R I N G BA RKING AV PLA TAN LØ NN I S UL ES UN D NATURRES E R V A T, SULA K OMMUNE, M Ø RE OG RO M S DA L

Transkript

1 Michaelsen Biometrika Rapport 7/2014 R I N G BA RKING AV PLA TAN LØ NN I S UL ES UN D NATURRES E R V A T, SULA K OMMUNE, M Ø RE OG RO M S DA L SLUTTRAP P ORT M ED KON KLUSJ ON E R FRA FORSKN I N GSP R OSJ E KT E T Det har vært gjennomført ringbarking av platanlønn i Sulesund NR. Formålet har vært å undersøke effekten av denne typen tiltak i edelløvskog. Resultater og konklusjoner fra dette prosjektet er meget klare; ringbarking av platanlønn i tett skog og i områder med hjortebeite er et svært effektivt tiltak. Man kan forvente opp imot 100 prosent dødelighet på trær over en viss størrelse etter kun få år.

2 Michaelsen Biometrika Nedre Hoffland Ålesund E-post: Tlf: Forsidebildet: Ringbarket platanlønn som slynger seg oppover en svartor i Sulesund naturreservat. Foto: Tore Chr. Michaelsen. Referanse til denne rapporten: Michaelsen, T.C. og Røsberg, T.A Ringbarking av platanlønn i Sulesund naturreservat, Sula kommune, Møre og Romsdal. Sluttrapport med konklusjoner fra forskningsprosjektet. Rapport 7/2014, Michaelsen Biometrika, Ålesund. 26 s. Om forfatterne av denne artikkelen: Tore Christian Michaelsen er cand.scient. i terrestrisk økologi og daglig leder av Michaelsen Biometrika. Tor-Amund Røsberg er student ved Høyskolen i Nord-Trøndelag (natur og kulturminneforvaltning). 1

3 Forord Denne rapporten oppsummerer resultater fra et forskningsprosjekt som har som mål å undersøke effekten av ringbarking som et tiltak mot platanlønn i edelløvskog. Prosjektet har vært støttet av Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Flere frivillige har deltatt på prosjektet for at datagrunnlaget skulle bli så godt som mulig. Karl Johan Grimstad nevnes her spesielt. Rapporten er kortfattet, men vi vurderer også trusselen fra platanlønn fra noen kjente områder med svartor utenfor dette reservatet hvor man finner en lignende situasjon som den i Sulesund NR. Tore Christian Michaelsen 2

4 INNHOLD Introduksjon... 4 Metoder... 6 Ringbarking... 6 Datainnsamling... 7 Statistikk... 8 Resultater... 9 Diskusjon Konklusjoner og råd til forvaltning av platanlønn i skog Litteratur Fotos

