LOKALISERING AV LEKEPLASS OG SKATEANLEGG I FLORØ SENTRUM

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "LOKALISERING AV LEKEPLASS OG SKATEANLEGG I FLORØ SENTRUM"

Sivert Jensen
6 år siden
Visninger:

1 FLORA - FOLK I SENTRUM LOKALISERING AV LEKEPLASS OG SKATEANLEGG I FLORØ SENTRUM August 2012 Utarbeidet av Smedsvig Landskapsarkitekter as og OPA FORM as

2 INNLEDNING Smedsvig landskapsarkitekter og OPA FORM er engasjert av Flora kommune til å utarbeide forprosjektet Folk i Sentrum. Som en del av dette oppdraget har vi vurdert alternative plasseringer for lekeplass og skateanlegg i Florø sentrum. Aktuelle areal er blant annet hentet fra Grønn rute og blå promenade, Asplan Viak 2011 og forslag fra kommunens administrasjon. Denne rapporten inneholder en vurdering av aktuelle areal i Florø sentrum. Fordeler og ulemper med de ulike alternativene presenteres sammen med illustrerende ortofoto. Rapporten peker på hvilke arealer som Flora kommune bør utvikle videre. Oppdraget er gjennomført på bakgrunn av befaring i juni 2012, møte med kommunens adminstrasjon og rapporten Grønn rute og blå promenade, Asplan Viak Bergen, 28.august Smedsvig Landskapsarkitekter as og OPA FORM as 2

AREALER FOR LEK I SENTRUM Flora kommune ønsker en lekeplass med sentral beliggenhet, slik at den kan bidra til økt liv i sentrum.

mulighet for en innholdsrik lekeplass samtidig som en opprettholder en grønn og frodig park - Kan gi økt aktivitet og liv i parken som

gi en mer intim park Byparken nedre del - Konflikt med byste av Brødrene Sars.

3 AREALER FOR LEK I SENTRUM Flora kommune ønsker en lekeplass med sentral beliggenhet, slik at den kan bidra til økt liv i sentrum. Vi har vurdert følgende områder: BYPARKEN - ØVRE DEL - Nærhet til Florø barneskole, med muligheter for sambruk - Stort areal gir mulighet for en innholdsrik lekeplass samtidig som en opprettholder en grønn og frodig park - Kan gi økt aktivitet og liv i parken som ellers blir lite brukt - Klimatisk god beliggenhet med skjerming for nordavinden - Avstand til Strandgata - Konflikt med trafikk i Markegata - Beslaglegger parkareal som kan brukes til store arrangementer, som konsterter, 17. mai-feiring m.m Strandgata 5 BYPARKEN - NEDRE DEL Beliggenhet mellom Strandgatas handels- og service-tilbud og Florø samfunnshus med kino, bibliotek, kafè etc. - Nærhet til sentrum og handelsstrøk - Klimatisk god beliggenhet med skjerming for nordavinden - Mindre enn øvre del av Byparken, vil gi en mer intim park Byparken nedre del - Konflikt med byste av Brødrene Sars. Bysten må gis en annen god plassering - Konflikt med trafikk i Markegata - Usikkerhet i forbindelse med mulig utbygging av Samfunnshuset? Byparken - øvre del STRANDGATA (grønn sirkel indikerer potensielle steder for små installasjoner) - Svært sentral beliggenhet - Vil kunne få barnefamilier til å oppholde seg mer i Strandgata og dermed gi mer liv til sentrum av Florø - Finnes ingen areal som kan benyttes til lekeplass i konvensjonell forstand. Mulighet for små installasjoner som ikke krever sikkerhetssone - Kan fort komme i konflikt med trafikk, både biler, varelevering, sykler og fotgjengere FLORØ BARNESKOLE (utenfor kartutsnitt) - To fluer i en smekk. Skolens utearealer er nedslitte og trenger opprusting. En oppgradert skolegård vil gi en sentral lekeplass - Avstand til Strandgata - Bidrar ikke til mer liv i sentrum Se referansebilder i vedlegg. 3

