Hurtigruta og kulturfabrikken

Transkript

1 Hurtigruta og kulturfabrikken Plassering av busstasjon og busstrasé Problemstilling: Hvordan tilrettelegge for at turistene skal få et bedre møte med Sortland og gjøre Hurtigruta til en intergrert del av sentrum istedetfor et avsideliggende havneområde? Fordeler og ulemper med alternativene til plassering av busstasjonen: Tomt 1 og 2 Gir en klar avgrensing mot havneområdet i nord. Ikke i veien for forbindelser til sundet og Minnelunden. Få møter mellom vei og gående mellom hurtigruteterminalen kulturfabrikken. Plasskrevende løsning for å unngå at bussene må snu inne på stasjonen. Vanskelig å få en god løsning på veisystemet, blir rotete. Dårlig plass mellom terminalen og utkjøringen fra busstasjonen. Tomt 3 Ligger nærme Vesterålsgata. Bruker lite areal til veisystem på området. Kan ha et lite venterom inne i kulturfabrikken sammen med turistinformasjonen. Skaper en barriere mot Minnelunden. Tomt 4 Ligger nærme terminalen og Blåbyhotellet. Skaper en barriere mot sundet. Vanskelig å få en god løsning på veisystemet for å unngå at bussene må snu inne på stasjonen. Som vist i analysen er det kun to av dagens rutebusser som går sørover fra Sortland sentrum, ellers starter alle ruter i Sortland og kjører nordover. Rutebussen MelbuSortlandNarvik har tre avganger mot Melbu på hverdager og to i helgene, og fire ankomster fra Melbu på hverdagene og to i helgene. Rutebussen SortlandMelbuSvolvær har ni avganger hver vei på hverdager og to til tre avganger hver vei i helgene. Det er derfor relativt få busser som går sørover, så flyttingen av bussterminalen til nordenden av sentrum vil bidra til å redusere trafikken gjennom sentrum og en mer sentral plassering i forhold til Hurtigruta og sentrum. Trasé 1: Trasé 2: Trasé 3: Trasé 4: Mulige plasseringer på tomt 1 og 2: 1 2 Alt. 1 Alt. 1 Alt. 2 3 Alt. 2 4 Mulige plasseringer på tomt 3: Mulige plasseringer på tomt 3: Alt. 1 Alt. 2 Unngår sentrumsområdene. Lite trafikk inne på området ved Hurtigruta. Kan beholde busstopp langs Vesterålsgata. Traseet går gjennom grøntområdet til Minnelunden. Veien forbi Minnelunden er liten og må forbedres for å kunne brukes. Trenger ikke flytte busstopp langs Vesterålsgata. Eksisterende veier er store nok for busstrafikk. Mulighet for å la busstraséet gå i sløyfe tilbake i Havnegata. Unngår sentrum og Minnelunden. Traseet går innom sentrum og vil resultere i økt trafikk i dette området. Traseet går forbi kulturfabrikken og ødelegger for gågate/ torg i dette området. Traseet går gjennom havneområdet. Ny vei må bygges gjennom havneområdet. Unngår sentrum og Minnelunden. Lite trafikk inne på om rådet ved Hurtigruta. Kan bruke eksisterende veisystem. Kan ikke bruke busstopp langs Vesterålsgata. Konklusjon: Blant de fire alternativene til plassering av bussterminalen er det alternativ 3 som har minst ulemper. Den krever lite veiarealer for å fungere, den er lett å knytte opp mot det eksisterende veinettet og den er ikke i veien for tilgang til sjøen og etableringen av en havnepromenade. Plasseringen er litt i veien for en forbindelse til Minnelunden, men det vil fortsatt være plass til en slik forbindelse mellom busstasjonen og kulturfabrikken. For busstraseet er alternativ 4 best fordi det unngår sentrum, benytter det eksisterende veinettet og bruker liten plass på området til veirealer. Strategier for utvikling av nytt trafikknutepunkt I dag er Hurtigruteterminalen, busstasjonen og småbåthavnen plassert langt fra hverandre, men med Sortlands ønske om å bli et nytt turistknutepunkt er det naturlig å samle disse funksjonene på ett sted. Med anløp av Hurtigruta to ganger om dagen og planer