5 INTRODUKSJON Platanlønn utgjør en vesentlig trussel mot norsk natur og har allerede en betydelig utbredelse i Sør-Norge (Fremstad og Elven 1996). Arten har en omfattende spredning langs Nordfjord i Sogn og Fjordane (Michaelsen og Olsen 2009) og langs Storfjorden på Sunnmøre i Møre og Romsdal fylke (Michaelsen m.fl. 2009) som har vært fokus for kartlegging av arten i senere tid. Arten blir bestandsdannende og i flere områder er platanlønn allerede blant de vanligste treslagene i lavlandet. Arten sprer seg i alle skogtyper, nedenfor bergvegger, i egnede områder i steinur, kystlynghei, strandlinje og i mange antropogene habitater. Arten er altså på ingen måte begrenset til områder med menneskelig påvirkning. Unge platanlønn kommer til mange hundrede meter fra frøtrær og finner gunstige spredningsforhold på grunn av vindforholdene langs fjorden. Spredningen synes å gå noe senere i østlige områder (indre deler av svakt oseanisk sone og i overgangsseksjonen mot øst, se også Fremstad og Elven 1996), men vesentlig spredning er påvist også her. Platanlønn finnes i de fleste naturreservater og nøkkelbiotoper med skog (Michaelsen og Olsen 2009, Michaelsen m.fl. 2009). I noen naturreservater er platanlønn et dominerende treslag i større deler av verneområdene. Her nevnes blant annet Sulesund NR (men se resultat etter ringbarking) og Sjøholt NR (Michaelsen m.fl. 2009). Platanlønn utkonkurrerer i mange områder stedegne treslag. I relativt gammel svartorskog, med modne trær, ser vi at unge platanlønn strekker seg over kronen til oretrærne og danner krone i et høyere sjikt. I de samme områdene finner man også store platanlønn med døende eller død svartor i sjiktet under. I skogbunnen dominerer unge skudd av platanlønn. For et sammendrag av kvaliteter som skyggetoleranse, vekst og spredningspotensiale, henviser vi til Fremstad og Elven (1996). Det er gjort en nokså omfattende studie med trusselvurdering av platanlønn i Sykkylven kommune (Haxthow 1998). Studien konkluderer med at platanlønn ikke nødvendigvis utgjør en større trussel mot stedegne arter eller økosystemer. Det er all grunn til å betvile denne konklusjonen som gyldig for større deler av Vestlandet, i hvert fall hvis vesentlige endringer i skogtype kan regnes som en trussel mot arter og økosystem (noe de fleste vil anerkjenne at det vil være). Det kan også være at en annen tilnærming innen metode og statistikk kunne gi en annen konklusjon for Sykkylven kommune. Resultatene til Haxthow (1998) tilsier at det er behov for mer forskning på platanlønn. Hjort beiter på flere treslag langs Storfjorden og betydelig ringbarking er påvist på alm, ask og osp i mindre grad andre treslag. Dagens hjorteforvaltning er en trussel mot disse artene. Det foregår altså en vesentlig seleksjon mot edelløvskog av alm og ask. I de samme områdene 4

6 blir ikke platanlønn av en viss størrelse beitet (feiing mot slike trær kan forekomme). Dette har bidratt til, og vil fortsette å bidra til, at treslagsskiftet går hurtigere fra edelløvskog med naturlige arter til platanlønnskog (Michaelsen m.fl. 2009, se også fotos til slutt i denne rapporten). Det finnes ingen andre introduserte arter i denne regionen som er så synlig dominerende over et så stort område. Videre er dette treslaget svært vanskelig å bli kvitt. Flere av de andre treslagene som invaderer naturlig skog er vesentlig enklere å bli kvitt enn platanlønn (for eksempel sitkagran og lerk). For edelløvskog (og for så vidt også andre skogtyper) må platanlønn regnes som den største trusselen pr i dag i denne regionen (Nordfjord-Sunnmøre) og kanskje for hoveddelen av Vestlandet (se Fremstad og Elven 1996). Når platanlønn invaderer og utkonkurrerer naturlige treslag, påvirker dette mye mer enn bare biomassen av skog i området. Her kan man nevne fuktighet i høydegradient fra bakken til krone, lysforhold i skogbunnen, sammensetning av frø, tilgang på næring for hjortedyr (bark fra alm/ask/osp), tilgang på hulrom i trær og andre forhold. I svartorskog, som kanskje er mest berørt (til nå), vil for eksempel frøsammensetningen endre helt på hvilke fuglearter som vil kunne finne egnet føde i området. Fugler som sisiker (flere arter) vil ikke lenger finne egnet føde i trekronene (frø fra or). Motsatt vil det være for småskogmus (tidligere liten skogmus Apodemus sylvativus). Denne arten prefererer frø av platanlønn (for eksempel Hansson 1985). Arter som foretrekker mer bær og grønt fra planter vil kunne få dårligere levekår, som for eksempel klatremus (Watts 1968). Man må derfor rimeligvis forvente en endring i småpattedyrfaunaen. Det er altså langt flere forhold som endrer seg enn bare de botaniske når naturlig skog erstattes av platanlønnskog. For påvirkning av botaniske verdier henviser vi til Fremstad og Elven (1996). De diskuterer også forekomst av platanlønn flere steder på Sunnmøre og omtaler omfang av platanlønn i foreslåtte verneområder. Vi påpeker at omfanget av spredning nå er langt større enn på 1990-tallet og at langs Storfjorden er mangel på platanlønn nå mer unntaket enn regel. Dette gjelder fra øyene sørvest for Ålesund (Hareid kommune) og mot Norddal kommune hvor spredningen er mer beskjeden. Dette prosjektet ble gjennomført i Sulesund naturreservat, Sula kommune, Møre og Romsdal fylke. Formålet med vern er å ta vare på svartorskog og tilhørende plante- og dyreliv. I dette reservatet er platanlønn nå blitt en av de vanligste artene, men det er fremdeles blandingsskog dominert av svartor/platanlønn. Uttak av platanlønn vil derfor gjøre at det fremdeles vil være mer eller mindre sammenhengende svartorskog i vesentlige deler av reservatets nedre del. Formålet med prosjektet var å undersøke effekt av ringbarking på platanlønn i skog dominert av svartor av de naturlige treslagene, med innslag av alm og et mindre antall ask. Også rogn, hassel og bjørk utgjør en del av biomassen her. Av andre introduserte arter finnes gran og kirsebær (disse er ikke fokus for dette prosjektet). 5

