Livets bibliotek står i brann

Transkript

1

2 Livets bibliotek står i brann Vitne til den 6. største utryddelsen i jordas historie (Global Biodiversity Outlook 2) Utryddes i et tempo som vi ikke har sett siden dinosaurtiden for 65 millioner år siden.

3 Det blir meningsløst å servere slike påstander:..naturens egen dynamiske balanse, som jo nettopp består i at forhold og arter endrer seg og tilpasser seg. Politiske vedtak kan ikke endre på dette (Innlegg fra styringsgruppe for Kystskogprogrammet i Trønderavisa 11. januar 2011)

4 Sildas mangfold

5 Verdier går tapt Globalt taper vi årlig natur som kan være verdt opp mot 30 norske statsbudsjett. Tap på grunn av ødelagte marine økosystemer kommer i tillegg.

6 Vi taper naturrikdom! Arealendring utgjør ca 87% Forurensing utgjør ca 10% Klimaendringer og fremmede arter utgjøre enda relativt lite, men vil trolig øke betydelig. Kilde: Norsk Rødliste 2010

7 I skogen bor mange av de som er truet Om lag halvparten (1838) av de truete og nær truete artene i Norge har en betydelig andel av sin bestand i skogen Mange av disse lever på eller i død ved

8 Stortingets Energi- og miljøkomite innst s 228( ): «Fysiske inngrep og endret arealbruk utgjør den viktigste trusselen mot biologisk mangfold Summen av mange små inngrep som alene synes ubetydelige, utgjør en snikende fare for mange arter Artene forsvinner ikke umiddelbart, men over tid svekkes livsgrunnlaget, til artene til slutt forsvinner»

9 Tap av villmark

10 Fra skogbrukets egen miljøstandard I større sammenhengende skogarealer som har spesielle verdier for miljøvern og friluftsliv i kraft av lite omfang av tekniske inngrep (dvs INON-områder), skal nye veganlegg søkes unngått. Fra skogbrukets egen miljøsertifiseringsstandard

11 Skogvern: raskt: 4,6%, lengre sikt 10% Miljøvennlig skogbruk

12 Km2 Vernet idag og nytt vernebehov Framtidig vernebehov Vern i dag Øst-Norge Vest-Norge Trøndelag Nord-Norge

13 Skogvernstatistikk Skogvern pr. år (km2 produktiv skog) 2004: 28,6 2005: 156,1 2006: : 20,7 2008: 169,6 (Trillemarka og Holmvassdalen) 2009: 31,5 Vi mangler ca 2000 km2 for å nå 4,6%. Hva med 10 %???

14 Stort flertall for å ta vare på mer av norsk natur

15 Tidsperspektivet avgjørende i bioenergidebatten Hvor bra bioenergien er for klimaet, avhenger i stor grad av hvilket tidsperspektiv vi betrakter konsekvensene i. Jo lengre tidsperspektiv, jo bedre kommer bioenergien ut Forutsetter vi at skogen alternativt kunne fortsette å vokse, vil alle former for bioenergi komme dårligere ut enn fossil energi når konsekvensene betraktes i et 20- årsperspektiv, mens de kommer bedre ut enn fossil energi i et 100-årsperspektiv

16 Virkningsgraden betyr mye Virkningsgraden ved bruken av biomassen påvirker klimaregnskapet i stor grad Dersom spillvarmen ikke kan utnyttes av omkringliggende industri eller bygningsmasse, vil produksjon av syntetisk biodiesel oppnå en virkningsgrad på 53 prosent. Det betyr at nesten halvparten av energien går til spille Det må stilles strenge krav til høy ressursutnyttelse, der bioraffinerier som f.eks. Borregaards anlegg i Sarpsborg kommer godt ut Ved syntetisk biodiesel produksjon må spillvarmen utnyttes på en fornuftig måte!

17

18 Hva slags skog bør høstes til energiformål? Norsk skog bør fortsette å vokse, for å binde mest mulig karbon. Tømmeret bør i større grad gå til materialproduksjon da materialene ikke vil frigjøre karbon i tilsvarende grad. I tillegg kan de fortrenger mer klimaskadelige materialer Rester fra skogindustrien (avkapp, flis etc.) bør utnyttes til energiformål, primært i kombinerte kraft-varmeanlegg og/eller som spisslastvarme Det vil også være riktig å ta ut vegetasjon med tanke på å øke skogens opptaksmuligheter seinere

19 Andre hogstformer er bra for klimaet En overgang fra flatehogst til lukka hogst er bra ikke bare for naturmangfoldet, men også for klimaet Lukka hogst gjør at skogsjorda i mindre grad blir eksponert for sollys, noe som bidrar til at mindre karbon frigjøres fra jorda. Det er viktig, i og med at mesteparten av skogens karbonlager befinner seg i jorda

20 Gammelskogen? Gammelskog et viktig karbonlager Mest lagret i jorda Selve tømmerstokken står ikke for mer enn 5 6 % av lageret Med stor skogbruksaktivitet gjennom hogst, veibygging og vedlikehold av grøfter risikerer man at karbonlager i jord og myrer frigjøres, slik at klimaregnskapet blir negativt. Bjerknessenteret for klimaforskning

21 Kystskogbruket/ Klimaskoger Klimaskogene kan gjøre stor skade på naturen Fremmede arter, gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, sitka gran og andre utenlandske treslag Uviss klimaeffekt Nyplanting/ albedo effekt

22 Hvor mye varme tar vi opp? Når isen og snøen forsvinner blir mer av varmen igjen Når vi skogkler boreale områder blir også mer av varmen fanget

23 Skogplanting i nye områder kan gjøre det varmere Skogplanting på nye områder i boreale strøk kan gi dobbelt så stor oppvarming som den reduksjonen vi får av økt CO2 binding Forskere ved Hadley Centre, Storbritannias metrologiske institutt

24 Sterk motstand mot kystskogbruket Nordland fylkesting ba staten stanse om Kystskogbruket som medfører bruk av fremmede treslag og treslag brukt utenfor naturlig utbredelsesområde til skogreising. I tillegg ba fylkestinget om at det ble igangsatt risikovurdering av de mest fremtredende fremmede bartreslagene brukt til skogreising/treslagsskifte og at det gjennomføres en evaluering av alle aspektene ved utført treslagsskifte/skogreising i Norge.

25 CO2 kvoter fra skog er ett smutthull som kan ødelegge effekten av klimamålene Change v 1990 (in %) 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% -5% -10% -15% Samlet utslippsmål Overskuddskvoter Nye regneregler for karbon i skog Kvoter fra ikke-addisjonelle prosjekter Internasjonal transport Netto endring for atmosfæren -20% -25% -30% -35% 25%-40% under 1990 nivå innen 2020 for Anneks I-land -40% -45% Utregning av Christian Holz (University of Glasgow) og Jens Nielsen (FoE Netherlands)

26 Vi kan øke våre utslippsmål Norske skoger tar opp 27 mill tonn CO2, vi er over halvegs til målet om å bli klimanøytrale! Eller løser vi det ved å øke våre ambisjoner? Men hva med USA? Hva med Russland? Hva med Canada? Vil de også gjøre det? Eller vil de bruke det som en enkel måte å slippe unna på?

27 Hva i tilfelle skogbrann og storm? Hvem skal betale for alle kvotene som må kjøpes tilbake hvis klimaskogen ødelegges i storm eller brann? Det vi trenger er først og fremst reduksjoner i bruk av fossil energi. Ikke virkemidler for å fortsette bruken som før, ved kjøp av kvoter fra skogen.