ØST-TELEMARKENS BRUKSEIERFORENING.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ØST-TELEMARKENS BRUKSEIERFORENING."

Transkript

1 ØST-TELEMARKENS BRUKSEIERFORENING. Rjukan, 10. desember 2014 Vannregionmyndigheten for vannregion Vest-Viken v/ Buskerud fylkeskommune Postboks Drammen REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION VEST-VIKEN HØRINGSUTTALELSE FRA ØST-TELEMARKENS BRUKSEIERFORENING (ØTB) Under henvisning til Deres brev av 30. juni 2014 m/vedlegg (www.vannportalen.no) vedr. ovenstående vil Øst-Telemarkens Brukseierforening (ØTB) bemerke: ØTBs reguleringskonsesjoner. ØTB innehar reguleringskonsesjonene i nordre og østre del av Skiensvassdraget. Disse omfatter følgende reguleringer: Møsvatnreguleringen Mår-/Gjøystreguleringen Tinnsjøreguleringen Generelt om Møsvatnreguleringen. Møsvatn er beliggende på 900 m nivå i Vinje og Tinn kommuner i Telemark. Nedbørfeltet, som er ca km 2, har et midlere avløp på ca. 50 m 3 /s og kommer i det alt vesentligste fra Hardangervidda gjennom elva Kvenna. Fra Møsvatn drenerer vannet videre til Tinnsjøen gjennom elva Måna. Fallet mellom Møsvatn (HRV: kt. 918,50) og Tinnsjøen (HRV: kt. 191,62) er utnyttet i Rjukan-verkene, dvs. de 5 kraftstasjonene: Frøystul, Vemork, Såheim, Moflåt og Mæl, tilhørende Norsk Hydro. Midlere årsproduksjon i stasjonene er ca. 3,1 TWh. Det er gitt 3 reguleringskonsesjoner for Møsvatn, i 1903, 1908 og Konsesjonene av 1903 og 1908 ble gitt etter vassdragsloven av 1887, og er uten tidsbegrensning. Reguleringene omfattet 14,5 m regulering, hvor av 12,5 m oppdemming og 2 m senkning. Reguleringskonsesjonen av 26. mars 1942 (stadfestet ved kgl. res. 16. april 1948) ble gitt etter vassdragsreguleringsloven av 1917 for et tidsrom av 60 år, med utløp i Konsesjonen omfattet rett til ytterligere 4 m oppdemming, slik at reguleringsintervallet ble totalt 18,5 m Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-post: Bankgiro: Org. nr. NO Såheimsveien 2 Såheimsveien Rjukan 3660 Rjukan otb.no MVA

2 2 (HRV: kt. 918,5 og LRV: kt. 900,0). ØTB fremmet søknad til NVE, 19. september 2002, om ny reguleringskonsesjon for Møsvatn for så vidt som 1942-konsesjonen utløp. NVE avga innstilling til konsesjonssøknaden i brev til OED, 11. september Av innstillingen fremgår at NVE har behandlet søknaden vedr konsesjonen (de øverste 4 meter av reguleringsintervallet) som en søknad om ny reguleringskonsesjon, mens de nederste 14,5 meter av reguleringsintervallet ( og 1908 konsesjonene) er behandlet som en søknad om vilkårsrevisjon. Innstillingen er følgelig å betrakte som en totalvurdering av Møsvatnreguleringen. NVEs innstilling er for øvrig senere kommentert av de berørte kommuner, Tinn og Vinje, samt av ØTB, og søknaden ligger nå til sluttbehandling i OED. ØTB forutsetter at søknaden også vurderes etter bestemmelsene i Vannforvaltningsforskriften. Generelt om Mår-/Gjøystreguleringen. Mår-/Gjøystreguleringen omfatter reguleringsetableringer på 1100-meters nivå i vassdragene Mår og Gjøyst i den nord-østre del av Skiensvassdragets nedbørfelt. Mår og Gjøyst drenerer naturlig til Tinnsjøen. Det er etablert reguleringmagasiner i Mårvatn (21,28 m reg.), Kalhovd/Strengen (11,61 m reg.) og Grottevatn (10 m reg.) med et samlet magasinvolum på 577,4 mill. m 3, tilsvarende et energiinnhold på ca. 1,3 TWh (regnet til havet). Magasinenes nedbørfelt, inkl. 5 mindre bekkeinntak, er totalt ca. 770 km 2 og avløpet (ca. 17,5 m 3 /s) er overført fra Grottevatn (HRV: kt.1064) i Gjøystvassdraget til Månavassdraget (kt. 236) for utnyttelse i Mår kraftverk, tilhørende Statkraft Energi AS. Midlere årsproduksjon i Mår kraftverk er ca. 1 TWh. Nedstrøms Mår kraftverk utnyttes avløpet i Mæl kraftverk mellom kt. 236 i Måna og Tinnsjøen (HRV: kt. 191,62). Det er gitt reguleringskonesjoner 19. september 1913, 24. september 1915, 1. juli 1943 (Stadfestet 2. juli 1948) og 8. juli De to førstnevnte (1913/1915-konsesjonene), som omfattet reguleringer i Mårvassdraget, var tidsbegrenset og utløp i 1983, men ble fornyet ved reguleringskonsesjon av 22. mai Ved ØTBs brev til OEDs av 25. mars 1998 ble reguleringskonsesjonene i Mår-/Gjøystvassdragene søkt omgjort til stedsevarige konsesjoner. Søknaden ble imøtekommet ved OEDs brev til ØTB av 10. juli I OEDs nevnte brev til ØTB av 10. juli 1998 drøftet dessuten departementet tidspunktet for når krav om vilkårsrevisjon for reguleringene i Mår-/Gjøystvassdragene kan tillates fremmet. Departementet bemerket at en endring av konsesjonsvilkårene fra tidsbegrenset til ubegrenset konsesjon ikke innebærer noen innskrenkning i departementets adgang til å revidere konsesjonene. Vilkårene for revisjon av ubegrensede konsesjoner knytter seg ikke til tidspunktet for det opprinnelige utløpet av konsesjonen, men til tidspunktet 50 år etter at konsesjonen ble gitt, jfr. lov av 19. juni 1992 nr. 62. Etter departementets syn er det imidlertid mest hensiktsmessig at spørsmålet om revisjon av 1943/48-konsesjonen samordnes med revisjonstidspunktet for 1956-konsesjonen. Denne konsesjonen kan revideres etter 8. juni På denne måten vil en ha mulighet til å vurdere alle reguleringene i Mårvassdraget samlet, herunder også siste konsesjon av 22. mai 1998, jfr. St.prp. nr. 27 ( ). Etter OEDs beslutning om at det kan åpnes for vilkårsrevisjon av reguleringskonsesjonene i Mår-/Gjøystvassdragene (8. juni 2006), er det så langt ikke fremmet krav om vilkårsrevisjon.

3 3 Generelt om Tinnsjøreguleringen. Tinnsjøen er regulert i 2 trinn. Første regulering ble etablert i slutten av 1880-årene ved avtale med grunneierne og omfattet en regulering på 2,3 meter, hvor av 0,09 m senkning og 2,21 m heving. Andre regulering ble etablert i henhold til reguleringskonsesjon av 18. juli 1906 og omfattet 0,13 m senkning og 1,57 meters heving, slik at totalt reguleringsintervall ble 4 meter (HRV: kt. 191,62 og LRV: 187,62). Fallet mellom Tinnsjøen (HRV: kt. 191,62) og Heddalsvatn (kt. 15,65) er utnyttet i Årlifoss og Grønvollfoss kraftstasjonenr, begge tilhørende Skagerak Kraft AS, samt Svelgfoss og Tinfos kraftstasjoner, tilhørende hhv. Norsk Hydro/- Skagerak Kraft og Tinfos AS. Midlere årsproduksjon i de 4 kraftverkene er ca. 1,1 TWh. Nedstrøms Heddalsvatn utnyttes reguleringsvannet fra de ovenforliggende reguleringsmagasiner i kraftverkene i Skien, herunder Skotfoss kraftverk som utnytter det ca. 10 meter høye fallet mellom Nordsjø (kt. 15,30) og Hjellevatn (kt. 5,02) samt Klosterfossen kraftverk som utnytter fallet mellom Hjellevatn (kt. 5,02) og Frierfjorden. De nevnte kraftverk tilhører Skien Kraftproduksjon AS (Akershus Energi Vannkraft AS). Deler av vannføringen fra Hjellevatn til Frierfjorden utnyttes i Eidet kraftstasjoner hvor eierne er Skiens Aktiemølle AS og Broerne 6 AS. Midlere årsproduksjon i stasjonene i Skien er ca. 0,26 TWh. Ved kgl. res. av 17. november 2006 ble ØTB gitt nytt manøvreringsreglement for Tinnsjøen til erstatning for tidligere reglement av 8. september Det nye reglementet innebar at minstevannføringspålegget fra Tinnsjøen ble redusert fra 75 til 45 m 3 /s. ØTBs generelle bemerkninger til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest- Viken , jf. også Regionalt tiltaksprogram Av Vannportalens veiledning for forvaltningsplanen fremgår at den bl.a. skal: gi en enkel og oversiktlig framstilling av hvordan man ønsker å forvalte vannmiljøet og vannressursene i vannregionen i et langsiktig perspektiv, inneholde en oppsummering av det regionale tiltaksprogrammet som sendes på høring samtidig med planen. være et oversiktsdokument på regionalt nivå. gi en kortfattet og oversiktlig oppsummering av kunnskapsgrunnlaget planen bygger på Da det foreliggende utkast til forvaltningsplan for Vest-Viken har et samlet sideantall på 261 sider (2 deler på hhv. 180 og 81 sider) i kombinasjon med et foreslått regionalt tiltaksprogram på 1269 sider, har ØTB vanskelig for å se at høringsutkastene samsvarer med intensjonene vedr. enkelhet og oversiktlighet. ØTB noterer at vannforvaltningsforskriftens 25 ikke er fulgt for så vidt som angivelse av gjennomførte tiltak og forslag til typer av nye tiltak, mangler. Likeledes mangler overslag over kostnadene ved tiltak. Planen mangler også kost-nytte-analyser og begrunnede prioriteringer. ØTB vil dessuten bemerke at forvaltningsplanen ikke har tatt hensyn til de Nasjonale føringene som fremkommer i OED/KLDs brev til vannregionene av , jf. bl.a. ØTBs nedenstående bemerkninger vedr. vannforekomster i Mår-/Gjøystvassdragene.

