Beiteskader av hjort i vernet skog og vurdering av problem med introduserte arter: Mjelvabotnen naturreservat

Transkript

1 Norsk Natur Informasjon-NNI Beiteskader av hjort i vernet skog og vurdering av problem med introduserte arter: Mjelvabotnen naturreservat i Rauma kommune NNI-Rapport nr 179 Ålesund, september 2007

2 NNI- Rapport nr. 179 Ålesund, september 2007 Tittel: Beiteskader av hjort i vernet skog og vurdering av problem med introduserte arter: Mjelvabotnen naturreservat i Rauma kommune Forfattere: Tore Christian Michaelsen Prosjektansvarlig: Arnold Håland, daglig leder NNI Sammendrag Denne rapporten tar for seg beiteskader på skog i naturreservatet Mjelvabotnen i Rauma kommune. En stor andel av asketrærne hadde beiteskader (66%), men relativt få trær var helt ringbarket (5%). Det ble ikke påvist beiteskader på platanlønn. Denne arten invaderer naturreservatet og unge lønnetrær (< 81 cm omkrets) dominerer i enkelte områder. Denne rapporten refereres til som: Michaelsen, T.C Beiteskader av hjort i vernet skog og vurdering av problem med introduserte arter: Mjelvabotnen naturreservat i Rauma kommune. NNI rapport nr s + vedlegg. Økonomisk støtte til prosjektet: Fylkesmannen i Møre og Romsdal /Rauma kommune Norsk Natur Informasjon - NNI Vågsgaten 6, 5161 Laksevåg Tlf Fax E-post: info@nni.no Besøk oss på nettet: ISSN Foto forside: Beiteskader på middels stor ask ved Mjelvabotnen naturreservat. Foto: Tore Christian Michaelsen 2

3 Forord Beiteskader fra hjort på edelløvskog er omtalt i flere rapporter / skjøtselsplaner, men få kvantitative data på skadeomfanget foreligger. I denne rapporten gir vi en oversikt over typen beiteskader og omfanget av disse i Mjelvabotnen naturreservat i Rauma kommune. Vi ser også nærmere på hvilke aldersklasser av ask (og dels andre treslag) som er påvirket av beite. Dette er viktig for å kunne si noe om skogens fremtid i det aktuelle området. Resultatene er også interessante med tanke på hjortens preferanse for næringsemner. I tillegg vurderes problemer med introduserte arter, først og fremst platanlønn. Problemer med introduserte arter er beskrevet for flere reservater, men kvantifiseringer mangler. Resultatene i rapporten er enkelt presentert og skal være leselig for alle (fremmedord og faguttrykk er unngått). Mer avanserte forklaringsmodeller (Generalised Linear Model - GLM) er kun omtalt på en lett forstålig måte i teksten. Vi håper resultatene vi fremlegger vil kunne være anvendelige for skjøtselen av hjort og selve naturreservatet. Denne rapporten ble til med økonomisk støtte fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal / Rauma kommune. Uten denne støtten ville det ikke vært mulig å gjøre gode undersøkelser av reservatet i Mjelvabotnen. Tore Christian Michaelsen 3

