Hilde Grimstad (DMF), Mads Nygård (FUS), Lisbeth Tangen (UBiT), Anne Rossvoll

Transkript

1 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Utdanningsutvalget Referat og vedtaksprotokoll Til stede: Forfall: medlemmer: Berit Kjeldstad (leder), Fredrik Shetelig (AB), Annlaug Bjørsnøs (HF), Kristian Seip (IME), Anne Borg (NT), Svein Remseth (IVT) fra kl 1345, Olav Fagerlid (SVT), Knut Jørgen Vie (STi), Morten Olimb (STi) til kl 1315 observatører: Per Ramberg (FUL), Svanhild Schønberg (DMF), Marte Bratseth Johansen (Uniped) fra kl 1415 SA og prorektors stab: Marit Skimmeli, Kirsti Rye Ramberg, Ole Kr. Solbjørg fra kl 1415, Stine H Faugstadmo og Ida B Ranes (sak 4) Hilde Grimstad (DMF), Mads Nygård (FUS), Lisbeth Tangen (UBiT), Anne Rossvoll Kopi til: NTNUs styre, fakultetene, Dekanmøtet, prorektorenes staber, Forskningsutvalget, Studieavdelingen, Direktør for økonomi og eiendom, Direktør for organisasjon og informasjon, Studenttinget, FUS, FUL, LMU, DION, AltUnd Gjelder: Møte i Utdanningsutvalget 4. mai 2011 Møtetid: kl Møtested: Styrerommet, Hovedbygningen Referent: Eirik Lien Dato: Arkiv: 2011/227/eili Sakene ble behandlet i denne rekkefølgen: 1, 4, 3, 5, 6, 7, 8, 9, Referat fra møtet 6. april 2011 Forslag sendt medlemmene 11. april. Også vedlagt innkalling. Ingen kommentarer mottatt til utsendt forslag før møtet. Én kommentar i møtet til sak 7, møteplan for høstsemesteret 2011, planlagt møte 19. oktober: flere UU-medlemmer er på nasjonal NRT-konferanse den datoen. Prøver å finne annen dato for UU-møtet. Referatet for øvrig godkjent. 2. Behov for kompetansehevning av studenter videreføring av LAOS? (UU 25/11) Orientering v/ prorektor Berit Kjeldstad vedlegg: Notat fra prorektor, datert Midler til LAOS (LæringsAssistentOpplæringsSystem) er gjennom ordinært budsjett for de enkelte fakultetene, ikke som omstillingsmidler. Midler til opplæringsarbeidet er tosidig: (1) midler til lønn og administrasjon av UniPed, (2) studentenes lønn under opplæring. Hvilke av disse to delene skal dekkes sentralt, hvilke på fakultetene? UniPed som faglig ansvarlig for opplæringsdelen får dårlig forutsigbarhet fra år til år, siden fakultetene hvert år vurderer om tiltaket skal prioriteres. Avklaring: må skille mellom læringsassistent og studentassistent den førstnevnte kategorien har oppgaver i ordinær undervisning der det er en ambisjon om å stille krav til pedagogisk kompetanse, den andre kategorien har ikke slikt krav. Synspunkt i Utdanningsutvalget: - Fakultetene er positiv til formell pedagogisk kompetanse for læringsassistenter. Sekretariat: Studieavdelingen NTNU Besøksadresse tlf: Side 1 av 5 N-7491 TRONDHEIM Høgskoleringen

2 - Viktig at dette opplæringstilbudet fortsetter, Studenttinget konstaterer at det er lite etterprøving og oppfølging etter at studentene er i assistentjobben. - Det kan være et problem med å sette krav til pedagogisk opplæring, enkelte fakultet/institutt kan da risikere å ikke få så mange assistenter som de trenger. Det er ikke nødvendig at absolutt alle som går inn i assistentjobb skal ha slik opplæring, avhengig av fagområde og type assistanse, være mer tydelig på å skille mellom stud.ass og læringsassistent ut fra faktisk behov. - Må se på omfanget av gjenbruk av dem som har fått opplæring. Må være kritisk til hvilke deler av undervisninga som kan ha behov og når det er behov for læringsassistenter. - Fakultetene selv må gjøre sine vurderinger: Er vedkommende pedagogisk