4 ØTBs generelle bemerkninger til Regional plan vedr. vannforekomster i Øst-Telemark vannområde. 4 I Regional plan pkt Vassdrag med vannkraftproduksjon (s. 56) hevdes at det er et stort behov for miljøforbedrende tiltak i de regulerte vassdragene med henvisning til de lokale tiltaksanalysene. ØTB kan ikke se at karakteristikken stort behov er dekkende for miljøutfordringene ved våre reguleringer. Vi vil i den forbindelse vise til NVEs innstilling til OED av 11. september 2008 vedr. ØTBs søknad om ny reguleringskonsesjon for Møsvatn, NVEs innstilling til OED av 3. mai 2004 vedr. ØTBs søknad om tilleggsoverføringer til Mår kraftverk, samt NVEs innstilling til OED av 20. desember 2005 vedr. ØTBs søknad om endringer i manøvreringsreglementet for Tinnsjøen. På bakgrunn av nevnte NVE-brev mener vi karakteristikken moderate miljøutfordringer vil være mere dekkende for utfordringene i ØTBs reguleringsområder. Miljøutfordringer ved Møsvatnreguleringen. I ØTBs søknad om ny reguleringskonsesjon for Møsvatn av 19. september 2002, ble miljøutfordringene knyttet til ny reguleringskonsesjon omhyggelig drøftet. Dette gjaldt så vel i magasinområdet som i det nedenforliggende vassdrag mellom Møsvatn og Tinnsjøen (Måna). I NVEs innstilling til OED av 11. september 2008 ble anbefalt at det i manøvreringsreglementet for Møsvatn ble knyttet vilkår om skjerpede fyllingskrav, samt at det på fallstrekningene for Moflåt og Mæl kraftverk i nedre del av Måna ble inntatt bestemmelser om minstevannføringer. For øvrig inngikk standard miljøvilkår i NVEs innstilling. På foranledning av søknaden om ny reguleringskonsesjon for Møsvatn har ØTB og Norsk Hydro ved avtale med Tinn kommune av 29. august 2007 påtatt seg å gjennomføre en rekke tiltaksarbeider i Måna på strekningen fra Rjukan sentrum til Månas utløp i Tinnsjøen. Tiltaksarbeidene omfatter, foruten terskler i elveleiet, en sammenhengende turvei langs Måna fra Rjukan sentrum til Tinnsjøen. Avtalen inneholder i tillegg bestemmelser om minstevannføringer på strekningen fra dam Mæland til dam Dale. Tiltaksarbeidene ble påbegynt medio oktober 2008 og har pågått mer eller mindre sammenhengende frem til oktober Siden har tiltaksarbeidene hatt et begrenset omfang, hvilket i hovedsak skyldes manglende avklaring vedr. fremtidig trase for turveien langs Måna på strekningen fra Dale til Tinnsjøen. Denne avklaringen antas imidlertid å skje gjennom Tinn kommunes pågående kommuneplanarbeid for nedre del av Måna. ØTB vil ellers bemerke at det i tidsrommet fra 1994 d.d. er gjennomført en rekke tiltaksarbeider i magasinområdet rundt Møsvatn. Tiltakene omfatter bl.a. havneanlegg på samtlige bebodde bruk, erosjons- og rassikringsarbeider, veger for tilknytning mellom bruk m.m. ØTBs bemerkninger til Regional plan vedr. miljøtiltak i Månavassdraget (Møsvatnreguleringen), jf. også Regionalt tiltaksprogram. Som nevnt ovenfor vil ØTB formode at vannforekomstene tilhørende Møsvatnreguleringen vurderes etter Vannforvaltningsforskriften ved OEDs sluttbehandling av søknaden om ny reguleringskonsesjon for Møsvatn.

5 5 ØTB vil dessuten knytte noen bemerkninger til endel vannforekomster tilhørende Møsvatnreguleringen, hvor det i Regional plan (s. 106) fremholdes viktigheten av å Få tilbake eit vassmiljø på eit visst nivå for denne typar bekkar. Vassføring vil også bety litt for den totale vassføringa i Måna gjennom Rjukan, jf. også Regionalt tiltaksprogram hvor det foreslås Variabel miljøtilpasset vannføring som aktuell tiltakstype. Dette gjelder følgende bekkeinntak til Vemork og Såheim kraftstasjoner: Utnyttede nedbørfelt Feltareal (km 2 ) Vannforekomst Vemork bekkefelt 7,5 km R Vesle Månelie 0,6 km R Klokksåe 3,4 km R Leivdalsåe 1,7 km R Såemsåe 2,7 km R Såemslian 0,8 km R Etter ØTBs oppfatning bør ovennevnte vannforekomster tas ut av Regional plan samt Regionalt tiltaksprogram av følgende grunner: 1. OED forutsettes å vurdere samtlige vannforekomster tilhørende Møsvatnreguleringen i henhold til Vannforvaltningsforskriften ved OEDs forestående sluttbehandling av ØTBs søknad om ny reguleringskonsesjon for Møsvatn. 2. Forslagene, som forutsetter slipping av minstevannføring, står i kontrast til de Nasjonale føringene, jf. side 5, 2. ansnitt i OED/KLDs brev til Vannregionene av 24. januar 2014, hvor departementene fremholder at det for bekkeinntak og andre andre vannforekomster som hovedregel ikke vil være aktuelt å slippe minstevannføring. 3. Samtlige vannforekomster er i størrelse under de minstekrav som stilles i karakteriseringsveilederen (Metodikk for karakterisering av vannforekomster i Norge, Versjon 1.0 ( )), herunder bl.a. bestemmelsen om at vannforekomstenes nedbørfelt som hovedregel ikke skal være mindre enn 10 km 2, jf. kap Minstevannføringer (variabel miljøtilpasset vannføring) på de nevnte vannforekomster vil være uten mening da vannforekomstene i naturlig tilstand (uten reguleringsinngrep) er uten nevneverdig vannføring i store deler av året (vinterhalvåret samt i tørre perioder i sommerhalvåret). 5. Minstevannføringer på vannforekomstenene vil aldri kunne gi noe positivt kost/nytteforhold. 2 av de nevnte vannforekomster ( R Vesle Månelie, nedstøms bekkeinntak og R Leivdalsåe) er for øvrig permanent satt ut av funksjon av kraftverkseier (Hydro), grunnet sikkerhetsmessige forhold. ØTB vil videre vise til at det i Regional plan (s. 62) er foreslått innkalling til konsesjonsbehandling, jf. vannressurslovens 66, for så vidt angår bekkeinntakene til Vemork og Såheim kraftstasjoner, samt vedr. reguleringen av Skarfossmagasinet (inntaksmagasin for Vemork kraftstasjon).