4 AREALER FOR SKATING/UNGDOMSAKTIVITET Flora kommune ønsker å tilrettelegge for arealer skating og annen ungdomsaktivitet i sentrum. Vi har vurdert følgende områder: TORGET Torgkaien - Får tilknytning til ungdomshuset Haffen. Samspill mellom brukerne inne og ute - Se og bli sett - beliggenhet - Relativt lite boligbebyggelse og dermed liten fare for konflikter pga støy - Gir liv til et torg som er relativt lite brukt - også på gråværsdager - Kan bli et attraktivt punkt langs havnepromenaden - Kan beslaglegge torget til èn eller ev. noen få aktiviteter. Tiltak for flerfunksjonell bruk må gjøres for å unngå dette - Værhardt og enkelte skateboard som havner i sjøen Torget TORGKAIEN - Nærhet til Haffen - Flott areal som bør utnyttes Kart/ortofoto som viser de omtalte stedene. - Litt bakside-karakter - ikke et se og bli sett -areal - Værhardt BYPARKEN - Sentral beliggenhet mellom Florø barneskole og Florø samfunnshus - Mulighet for sambruk med skolen - Positivt med aktivitet til en park, som er relativt lite brukt. Ingen konflikt med annen aktivitet - Gunstige klimatiske forhold Byparken - Trafikk i Markegata - Avstand til ungdomshuset Haffen - Beslaglegger parkareal som kan brukes til store arrangementer, som konsterter, 17. mai-feiring m.m. Denne analysen skal se på arealer i sentrum. Det gjøres likevel oppmerksom på at det i rapporten Grøn rute og Blå promenade, utarbeidet av Asplan Viak i 2011, ble området der kastebanen ligger foreslått som mulig plassering av skateboardanlegg. Det fremkommer at arealet er egnet både for utendørs skating og i hall. 4

5 KONKLUSJON Ved valg av tomt er det ingen av de aktuelle plasseringene som fremstår uten ulemper. Det er likevel mulig å se for seg at disse ulempene kan omgås ved å utforme arealene på en gjennomtenkt måte. Dette innebærer at man i det videre arbeidet søker å finne løsninger som tilbyr noe mer enn det man tradisjonelt forbinder med skateanlegg og lekeplasser, altså at disse arealene utformes med tanke på en flerfunksjonell bruk. Ettersom prosjektet har som hovedmål å gjøre sentrum mer attraktivt og mangfoldig er det også her ambisjonsnivået bør ligge. Dette bør gjenspeiles i både form og plassering. Arbeidsgruppa anbefaler byparkens nedre del for lekeplassen og torget som plassering for skateanlegg. Disse arealene har på grunn av sin plassering de beste forutsetningene for å få til en full måloppnåelse innenfor prosjektets hovedintensjon, nemlig bruk av sentrum. Prosjektene som nå skal utformes må derfor tydelig legge opp til en sambruk mellom lek/skating/ungdomsaktivitet og byens øvrige urbane aktiviteter, og ikke bare beslaglegge tomtene og programmere disse for èn funksjon. Vi vil i tillegg trekke fram muligheten for små installasjoner i Strandgata. Det må presiseres at Strandgata ikke har arealer som egner seg for lek i konvensjonell forstand, og at det er viktig å ta trafikksikkerheten på alvor. Like fullt er det mulighet for små elementer som kan krydre gaten og appellere både til voksne og barn. Disse kan gjøres til kunstprosjekter, og således være en del av den kommende kunstplanen. Oppsummert anbefaler vi følgende: 1. En spennende og innholdsrik lekepark legges til Byparkens nedre del. Bysten av Sars-brødrene må flyttes til et annet egnet sted. 2. Torget får en ny utforming og knyttes mer direkte til Haffens ungdomstilbud. Dette blir en ny arena for skating, dans, scene, opphold, samtidig som de tradisjonelle torgaktivitetene fremdeles kan holdes i hevd. Elementene i skateanlegget kan eksempelvis også fungere som sittekanter, scene eller lignende. 3. Strandgata inngår som del av kunstplanen med installasjoner som appellerer til barn og voksne. Disse installasjonene bør ikke være plasskrevende ettersom de ikke skal forstyrre tradisjonell trafikk og handel i gata. Det skal heller ikke være nødvendig å ta opp det relativt nye gatedekket i Strandgata. 5