4 Innhold 1. Innledning Materiale og metoder Studieområdet Resultater Diskusjon Referanser Vedlegg I & II 4

5 1. Innledning Hjortestammen økte betraktelig i Norge i siste halvdel av 1900-tallet (Langvatn 1990). Flere steder ansees nå bestanden for å være svært høy. Dette vil naturligvis påvirke hjortens naturmiljø, bl.a. ved økt beite på prefererte næringsemner som ask og alm (f.eks. Michaelsen 2007, Michaelsen og Grimstad 2007a,b,c). I svært mange omtaler av edelløvskogsreservater (se skjøtselsplaner) i Møre og Romsdal omtales beiteskader fra hjort. Dette gjelder også Mjelvabotnen naturreservat (se kommunal kartlegging; Jordal og Stueflotten 2004). Det finnes ikke kvantifiseringer av skadeomfanget fra dette reservatet. Uten tilstrekkelig datamateriale og påfølgende analyser, er det vanskelig for rette myndigheter å ta avgjørelser om hvordan man skal håndtere situasjonen. Problemer med introduserte arter er også omtalt i dette reservatet, men det finnes ikke data på hvor omfattende problemet er. Platanlønn (som det er fokusert på i denne rapporten) regnes som en alvorlig trussel mot det biologiske mangfoldet i Norge(Fremstad og Elven 1996, Gederaas m.fl. 2007) og er oppført på norsk svarteliste (arter som man ønsker å fjerne fra naturen; Gederaas m.fl. 2007). Arten har fantes i Norge kun i en kort periode (trolig fra rundt midten av 1700-tallet som prydtre) og har spredt seg til naturen utover 1900-tallet. Vi ønsket med denne studien å se på følgende forhold: 1) Hvilke treslag er utsatt for beite i studieområdet? 2) Hvilke typer beiteskade forekommer? 3) Hvor utbredt er skadene? 4) Er omfanget av skade lik på aldersgrupper/størrelser (omkrets)? 5) Hvor alvorlig er trusselen fra introduserte arter (platanlønn)? 6) Hva betyr disse skadene (og konkurransen med platanlønn) for skogen? Ut fra svarene på disse spørsmålene vil vi gi en vurdering av skogens tilstand i reservatet og videre gi råd om hvorvidt tiltak for å redusere beitetrykket er nødvendig, samt vurdere om tiltak bør iverksettes for å redusere problemet med introduserte arter (platanlønn). 5

6 2. Materiale og metoder Tre transekter ble gjennomgått (se UTM i vedleggene) i september Det ene av disse ble lagt til utkanten av reservatet (like øst for kulturlandskapet). Transektene (tilnærmet rett linje) med en bredde på 5 m til hver side av linjen ble gjennomført for å få et brukbart materiale av ask til analyse i denne rapporten. Alm ble ikke påvist i de tilfeldig utvalgte transektene og er ikke diskutert i denne rapporten. Ask (og platanlønn) med høyde > 2 m ble inkludert (bunnsjiktet er derfor ikke med i datagrunnlaget som presenteres her). Trærnes omkrets, samt andelen av denne omkretsen som var beitet ble notert. UTM-referanse for start og stopp for hvert transekt finnes i vedlegg til denne rapporten (se vedl. I). Det er dermed mulig å gjenta forsøket og lage nye modeller for utviklingen i skogen (men merk at beregnet posisjonsfeil EPE var > m for to av GPS plottene). Analyser ble gjort i statistikkprogrammet R (R Development Core Team 2005). Noe av statistikken er ren prosentregning/grafisk fremstilling, men en generalised linear model GLM (for eksempel Crawley 2005) ble gjort for å teste beiteskade på stamme (binær responsvariabel, a:ingen skade mot skade påvist, samt en modell med b:helt ringbarket som responsvariabel) og trærnes størrelse (omkrets) som prediktorvariabel (se vedlegg II). Målet med testen var å se om hjorten først beiter på de minste trærne i reservatet. Den statistiske modelleringen er neppe av stor interesse for den gjennomsnittlige leser og resultatene er derfor bare enkelt omtalt i teksten. 6

7 Histogram of omkrets antall trær omkrets Figur 1. Histogram som viser antall asketrær (y-aksen) fordelt på omkrets i cm (x-aksen) i transektene i reservatet. Figuren inkluderer både levende og døde trær (alle stående stammer / alle trær med høyde > 2 m). 7

8 3. Studieområdet Mjelvabotnen naturreservat ligger i Rauma kommune, Møre og Romsdal (UTM ca 32VMQ347356) og er edelløvskogsreservat (se omtaler av artsfunn i Jordal og Stueflotten 2004). Skogen er dominert av ask, oppblandet med gråor, bjørk, selje og alm (sistnevnte er rødlistet; Kålås 2006). Problemer med både gran og platanlønn er nevnt av Jordal og Stueflotten (2004), men omfanget er ikke beskrevet. Figur 2. Reservatet Mjelvabotnen i Rauma kommune (reservatet er markert med polygon). Utsnittet er hentet fra GisLink. 8