6 6 ØTB vil vise til at minstevannføringsspørsmålet i Måna er drøftet ut fra en helhetsvurdering i NVEs innstilling til OED av 11. september 2008 vedr. ØTBs søknad om ny reguleringskonsesjon for Møsvatn. Her uttaler NVE bl.a. følgende (s. 110): Ved fastsettelse av en minstevannføring fra Møsvatn og ned til Tinnsjøen mener NVE det i hovedsak må tas hensyn til to forhold - estetikk/opplevelsesverdi og biologisk mangfold/fisk. Estetikk og opplevelsesverdi har stor betydning på hele strekningen, men er klart viktigst fra Rjukan (inntak Såheim) og nedover til Tinnsjøen. Vi mener det er særlig viktig å sikre vannføring og et sammenhengende vannspeil i elva i de områdene hvor folk bor og ferdes. I tillegg vil en minstevannføring bidra til å dempe effekten av diffuse forurensningstilførsler på den mest utsatte strekningen mellom Mæland og Dale. ØTB vil videre vise til NVEs innstilling til OED av 14. november 2011 vedr. ØTBs søknad om ny reguleringskonsesjon for Hjerdøla, hvor det fremgår at reguleringsgrensene for Skarfossdammen vil bli inntatt i det nye manøvreringsreglementet for Møsvatn. ØTB mener for øvrig at det implisitt i NVEs ovennevnte innstillinger til OED av 11. september 2008 og 14. november 2011 ligger vurderinger av miljøutfordringene ved Skarfossmagasinet. Innkalling til konsesjonsbehandling vil derfor etter ØTBs oppfatning neppe frembringe nye momenter som kan kaste lys over eventuelle ytterligere miljøutfordringer i området. ØTBs konklusjoner vedr. vannforekomster ved Møsvatnreguleringen. Etter som ØTBs konsesjonssøknad for Møsvatn formodentlig vil bli sluttbehandlet i nær fremtid, vil miljøutfordringene forutsetningsvis finne sin løsning gjennom konsesjonsbehandlingen. For øvrig mener ØTB at miljøutfordringene i det alt vesentligste allerede er løst gjennom de omfattende tiltakene som er kommet til utførelse i magasinområdet rundt Møsvatn og i det nedenforliggende vassdrag (Måna). Det er derfor etter ØTBs oppfatning ikke behov for ytterligere formelle grep fra vassdrags- og miljømyndighetenes side for å løse miljøutfordringene ved Møsvatnreguleringen. ØTBs bemerkninger til Regional plan vedr. miljøtiltak i Mår-/Gjøystvassdragene, jf. også og Regionalt tiltaksprogram. Generelt. En eventuell fremtidig vilkårsrevisjon vedr. Mår-/Gjøystreguleringen vil i prinsippet kunne foranledige krav om bl.a. minstevannføringer og magasinrestriksjoner. Herom vil ØTB bemerke: I brev av 6. mars 2000 fremmet ØTB konsesjonssøknad etter vassdragsreguleringsloven for flere tilleggsoverføringer til Mår kraftverk. Søknaden omfattet bl.a. overføring av avløpene fra Flottetjørnbekken og Rosjå til Kalhovdmagasinet, hvilket innebar at restvannføringen i Mårelva ble ytterligere redusert. I NVEs innstilling til OED av 3. mai 2004 ble søknaden, med mindre justeringer, anbefalt imøtekommet. Selv om OED senere besluttet å avslå søknaden på bakgrunn av generelle naturvernhensyn, jf. OEDs brev til ØTB av 23. mai 2007, viser dog vassdragsmyndighetenes behandling at det ikke har vært noe reelt behov for ytterligere

7 restvannføring i Mår ut over dagens nivå. ØTB kjenner heller ikke til at det senere er dokumentert behov å øke nåværende restvannføring i Mårelva. 7 ØTB vil ellers bemerke at eventuelle bestemmelser om minstevannføringer i Mår-/Gjøystvassdragene innebærer forbislipping på et totalt fall på ca. 875 meter (Mår + Mæl kraftverk), og medfører således ekstremt høye energitap pr. volumenhet (blant de høyeste Norge). Eksempelvis vil en minstevannføring tilsvarende alminnelig lavvannføring, jf. vassdragsreguleringslovens 3, medføre energitap i størrelsesorden 100 GWh, hvilket tilsvarer ca. 10 middels store småkraftverk. Slippingsvolumet vil dessuten medføre lavere sommervannstand i ovenforliggende magasin. Mår-/Gjøystvassdragene ble som kjent vurdert av NVE og Miljødirektoratet i Nasjonal gjennomgang av vilkårsrevisjoner, jf. NVE-rapport nr. 49/2013. Basert på gitte forutsetninger og utviklet metodikk i prosjektet, foreslo direktoratene at Mår-/Gjøystvassdragene ble plassert i kategori lavere prioritet. Etter at nevnte NVE-rapport forelå, har Universitetet i Oslo, Naturhistorisk museum på oppdrag fra ØTB utarbeidet en rapport vedr. fisk og bunndyr i de nedre delene av Mår- og Gjøystvassdragene. Siktemålet med rapporten var å vurdere elvenes betydning for ørret fra Tinnsjøen samt angi tiltak for å oppnå vannforskriftens mål om Godt økologisk potensiale i sterkt modifiserte vannforekomster. Av rapporten (UIO, Naturhistorisk Museum, Fiskeribiologisk undersøkelse i nedre del av elvene Mår og Gøyst i Tinn kommune, 2. juni 2014) fremgår at Godt økologisk potensiale kan oppnås i Mår-/Gjøystvassdragene med enkle tiltak i vassdragenes nedre del uten minstevannføringer, bl.a. ved fjerning av vandringshindre, samt ved gjennomføring av habitatforbedrende tiltak, eksempelvis bygging av kulper og utlegging av gytesubstrat. Etter ØTBs oppfatning vil de tiltakene som foreskrives i rapporten fra Naturhistorisk museum, i sin helhet kunne gjennomføres i henhold til eksisterende påleggshjemler. ØTB mener at rapporten underbygger de konklusjoner som fremkommer i NVE-rapport nr. 49/2013 vedr. nasjonal gjennomgang av vilkårsrevisjoner for så vidt som vannforskriftens mål om Godt økologisk potensiale kan oppnås uten de betydelig energitap som minstevannføringer vil medføre. For øvrig vil ØTB vise til de Nasjonale føringene hvor OED/KLD understreker at godt økologisk potensiale ikke er ensbetydende med at det ved en revisjon av konsesjonsvilkårene må settes krav om minstevannføring som følge av vannforskriften. OED/KLD fremholder derimot at dagens tilstand kan defineres som godt økologisk potensiale. Videre understreker OED/KLD at friluftsliv og landskap ikke alene er en tilstrekkelig begrunnelse for å foreslå minstevannføring/-magasinrestriksjoner ved miljømålfastsettelsen. Forbedring av økologien i vannstrengen er hovedformålet med vannforskriften. Vassdrag som ved den nasjonale gjennomgangen av vilkårsrevisjoner, jf. NVE-rapport nr. 49/2013, ble gitt høy prioritet (1.1) kun på bakgrunn av landskap/-friluftsliv, bør derfor ikke få miljømål som forutsetter vannslipp, jf. side 2 i OED/KLDs brev av 24. januar I høringsdokumentene til nærværende høring (Regionalt tiltaksprogram) er det i omtalen av en rekke vannforekomster (under rubrikken: Kommentar forebyggende Avbøtende) bemerket at Tinn kommune i brev til Vannregionmyndigheten av 5. november 2013 har påpekt feil og mangler ved prioriteringen av Mår/ Gjøystreguleringane i den nasjonale gjennomgangen av vassdragskonsesjonar, jf. NVE Rapport 49/2013.

8 ØTB noterer at Tinn kommune gjennom sitt brev til Vannregionmyndigheten ikke deler konklusjonene i NVE-rapporten. ØTB er imidlertid ikke enig med kommunen om at konklusjonene i rapporten er basert på et feilaktig og sviktende grunnlag. Etter det ØTB kan se, har Tinn kommunes påstand om at Mår-/Gjøystvassdragene bør prioriteres i høyeste gruppe (kategori 1.1) ikke støtte i noen av de følgende vurderinger: 8 NVEs ovennevnte innstilling til OED av 3. mai 2004 vedr. ØTBs konsesjonssøknad om tilleggsoverføringer til Mår kraftverk. NVE-rapport nr. 49/2013, Nasjonal gjennomgang av vilkårsrevisjoner. Rapporten fra UIO, Naturhistorisk Museum, Fiskeribiologisk undersøkelse i nedre del av elvene Mår og Gøyst i Tinn kommune, 2. juni OED/KLDs brev til Vannregionene av 24. januar Ad. minstevannføringer. I Regionalt tiltaksprogram er foreslått vurdert minstevannføringer på en rekke vannforekomster i Mår-/Gjøystvassdragene, såvel i hovedløpet for Mår og Gjøyst som i en rekke sidevassdrag, herunder bl.a. følgende: Vannforekomst-ID Vannforekomst Målsetting (Forslag) R Stegla Stabil minstevannføring R Strengen/ Triuåe Variabel miljøtilpasset vannføring R Slettåe Stabil minstevannføring R Vrengletjønnbekken Variabel miljøtilpasset vannføring R Sandremåe (samløp Husevollåe-Longetj.b.) Variabel miljøtilpasset vannføring R Olabuåe, nedstrøms tunnelinntak Variabel miljøtilpasset vannføring R Sandvassåe, nedstrøms tunnelinntak Variabel miljøtilpasset vannføring R Torvevatn, innløpselv Variabel miljøtilpasset vannføring R Sandremåe (Longetjønnbekken-Sandremtj.) Variabel miljøtilpasset vannføring R Gjøyst Stabil minstevannføring R Mår (Ramsåe-Kalhovdammen) Stabil minstevannføring R Mår (Tinnsjå-Vesleåe) Stabil minstevannføring Da Mår-/Gjøystvassdragene i NVE-rapport nr. 49/2013, Nasjonal gjennomgang av vilkårsrevisjoner ble plassert i kategori 1.2 (lavere prioritet), mener ØTB at det for slike vannforekomster ikke skal legges føringer for minstevannføringer, jf. OED/KLDs brev av 24. januar 2014, hvor det på side 1, 2. og 3. kulepunkt, heter: Vannslipp/magasinrestriksjoner knyttes opp mot de høyt prioriterte vassdragene (kategori 1.1 i rapport 49:2013), fordi samfunnsnytten vil være størst vurdert opp mot kostnadene i form av redusert kraftproduksjon og regulerbarhet. Tiltak som vannslipp/magasinrestriksjoner legges derfor som utgangspunkt bare til grunn for miljømål i de høyt prioriterte vassdragene (1.1).