om økt cruisetrafikk passer det bra å flytte disse funksjonene til Hurtigruteterminalen og skape et nytt trafikknutepunkt her. Dermed vil busstasjonen få en sentral beliggenhet og bidra til å reduserere trafikken langs Vesterålsgata. Turistene vil også få kortere vei til bussen når de går i land. Ved å legge en småbåthavn ved det nye Blåbyhotellet legges det til rette for at besøkende også kan ankomme Sortland fra sjøveien. For å hjelpe Sortland med å bli et mer attraktivt turistmål må det gjøres noe med turistenes første møte med Sortland, slik at de ikke føler at de ankommer til et ukoselig og øde havneområde. Informasjon ved Hurtigruta om attraksjonene i Sortland og skilting til disse er viktig. En ny utforming av området rundt Hurtigruteterminalen med skjerming mot havneområdene og vektlegging og fremheving av forbindelseslinjer mot sentrum, Minnelunden og havnepromenaden kan bidra til å dra turistene mot sentrum og gjøre det mer fristende å tilbringe lengre tid her. Kartet viser dagens soneinndeling av oppgaveområdet. Varelevering Kontorer Området er dominert av parkeringsarealer, varelevering til Hurtigruta og Skibsgården og anleggsområder der bygging av hermetikkfabrikken, kulturfabrikken og Blåbyhotellet pågår. Sentralt i området er et udefinert og diffust grått areal som føles stort og tomt. Ruten turistene bruker til sentrum i dag er udefinert og dårlig markert. Arealene for gående, trafikk og varelevering flyter over i hverandre og skaper et utrivelig møte med Sortland for turistene. Kartet viser den nye soneinndelingen av oppgaveområdet. De nye byggene er inkludert, og busstasjonen er plassert nord for kulturfabrikken, med mulighet for venterom og turisinformasjon i kulturfabrikken. Parkeringsplassene ved Skibsgården og Blåbyhotellet og lasteområdene rundt Hurtigruta er forminsket og mer tydelig avgrenset. Turistenes rute mot sentrum er tydeliggjort ved en informasjonsplass ved utgangen fra terminalen og en ledelinje som følger et tydelig trasé mot sentrum. Som en skjerming mot havneområdene legges det inn en grønn buffer på hver side av traseet. Ledelinjene fører turistene til Minnelunden, Havnepromenaden, torget utenfor kulturfabrikken og videre mot sentrum. På kaia til Hurtigruta skal arealer for passasjerer og arealer for lasting være tydelig markert. Jeg ønsket å åpne ytterste del av kaien for gående når det ikke foregår lasting av båter der, slik at den kunne kobles opp til havnepromenaden. Etter å ha vært i kontakt med havnesjefen i KF Havn, Hugo Næss, har jeg funnet ut at dette ikke er mulig. Kaia er et ISPS område, og er underlagt spesielle sikkerhetsbestemmelser, hvilket gjør at folk ikke kan gå der. Inspirasjonsbilder Belegg med skiftende retninger Corwin promenade i Ungarn. Treverk med skiftende retninger Savona i Italia. Leskur med sitteelement Sendero del Pinar de la Algaida i Spania. Kartet viser de overordnede trafikkmønstrene og bevegelseslinjene i Sortland sentrum. Det viser gater med hastighetsnedsettende tiltak, enveiskjørte gater, grønne gater/miljøgater og gater som stenges for trafikk. I tillegg vises den nye plasseringen av den nye busstasjonen og det nye busstraseet. Det viser også arealer avsatt til torg og opphold og bevegelseslinjene fra terminalen mot Sortland sentrum og dens attraksjoner, både langs havnepromenaden og Strandgata. Grønske på trappetrinnene trenger ikke være en dårlig ting Oriental Bay i Wellington. Grønne informasjonstavler Green Screen i Japan. Trebølger Aune Barneskole i Oppdal (foto: Christine Gjermo). Staudefelt med skiftende lengde Highline Park i USA. LAA 340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk 1 UMB Høst 2012

