Studie- og praksishefte. Praktisk-pedagogisk utdanning

Transkript

1 Studie- og praksishefte Praktisk-pedagogisk utdanning Studieår

2 2

3 Velkommen som student ved praktisk-pedagogisk utdanning! Velkommen som student ved Høgskolen i Hedmark, campus Hamar. Praktisk-pedagogisk utdanning (ettårig) bygger på studier i fag eller på en yrkesutdanning med praksis og yrkesteori og kvalifiserer for arbeid på mellomtrinnet og ungdomstrinnet i grunnskolen, i videregående opplæring og i voksenopplæring. I Rammeplanen for praktisk pedagogisk utdanning (2003) står det at ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for kvaliteten i skolen enn læreren. Den gode og kvalifiserte lærer må ha en allsidig kompetanse for å fylle sin oppgave som lærer. Det praktisk-pedagogiske studiet skal være yrkesrettet, praksisbasert og tilpasset den faglige eller yrkesfaglige bakgrunnen hos den enkelte student. Dette kan en best oppnå gjennom nært, tverrfaglig lærer- og studentsamarbeid. Praksisbaserte og yrkesrelevante arbeidsoppgaver og tett oppfølging av studentene vil bidra til å fremme prinsippene om yrkesretting, helhet og sammenheng. Praktisk pedagogisk utdanning er krevende og forutsetter målrettet innsats fra den enkelte student for at utdanningens mål skal nås. Dette studieheftet gir deg informasjon om praktisk pedagogisk utdanning ved Høgskolen i Hedmark. Første del av heftet inneholder generell informasjon om studiet, andre del er fagplan for pedagogikk og tredje del inneholder plan for praksisopplæringen. Egne planer for fag- og yrkesdidaktikk vil du bli gjort kjent med senere. Fagplanene utgjør kontrakten mellom student og høgskole. Fagplanene bygger på Rammeplan for praktisk pedagogisk utdanning, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings og forskningsdepartementet. Dette studieheftet inneholder informasjon til studenter som begynner på praktisk pedagogisk utdanning høsten Vi ønsker deg lykke til med studiene og håper på et godt samarbeid. En god lærer kan sitt stoff, og vet hvordan det skal formidles for å vekke nysgjerrighet, tenne interesse og gi respekt for faget. Lærerne avgjør ved sin væremåte både om elevenes interesser består, om de føler seg flinke og om deres iver vedvarer (Kunnskapsløftet 2006, s. 12) Hamar juni 2010 Inger Lise Elvehøy Studieleder praktisk-pedagogisk utdanning 3

4 4

5 INNHOLD 1. GENERELT OM STUDIET Lærerutdanning, rammeplaner og fagplaner Å være lærer Å være lærerstudent Studiemodell for praktisk-pedagogisk utdanning Vurdering og eksamen Underveisevaluering Bruk av Fronter Innpassing og fritak Informasjon og kontaktpersoner FAGPLAN PEDAGOGIKK Organisering og arbeidsformer Avsluttende vurdering PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRINGEN Innledning Generelt om praksis Omfang Undervisningsfag i praksis Praksisskoler Etablering av grupper Obligatorisk deltakelse og møteplikt Hovedområder i praksisopplæringen Rammer og retningslinjer for praksis Fronter og høgskolens websider Regler for permisjon og annet fravær i praksis Lærerstudenter som vikarer Taushetsplikt Politiattest Helseattest Skikkethetsvurdering Reisetilskudd Intern vurdering Evaluering av praksis Praksisperm Roller og ansvar i praksis Skoleledernes rolle og ansvar Praksisadministrasjonens rolle og ansvar Faglærers rolle og ansvar

6 3.6 Studentenes arbeid i praksis Underveis - Veiledningsgrunnlag Logg i praksisperiodene Etter praksis - Refleksjonsnotat Veiledning i praksis Praksisteori Forventning til studenten Vurdering av eget arbeid og utbytte av veiledning Veiledningsforløpet Vurdering Grunnlag for vurdering av student i praksis Midtveisevaluering Sluttvurdering Vurderingskriterier

7 1. GENERELT OM STUDIET 1.1 Lærerutdanning, rammeplaner og fagplaner Høgskolen i Hedmark har mange lærerutdanninger. Ved Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap (LUNA) tilbys førskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning, grunnskolelærerutdanning (1.-7. klasse og klasse), faglærerutdanning for tospråklige, faglærerutdanning i musikk og praktisk-pedagogisk utdanning. I tillegg tilbyr Avdeling for helse og idrettsfag (HI) faglærerutdanning i kroppsøving. Dette studieheftet gjelder praktisk-pedagogisk utdanning og er utarbeidet på bakgrunn av "Rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning" som kom i Gjennom rammeplanen gir departementet felles retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning i Norge. Rammeplanen beskriver de generelle målene for utdanningen og gir retningslinjer for innholdet. Med utgangspunkt i rammeplanen lager den enkelte høgskole lokale fagplanene som konkretiserer det faglige innholdet, beskriver organiseringen av studiet, informerer om studieformer og vurderingsformer, fastsetter obligatoriske arbeidskrav og angir pensumlitteratur. De lokale fagplanene vil variere noe fra høgskole til høgskole. 1.2 Å være lærer Rammeplanen understreker at den kvalifiserte lærer må ha en allsidig kompetanse. Uten en slik allsidig faglig bakgrunn kan ikke læreren fylle rollen som kulturformidler, veileder, forbilde og inspirator. Læreren må for det første ha en solid faglig kompetanse. For det andre har den dyktige lærer en didaktisk kompetanse med innsikt i elevenes læreforutsetninger, arbeidsmåter, bruk av læremidler og evalueringsformer. Læreryrket krever også sosial kompetanse både for å kunne gi omsorg til den enkelte elev og for å kunne samarbeid med foresatte og kolleger. Skolen er en institusjon i endring og læreren trenger endrings- og utviklingskompetanse når de skal fornye den pedagogiske virksomheten. Til slutt nevner rammeplanen behovet for yrkesetisk kompetanse. Læreren vil ofte komme opp i etiske dilemmaer som avkrever ansvarlighet. De fem kompetanseområdene er alle aspekter ved lærerens mangfoldige yrkeskunnskap. De skal gjøre læreren i stand til å handle og reflektere over sine handlinger, vurdere kvaliteten på opplæringen og selv bidra med sin kompetanse i et kollegialt fellesskap. Gjennom fagstudier og praksisopplæring skal utdanningen hjelpe studentene til å bli dyktige og kyndige lærere med god kompetanse innenfor alle disse områdene. 1.3 Å være lærerstudent Du har en yrkes- eller fagutdanning. Gjennom PPU skal du lære å undervise i ditt fag. Gjennom studiet vil mye av undervisningen være av generell karakter, men gjennom oppgaver, veiledning, praksis og eksamen vil du kunne arbeide spesifikt med ditt fag. Dersom du tar PPU på heltid må du regne med en arbeidsbelastning som tilsvarer fulle arbeidsuker. Gjennom studiet vil du måtte samarbeide med faglærere, øvingslærere medstudenter og elever i praksisskolene. Det kreves at du arbeider selvstending og tar ansvar for ditt studium. Det er du som student som må studere, undervisning og veiledning er støttefunksjoner i studiet. En del arbeid skal gjennomføres i grupper. Dette gjelder praksis og noen arbeids-/eksamensoppgaver. Det å ta medansvar for arbeidet og for at gruppa fungerer godt er en viktig del av det å være lærerstudent og det å bli lærer. Det sies at ikke alle egner seg som lærere, det kreves et visst talent, men talent er ikke nok. Det er nødvendig med hardt arbeid for å kunne bli en god lærer. Bruk tilstrekkelig tid på studiet hver uke. 7

