GRØNNSTRUKTUR. Registrering og analyse. Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten 2012
|
|
- Tine Nesse
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 GRØNNSTRUKTUR Registrering og analyse Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten 2012
2 Innholdsfortegnelse Introduksjon s. 3 Innholdsfortegnelse s. 3 Introduksjon s. 4 Grønne og grå flater s. 6 Grønnstruktur s. 8 Funksjoner s. 10 Vegetasjonstyper s. 12 Truede blågrønne strukturer s. 14 Muligheter s. 15 Kilder Gruppe 3 har arbeidet med å registrere grønnstrukturen i og rundt blåbyen Sortland. Her presenteres en sammenstilling av de funn og registreringer gruppen har gjort. Funnene er hovedsakelig presentert som skjematiske kart ordnet etter temaer, med tilhørende forklaringer. Registreringen er utført i to deler, først i felt og senere ved tolkning av kart og satellittfoto. Feltregistreringene ble foretatt i tidsrommet mellomm 17. opg 20. september Bildene er kun representative for enkelte værsituasjoner og stemninger om høsten. De følgende illustrasjoner og bilder er produsert av gruppens medlemmer. Gruppen tar forbehold om enkelte unøyaktigheter, men kan supplere med en lang rekke fotografier og beskrivelser. Gruppen har sett på forholdet mellom grønne og grå flater, og hvordan den eksisterende arealplanen vil påvirke dette forholdet, og hvilke muligheter som finnes for å utvikle en sammenhengende grønnstruktur. Ettersom kurset handler om blå og grønne strukturer og deres funksjoner i urbane miljøer har grønnstrukturen blitt vurdert med tanke på fremtidig håndtering av overvann i området. Temakartene er abstraherte fremstillinger av de overordnede forhold gruppen fant for lesbarhetens skyld. Informasjon om for eksempel bygninger og høyder er utelatt. Det har vært viktig for oss å inkludere informasjon som kan være til nytte for medstudenters videre individuelle arbeid med prosjektområdet. Illustrasjonene i denne analysen er komplementære til annet kartgrunnlag som er tilgjengelig for studentene. Det er en markant forskjell i vekstforholdene i området. Disse er knyttet til vind og vær og tilgang på plantenæring. Gruppen fant at vindutsatte terrengflater har jevnt over en mer kortvokst og snau vegetasjon. sbeite bidrar til å opprettholde viktige naturtyper. Slike områder regnes som prioriterte i henhold til naturmangfoldsloven. Granplantasjer har i senere tid satt sitt preg på skogslandskapet. GRØNNSTRUKTUR Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten
3 Grønne og grå flater Grønne og grå flater Grøntareal Ny arealbruk Grå flater Sortland domineres av grønne flater, som består av skog, myr, jordbruk, hager, parker/uterom og grønne elementer. Langs havnepromenaden og sentrumskjernen er der vi finner at gråflater dominerer. Flatene er ofte parkeringsplasser, i sammenheng med industri og næring eller grå uteoppholdsarealer. Innimellom de grå flatene finner vi grønne elementer som trerekker og planteurner. De grå flatene i sentrum innbyr ikke til opphold, men områdene har et stort potensial for å imøtekomme behov for opphold. I Sortland er det store grå arealer som tilsynelatende er ment å møte parkeringsbehovene for handel og pendlere. En viktig del av sentrumsutviklingen er fordeling av arealer til bygging av næring/industri, boliger, offentlige formål og kultur og fritid. I Sortland blir i hovedsak arealer som skog, myr og jorder regulert om til disse formålene. Samtidig regulerer de også for boliger langs havnepromenaden. Eksisterende leiligheter langs havnepromenaden gir et privat inntrykk av en promenade som er offentlig, og fungerer derfor ikke etter hensikten. 4 Ny arealbruk av eksisterende grønnstruktur: 5 1 1: Jordbruksområde gjort om til boligtomter. 2 og 3: Myrområder gjort om til næring. 4: område gjort om til boligtomter og litt friområde. 5: Grå flater blir bygget om til hotell og kulturfabrikk. 6: Myr/jordbruksområde gjort om til offentlig formål, bolig og friområde. 7: Myr/jordbruksområde. Gjort om til boligtomter. 8: Jordbruksområde gjort om til boligtomter. 9: Myr/jordbruksområde gjort om til offentlig formål. 10 og 11: område gjort om til boligtomter. Her finnes det få kvaliteter som imøtekommer fotgjengeres behov og interesser. Ny bruk av gammel vegetasjon Grå flater med trerekker Bruk av urner med sommerblomster og eviggrønt. Ny bruk av arealer, kulturfabrikk og hotell. Hentet fra forelesning Intro om Sortland GRØNNSTRUKTUR Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten GRØNNSTRUKTUR Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten
4 Grønnstruktur Grønnstruktur Sortland har mange grønne kvaliteter rundt sentrum. Sentrum bærer derimot preg av dårlig disponering av arealer, med mye grå flater og store kjøpesentre og matbutikker. Byen har derimot et stort potensial til å få mange gode grønne forbindelser mellom marka og sjøen. Privat Offentlig De offentlige grøntområdene er i middels eller dårlig stand. Dette skyldes dårlig vedlikehold grunnet lite penger i kommunen. De private grøntområdene er derimot frodige og godt stelt i de fleste tilfeller. Det er lite vegetasjon langs ferdselsårene i sentrum. I boligområdene litt utenfor kjernen er gatene grønnere. Bekk/Elv Forbindelser: -Sjøen til marka -Bolig til marka Dagens grense mellom bebygde og ubebygde områder Bilder øverst til venstre: Offentlige grøntområdet i sentrum. Fra venstre: Sortland kirke, Rådhuset Bildet nederst til venstre: Offentlig havnepromenade med privat preg. Bilder øverst til høyre: Private hager i Sortland. Bilder nederst til høyre: Grønne forbindelser til sjøen og marka. Fra venstre: Forbindelse mellom grusbanen og skolene i sentrum, og lysløypa opp til marka ved Prestegårdsbekken. GRØNNSTRUKTUR Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten GRØNNSTRUKTUR Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten
5 Funksjoner Funksjoner Hager Resterende grøntareal i sentrum Idrett Park Uteoppholdsarealer har ulik programmering eller funksjon. Skolegårder og barnehager er bygget for å tilpasse en spesiell aldersgruppe. Mens parker og turstier skal være et tilbud for alle. Arealer for idrett er også viktige grøntarealer, som har en bestemt programmering. Sortland har en del små lekeplasser, en del av disse er i dårlig forfatning og kan være farlige å bruke. Parkene er ofte kombinert med lekeplasser, og kvaliteten på parkene kunne hvert bedre. Men med lavt vedlikeholdsbudsjett er det ikke mulig å løfte standarden. Fotballen er strekt forankret i Sortland, men hvordan er det med andre idretter? Sortland ligger midt i et fantastisk landskap som byr på flotte turmuligheter. Det tar ikke mange minuttene å gå opp til marka, og videre er det et godt tur og løypenett. Samtidig finner man grillplasser og oppholdshytter både i marka og i byggesonen, som lag og foreninger har ansvar for. Et stykke langs Selneselva er det tilrettelagt for blinde. Den største skolegården som ligger midt i sentrum er under oppgradering. Bekk/Elv Barnehager Skoler Gravlunder Lysløype Turstier Kvalitet på lekeplasser er varierende, noen er farlige eller forbudt å bruke. Lekeplasser som skjøttes og vedlikeholdes av lag og foreninger. Lekeplassene er i god stand og er innbydene. Private hager Barnehager og barneskoler er viktige oppholdsarealer for lek. Langs Selneselva var deler av stien tilrettelagt for blinde og svaksynte. Flotte turstier og lysløyper i skog og mark. GRØNNSTRUKTUR Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten GRØNNSTRUKTUR Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten
6 Vegetasjonstyper Vegetasjonstyper Park Åkre Eng/vidde Hager Park Åkre Myr Eng / Vidde Grå arealer Sortland er omgitt av store skogsarealer, og det er enkelte små frittvoksende skogsarealer også innenfor byens utstrekning. sarealene varierer i uttrykk, med ulik sammensetning av flora og fauna. Husdyrbeite i store skogspartier gir god framkommelighet for turgåere og et åpent preg. Dominerende arter: Bjørk, gråor, rogn og ulike vierarter. Rikt bunnsjikt med mye urter. Innimellom begyggelsen finnes det flere parkområder. Her inkluderes kirkegårder, lekeplasser og idrettsanlegg under åpen himmel. Det er varierende kvalitet på parkområdene, og en variasjon av formale uttrykk. Dominerende arter: Lønn, asal, rogn, bjørk, ulike leddveder, cornell, snøbærbusk. Det finnes mange åkerlapper rundt Sortland, og noen også innenfor byens utstrekning. Disse gir området et landlig preg. Både i og omkring Sortland kan dette bidra til en føkekse av nærhet til primærnæringene for befolkningen. Dominerende arter: Korn, slåtteng. I værutsatte områder og høyt i terrenget er vegetasjonen kortvokst og snau. Dominerende arter: Fjellbjørk, gress, mose, multer, tyttebær, blåbær. Hager Myr Herdighet Størstedel av Sortland ligger i herdighetssone H5, men høyere i terrenget er herdighetssone H6 gjeldende. Det er også en markant forskjell i vekstforholdene knyttet til vind og vær. Gruppen fant at vindutsatte terrengflater har jevnt over en mer kortvokst og snau vegetasjon. Hagene bidrar med stor variasjon til vegetasjonsmangfoldet i byen. Små lekeplasser som finnes i boligområdene er også tatt med som en del av disse feltene. Dominerende arter: Rosebusker, ungarsyrin, asal som klipt hekk, ulike hardføre stauder. Havet setter sitt preg på landskapet, og er synligfra store deler av Sortland. Det er i seg selv en viktig ferdselsåre, men fungerer også som en ramme på bebyggelsen. Dominerende arter: tang, kråkeboller. Myrområdene fordrøyer mye vann, men oppleves litt utilgjengelige for turgåere. Det er likevel mange opplevelseskvaliteter i disse områdene. Kringelmyran/Strandmyran øst for sundet er regionalt/nasjonalt viktige. Dominerende arter: Starr, vier, gjellbjørk, mose, torv, gress, multer. GRØNNSTRUKTUR Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten GRØNNSTRUKTUR Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten
7 Truede blågrønne strukturer Truede blågrønne strukturer Privat Offentlig Truede områder De fleste av dagens grønne områder i sentrum som ikke er opparbeidet park er regulert til bolig eller offentlige formål. Fjæra er det området som mest synlig er preget av utbyggingen i byen. Den naturlige fjæra blir bygget ut til fordel for næring og bolig. Det blir viktig å ta vare på den naturlige fjæra i fremtiden med tanke på forstyrrelser i flo og fjære ved utbygging, det biologiske mangfoldet og den estetiske verdien i området. Deler av sortlandsbekken er lagt i rør og det er kun et par åpne strekk der bekken går i dagen. Ved videre økning i byens befolkning ser det ut til at flere bekker står i fare for å bli lagt i rør. Lillevassbekken ligger nær dagens bebyggelse og ligger med det utsatt til hvis utbyggingen fortsetter å bevege seg i retning marka. Bekk/Elv Truede blågrønne strukturer Parker med opprustningsbehov Idrettsanlegg med opprustningsbehov Med de klimaendringene vi opplever i dag er det viktig å ta vare på bekker og elver både som et element i overvannshåndteringen, som en viktig del av grønnstrukturen og til rekreasjon. Opprustning Mange av byens grønne rom trenger en opprustning og en skjøtselsplan. Mye er overgrodd eller i så dårlig stand at det ikke kan brukes. Verst er det med de uformelle idrettsanleggene og lekeplassene. Grusbaner er igjengrodd, lekeapparater er demontert og sklier er spikret igjen. Det er med det ikke mange lekeplassen i sentrum som oppmuntrer til lek og fysisk aktivitet utendørs. Bilder øverst: Flotte bekkedrag som omkranser Sortland sentrum. Fra venstre: Prestegårdselva, Sortlandsbekken, Lillevassbekken, Selneselva. Bilder midten: Områder med naturlig fjære. Fra venstre: Utløpet ved Selneselva i nord, Fjæra ved industriområdene i sør. Bilder nederst: Grusbanen ovenfor skoleområdet i sentrum og et gjenspikret lekestativ i Paviljongparken. GRØNNSTRUKTUR Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten GRØNNSTRUKTUR Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten
8 Muligheter Kilder Ut i fra registreringene har vi kommet frem til en rekke muligheter for grønnstrukturen i Sortland: Blågrønne forbindelsener Legge til rette for og oppmuntre til bruk av elver og bekker i byens nærområde. De vil fungere som gode trygge ferdselsårer mellom marka og fjæra. Her vil det også være et godt tiltak å lokalisere og gjenåpne sortlandsbekken for å få en god forbindelse gjennom sentrum av byen. Bekker og elver er også viktig med tanke på overvannsproblematikken. Grønne forbindelser Bruke offentlige rom mellom boligtomter til grønne forbindelser boligområdene til marka og sentrum. Dette vil også være trygge forbindelser for barn på vei til skolen, fritidsaktiviteter og venner. Havnepromenaden Skape en offentlig grønn havnepromenade som alle byens innbyggere kan nyte. Unngå å bygge igjen de mest verdifulle tomtene i byen med parkering og næring. Dette gjelder også for møteplassene i sentrum som må utnyttes til grønne lunger isteden for parkering. Privat Offentlig Bekk/Elv Havnepromenaden Blågrønne forbindelser Grønne ferdselsårer Potensielle grøntområder Internett Kommuneplan : Aktuelle tomter Sortland: UMB- intro Sortland: Kartinformasjon: Verneverdige områder: Bøker Det Norske Hageselskap, Hageselskapets sortsliste, 1996 Opplag 3, Grøndahl og Dreyer Håndbøker Direktoratet for naturforvaltning, Grønn by... arealplanlegging og grønnstruktur, Håndbok 23, 2003 Direktoratet for naturforvaltning, Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder, Dn Håndbok 6, 1994 Grønne ferdselsårer Legge til rette for sykling i sentrum gjennom grønne ferdselsårer som blir mindre preget av bil. Dette vil være med på å redusere nødvendigheten av bil ved korte avstander og dermed redusere antall parkeringsplasser. Grønne lunger Utvikle de grå flatene i sentrum til grønne lunger for lek og rekreasjon i stedet for parkering. For eksempel ved det nye kulturfabrikken, kvartal 13 med torget og paviljongparken og andre ubebygde grå områder. GRØNNSTRUKTUR Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten GRØNNSTRUKTUR Gruppe 3 Bård, Ida Karoline, Katrine og Katrina Høsten
Aktivitetsparken -et område for rekreasjon og lek
Aktivitetsparken -et område for rekreasjon og lek 1 problemstilling kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne strukturer - kristine orstad - Laa340 - blågrønne
DetaljerReguleringsplan DJUPMYRA del2
25.08.2015 Beskrivelse Reguleringsplan DJUPMYRA del2 GNR 10 BNR 307 Planid: 1620201502 May I Andreassen Innholdsfortegnelse BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 Hensikt med plan... 2 Dagens status... 2 Forholdet til
DetaljerDen grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030»
Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Den grønne delen av kommuneplan for Oslo «Oslo mot 2030» Bård Folke Fredriksen 16.10.2014 Utfordringer som kommuneplanen skal løse Bærekraftig regional utvikling
DetaljerKONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G
Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.
DetaljerEiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området
INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge
DetaljerFriluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning
Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Om vi går og sykler mer...til jobben, skolen, butikken, svømmehallen, fotballbanen i stedet
DetaljerForvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for
DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for 2013-2017 Fakta om pr 01.01.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre
DetaljerKULTURFABRIKKEN- dagens utesituasjon PROBLEMSTILLING- KONSEPT HVORDAN SKAPE UTEROM MED SPENNENDE OPPLEVELSER I FORBINDELSE MED KULTURFABRIKKEN?
- dagens utesituasjon ANDENES HARSTAD SORTLAND NORGE LANGØYA HINNØYA BODØ PROBLEMSTILLING- HVORDAN SKAPE UTEROM MED SPENNENDE OPPLEVELSER I FORBINDELSE MED? ÅLEGRESSAMFUNN GRØNNE LUNGER PARKERINGSPLASSER
DetaljerKonsekvensutredning av enkeltområder
Konsekvensutredning av enkeltområder For hvert område blir hvert enkelte tema vurdert og plassert etter en fargeskala på fem trinn. Bruk av farger, og ikke tegn, gjør det lettere å lese de ulike vurderingene.
DetaljerTF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet
Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering
DetaljerKommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025. Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål
Kommuneplan for Rælingen, arealdelen 2014-2025 Oslo og Omland Friluftsråd har lest Rælingens arealdel av kommuneplanen, og vi har latt oss imponere over de høye ambisjonene for utviklingen av kommunen.
Detaljer- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden
- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden 95 hyttetomter håndplukket for optimale forhold! 13 tomter i byggetrinn 1 legges nå ut for salg DJUPVIKA EN FANTASTISK BELIGGENHET Nærhet til byen, et panorama mot
DetaljerSaksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412
Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/2376-34208/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 28.09.2015 Saksframlegg Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412
DetaljerKonsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina
Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde
DetaljerReguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro
Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Landskapsanalyse Figur 1 Skråfoto av planområdet, sett fra sør (1881/kart 2014), 29.08.2014 Revidert: 15.03.15 Forord Denne landskapsanalysen er laget
DetaljerNOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage
NOTAT TIL AMT`s vedtak til førstegangsbehandling for Detaljregulering for Kvartal 42 Eidsvoll plass/gjøvik barnehage Bakgrunn for notat AMT vedtok i møte 28.01.2015 sak 15/3 å legge forslag til Detaljregulering
DetaljerKLEPPEVARDEN VEST. Klepps flotteste område UNIK UTSIKT 23 LEILIGHETER. fra 58-118 m 2. innglassede balkonger. Innvendig parkering og ankomst
BOLIGER FRA TEAMBYGG BB 13A - 13B UNIK UTSIKT innglassede balkonger Innvendig parkering og ankomst Klepps flotteste område KLEPPEVARDEN VEST 23 LEILIGHETER fra 58-118 m 2 2 Innholdsfortegnelse 2 Om Klepp
DetaljerHøringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Karlsøy kommune. DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 1
DEL 2: OMRÅDEBESKRIVELSER Side 1 Sammendrag Miljødirektoratet, gjennom Fylkeskommunene, leder arbeidet med å kartlegge friluftslivsområder i landets kommuner. Kartleggingen er et nasjonalt prosjekt, og
DetaljerParkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011. Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1
Parkeringsvedtekter UTKAST MARS 2011 Narvik kommune Vedtekter til pbl 28-7 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering 1 1 HJEMMEL OG VIRKEOMRÅDE Vedtektene er hjemlet i plan- og bygningsloven
DetaljerBruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune
Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt
DetaljerEndringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:
NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som
DetaljerTilgjengelige turområder i Hønefoss
Tilgjengelige turområder i Hønefoss Innledning Ringerike kommune kartla tilgjengeligheten til og i friluftsområder i Hønefoss høsten 2015. Kartlegging av tilgjengelige turområder er utført av kommunens
DetaljerMULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG. September 2013 LERCHE ARKITEKTER AS 12273 PREG. Mai 2013. Bilde(r)
MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG 12273 PREG September 2013 Mai 2013 Bilde(r) LERCHE ARKITEKTER AS 4.3.1 Thonkvartalet, Alternativ 2 Beliggenhet Beliggende nord for Schrøderhaugen, vis a vis Thonhotellet,
DetaljerPLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune
