Utdanningsutvalget. Dato: Arkiv: 2013/28

Transkript

1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Utdanningsutvalget Referat Til stede: Forfall: Kopi til: medlemmer: Berit Kjeldstad (prorektor, leder), Fredrik Shetelig (AB), Annlaug Bjørsnøs (HF), Brynjulf Owren (IME), Anne Borg (NT), Svein Remseth (IVT), Olav Fagerlid (SVT), Sondre Jahr Nygaard (STi), Edvard Falch (STi), John Brumo (FUL), Svanhild Schønberg (DMF), Marte Bratseth Johansen (Uniped) SA og prorektors stab: Åge Søsveen, Jon Inge Resell, Marit Skimmeli, Stewart Clark, Kirsti Rye Ramberg, Ole Solbjørg, Tone Merethe Berg Aasen, Inger-Anne Fånes Sætermo Lisbeth Tangen (UBiT), Inge Fottland (SA) NTNUs styre, fakultetene, Dekanmøtet, prorektorenes staber, Forskningsutvalget, Studieavdelingen, Direktør for økonomi og eiendom, Direktør for organisasjon og informasjon, Studenttinget, FUS, FUL, LMU, DION, AltUnd Gjelder: Møte i Utdanningsutvalget 13. mars 2013 Møtetid: kl. 12:30 15:30 Møtested: Styrerommet, 2. etasje Hovedbygningen Referent: Kirsti Rye Ramberg Dato: Arkiv: 2013/28 Referat fra møtet 20. februar 2013 Ingen merknader til det utsendte referatet. Sakene ble behandlet i denne rekkefølgen: Studieprogrammenes internasjonale profil utreisende utvekslingsstudenter fra NTNU. Oppfølging NOKUT/Utdanningskvalitet. Orientering om SFU-søknadsrunden. Status og videre prosess. Lov om omsetning av bøker - Høringsuttalelse fra NTNU. Utviklingsarbeid innen utdanning. Studieprogrammenes internasjonale profil utreisende utvekslingsstudenter fra NTNU (UU 09/13) Vi har en internasjonal handlingsplan med målsetting om at 40 % av NTNUs gradsstudenter skal ha et opphold ved et godt internasjonalt lærested på minimum ett semesters varighet som en integrert del av graden innen Vi vil gjerne diskutere hvordan vi skal jobbe for å nå denne målsettingen. Det foreligger et forslag om at kravspesifikasjonen for opprettelse av nye program skal ha et definert utvekslingssemester samt en liste på minst 5 anbefalte samarbeidsinstitusjoner i utlandet, alternativt 5 i Europa og 5 utenfor Europa. Forslaget sier også at alle etablerte programmer må inkludere det samme innen Hilde Skeie orienterte om hvordan prosentandelen utreisende utvekslingsstudenter regnes ut etter en internasjonalt anerkjent formel. For å nå målsettingen på 40 % utreisende, må NTNU gi alle studentene mulighet for utreise. De foreslåtte endringene i kravspesifikasjonene for studieprogram, nye og gamle, vil bidra til at målsettingen nås. Sekretariat: Studieavdelingen NTNU Besøksadresse tlf: Side 1 av 5 N-7491 TRONDHEIM Høgskoleringen