9 9 Vassdragene i kategori 1.2 har et lavere potensial for forbedring av viktige miljøverdier enn vassdragene i kategori 1.1 sett opp mot kostnadene. Skillet mellom 1.1 og 1.2 representerer en overordnet nasjonal kost-nytte vurdering for planperioden. Dersom vannregionmyndighetene likevel mener at vassdrag i kategori 1.2 eller andre vassdrag bør prioriteres for vannslipp, skal dette begrunnes i forvaltningsplanen. Når det heller ikke er grunnlag for minstevannføringer av hensyn til fisk og fiske, jf. nevnte rapport fra UIO, Naturhistorisk Museum, samtidig som friluftsliv- og landskapsinteressene ikke alene er en tilstrekkelig begrunnelse for å foreslå minstevannføring/magasinrestriksjoner, mener ØTB at de nevnte vannforekomster bør utgå. I høringsdokumentet (Regional plan og Regionalt tiltaksprogram) er det for vannforekomst Stegla ( R) foreslått minstevannføring og terskelbygging. ØTB vil bemerke at spørsmålet vedr. minstevannføring i Stegla (vassdraget mellom Mårvatn og Kalhovdfjorden) ble omtalt i tilknytning til Tinn Energi Produksjon AS konsesjonssøknad av 24. november 2000 for utbygging Stegla-fallet i Stegaros kraftverk. Både NVE og OED var av den oppfatning at minstevannføring på fallet var helt uaktuelt og søknaden ble derfor utelukkende behandlet i henhold til ervervslovens bestemmelser. Den eneste høringsinstans som berørte minstevannføringsspørsmålet var Fylkesmannen i Telemark som i brev til OED av 15. mai 2001 uttalte følgende vedr. fisk: Det er neppe praktisk mulig å gi pålegg om minstevannsføring fordi Mårvatn tappes langt under nivået til tidligere utløp. Minstevannsføring i bare deler av året er ikke aktuelt ut fra hensynet til fisk. ØTB vil bemerke at hjemmel for terskeletablering i Stegla finnes i eksisterende konsesjoner, jf. pkt. 7 i vilkårene for ØTBs reguleringskonsesjon for Mår-/Gjøystvassdragene av 22. mai ØTB mener derfor at vannforekomsten Stegla ( R) bør utgå i sin helhet. Ad. pålegg om terskelbygging. I Regionalt tiltaksprogram er det i tillegg til Stegla foreslått vurdert terskler i en rekke vannforekomster knyttet til Mår-/Gjøystvassdragene. Dette gjelder bl.a. Nysetdøla ( R), Slettåe ( R), Middøla (Årjo Ingulvslandtjønnbekken ( R), Sandremåe (samløp Husevollåe - Longetjønnbekken) ( R), Husevollåe (Torva - til samløp med Sandremåe) ( R), Mår (Vesleåe - Ramsåe) ( R) og Mår (Ramsåe Kalhovdammen ( R). Etter som hjemmelen for terskeletablering allerede foreligger for de nevnte vannforekomster, bør disse etter ØTBs mening tas ut av Regional plan samt Regionalt tiltaksprogram. Ad. magasinrestriksjoner. I høringsdokumentet (Regional plan og Regionalt tiltaksprogram) er det for magasinene i Mår-/Gjøystvassdragene foreslått inntatt restriksjoner i manøvreringsreglementet, primært av hensyn til fiskeinteressene.

10 10 ØTB vil vise til at maginetableringene i Mår-/Gjøystvassdragene omfatter et samlet magasinvolum på 577,4 mill. m 3, tilsvarende et energiinnhold på ca. 1,3 TWh (regnet til havet). Magasinrestriksjoner vil følgelig kunne medføre en alvorlig svekkelse av magasinressursene med tilhørende betydelige økonomiske tap. Foruten redusert produksjon vil magasinrestriksjoner også redusere mulighetene for å håndtere utfordringene i flomsituasjoner. For øvrig vil ØTB vise til OED/KLDs sterke advarsler i brev av 24. januar 2014 mot å svekke magasiner med stor kapasitet og reguleringsevne som vil være svært viktige for fleksibiliteten i det norske kraftsystemet, jf. side 4, 3. avsnitt. Disse hensyn ligger også implisitt i gjeldende retningslinjer for vilkårsrevisjoner, jf. pkt. 9.1, 3. avsnitt. ØTB stiller seg derfor tvilende til hvor vidt de miljøforbedringer som eventuelle magasinrestriksjoner medfører, kan gi et positivt kost-/nytteforhold. ØTBs konklusjoner vedr. miljøutfordringene ved Mår-/Gjøystreguleringen. Miljøutfordringene i reguleringsområdet for Mår-/Gjøystreguleringen vil etter ØTBs oppfatning i hovedsak finne sin løsning gjennom standardvilkårene etter vassdragsreguleringsloven, som for øvrig allerede foreligger, jf. konsesjonsvilkårene for ØTBs reguleringskonsesjon av 22. mai For øvrig vil ØTB hevde at en rekke miljøutfordringer allerede er løst gjennom de tiltakene som er kommet til utførelse de siste årene, herunder flere landskapstiltak omkring reguleringsdammene, samt havneanlegg for å ivareta de almenne ferdselsinteresser (Mårvatn). ØTBs bemerkninger til Regional plan vedr. miljøutfordringer ved Tinnsjøreguleringen, jf. også Regionalt tiltaksprogram. Av Regional plan fremgår at vannforekomstene Tinåa Nedre ( R) og Tinåa Øvre ( R) befinner seg i risikogruppen for ikke å nå miljømålene, jf. side 119 og 124. ØTB vil i den forbindelse bemerke: I NVEs innstilling til OED 20. desember 2005 vedr. ØTBs søknad av 13. februar 2003 om endringer i manøvreringsreglementet for Tinnsjøen, er kommentert miljøvirkningene av den omsøkte endringen. Her heter det: NVEs vurdering: DN krever gjennomgang av hele konsesjonen og konsesjonsvilkår og mener en forutsetning for å endre manøvreringsreglementet må være at standardvilkår for naturforvaltning tas inn i konsesjonen. NVE vil bemerke at konsesjonen av ble gitt etter vassdragsloven av 1887 og gjelder ikke som konsesjon etter vannressursloven. Den ble gitt uten andre vilkår enn at det skulle manøvreres etter et reglement fastsatt av kongen, samt noen bestemmelser om erstatninger. Manøvreringsreglementet ble fastsatt ved kgl. res og dette kan endres i medhold av reglementets post 5. Dersom det skulle settes nye vilkår ut over det som

11 11 naturlig hører hjemme i et manøvreringsreglement, måtte reguleringen innkalles til konsesjonsbehandling i medhold av vannressursloven 66 tredje ledd. Ifølge lovteksten kan det gjøres i særlige tilfeller. I kommentarene til paragrafen vil særlige tilfeller være når det foreligger sterke miljømessige hensyn. NVE kan ikke se at det foreligger slike hensyn. Bl.a. er Tinnsjøen også influert av konsesjonene for regulering av Møsvatn, samt Mår og Gøyst. Vilkårene for disse konsesjonene vil også ha virkninger i Tinnsjøen, bl.a. foreligger det pålegg om utsetting av fisk i Tinnsjøen. Selv om ØTB skriver i kommentarene til uttalelsene at foreningen ikke har noen innvendinger mot at det fastsettes påleggshjemler, mener NVE at behovet ikke er tilstrekkelig til at det i denne saken kan settes vilkår ut over det som er knyttet til de omsøkte endringene av manøvreringsreglementet. I NVEs ovennevnte vurderinger er konkludert med at det ikke er behov for ytterligere påleggshjemler for å ivareta de miljømessige utfordringer ved Tinnsjøreguleringen, og at det heller ikke er aktuelt å innkalle til ny konsesjonsbehandling, jf. vannressurslovens 66. På bakgrunn av NVEs vurderinger mener ØTB at miljømålsettingene ved vannforekomstene i Tinnelva allerede er oppfylt, og vil derfor foreslå om at de aktuelle vannforekomster ( R Tinåa Nedre og R Tinåa Øvre) tas ut av «risiko»-gruppen. For øvrig vil ØTB vise til den foretatte tilstandsdsvurderingen for innsjøvannforekomstene i Aust-Telemark vassområde, hvor det fremgår at tilstanden for Tinnsjøen vurderes som god og at det ikke antas å foreligge noen risiko for ikke å nå miljømålene innen 2021 jf. ØTBs øvrige bemerkninger til Regional plan samt Regionalt tiltaksprogram vedr. vannforekomster i Skiensvassdraget. ØTB har videre notert til at det i Regional plan (s. 62) er foreslått innkalling til konsesjonsbehandling for Klosterfossen og Skotfoss kraftverk, jf. vannressurslovens 66. Forslaget er begrunnet med forholdene knyttet til fiskens opp- og nedvandringer forbi stasjonene. ØTB vil vise til at spørsmålet vedr. fiskens vandringsforhold forbi Klosterfossen og Skotfoss kraftverk ble gjenstand for grundige vurderinger i tilknytning til Akershus Energi Vannkraft AS kjøp av Skien Kraftproduksjon AS i Akershus Energi Vannkraft AS påtok seg i den anledning omfattende ytelser for å avbøte ulempene for fiskeinteressene, bl.a. oppgradering av fisketrappa på Skotfoss. Videre forpliktet selskapet seg til eierskap og driftsansvar for laksetrappene både i Klosterfossen og i Skotfoss. I tillegg påtok selskapet seg økonomiske forpliktelser, bl.a. miljøskapende tiltak i Skienselva, samt årlige ytelser til reproduksjon av fiskestamme. Etter ØTBs oppfatning ble ansvaret vedr. vandringsforholdene avklart gjennom Akershus Energi Vannkraft AS overtakelse av kraftstasjonene i Skien i ØTB kan derfor vanskelig se berettigelsen eller nødvendigheten av ny konsesjonsbehandling. ØST-TELEMARKENS BRUKSEIERFORENING

