HOVEDTREKK FRA ANALYSEN

Transkript

1 SORTLAND HOVEDTREKK FRA ANALYSEN SIKT OG AKSER KONTEKST FIG. 1.1: Vesterålen i Norge FIG. 1.2: Sortland i Vesterålen Sortland kommune ligger i Nordland fylke, i region Vesterålen (fig. 1). Sortland fikk bystatus i 1997., og tettstedet har 4797 innbyggere pr 1 januar 2012 (kilde: ssb), og har vokst jevnt siden andre verdenskrig, med handel som viktig næring. I september 2012 var klassen i faget laa340 på tur til byen for å analysere og velge oppgaveområde. PARKERING GRØNT I SENTRUM Enveiskjørte gater Acer Pseudoplatanus Populus Sorbus Betula Hovedadkomst sentrum Blandet Viktige funksjoner: Privathager Park Riksvei 82 Gang- og sykkelveg Gateparkering Siktlinjer Akser Parkeringsplasser Toveiskjørte gater 1. Skoleområde 2. Rådhus 3. Kjøpesenter 4. Kulturfabrikk 5. Minnelunden 6. Hotell OPPGAVE: GRØNN GATEPLAN 7. Strandpromenade 8. Kjøpesenter 9. Boligområder 10. Bussentral 11. Torget BILDER FARTSGRENSER 30 Km/T 50Km/T KONSEPT FRA GRÅ TIL GRØNN - SORTLAND SENTRUM FOR ALLE OPPGAVEOMRÅDE Avgrensningen for gateplanen er de mest sentrale sentrumsgatene nedenfor riksvei 82, Vesterålsgata. MÅL Sortland sentrum består stort sett av grå asfalt, gateparkering og utflytende parkeringsplasser. Dette, og mangelen på grønt gjør at gatene ikke er særlig innbydende å bruke for myke trafikanter. I tillegg er det en bilkultur i Sortland, noe som vil si at folk flest forventer å kunne kjøre til døra uavhengig av hvor de skal. FIG. 1.3: Områdeavgrensning Mitt mål for denne oppgaven er å prøve å snu på bilkulturen, og tilrettelegge for mer attraktive gang- og sykkelområder i sentrum, samtidig som bilistenes interesser blir ivaretatt. Torggata Strandgata fig 1.4: dagens hierarki Kjøpmannsgata Rådhusgata Bildene viser hvordan dagens Sortland er preget av Asfalt og utflytende parkeringsplasser N. Frydenlund alle fig 1.5: ønsket situasjon, ingen hierarki Sortland ønsker et bypreg som er attraktivt til bruk for bilister og myke trafikanter. Slik situasjonen er i dag er bilen absolutt øverst i hierarkiet, noe som går ut over gående, syklende og det estetiske gatemiljøet. Konseptet for gateplanen er å gå fra et grått sentrumsbilde bestående av asfalt og kantsteinsparkering, til et grønt og estetisk vakkert sentrum. Sortland er stolt av sin identitet som handelssted og trenger derfor gode kjøre- og parkeringsforhold for biler, og derfor skal ikke bilistene nedprioriteres. Det viktige er heller at ingen grupper prioriteres på bekostning av de andre.

2 INSPIRASJON OVERORDNET GREP fig 2.1 fig 2.5 fig 2.2 fig 2.3 fig 2.4 mye inspirasjon er hentet ved å søke etter green streets på internett. Etter at shared space ble et alternativ, ble det også søkt mye på green shared space. Ved å se på bilder og lese om shared space ble det notert disse designprinsippene for shared space: - Ingen fortauskanter - Ingen store barrierer for forgjengere eller biler - Kan bestå av sitteplasser, kafeer, beplantning, kunst - Ingen veimarkering eller trafikkskilt - Ingen fotgjengerfelt, det handler i stedet om høflighet og øyekontakt. - Fotgjengere bør få velge om de vil gå sammen med bilene, og sikkerhetssoner bør etableres. (Kilder: se prosesshefte). Tanker rundt dette i forhold til en grønn gateplan er at de fleste prinsippene videreføres, men visse barrierer vil det bli i gata i og med at en form for grønne vegetasjonsbed er ønskelig for å oppnå grønne gater. Kartene under viser hovedgrepene i den nye overordede planen. det største grepet som er gjort er at de mindre trafikkerte veiene mellom Vesterålsgata og Strandgata er omgjort til Shared Space, og fartsgrensen vil bli satt ned til 30 km/t. De to andre gatene forblir tradisjonelle gater med veibane og fortau, og fartsgrense 50 km/t. Avgjørelsen som er gjort om å beholde Strandgata som tradisjonell gate er grunnet dens viktige funksjon som forbindelsesledd for bil innad i sentrum, og mellom sentrum og randsonene. Kjøpmannsgata kan heller fungere som et grønt bindeledd mellom aksene opp og ned i sentrum, som forhåpentligvis vil bli brukt som ferdselsårer av gående og syklende mellom viktige funksjoner. Shared space-prinsippene handler først og fremst om likestilling mellom kjørende og gående, og en slik løsning vil være med på å skape en et godt gatemiljø for begge parter. KONTEKST GATETYPER fig 2.6 fig 2.7 fig 2.8 SKISSER/IDEUTVIKLING Viktigste forbindelsesledd Sekundære forbindelsesledd Prioriterte funksjoner NY PARKERING Shared space - bed med trær Shared space - Trær Tradisjonelle gater, trær NY BEPLANTNING fig 2.9 skisser fra midtveis fig 2.10: utforming av shared space - utvalg av skisser det har vært en lang prosess med mye skissering og vurderinger. Til midtveisgjennomgangen var jeg mer fokusert på om gatene skulle bli gågater eller ikke, men etter hvert har dette snudd mer og mer mot shared space, noe som jeg mener passer bedre i Sortland. Korttidsparkering Kantsteinsparkering Parkeringsplasser Sorbus aucuparia Betula pendula dalecarlica Eksisterende populus-rekker