2 Skeie påpekte at studentene har behov for en faglig koordinator på programnivå når det gjelder utreise. Med avtaler mener vi studentutvekslingsavtaler. Innenfor Europa har vi Erasmus. Utenfor Europa ønsker institusjonene at avtales inngår på grunnlag av en MOU hvor studentutveksling inngår. Synspunkt: Alle avtaler bør være på NTNU- eller fakultetsnivå, ikke på instituttnivå. Såkalte «pakker» er gode løsninger. Da kan studentene relativt lett bytte ut et semester ved NTNU med et forhåndsgodkjent semester ved et annet universitet. Det er viktig med intern fagkoordinator, men det er vanskelig å gjøre dette til et pålegg for alle programmene. Fakultetene ønsker ikke å bruke flere administrative ressurser på studentutveksling. Tallene i den vedlagte tabellen synes ikke å være i overensstemmelse med realitetene. Dokumentet som forklarer tallene, redegjør for noen feilkilder. Tabellen må få opp noe som er sammenliknbart. Det gjør den ikke slik den nå er presentert. Så lenge vi ikke har automatisk uttak av bachelorvitnemål, vil bachelortallene være problematiske. Vi ønsker å se utdanning og forskning i sammenheng. Studentutveksling med gode universitet kan bane veien for interessant forskningssamarbeid. Hvis vi skal legge til rette for internasjonalisering, må vi ikke designe programmene så tett at det ikke er plass for utreise. Det er enklest å finne plass til utreise i de 5-årige programmene. Siste semester på bachelor kan være velegnet for utreise da det er relativt stor valgfrihet i dette semesteret. De 2-årige masterprogrammene er utfordrende. Skal vi legger til rette for at internasjonale studenter på femårige løp skal ha mulighet for utreise? Hva med internasjonale studenter på toårige internasjonale masterprogram? Vi må innse at det vil være vanskelig å finne frem til avtaler som vil kunne dekke alle studenters ønsker. Det bør derfor være mulig å reise ut til institusjoner som NTNU ikke har avtaler med. En forutsetning er at det er forsvarlig i forhold til programmenes læringsmål. Dette vil være mer utfordrende for studentene. Studentene må være innforstått med utfordringen, og de må kunne ta konsekvensen av valget sitt. Fagmiljøene må kunne nekte godkjenning av et utenlandsopphold når det faglige opplegget ikke er godt nok. Studentene må forholde seg til programmets/emnets læringsmål når de er på utveksling, og det de ikke oppnår, må de tilegne seg på egen hånd. Det er ikke alt som kan oppnås gjennom egenstudier, derfor må ofte utreisende studenter gis noe ekstraundervisning når de er tilbake. Ved universitet vi har avtaler med, hender det at det ikke er plass på emner det er forutsatt at studentene skal følge. Vi trenger bedre rutiner for å takle dette. Det kan også komme flere studenter inn enn det enkeltprogram har mulighet for å takle. Det kan være vanskelig å si nei til studenter hvis disse kommer fra institusjoner vi har avtale med. Vi skal stille krav til læringsutbytte, men hvordan definerer vi læringsmål i forhold til den internasjonale profilen? Å komme til Nepal er f eks viktig for å se hvordan helse- /medisinerutdanningen funger der det gir et annet perspektiv, men i Nepal finner vi ikke de gode Side 2 av 5 uu-referat_endelig docx

3 universitetene. Det vil være opp til fagmiljøene å problematisere læringsmål i forhold til den internasjonale profilen. Hvordan bør strategien forholde seg til for eksempel at NTNU må ta hensyn til mottakerinstitusjonene? Til at mange studenter har barn? Hvordan skal kravspesifikasjonene for studieprogram forholde seg til lengre feltarbeid og praksis? Når en stor del av studentene reiser ut, blir det vanskelig for de relativt få som er igjen å ta seg av alle de innreisende studentene. Vi kan heller ikke sette et tak for antall utreisende da Universitetsloven sier at vi ikke kan si nei til utreise. Gjennomstrømming for dem som reiser ut, ser ut til å være like god som for dem som ikke reiser ut. Oppsummering ved prorektor: Krav om 40 % utreise gjelder på institusjonsnivå, ikke på lokalt nivå. Vi kommer tilbake til kravspesifikasjonen for nye program som skal opprettes, og hvordan den kan ivareta at alle program skal ha en strategi knyttet til internasjonalisering. Det vil være spesielt utfordrende å lage en kravspesifikasjon som passer for de toårige masterprogrammene. Det er ingen målsetting at alle skal gjøre alt på samme måte, men det vil være et krav at programmene tilrettelegger for utreise og at studentene får informasjon om hva programmet tilbyr i forhold til utreise. Det skal være mulig for studentene å velge et annet opplegg enn det NTNU tilbyr dem på egen risiko. Vi kommer tilbake til løsningen med såkalte «pakker» hvor studentene lett kan bytte ut et semester ved NTNU med et forhåndsgodkjent semester ved et annet universitet. Vi ettersender tabell med korrigerte tall. Vi kommer tilbake til tallene. Oppfølging NOKUT/Utdanningskvalitet (UU 8/13). Det ble gitt en muntlig oppsummering fra Dekanmøter den (hvor prodekanene var invitert) og den Nytt utkastet til uttalelse fra NTNU til NOKUT ble presentert i møtet. Det ble opplyst om at det fortsatt var mulig å gi tilbakemelding på ordvalget i utkastet. Dekanene var positive til utkastet, men hadde noen mindre forslag til endringer. Det var også noen synspunkt på hvor konkret svaret til NOKUT bør være. Prorektor pekte på at svaret skal være relativt generelt og ikke binde oss opp for mye. Når rapporten fra den sakkyndige komiteen har vært oppe i NOKUTs styre i april, vil vi gå i dialog med NOKUT. Da vil vi bli mer konkrete. Det ble videre pekt på at NOKUTs rapport ikke er så tydelig som en kunne ønske, og at fakultetene derfor venter på bestilling fra sentralt hold om hva de skal gjøre i forhold til kvalitetssikring. Prorektor mente at fakultetene selv må gjøre en analyse av hva de bør forbedre, og at sentralnivået kommer tilbake til tydeligere krav etter at dialog med NOKUT er kommet i gang. NOKUT setter krav til kvalitetssikringssystemet, men også til oppfølgingsprosesser som viser hvordan NTNU vil utvikle en kultur hvor sikringssystemet inngår som en naturlig del av virksomheten. Dette er tydeliggjort i delprosjekt 4 i plan for oppfølging av NOKUT-rapporten. Geir Halland, PLU/UNIPED var invitert for å si noe om dette. Han gave en presentasjon med tittelen Kultur for læring og kvalitetssikring et systemperspektiv. Hallands presentasjon er vedlagt. Side 3 av 5 uu-referat_endelig docx