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms

NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms NVEs foreløpige uttalelse til forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen, Vannregion Troms Vi viser til høringsdokumentet Forvaltningsplan for vannområdet Bardu/Målselvvassdraget-Malangen,

Detaljer

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Eilif Brodtkorb NVE Hva er en vilkårsrevisjon? Vilkår fastsettes når det gis konsesjon for tiltak i vassdrag. Vilkårene regulerer forholdet mellom

Detaljer

Regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland 2016 2021 Høringsuttalelse Hydro Energi AS

Regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland 2016 2021 Høringsuttalelse Hydro Energi AS Energy Vannregionmyndigheten for Vannregion Rogaland v/ Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 Stavanger firmapost@rogfk.no Our date: 2014-12-31 Our contact: Anneli Nesteng T: 45478933 Regional plan

Detaljer

Vannkraftverk uten naturforvaltningsvilkår; hva kan gjøres? Eilif Brodtkorb Seksjon for vassdragskonsesjoner

Vannkraftverk uten naturforvaltningsvilkår; hva kan gjøres? Eilif Brodtkorb Seksjon for vassdragskonsesjoner Vannkraftverk uten naturforvaltningsvilkår; hva kan gjøres? Eilif Brodtkorb Seksjon for vassdragskonsesjoner Innhold Revisjon av konsesjonsvilkår Andre muligheter ( 28 og 66 ++) Eksempler Status Fotos:

Detaljer

Følgende temaer legges ut på 2. gangs høring og offentlig ettersyn:

Følgende temaer legges ut på 2. gangs høring og offentlig ettersyn: Andre gangs offentlig ettersyn og høring av regional plan for vannforvaltning for de norske delene av vannregion Västerhavet (Grensevassdragene) 2016-2021 16. juni t.o.m. 1. oktober 2015 Forslag til forvaltningsplan

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

Norges vassdrags- og energidirektorat. Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Norges vassdrags- og energidirektorat Vannkraft, fysiske inngrep og vannforskriften Gunnar Kristiansen NVE Region Nord Lover NVE forvalter Vassdragsreguleringsloven av 1917 Industrikonsesjonsloven av 1917

Detaljer

Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa

Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa Vannforskriften i regulerte vassdrag - Erfaringer fra vannområde Mjøsa Vannkraft og vilkårsrevisjoner 18.01.2017 Odd Henning Stuen Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver Nedbørfelt over 17 000 km

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Dato:

Deres ref.: Vår ref.: Dato: Vannregion Hordaland Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen Deres ref.: Vår ref.: 11466864 Dato: 19.12.2014 HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL PLAN FOR VANNREGION HORDALAND Vi viser til vannforvaltningsplan

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat NVEs arbeid med tiltaksanalyser Pernille Dorthea Bruun Tilsyns- og beredskapsavdelingen God økologisk tilstand (GØT) eller Godt økologisk potensial (GØP) Hva har vi:

Detaljer

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene Hvordan balansere miljøforbedringer og kraftproduksjon? Rune Flatby NVE Gardermoen 11.09.2014 Vannkraft i Norge litt

Detaljer

Regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Sogn og Fjordane 2016 2021 Høringsuttalelse Hydro Energi AS

Regional plan og regionalt tiltaksprogram for vannregion Sogn og Fjordane 2016 2021 Høringsuttalelse Hydro Energi AS Energy Vassregionmynda for Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen 2 6863 Leikanger Postmottak.Sentraladm@sfj.no. Our date: 2015-3-31 Our contact: Anneli Nesteng T: 45478933 Regional

Detaljer

Innhold. 1. Hva er vilkårsrevisjon? 2. Lovgrunnlaget 3. Vilkår som er gjenstand for revisjon. 4. Åpning av revisjon 5. Saksgang og saksbehandling

Innhold. 1. Hva er vilkårsrevisjon? 2. Lovgrunnlaget 3. Vilkår som er gjenstand for revisjon. 4. Åpning av revisjon 5. Saksgang og saksbehandling Innhold 1. Hva er vilkårsrevisjon? 2. Lovgrunnlaget 3. Vilkår som er gjenstand for revisjon 1. Miljøvilkår 2. Økonomiske vilkår 4. Åpning av revisjon 5. Saksgang og saksbehandling Alminnelig vilkårsrevisjon

Detaljer

Den kommende revisjonsprosessen

Den kommende revisjonsprosessen Den kommende revisjonsprosessen Vilkår og tiltak av relevans for villrein Jan Sørensen NVE- konsesjonsavdelingen, seksjon for vassdragskonsesjoner Villreinseminar, Oslo, 5. mai 2014 Revisjoner innen 2022

Detaljer

NVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat

NVEs arbeid med vanndirektivet. Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat NVEs arbeid med vanndirektivet Kjell Carm Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Hva vil NVE bidra med i arbeidet med vannforskriften Karakterisering Tiltaksanalyse Overvåking Forvaltningsplan Forholdet

Detaljer

NUMEDALS-LAUGENS BRUGSEIERFORENING

NUMEDALS-LAUGENS BRUGSEIERFORENING NUMEDALS-LAUGENS BRUGSEIERFORENING NLB Vannregionmyndigheten for vannregion Vest-Viken v/ Buskerud fylkeskommune Postboks 3563 3007 Drammen DERES REF./DATO.: VÅR REF. STED/DATO: Rødberg, 31.12.2014 Innspill

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Revisjon av konsesjonsvilkår Rune Flatby, NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. Revisjon av konsesjonsvilkår Rune Flatby, NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Revisjon av konsesjonsvilkår Rune Flatby, NVE Fornyelse av konsesjoner revisjoner Fornyelse Konsesjonen har løpt ut Konsesjonsmyndigheten står fritt til å vurdere

Detaljer

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no Significant pressures Andel god/svært god tilstand Prosent 120 100 Kyst Innsjøer Elver 80 60 40 20 0 Glomma Vest-

Detaljer

Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted. Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening

Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted. Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening Innhold Brukseierforeningenes rolle i vassdragene Reguleringenes verdi Trusler mot reguleringene

Detaljer

Vår dato 22.04.2015. for

Vår dato 22.04.2015. for - u NTE Vår referanse Vår dato 22.04.2015 14/01495-3 Vår saksbehandler Deres referanse Bjørn Høgaas Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM 7x0/C/0 5'5"? -/~//L5 Regional vannforvaltningsplan

Detaljer

Et annet hovedinntrykk er at vannkraftproduksjon i stor utstrekning fremheves som en av de sentrale utfordringene vannregionene står overfor.

Et annet hovedinntrykk er at vannkraftproduksjon i stor utstrekning fremheves som en av de sentrale utfordringene vannregionene står overfor. Deres referanse Vår referanse Dato GT 11.12.2012 Adresseliste VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL HØRING 1 BAKGRUNN De ulike vannregionene har, i medhold av vannforvaltningsforskriften 1 28 bokstav b,

Detaljer

Forholdet mellom forvaltningsplan og vilkårsrevisjon

Forholdet mellom forvaltningsplan og vilkårsrevisjon Forholdet mellom forvaltningsplan og vilkårsrevisjon Hvor bør lista ligge for kost-nytte vurderinger av tiltak i regulerte vassdrag? Jan Sørensen Sogndal, 18.11.2014 Felles formål Forbedre miljøforholdene!