9 4. Resultater Ask var beitet på stammen og ikke på rot, men merk at det var lite synlige røtter over bakkenivå hos denne arten. Av de to artene som ble inkludert i transektet, ask og platanlønn, ble det kun påvist skade på ask. Av de 74 undersøkte asketrærne i transektene, var 49 trær påvirket av beite fra hjort (66 % med større eller mindre beiteskader). Nitten trær (26 %) hadde fått mer enn halvparten av omkretsen beitet. Fire trær (5 %) var helt ringbarket og vil ikke kunne overleve. Tilfeldig observasjon av skade på selje ble også gjort i ett av transektene (ett tre). Platanlønn slipper helt unna beite fra hjort (dette er også basert på tilfeldige observasjoner utenfor transektene). Vår modell (vedlegg II) ga ikke resultater som tilsier at hjorten preferer å beite på de minste asketrærne først, slik som er tilfelle hos bl.a. alm (se Michaelsen og Grimstad 2007 a, b,c). Platanlønn utgjør en vesentlig del av skogen i reservatet og dominerer de minste aldersklassene i transektene. I tillegg er bunnsjiktet dominert av ung platanlønn i flere områder. Figur 3 viser forholdet mellom (levende) ask og platanlønn i transektene. I deler av reservatet, for eksempel ved steinur mot fjellveggen mot nord, synes platanlønn foreløpig å være mindre utbredt. Det må likevel nevnes at det også her var områder med god tilvekst av platanlønn i bunnsjiktet og dessuten enkelte større trær. I vestkanten av reservatet ble det påvist skog bestående av > 90 % platanlønn. 9

10 50 40 Antall trær i transektene Ask Platanlønn Omkrets (cm) Figur 3. Fordeling av ask og platanlønn i de undersøkte transektene. Figuren inneholder kun levende trær som ble undersøkt (!). Merk at platanlønn nå er omtrent like vanlig eller vanligere enn ask hos trær med omkrets mindre enn cm (ask er fremdeles vanligst i størrelser mellom cm og > 81 cm omkrets). 10

11 5. Diskusjon I og med at platanlønn nå er omtrent like vanlig / vanligere enn ask i de undersøkte områdene av reservatet (gjelder de mindre aldersklassene), må situasjonen oppfattes som svært alvorlig for dette reservatet. En større andel av de unge døde asketrærne var ikke ringbarket og har trolig gått med i konkurranse mot andre trær (særlig platanlønn). At en introdusert art skal få ta over som dominerende treslag i et naturreservat er helt uakseptabelt for norsk naturforvaltning. Det er rimelig å forvente at platanlønn vil øke sin andel også i områdene nærmere fjellveggen mot nord. Flere steder utgjør unge platanlønn bunnsjiktet (trær < cm høye ikke inkludert i transektene). Disse skygger ut naturlig bunnvegetasjon. Følgende forhold er viktige å merke seg vedrørende trusselen fra platanlønn mot edelløvskogsreservater: Platanlønn starter frøsettingen tidlig (allerede ved 10 års alder under gode forhold - mange år før det som er tilfelle i områder hvor den forekommer naturlig, Haxthow 1998) og den har derfor stort potensial til å spre seg raskt. Det tette bladverket gjør at den kan skygge ut naturlig forekommende treslag (bl.a. ask). Platanlønn vokser bedre i skygge enn ask (Jones 1944). Platanlønn har god evne til å spire og utvikle ungplanter under dårlige lysforhold og man finner gjerne en tett forekomst av platanlønn i felt og busk sjiktet (se Fremstad og Elven 1996). Endring av lysforholdene under lønnetrær vil også påvirke hvilke vegetasjon man vil finne i skogbunnen (i tillegg til at unge platanlønn < cm gjerne utgjør bunnsjiktet). Der platanlønn erstatter ask, vil fuglearter som lever på bl.a. askefrø få mindre tilgang på næring når marken er snødekket (ask kan kaste frøene sent - flere arter beiter på disse om vinteren). Såkalte «kafeteriaforsøk» og feltforsøk viser at en rekke dyre- og fuglearter har ulike preferanser for frø fra platanlønn/ask (for eksempel Hansson 1985). Hjorten beiter på ask og alm i liene på Vestlandet, men ikke på platanlønn (bl.a. Michaelsen 2007, Michaelsen og Grimstad 2007a,b,c, denne rapporten, upubl.). Øker platanlønn sin andel på bekostning av disse to naturlige treslagene, vil hjorten få redusert tilgang på preferert vinterbeite. Forholdene som er nevnt ovenfor gjør altså at man ikke bare får et treslagsskifte (i større eller mindre grad) når platanlønn invaderer, men man får endret økologien i en edelløvskog ved at planter, fugler og dyr får endret sine livsbetingelser. Det finnes enda god foryngelse av ask i reservatet ved Mjelvabotnen. Situasjonen synes derfor å være mindre akutt for ask enn det som er tilfelle hos alm, der all foryngelse beites ned (se Michaelsen og Grimstad 2007a,b,c). Undersøkelser gjort ved Nesplassen i Stordal kommune viser lignende beiteform som det man finner ved Mjelvabotnen (hjorten har 11