4 For å motivere faglærerne i kulturarbeidet vil god lederstøtte være av betydning, men hvordan skaper vi en læringskultur blant studentene? Studentene er medarbeidere i kvalitetsproduksjonen, men hvordan når vi ut til alle og ikke bare de få? Oppfølging: Saken følges opp i neste UU-møte. Orientering om SFU-søknadsrunden. Status og videre prosess. (UU 12/13) Det ble orientert om at søknadsfristen til NOKUT er 12. mai. Intern NTNU-søknadsfrist er 8. mai. Innen den 2. april må fagmiljø melde interesse for å søke til sitt fakultet. Prorektor får beskjed fra fakultetene innen den 8. april. Flere fakultet signaliserer allerede nå at de har miljø som vil søke senterstatus. Det gis samme støtte til SFU som til SFF når det gjelder søknadsprosessen og til et eventuelt SFU. Oppfølging: Det vil bli sendt ut tidsplan for søknadsprosessen, mer detaljerte opplysninger om prosessen og informasjon om støttetiltak. Informasjonen vil gå til alle fakultetene og til fagmiljø som har vist interesse for SFU-ordningen. "Lov om omsetning av bøker" - Høringsuttalelse fra NTNU. Orientering ved Ingar Lomheim. (UU 10/13)" Ingar Lomheim fra Universitetsbiblioteket orienterte om at Forslag til Lov om omsetning av bøker ikke har vesentlige konsekvenser for NTNUs aktiviteter innen våre kjerneområder. Loven kan ha positive effekter når det gjelder å fremme norsk fagspråk og i forhold til å bevare mangfoldet av lærebøker på norsk. En ser også at den er med på å styrke viktige språk- og litteraturpolitiske målsettinger generelt. Studenttinget ved NTNU har avgitt egen uttalelse om lovforslaget. Oppfølging: Prorektor venter på UHRs svar på høringsuttalelsen. Deretter avgjør hun om NTNU sender et eget høringssvar, eller om vi nøyer oss med å uttrykke støtte til UHRs svar. Svarfrist er Utviklingsarbeid innen utdanning. Presentasjon ved Tone Merethe Aasen. (UU 11/13). Tone Merethe Aasen orienterte om at vi bygger opp kompetansen vår på tall og analyser. Dette vil blant annet hjelpe oss til å gjøre kvalitetsmeldingen mer analytisk. Vi vil få et kvantitativt fugleperspektiv på utdanningsvirksomheten. Det er viktig å få frem hvordan studenter og ressurser henger sammen. Fakultetene kan supplere med tallmateriale de finner nødvendig og kvalitative analyser for egen virksomhet. Aasens presentasjon er vedlagt. Side 4 av 5 uu-referat_endelig docx

5 Utdanningsutvalgets medlemmer uttrykte enighet i at dette er et viktig område. Det trengs tallmateriale både på sentralt-, fakultets- og instituttnivå. Gjennom å få opp tall kan vi engasjere fakultetsledelsen på hvordan utdanningsområdet ser ut. Inntil har bare SVT systematisk utarbeidet tall og analyser for virksomheten sin, men alle fakultet vil ha stor nytt av slikt materiale. Nå kan vi få opp et større fagmiljø på tall og analyser. Oppfølging: Tall og analyser kan være aktuelt for et UU-seminar dersom medlemmene ønsker det. Eventuelt Ingen saker. Resterende møter i vårsemesteret 2013: 17. april, 22. mai, 19. juni Side 5 av 5 uu-referat_endelig docx