PLANBESKRIVELSE Detaljregulering Beiteråsen i Tingvoll kommune November 2012 Foretaksregisteret: 963851693 MVA Prosj.ansvarlige: Stine Ringnes, Helge Bakke INNHOLD 1 Bakgrunn... s 3 1.1 Hensikten med planen
DetaljerPlanbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust
Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust Arkivsak: 09/704 Arkivkode: PLANR 5013 Sakstittel: PLAN NR. 5013 - REGULERINGSPLAN FOR MYKLABUST- GNR.118/2 M.FL. SE TILLEGG BAKERST, INNARBEIDET 14.04.2011
DetaljerRøyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold
NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk
DetaljerRetningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg
Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg Byplan Sortland Blåbyen 2014-2026 Retningslinjene er utarbeidet i forbindelse med Byplan Sortland B. GENERELT 1. Definisjon Med lekeområder menes både opparbeidede
DetaljerLyngdal kommune. LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11
Lyngdal kommune LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie - grøntstruktur Dato: 2013-12-11 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Lyngdal kommune Rapporttittel: LYNGDAL - TO SENTRE Stedsanalyse mulighetsstudie
DetaljerLUNNER KOMMUNE AREALFORVALTNING PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR - - - - - - - - - - - - - - - - PLAN NR. NN DD.MM.ÅÅÅÅ
LUNNER KOMMUNE AREALFORVALTNING PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR - - - - - - - - - - - - - - - - PLAN NR. NN DD.MM.ÅÅÅÅ 2. INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1. INNLEDNING... 3 1.1. BAKGRUNN...
DetaljerDETALJREGULERING FOR FORTETTING I KLØVERVEGEN, BRYNE
PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR FORTETTING I KLØVERVEGEN, BRYNE Plannummer: 0467.00 Time Kommune INNHOLD 1. BAKGRUNN... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Gjeldende planer... 3 1.3 Beskrivelse av planområdet...
DetaljerPLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR VALNESVIKA. PLAN ID 2013007
PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR VALNESVIKA. PLAN ID 2013007 Dato for siste behandling i PNM komiteen den. Vedtatt av bystyret i møte den.. Under K. Sak nr... formannskapssekretær 1 GENERELT
DetaljerUtvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER 01.02.2012 2/12 BYSTYRET 16.02.2012 7/12
SAKSFRAMLEGG REGULERINGSPLAN FOR BAKKEGATA 12, GNR. 52, BNR. 153 Saksbehandler: May Britt Gåseby Arkiv: REG Arkivsaksnr.: 08/1871 Løpenr.: 2308/12 Utvalg Møtedato Saksnr. DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2014/4051-22 14/697-13.01.2016 Detaljreguleringsplan for Lørenskog vinterpark Vi viser til oversendelse fra Fylkesmannen
DetaljerFollobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16
Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt
DetaljerAreal, friluftsliv og biologisk mangfold
Areal, friluftsliv og biologisk mangfold Arealressursene i et tettsted eller by har mange og viktige funksjoner. De gir rom til boliger, næringer, institusjoner og veier. De har også viktige funksjoner
DetaljerHøringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Lyngen kommune. DEL 1: KART.
Høringsdokument: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Lyngen kommune. DEL 1: KART. Side 0 LOGO FOR LYNGSALPAN LVO? i Lyngen kommune. DEL 1: KART. Side 1 Sammendrag Miljødirektoratet, gjennom
DetaljerHØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE
Trondheimsregionens Friluftsråd Sak 04/07 HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Behandlet i møte 11. januar 2007 Vedtak: Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144
Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN
DetaljerKartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold
Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan
DetaljerTil sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget
SJEKKLISTE FOR UTEAREALENES UTFORMING Sted: Drammen Dato: 15.05.13 Tema: Undertema: Kommentar: (for tilbakemelding til forslagsstiller og til saksframlegget) 1. Har området sikre og enkle forbindelser
DetaljerNOTAT Rådgivende Biologer AS
Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse
DetaljerGodt urbant miljø i «framtidens byer»?
Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen
DetaljerVASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE
VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE 1 Landskapsanalyse for Reguleringsplanens konsekvenser for landskapsbildet Dette dokumentet er et vedlegg til planbeskrivelse til reguleringsplanforslag
DetaljerMarka. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Marka Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/friluftsliv/marka/ Side 1 / 5 Marka Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet I dag bor omtrent 80 prosent av Norges befolkning i byer og tettsteder.