12 ingen klar preferanse for mindre asketrær; resultater fra GLM modell, se Michaelsen 2007). Det vi ikke vet, er hvordan beitet i skogen vil utarte seg videre. Man kan ikke utelukke at trær som allerede er delvis beitet - vil utsettes for videre beite inntil de er ringbarket (vanlig hos alm). Hvis det er tilfellet, kan situasjonen bli alvorlig. Situasjonen bør overvåkes fremover! Situasjonen med beite må også knyttes opp mot invasjon av platanlønn i reservatet. Platanlønn konkurrerer allerede ut tilvekst av ask i deler av reservatet. Kombinasjonen av beite og konkurranse vil rimeligvis påvirke forekomsten av ask negativt. Det er her viktig å nevne at beite fra hjort på skog er naturlig, men at de høye bestandene av hjort er ikke naturlige (regulert av mennesker ved jaktuttak). Tillater man at hjortebestandene blir svært høye (slik som i dag), vil dette ha innvirkning på naturmiljøet. Sterkt beitepress på prefererte næringsemner om vinteren (ask/alm) vil redusere forekomsten av disse treslagene. En for stor reduksjon av tilgjengelige næringsemner vil etter hvert påvirke hjortens mulighet til å overleve (for eksempel i strenge snøvintre). Misforhold mellom bestandsstørrelse og tilgjengelig næring vil kunne føre til bestandskrasj hos hjort i vanskelige perioder (kalde snøvintre). Avslutningsvis bør det nevnes at det er mulig å redusere problemet med platanlønn i og rundt reservatet. Selve reservatet vil være godt egnet til å gjøre felteksperimenter som har som mål å redusere forekomsten av platanlønn. Dette bør være av interesse for både forvaltning og grunneiere ved Mjelvabotnen. 12

13 6. Referanser Crawley, M.J Statistics. An introduction using R. John Wiley & Sons, Ltd., Sussex. 327 s. Fremstad, E. & Elven, R Fremmede planter i Norge. Platanlønn (Acer pseudoplatanus). Blyttia 54: Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken, Å. (red.) Norsk svarteliste 2007 Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. - Artsdatabanken, Norway.152 s. Hansson, L The foods of bank voles, wood mice and yellow-necked mice. Symp. zool. Soc. Lond. 55: Haxthow, R Acher pseudoplatanus invasion in Sunnmøre, Norway. Cand.scient thesis, Botanisk hage og museum, Universitetet i Oslo. 134 s. Jones, E.W Biological flora of the British Isles: Acher L. Journal of ecology 32: Jordal, J.B. og Stueflotten, S Kartlegging av biologisk mangfold i Rauma kommune. Rauma kommune, rapport. 192 s (+ kart). Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) Norsk Rødliste Artsdatabanken, 416 s. Michaelsen, T.C Beiteskader av hjort i vernet skog: Nesplassen naturreservat i Stordal kommune. NNI-rapport s + vedl. Michaelsen, T.C. og Grimstad, K.J. 2007a. Beiteskader av hjort i vernet skog: Muldalslia naturreservat NNI-rapport s + vedl. Michaelsen, T.C. & Grimstad, K.J. 2007b. Beiteskader av hjort i planlagt vernet skog: Haukåvatnet i Flora kommune NNI rapport nr s + vedl. Michaelsen, T.C. og Grimstad, K.J. 2007c. Beiteskader i vernet skog: Hyskjet naturreservat i Stranda kommune NNI rapport nr s + vedl. Langvatn, R Hjorten. S i: Semb-Johansson, A. (red.). Norges dyr. Pattedyrene 2. J.W. Cappelens forlag as, Oslo. R development core team R. - R Developent Core Team, Vienna. Manual. 13

