet) AVD/DIR: Universitets- og høgskoleavd. PUBLISERT: Avd I IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: FOR ENDRER: GJELDER FOR: Norge HJEMMEL: LOV b For å lenke til dette dokumentet bruk: html INNHOLD 1. Skikkethetsvurdering/definisjon 2. Vurderingskriterier 3. Informasjon til studentene 4. Skikkethetsnemnd 5. Institusjonsansvarlig 6. Tvilsmelding 7. Behandling hos institusjonsansvarlig 8. Behandling i skikkethetsnemnda 9. Behandling i styret 10. Sentralt register 11. Ikrafttredelse Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene. Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 16. august 1999 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler 42b nr. 7. Endret 1 juli 2002 nr. 737 (bl.a hjemmel). 1. Skikkethetsvurdering/definisjon Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse er ikke skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter ved lærerutdanninger som nevnt i universitets- og høgskoleloven 54b skal foregå gjennom hele studiet. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. 2. Vurderingskriterier Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket er: a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges 21

22 sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse. c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne. e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet. g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. 3. Informasjon til studentene Ved studiestart skal institusjonen sørge for at alle studentene får informasjon om skikkethetsvurderingen og hva den innebærer. 4. Skikkethetsnemnd Styret selv skal oppnevne en skikkethetsnemnd. Nemnda skal bestå av: - faglig leder for avdelingen eller tilsvarende funksjon - faglig studieleder for lærerutdanningen eller tilsvarende funksjon - en representant fra praksisfeltet - en faglærer fra lærerutdanningen - to studentrepresentanter fra lærerutdanningen - en ekstern representant oppnevnt av Statens utdanningskontor - en ekstern representant med juridisk embetseksamen. Medlemmer oppnevnes for 3 år av gangen. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år. Avdelingsleder er nemndas leder, og sitter i nemnda i den perioden han/hun er valgt til avdelingsleder. Minst to tredjedeler av nemndas medlemmer skal være tilstede ved saksbehandlingen. 5. Institusjonsansvarlig Styret oppnevner en ansatt ved lærerutdanningen som institusjonsansvarlig for skikkethetsvurderingen. Institusjonsansvarlig kan oppnevnes blant skikkethetsnemndas medlemmer. 6. Tvilsmelding Tvil om en students skikkethet meldes skriftlig til institusjonsansvarlig. Den som leverer tvilsmelding regnes ikke som part i saken. Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet skal ikke behandles av institusjonsansvarlig. 7. Behandling hos institusjonsansvarlig Studenten skal varsles skriftlig om at det foreligger begrunnet tvil om vedkommendes skikkethet. Institusjonsansvarlig skal innkalle studenten til vurderingssamtale, og sørge for at saken blir så godt opplyst som mulig. Studenten skal få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning med mindre det er åpenbart at slik oppfølging ikke er egnet til å hjelpe studenten. Praksisperioder kan utsettes til etter at utvidet veiledning er avsluttet. Fra vurderingssamtalen skal det lages skriftlig referat, som inneholder en beskrivelse av saksforholdet og eventuelle planer for utvidet oppfølging og veiledning av studenten. Hvis utvidet oppfølging og veiledning ikke medfører den nødvendige endring og utvikling hos studenten, skal institusjonsansvarlig fremme saken for skikkethetsnemnda. 8. Behandling i skikkethetsnemnda 22