8 Ved vår avdeling er det gode muligheter for et aktivt selvstudium med et godt bibliotek med analoge og digitale kilder. Det er også PC-rom og lesesal. 1.4 Studiemodell for praktisk-pedagogisk utdanning Praktisk-pedagogisk utdanning har et omfang på 60 studiepoeng og består av 30 studiepoeng pedagogikk og 30 studiepoeng fag- eller yrkesdidaktikk. Praksisopplæring er integrert i studieenhetene og tilsvarer 12 til 14 arbeidsuker. Studenter som har utdanning i allmenne fag som opptaksgrunnlag, skal ha enten fagdidaktikk i to fag, hvert på 15 studiepoeng, eller i ett fag på 30 studiepoeng. Studenter som har yrkesfaglig utdanning som opptaksgrunnlag, skal ha 30 studiepoeng yrkesdidaktikk. 1.5 Vurdering og eksamen I pedagogikk fastsettes karakter på grunnlag av en gruppeoppgave og et individuelt utviklingsprosjekt sammen med muntlig eksamen. I fag- og yrkesdidaktikk fastsettes karakteren for de som tar 30 studiepoeng i ett fag på grunnlag av en mappevurdering, en fordypningsoppgave og muntlig eksamen, mens de som tar 15 studiepoeng i to fag har mappevurdering og muntlig i begge fag. Det gis gradert karakter fra A til F, hvor A er beste og E er laveste ståkarakter, se også forskrift om eksamen ved Høgskolen i Hedmark. I tillegg til eksamensarbeidene vil det være obligatoriske arbeidskrav som må være fullført før en kan gå opp til eksamen. Etter hver praksisperiode skal studenten ha en vurdering med karakteruttrykket bestått/ikke bestått. Det er knyttet obligatoriske arbeidskrav til gjennomføringen av praksis. Disse er beskrevet i plan for praksisopplæringen. Høgskolen i Hedmark har en egen forskrift om eksamen. Der er det opplysninger om studierett, retten til å gå opp til eksamen, oppmelding til eksamen, eksamen under særlige vilkår, bruk av hjelpemidler, reaksjoner ved fusk og forsøk på fusk, karaktersystemet, sensur, retningslinjer for klage over karakterer med mer. Dette vil det også bli gitt nærmere informasjon om. 8

9 1.6 Underveisevaluering Underveisevalueringer er evaluering av undervisningen/læreprosessen midtveis i et semester. Hensikten med underveisevalueringen er å forbedre kvaliteten på undervisningen/læreprosessen. Underveisevalueringen skal gjennomføres en gang hvert semester. Den kan foregå som en samtale mellom studentene og faglærer og skal dokumenteres skriftlig. Ansvar for gjennomføring av underveisevalueringer hviler i like stor grad på studentene som faglærer. Studentgruppens tillitsvalgte og faglærer samarbeider om gjennomføringen. Det er utarbeidet en egen rutinebeskrivelse og et eget skjema for underveisevalueringer (P05). 1.8 Bruk av Fronter Fronter er høgskolens datasystem for nettbasert undervisning og intern informasjonsutveksling. Fronter er et viktig verktøy i studiet og har flere funksjoner som du som student vil ha nytte av. Ikke minst vil det bli brukt til å gi informasjon fra dine faglærere om planer, oppgaver, forberedelser til forelesninger, innleveringer m.m. Studieleder og studieadministrasjonen vil også benytte seg av Fronter når de skal informere, Det er viktig at du lærer deg dette verktøyet, og lager deg rutiner hvor du daglig sjekker Fronter. Det er studentenes eget ansvar å holde seg informert via Fronter. Det vil bli gitt opplæring i bruk av Fronter ved studiestart. Du vil få tildelt en egen epost-adresse fra høgskolen. Det er den adressen studieleder, faglærere og studieadministrasjon vil bruke for å nå deg personlig. 1.9 Innpassing og fritak Det er strenge regler for å få fritak for deler av utdanningen. Forskrift til rammeplan for praktiskpedagogisk utdanning fastsetter krav for eventuelle fritak. I forskrftens 7 heter det: Eksamen eller prøve som ikke er basert på rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, kan gi grunnlag for fritak, jf. 3-5 nr 2 i universitets- og høgskoleloven. Utdanning som skal gi grunnlag for fritak i den obligatoriske delen, må i hovedtrekk samsvare med rammeplanen for tilsvarende studieenhet og omfatte praksisopplæring Informasjon og kontaktpersoner På høgskolens og avdelingens hjemmesider vil du finne aktuell og nyttig informasjon. Det er ikke nok at høgskolen informerer, den enkelte student har også et ansvar for å holde seg informert. All informasjon som er gjort kjent i brosjyrer, på studentweb, ved oppslag, på Fronter eller høgskolens hjemmesider anses å være meddelt deg personlig. Din egen studentepost må du sjekke hver dag. Studentkort, studielån: Resepsjonen i hallen, tlf Faglærere: Faglærere vil kunne svare på spørsmål og veilede deg i forhold til ditt faglige arbeid. Studieadministrasjon:Tilgang til Fronter, godkjenning av utdanningsplan, studentweb, innpassing, permisjoner, eksamen, oppmelding, klager og sensur: Gunn-Eva Syversen, tlf , gunneva.syversen@hihm.no Praksiskontoret Alle spørsmål vedrørende organisering av praksis Vigdis Eriksen, tlf , vigdis.eriksen@hihm.no Studieleder: Studieleder har det faglige ansvaret for utdanningen: Inger Lise Elvehøy, tlf , inger.elvehoy@hihm.no 9

