sortland torg Dagens situasjon

Transkript

1 sortland torg Dagens situasjon Introduksjon 82 Med torg forbinder man gjerne et sted for handel, og som myldrer av aktivitet. De er ofte sentrale møteplasser for byens innbyggere. Torget ligger sentalt i Sortland sentrum, men tross sin plassering er den i dag relativt lite brukt. Den har lite å by på av innhold og ser nokså slitt ut. Som møtested blir den danket ut av de to kjøpesentrene henholdsvis nord og sør for torget. Torget 82 I tillegg vil Kulturfabrikken, når den står ferdig i 2014, muligens flytte tyngdepunktet i byen lenger nordover. Hvorfor da satse på torget som byens midtpunkt? 82 Alle byer trenger en sentral møteplass, som ikke er «privatisert» og som forlanger handel. Byer trenger møteplasser der man kan betrakte, møte, samhandle og rett og slett bare «være». Fokusområde for analysen Hotell Parkeringshus Parkering, både regulerte og «annet» Parkeringshus Vei med tosidig parkering Vei med ensidig parkering Hovedvei - riksvei 82 Sentrumsgate uten gateparkering Parker Andre offentlige grøntarealer Private hager Møteplasser Akser Landemerke Viktig forbindelse mellom sentrum og sjøfront Barriere Torget - konvekst rom Akser og barrierer Det er få siktlinjer gjennom sentrum til sjøen. Siktlinjene stanses gjerne ved en bygning foran sjøen. En viktig akse går fra hotellet via torget til sjøen. Vinter Vår Sommer Sikt til torget Strandlinje 1950 Høst Klima Vindretningene i Sortland er i hovedsak sørvest vinterstid og nordvest sommerstid. På grunn av plasseringen til byggene rundt, er torget nokså skjermet for vinden. Solforholdene er også svært gode. Synlighet Torget er ikke godt visuelt linket med andre sentrale gater. Torget er noe synlig fra parkeringsplassene sør og nord for torget. Den beste sikten inn på torget er fra kvartal 13 og Paviljongparken. Strandlinje 2012 Historisk utvikling Den opprinnelige strandlinjen har stadig flyttet utover ved hjelp av landfyllinger. En følge av dette er at det er en mangel på kontakt med vannet i sentrum. Sjøen er lite tilgjengelig i sentrum. Vannkanten preges av parkering og næringsvirksomhet, samt nye boligprosjekter som privatiserer strandlinjen. Paviljongparken Torget Sortland storsenter Skibsgården kjøpesenter Området Kjøpesenteret Skibsgården Urmaker Ediassen Ekspedisjonen, Dampen (cafe og restaurant) Blue Bag (ungdomsklær og ekstremsportsutstyr), Bibliotek, spa, hårsalong, parfymeri, Induco (klær) Rampelys AS, TV- og filmproduksjon Lagerhall Vesterålen tingrett Selve torget er preget av å ha kommet i skvis mellom de to store kjøpesentrene i byen - det er her folk ønsker å være. Torget har få attraktive handelsmuligheter å tilby besøkende. Til tross for dette er det en viss aktivitet på dagtid - på dagtid er det barn som leker der, på på kveldstid samles ungdommer der. Sortland musikkskole og kulturskole Alanya kebab Floriss, Kansas (klesbutikk) Interoptikk, Milano pizza, Miscela kaffebar Sortland storsenter LAA 340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk Høsten 2012 Anette Lunde Saastad