7 METODER Dette ringbarkingsprosjektet ble gjennomført i Sulesund naturreservat i Sula kommune, Møre og Romsdal. Området ble vernet og dekker 425 dekar. Målet med vern er å ta vare på en svært godt utviklet svartorlokalitet med det naturlige dyre og plantelivet. Reservatet ligger sørvendt i sterkt oseanisk seksjon og i boreonemoral sone. Sulesund naturreservat i Sula kommune, Møre og Romsdal. Skogen domineres av svartor og platanlønn, men det finnes også noe alm og ask av edelløvskogsartene. Et større ospeholt finnes ved nedre del av bergveggen mot øst. Også her invaderer platanlønn. RINGBARKING Prosjektet med ringbarking startet vinteren 2009/2010. Både motorsag og øks ble anvendt i startfasen, men det ble raskt besluttet at kun motorsag ville være anvendbart med de ambisjoner som var lagt for omfanget av ringbarkingsprosjektet. Så godt som alle trærne ble ringbarket i høyde under 1.5 meter over bakken. Noen steder hvor det var vanskelig å stå trygt med motorsag ble ikke inkludert i prosjektet. All fokus for ringbarking ble lagt til den nedre delen av reservatet. Platanlønn er også vanlig andre steder i reservatet, men vi fokuserte på de områder med best utviklet svartorskog og hvor platanlønn dels var dominerende. Basert på pilotforsøk gjennomført av forfatterne (rundt årtusenskiftet) utenfor dette reservatet, er det nødvendig å fjerne et relativt bredt felt av barken og man må komme helt inn til veden. Uten slik ringbarking risikerer man regenerering og treet kan fortsette transport av næringsstoffer til roten. Det er derfor en nokså tidkrevende prosess å anvende denne metoden. 6

8 Det finnes fotos til slutt i denne rapporten som viser hvor mye av barken som ble fjernet og fotos som viser omfanget av platanlønn i skogen. DATAINNSAMLING Langt fra alle trærne som ble ringbarket ble undersøkt i 2014 (flere hundrede trær er ringbarket her). Ønsket var å få data fra to områder som ble ringbarket før den strenge vinteren 2009/2010 og under en «normalvinter» (2011) uten mye snø og langvarig snødekke. Trærne som ble inkludert i denne undersøkelsen (N=98) hadde en omkrets mellom 11 cm og 107 cm (median 48 cm). Hoveddelen av trærne stod i tett skog dominert av platanlønn og svartor (n=80) og en mindre del i skogkant mot kraftlinjen sør for reservatet (n=18). Det ble inkludert trær som ble ringbarket i 2009/2010 (n=69) og i 2010/2011 (n=29). Følgende parametere ble registrert for samtlige trær; 1) treets omkrets i cm, 2) forekomst av levende knopper på skudd under barkestedet (binær variabel: ja eller nei) og 3) treets status som enten levende eller dødt/døende. Så lenge treet flakket av barken over barkestedet ble treet regnet som dødt eller døende. For hvert tre ble også voksested beskrevet. Her ble det skilt mellom to typer habitater; A) åpent habitat (åpen skog eller skogkant) og B) tett skog (i dette området platanlønnsvartorskog). 7