DetaljerKulturminnedokumentasjon. for Smigrov boligområde Arna, gnr 287, bnr 14 m.fl.
Kulturminnedokumentasjon for Smigrov boligområde Arna, gnr 287, bnr 14 m.fl. Innholdsfortegnelse 1.) Sammendrag 2.) Bakgrunn. 3.) Mål og metoder 4.) Dokumentasjon av kulturminnemiljø... 4.1.) Billedmateriale
DetaljerArkivkode: PLAN 1620201601
1 av 5 FRØYA KOMMUNE Samlet saksframstilling Saksbehandler: Stian Aspaas Haugen Arkivkode: PLAN 1620201601 Arkivsaksnr: 16/1314 Gradering: Behandling: 77/16 Hovedutvalg for forvaltning 16.06.2016 / Hovedutvalg
DetaljerMulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse
Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Bakgrunn Denne mulighetsstudien er laget av LPO arkitekter i Longyearbyen på oppdrag fra Longyearbyen Lokalstyre v/ Linn Tautra Grønseth i juni 2015.
DetaljerPlanbestemmelser Detaljregulering for Lyren 9
Planbestemmelser Detaljregulering for Lyren 9 PlanID: 073700 Arkivsak: 13/5475-9 j.nr.34679/14 Arkivkode: PLN 073700 Bestemmelsene er datert: 14.08.2014 Sist revidert/endret: Plankart er datert: 14.08.2014
DetaljerBLÅGRØNN FAKTOR (BGF)
NORSKE LANDSKAPSARKITEKTERS FORENING; BÆREKRAFT FOR LANDSKAPSARKITEKTER, 13. OG 14. NOVEMBER 2013 BLÅGRØNN FAKTOR (BGF) KATLINN CLAVIER Landskapsarkitekt MNLA For Bærum og Oslo kommune og Framtidens byer
DetaljerINNHOLD VEDLEGG. Utskrift av beregninger av støyberegning: Vedlegg 1. Veitrafikk og jernbane. Lden. Vedlegg 2. Tett rekkverk, høyde 1,6 m.
INNHOLD 1 GENERELT... 3 2 AKTUELLE KRAV OG RETNINGSLINJER... 4 2.1 Utendørs støy - T-1442... 4 2.2 TA 2115: Veilederen til T-1442... 4 2.3 Innendørs støy - NS 8175... 5 3 MÅLSETTING... 6 4 TRAFIKKFORHOLD...
DetaljerENEBOLIGER PÅ SOLRIK TOMT MED HUSBANKFINANSIERING
BO FRA KR. 4.208,-* PR. MND. Tyttebærstien, Bogafjell ENEBOLIGER PÅ SOLRIK TOMT MED HUSBANKFINANSIERING FAMILIEBOLIGER PÅ TOPPEN AV BOGAFJELL MED MARKEDETS BESTE FINANSIERING Sandnes I Tyttebærstien på
Detaljer5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET
5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål
DetaljerArealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.
Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo
DetaljerGrøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan
Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast
DetaljerDetaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om oppstartsmøte etter plan- og bygningslovens 12-8.
Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Siri Anna Kluck Lottrup L.nr.: 6929/2011 Arkivnr.: 20100004/L12 Saksnr.: 2010/6243 Detaljregulering, KR, Møllenhofveien 23. Orientering om
DetaljerDETALJ - PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR LEKNES SENTRUM SØR. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as 15.04.2011
2011 DETALJ - REGULERINGSPLAN FOR LEKNES SENTRUM SØR PLANBESKRIVELSE Åsmund Rajala Strømnes 15.04.2011 Navn på plan/tiltak: Detaljreguleringsplan for Del av Leknes sør Kommune: Vestvågøy kommune Tiltakshaver:
DetaljerENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING
ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING AV 4 MINDRE OMRÅDER FORESLÅTT SOM UTVIDELSE/FORTETTING AV EKSISTERENDE OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE, SAMT ETT NYTT AREAL AVSATT TIL FORMÅL FRITIDSBEBYGGELSE, MENT FOR
DetaljerÅSENFJORD HYTTEUTVIKLING AS
ÅSENFJORD HYTTEUTVIKLING AS REGULERINGSPLAN FÅRA, LEVANGER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER Saksnr: 2003072 Dato: 10.10.06 Innholdsfortegnelse BESTEMMELSER...3 1 GENERELT...3 1.1 REGULERINGSFORMÅL...3 2
Detaljer- ET PRODUKT FRA ØSTER HUS GRUPPEN. LyetoppenTime. eneboliger på utsiktstomt i barnevennlige omgivelser
- ET PRODUKT FRA ØSTER HUS GRUPPEN LyetoppenTime eneboliger på utsiktstomt i barnevennlige omgivelser Bryne Frøylandsvatnet Dagligvare og post Barneskole Lyehallen Tjoratjørn Ungdomsskole Idrettsanlegg
DetaljerReguleringsbestemmelser
Reguleringsbestemmelser DEFINISJONER: PBL Plan- og bygningsloven. BRA Bruksareal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. BYA Bebygd areal. Beregnet etter teknisk forskrift til plan-
DetaljerPlanbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal
- Planforslag datert 05/03 2013 Planbeskrivelse. Detaljregulering for Jernbanegata 23 - Verdal Prosjektpartner Midt Norge AS Finnemarka 11 7600 Levanger Per Anders Røstad Arealplanlegger Lian vestre, 7600
DetaljerSS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen
Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde
DetaljerINNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer...