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 56-59 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 1, Rødberg Dato: 15.12.2014 Tidspunkt: 08:00-09:00

HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 56-59 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 1, Rødberg Dato: 15.12.2014 Tidspunkt: 08:00-09:00 Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 56-59 Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 1, Rødberg Dato: 15.12.2014 Tidspunkt: 08:00-09:00 Følgende medlemmer møtte: Eli Hovd Prestegården Torkel Wetterhus

Detaljer

Hva innebærer en vilkårsrevisjon? Muligheter for mer miljøtilpasset produksjon? Hvordan komme i inngrep med prosessen? Øyvind Fjeldseth, NJFF

Hva innebærer en vilkårsrevisjon? Muligheter for mer miljøtilpasset produksjon? Hvordan komme i inngrep med prosessen? Øyvind Fjeldseth, NJFF Hva innebærer en vilkårsrevisjon? Muligheter for mer miljøtilpasset produksjon? Hvordan komme i inngrep med prosessen? Øyvind Fjeldseth, NJFF Revisjoner Vassdragsreguleringsloven: Kan revidere vilkår i

Detaljer

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Rune Flatby NVE

Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Rune Flatby NVE Modernisering av miljøforhold gjennom vilkårsrevisjoner Rune Flatby NVE Hva er en vilkårsrevisjon? Vilkår fastsettes når det gis konsesjon for tiltak i vassdrag. Vilkårene regulerer forholdet mellom konsesjonæren

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår i eldre vannkraftreguleringer. LVK-skolen, 24. mars 2014 Karianne Aamdal Lundgaard, advokatfullmektig

Revisjon av konsesjonsvilkår i eldre vannkraftreguleringer. LVK-skolen, 24. mars 2014 Karianne Aamdal Lundgaard, advokatfullmektig Revisjon av konsesjonsvilkår i eldre vannkraftreguleringer LVK-skolen, 24. mars 2014 Karianne Aamdal Lundgaard, advokatfullmektig Hva er en vilkårsrevisjon? Revisjon gir mulighet til å pålegge nye og endrede

Detaljer

Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE

Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE Ny fornybar energi kan skader på laksen unngås? Rune Flatby avdelingsdirektør, NVE EUs fornybardirektiv Direktivet gir forpliktende krav om økt fornybarproduksjon i det enkelte EU-land Direktivet vil være

Detaljer

Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø

Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Møtested: Høihjelle, Namdalshagen Dato: 04.04.2016 Tidspunkt: 14:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet.

Detaljer

3.5 Prioriteringer i planarbeidet

3.5 Prioriteringer i planarbeidet 3.5 Prioriteringer i planarbeidet Underveis i planarbeidet er det viktig å prioritere tydelig, slik at man får tatt tak i de viktigste utfordringene og de største påvirkningene først. En analyse av kostnadseffektivitet

Detaljer

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker

Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF. Inger Staubo Jo H. Halleraker Vannkraft i vannforvaltningsplanene ferdigstilling av SMVF Inger Staubo Jo H. Halleraker Vannforskriften og vannkraft Målkonflikt synliggjort og håndteres Nasjonale føringer SMVF-Veiledning Bedre samordning

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune TYDAL KOMMUNE Arkiv: K54 Arkivsaksnr: 2009/2-36 Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk Formannskapet Kommunestyret Høringsuttalelse

Detaljer

Melding om vedtak i sak 15/112 Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion Sluttbehandling

Melding om vedtak i sak 15/112 Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion Sluttbehandling UTVIKLINGSAVDELINGEN Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen 2 6863 Leikanger Vår dato: 17.12.2015 Vår referanse: 2012/42-15 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Hilde Reine, tlf. 32 80 86

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår

Revisjon av konsesjonsvilkår Revisjon av konsesjonsvilkår Muligheter til på bedre laksens levemiljø Rune Flatby, NVE 1 Fornyelse av konsesjoner revisjoner Fornyelse Konsesjonen har løpt ut Konsesjonsmyndigheten står fritt til å vurdere

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen 71 1 av 7 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Hilde Reine, tlf 32 80 86 61 26.06.2012 NVE 201204426-1kv/jaso Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks

Detaljer

Olje- og energidepartementet Departementenes høringsportal Oslo,

Olje- og energidepartementet Departementenes høringsportal Oslo, Olje- og energidepartementet Departementenes høringsportal Oslo, 10.02.2017 Kraftfylka post@kraftfylka.no Høringsuttalelse til "Forslag til endringer i revidert lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv

Detaljer

Utpeking av vannforekomster med vannkraft som "Sterkt modifiserte vannforekomster"

Utpeking av vannforekomster med vannkraft som Sterkt modifiserte vannforekomster Deres referanse Vår referanse Dato KK 17.12.2014 Vannregion Rogaland Rogaland Fylkeskommune Postboks 130 Sentrum 4001 Stavanger HØRINGSUTTALELSE TIL UTKAST TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN Vi viser til

Detaljer

Vanndirektivet hjemme og ute

Vanndirektivet hjemme og ute Vanndirektivet hjemme og ute Miljøkrav til den regulerbare vannkraften Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen EUs vanndirektiv norsk vannforskrift Helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk

Detaljer

Oppnår norsk vannforvaltning godt nok vannmiljø? Jo Halvard Halleraker SRN vassdragsseminar, 27. april 2010

Oppnår norsk vannforvaltning godt nok vannmiljø? Jo Halvard Halleraker SRN vassdragsseminar, 27. april 2010 Oppnår norsk vannforvaltning godt nok vannmiljø? Jo Halvard Halleraker SRN vassdragsseminar, 27. april 2010 Sentralt for norsk vannmiljø De viktigste belastningene Vannforskriften og ny naturmangfoldslov

Detaljer

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter

Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Vinter 2012 Geir Taugbøl Det blir laget en plan for «ditt» vann Alle vannforekomster skal inngå i en forvaltningsplan under vanndirektivet Potensielt

Detaljer

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess Fylkeskommunen, nye oppgaver fra 1.1.2010 Vannforvaltning, - plan og prosess Sammen om vannet Tidligere - aksjonsbaserte prosjekter : Mjøsaksjonen Miljøpakke Grenland Aksjon Vannmiljø Rein Fjord Fokus

Detaljer

Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster

Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster Nasjonal Vannmiljøkoferanse 17. mars 2011, Oslo Vannkraft og sterkt regulerte vannforekomster Jo Halvard Halleraker, DN Innhold Kongelig res juni 2010 - Vannkraft Klargjøre veiledning som finnes Definisjon

Detaljer

Hovedresultater og metodikk. Jan Sørensen prosjektleder, NVE Jo Halvard Halleraker prosjektkoordinator i Miljødirektoratet

Hovedresultater og metodikk. Jan Sørensen prosjektleder, NVE Jo Halvard Halleraker prosjektkoordinator i Miljødirektoratet Hovedresultater og metodikk Jan Sørensen prosjektleder, NVE Jo Halvard Halleraker prosjektkoordinator i Miljødirektoratet Laksefiske i Altaelva Foto: Roy M. Langåker Bardu/Altevann Foto: Jo H. Halleraker

Detaljer

Noregs vassdrags- og energidirektorat

Noregs vassdrags- og energidirektorat Noregs vassdrags- og energidirektorat Vassdragskonsesjonar Verkemiddel - miljøtiltak Siss-May Edvardsen NVE Region Vest NVE sine ansvarsområde - vassmiljø Ivareta miljøomsyn gjennom konsesjons- og revisjonshandsaming

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter. Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013

Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter. Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013 Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013 Stiftet i 1978 Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK) 174 medlemskommuner

Detaljer

LVKs syn på Vinstrasaken. EBL Kompetanse Vassdragsdrift og miljøforhold Narvik 1. september 2009 Advokatfullmektig Tine Larsen

LVKs syn på Vinstrasaken. EBL Kompetanse Vassdragsdrift og miljøforhold Narvik 1. september 2009 Advokatfullmektig Tine Larsen LVKs syn på Vinstrasaken EBL Kompetanse Vassdragsdrift og miljøforhold Narvik 1. september 2009 Advokatfullmektig Tine Larsen tl@lundogco.no Stiftet i 1978 Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK)

Detaljer

PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET

PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET vinn-vinn for både fornybar vannkraftproduksjon, vassdragsmiljø og lokalsamfunn 1 Sira-Kvina Kraftselskap DA Sira-Kvina kraftselskap

Detaljer

Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn

Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn Saknr. 14/5757-1 Saksbehandlere: Arne Magnus Hekne Trine Frisli Fjøsne Regionale planer for vannforvaltning for vannregion Glomma og Grensevassdragene - høring og offentlig ettersyn Innstilling til vedtak:

Detaljer

1.3 Når skal medvirkning skje?

1.3 Når skal medvirkning skje? 1.3 Når skal medvirkning skje? Virkelig medvirkning er når man har reell mulighet for å påvirke resultatet. Størst mulighet til påvirkning har man ved utarbeidelsen av de ulike dokumentene, altså i forkant

Detaljer

Vannregionutvalget i vannregion Vest-Viken. 6. oktober 2015 Fylkeshuset, Drammen

Vannregionutvalget i vannregion Vest-Viken. 6. oktober 2015 Fylkeshuset, Drammen Vannregionutvalget i vannregion Vest-Viken 6. oktober 2015 Fylkeshuset, Drammen Dagsorden 10.00-10.15 Velkommen Jon-Andreas Kolderup 10.15-11.30 Presentasjon av planforslaget etter 2. gangs høring 11.30-12.15