9 Figuren viser omkrets hos de 98 platanlønntrærne som ble inkludert i oppmålingene gjennomført i STATISTIKK To logistiske regresjonsmodeller (GLM) ble anvendt for å teste hvilke variabler som kan påvirke effekten av ringbarking. Her ble enten 1) treets status som levende eller dødt over barkestedet eller 2) forekomst av grønne knopper eller mangel på slike på skudd under barkestedet brukt som respons (en binær variabel i begge tilfeller). Prediktorer var treets omkrets (kontinuerlig), tidsperiode (kategorisk var med to nivåer) og habitat (kategorisk var med to nivåer åpen skog/skogkant eller tett skog). På grunn av resultatet fra disse testene, ble en enklere Fisher s exact test valgt til slutt for å teste og presentere effekt av ringbarking mellom tett skog og åpen skog/skogkant. 8

10 RESULTATER Av de 98 trærne som ble undersøkt i 2014, ble 86 regnet som døde eller døende og 12 ble regnet for fremdeles å være i live. Hele 78 av trærne i tett skog var døde og kun 2 var levende. I åpent habitat (åpen skog eller skogkant) var 8 av 18 trær fremdeles levende. Levende knopper på skudd under barkestedet ble registrert hos 3 av 80 trær i tett skog. I åpent habitat (åpen skog/skogkant) hadde 10 av 18 trær levende knopper på skudd under barkestedet. Ingen av de trærne som ble regnet som levende hadde utviklet et større greinsystem under barkestedet og samtlige ringbarkede trær forventes derfor å utgå i løpet av de neste få årene. Noen få blad nederst på stammen vil ikke være nok til å holde liv i 5-10 m høye trær med et nokså stort rotsystem. En logistisk regresjon (GLM ) viste at verken omkrets eller tid for ringbarking (to svært ulike vintre mhp snømengde) hadde en effekt på hvor effektivt ringbarking var i dette naturreservatet. Habitat hadde en høyst signifikant effekt på hvor effektivt ringbarkingen var og tett skog hadde en negativ effekt på de ringbarkede trærne. På grunn av disse resultatene ble en Fisher s exact test valgt til å presentere resultatene (en enklere test som er mer passende). Også denne testen viser en klar forskjell i overlevelse hos trær som stod i tett skog og trær som stod i skogkant. Dette gjelder for begge målene på treets tilstand som ble brukt i denne studien; 1) hvorvidt treet så dødt ut over barkestedet (p<0.0001) eller 2) om det ble påvist levende knopper på skudd under barkestedet (p<0.0001). Det må påpekes at selv om noen av trærne ble ansett for å fremdeles være i live i tett skog, forventes det at alle vil dø innen kort tid. Dette samme gjelder trolig også for skogkant hvis hjorten opprettholder beitepresset. Fra tid for ringbarking til så godt som alle trærne var døde var mindre enn fem vekstsesonger i denne studien. Tid fra ringbarking til platanlønn viste vesentlig stress (gule/misfargede blader om sommeren) var noe varierende, men mange trær mistet grønfargen i kronen allerede første vekstsesong. Fotos av situasjonen før, under og etter effekt av ringbarking ble registrert finnes til slutt i denne rapporten. Her inkluderes også noen bilder fra andre områder med svartorforekomster og områder hvor platanlønn er i ferd med å bli dominerende (sterkt hjulpet av hjort). 9