6 VEDLEGG REFERANSEBILDER AV PARKER OG BYROM FOR LEK OG SKATING 6

LEKEPLASSER Hamburg Annabau, Wiesbaden BB, Potsdam

seg ut fra de vanlige lekeplassene vi har i Norge,

som inneholder en mengde lekemuligheter.

og få en egenart som tiltrekker både store og små,

Aktivitetsmulighetene vil også kunne være anderledes

7 LEKEPLASSER Hamburg Annabau, Wiesbaden BB, Potsdam Bildene viser eksempler på lekeplasser som skiller seg ut fra de vanlige lekeplassene vi har i Norge, som stort sett er en samling av prefabrikerte lekeelementer. Dette er lekeplasser med en tydelig formgitt ramme, som inneholder en mengde lekemuligheter. Slike lekeplasser kan i større grad tilpasses stedet og få en egenart som tiltrekker både store og små, fra fjern og nær. Aktivitetsmulighetene vil også kunne være anderledes enn det som tilbys i skolegården og på nærlekeplassen, og dermed bidra til mer varierte, motoriske utfordringer. BASE, Paris Amsterdam København 7

KUNST FOR BARN Bildene viser eksempler på attraktive

utforsker ulike tema som lyd, lys, taktilitet osv.

utagrende lek, og kan derfor egne seg godt til lek i et

prosess hvor barna i byen inviteres til å delta.

8 KUNST FOR BARN Bildene viser eksempler på attraktive objekter som representerer noe annet enn det som er å finne på nærlekeplassen. Elementene kan være en del av et kunstprosjekt som utforsker ulike tema som lyd, lys, taktilitet osv. Objektene er ikke plasskrevende og oppfordrer ikke til utagrende lek, og kan derfor egne seg godt til lek i et gatemiljø, hvor man må ta hensyn til kjørende, syklende og gående. Utformingene av disse objektene kan være del av en en prosess hvor barna i byen inviteres til å delta. Eirik Gjedrem, Kristiansand Torg Bård Breivik, Torgallmenningen Karl-Johan Ekeroth, Gøteborg Lydkunst, Hamburg EARTHSCAPE, Toyosu Koto-ku Tokyo, Japan Hans Henrik Øhlers, København 8

SLA, København SLA, København BYROM FOR SKATING

ikke nødvendigvis at torgets andre funksjoner må

Det er fullt mulig å lage et byrom der de

mai tale, sildebord osv) tar plass noen dager i

eksempler på byrom som først og fremst er gater

9 SLA, København SLA, København BYROM FOR SKATING Å legge til rette for skating på torget, betyr ikke nødvendigvis at torgets andre funksjoner må flyttes. Det er fullt mulig å lage et byrom der de konvensjonelle torgaktivitetene (torgboder, 17.mai tale, sildebord osv) tar plass noen dager i året, og ungdomsaktivitetene kan gi liv til plassen resten av året. Plot, København De fire øverste bildene viser eksempler på byrom som først og fremst er gater og plasser, men som likevel fungerer godt til skating. Bildene til venstre viser skateelementer, som lett kan integreres i et byrom. 9

Like dokumenter

Nytorget, en kulturell møteplass!

Visjon, mål og strategi Nytorget, en kulturell møteplass! Gjennom 6 mål og tilhørende strategi styrkes Nytorget som en kulturell møteplass. Dette er sentrale premisser for videre utvikling av Nytorget,