2 Illustrasjonsplan, målestokk 1:500 Hermetikkfabrikken Vegetasjonsbuffer mot havnearealer Hurtigruteterminalen Lasteområde Busstasjon Minnelunden Småbåthavn Venterom og turistinformasjon Blåbyhotellet Kafè Kulturfabrikken Kulturtorget Scene Lekeplass Trebølger Kafè Skibsgården LAA 340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk UMB Høst

3 B Belysning og materialvalg Belysningen av området fremhever bevegelseslinjene gjennom området. Langs havnepromenaden plasseres det lyspullerter som avgrensning av promenaden mot land og en lyslist i den opphøyde bryggekanten som avgrensning mot sundet. Fra terminalen til torget ved kulturfabrikken er det lagt inn en lysledelinje av blå diodelys som leder turistene mot sentrum på kveldstid og når det er mørketid på vinteren. Lysledelinjen avsluttes på Kulturtorget fordi herfra fortsetter forbindelseslinjen til sentrum på fortauet, og lysdioden vil lett drukne i gatebelysningen. I tillegg til diodene er det lagt inn en generell belysning fra høye master med flere armaturer som lyser opp oppholdsarealene og forbindelseslinjene til Kulturtorget, havnepromenaden og Minnelunden. Parkering og veiarealer har fått en enkel og generell belysning for å ikke konkurrere for mye med oppholdarealene. I tillegg har enkelte spesielle elementer fått ekstra effektbelysning. Disse elementene inkluderer bjørketrærne i vegetasjonsbufferen, trappene ned til sjøen og scenen, småbåthavnen, fasadene på kulturfabrikken og blåbyhotellet, benker og sitteelement og infortavla ved terminalen. C C Inspirasjonsbilder Illustrasjon av kveldssituasjon langs havnepromenaden. Sett fra bryggehusene mot Blåbyhotellet. A A B Belysningspromenade, Kværnerbyen torg. Belysning av trær nedenfra, Tate Modern i London. Målestokk: 1:1000 Belysning av brygga til småbåthavna. Lysledelinje, Westfield Stratford City, London. Prinsipp for belysning av trapp og sitteelement. Bredtstrålende pullerter til havnepromenaden. Materialvalg Snitt A av belysning av bevegelseslinje mot sentrum. Målestokk: 1:100. På oppholdsområdene og langs forbindelseslinjene består belegget av store granittheller. Fra Hurtigruteterminalen til Georg A. Ellingsens plass er dekket lagt horisontalt, mens fra Minnelunden til havnepromenaden er dekket lagt vertikalt, som vist på kartet over. Kartet til høyre viser prinsippet for møtet mellom de to retningene i belegget. Målestokk: 1:100 Snitt B av belysning av gågaten bak Blåbyhotellet. Målestokk: 1:100. Ledelinje i larvikitt Blue Pearl. Vippeleke, birdsnesthuske og terrengformer i helstøpt gummi til lekeplassen. Leskur i cortenstål. Busskur. Trapper i sjø med tretrinn øverst og betong ved vannet. Snitt B av belysning av havnepromenaden. Målestokk: 1:50. LAA 340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk UMB Høst