11 DISKUSJON Resultatene som presenteres her viser at ringbarking kan endre skogtype selv i løpet av få år - der platanlønn er i ferd med å bli det dominerende treslaget. Ringbarking i dette naturreservatet har vært svært vellykket og resultatene ble noe bedre enn forventet før oppstart av prosjektet (se Michaelsen m.fl. 2010). Dette prosjektet behandlet hoveddelen av platanlønn (over en viss omkrets) i den nedre delen av reservatet og i flere områder her var platanlønn det dominerende treslaget. Platanlønn utgjør nå kun en beskjeden del av skogen i nedre del av reservatet (ubehandlede trær). De trærne som står igjen er små trær (omkrets < 20 cm), trær som står vanskelig tilgjengelig og trær hvor det ikke var mulig å ringbarke hele treets omkrets (sammenvokste trær). I tillegg finnes det noen få unntak hvor kun deler av treet ble ringbarket (trolig forglemmelse). Gjenstående trær bør behandles med glyfosat, i hvert fall i nedre del av reservatet (små planter diskuteres i eget avsnitt). Unntaket er et område som er satt av til videre forsøk (inngjerding for å teste effekt av hjortebeite, se flyfoto nedenfor). Polygonet viser et område som er avsatt til et prosjekt for å se på betydningen av hjortebeite og effekt av ringbarking. Her må man ikke behandle trær med glyfosat før det er avklart om det skal gjennomføres videre studier i reservatet. Den tiden det tok før trærne døde var dels hurtigere enn forventet. Stress hos en vesentlig del av platanlønnene som ble ringbarket ble påvist allerede først og andre sommer. Denne typen stress var godt synlig langt unna reservatet ettersom mange trær ble gule allerede i juli/august, ca 1 måned før trær som ikke var behandlet. Tidlige tegn på stress passet meget godt med observasjoner gjort i fm et pilotprosjekt gjennomført like etter årtusenskiftet. Skudd på trær under barkestedet må konkurrere med sitt eget tre og dets krone så lenge treet vokser i 10

12 skog. Dette er ikke tilfelle når man sager ned platanlønn. Da får nye skudd nært roten direkte sollys. Platanlønnens tette krone og effektive utskygging av skogbunnen virker mot arten og kan være en positiv faktor i fm ringbarking. Det er derfor ikke utenkelig at de beste resultatene kan oppnås i områder hvor platanlønn allerede er et dominerende treslag. Denne typen stress ble påvist det året platanlønn satt skudd under barkestedet (første vekstsesong) og disse var ikke påvirket av hjortebeite. Kun ett forhold var nokså uventet i denne studien. Flere av de ringbarkede trærne som stod i åpen skog/skogkant var døde etter kun få år. Her hadde vi forventet at trærne skulle utvikle et betydelig greinsystem under barkestedet og videre, at blad på disse greinene skulle utvikle seg godt nok og danne nok blad til at roten kunne holdes i live over lang tid. Pilotforsøk der trær står helt åpent (i grov steinur) har vist en helt annen regenerering enn det som ble påvist i Sulesund og slike trær har klart seg godt (noen har holdt ut i over 13 år). Her har nok hjortebeite hatt en avgjørende betydning for utfallet. På grunn av utskygging tror vi at hjortebeite har en mindre betydning i tett skog, men dette gjenstår å testes (se anbefalinger for videre arbeid med denne problematikken). Før tiltaket startet (2009/2010) var hele nedre del av skogen full av småplanter av platanlønn. Denne situasjonen har ikke endret seg. En vesentlig del av disse var beitet av hjort, men i områder med lysninger/skogkant klarer likevel mange å strekke seg høyt over hjortens rekkevidde. Forfatterne har tidligere gjennomført prosjekter for å undersøke hjortens preferanse for beite på bark av ulike treslag. Beite på alm har et lineært mønster, der hjorten prefererer og ringbarker de minste trærne først (men beiter på store trær når de minste har utgått helt til selv de største trærne ødelegges). En slik preferanse er ikke tydelig hos ask, trolig fordi barken knekker av og færre trær blir helt ringbarket. Selv om platanlønn nå er en av de vanlige treslagene i større områder på Sunnmøre, har ringbarking av hjort aldri blitt påvist av forfatterne (feiing mot mindre platanlønn er registrert). I denne studien hadde hjort imidlertid en vesentlig effekt på skudd under barkestedet. Den ble søkt om midler fra Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) til å gjennomføre et parallelt prosjekt for å se på effekten av hjortebeite på platanlønn i dette reservatet. Målet var å gjerde inne deler av skogen slik at hjort ikke fikk tilgang til ringbarkede trær og småplanter i skogbunnen. Søknaden ble ikke engang besvart fra DN. Denne manglende interessen fra sentrale forvaltningsmyndigheter gjør at det ikke er mulig å gi klare svar på hvordan resultatet ville ha blitt uten hjortebeite. Dette er en vesentlig svakhet i denne studien og konklusjonene må derfor begrenses til områder hvor det finnes en høy tetthet av hjort (se nedenfor). 11