10 2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk utdanning. Studiet er teori-, erfarings- og praksisrelatert og skal utvikle kompetanse som gjør det mulig å handle på en reflektert måte i undervisningssituasjonen. Mål og målområder I innledningen nevnes de tre målområdene som rammeplanen vektlegger, og med utgangspunkt i disse, så skal studentene i løpet av studiet utvikle kompetanse som framtidige lærere. 1 Læreren og eleven I denne delen av studiet skal studentene særlig konsentrere seg om relasjonen lærer og elev og tilegne seg grunnleggende forståelse for barn, unge og voksnes utvikling og læring. I tillegg skal de gjøre seg kjent med gjeldende læreplanverk, og hvordan skolen skal møte elever med ulike forutsetninger med hensyn til alder, sosiokulturell bakgrunn og ulike livssituasjoner. Lærerens arbeid, innsikt og forståelse er av betydning for læringsmiljøet. Derfor vil en i denne delen av studiet arbeide med analyse og tilrettelegging av et godt opplæringsmiljø, der fellesskap og tilpasset opplæring vil stå sentralt. 2 Læreren og skolen som organisasjon Denne delen av studiet handler om læreren i relasjon til skolen som organisasjon. Her vil en fokusere ulike strukturelle og dynamiske forhold som preger skolen som organisasjon. En vil derfor ta opp organisasjonsteoretisk og organisasjonspsykologiske tema, i tillegg til de interne og eksterne rammer som bestemmer lærerens handlingsrom. 3 Læreren og samfunnet Samfunnet påvirker skolen og skolen påvirker samfunnet. Samfunnets kulturelle, politiske, økonomiske og etiske strømninger påvirker skolen og gir rammer som skolen må forholde seg til. På samme måte vil skolen stå helt sentralt i forhold til en ønsket samfunnsutvikling og det samfunn man ønsker å skape i framtida. I et samfunn i utvikling vil derfor skolen ha en sentral rolle som samfunnsinstitusjon. Med sin produserende, så vel som reproduserende funksjon, spiller skolen en aktiv rolle i et samfunn, ikke minst i relasjon til å gi barn og unge sunne holdninger og en kompetanse som de trenger i nåtid og framtid. Her vil de etiske sidene ved lærerrollen bli fokusert og drøftet. Lærerne skal ikke bare arve en skolekultur, men hele tiden være med på å skape de kvalitativt best mulige og adekvate læringsmiljø. Hovedområder i pedagogikk modul 1 I pedagogikk skal studentene tilegne seg innsikt i betingelser for læring og utvikling. De skal utvikle kunnskap om didaktikk og utvikle praktisk-pedagogiske ferdigheter i å planlegge, gjennomføre og vurdere elevtilpasset undervisning og læreprosesser med grunnlag i læreplanene. I dette arbeidet blir

11 også veiledning og praktisk yrkesteori et sentralt tema. Skolens verdigrunnlag og samfunnsoppgave står beskrevet i gjeldene læreverk. Dette må studentene ha inngående kunnskap om, siden det er grunnlaget for det pedagogiske og didaktiske arbeidet. Studentene skal jobbe med følgende hovedområder i modul 1: Målområde 1 (læreren og eleven/lærlingen) 1. Grunnleggende didaktikk og læreplanteori/digitale verktøy som arbeidsmåte 2. Observasjonsteori 3. Sosialpsykologi og tilrettelegging for gode gruppeprosesser - klasseledelse 4. Veiledning/praktisk yrkesteori 5. Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk 6. Sentrale begreper og teorier om barn og unges utvikling og læring 7. Bærende mål, prinsipper og verdigrunnlag i gjeldende læreplaner. Hovedområder i pedagogikk modul 2 Videre skal studentene utvikle innsikt i skolen som en lærende organisasjon. De skal tilegne seg innsikt i og ferdigheter i å delta konstruktivt i organisasjonens pedagogiske utviklingsarbeid og se betydningen av samspillet med kolleger, foreldre og lokalsamfunnets arbeid og kulturliv for å skape et helhetlig godt læringsmiljø. Sosiale forhold i samfunnet påvirker skolen og skolen påvirker samfunnet. I dette perspektivet må studenten tilegne seg en kompetanse for å møte endringer og utfordringer i samfunnet. De skal også utvikle en bevisst og reflektert holdning til yrkesetikk og utøvelse av lærerrollen. Studentene skal jobbe med følgende hovedområder i modul 2: Målområde 2 (læreren og skolen som organisasjon) 1. Skolen som organisasjon/ og skolekultur/organisasjonskultur 2. Skoleutvikling/skolevurdering Målområde 3 (læreren og samfunnet) 3. Skolehistorie/ idéhistorie 4. Sosiale forhold som påvirker barn og unges oppvekst miljø for eksempel mediesamfunnet, mobbing som fenomen, familiestruktur, misbruksproblematikk mm 5. Kulturelt mangfold og etnisitet 6. Endringskompetanse pedagogisk entreprenørskap 7. Lærerrollen og de etiske forhold som knytter seg til denne Organisering og arbeidsformer Pedagogikkdelen av studiet vil i hovedsak bli lagt til høstsemesteret. For deltidsstudentene vil dette innebære at de har gjort en arbeidsinnsats tilsvarende 15 studiepoeng til samme tidspunkt (modul 1). De resterende 15 studiepoengene legges til deres 3. semester (modul 2). Det vil bli gitt innledende forelesninger for en samlet studentgruppe i høstsemesteret. Dette vil være oversiktsforelesninger som sammen med litteraturstudier, vil gi studentene en felles referanseramme, slik at de i etterkant kan fordype seg i stoffet. Problembasert læring er en viktig arbeidsform, og denne arbeidsformen vil bli vektlagt i pedagogikkstudiet. Dette forutsetter stor grad 11

12 av studentaktivitet og studentmedvirkning i læreprosessen. Ikke alle fagets emner kan behandles i forelesninger eller seminar. Det er studentens ansvar å tilegne seg pensum. Arbeidsformene varierer mellom felles forelesninger gruppearbeid plenumsdrøftinger individuelt arbeid med eller uten veiledning IKT er et viktig pedagogisk hjelpemiddel som skal brukes i planlegging, undervisning og læring. Obligatoriske krav For å kunne gå opp til eksamen må alle obligatoriske krav være oppfylt. Dette gjelder obligatorisk frammøte og obligatoriske arbeidskrav. All undervisning er obligatorisk. Gyldig fravær på inntil 20 % kan godkjennes. Studenten er ansvarlig for at tilstedeværelse registreres. Obligatorisk arbeidskrav vil bli nærmere presisert i semesterplanen. Modul 1: Gjennomføre en dag observasjonspraksis i skolen, og skrive og få godkjent et observasjonsnotat. Modul 2: Nettdiskusjon Avsluttende vurdering Det er én karakter i pedagogikk som settes på grunnlag av: 1. Gruppeoppgave (45 % av karakteren) 2. Prosjektoppgave sammen med muntlig prøve (55 % av karakteren). Muntlig prøve kan justere karakteren fra prosjektoppgaven med ett karaktertrinn opp eller ned. Dersom muntlig prøve viser at studenten ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene, eller viser manglende vurderingsevne og selvstendighet, så kan karakteren F (ikke bestått) gis. Gruppeoppgaven bygger på pensum i modul 1 Prosjektoppgaven bygger på pensum i modul 2 Muntlig tar utgangspunkt i prosjektoppgaven, men omfatter hele pensum (modul 1 og 2). 12