14 Vedlegg I: Hjortebeite Mjelvabotnen, Rauma. Transekter september Kolonnen "beitet" viser hvor mye av barken fra treets omkrets (i cm) som er beitet bort av. UTM er angitt for midten av transektet, men med en viss posisjonsfeil (EPE). Art Levende/Død omkrets beitet UTM Ask D 6 0 UTM32VMQ Ask D 6 0 ca 32VMQ Ask L 7 0 UTM32VMQ Ask L 7 0 UTM32VMQ Ask D 8 8 UTM32VMQ Ask L 8 0 ca 32VMQ Ask L 10 0 UTM32VMQ Ask D 10 0 ca 32VMQ Ask L VMQ Ask D 11 0 UTM32VMQ Ask L 11 1 UTM32VMQ Ask L VMQ Ask D 12 0 UTM32VMQ Ask L 12 0 UTM32VMQ Ask L 12 1 UTM32VMQ Ask D 12 6 ca 32VMQ Ask L VMQ Ask D 13 0 UTM32VMQ Ask L 15 3 ca 32VMQ Ask L VMQ Ask D 17 0 ca 32VMQ Ask L 18 0 UTM32VMQ Ask D ca 32VMQ Ask L VMQ Ask L UTM32VMQ Ask D UTM32VMQ Ask L 19 3 ca 32VMQ Ask D 19 0 ca 32VMQ Ask L VMQ Ask L VMQ Ask L VMQ Ask D 21 9 UTM32VMQ Ask L 21 8 ca 32VMQ Ask D 23 0 ca 32VMQ Ask L 23 7 ca 32VMQ Ask L VMQ Ask L ca 32VMQ Ask L UTM32VMQ Ask L VMQ Ask L 30 3 ca 32VMQ Ask L 31 0 UTM32VMQ Ask L UTM32VMQ Ask D 31 5 ca 32VMQ Ask D ca 32VMQ Ask L UTM32VMQ Ask L VMQ Ask L VMQ Ask L ca 32VMQ Ask L ca 32VMQ Ask L UTM32VMQ Ask L ca 32VMQ346352

15 Ask L ca 32VMQ Ask L ca 32VMQ Ask D ca 32VMQ Ask L UTM32VMQ Ask L UTM32VMQ Ask L UTM32VMQ Ask L UTM32VMQ Ask L UTM32VMQ Ask L 58 0 ca 32VMQ Ask L UTM32VMQ Ask L UTM32VMQ Ask L UTM32VMQ Ask L ca 32VMQ Ask L ca 32VMQ Ask L ca 32VMQ Ask L ca 32VMQ Ask L 96 0 ca 32VMQ Ask L VMQ Ask L ca 32VMQ Ask L ca 32VMQ Ask L VMQ Ask L VMQ Ask L ca 32VMQ Platanlønn L 4 0 UTM32VMQ Platanlønn L 6 0 UTM32VMQ Platanlønn L 6 0 UTM32VMQ Platanlønn L VMQ Platanlønn L 7 0 UTM32VMQ Platanlønn L 7 0 UTM32VMQ Platanlønn L 7 0 ca 32VMQ Platanlønn L 8 0 UTM32VMQ Platanlønn L 8 0 UTM32VMQ Platanlønn L 8 0 ca 32VMQ Platanlønn L 8 0 ca 32VMQ Platanlønn L VMQ Platanlønn L 9 0 UTM32VMQ Platanlønn L 9 0 UTM32VMQ Platanlønn L 9 0 ca 32VMQ Platanlønn L 10 0 UTM32VMQ Platanlønn L 10 0 UTM32VMQ Platanlønn L 10 0 UTM32VMQ Platanlønn L 10 0 UTM32VMQ Platanlønn L 10 0 ca 32VMQ Platanlønn L 10 0 ca 32VMQ Platanlønn L 11 0 UTM32VMQ Platanlønn L 11 0 ca 32VMQ Platanlønn L 12 0 UTM32VMQ Platanlønn L 12 0 ca 32VMQ Platanlønn L 12 0 ca 32VMQ Platanlønn L 13 0 UTM32VMQ Platanlønn L 13 0 UTM32VMQ Platanlønn L 13 0 UTM32VMQ Platanlønn L 13 0 ca 32VMQ Platanlønn L 13 0 ca 32VMQ Platanlønn L 14 0 UTM32VMQ Platanlønn L VMQ