4 D D Vegetasjonsvalg H H F F E E I Plantefelt ved lasteområder Langs veiene og rundt bussholdeplassen skal det plantes Tilia cordata i buskfelt bestående av Spiraea salicifolia og Spiraea chamaedryfolia. På parkeringsplassene skal det plantes Sorbus aucuparia Rosina E i buskfelt bestående av Spiraea betulifolia. Plantefeltene ved lasteområdene består av krypende, vintergrønne planter omringet av rullestein. Her kan det brukes Juniperus cimmunis Repanda. Terrengformer Dekorative solitærtrær Terrengformene skal ha vegetasjon som ligner på vegetasjonen i marka, men med innslag av blomster. Trærne skal være Betula odorata, og bunndekket skal bestå av mose med innslag av Anemone nemorosa og Convallaria majalis. På Georg A. Ellingsens plass og langs promenaden bak hotellet og kulturfabrikken plantes det trær i staudefeltene og i grus. Her kan det brukes Sorbus Dodong, den blir middels høy og har en opprett vekst. Den får fine høstfarger og har hvite blomster om våren. Plantekasser Staudebed i skyggefylte områder Plantekassene skal ha et lavt bunndekke som gir noe skjerming for vind og innsyn til sitteflatene og lave trær. Her brukes Pachysandra terminalis som bunndekke, den blir 2030 cm høy og er alltidgrønn. Som tre brukes Cercidiphyllum japonicum som er lav med fine farger og gode lukter om høsten. Rundt utekafeen skal det være Asarum europaeum. Staudefeltene beplantes med dekkende stauder i forskjellige høyder. Staudebedet deles inn i rektangler med varierende størrelse, hvert felt består av èn art, disse er tilfeldig plassert i bedet. Arter brukt i bedet er: Saxifraga x urbium, Bergenia cordifolia, Alchemilla mollis, Hosta ssp., Vinca minor Atropurpurea, Astilbe ssp. og Dryopteris filixmas. Gjerder mot havneområder Staudebed i solhalvskygge områder For at turistene ikke skal føle at de ankommer til et ukoselig havneområde dekkes gjerdene av klatreplanter. Her brukes Parthenocissus inserta, den vil danne et tykt bladverk som skjermer for innsyn til havneområdene og gir litt ly for nordavinden. Den får også fine høstfarger som gir farge til området på høsten. Staudefeltene beplantes med dekkende stauder i forskjellige høyder. Staudebedet deles inn i rektangler med varierende størrelse, hvert felt består av èn art, disse er tilfeldig plassert utover i bedet. Arter brukt i bedet er: Ajuga reptans, Alchemilla mollis, Astilbe ssp., Echinacea purpurea, Geranium macrorrhizum, Molinia arundinacea G G I Vegetasjon ved parkering og vei Målestokk: 1:1000 Illustrasjoner Snitt D gjennom terrengformer med bjørketrær. Målestokk: 1:200. Snitt D gjennom terrengformer med bjørketrær. Snitt E gjennom lekeplass og scene. Snitt 1 viser sommersituasjon med forestilling på scenen og terrengformer av helstøpt gummi. Snitt 2 viser vintersituasjon med en liten skøytebane på scenen og snølagring over terrengformene for å lage snøfonner som barna kan leke i. Målestokk: 1:200. Bjørketrær med bunnsjikt av mose med innslag av hvitveis. Snitt D gjennom terrengformer med bjørketrær. Snitt F gjennom trapp i sjø med trinn av tre øverst og trinn av betong nederst mot vannet. Snitt 1 viser vannstanden ved middelvann og snitt 2 viser vannstanden ved middelhøyvann. Målestokk: 1:100. Snitt G gjennom sitteelementet og uteserveringen på Georg A. Ellingsens plass. Målestokk: 1:100. Inndeling av staudebed i rektangler med varierende høyder. LAA 340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk 4 UMB Høst 2012

5 Illustrasjoner Snitt H gjennom busstasjonen. Perrongene er lagt slik at busskurene gir ly mot vinden som kommer fra nord. Målestokk: 1:200. Perspektivskisse av informasjonsplassen ved Hurtigruteterminalen. Skiltene gir info om attraksjoner og severdigheter i Sortland i tillegg til en kort sykkelrute som korttidsturister kan følge. Plassen har også bysykkelutleie. Forbi bysykkelstasjonen går det en gangvei til lasteområdet der det er mulig for busser å plukke opp og sette av passasjerer hvis man ikke ønsker å gå bort til busstasjonen. Et skilt peker veien mot busstopp, busstasjon, sentrum og de viktigste attraksjonene. Snitt I gjennom trebølgene på havnepromendaden. Målestokk: 1:100. Hurtigrutekaia sett fra passasjerinngangen til skipet. Lastesonen er tydelig markert med et skifte i belegget, og ledelinje og blå ly leder turistene mot terminalen og sentrum. Lite rom for opphold på kaia for de som ikke orker å stresse inn til sentrum, men som likevel ønsker å gå i land. Leskur i cortenstål med benker plasseres ut langs havnepromenaden for å gi le for nordavinden. Lavtstående og dus belysning gir økt mulighet for å se nordlyset fra havnepromenaden på kveldstid. Trappen ned i vannet vist på dagtid, med store trinn vendt mot sola så folk kan sitte der og slappe av på varme dager. Trappen ned i vannet vist på kveldstid, med belsyning i de øverste trinnene. Armaturene her må være vanntette slik at de kan tåle perioder med høyere vann en normalt. LAA 340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk UMB Høst

6 Teknisk plan, målestokk 1:500 LAA 340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk 6 UMB Høst 2012