Oppdragsgiver: Oppdrag: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole Dato: 22.12.2015 Skrevet av: Helle Lind Storvik Kvalitetskontroll: Tone B. Bjørnhaug FJELL VEGETASJONSANALYSE OG FORSLAG TIL TILTAK INNHOLD
DetaljerDetaljregulering Del av Vikan Nord
RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN DEL AV VIKAN NORD Sak: Forslagsstiller til planforslag: Forfatter: Tiltakshaver: Dato: 27.11.2015 Detaljregulering Del av Vikan Nord Eggen Arkitekter AS Kjersti
DetaljerBJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010
BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE Aug. 2010 Reguleringsplan Bjørnang Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 2 BAKGRUNN / PLANSTATUS 3 PLANPROSESS 4 PLANBESKRIVELSER 4.1
DetaljerUttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.
Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-
Detaljer2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan
DetaljerLev livet litt på landet Ramstad Gård Sundts veg, Nesttun
Lev livet litt på landet Ramstad Gård Sundts veg, Nesttun For deg som vil bo i en grønn lunge med enkel tilgang til byens puls Ramstad Gård tilbyr et idyllisk kulturlandskap som ligger en liten kilometer
DetaljerBESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 BYGGEOMRÅDER.
BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 Kommunedelplan for Rjukan skal bidra til å nå overordna og langsiktige mål for utviklingen på Rjukan i fram
DetaljerKommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.
Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av
DetaljerKollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse
Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere
DetaljerKLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER
KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:
DetaljerKUN 1 IGJEN! JÆRVEIEN, SANDNES
KUN 1 IGJEN! JÆRVEIEN, SANDNES FIRE UNIKE ENEBOLIGER NÆR FLOTTE TUROMRÅDER TORGER CARLSENS GATE MOT SANDNES STATOIL BENSINSTASJON JÆRVEIEN JÆRVEIEN 201 BUSS-STOPP GANDDAL LEGESENTER REMA 1000 TURSTI SANDVEDPARKEN
DetaljerKommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv
Arendal, 15. april 2015 Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv Kristin Astrup Aas, Prosjektleder 2013-2015: Kommuneplanen rulleres. Parallelt utarbeides det en kommunedelplan for grønnstruktur
DetaljerDetaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE
! Vedlegg 1 Detaljert reguleringsplan for Fides Eiendom Levanger AS, gnr/bnr 315/112, 315/4 og 315/124. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE 1. Bakgrunn Tiltakshaver er Fides Eiendom Levanger AS. Forslagsstiller
DetaljerBildet til venstre viser en liten eksisterende kolle som er et verdifult naturelement i området. Bildet til høyre viser Prestebekken
Eksisterende situasjon grønt Selve Marviksletta består i hovedsak av store bygningsmasser med åpne asfalterte plasser og veier innimellom. Det er få eksisterende grønne områder innenfor planavgrensinga
DetaljerVelkommen til Granavollen!
Velkommen til Granavollen! 1 og til Gran kommune! 1. Hadeland 2. Gran kommune 3. Gran sentrum 4. Granavollen 5. Turmuligheter m.m. 6. Befaring 2 Regional satsing, stedsutviklings- og kulturlandskapsarbeid
DetaljerFramtidens byer - klima Bestilling med henvisning til:
Framtidens byer - klima Bestilling med henvisning til: Oslos arbeid med Grønn arealfaktor og Bærums arbeid med Grønne tak, ba Framtidens byer v/miljøverndepartementet de to kommunene utarbeide Nasjonal
DetaljerSaksframlegg. Førstegangsbehandling - Reguleringsplan for Smedsanden, Ytre Åros - GB 20/1 m.fl.
Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2008/1550-18106/2011 Saksbehandler: Stig Erik Ørum Dato: 14.06.2011 Saksframlegg Førstegangsbehandling - Reguleringsplan for Smedsanden, Ytre Åros - GB 20/1 m.fl. Utv.saksnr
DetaljerFORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER
FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er
DetaljerTEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027. Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier
Mandal kommune Kommuneplan 2015 2027 TEMAKART Oppdatert etter bystyrets behandling 19.03.15 Friluftsliv Temakart - Statlig sikrede friluftsområder...2 Temakart - Statlig sikrede og andre viktige friluftsområder...3
DetaljerSignatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.
Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013
DetaljerStord kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) 2013-2017 DEL 1:
DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Stord kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder
Detaljereneboligtomter til salgs www.malvik.kommune.no Tomteområdet i svebergmarka Naturskjønne omgivelser nærhet til flotte friluftsområder
eneboligtomter til salgs Tomteområdet i svebergmarka Naturskjønne omgivelser nærhet til flotte friluftsområder Beliggenhet: Området ligger mellom fjorden og E6 rett nord for Sveberg skole, med Trondheim
DetaljerBestemmelser og retningslinjer
og retningslinjer Planens navn Arkivsak Arkivkode Vedtatt Detaljplan for Granåsveien boligområde Forslag ved X Offentlig ettersyn, dato 30.04.12 Sluttbehandling, dato 1 Planens intensjon Definisjon: Plankart
DetaljerRisiko og sårbarhetsanalyse
Søgne kommune Risiko og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Tangvall S Søgne kommune 1. INNLEDNING Søgne kommune utarbeider en kommunedelplan for Tangvall. Det er krav om konsekvensutredning og ros analyse.
DetaljerSkadbergtunet B1, Sola. Store familieboliger med meget sentral beliggenhet
Skadbergtunet B1, Sola Store familieboliger med meget sentral beliggenhet Stavanger Visste du at Skadberg på Sola bare er 8 minutter unna - på sykkelsetet? Sola golfklubb Faktisk så er det aller meste
DetaljerLovlighetskontroll - forskrift om hundehold delvis oppheving av bystyrets vedtak
S Bodø kommune Postboks 319 8001 Bodø Saksb.: Grethe Breimo e-post: fmnogbr@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 16 17 Vår ref: 2013/5226 Deres ref: Vår dato: 1 14.02.2014 Deres dato: Arkivkode: 323 Lovlighetskontroll
DetaljerSTRØMSØ+ Hva slags boliger hvor? Sentrumsboliger sentralt (bykvartalsbebyggelse, men også moderne leilighetsbygg på nøytral grunn NB uterom). Leilighetsbygg utenfor kvartalsplanområdet NB uterom
DetaljerKommuneplanen 2022 Gjerdrum
Kommuneplanen 2022 Gjerdrum Innspill fra Ask Storvel i samarbeid med Gjerdrum Næringslivsforening Innhold Innledning... 3 Veier... 3 Vann og avløp... 4 Skole... 4 Næring... 4 Idrett... 4 Kulturhus, kurs-
DetaljerForvaltningsplan for Bygdø Kongsgård
Forvaltningsplan for Bygdø Kongsgård Samling Hageforum 04.02.2016 Annegreth.dietze@nmbu.no Plan and topography Vegetation Slottsparken, Oslo Structural and decorative features Water, running and still
DetaljerSaksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2
Søgne kommune Arkiv: 75/2 Saksmappe: 2014/1381-3336/2015 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 26.01.2015 Saksframlegg Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 38/15
DetaljerBioFokus-notat 2014-47
Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.
DetaljerForslagstiller: Byborg Eiendom as. Plankonsulent: Planområde. Grønt. Vurdering av. Naturmangfold
Forslagstiller: Byborg Eiendom as Plankonsulent: Planområde Grønt Vurdering av Naturmangfold Folldalen gnr 120 bnr 10 m.fl Dato: 1.2.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING. 3 2. VURDERING AV TILTAKET
DetaljerMandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen
Mandal Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Av Patricia Hartmann September 2014 Mandal er en ferieby, en arkitektonisk attraksjon, et lokalt sentrum for handel og industri, en velstyrt
DetaljerRingerike kommune Areal- og byplankontoret Pb 123 3502 Hønefoss
Ringerike kommune Areal- og byplankontoret Pb 123 3502 Hønefoss Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS Vågårdsveien 210 3516 Hønefoss Tlf 909 59283 Org nr 997 275 675 SØKNAD OM OPPSTART AV PLANLEGGING AV GNR 87,
DetaljerEn bedre start på et godt liv
gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom
DetaljerPLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse 03.03.2015. DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85
DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85 PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planen er oppdatert 03.03.2015 og ble innsendt 05.11.2014 av Eggen Arkitekter AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver
DetaljerPOTENSIAL OG MULIGHETER
UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER SAMLING 3 28. NOVEMBER 2013 OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 3, 28. NOVEMBER 2013 POTENSIAL OG MULIGHETER Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt
DetaljerAdministrasjonens vurderinger av eksisterende naustområder og småbåthavner.
Kommuneplanens arealdel 2012-2023 av naustområder og småbåthavner Vedlegg kommuneplanens arealdel Datert 10.02.2010 Revidert 27.11.2012 Innholdsfortegnelse Administrasjonens vurderinger av eksisterende
Detaljer