23 Saker som fremmes for skikkethetsnemnda skal følges av all skriftlig dokumentasjon i saken. Nemnda skal utrede saken ytterligere dersom det er nødvendig. Studenten skal varsles i god tid om tidspunktet for møtet, og gjøres kjent med sakens opplysninger. Studenten skal ha mulighet til å legge frem sine synspunkter for nemnda før møtet. Nemnda lager en innstilling til styret med en vurdering av hvorvidt studenten er skikket eller ikke, hvorvidt studenten bør utestenges fra lærerutdanningen, samt lengden på utestengingsperioden og eventuelle vilkår for at studenten skal få gjenoppta lærerutdanningen. Vedtak om innstilling fattes med to tredels flertall. 9. Behandling i styret På bakgrunn av skikkethetsnemndas innstilling fatter styret selv vedtak om at en student ikke er skikket etter reglene i universitets- og høgskoleloven 42b nr. 3 og 4. Det skal ikke utstedes vitnemål for lærerutdanningen til en student som er funnet ikke-skikket. Hvis en student som er funnet ikke-skikket skal utestenges fra lærerutdanningen, skal det fattes særskilt vedtak om dette. Studenten kan utestenges fra lærerutdanningen i inntil 3 år. Ved kortere utestenging kan styret stille vilkår som må være oppfylt før lærerutdanningen gjenopptas. Vedtak om utestenging skal opplyse studenten om at han/hun ikke kan søke eller ta imot plass ved andre lærerutdanninger i utestengingsperioden og at han/hun må søke nytt opptak dersom lærerutdanningen skal gjenopptas etter utestengingsperioden. 0 Endret ved forskrift 1 juli 2002 nr Sentralt register Når det er fattet vedtak om at en student ikke er skikket, skal opplysninger om studentens navn og omfang og tidsbegrensning av en eventuell utestenging sendes til Samordna opptak, som vil opprette et sentralt register. Hvis vedtak blir omgjort etter klage skal det sendes melding til Samordna opptak om dette. Opplysningene i det sentrale registeret skal slettes når utestengingsperioden er over. 11. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. 23

24 3 Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning 24

25 De fem ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen inneholde en progresjon, slik at utfordringene for studentene blir større etter hvert. Det skal legges vekt på at studentenes både får erfare og får veiledning i hvordan undervisning planlegges, gjennomføres og vurderes, og hvordan et godt klima for læring skapes. Studentene skal tilegne seg en del praktiske håndgrep, en metodikk som letter lærerhverdagen, samtidig som veiledning skal inspirere til refleksjon over handlingene. Formålet med praksisopplæringen er at studentene skal få mest mulig erfaring med lærerhverdagen gjennom aktiv deltakelse og veiledning. Studentene har gjennomgått de didaktiske kategoriene i modellen ( den didaktiske diamant ) ovenfor. Modellen danner grunnlag og utgangspunkt for planlegging av undervisningen og praksisveiledningen. Områder som skal vektlegges i veiledningen Lærerrollen/lærerfunksjoner innen faget og det skoleslaget som er aktuelle for studentene å undervise i er ett sentralt område. Det skal fokuseres på krav til fagnivå, dokumentasjon av ulike typer kompetanse og behovet for tilpasset opplæring. Fagets plassering og vektlegging i skoleslaget. Her vil vekting innad i skolen og ute i arbeidslivet måtte berøres. Planlegging ut i fra fastlagte mål (bl.a. fra veiledningsgrunnlaget) Krav til fagene ulike typer mål tas opp i veiledningen. Hvordan mål virker på utvalg av lærestoff og/eller praktiske aktiviteter. Kjernestoff/pensum og tilvalgsstoff/selvvalgt stoff behandles her. Hvordan prioritere? Elevenes utgangspunkt, forutsetninger og motivasjon. Studieteknikk. Organisering av lærestoffet. Lang- og korttidsplanlegging. Ulike former for arbeidsmåter. Informasjon om aktuelle læremidler og undervisningsutstyr som er tilgjengelig på skolen. Normer for vurdering av elevene. Uformelt og formelt. Spesielle behov som enkeltelever trenger/skal ha. Prinsippet om tilpasset opplæring. Alle elever har rett til å forstå og dra nytte av undervisningen, og det er viktig at studentene både i planlegging og gjennomføring får sett og prøvd ut prinsippet om tilpasset opplæring. Studentene skal skrive en felles oppgave om tilpasset opplæring på bakgrunn av de erfaringer og refleksjoner de tilegner seg i løpet av praksisperioden. VEILEDNINGSMETODIKK Ved praksisopplæringen ved PPU-studiet baseres det på veiledningsmetodikken til Gunnar Handal og Per Lauvås, som kalles en handling og refleksjonsmodell. Målet er å utvikle studentens egen praksisteori, og ikke kopiere praksisveileders praksisteori. Anbefalt lesning: * Handal, G. & Lauvås, P.(1999): På egne vilkår: en strategi for veiledning av lærere. Cappelen Akademisk, Oslo * Handal, G. & Lauvås, P.(2000): Veiledning og praktisk yrkesteori. Cappelen Akademisk, Oslo 25