kvalifisert? Hvis det er tett oppfølging og veiledning fra faglærer kan det kanskje kompensere for opplæring. - Hvis det blir en permanent løsning på finansiering, kan UniPed gi bedre opplæring. Det faglige ansvaret er hos fakultetene. Fakultetene har ulikt behov fra år til år. Den beste løsningen er en finansiering der begge utgiftspostene dekkes sentralt. Husk at LAOS har prestisje og godt nasjonalt rykte, jf tildeling av departementets utdanningskvalitetspris (NOKUT-prisen) i 2005! - Det er helt uaktuelt å legge end LAOS. - Bruk av læringsassistenter frigjør tid for faglærerne til forskning og utvikling og gir totalt en kapasitetsøkning. Oppsummering: - Fakultetene må ha en bevisst strategi på bruken, hva er faglig og pedagogisk forsvarlig. Opptrapping ut fra behov, det er urealistisk å gi fri tilgang til dette tilbudet. - Til høsten i år kommer det sentral bevilgning til UniPed som omfatter UniPeds utgifter til opplæring. Intensjonen er å gjøre denne oppgaven permanent for UniPed. Fakultetene må ta ansvar for lønn til læringsassistentene, også under opplæring. Det skal gjelde fra høstsemesteret Fakultetene må vurdere nøye når det er forsvarlig å bruke bare studentassistent og når det er faktisk behov for læringsassistent. 3. KVASS, kort status (UU 04/11) Gjennomgang ved rådgiver Marit Skimmeli. vedlegg: oppsummering fra gruppearbeid fra oppsummeringa etter brukergruppemøtet: - Generelt: det er et godt engasjement i arbeidet i brukergruppa. - Oppfølging av referansegruppenes innspill: hvem tar tak og hva er konsekvensene. Offentlighet og offentliggjøring av referansegruppenes rapporter blir sentrale problemstillinger. Roller og ansvar: hvem skal referansegruppene sende rapport til? Hvem tar initiativ til å finne/oppnevne medlemmer i referansegruppene: studentene faglærerne fakultetene? - Medlemmene i referansegruppene må kurses når er riktig tidspunkt for det? - Oppfølgingsarbeidet må ikke bli en lukket prosess mellom faglærerne og studentene, slik at rapportene skrives for skuffene. Må sikre at institutt og fakultet deltar og blir kjent med resultatene. Rapportene skal ikke skrives bare fordi de skal skrives! - Læringsmål blir viktig som grunnlag for kvalitetssikring og kvalitetssikringssystem. Kvalifikasjonsrammeverket får en sentral plass også her. Dette arbeidet fortsetter i høstsemesteret. fra NOKUT-konferansen: - Konferansene er blitt bedre etter at høyere utdanning ble skilt ut i egen konferanse. Like fullt er det en tendens til at konferansene blir dominert av høgskolene. Universitetene bør bruke konferansen mer aktivt for å få fram sine synspunkt og relevante tema. Side 2 av 5

3 - Tema i år var knyttet til kvantitative kriterier for kvalitet, viktig innspill til arbeidet vi skal starte om indikatorer. NOKUT fokuserer nå på at indikatorene skal være nettopp det: indikatorer og ikke absolutte mål på kvalitet. Innleggene er lagt ut på nett: lenke til presentasjonene. 