13 Pensumlitteratur PPU heltid/deltid MODUL 1 Målområde 1: Læreren og eleven/lærlingen Berg, N. J.(2005): Elev og menneske. Psykisk helse i skolen. Oslo: Gyldendal akademiske forl. (Innledning og kap s.) Bjarnø,V, Giæver, T.H, Johannesen, M, Øgrim, L. (2009): DidIKTikk digital kompetanse i praktisk undervisning. Bergen: Fagbokforlaget. Del.1 ( 60 sider) Damsgaard, H. L. (2007). Når hver time teller: Muligheter og utfordringer i en profesjonell skole. Oslo: Cappelen akademisk forl. (Del 1, Kap 1,2,3,4, sider) Engh, R., Dobson, S., & Høihilder, E. K. (2007). Vurdering for læring. Kristiansand: Høyskoleforl. (ca. 132 s.) Halland, G. O. (2004). Læring gjennom stimulerende samspill: Veiledning, vurdering og ledelse. Bergen: Fagbokforl. (Kap. 4,5,6,7,8,9,11,15,18. ca 115 s.) Imsen, G. (2009). Lærerens verden: Innføring i generell didaktikk (4. utg.). Oslo: Universitetsforl. (Kap. 2, 7, 8,11, ca.70 s) Jensen, E. & Lillejord, S. (2010). Hvorfor tilpasset opplæring er så vanskelig. Bedre skole (2), Manger, T., Lillejord, S., Nordahl, T., & Helland, T. (2009). Livet i skolen: Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap: 1. Bergen: Fagbokforl. (Kap. 5, 6, 7, 8, 9, 10, sider) Turmo, A., & Elstad, E. (Red.). (2006). Læringsstrategier: Søkelys på lærernes praksis. Oslo: Universitetsforl. (Kap.1, s , og kap.2, s ca. 32 s.) MODUL 2 Målområde 2: Læreren og skolen som organisasjon Berglyd, I. R. W. (2003). Skole-hjem-samarbeid: Avstand og nærhet. Bergen: Fagbokforl. (Kap 1, sider) Damsgaard, H. L. (2007). Når hver time teller: Muligheter og utfordringer i en profesjonell skole. Oslo: Cappelen akademisk forl. (Del 2 og 4, s og s , ca 75 sider) Imsen, G. (2009). Lærerens verden: Innføring i generell didaktikk (4. utg.). Oslo: Universitetsforl. (Kap. 12, 14. ca. 48 s.) Roald, K. (2001). Ungdomsskoler som lærende organisasjoner: Når lærere, elever, foreldre og lokalmiljø utvikler et lærende fellesskap. Oslo: Bedre Skole. (ca. 40 s.) 13

14 Målområde 3: Læreren og samfunnet Aasen, J. (2003). Flerkulturell pedagogikk: En innføring. Vallset: Oplandske bokforl. (Kap. 1, 2, og 4, ca. 65 s.) Aasen, J. (2006). Tanke og handling: Nøkler til pedagogisk filosofi. Vallset: Oplandske bokforl. (s og s og s ca. 80 s.) Bergem, T. (1998). Læreren i etikkens motlys. Oslo: Ad notam Gyldendal. (Kap. 1, 2. ca. 60 s.) (Tilgjengelig også elektronisk fra ) Baune, T. A. (2007). Den skal tidlig krøkes: Skolen i historisk perspektiv (Rev. utg.). Oslo: Cappelen akademisk. (Del 3 og 4. ca. 120 s.) Fauske, H., & Øia, T. (2003). Oppvekst i Norge. Oslo: Abstrakt forl. (Kap. 5, s 44) Heggen, K. (2004). Risiko og forhandlinger: Ungdomssosiologiske emner. Oslo: Abstrakt forlag. (kap 3, 16 s.) Imsen, G. (2009). Lærerens verden: Innføring i generell didaktikk (4. utg.). Oslo: Universitetsforl. (Kap. 3, 5, s.) Manger, T., Lillejord, S., Nordahl, T., & Helland, T. (2009). Livet i skolen: Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap: 1. Bergen: Fagbokforl. (Kap. 2 og sider) Ødegård, I. K. R. (2003). Læreprosesser i pedagogisk entreprenørskap: Å lære i dilemma og kaos. Kristiansand: Høyskoleforl. (Kap 1-3. ca. 80 s.) Referanselitteratur Kunnskapsdepartementet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet (Midl. utg.). Oslo: Utdanningsdirektoratet. (Tilgjengelig også elektronisk på Opplæringslova, LOV (2009). Lokalisert 27. mai 2010, på Lovdata. Utdanningsdirektoratet. (2009). Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Lokalisert på Anbefalt litteratur: Bjørnsrud, H., Monsen, L.,Overland, B. (2006): Utdanning for utvikling av skolen.oslo: Gyldendal Norsk Forl. Dalen, M. (2006). "Så langt det er mulig og faglig forsvarlig -": Inkludering av elever med spesielle behov i grunnskolen (4. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Hauge, A.-M. (2007). Den felleskulturelle skolen (2. utg.). Oslo: Universitetsforl. Håstein, H., & Werner, S. (2004). Men de er jo så forskjellige!: Tilpasset opplæring i vanlig undervisning (2. utg.). Oslo: Abstrakt forl. 14

15 Nordahl, T. (2007). Hjem og skole: Hvordan skape et bedre samarbeid? Oslo: Universitetsforl. Ogden, T. (2004). Kvalitetsskolen. Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 3,4, 5,8) Pettersen, R. C. (2005). PBL for studenten: En introduksjon til PBL for studenter og lærere (2. utg.). Oslo: Universitetsforl. (Kap. 1, 3, 4. ca. 62 s.) Strømstad, M. (2004). Inkluderende skole - hva er det? I K. J. Solstad & T. O. Engen (Red.), En likeverdig skole for alle?: Om enhet og mangfold i grunnskolen (s ) Oslo: Universitetsforl. (ca. 19 s.) Sæthre, J. (2008). Læring og livskvalitet: Rammer og muligheter for elever med utviklingshemming i videregående skole. Bergen: Fagbokforl. 15