16 Platanlønn L 16 0 UTM32VMQ Platanlønn L 16 0 ca 32VMQ Platanlønn L 16 0 ca 32VMQ Platanlønn L VMQ Platanlønn L 18 0 ca 32VMQ Platanlønn L 18 0 ca 32VMQ Platanlønn L 19 0 ca 32VMQ Platanlønn L 20 0 UTM32VMQ Platanlønn L 20 0 ca 32VMQ Platanlønn L 20 0 ca 32VMQ Platanlønn L 21 0 UTM32VMQ Platanlønn L 21 0 UTM32VMQ Platanlønn L 24 0 ca 32VMQ Platanlønn L 25 0 ca 32VMQ Platanlønn L 28 0 ca 32VMQ Platanlønn L VMQ Platanlønn L 33 0 UTM32VMQ Platanlønn L 33 0 ca 32VMQ Platanlønn L 34 0 ca 32VMQ Platanlønn L 35 0 ca 32VMQ Platanlønn L 43 0 ca 32VMQ Platanlønn L VMQ Platanlønn L 51 0 UTM32VMQ Platanlønn L 59 0 ca 32VMQ Platanlønn L 60 0 UTM32VMQ Platanlønn L 62 0 ca 32VMQ Platanlønn L 63 0 ca 32VMQ Platanlønn L 67 0 ca 32VMQ Platanlønn L 73 0 UTM32VMQ Platanlønn L 80 0 UTM32VMQ

17 RingbarkingOgSkadeVedleggII 1 / 1 Vedlegg II: Generalised Linear Model (GLM), m/binær responsvar. Testen er gjort på data som finnes i vedlegg I. a) Omkrets som prediktor, "skade påvist" som responsvariabel > mjelva<-read.table("clipboard",header=t) > attach(mjelva) > names(mjelva) [1] "omkrets" "skade" > model2<-glm(skade~omkrets,binomial) > summary(model2) Call: glm(formula = skade ~ omkrets, family = binomial) Deviance Residuals: Min 1Q Median 3Q Max Coefficients: Estimate Std. Error z value Pr(> z ) (Intercept) * omkrets Signif. codes: 0 '***' '**' 0.01 '*' 0.05 '.' 0.1 ' ' 1 (Dispersion parameter for binomial family taken to be 1) Null deviance: on 73 degrees of freedom Residual deviance: on 72 degrees of freedom AIC: Number of Fisher Scoring iterations: 4 > b) Omkrets som prediktor, "ringbarket" som responsvariabel > mjelva<-read.table("clipboard",header=t) > attach(mjelva) > names(mjelva) [1] "omkrets" "ringbarket" > model1<-glm(ringbarket~omkrets,binomial) > summary(model1) Call: glm(formula = ringbarket ~ omkrets, family = binomial) Deviance Residuals: Min 1Q Median 3Q Max Coefficients: Estimate Std. Error z value Pr(> z ) (Intercept) ** omkrets Signif. codes: 0 '***' '**' 0.01 '*' 0.05 '.' 0.1 ' ' 1 (Dispersion parameter for binomial family taken to be 1) Null deviance: on 73 degrees of freedom Residual deviance: on 72 degrees of freedom AIC: Number of Fisher Scoring iterations: 6 September 25, 2007 Crimson Editor