13 KONKLUSJONER OG RÅD TIL FORVALTNING AV PLATANLØNN I SKOG Disse konklusjonene begrenser seg til områder med høy tetthet av hjort og det er usikkert hvordan situasjonen ville ha vært uten beite på skudd under barkestedet. Ringbarking av platanlønn i skog er meget effektivt så lenge dette gjøres riktig. Man kan også anvende metoden med godt resultat i dels åpen skog og i skogkant, men det vil trolig gå lengre tid før alle trær i slike åpne habitater utgår (> 5 år for noen trær). I tett skog (svartor/platanlønnskog) kan man forvente at hoveddelen av trærne er utgått (død ved) innen fem år. Platanlønn er nå et vanlig treslag langs vesentlige deler av fjorder og nedre dalstrøk nord på Vestlandet. Denne invaderende pestarten er i ferd med å bli dominerende i flere naturreservater og nøkkelbiotoper (skog). Skogsammensetning i Sulesund naturreservat viser at arten utkonkurrerer flere andre treslag. Lignende forhold er registrert i andre områder med svartor (fuktig grunn). Man kan ikke forvente å ha intakte svartorskoger (gammel fattig edelløvskog) hvis man ikke vesentlig øker bekjemping av platanlønn. Som følge av spredning av platanlønn må denne skogtypen regnes som sterkt truet flere stedet (det totale omfanget er ikke godt kjent og bør undersøkes videre). Vi anbefaler på det sterkeste at man gjennomfører et prosjekt der man gjerder inne en mindre del av skog med platanlønn i et område med nokså homogen skog. Etter oppsett av gjerde bør man ringbarke et mindre antall platanlønn både innenfor og utenfor gjerdet (minst 2 x 15 trær) og i tillegg registrere størrelse på unge platanlønn planter over en tidsperiode på ca 4-5 år. Dette vil gi de nødvendige svar på i hvilken grad effekten av ringbarking varierer med beitepress og hvor mye hjort kan bidra til å holde tilvekst av ung platanlønn nede. Det bør også vurderes å manipulere hjort til å oppholde seg i disse områdene gjennom noe vinterforing. Et slikt tiltak bør ikke gjennomføres i umiddelbar nærhet av alm/askeskog så sant ikke også denne gjerdes inne. Selv om hjorten i dag for en stor grad forvaltes som mat og i mindre grad som en art i et økosystem, bør man vurdere positive effekter av en høy hjortebestand. I noen områder kan det være at hjorten bidrar til å holde pestarter som platanlønn nede. Om dagens tettheter er høye nok er imidlertid usikker. Innsatsen mot platanlønn bør økes vesentlig i andre reservater og nøkkelbiotoper. Vi er usikker på om sentral forvaltning (Miljødirektoratet) har forstått hvor alvorlig denne pestarten er for skog flere steder på Vestlandet. Selv om det er for sent å stoppe arten fra å bli en av de vanligste treslagene over vesentlige områder og selv om man må regne med at platanlønn blir bestandsdannende og dominerende treslag i mange edelløvskogsområder (og i andre skogtyper), bør man i det minste redusere innslaget i de områdene med høyest verdier (gjelder 12