4. Søkertall 2011 (UU 26/11) Orientering om søkning til NTNU spesielt (grunnstudier gjennom Samordna Opptak og lokale opptak) og om søknader gjennom SO generelt v/ fung. seksjonssjef Stine H Faugstadmo og opptaksleder Ida B Ranes. vedlegg: excel-dokument med søkertall NTNU Hovedtrekk: - Økning til NTNU totalt i forhold til i fjor, NTNU sterkere økning enn gjennomsnittlig nasjonalt. - Størst økning til lokalt til de 5-årige lærerutdanningene, sivilingeniørstudiet, profesjonsstudiet i psykologi (antakelig en følge av omlegging av studieplanen fra 5-årig m/ 1-årig introduksjonsstudium til gjennomgående 6-årig studium) og realfag. - Sterk økning i søkertall til 1-årig praktisk-pedagogisk utdanning (lokalt opptak). - Nedgang til både arkitekturstudiet og medisinstudiet, men udramatisk fordi søkninga hit uansett er stort nok til å sikre god inntakskvalitet på dem som blir tatt opp. - Til de øvrige søknadsalternativene gjennom Samordna Opptak er det nedgang, som er i tråd med nasjonal trend. - Til de 2-årige masterprogrammene er det varierte signal. Er en nedgang til de 2-årige masterprogrammene i teknologi/sivilingeniør, inkludert de internasjonale programmene. - Erfaring fra tidligere år er at responsen på tilbud om studieplass på de 2-årige masterprogrammene i humaniora, samfunnsvitenskap og realfag er bra, men det er stort frafall ved oppmøte. Det kan ha sammenheng med at dette opptaket ikke er koordinert nasjonalt. Det gjør at mange sannsynligvis får tilbud parallelt fra flere universitet, og at tilbudene med tilhørende svarfrist kommer på ulike tidspunkt. Bør også dette opptaket koordineres gjennom Samordna Opptak? Konklusjoner: - Til neste år bør det være sterkere oppmerksomhet på de 2-årige masterprogrammet, både de nasjonale og de internasjonale. Internasjonal seksjon bør være tettere inn i opptaksprosessen sammen med Opptakskontoret. - Må se nærmere på opptaket til de 2-årige nasjonale masterprogrammene kan de tvære aktuelt å få til nasjonal koordinering gjennom Samordna Opptak? - NTNU kan være mer dristig på å overbooke når det går ut tilbud om opptak til de 2-årige masterprogrammene. 5. Senter for Fremragende Utdanning (SFU) status (UU 14/11) Jf sak 10 i UU-møtet 16. februar og oppfølging i UU-møtet 16. mars. NTNU sender én søknad om pilotprosjekt i 5-årig lærerutdanning, i tråd med føringene i utlysinga. NTNU har etablert egen gruppe som forebereder og gir råd i utforming av søknaden. Gruppa har både interne og eksterne medlemmer. Forslaget skal være ferdig innen 10. juni. NTNU baserer seg på ikke å opprette et eget fysisk organisert senter, men etablere et nettverkssenter der de som deltar, fortsetter å være der de har sitt ordinære arbeidssted. Mål for søknaden er at NTNU i første omgang får en site-visitt, som i neste runde gir tilslag om å opprette pilotprosjektet. Neste utlysing for å opprette permanente senter, ser ut til å komme først i De 4 6 planlagte sentrene kommer i gang antakelig først i Det ser ut til at NOKUT etter hvert får en viktig og mer utvidet rolle i dette arbeidet. Side 3 av 5

4 6. Lærebokutvalget, forslag på medlemmer fra NTNU (UU 18/11) Forespørsel ble sendt fakultetene og UBiT 1. april, med svarfrist 2. mai. Det var gitt rom for å komme med forslag i møtet. IME, IVT og NT har per 2. mai svart at de ikke har forslag på medlemmer. vedlegg: brev fra Studieavdelingen og Universitets- og høgskolerådet Konklusjon: Siden det heller ikke kom noen forslag i møtet, sender NTNU beskjed til Universitets- og høgskolerådet at NTNU ikke har noen forslag på kandidat til det nasjonale lærebokutvalget. 7. Forberedelse til prorektors dialogmøter med fakultetene (UU-sak 19/11) Dialogmøtene mellom prorektor og fakultetsledelsen er i gang. Vekten er lagt på å ha dialog mellom nivå 1 og nivå 2 for å få fakultetenes vurderinger på utdanningsrelaterte saker. De fakultetstillitsvalgte studentene deltar. Prorektor vurderer møtene som svært positive. 