3 OVERORDNET PLAN M 1:1000 TEGNFORKLARING Granittbelegning Illustrasjonsplanen viser det overordnede grepet tegnet inn i hver enkelt gate. Kjøpmannsgata, Skolegata og Nordre Frydenlund alle er prioritert som grønne, parkeringsfrie gater. De andre har trær plassert i belegning mellom parkeringsplassene. Samme belegning beholdes i shared space-området og i de tradisjonelle gatene med fortau. se fig. 2.7 for eksempel på hvordan shared space kan møte vanlig vei. Samme belegning kan også fortsette langs strandpromenaden, for helhet i hele sentrum. Asfalt Parkering Grønt bed Trær Bygning Avgrensning Detaljområde

4 DETALJUTSNITT ILLUSTRASJONSPLAN 1:200 ILLUSTRASJONSSNITT 1:100 SNITT A-A : Kjøpmannsgata SNITT B-B : Rådhusgata B B Illustrasjonsplanen og snittene viser utformingen innenfor detaljområdet. Disse to gatene representerer de to typene gater som har blitt shared space. Kjøpmannsgata har kun korttidsparkering og består av fem meter brede staudebed, mens Rådhusgata har trær som står direkte i belegningen og markerer gateparkering og sikkerthetssonene. PERSPEKTIV KJØPMANNSGATA TEGNFORKLARING Asfalt Granittheller Staudebed Trær A A Bygning Benk Fig 4.1: Perspektiv i Kjøpmannsgata

5 VEGETASJON TRÆR Sorbus aucuparia MATERIALER MØBLERING STAUDER Vinca minor Belegning er tegnet inn på illustrasjonsplanene, og bør brukes over hele sentrum. Det foreslåes asfalt som kjørefelt, og granittheller fra evjesten i en lys valør i gangarealene, som skaper valørkontrast mellom shared space og sikkerhetssoner. Som møblering foreslåes Urban-serien fra Vestre. Serien bør brukes over hele sentrum, for å skape helhet. Sykkelstativ og benker bør plasseres jevnlig i gatene og ved viktige stoppeplasser, som torget og kjøpesentrene. PERSPEKTIV TORGGATA Perspektivtegningen viser shared space i Torggata hvor aksen ned mot torget og utsikten blir forsterket av bjørketrærne. Betula pendula dalecarlica Alchemilla mollis Som gatetrær er det foreslått Sorbus aucuparia og betula pendula dalecarlica. Begge disse er allerede brukt i sentrum og fungerer bra. De fungerer også godt som gatetrær da de ikke blir særlig store i Sortland. Se overordnet grep for plassering av trærne. Staudebedene må utarbeides mer nøyaktig, men hovedtanken er å ha relativt lave, hardføre, bunndekkende planter. Et forslag er å ha alchemilla mollis innerst, deretter pachysandra og vinca minor ytterst, slik at det øker i høyde innover. Vinca minor har blå blomsterfarge på forsommeren, som vil være en kontrast mot det limegrønne i alchemilla mollis. Sammen vil de gi fargekomposisjonen nordisk lys, som kommuniserer blåbykonseptet og Sortlands beliggenhet. Om høsten er vinca minor helt grønn, og da vil heller de røde rognebærene gi et fargeinnslag som en kontrast til de blå byggene i sentrum. Pachysandra terminalis Alchemilla Pachysandra Vinca minor Fig 5.1: Forslag til staudebed

6 TEKNISK PLAN 1:200 TEKNISK SNITT 1:100 SNITT A-A : Kjøpmannsgata SNITT B-B : Rådhusgata A A B B AVRENNINGSKART TEGNFORKLARING Asfalt Granittbelegning Avrenningskartet tydeliggjør hvordan gatenes fall er tenkt langs gatelengden og der gatene møtes i krysset. alle gatene med shared space-prinsipper har fall mot midten sluk plassert jevnlig. Det er også fall nedover Rådhusgata, mens fallet går ned fra krysset i kjøpmannsgata, og danner lokale knekk langs denne gata, i og med at den er tilnærmet flat i lengdeløpet. Bygning Fallpil Kote 10 cm Fig 6.1: Avrenning