6 Kultur for læring og kvalitetssikring - et systemperspektiv Geir Halland Uniped, PLU, NTNU

7 Hva er kultur? Noe som befinner seg i gruppemedlemmenes hoder (normer, antakelser, verdier, oppfatninger) Noe som påvirker måten folk oppfører seg på i organisasjoner (i forhold til hverandre, arbeidet, studentene, omverdenen) Noe som er felles delt og både stabilt og foranderlig Noe som utvikles i organisasjoner og videreføres gjennom sosialisering Noe som blir tatt for gitt etter er tid (nærmest ubevisst, deles av mange, er blitt vant til det) (Henning Bang, 1998)

8 Kvalitetskultur for læring Bevisst og analytisk forhold til læringsprosesser kollektiv og individuell læring Prosess-/progresjonsperspektiv på læring Samhandlingskompetanse bli bedre sammen Samarbeidskultur møteplasser for lærerteam som utvikler felles virkelighetsforståelse Tydelige og aksepterte mål Et system for merittering av undervisningsarbeid

9 Kvalitetsarbeid på systemnivå Sikre helhetlig koordinering av studieprogram. Bedre integrasjonen mellom forsknings- og undervisningsarbeid Hva utgjør de kvalitetskritiske punktene? Utvikle og formulere kjennetegn på godt læringsmiljø. Definere roller og plassere ansvar (KVASS) Utvikle en god kollegial fagdebatt knyttet til undervisning og læring Oppfølging (krav, støtte, kompetanseutvikling)

10 Kompetansebehov kartlegging av kvalitet. Modell brukt på BM-strengen Nasjonalt: endrede rammebetingelser Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Sentre for fremragende utdanning (SFU) Økt bruk av digitale hjelpemidler i undervisning Nasjonale trender, som masseuniversitet versus eliteuniversitet Undervisnings- og læringskvalitet Programkvalitet: Informasjon og rekruttering Målgruppe Utstyr og undervisningsressurser Forelesers kompetanse Koordinering og faglig progresjon Fagtilbud og vitenskapelig kompetanse Bruk av IKT i undervisning Læringsmål undervisningsformer - vurderingsformer Prosesskvalitet: Pedagogisk tilrettelegging, undervisningsformer Veiledning og vurdering Bruk av læringsasistenter og vit.ass. Utvikling av læringsmiljø Studentmedvirkning, arbeidsinnsats, oppfølging Bruk av lab., ekskursjoner, prosjekter, case Utfordringer fra referansegrupper Produktkvalitet: Effekt av tiltak Eksamensform, måloppnåelse Holdbarhet Relevans for videre studie/sluttkompetanse Utilsiktede virkninger Ressursbruk ift dokumentert læringsresultat Hva fungerer godt og må videreføres?

11 Hvert fag(pup) må forberede en kort innledning (15.min.) der følgende punkter berøres: Er dette faget et prinsipielt grunnlagsfag eller et praktisk skapende fag? Har faglærerne formulert læringsmål som stimulerer til innovasjon og kreativitet? Eksempler. Har faget læringsarenaer, arbeidsmåter og oppgaver som stimulerer til kreativitet og innovasjon? Eksempler Har dere utstyr og undervisningsressurser som kunne vært benyttet på andre måter for å stimulere innovasjon og kreativitet? Forslag, tanker «Kreativitet er en skapende tilstand». Hva kan dere gjøre/gjør dere for å skape et læringsmiljø, en kommunikasjonskultur og tidsrammer som muliggjør denne tilstanden? «Innovasjon er en ny løsning som er bedre». Hvilke muligheter har dere for å presentere løsninger og invitere studentene til å finne forbedringspunkter?

12 Kvalitetssikring og utvikling - noen suksesskriterier Gode rutiner Relevant styringsinformasjon som behandles av dem den angår Støttefunksjoner for evaluering og utvikling Kvalitetsbevisst kultur jakte på forbedringer Konstruktiv kritikk som grunnlag for justering og utvikling At det settes fokus på effekter av tiltak

13 Kjennetegn på en lærende organisasjon Organisasjonen endrer mål, rutiner, aktiviteter på grunnlag av erfaringer Utprøving/eksperimentering og nytenkning. Tenkemåte og antakelser utfordres Møteplasser for utveksling av erfaring og deling av kompetanse. Individuell læring er nødvendig, men ikke tilstrekkelig Innhenting, lagring og spredning av informasjon Åpen kultur med kompetanse/profesjonalitet i fokus Kompetanseutviklingsplaner på individ-, avdelings- og organisasjonsnivå

14 Organisatoriske lærehemninger Mange ansatte ser seg som en brikke i et system de har liten innflytelse over Problemer er forårsaket av andre. Skyldfordeling er nesten en lov Man venter til situasjonen er håpløs før en gjør noe Organisasjonen legger ikke merke til konsekvensene av sine handlinger Kritikk belønnes ikke