2 konseptanalyse Programplan Formkonseptet Overordnet mål Styrke torget slik at den fremstår som en attraktiv møteplass for byens beboere, og for befolkningen i Vesterålen forøvrig. Delmål Forsterke FORBINDELSER ved torget Strategier Sjøgata forlenges forbi torget og inn mot Skibsgården kjøpesenter. Sjøgata blir en gågate, men med mulighet for varelevering. For å få dette til må parkeringsplassen sør for torget fjernes, likeledes lagerbygningen på torget. Det nye parkeringshuset fjernes fra sitt nåværende beliggenhet og flyttes over veien slik at den ligger inntil storsenteret. Sortland storsenter skal få ny inngang direkte fra torget, og Skibsgården kjøpesenter får inngang ut mot nye Sjøgata i retning torget. Slik vil torget vil få styrket sin posisjon ved å bli en sentral forbindelse mellom kjøpesentrene. Vest-og østsiden av sentrum knyttes tettere sammen ved å opparbeide Paviljongparken og skape en god forbindelse derfra til torget gjennom kvartal 13. Skape bedre tilgang for syklister. SJØGATA forlenges og gjøres om til gågate. I sin forlengelse møter den Frydenlunds alle, som i sin tur forbinder sentrum til marka. Romdannende elementer Gangvei langs bryggekanten Lars Saabye Christensen har skrevet at «Langøyas slake, grønne buer er en omvendt speilbilde av Hinnøyas voldsomme og spisse profil» (Norges kyst). Dette sitatet har inspirert meg i formgivningen av torget. Alle elementer skal ha både spisse og buede former. Formkonseptet kan uttrykkes slik: Fløyel med brodd Materialer Kebony impregnert furu. Norskprodusert kjerneved av furu. Brukes i benker, på bryggen og på treplatting ved vannspeil. Migmatitt, helst lokale fra lokale brudd. Finnes på Langøya ig Hinnøya. Brukes som kant ved vannspeil, ved plantefelt og mur ved gressbakkene. Lys betong, grovkostet. Plasstøpes på torget. Forsterke AKTIVITETEN på torget Strategier Stimulere til etablering av nye forretninger og spisesteder i de mest sentrale sentrumsgatene og rundt torget. Etablere vannspeil på torget med mulighet for lek med vann. Vinterstid gjøres den om til skøytebane. Vann- og dampdyser Forsterke FORBINDELSEN mellom sjøen og sentrum Strategier Forbindelsen til sjøen forbedres ved å utvide oppholdsarealet ved vannet. Det skal være plass til mange, med mange sittetrapper. Nedtrappingen blir gradvis for å beholde følelsen av trygghet og beholde kontakten med torget. Piren forlenges slik at man får fri sikt til sundet i sør. Sortland storsenter får ny inngang fra torget Forbedret kontakt med sjøen Elvegrus. Brukes i felt med bjørketrær. Storgatesten. Brukes i der bilkjøring kan forekomme (Sjøgata). Vegetasjon Rustfritt stål. Brukes som dilatasjonsfuge for plasstøpt betong. Betula pubenscens (dunbjørk). Populus balsamifera (balsampoppel) Spiraea betulifolia (bjørkebladspirea) I tillegg: gress i gressbakkene. LAA 340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk Høsten 2012 Anette Lunde Saastad

3 Illustrasjonsplan Målestokk 1:250

4 Torget med vannspeil og bjørketrefelt, sett fra Strandgata De bør legges til rette for etablering av cafeer, butikker og andre publikumsrettede funksjoner på torget. I bakgrunnen sees baksiden av d to gressbakkene. Sikt fra torget mot Strandgata. Felt med busker og balsampoppel. Sikt fra Sjøgata og vestover inn mot torget.. De to elementene til høyre er gressbakker kledd inn i en mur av gneis. Med sin høyde på 1,5 m på det høyeste, fungerer de også som romdannende elementer. LAA 340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk Høsten 2012 Anette Lunde Saastad

5 Oversikt over torget, sett fra sør. Vanndysene skal ha variende høyder. Annenhver dyse er en dampdyse. Om kvelder slås vanndysene av, og dampdysene kommer på. Vanndysene slås av for vinteren i oktober, mens dampdysene fortsetter å være i bruk gjennom hele vinteren. LAA 340 Blå og grønne strukturer i urbane strøk Høsten 2012 Anette Lunde Saastad

6 Teknisk plan N Målestokk 1:250