14 både botaniske og zoologiske verdier). Man bør også vurdere truethetskategorien for svartorskoger da disse øyensynlig er truet av platanlønn de fleste steder her. Reservatet i Sulesund ble behandlet i den perioden hvor mange trær allerede var utkonkurrert, men hvor det fremdeles kan regnes som åpen eller dels lukket skog av naturlige treslag etter ringbarking. Jo lenger man venter med å ta tak i dette problemet, jo mer arbeid vil det være å få tilbake naturlig skog fordi man må plante inn skog når platanlønn er helt dominerende. I noen områder hvor platanlønn finnes i rene bestander, vil det være nødvendig å plante ut naturlige treslag i forbindelse med ringbarking eller annen behandling. Hvis ikke vil man ikke endre skogtype fordi ingen andre arter konkurrerer med platanlønn i slike rene bestander og en stor mengde ungplanter vil umiddelbart være klar til å ta over. Dette gjelder blant annet større områder som forfatterne har undersøkt i Sjøholt NR (Ørskog kommune) og i mindre deler av Mjelvabotn NR (Rauma kommune). Dette er også tilfelle i undersøkte områder som ikke er vernet, blant annet flere steder i et langt belte av svartorskog langs sørsiden av Ellingsøya i Ålesund kommune. I slike områder er det ikke lenger mulig å ta ut platanlønn og endre skogtype uten vesentlig innplanting av naturlige arter. Dette vil trolig bli det normale i mange reservater hvis man ikke tar fatt i problemet i svært nær fremtid (se også fotos til slutt i denne rapporten). 13

15 LITTERATUR Hansson, L The food of bank voles, wood-mice and yellow necked mouse. Symp. Zool. Soc. Lond 55: Michaelsen, T.C., Olsen, O. & Grimstad, K.J Beiteskader og spredning av platanlønn i reservater og nøkkelbiotoper i Møre og Romsdal statusrapport Rapport til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Michaelsen Biometrika 3/ s. Michaelsen, T.C. og Olsen, O Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper. Rapport til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, naturreservat og nøkkelbiotoper. Michaelsen Biometrika 4/ s. Michaelsen, T.C., Røsberg, T.A. og Grimstad, K.J Ringbarking av platanlønn i Sulesund naturreservat, Sula kommune, Møre og Romsdal. Michaelsen Biometrika, notat 1/ s. Fremstad, E. og Elven, R Alien plants in Norway. Sycamore (Acer pseudoplatanus L.). Blyttia 54: Watts, C.H.S The foods eaten by wood-mice (Apodemus sylvaticus) and bank voles (Chlethrionomys glareolus) in Wytham woods, Berkshire. J. Anim. Ecol. 37:

16 FOTOS Motorsag ble brukt til ringbarking av platanlønn i dette reservatet. Barket område hadde en høyde på minst 10 cm (oftest større). Pilotforsøk gjennomført av forfatterne viser at treet ikke klarer å regenerere bark over et så stort område. Av praktiske årsaker ble barkingen gjort fra 1.5 m til 0.3 m over bakken. 15

17 Bilde fra den nedre og vestligste delen av Sulesund NR som viser ringbarket platanlønn i blandingsskog av platanlønn og svartor (innslag av andre arter). Bildet ble tatt etter ringbarking senvinteren Samtlige av disse trærne var døde i 2014 fem år etter tiltaket. Tettheten av trær (de på bildet har en omkrets fra ca cm) viser hvor invaderende dette treslaget kan være i svartorskog (iblandet rogn, ask og hassel). 16

18 En vesentlig del av de trærne som ble ringbarket første vinter (2009/2010) hadde brukket av. Disse har vært død ett eller flere år før 2014, men eksakt tid for hvor lang tid det tok før trærne døde var ikke mulig å predikere. 17