8. UU-seminaret V11 (UU 20/11) Det har vist seg å være vanskelig å finne en annen dato enn 25. mai for seminaret nå i vårsemesteret. Konklusjon: Utdanningsutvalget beholder 25. mai som neste møte. Det blir en kombinasjon av ordinært møte og seminar. Tema for seminaret blir kvalifikasjonsrammeverket og oppfølging av kvalitetsmeldingene. Til seminaret blir lederne for fakultetenes studie-/utdanningsseksjoner invitert til å delta. 9. Eventuelt utdanningsledelse Prorektor Berit Kjeldstad holdt deler av foredraget hun hadde på Norgesuniversitetets konferanse på Svalbard i mars i år. Tema: utdanningsledelse og utdanningskvalitet viktig at også NTNUs utdanningsledere er orientert om og oppdatert på synspunktene NTNUs prorektor for utdanning og læringskvalitet har framført for ledelsen ved de andre utdanningsinstitusjonene i Norge. Momenter fra foredraget: - Ulike faktorer som påvirker utdanningskvaliteten ved et universitet, særlig hvordan ledelse kan være med å påvirke og forbedre utdanningskvaliteten. - De spesielle utfordringene med ledelse i universitets- og høgskolesektoren: på utdanningsområdet kreves et godt samarbeid mellom faglig og administrativ ledelse og forvaltningsansvaret. Det krever refleksjon og tydeliggjøring av roller og ansvar både for det faglige og administrative personalet. - Innføring av kvalifikasjonsrammeverket gir unik mulighet til å tenke fellesskap omkring studieprogrammene og deres innhold. Overordnet beskrivelse av ferdigheter, kunnskap og generell kompetanse vil sette økt fokus på metoder og synliggjøre behovet for fleksible undervisningstilbud som er mer velorganisert enn i dag. - Utdanningsledelse på ulike nivå fra det strategiske til det rent operative/driftsmessige er nødvendig for å få en god implementering av rammeverket og resultatet vil gi bedre studiekvalitet. Kunnskapsdepartementet har konstatert at det mangler overordnet strategi for utdanningsledelse i Norge. Det er bl a grunnet i problemet med å kunne håndtere en linjeledet ledelse i en matriseorientert utdanningsvirksomhet. Departementet har derfor gitt NTNU i oppdrag å arrangere en workshop om utdanningsledelse i sept i år. Den kommer til å bli fulgt opp av en konferanse i regi av UHR (Universitets- og høgskolerådet). Prorektors presentasjon på Norgesuniversitetets Svalbardkonferanse mars Side 4 av 5

5 Orienteringssaker a. NTNUs høringssvar på departementets forslag om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Utsendt dokument. (UU 15/11) b. Emnebeskrivelse for vårsemesteret 2012 med læringsutbytte for Eksperter i team. Vedtatt av Rektor som styre for EiT. Utsendt dokument. (UU 03/11) c. Opptaksramme for de trinndelte norskkursene sommer og høst Vedtatt av Rektor på fullmakt. Utsendt dokument. (UU 27/11) d. Møteplass for bruk av IKT ved NTNU, 27. mai 2011 Invitasjon fra NTNUs IT-avdeling til det årlige seminaret om bruk av IKT ved NTNU. Tema: Hvordan ny teknologi påvirker måten NTNU skal tilby sine IT-tjenester til ansatte og studenter. Program utsendt. e. Tre workshops mai i Realfagbygget med Magdalena Wajrak, Australia Arrangør: Seksjon for Universitetspedagogikk/Program for lærerutdanning v/vidar Gynnild. program: 23.05: Evaluation of Audience Response System (ARS) ("clickers") as an effective teaching tool 24.05: Strategies for Teaching Chemical Concepts 24.04: Building a Career in Teaching Alle fagmiljøene og administrativt ansatte er invitert. Resterende møter i vårsemesteret 2011: 25. mai, 15. juni Side 5 av 5