Detaljer

Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet

Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet Saknr. 16/666-2 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet 2016 2021 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet

Detaljer

Høring. Innspill til endrede miljømål i regulerte vassdrag i Vannforvaltningsplan for Sogn og Fjordane

Høring. Innspill til endrede miljømål i regulerte vassdrag i Vannforvaltningsplan for Sogn og Fjordane VRM Sogn og Fjordane E-CO Energi AS Postboks 1050 Sentrum 0104 Oslo BjornOtto.Donnum@e-co.no Telefon: 24116922 Mobil: 95027637 Telefaks: Org. nr: NO 976 894 677 MVA www.e-co.no Att.: Merete Farstad Dato:

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene Nasjonal vannmiljøkonferanse, torsdag 3. november 2016 Målet med

Detaljer

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/11059-1 Dato: 12.11.14 HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION VESTVIKEN, VANNOMRÅDENE

Detaljer

Vedtak om revisjon av konsesjonsvilkår for Skjomenvassdragene i Narvik kommune, Nordland

Vedtak om revisjon av konsesjonsvilkår for Skjomenvassdragene i Narvik kommune, Nordland Statkraft Energi AS Postboks 200 Lilleaker 0216 OSLO Vår dato: 07.01.2016 Vår ref.: 201403450-4 Arkiv: 315-173.Z Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Marthe Cecilie Pramli 22959223/mcpr@nve.no Vedtak

Detaljer

Miljøforvaltningens oppfølging av regionale vannforvaltningsplaner regulerte vassdrag

Miljøforvaltningens oppfølging av regionale vannforvaltningsplaner regulerte vassdrag Miljøforvaltningens oppfølging av regionale vannforvaltningsplaner regulerte vassdrag Torfinn Sørensen, seksjon for vassdrag og energi (AVE), Miljødirektoratet Sektoransvaret vårt Sektormyndighet for naturforvaltningsvilkår

Detaljer

MILJØTILTAK LANGS MÅNA

MILJØTILTAK LANGS MÅNA MILJØTILTAK LANGS MÅNA STEIN GUNLEIKSRUD VTA/Prosjektleder (1) VTF-Region Sør, Høstmøte i Grimstad 17.-18. sept. 2008, HYDRO Hydro er en av verdens ledende leverandører av aluminium og aluminiumprodukter,

Detaljer

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset

Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset Arkivsaksnr.: 12/1446-2 Arkivnr.: K54 &13 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL FOR VANNREGION VEST-VIKEN

Detaljer

Retningslinjer. Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer

Retningslinjer. Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer Retningslinjer Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer Retningslinjer Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer Innhold 1 Forord... 5

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april Jon Arne Eie Miljøseksjonen

Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april Jon Arne Eie Miljøseksjonen Miljøbasert vannføring Vassdragsseminar 16. april 2013 Jon Arne Eie Miljøseksjonen Hva er miljøbasert vannføring? Definisjon: Vannføring som tar hensyn til: Økosystemet Brukerinteresser Framtidige ressursgrunnlag

Detaljer

Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning

Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning Til: Departementsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Fra: Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Dato: 17 juni 2016 Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL UTKAST TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN

HØRINGSUTTALELSE TIL UTKAST TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN Deres referanse Vår referanse Dato KK 24.03.2015 Vannregion Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane fylkeskommune Fylkeshuset Askedalen 2 6863 LEIKANGER HØRINGSUTTALELSE TIL UTKAST TIL REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN

Detaljer

OVERSETTELSE AV BREV AV TIL ESA

OVERSETTELSE AV BREV AV TIL ESA OVERSETTELSE AV BREV AV 31.7.2013 TIL ESA Norske myndigheters merknader til EFTAs overvåkingsorgans (ESAs) foreløpige vurdering av mulig sak mot Norge knyttet til artikkel 4 og 11 i vanndirektivet Miljøverndepartementet

Detaljer

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune

Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene. Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Kort innføring i planprosessen og høringsdokumentene Høringskonferanse, 3. oktober 2014 V/ Vegard Næss, vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannregion Rogaland - Grensene følger omtrent fylkesgrensene

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 11/591-11 Øyvind Dag Dahle, 35957033

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 11/591-11 Øyvind Dag Dahle, 35957033 Sauherad kommune Plan- og forvaltningsenheten Buskerud Fylkeskommune Postboks 3563 3007 DRAMMEN Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 11/591-11 Øyvind Dag Dahle, 35957033 FA-K54 16.12.2014

Detaljer

Får vi et kjempeløft for bedre vannmiljø i regulerte vassdrag i Norge? Audun Ruud Norsk Institutt for Naturforskning - NINA

Får vi et kjempeløft for bedre vannmiljø i regulerte vassdrag i Norge? Audun Ruud Norsk Institutt for Naturforskning - NINA Får vi et kjempeløft for bedre vannmiljø i regulerte vassdrag i Norge? Audun Ruud Norsk Institutt for Naturforskning - NINA på Brukermøtet til SusWater 10.november 2016 knyttet til WP 1 Spillereglene i

Detaljer

HØRING AV VANNFORVALTNINGSPLANER OG TILTAKSPROGRAM - GENERELLE KOMMENTARER TIL PLANARBEIDET ETTER VANNFORVALTNINGSFORSKRIFTEN

HØRING AV VANNFORVALTNINGSPLANER OG TILTAKSPROGRAM - GENERELLE KOMMENTARER TIL PLANARBEIDET ETTER VANNFORVALTNINGSFORSKRIFTEN Deres referanse Vår referanse 221838 Dato 30.06.09 Adresseliste HØRING AV VANNFORVALTNINGSPLANER OG TILTAKSPROGRAM - GENERELLE KOMMENTARER TIL PLANARBEIDET ETTER VANNFORVALTNINGSFORSKRIFTEN 1 INNLEDNING

Detaljer

GODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND

GODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND Saksutredning: GODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Trykte vedlegg: - Høringsforslag for

Detaljer

Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon

Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon Status for gjennomføring av vanndirektivet og samordning med vilkårsrevisjon Vassdragsdrift og miljøforhold konflikt eller samarbeid? EBL seminar, Narvik, 1. 2. september 2009 Anja Skiple Ibrekk, NVE Innhold

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår

Revisjon av konsesjonsvilkår Revisjon av konsesjonsvilkår Seksjon for vassdragskonsesjoner Regionalt møte i Vannregion Troms og Finnmark mars 2012 Hva er en vilkårsrevisjon? Vilkårene regulerer forholdet mellom konsesjonæren og de

Detaljer

FORSKRIFT OM FISKE ETTER LAKS, SJØØRRET OG INNLANDSFISK I TELEMARK

FORSKRIFT OM FISKE ETTER LAKS, SJØØRRET OG INNLANDSFISK I TELEMARK FORSKRIFT OM FISKE ETTER LAKS, SJØØRRET OG INNLANDSFISK I TELEMARK Fastsatt av Fylkesmannen i Telemark 08.04 2008 med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. 15, 33, 34 og

Detaljer

Retningslinjer. Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer

Retningslinjer. Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer Retningslinjer Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer Retningslinjer Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer Innhold 1 Forord... 5

Detaljer

Miljømål for vatn med fysisk påverknad

Miljømål for vatn med fysisk påverknad Miljømål for vatn med fysisk påverknad Anja Skiple Ibrekk, NVE Tor Simon Pedersen, NVE Steinar Sandøy, DN Jo H. Halleraker, DN EBL seminar om Vassdragsdrift og miljøforhold Stavanger, 25.-26. oktober 2007

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget Fylkesutvalget Samferdsel, miljø og klimakomiteen

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget Fylkesutvalget Samferdsel, miljø og klimakomiteen Saksnr.: 2015/14720 Løpenr.: 85081/2015 Klassering: K54 Saksbehandler: Hilde Rønning Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget 2011-2015 02.12.2015 Fylkesutvalget 2011-2015

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Vannplanarbeidet hva er det og hvorfor er det viktig?