16 3. PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRINGEN 3.1 Innledning Denne planen bygger på rammeplan og fagplan for Praktisk-pedagogisk utdanning1. Planen gjelder både for heltids- og deltidsstudiet ved Høgskolen i Hedmark. Rammeplan, fagplan og plan for praksisopplæringen utgjør til sammen et forpliktende grunnlag for studentene, praksisskolene og Høgskolen i Hedmark. Planen skal være et praktisk verktøy både for studenter, praksisveiledere og ansatte ved PPU-studiet. Den er et styringsverktøy for å nå målene som er satt i rammeplan og fagplan når det gjelder praksisopplæringen i studiet. Praksisopplæringen er bygd opp rundt disse hovedprinsippene: Praksisopplæring skal planlegges og foregå i autentiske yrkessituasjoner på ulike læringsarenaer under veiledning av personer med relevant yrkesutdanning og praksis. All praksis er obligatorisk. Praksisopplæringen skal knyttes til fag som studenten har undervisningskompetanse i, enten som praksis i eget fag eller i tverrfaglige opplegg. Studentenes erfaringer og kunnskaper fra praksisperioden er et viktig grunnlag for en rekke spørsmål som drøftes og vurderes i forelesningene. I rammeplanen står følgende om praksisopplæring: I et yrkesrettet studium vil praksisopplæringen ha en særstilling. Arbeids- og vurderingsformene i alle deler av studiet må derfor bygge på og integrere praksis og praksiserfaringer. Som det framgår av målområdene, har studiet en vid oppfatning av læreryrket. Det er derfor viktig at studentenes praksis så langt som mulig siktes inn mot alle tre målområdene. Praksisopplæringen skal omfatte arbeidsinnsats tilsvarende uker, være veiledet og foregå i en autentisk yrkessituasjon med elever. Praksis kan gjennomføres både individuelt og i par/grupper. Par- og gruppepraksis kan bidra til å utvikle studentenes sosiale kompetanse og gi grunnlag for faglig og tverrfaglig samarbeid. Tid til individuell undervisning skal omfatte minst 8 undervisningstimer pr. uke. Det er en fordel at studentene får erfaring fra både grunnskole og videregående opplæring. Praksisdelen av studiet skal knyttes til fag som studentene har undervisningskompetanse i. Etter hver praksisperiode skal studenten ha en vurdering med karakteruttrykket bestått/ikke bestått. I praksisopplæringen skal studentene: - Øves i å reflektere over egen kompetanse - Øves i å vurdere kvaliteten på opplæringen - Øves i å stille sin kompetanse til rådighet for et lærende og handlende kollegialt felleskap 1 Rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning er fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 3. april Fagplan for praktisk-pedagogisk utdanning er vedtatt av Avdelingsstyret ved Avdeling for lærerutdanning 14. mars

17 3.2 Generelt om praksis Omfang Praksis har en sentral plass i praktisk-pedagogisk utdanning. Gjennom å være en aktiv deltaker i skolens pedagogiske virksomhet, skal studenten sammen med teoristudiet utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger innenfor de tre målområdene Læreren og eleven/lærlingen, Læreren og organisasjonen og Læreren og samfunnet. Praksisopplæringen har et omfang på 12 uker veiledet praksis. Praksis gjennomføres som par- /gruppepraksis på samme skole i alle praksisperioder. Deltidsstudenter som er i undervisningsstilling ved studiestart kan under visse forutsetninger søke om å få gjennomføre andre praksisperiode i eget arbeid/på egen skole (egen arbeidsplass som læringsarena). Ved stor geografisk spredning kan det legges til rette for at deltidsstudenter kan gjennomføre individuell praksis. Heltidsstudentene gjennomfører praksis på praksisskoler som Høgskolen har avtaler med, i området rundt campus Hamar. Deltidsstudentene gjennomfører praksis ved skoler i Hedmark, Oppland, Oslo og i nordre deler av Akershus. Praksisperioder studieåret 2010/2011 Semester Praksistype Periode Uker Tidspunkt Trepartsamtale 1. Heltid Grunnskole eller videregående skole Høst 6 uker Uke X 2. Heltid Grunnskole eller videregående skole Vår 6 uker Uke 6-12 X 1. Deltid Grunnskole eller Høst 4 uker Uke X videregående skole 2. Deltid Grunnskole eller videregående skole Vår 4 uker Uke 6-10 X eller kontakt pr. telefon ved lang 4. Deltid Grunnskole eller videregående skole Vår 4 uker Fastsettes senere avstand X Studenter som har 30 studiepoeng i naturbruk, medier og kommunikasjon og helse- og sosialfag skal ha alle praksisperiodene i videregående skole. Trepartsamtalen er et møte mellom studentene i en praksisgruppe, en praksislærer og kontaktlærer (faglærer) fra høgskolen. Meningen er å styrke samarbeidet og sikre sammenhengen mellom teori og praksis. Formålet er å kaste lys over en eller flere utvalgte problemstillinger knyttet til det aktuelle praksisforløpet og studere sammenhengen mellom teori og praktiske erfaringer vedrørende sentrale forhold i yrkesutøvelsen. Det vil være nødvendig å søke permisjon fra jobb i praksisperiodene. Studentene skal være på praksisskolen ordinær arbeidsuke fordelt over 5 dager i praksisperiodene Undervisningsfag i praksis Studenter som har to undervisningsfag skal ha veiledet praksis i begge fag, så langt vi får det til Heltidsstudenter skal ha praksis i begge fag i begge praksisperiodene. Deltidsstudenter med to fag 17

18 skal ha praksis i begge fag i første praksisperiode. I de to siste praksisperiodene skal de ha praksis i det faget de har fagdidaktikk i. Omfanget av undervisningspraksis i det faget de har fagdidaktikk i er for gruppepraksis minimum 12 undervisningstimer pr. uke pluss 8 timer veiledning. For individuell praksis er det minimum 8 undervisningstimer og 4 timer veiledning pr. uke. Tid til planlegging, forberedelse, observasjon, samarbeid, foreldermøter, elevsamtaler og andre aktiviteter kommer i tillegg Praksisskoler Et godt samarbeid mellom praksisskole og høgskole er en forutsetning for god lærerutdanning. Det er viktig at hele praksisskolen er opptatt av og deltar aktivt i utviklingen av praksisopplæringen i lærerutdanningen. Her har rektor et særskilt ansvar. Høgskolen fastsetter rammer for praksisavviklingen, og det blir opp til praksislærere og rektor å finne gode løsninger på sin skole. Som hovedregel gjennomføres praksis på skoler som høgskolen har faste avtaler med eller som det er hensiktsmessig å inngå avtaler med Etablering av grupper Praksisadministrasjonen foretar inndeling i praksisgrupper. Praksisgruppene settes primært sammen med utgangspunkt i fagbakgrunn eller i tverrfaglige grupper Obligatorisk deltakelse og møteplikt Studenten plikter å møte forberedt til undervisning, samtaler og veiledning. Studenten skal varsle dersom hun/han er forhindret i å møte til avtalt tid. Studentene avtaler i god tid før praksisperioden en planleggingssamtale med praksisskole og praksislærer. Praksislærer og studenter gjør avtaler om felles tid til veiledning, midtveisevaluering og sluttevaluering. Veiledning i forbindelse med undervisningspraksis er obligatorisk. Studentene må avklare rutiner med kontaktperson og praksislærere på praksisskolen når det gjelder bruk av telefon, internett, kopieringsmaskiner og annet som er av praktisk-økonomisk betydning for praksisoppholdet. 3.3 Hovedområder i praksisopplæringen Praksisopplæringen skal samlet sett inneholde en progresjon der utfordringene blir større etter hvert. Praksisopplæringen skal være allsidig, med stigende krav til selvstendighet og ansvar. Par- / gruppepraksis har som intensjon å styrke praksisopplæringen ved at studentene veileder hverandre i tillegg til formell veiledning som praksislærer har ansvar for. Gruppepraksis kan bidra til å utvikle studentenes sosiale kompetanse og skal gi grunnlag for faglig og tverrfaglig samarbeid. Studentene skal i studiet tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som skal legge grunnlag for personlig vekst og danning og fungere som redskap i yrkesutøvelsen. All praksis skal gjennomføres i faget/fagene studenten er knyttet til i fag-/yrkesdidaktikk, evt. i tverrfaglige opplegg. Sentralt i all praksisopplæring er refleksjon over egen læreprosess og lærerrolle. Studenten skal gjennom praksis trenes i å lede elever og utvikle sine kommunikasjons- og samarbeidsevner. Studenten skal gis innsikt i læreryrkets etikk, praktisere sine fagkunnskaper og 18