15 Ledelsen som kulturell arkitekt Oppmerksomhet, måling og kontroll Reaksjon på kriser/kritiske hendelser Synlighet og bevissthet rundt egen rolle - veiledning og trening Belønningskriterier utvikle og bruke strategisk Kriterier for rekruttering, seleksjon, forfremmelse, avskjedigelse (E. Schein)

16 Kulturpåvirkning Kartlegg eksisterende kultur (funksjonell/dysfunksjonell) Definer ønsket kultur og la den bli levende på alle nivå Konsentrer oppmerksomheten om noen få verdier Skap overensstemmelse mellom kulturuttrykk og de verdier, normer og virkelighetsoppf. du ønsker å fremme Etterlev i handling den ønskede kultur Belønn handlinger som er i overensstemmelse med ønsket kultur, og sanksjoner handlinger som opprettholder uønsket kultur Rekruttèr bevisst i forhold til ønsket kultur. Omplasser eller skift ut sterke bærere av uønsket kultur (E. Schein)

17 Utfordringer Utvikle felles virkelighetsforståelse Utvikle profesjonalitet fra fokus på medarbeideren til fokus på medarbeiderrollen Utvikle systemforståelse Balansere kollektive forpliktelser og individuelt handlingsrom

18 På jakt etter organisasjonskulturen Verdier: Hos oss verdsetter vi.. Normer: Her bør du/bør du ikke Virkelighetsoppfatninger: Det er ingen tvil om at.. Når handling x utføres, betyr det at.. Hvilke tips vil du gi til en nyansatt som ønsker å gjøre det godt i din organisasjon? Velg ut 5 råd som gjenspeiler viktige kulturtrekk, og som det er viktig å ta hensyn til. (Henning Bang, 1998)

19 1 Prosjekt «Utdanning » en koordinert portefølje av utviklingsaktiviteter Enda bedre utdanning Utdanningskvalitet Studieprogramportefølje Rekruttering Tall og analyser Indikatorer Kommunikasjon FoU Vurdering Undervisning Pedagogikk Ledelse IKT Internasjonalt Infrastruktur EVU

20 2 Her har vi startet NOKUT Utdanningskvalitet Kvalitetsmelding System for kvalitetssikring Pedagogisk kompetanse Studieprogramportefølje Visualisering av eksisterende SPportefølje Identifisere og sammenholde gjeldende føringer for porteføljeutvikling Rekruttering Identifisere målgrupper og behov for analyser Planlegge møtepunkt i fagmiljøene. Ansette prosjektmedarbeider Campus Tall og analyser

21 3 Tall- og analyseområder Studenter: Grunnlag og bevegelse Opptaksgrunnlag for studieprogram Pr fakultet gruppert etter type studier: bachelor, 2- og 5-årig master Frafall Gjennomføringstid Kandidatproduksjon Karakterfordeling (med andel F) på programnivå Utdanningstilbud: Kvalitet og relevans Samfunnsrelevans Undervisningskvalitet Forskningsbasert utdanning Rammer: Ressurser og føringer Ansatte Indikatorer (sektormål, styringsparametere, virksomhetsmål) Avtaler/kontrakter Rankinger Mobilitet

22 4 Noen smakebiter [1] Inntakskvalitet Deskriptiv statistikk over karakterpoeng i opptaksgrunnlag blant primærsøkere, BIT, gruppert etter opptakssemester Studieprogram Stat H2005 H2006 H2007 H2008 H2009 H2010 H2011 H2012 Laveste Gjennomsnitt BIT Høyeste N karakterpoeng N primærsøkere Deskriptiv statistikk over karakterpoeng i opptaksgrunnlag blant møtte studenter, BIT, gruppert etter opptakssemester Studieprogram Stat H2005 H2006 H2007 H2008 H2009 H2010 H2011 H2012 Laveste Gjennomsnitt BIT Høyeste N karakterpoeng N møtte

23 5 Noen smakebiter [2] Opptaksgrunnlag for bachelorprogram ved IME, opptak Karakterpoeng møtte studenter 3-årig bachelor IME, etter opptaksår BMAT BIT Laveste poengsum Høyeste poengsum Gjennomsnittlig poengsum Kilde: FS

24 6 Noen smakebiter [3] «Opptaksprofil». Viser karakterpoeng for alle møtte, sortert fra høyest til lavest. Opptaksgrunnlag møtte studenter, MLSAM karakterpoeng Antall møtte H2009 H2011 H2010 H2012 Kilde: FS