Vannplanarbeidet hva er det og hvorfor er det viktig? Vannplanarbeidet hva er det og hvorfor er det viktig? Verksted i lokalt vannplanarbeid, NHO-bygget, 23.september 2013 Planprosessen Tiltaksanalysene er starten på nye forvaltningsvedtak Verdier i, og kostnader

Detaljer

VRU-møte 8. mai 2015

VRU-møte 8. mai 2015 VRU-møte 8. mai 2015 Velkommen! 2/15: referat fra VRU-møte 23. mai 2014 3/15: informasjon om måldatoer og framdrift for arbeidet 4/15: informasjon om høringen og innspill til planutkastet 5/15: endringer

Detaljer

Miljøforvaltningens sektoransvar

Miljøforvaltningens sektoransvar DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING Miljøforvaltningens sektoransvar Klifs og DNs oppfølging av arbeidet med vannforvaltningsplaner Marit Ruge Bjærke (Klif) Øyvind Walsø (DN) Nasjonal vannmiljøkonferanse

Detaljer

Vannforvaltningsplanene et uferdig arbeid. Knut Kroepelien, Nasjonal høringskonferanse , Trondheim

Vannforvaltningsplanene et uferdig arbeid. Knut Kroepelien, Nasjonal høringskonferanse , Trondheim Vannforvaltningsplanene et uferdig arbeid Knut Kroepelien, Nasjonal høringskonferanse 29.10.2014, Trondheim Hvem er vi? 280 medlemsbedrifter Produksjon, transport og omsetning av fornybar energi 50 milliarder

Detaljer

Bilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et

Bilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et Bilde fra Øyeren. Mange brukerinteresser våtmark/ fugl, vernet som naturreservat, landbruk, kraftproduksjon. Det er en utfordring å få til et manøvreringsreglement som tilfredsstiller alle brukerinteressene

Detaljer

HØRINGSVERSJON 12.11.09

HØRINGSVERSJON 12.11.09 Retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vannkraftverk - til bruk for hovedaktørene i en revisjonsprosess (kravstillere, konsesjonærer og NVE) HØRINGSVERSJON 12.11.09 Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Status småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef NVE Seksjon for småkraftverk

Status småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef NVE Seksjon for småkraftverk Status småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef NVE Seksjon for småkraftverk Hva skjer? Antall MW GWh Gitt tillatelse, ikke bygd 433 1043 3251,8 Under bygging 45 195,2 610,4 80 Gruppering etter kostnad

Detaljer

Utfordringer ved fiske- og vannforvaltning i Mjøsas nedbørsfelt Gaute Thomassen. Foto: O. Hegge

Utfordringer ved fiske- og vannforvaltning i Mjøsas nedbørsfelt Gaute Thomassen. Foto: O. Hegge Utfordringer ved fiske- og vannforvaltning i Mjøsas nedbørsfelt Gaute Thomassen Foto: O. Hegge Ulike problemstillinger De øvre deler Fysiske inngrep De nedre deler Landbruk Befolkningssentra Kraftproduksjon

Detaljer

NVE Hovedstyret 18.januar Reguleringsbestemmelser for statsreguleringen av Altevatn

NVE Hovedstyret 18.januar Reguleringsbestemmelser for statsreguleringen av Altevatn NVE Hovedstyret 18.januar 1957 Reguleringsbestemmelser for statsreguleringen av Altevatn Hovedstyrets bygningsavdeling Skader og ulemper som påføres almene interesser Når vårløsningen inntreffer medio

Detaljer

1 Nye krav til minstevannføring

1 Nye krav til minstevannføring Notat Til: Medlemskommuner i LVK Fra: LVKs sekretariat Dato: 6. oktober 2014 ØKT MINSTEVANNFØRING OG VERTSKOMMUNENES INNTEKTER Det er fra enkelte vertskommuner og kraftselskap reist spørsmål om i hvilken

Detaljer

Mårberget kraftverk Beiarn kommune

Mårberget kraftverk Beiarn kommune Mårberget kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Norsk Grønnkraft (NGK) søker om konsesjon for å bygge Mårberget kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mårberget kraftverk ønsker å utnytte elva Steinåga til

Detaljer

Til Sør-Trøndelag fylkeskommune

Til Sør-Trøndelag fylkeskommune From: nve@nve.no Sent: 27. desember 2014 15:23 To: Postmottak STFK Subject: Høringsuttalelse til regional forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannregion Trøndelag. NVEs referanse: 201101189-28 Attachments:

Detaljer

2010 Framdriftsplan og suksesskriterier

2010 Framdriftsplan og suksesskriterier 2010 Framdriftsplan og suksesskriterier Anders Iversen - Direktoratet for naturforvaltning. 27. januar 2010. Målet er godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene

Detaljer

Nye miljøvilkår i gamle vannkraftanlegg - Revisjoner og ny vannforvaltning. Regionmøter LVK 2014

Nye miljøvilkår i gamle vannkraftanlegg - Revisjoner og ny vannforvaltning. Regionmøter LVK 2014 Nye miljøvilkår i gamle vannkraftanlegg - Revisjoner og ny vannforvaltning Regionmøter LVK 2014 Eksempel på konsesjon som kan revideres: Regulering av Sira- og Kvina-vassdragene - Sira Kvina Kraftselskap

Detaljer

Vassdragsdrift og miljøforhold Utfordrende problemstillinger for Skjerkaprosjektet i Åseral kommune

Vassdragsdrift og miljøforhold Utfordrende problemstillinger for Skjerkaprosjektet i Åseral kommune Vassdragsdrift og miljøforhold 2008 Utfordrende problemstillinger for Skjerkaprosjektet i Åseral kommune Skjerkaprosjektet utfordrende problemstillinger Revisjon av konsesjonsvilkår Revurdering av dammer,

Detaljer

Norges Energidager 2014

Norges Energidager 2014 Norges Energidager 2014 Framtida for stor vannkraft i Norge Direktør Oddleiv Sæle, Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Vannkraft siste 10 år Nye kraftverk: Øyberget 425 GWh Framruste 325 GWh O/U-prosjekter: Kongsvinger

Detaljer

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune

Detaljer

Vedtak om revisjon av konsesjonsvilkår for regulering av Kleppsvann m.fl. vann i Suvdølavassdraget i Nissedal og Drangedal kommuner, Telemark fylke

Vedtak om revisjon av konsesjonsvilkår for regulering av Kleppsvann m.fl. vann i Suvdølavassdraget i Nissedal og Drangedal kommuner, Telemark fylke Norges vassdrags- og energidirektorat NVE Drangedal everk KF Gudbrandsveien 28 3750 Drangedal Vår dato: 3 1 AUG2012 Vår ref.: NVE 201005087-8 kv/pelh Arkiv: 315 / 017.FZ Saksbehandler: Deres dato: Pernille

Detaljer

Vanndirektivet hvordan ta hensyn til verdien av vannkraft ved utformingen av miljømål?

Vanndirektivet hvordan ta hensyn til verdien av vannkraft ved utformingen av miljømål? Vanndirektivet hvordan ta hensyn til verdien av vannkraft ved utformingen av miljømål? Knut F. Kroepelien, NVEs Energidager, 16.10.2015 Vi støtter formålet med vannplanene Vannforskriften 1: "Formålet

Detaljer

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune

Vedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune FYLKESADMINISTRASJONEN «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse(oppgisvedsvar) Anja Winger 21.12.2015 2011/21130-86/174041/2015EMNE K54 Telefon 22055645

Detaljer

HØRING AV KONSESJONSSØKNAD MED KONSEKVENSUTREDNING FOR OVERFØRING AV KNABÅNA OG SOLLIÅNA TIL HOMSTØLVATN I KVINESDAL KOMMUNE

HØRING AV KONSESJONSSØKNAD MED KONSEKVENSUTREDNING FOR OVERFØRING AV KNABÅNA OG SOLLIÅNA TIL HOMSTØLVATN I KVINESDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/00201-11 Saksbehandler Kristin Uleberg Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 27.01.2016 11/16 Fylkesutvalget 02.02.2016 HØRING AV KONSESJONSSØKNAD MED KONSEKVENSUTREDNING

Detaljer

Se vedlegg. Mvh. Trine Hess Elgersma Miljørådgiver, Region Midt-Norge DIREKTE 57 68 92 23 MOBIL 41 51 43 02 SENTRALBORD 57 68 92 00

Se vedlegg. Mvh. Trine Hess Elgersma Miljørådgiver, Region Midt-Norge DIREKTE 57 68 92 23 MOBIL 41 51 43 02 SENTRALBORD 57 68 92 00 From: Elgersma Trine Hess Sent: 22. april 2015 15:06 To: Postmottak STFK Cc: Norges vassdrags- og energidirektorat; Selbu kommune; Tydal kommune; Klæbu kommune; Fylkesmannen

Detaljer

Høring av revisjonsdokument for Sira- Kvina reguleringen i Sirdal og Kvinesdal kommuner

Høring av revisjonsdokument for Sira- Kvina reguleringen i Sirdal og Kvinesdal kommuner Kvinesdal kommune Høring av revisjonsdokument for Sira- Kvina reguleringen i Sirdal og Kvinesdal kommuner Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: S11 2007/1637 5762/2016 Tor Arne Eiken Saksnr:

Detaljer

Retningslinjer for revisjoner av konsesjonsvilkår Energi Norges uttalelse til høringsversjonen

Retningslinjer for revisjoner av konsesjonsvilkår Energi Norges uttalelse til høringsversjonen Deres referanse Vår referanse Dato NVE 200702230-7 kv/emb 26.03.2010 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Retningslinjer for revisjoner av konsesjonsvilkår Energi Norges

Detaljer

Aurautbyggingen Revisjon av konsesjonsvilkår - type krav og mulige utfall. Arve M. Tvede Statkraft Energi AS

Aurautbyggingen Revisjon av konsesjonsvilkår - type krav og mulige utfall. Arve M. Tvede Statkraft Energi AS Aurautbyggingen Revisjon av konsesjonsvilkår - type krav og mulige utfall Arve M. Tvede Statkraft Energi AS Grønt areal er nedbørsfeltet fra 1953 - konsesjonen Orange areal er nedbørsfeltet fra 1959 -

Detaljer