19 utvikle sin didaktiske kompetanse. Forståelse av skolen som organisasjon og dens rolle i samfunnet, kunnskap om gjeldene lærerplaner og evne til å reflektere over egen praksis er viktige læringsmål i praksisopplæringen. Målområder i praksisopplæringen: Læreren som leder i klasserommet Elevens læreforutsetninger og tilpasset opplæring Vurdering og ulike vurderingsformer Skoleutvikling og skolevurdering Lærerrollen og de etiske forhold knyttet til yrkesutøvelsen Læringsmiljø og læringsstrategier Endringskompetanse pedagogisk entreprenørskap Den første praksisperioden skal starte en prosess som skal gi studentene en grunnleggende kompetanse i å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i samsvar med mål, oppgaver og læreplaner i skolen. I første uka i den første praksisperioden skal studentene: Gjøre seg kjent med skolen, elevene og kollegaer og i samarbeid med praksislærer legge planer for praksisperioden Gjøre seg kjent med gjeldene læreplan, undervisningsopplegg, pensum og delta aktivt i klassen sammen med praksislærer Observere ut fra en problemstilling (med utgangspunkt i lærerrollen) som de selv definerer uten å delta eller å gripe inn i undervisningen Gjennom praksisopplæringen skal studentene: Få kjennskap til skolens virksomhet Få informasjon om lærerens taushetsplikt, arbeidstid, avtaleverk og skolelederes forventning til lærerne Få informasjon om skolens arbeid med konflikthåndtering, mobbing, barn og unge i krise Få kjennskap til skolens samarbeid med eksterne partnere som PPT, barnevern, skolehelsetjeneste, politi, lag og foreninger, den kulturelle skolesekken og andre Få kjennskap til arbeidet i den flerkulturelle skolen og skolens arbeid med likestilling Få kjennskap til hvilke forpliktelser læreren har i forhold til lover, forskrifter og læreplaner Gjøre seg kjent med skolens rutiner for samarbeid hjem-skole Få kjennskap til skolens virksomhetsplaner, utviklingsplaner og kompetansehevingsplaner Studenten skal gjennom praksis utvikle sine pedagogiske og fagdidaktiske kunnskaper og betraktninger som grunnlag for egen planlegging, gjennomføring og vurdering av elevens personlighet og handlingskompetanse. Studenten skal kunne utarbeide undervisningsplaner og veiledningsdokument som angir mål, innhold, lærings- og undervisningsaktiviteter, vurderingsopplegg, samt begrunnelser for de valg som gjøres. Praksisopplæringen skal innebære en utvikling der studentene får en bredere erfaring og et større ansvar underveis. Praksisopplæringen vil preges av de lokale forhold ved den enkelte skole, og vi gi ulike praksiserfaringer. Progresjonen vil også preges av om studentene er heltids- eller deltidsstudenter. 19

20 Studentene skal gjennom praksisopplæringen: Være aktive, ansvarlige voksne i de situasjoner som oppstår og delta fullt ut i klassens og skolens fellesskap Få et selvstendig ansvar for planlegging, gjennomføring av undervisningsopplegg og vurdering av elever Kunne bruke ulike undervisningsmetoder og læremidler og kunne vurdere og reflektere over bruken av digitale verktøy Kunne analysere praksiserfaringer i lys av lokale og nasjonale læreplaner Tre målområder (se vedlegg 1) er nedfelt i rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning. Målområdenes formuleringer skal supplere konkretiseringen ovenfor. Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring og didaktisk refleksjon. 3.4 Rammer og retningslinjer for praksis Fronter og høgskolens websider All aktuell informasjon om praksis og nødvendige dokumenter legges ut i Fronter og på høgskolens webside: hihm.no/campus Hamar/praksis/praktisk-pedagogisk utdanning. Studentene har selv ansvar for å følge med og til en hver tid holde seg orientert om forhold knyttet til praksis Regler for permisjon og annet fravær i praksis Fravær Praksis er en obligatorisk del av profesjonsutdanningene. Det er obligatorisk frammøte til all undervisning og veiledning knyttet til praksis. Alt fravær skal meldes til praksislærer og skal dokumenteres gjennom selvmelding som skal ligge ved praksisvurderingen. Det er kun dokumentert fravær som godkjennes. Hvis studenten får sammenhengende fravær ut over tre dager skal han/hun i tillegg kontakte praksisadministrasjonen. Praksislærer fører protokoll over fraværsdager og timer på praksisstedet. Sykefravær Sykefravær utover tre dager skal dokumenteres gjennom sykemelding som sendes til praksisadministrasjonen. Slik dokumentasjon skal leveres umiddelbart. Permisjon i praksisperioden Permisjon fra praksis gis bare unntaksvis (for eksempel ved dødsfall i nær familie, gjennomføring av eksamen ved HH e.l.) Det kan søkes permisjon fra timer eller dager. Praksislærer kan innvilge permisjon for inntil 1 dag, utover dette må det søkes til praksisadministrasjonen. Permisjon fra hele praksisperioden Permisjon fra praksis gis kun pga helsemessige årsaker. Det gis ikke pga feriereiser, fritidsaktiviteter, kurs, seminar, arbeidsforhold, diverse famile-/vennesamlinger o.l. Permisjon må søkes senest 8 uker innen praksisperioden starter opp på eget skjema. 20