19 Døde trær hadde mistet en vesentlig del av barken både over og under barkestedet og mange var enkle å identifisere selv på lang avstand. Man kunne derfor umiddelbart se at tiltaket hadde vært meget effektivt. 18

20 Platanlønn med ulik omkrets i vestre del av Sulesund naturreservat. Før prosjektet var platanlønn den dominerende arten akkurat i denne delen av reservatet. Pr 2014 finnes det ingen levende platanlønn på dette stedet. 19

21 Omkrets var en av de potensielle prediktorene som kunne tenkes å påvirke effekten av ringbarking. Et utvalg av trær fikk målt omkrets i 2014 og disse dataene ble brukt i statistiske analyser. I denne studien ble det ikke påvist en effekt av treets størrelse (omkrets), men de minst trærne (<20 cm omkrets) var i liten grad representert. 20

22 Platanlønn med døde og levende skudd under barkestedet. Barken over barkestedet er i ferd med å falle av. Funn av gjenværende blad eller grønne knopper ble brukt som et må på om roten fremdeles har liv til tross for at barken faller av og treet går i oppløsning over barkestedet. 21

23 Skudd under barkestedet som var beitet av hjort første høst/vinter etter ringbarking. Undersøkelser gjort vinteren etter første vekstsesong etter ringbarking viste at hjort hadde en vesentlig påvirkning på slike skudd. Hjorten beiter både på skudd under barkestedet og småplanter i skogbunnen. Til tross for dette fantes det nye platanlønn som kommer til og når kronen på svartortrær mange steder i reservatet. 22

24 Platanlønn med frø som sprer seg i steinur vest for reservatet som ble undersøkt (Nøringset, Sula kommune). Området er ikke berørt av mennesker Platanlønn sprer seg i de fleste habitater og danner frøtrær, som her i kystlynghei/einerkratt ved Nøringset, Sula kommune. 23

25 Alm ringbarket av hjort. Beite av denne typen gir platanlønn en vesentlig konkurransefordel og dette bidrar til et hurtigere treslagsskifte. Situasjonen er derfor særlig vanskelig i noen områder, men på Sulesund, blir ikke stor alm sterkt påvirket av hjort. I dette reservatet kan det derfor være gunstig å opprettholde en nokså høy bestand av hjort dersom man kan påvise med sikkerhet at arten bidrar positivt til ringbarkingsprosjekter i skog. Bildet er fra Jimdalen, Norddal kommune. 24

26 Ung tett platanlønnskog passerer kronehøyden til gamle svartortrær. Disse vil snart utkonkurrere disse gamle svartortrærne. Ingen nye svartor kommer opp i slik tett og relativt ung platanlønnskog. Bildet er fra platanlønn/svartorskog ved Sperre på Ellingsøy i Ålesund kommune. Denne svartor/platanlønnskogen ligger ved Vik på Ellingsøy, Ålesund kommune. Over alt kommer platanlønn opp og passerer svartorens kronehøyde. 25

27 Fra et område hvor svartor har blitt tatt ut ved hogst. Selv om gammel svartor fremdeles dominerer mhp gamle frøtrær, er det kun platanlønn som kommer til som vist på dette bildet. Bildet er fra Vik, Ellingsøy, Ålesund kommune. Blandingsskog av ask og platanlønn (ca 50/50) i Sjøholt NR, Ørskog kommune. Samtlige asketrær var ringbarket av hjort da dette bildet ble tatt og et totalt skifte til ren platanlønnskog vil nå ha inntruffet. Vil man forsøke å tilbakeføre dette området til askeskog vil det være nødvendig å plante inn ask og drive årlig skjøtsel (fjerning av nye planter av platanlønn). Kostnadene til slike prosjekter vil være meget store. Det blir derfor gitt klare råd i denne rapporten om at man bør gjennomføre tiltak nå heller enn senere i reservater og nøkkelbiotoper truet av platanlønn. Det vil være økonomisk gunstig. 26