21 Forlenget praksisperiode på grunn av fravær Dersom fraværet er på mellom 10 og 30 % i en praksisperiode, må studenten ta igjen deler av eller hele praksisperioden for å få den godkjent. Denne avgjørelsen tas i samarbeid mellom praksislærer og Høgskolen, og bygger på en helhetsvurdering. Fritak fra obligatorisk praksis Dersom en student tidligere har gjennomført og bestått veiledet praksis i forbindelse med lærerutdanning kan det gi grunnlag for reduksjon i obligatorisk praksisopplæring. Fritak skjer etter skriftlig søknad og dokumentasjon på gjennomført og bestått praksis. Deltakelse i organisasjonsarbeid Permisjon fra praksis på grunn av deltakelse i organisasjonsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå (f.eks deltakelse i idrett på landslagsnivå, representasjon for politisk organisasjon nasjonalt), kan innvilges av praksisadministrasjonen i samråd med studieleder. Hvis denne permisjonen gjelder mer enn 10 % av praksisperioden, eller hvis studentens samlede fravær overstiger 10 %, må studenten ta igjen tapt praksis. Spesielle behov Praksislærer skal legge til rette for studenter som har behov for tid til amming, inntil 1 time pr. dag. Ammetiden kommer i tillegg. Oppmelding til utsatt praksisperiode Oppmelding til utsatt praksisperiode gjøres på eget skjema. Det må søkes for praksisperiode høst senest 1. mars og for praksisperiode vår senest 1. oktober Lærerstudenter som vikarer Det er ikke anledning til å bruke studenter som vikar i praksisperioden. Ved praksislærers fravær kan studentene dekke praksislærers undervisning for en dag, så fremt det er gitt førveiledning på timene. Utover dette er det skoleleders ansvar å sette inn kvalifisert stedfortreder for praksislærer i praksisperioden. Lengre sykdom hos praksislærer må meldes til praksisadministrasjonen ved høgskolen Taushetsplikt Studentene er i forbindelse med arbeidet i praksis underlagt taushetsplikt etter bestemmelsene i Forvaltningslovens 13 og Opplæringslovens Studenten underskriver et eksemplar som oppbevares av høgskolen. Studenter som ikke skriver under taushetserklæring får ikke gå ut i praksis. I tillegg kan studentene bli bedt om å skrive under taushetserklæring ute på den enkelte skole. Taushetsplikten gjelder også ved debatt og meningsutveksling ved praksisoppsummering og profesjonsseminaret Politiattest Det kreves politiattest for søkere til opptak ved grunnskolelærerutdanning. Vi viser til Forskrift om politiattest ved opptak til høgre utdanning 2, fastsatt ved kgl. res. 23. mars Fastsatt med hjemmel i LOV nr. 15: Lov om universiteter og høyskoler, 4-9. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. En politiattest gjelder for 3 år. En student som i sitt 4. studieår tar et studium som krever praksis, må derfor legge fram ny politiattest. Politiattesten skal leveres ved studiestart. Studenter som ikke leverer godkjent politiattest får ikke gå ut i praksis Helseattest Studenter som skal ha praksis i skolen må fylle ut; Skjema angående utenlandsopphold og 21

22 tuberkuloseundersøkelse. Dette i følge forskrift om tuberkulose fra 1. januar Skjemaet skal leveres ved studiestart. Studenter som ikke skriver under dette skjema får ikke gå ut i praksis Skikkethetsvurdering Skikkethetsvurdering av lærerstudenter skjer gjennom hele studiet med hjemmel i Lov om universiteter og høgskoler 4-10 og Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene FOR Tvil om en students skikkethet meldes til institusjonsansvarlig. Lærere, praksislærere, medstudenter og administrasjonen kan melde tvil om skikkethet på særskilt skjema Reisetilskudd Campusstudenter (heltidsstudenter) som får tildelt praksisplass lenger unna enn 50 km fra studiested Hamar kan søke om å få tilskudd til reiseutgifter. Det gjelder ikke dersom studenten selv ønsker å gjennomføre praksis mer enn 50 km fra campus. Deltidsstudenter som får tildelt studieplass lenger unna enn 50 km fra hjemmet, kan i henhold til gjeldende retningslinjer søke om reisetilskudd. Søknad leveres til praksiskoordinator PPU Intern vurdering Vurdering fra praksislærer kan ikke brukes som attest når studenten søker jobb. Praksislærer sender vurderingen til praksiskontoret. Studentene skal skrive under og ha kopi av vurderingen. Studenten har ansvar for at vurderingene fra tidligere praksisperioder ligger til grunn for planlegging av praksisopplæring senere i studiet Evaluering av praksis Evalueringen har forbedring og kvalitetssikring av praksis som mål. Studentenes evaluering av praksisperioden skal være tilgjengelig for praksisskolen, praksislærer og høgskolen. Ved gruppepraksis besvarer studentene evalueringsskjemaet i fellesskap. Hver enkelt student bør på forhånd ha tenkt igjennom spørsmålene. Det skal bare leveres ett ark fra hver gruppe, men gruppa må ikke nødvendigvis enes i sine vurderinger. Dersom det er ulike synspunkter/vurderinger bør dette komme fram. Samtlige studenter skal skrive under på evalueringsskjemaet. Praksislærer skal skrive under for å bekrefte at han/hun er kjent med innholdet i evalueringen. Praksislærer beholder en kopi og gir en kopi til skolens ledelse. Studentene leverer utfylt skjema til høgskolens praksisadministrasjon innen en uke etter avsluttet praksis. Det utfylte skjemaet danner utgangspunkt for en evalueringssamtale med praksislærer. Evalueringsskjemaet er et internt dokument og skal bare gjøres kjent for involverte parter Praksisperm Studentene skal samle erfaringer fra praksis i en praksisperm. Hensikten med praksispermen er tredelt: 1. Styrke relasjonen mellom pedagogikk, fagstudiene og praksis gjennom studiet. 2. Utgjøre et samlende materiale for studenten når praksis diskuteres og fokuseres. 3. Være et nyttig hjelpemiddel for studenten i videre studier og arbeid. 22

23 Studenten veiledes i arbeidet med permen av praksislærer. I den avsluttende veiledningssamtalen skal praksislærer og student gjennomgå praksispermen for å sikre at alle pålagte oppgaver er lagt ved. Permen skal ikke leveres inn til praksisadministrasjonen. Praksispermen skal inneholde: Erklæring om taushetsplikt Forventningsnotater for hver periode Kontrakt mellom praksislærer og student Veiledningsgrunnlag Kortfattet logg fra periodene Refleksjonsnotat fra hver periode Notater fra veiledningssamtaler Kopi av skjemaet Vurdering av student i praksis Det forutsettes at det jobbes jevnlig med praksispermen gjennom hele praksisperioden. Permen skal systematiseres med register og skilleark. Praksispermen skal godkjennes av praksislærer. Godkjent praksisperm er et obligatorisk krav for at praksis skal være bestått. 3.5 Roller og ansvar i praksis Innledning Studieleder for praktisk-pedagogisk utdanning har det faglige ansvaret for praksis. Andre aktører er studenter, praksislærere, praksisadministrasjon og de ulike faglærerne. For at studenten skal få best mulig utbytte av praksis, ønsker høgskolen å klargjøre hvilke roller og ansvarsområder de ulike aktørene har. Å avklare gjensidige forventninger er viktig. Student og praksislærer skal gjennom drøftinger komme fram til hvilke forventninger studenten har til seg selv og til praksislærer, og hvilke forventninger praksislærer har til studenten. Dette er ingen forhandlingssituasjon, men en bevisstgjøring av student- og praksislærerrollen Studentenes rolle og ansvar Sette seg inn i Plan for praksisopplæring Sette seg inn i aktuelle læreplaner før praksis Gjøre seg godt kjent med planer og rutiner som gjelder praksis Søke informasjon og holde seg oppdatert om praksis via Fronter Delta på førpraksismøter og planlegge praksisperioder sammen med medstudenter og praksislærere Kontakte praksislærer før praksisperiodene. Forevise praksisvurderingen fra forrige praksis til ny praksislærer Være aktiv i egen læringsprosess ta initiativ, vise interesse og stille forberedt til egen undervisning og veiledning (herunder utarbeide forventningsnotat, veiledningsgrunnlag, logg og refleksjonsnotat) Ha ansvar for undervisning og andre oppgaver i praksis etter avtale med praksislærer Delta i veiledning med praksislærer, både gruppevis og individuelt Kontakte praksislærer ved sykdomsforfall Evaluere praksis i samarbeid med medstudenter Reflektere over praksiserfaringene og se egne praksiserfaringer i lys av teorier Følge opp praksispermen og levere den til godkjenning hos praksislærer i hver praksisperiode 23

24 3.5.3 Praksislæreres rolle og ansvar Praksisopplæringen skal være målrettet i forhold til studiets målområder og skal ta utgangspunkt i studentens faglige og pedagogiske ståsted. Praksislærer skal ha undervisningskompetanse i og ha undervisning i studentens fag i praksissemestrene. Praksislærer kan ikke være i familie eller på annen måte stå i en nær relasjon til studenter i praksis. Praksislærer skal til vanlig være tilstede i klasserommet/verkstedet sammen med studenten, dels som utøvende lærer, dels som studentens kollega i et to-lærerforhold og som observatør av studentens undervisning. Praksislærer har ansvar for å legge til rette for studentenes praksisopplæring og veilede studentene i forbindelse med planlegging og gjennomføring av undervisning. Ved praksis i gruppe gjennomføres hovedsakelig gruppeveiledning. Systematisk før- og etterveiledning skal bidra til at studenten får et kritisk og reflektert syn på undervisnings- og oppdragelsesspørsmål. Systematisk før- og etterveiledning av studentens undervisning skal bidra til at studenten reflekterer over og utvikler egen praksisteori. Sette seg inn i gjeldende avtale- og planverk som gjelder praksis Delta på praksislærermøter og førpraksismøter etter innkalling Delta på fagdag i regi av høgskolen i studentenes praksisperiode Ha ansvar for at Plan for praksisopplæring følges opp Ta ansvar for utarbeidelse av kontrakt mellom student og praksislærer Planlegge, gjennomføre og vurdere praksis sammen med studentene Veilede og skape grunnlag for personlig vekst hos studentene Registrere og følge opp fravær for studenter i praksisperioden Gjøre seg kjent med studentenes vurderingsskjema fra forrige praksisperiode Skrive sluttvurdering av hver enkelt student Følge opp studentenes arbeid med praksispermen og vurdere disse til godkjent/ikke godkjent Søke råd hos høgskolens kontaktlærer, praksisadministrasjon eller studieleder ved bekymring for enkeltstudenter Evaluere høgskolens rolle på eget skjema Skoleledernes rolle og ansvar Skoleleder har et overordnet ansvar for praksisopplæringen ved egen skole. Han/hun har ansvar for administrativ og faglig tilrettelegging og oppfølging av studenter i praksis. Deler av dette arbeidet kan delegeres til andre i ledelsen. Utvelgelse av praksislærere, team og teamansvarlig Ivareta utviklingen av skolen som praksisskole og innarbeide dette i skolens utviklingsplan Skape interesse og engasjement for lærerutdanning i skolens personale, og bidra til at lærere kvalifiserer seg til å ta imot studenter Innarbeide praksisperioder og praksisopplæring i skolens planer. Herunder, legge til rette for at praksislærere som har studenter får tid til veiledning og faglig oppfølging Arbeide for at studentene i praksisperiodene inkluderes i kollegiet. Sørge for kvalifiserte vikarer ved praksislærers fravær/sykdom Bidra til god kommunikasjon mellom høgskolen og praksislærerne Ha oppsummerings- og evalueringsmøter med praksislærerne Følge opp eventuelle klager på praksissopplæringen 24

25 Bidra til at studenter som må ta igjen en praksisperiode eller deler av en periode får gjennomført dette Sørge for at studentene får praksis i de fagene de studerer Skoleleder eller den skoleleder delegerer til har ansvar for at studentene får minimum 2 timer orientering om skolen og om generelle forhold i skolehverdagen Skoleleder/avdelingsleder har i samarbeid med faglærer på høgskolen ansvar for faglig oppfølging, veiledning og vurdering av studenter som har egen arbeidsplass som læringsarena Praksisadministrasjonens rolle og ansvar Hovedoppgaven er å planlegge og å organisere praksis for studentene. Gjøre avtaler mellom høgskolen og skoleeier/skolene om praksisopplæringen. Sammen med studieleder informere studentene om praksisopplæringen. Informere skolene om praksisopplæringen. Informere skolene om når praksis skal gjennomføres i løpet av året (praksisruta). Sammen med studieleder ha ansvaret for å sette sammen praksisgrupper og fordele høgskolens kontaktlærere på praksisgruppene Fordele praksisgruppene på skoler Sammen med studieleder lage møteplan for studieåret. Sammen med studieleder innkalle til og gjennomføre førpraksismøter, praksislærer- og rektormøter og eventuelle fagdager for praksislærere på høgskolen. Legge til rette for skolering i bruk av Fronter, veiledningspedagogikk og eventuelt andre fagområder som er viktige for praksisopplæringen. Evaluere og forbedre de administrative rutinene. Legge til rette for et godt samarbeid og gode utviklingsprosesser mellom høgskolen og praksisskolene Faglærers rolle og ansvar Være praksislærers og studentenes faglige støttespiller Gjøre seg kjent med gjeldende Plan for praksisopplæringen Skolering av studentene i forkant av praksis - Forberede studentene på lærerrollen - Gjennomgå og begrunne skjemaer til bruk i praksis Forventningsnotat Refleksjonsnotat Veiledningsgrunnlag Skriving av logg Koble teori og praksis i undervisningen Oppfølging i form av besøk på praksisskolene i praksisperiodene - Trepartsamtale - Telefonkontakt med praksislærer og student ved lang reisevei - Profesjonsforum? Følge opp studenter på PPU-deltid som har praksis i egen stilling/på egen arbeidsplass (egne retningslinjer) 3.6 Studentenes arbeid i praksis I forelesning og ved egenstudier skal studentene skoleres i praksisrelevante emner og forberede seg til praksisopplæringen innen blant annet følgende områder: 25